Uskyldig og forhatt..

For et drøyt år siden, la jeg ut DETTE blogginnlegget etter å ha lest meg opp på nyheten om at den antatte hovedmannen i Baneheia drapene, der to jenter på hhv 8 og 10 år ble voldtatt og drept, skulle begjære saken sin gjenopptatt. Jeg var i regelrett sjokktilstand etter å ha fått vite hvilke momenter som var lagt til grunn for begjæringen. For det skyldsspørsmålet som i rettsaken mot de to siktede syntes åpenbart, ble brått alt annet enn åpenbart i det et utall elementer ble utelatt da de ble dømt. – For felles for disse elementene, var at de etter alt å damme ville satt saken i et helt annet lys..

 

I

 

Altså..

De 19 mai 2000, ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) meldt savnet etter å ha vært og badet i tjernet som lå kun en liten spasertur unna hytteområdet der de skulle tilbringe helgen. Jentene ble så funnet voldtatt og drept i et nærliggende skogholt, hvorpå det (åpenbart) ble et folkekrav om at etterforskerne skulle få tak i den/de som hadde begått denne avsindige ugjerningen asap. – Hvilket de (tilsynelatende) må sies å ha innfridd, tross alt, da det ikke gikk mange ukene før de kunne gå ut med at to unge menn var siktet i saken; Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen.

Kort fortalt, fikk de en øyeblikkelig tilståelse av Andersen, – som i sin forklaring ikke bare anga kameraten, Viggo Kristiansen, som medskyldig, men som hovedmann. – En soleklar hovedmann..

Sum-a-summarum, ble 19 år gamle Jan-Helge Andersen antatt å være svært underdanig i relasjonen til den drøyt ett år eldre Kristiansen, hvilket kulminerer i at ut i fra det som fremkommer i retten, følte Andersen seg så til de grader presset til å ta del i den respektive forbrytelsen at han opplevde det som tvang. På bakgrunn av dette, i tillegg til tilståelsen, får Andersen en betydelig mildere dom enn Kristiansen, – som ender opp som kongeriket mest forhatte mann inntil han skyves ned til en andreplass av Anders Behring Breivik..

 

[foto: VG] Friluftsområdet Baneheia der de to jentene var og badet i forkant av drapet. – innfelt: Den utpekte hovedmannen for ugjerningen, Viggo Kristiansen, som nå har fått innvilget begjæringen om å få saken sin gjenopptatt.

 

Liksom Orderudsaken, var Baneheiasaken en rettergang jeg fulgte med hud og hår; Hvilket innebærer at jeg så visst ikke nøyde meg med det som fremgikk fra nyhetssendinger og aviser, men absolutt alt av tilgjengelig materiale. Bakgrunnen for denne godt over gjennomsnitts interessen i disse to sakene, var imidlertid helt forskjellig; Hva tripoeldrapsgåten på Orderud går angår, bunnet den i at jeg fra første stund ante konturene av et justismord ut av en annen verden, – et justismord jeg i dag nærmest kan si meg sikker på er blitt begått.

Hva Baneheiasaken angår, så var det overhodet ingenting som kom frem i retten som gav grunnlag for selv den minste tvil. Her var det mer enn smått morbid nysgjerrighet på den psykologien som kunne ligge til grunn for en så inn i granskauen forkvaklet mellommenneskelig relasjon som det bilde som ble presentert av den mellom disse to gutta. Videre søkte jeg å kunne få en slags forståelse av det uforståelige i hva i heiteste som får en fullvoksen mannsperson til å la seg presse til hva som åpenbart var hva som helst! Jeg mener.. Det burde da vitterlig klikket til i hjernen i et her er grensen min jaggu nådd når det står om å begå seksusldrap på to jentunger! Andersens fremtoning i retten, var også så til de grader unseelig at det syntes umulig å plassere han inn i dette skrekkens scenario de sto tiltalt for.

Også var det Viggo, da.. Som ved konsekvent å nekte all befatning med saken fremsto stadig mer kynisk.. Det var jo ikke fremkommet så mye som et ymt som pekte i retning av hans versjon, bortsett fra at telefonen hans var lokalisert på hjemstedet hans, og ikke ved åstedet på drapstidspunktet. Dette ble imidlertid så glatt feid til side med at han hadde lånt den ut, med en undertone som gav inntrykk av at dette slettes ikke var spesielt uvanlig..

 

[foto: nettavisen.no] Jan Helge Andersen, slik han så ut i år 2000, da drapene ble begått .

 

I all den tid som er gått siden dommen falt, ofret jeg ikke skyldspørsmålet en tanke, hvilket gjorde at denne saken, i motsetning til Orderudsaken, ble et avsluttet kapittel hva min interesse angikk, liksom for folk flest. Bortsett fra den interesse som ble vekket da det ble annonsert at Andersen var innvilget første permisjon, for ikke snakke om løslatt, hadde jeg ikke hatt Baneheiasaken i tankene siden dommen falt, da jeg plutselig ble kastet tilbake i det en nær 20 år eldre utgave av Viggo Kristiansen brått åpenbarte seg i form av å være en av hovedsakene i dagens nyheter. At han ikke bare hadde tviholdt på dette med at han var uskyldig i all denne tiden, men nå altså lot til å ha tatt det hele til et helt nytt nivå, gjorde at interessen brått befant seg der den var to tiår tidligere. I det jeg tok til å lese hva som faktisk hadde foregått i den rettssaken som i mine, liksom alle andres øyne fremsto å ha forløpet helt i tråd med rettsstaten prinsipper brått ble satt i et helt annet lys, ble jeg virkelig ivrig etter å finne ut av fakta..

Momentene som var oppført i Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring var alle så dokumentert som det er mulig å få blitt, så det gav ikke rom for den umiddelbare vantro som normalt ville funnet sted. Her ble en rett og slett tvunget til å ta til seg hva som i hurtig eskallerende grad talte for at det var duket for tidenes norske rettsskandale og alle justismords mor.

Nå er den respektive begjæringen (etter langt om lenge) ferdigbehandlet, og gudskjelov for rettsstaten lik som ren og skjær anstendighet innvilget. I dette ligger at det faktisk er gitt å foreligge flerfoldige feil i rettegangen for den respektive dommen av en så (inn i helvete) graverende karakter at det oppfyller de hinsides strenge kravene som må innfris for å få gjenopptatt en rettskraftig dom. I realiteten, er det så drøyt at en innfridd gjenopptagelsesbegjæring er ensbetydende med at det høyst sannsynlig dreier seg om en feilaktig dom..

 

[foto: dagbladet] Viggo Kristiansen slik han ser ut i dag.

 

Hva denne dommen angår, syntes dette å være rett og rimelig i det en blir gjort kjent med de mildt sagt grove overtfamp som har funnet sted bak kulissene i sikringsdommen til Viggo Kristiansen:

*  Dommen er praktisk talt utelukkende basert på medtiltalte Jan-Helge Andersens forklaring., da det øvrige vitneansablet var aktoratets samling av mennesker som mente seg berettiget til å backe opp denne forklaringen, ved siden av å forsterke inntrykket av Kristiansen som et satans kapittel blottet for troverdighet.

*  Det er kun gjort funn som knytter Jan Helge Andersen til åstedet. Hva Viggo Kristiansen angår, er det ikke funnet noe som helst! (Dette var avgjørende for min oppfatning av dette som et sannsynlig justismord da jeg rett og slett ikke kan se hvordan det skulle kunne la seg gjøre å begå noe sånt som et sexualdrap uten å etterlate deg så mye som et hårstrå, hud eller under ofrets negler, sædceller, eller hva det ellers måtte være). Til sammenligning, ble det, som seg hør og bør i slike saker, har Jan Helge Andersen etterlatt seg en solid mengde DNA – materiale.

*. Retten unnlot å innkalle en serie vitner som det nå har fremkommet ville ha satt saken i et helt annet lys.

* Som tidligere nevnt, avslører aktiviteten på Viggos telefon at denne befant seg i området rundt bostedet hans, – og ikke i nærheten av åstedet i det tidsrommet drapene kan ha funnet sted.

 

[foto: discovery+] Jeg er langt i fra alene om interessen for denne saken, og Discovery+ har laget en dokumentarserie som tar for seg de mange særegne omstendighetene som innbefattes av denne saken, hvorpå det nå er blitt bekreftet at Viggo Kristiansen vil få sin sak gjenopptatt, -med alt dette innebærer mht sannsynliggjøringen av at vi kan stå ovenfor et justismord som vil bli meislet inn i norsk rettshistorie som et av dens grelleste justismord.

 

I tillegg, syntes det verdt å ta med at Kristiansen faktisk nekter å søke om løslatelse (hvilket en er nødt til når det er snakk om en sikringsdom), hvilket han garantert ville fått innvilget etter over 20 års soning, så lenge han fremdeles er kjent skyldig i denne saken. – Og dette er neppe grunnet i redsel for reaksjoner, da han ville bli gitt ny identitet, og bosatt på en helt annen kant av landet enn han kommer fra. Han har bare gjort prinsipp av at han ikke setter fot utenfor murene som straffedømt barnedrapsmann, – det skjer kun i det hans uskyld er ansett bevist.  – Hvilket gjør at han ser enormt frem til denne dagen..

Sjokk-Exit!..

I det jeg klikker meg inn på moderportalens hjemmeside for å gasse meg i mine medbloggeres utgivelser, er det første som treffer øynene en annonsert avskjed jeg virkelig ikke så komme.. Mannen som nærmest har hatt monopol på den aller øverste plassen på topplisten, har nemlig nettopp gått ut med en erklæring om at hans tid som kongerikets ledende blogger er passé. -Så gjenstår det imidlertid å se om lysten til å legge bloggertilværelsen bak seg til fordel for andre ting vil vedvare, eller om det ender opp med å ta opp fjorårstrenden med å annonsere ens sorti, for så å returnere etter kort tid..(?) 

 

 

Uansett hva fremtiden vil bringe i denne anledning, står denne annonserte exit’en for den desidert største overraskelsen i sitt slag. – For om ikke tilbaketrekkingen var sjokkerende nok i seg selv, oppgir han de siste måneders økende kritikk som hovedårsaken til at gleden over å nå ut til folk gjennom bloggen er forsvunnet.

Kokkejævelen er jo ikke den første som har trukket seg fra bloggverdenen med begrunnelsen at kritikken når et punkt der den rett og slett føles overveldende. Men i motsetning til de øvrige som har trukket seg av denne årsaken, har i det minste ikke jeg kunnet spore noe i den retning i forkant av exit’en. Nesten uten unntak, har annonseringen av at den respektive bloggerens sorti fulgt i kjølvannet av minst ett massivt oppgjør med de som står bak de tilbakemeldingene h*n opplever som belastende, for ikke snakke om urettmessige.

Kokken har visstnok vært part i en ‘blogger-krig’, som det så brutalt er blitt kaldt, men etter at de to involverte fikk snakket ut, og derav begravd stridsøksen. – Og med dette, bortfaller også det eneste angitte i den gitte retning som jeg har kunnet snappe opp.

Jeg har nemlig hele veien sittet med inntrykket av at kokken fra nord sto stanfast som en bauta i stormen, i full visshet om at det blåser på toppene.. Det er liksom ett eller annet ved denne kokkejævelen, -som egentlig ikke er noen jævel i det hele tatt, men en småbarnsfar ved navn Asbjørn, som av en eller annen grunn jeg ikke evner å sette fingeren på som formelig oser av ro, trygghet, og to føtter solid plantet på jorden. -Og jeg mistenker sterkt at nettopp denne ‘trygg og god bamse’ -utstrålingen er en av årsakene til norske kvinners unisone elsk for denne mannen. Kokkejævel har gjennom hele sin tid som blogger hatt en formidabel mengde av trofaste følgere, hvis etterlatenskaper i kommentarfeltet fortoner seg som om de i mengde så vel som innhold ville ta brodden av enhver kommentar som måtte treffe ett eller annet ømt punkt.,

 

 

Men nå fungerer imidlertid virkeligheten slik at en slettes ikke vet noe om hva som faktisk rører seg i de vi møter på vår vei. Hva som utstråles og/eller uttrykkes, reflekterer ikke nødvendigvis hvordan det i realiteten er fatt med vedkommende. Like fullt som at dette er noe enhver bør bestrebe seg å ha i tankene i møte med mennesker,  er det praktisk talt en umulig kunst å kunne perfeksjonere seg i.. For mitt eget vedkommende, ligger svakheten i så måte i at selv om jeg er klar over at den respektive personen, liksom alle andre, kjemper kamper verken jeg eller andre, -kanskje ingen andre, har den ringeste anelse om,  så har jeg en lei tendens til ikke å være åpen for at dette kan dreie seg om alvorlige kamper der det som frontes ikke gir noen hentydninger i den retning. – Og ut i fra de opplysninger jeg sitter inne med i anledning kokkens sorti fra bloggtoppen, er jeg redd det peker i retning av et nytt eksempel på denne bagatelliseringen i anledning denne saken..

Nå skal det imidlertid sies at min samvittighet heldigvis er ren i hht den kritikken som til slutt ble for mye. Ikke sånn å forstå at jeg bestandig har vært enig i det som har blitt gjort og sagt fra den kanten, da det unektelig har vært et par kontroverser de siste månedene som unektelig har vært  diskutable (for å si det diplomatisk). Men ikke desto mindre, er det en stor blogger, og et fenomen i ordets fulle betydning som i dag har annonsert sin avgang. Kokkejævel har unektelig stått for et høyst tiltrengt motstykke til den rosabloggende dominans som rådde før han kom brasende inn i blogg.no -gjengen. Slik jeg ser det, har kokken en betydelig del av æren for ikke bare å ha gått i bresjen for et oppkomme av flere mannlige bloggere, men også den generelle utviklingen av bloggerkonseptet til å faktisk romme den grenseløse variasjonen det er ment å ha.

Som inspirasjonskilde, er Kokken Asbjørn one of a kind, da storheten i det han har presentert vises til fulle gjennom tallenes tale. Selv har jeg spesielt latt meg imponere av hvordan denne mannen har klart kunststykket å treffe kvinner i alle aldre over det ganske land med bloggen sin, i tillegg til det unike faktum at han faktisk er den første som noensinne har feid rett til topps med sitt aller første blogginnlegg!

Kokkejævels forvell med bloggerlivet, er unektelig et tap, og en mann med en blogg som vil bli savnet. Forhåpentlig innebærer ikke exit’en fra bloggtoppen at det ikke vil komme ett og annet drypp fra den godeste finnmarkskokken. Men uansett hva han velger, så ønsker jeg ham i allefall all mulig lykke til i det livet som kommer, og samtidig rette en takk for at du aldri har blitt ‘for stor’ til å svare på meldingene fra leserne dine!

Fader COVID..

Mens en i samfunnet forøvrig har vært tvunget inn i langvarige eremittilværelser hvor ethvert tilløp til å oppsøke en annen straffes med bøter pålydende kr. 20 000, – har Vårherre tydeligvis besørget virusfritak for de troende. Til tross for manglende bekreftelse for at den nevnte COVID-frelse, føler jeg meg allikevel sikker i min sak, da dette er den eneste plausible forklaringen på at sosial distansering er totalt ikke-eksisterende i religiøse forsamlinger, liksom de øvrige smittevernspåleggene som råder i verden forøvrig. Dette syntes å være av en slik karakter at muliggjøringen krever et gudsunder, hvorav jeg da, i ren desperasjon, aner konturene av en Gud ved navn COVID, og tenker; ‘Bedre føre var!..’ 

 

 

Tatt i betraktning det betydelige handicap jeg stiller med i form av latterliggjøringer, fornektelser, bannskap, og alskens annen styggedom i det utkåringen av den hellige COVIDs utvalgte skal foretas, ser jeg meg nødt til å ty til ren, skjær smisk. I praksis, innebærer dette at jeg har tilpasset herrens egen bønn i anledning åpenbaringen, hvis resultat med dette overleveres menneskeheten i bloggs form..

 

FADER COVID..

Du som spres med spyttet.

Helliget harkes din hoste.

Skje din smitte via hånden som fra munnen.

Gi oss i dag vårt daglige munnbind,

og forlat oss vår spredning som vi og forlater våre smittekilder.

Led oss ikke inn på festen, og frels oss fra karantenen.

For lock-down og dritt,

I maktmisbruket og vanæren,

forhåpentlig ikke i all evighet,

~  AMEN  ~

Å NEEEI!!

Jeg er vel neppe den eneste bloggeren som har hatt den ultimate skrekkopplevelsen hva dette virket angår; I det en sitter med et nesten ferdigskrevet innlegg (og da typisk et innlegg av det omfattende slaget hvor mye jobb ligger bak), så er det ett eller annet på tastatur eller meny en av en eller annen grunn sveiper borti.. I løpet av et sekund tid, registrerer du først at skrivingen har stoppet opp, for så at det skjer et slags lydløst ‘poff’, for så at du brått har et helt blankt felt foran deg; Alt er vekk!.. 

 

 

I det dette skjer foran øynene dine, er det først som om hjernen også er ‘satt tilbake til fabrikkinstillinger’.. Den nekter rett og slett å ta inn over seg, og derav godta det som skjer..

Nå har det seg jo imidlertid slik at det ikke lar seg gjøre for en hjerne, så fremt dennes sinnstilstand er såpass at den i all hovedsak opererer innenfor det allment opplevde virkelighesbildet, å bare fraskrive seg de realiteter som observeres. Med andre ord, lar det seg ikke gjøre å opprettholde den umiddelbare fornektelsesfasen i mer enn 1-2, – max 3, sekunder før den tvinges til å akseptere at feltet en har foran seg i det respektive øyeblikket, er og blir hvitt, hvilket logisk følger faktum at alt det som var skrevet ned ikke lengre finnes i bloggfeltet..

Ergo, vi raser inn i den neste fasen, hvilken er den hvor panikken braser inn og med ett har full dominans. Dette forløper seg jo som seg hør og bør ved at ens opptreden er tilsvarende den en ser hos hodeløse høns der beina spurter av gårde, fullstendig uten mål og mening (åpenbart, siden hodet vitterlig ikke er med på denne ferden).

 

 

Overført til vår egen art, bloggerne, forløper fenomenet seg ved likeså hemningsløs som hodeløs klikking av taster; Liksom all erfaring og innlært kunnskap skulle tilsi dersom interlektet hadde vært tilstede i det som skjer, er alt fra hysterisk hamring på tilbaketasten til det desperate klikket på tasten for å laste inn siden på nytt (hvilket i mitt tilfelle gjerne markeringen på fasens siste, desperate utløsning) like meningsløst som det bestandig har vært..

I det panikken brenner ut, og derav kapitulerer, opplever en gjerne å nok en gang et sekund eller to i en slags nulltilstand i det intellektet gjenerobrer sin råderett hva toppetasjen angår. – Og i det hatteholderen atter igjen fungerer som foreskrevet, så følger åpenbaringen; Automatisk lagring!! Som lyset går på ved klikket av bryteren, ser bloggeren lyset i form av den frelse som ligger i denne vidunderlige, gudesendte funksjon.. Enda ikke helt ved ens fulle fem, vil det alltids sitte igjen en liten restanser av den panikk og frustrasjon som opptok hele hodeskallen knappe minuttet tidligere, så følger en viss usikkerhet med i det en klikker ‘Rediger’ på den lagrede kladden, slik at også den gleden som følger det å atter igjen sitte med ens respektive innlegg kjennes ekstra sterk..

Kjærlighet & kontroll..

Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. 
En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??.. 

 

 

I løpet av de siste 10-15 årene, har jeg lagt merke til hva som syntes å være en stadig økende aksept  for å gi etter for sjalu kjærester/partneres ‘krav’ om å avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn, og da i spesielt stor grad hos unge..  Dette er en tendens som er like provoserende som den er skremmende, da dette unektelig er steg i GAL retning!

Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den toleransen du og jeg har privilegiet av å kunne høste fruktene av.. Liksom de øvrige goder vi myter godt av i dagens Norge, har heller ikke friheten til fritt å kunne omgås kommet rekende på ei fjøl!  Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å  ta steg tilbake til gammel styggedom!? – En styggedom som typisk råder i områder styrt av religiøs fundamentalisme, i tillegg til de mange områder i verden hvor de fremdeles har et godt stykke igjen for å oppnå den graden av frihet vi er gitt å kunne nyte her på berget.

Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør den undertrykkelse og maktmisbruk som har rådet verden over i uminnelige tider.   Religionen holder fremdeles hevd i form av å være det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke.  Historien viser jo med all mulig tydelighet at religion er verktøyet å bruke for å skaffe seg makt over andre mennesker, det være seg i stor(nasjonal) som i liten (familie/parforhold) skala.. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien.

Den undertrykkelse og mishandling som i spesielt stor grad foregår i de landområder hvor religionen har en sterk posisjon. For der troen regjerer, er også, uten unntak, så mannsdominert de får blitt, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg der de gis oppholdstillatelse her på berget.

Hva som imidlertid er verdt å merke seg, er at den sjåvinismen og kvinneundertrykkelsen som skjer her, i realiteten har sitt utspring i akkurat den samme sykelige/grunnløse sjalusien med det påfølgende kontrollbehovet som råder der det, som nevnt syntes å bli stadig større aksept for det å kunne presse ens kjæreste/partner til sånt som å kutte kontakten med venner av motsatt kjønn, – for ikke snakke om hvordan folk i stadig flere tilfeller later til å gå med på dette!

For det er vitterlig ikke slik at noen etnisiteter fra biologisk hold innehar en sterkere eiersyke og kontrollbehov enn andre! De forskjellene som råder på dette punktet, skyldes helt enkelt at vi ligger et hestehode foran når det kommer til likestilling, og ikke minst i kraft av et lovverk som slår hardt ned på familievold, -psykisk så vel som fysisk. Dette forspranget beror hovedsakelig på at vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og med dette å få brutt det mønstret som har rådet blandt mennesket i uminnelige tider. 

I det en har kommet seg ut av den religiøse pietismens vold, ligger forholdene brått til rette for at fornuften skal få råde samfunnsutviklingen, hvilket rydder veien for likeverdet, liksom det gjør det klinkende klart at familievold etc ikke er greit

Men som nevnt,  har det å komme hit vi er i dag vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag.  Det er pga denne vissheten jeg mener vi, som samfunn, er nødt til å aktivt gå inn å ta grep der vi ser tendenser til oppblomstring av gamle mønstre.  Her under, faller typisk ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten, m.m.  

Hva en aldri må glemme, er at en i nøyaktig samme grad er ens egen herre i det en er en del av et parforhold som en er som singel. I dette ligger ikke de hensyn som er selvsagte betingelser for at ethvert forhold skal kunne fungere, slikt som at unionen forutsetter trofasthet fra begge parter, og den slags. Problemet det her er snakk om, inntrer i det en begynner å skulle forandre på ting ved ens partner, det være seg sider ved deres personlighet, så vel som hvem de omgås, for ikke å glemme der det pålegges begrensninger i bevegelsesfriheten.

Alle opplever et og annet stikk av sjalusi innimellom, men det er nå en gang den som føler på sjalusi som selv er ansvarlig for å ta kontroll over dette, og ikke la seg rive med av irrasjonelle følelser og konstruerte scenarioer uten rot i virkeligheten! Klarer en ikke det, så er en rett og slett ikke emosjonelt i stand til å være en del av et partnerskap.

 

I kveld var det ikke lov å være hore!

Min absurde lettrørthet, kombinert med at jeg faktisk griner for alt (-og da mener jeg absolutt alt).. – At jeg skulle ende opp med å bli rørt til tårer, med påfølgende mascararenner, snørr og gørr av fyren som blastet ut at i kveld så var det lov å være hore (for ikke snakke om å drekke, spy og pule) ut i mainatten fra russebusser over det ganske land for få år siden, den så jeg faktisk ikke komme.. 

 

(foto: NRK)

 

Når min ubetingede favorittlåt, – den der hekselåta gikk fløyten ved første korsvei, så opplevdes det som om Tix, eller Andreas Haukeland som han egentlig heter, på en måte vokste jevnt og trutt i en slags helhetlig anseelse programmet igjennom.

Det hele begynte da han overrasket ‘big time’ med en låt som var totalt annerledes enn hva jeg har hørt fra ham tidligere. I motsetning til hva som gjengs over blir så alt for plumpt og regelrett fordummende for den voksne, oppegående delen av befolkningen, er jeg såpass enkel, for ikke snakke om så jævla harry at jeg lar meg rive med i partystemning av låter som den med at det er lov å være hore. Men det er jo ingen tvil om at jeg er ‘the odd one out’ her, liksom det er åpenbart hvordan denne låten vil være en booster ut av denne verden hva gjelder bredden på publikumet hans!

Dog opplevde jeg at det generelle nivået i årets Eurovision finale var betydelig høyere enn hva det pleier å være. Selvsagt var det låter jeg ikke kunne forstå kunne være brukende til noe som helst bortsett fra å føre med seg en viss risiko for å kjede det europeiske publikum til døde, men det var faktisk ikke mer enn et par-tre slike værstinger. Samtidig, var det så mange som en fem-seks av låtene som virkelig holdt en høy musikalsk kvalitet! Jeg var i utgangspunktet også udelt begeistret for Rein Alexander, Jorn, og Keiko, -i tillegg til den nevnte heksefavoritten..

Det som endte med å bli tungen på vektskålen til fordel for Tix så seint som ved siste ‘sing-off’, var at han faktisk valgte å legge inn en henvendelse til de som sliter mentalt for tiden i opptredenen sin. Jeg mener.. Å inneha en såpass evne til ‘å se ut av sitt eget hode’ i en sådan stund, og derav se rett inn i kameraet for å avsi en ektefølt støtteerklæring der han nådde ut til flest mulig mennesker over det ganske land.. Det viser en one of a kind person, det er i allefall sikkert!

Andreas ‘Tix’ Haukland utviste videre en ydmykhet, takknemmelighet, og ikke minst en rørende glede der han sto og mottok det ene svimlende stemmetallet etter det andre, iblandet en solid dose vantro over det scenariet han var en del av.. Det virket som selv sluttfinalemotstanderen Keiko nærmest glemte skuffelsen ved synet av russelåtsangeren som sto der med tårer som rant i strie strømmer..

Gratulerer med dette Andreas Haukland så mye med seieren i årets norske Eurovisionfinale, og ønsker all mulig lykke og success i den kommende internasjonale finalen!

Shit! Hva er det jeg har gjort (del 2)

Som utlovet av en temmelig opprørt versjon av ‘selv’ i innlegget Shit!! Hva er det jeg har gjort!?? for sånn ca et døgn siden, etter virkelig å ha tilrettelagt for tidenes hårkrise.. I dette oppfølgingsinnlegget, skal altså den store åpenbaringen finne sted; Hvordan ville dette ende??

 

 

Altså.. Som det fremgår av bildet over,  viser det seg altså at jeg har hatt mer flaks, – UFORTJENT flaks, enn jeg i det hele tatt kunne forestille meg var menneskelig mulig!

For jeg,  som vitterlig aldri har vært en heldig person i betydningen å ha flaks, smekker altså sammen en DYS hårdarge gjennom å blande hydrogenperoxyden (stoffet som utgjør kjernen i enhver form for hårfarging) med blekket fra to ubrukte tusjpenner samt en blekkpatron, kjører på med hele håret (ingen teststripe what so ever), topper det hele med å glemme alt som hadde med tidtagning å gjøre, for så å ende opp med en effekt så spot on at selv ikke en stjernefrisør kunne gjort det bedre.. – Jeg mener.. Hva er oddsen!?? – Og i allfall for meg, som hverken har vunnet noe, eller på annen måte kan huske noen gang å ha hatt hva som er gitt betegnelsen ‘ren griseflsks’ noen gang!

Skal nok dermed ikke se bort i fra at denne ‘save’ n fra skjebnen er satt til å dekke min foreskrevne andel for en god chunk av mine tilmålte år!

Så.. Hva har jeg så kunnet ta med meg av lærdom fra denne opplevelsen?

1) Å benytte blekk som fargestoffet en tilfører hydrogenperoxyden (vannstoffet), viste seg, til min enorme overraskelse, være den mest vellykkede DYS -oppfinnelsen min noensinne!

2) Slike hjemmesnekrede eksperimenter, liksom andre hårfargingsprodukter hvor en ikke kan si hvordan denne vil slå ut i ditt tilfelle, skal ALLTID testes ut på en liten stripe først!!

 

 

Østkant-Barbie!

I det jeg sitter og ser på The Voice (blind auditions), og dommer Espen Lind gir uttrykk for hvor overrasket han ble da han fikk se personen bak stemmen han hørte, og dennes fremtoning var helt annerledes enn hva han så for seg, ramler det lattermildt ut av meg; ‘Welcome to my life!.. ‘  

 

foto: heggen

 

I møtet med nye mennesker (primært i private/uformelle settinger), er overraskelsen typisk fundamental i det jeg åpner munnen, og det som kommer ut, bryter så totalt med hva de kunne forestille seg komme ut i fra den ytre fremtoningen. – Noe som har vist seg være en uttømmerlig kilde til morsomme og minnerike opplevelser..

Nå har det seg slik at mitt sprik mellom det utseendemessige inntrykket og den personen som befinner seg på innsiden, faller heldig ut. Den de ser, gir etter sigende et litt ‘forfinet’ inntrykk, noe som i mine kretser innebærer en lettelse i det det viser seg å være ‘anything but’. Som nevnt, har reaksjonene vært udelt positive, uansett om det har blitt en umiddelbar greie, eller om det er fremkommet som en typ tilståelse i etterkant. – Og selvsagt er det også i denne sammenhengen de episodene som skiller seg ut som regelrett legendariske:

Det aller første som slår meg, må være blant de kuleste tilnavn som noensinne er blitt gitt; Nemlig ‘Ghetto-Barbie’, hvilket vedkommende etterhvert ble utvidet med varianten ‘Østkant-Barbie’, sånn for variasjonen skyld.

 

df-foto

 

Et annet tilfelle verdt å nevne, er den gang det store overraskelsesmomentet ikke forløp seg i løpet av den innledende presentasjonen og den påfølgende small talk som innebærer at min indre ‘bryggesjauer’ kommer for en dag, men kom først da samtalen dreide over på fotball og den nylig avspilte ligarunden i Premier league. Her skulle det nemlig vise seg at ei blondine med en ditto fremtoning, overhodet ikke forventes å være den som med største selvfølgelighet ytrer navnet ‘Ian Wright’ i det spørsmålet om hvem som scoret seiersmålet for Arsenal på overtid! – De kunne jo vitterlig ikke vite hvordan min tilblivelse, som et produkt av de ihugede sportsfantastene Karin M. og Arne Henriksen innebærer at jeg etter alt å dømme er født med en eller annen unik form for mottager i hjernen som automatisk snapper opp det av relevans innen den norske tippeligaen i tillegg til nevnte Premier League!

Videre, står min tidligere kollega, sjefens bror Tu sin betroelse angående den  uspiselige ‘stuck up bitch’ en jeg gav inntrykk av å være ved vårt første møte.. For hans reaksjon, førte nemlig til at de signaler som ble sendt ut ikke avstedkom med spesielt positive reaksjoner på ham som person heller! Disse reaksjonene, kombinert med de faktorer som utgjorde bakteppet for de dårlige vibbene som ble sendt ut ved dette møtet sett opp i mot det vennskapet vi faktisk endte opp med å få, er rett og slett et ubetalelig minne å se tilbake på.

 

Shit!! Hva er det jeg har gjort!??

For første gang, opplever jeg i skrivende stund å befinne meg i en sjokktilstand etter hva som best kan beskrives som om lyset brått blir slått på i en mørklagt hjerne, og bevisstheten slås i bakken av hva den får se organismen har foretatt seg i dens fravær.. Det her er faktisk seriøst urovekkende, da det vi snakker om her, er noe så graverende som å brått bli seg bevisst på at en har funnet det forsøket verdt å tilføre håret en teint av blått ved hjelp av en hjemmesnekret fargevariant bestående av blekk fra tusj, vannstoff og en aldri så liten dæsj askeblond fargekrem.. 

 

 

Bildet over, viser hvordan det hele fortonet seg i det bevisstheten kicket inn etter hva som brått kan vise seg å ha vært et fravær med skjellsettende konsekvenser..

Her syntes det imidlertid også presserende å gi en forklaring på hvorfor i himmelens navn jeg ikke umiddelbart farer ut på badet for å vaske ut galskapen i det jeg returnerer til sans og samling? For det skriker jo ikke akkurat ‘mentalt på stell’ av det å sette seg til å blogge om det inntrufne i en sådan stund.. Men saken er nemlig slik at også dette med tid var bortfalt fra hva som var meg bevisst i denne perioden, og galskapen faktisk vedvarte såpass lenge at håret (hvilket fremkommer av bildet) rakk å tørke (hvilket betyr at virkeperioden for vannstoffet er over) før den inntrufne retur av sans og samling. Med andre ord, så er mitt hårs skjebne allerede forseglet, og fasiten for følgene av det som er blitt gjort vil være den samme om jeg så skulle vente til i morgen med å vaske ut faenskapen..

Men det er jo ingen vei utenom, så en får bare stålsette seg og ta tyren ved hornene, eller hva det nå er de sier, krysse fingre å håpe på det beste (les; greit lar seg fikse).

FORTSETTELSE FØLGER!! Så følg med i morgen, da resultatet vil bli offentliggjort, – uansett!

Dummere blir det ikke!

– Og hva betyr det? Jo da er det så klart duket for atter igjen å kaste seg ut i dumskapens hav for en ny kåring av Kvinneguidens topp 3 idiotiske absurditeter! 

 

Mens jeg her er avbildet etter et dykk i det våte element, er det dykket i dumskapen jeg nå står ovenfor av det metaforiske slaget..

 

Rundens første utvalgte, røper en mangel på elementær innsikt i alt fra de rent biologiske faktorer som følger menneskearten (først og fremst innen forplantningslæren, i hht slikt som at barnefødsler kun er biologisk muliggjort for det kvinnelige kjønn, hvilket forklarer den ulikheten som foreligger i samlet snittinntekt mellom kjønnene), i tillegg til de ubtalelige menneskelige verdier som ikke kan måles i penger, men som et velfungerende samfunn er avhengig av for å kunne bli en realitet (hvor mye fattigere ville f.eks ikke verden vært uten den eldre gardes livsvisdom!?) 

Kvinner arbeider for lite! 

https://www.nettavisen.no/nyheter/regjeringens-sjokkrapport-i-bilder-hver-kvinne-koster-staten-15-6-millioner-kroner/s/12-95-3424087904

Forskjellen i arbeidstid mellom kvinner og menn er betydelig i alle aldersgrupper.

I løpet av et liv koster en mann i snitt 3,1 millioner kroner, mens en kvinne i snitt koster 15,6 millioner kroner.

Det er to hovedgrunner til denne enorme forskjellen: Kvinner jobber mindre, og dermed betaler mindre i skatt. I tillegg lever kvinner lenger, som gjør at de benytter helsevesen og sykehjem i betydelig større grad. Dermed er inntektene mindre og utgiftene større.

Neste utvalgte i rundens kåring, var rett og slett en ‘no-brainer’ i møtet med min sans for underholdningsverdien som ligger i seksuelt relaterte tråder som syder av primitivitet mellom linjene, og derav fullstendig blottet for blygsel.. 

Dusjhode 

Jeg skal skifte dusj. Har noen tips til et bra dusjhode til onanering?

Rundens siste utvalgte, kan nok i større grad være preget av at det er nettopp jeg som har foretatt denne kåringen enn hva som vanligvis i denne spalten unektelig er unisont oppfattet idioti på toppnivå av den tenkende del av befolkningen. For meg, utgjør nemlig det å bry seg med hvordan andre velger å ha det på egen eiendom generelt, og innenfor husets fire vegger spesielt, selve definisjonen på sladrekjærringer som legger seg opp i ting de overhodet ikke har noe med der de ørkesløst vralter på sin vei igjennom et liv der de ikke har noe liv..

Til innvandrere angående gardiner 

Nei, dette er ikke for å henge ut inmvandrere eller at det gjelder ALLE.

Hva er det som gjør at dere det gjelder, henger opp laken og lignende over vinduene deres? Er det fordi dere ikke forstår konseptet «gardiner» der dere kommer fra eller har dere aldri sett ordentlige gardiner i landet dere kom fra?
Jeg lurer oppriktig, for det ser så shabby ut og om dere ikke ser det selv? Eller om dere bare tenker at så lenge «noe» dekker vinduet så er det godt nok uansett hvor ille det er av utseende?