NB: Toppsidebildene som benyttes i dette konseptet, er som regel modererte versjoner av den respektive bloggerens foto/grafikk. Dersom det oppleves krenkende at dette [mis]brukes på denne måten, tas det selvsagt ned umiddelbart i det beskjeden mottas.
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Etter å ha måttet ta et avbrekk i disse identitetstyveriene grunnet travle tider som meg selv, er det nå på høy tid å ta opp igjen tråden etter å ha opptrådt som Kari Engesvik før 17 mai. Og den som skal parodiee i dag, er..
Anne er ingen ringere enn bloggeren som stakk av med GRYXEN-prisen for beste moteblogger.
Dette er vitterlig ikke hvem som helst; Anne er nemlig en av kongerikets mest brukte seniormodeller, og har figurert i en serie ukeblader. For mitt vedkommende, i anledning dette konseptet, er det en ting ved denne dama som er price-less; Hun merker nemlig innleggene sine som antrekk for damer av sin egen alder, og later til å være fullstendig clueless til det faktum at hun har en figur som er mer typisk for en 30 åring enn en på 60.
Forrige runde i Annebes persona, finner du ved å klikke HER
KULT OG KOMFORTABELT FOR SOMMEREN! (ANTREKK 60+)
11.06.2022 kl. 14:15
Har tatt noen antrekksbilder med sommerlige nyanskaffelser jeg håper kan være til inspirasjon for damer på 60+ gjengs over nå som vi nærmer oss st.Hans.
Falt pladask for denne kjolen fra Zara forleden. Fargen er nydelig, og den er svært komfortabel å ha på. Dessuten er snittet og lengden perfekt! En snerten liten sak som passer ypperlig for en voksen dame!
Vanligvis, er jo casual antrekk, gjerne bestående av olabukse og skjorte eller topp det jeg bruker mest. Dette er plagg som både er stilige og praktiske, med god bevegelighet. Med andre ord et antrekk som fungerer like godt for en tur på byen som under fysisk utfoldelse som f.eks klatring i fjell og trær, slik som her. Skjorten er fra BikBok og buksen er en Levis.
Her har vi et annet sommerlig antrekk som er nytt av året som passer ypperlig til anledninger som hageselskap og bryggefester. Skjørtet er fra H&M, og bootsene er kjøpt på Eur6sko.
Her har vi en lenger variant av ‘den lille sorte’ fra BikBok som også fungerer like godt til hverdags som til fest.
Fargekontrastene til det hvite i disse blomstene førte til at dette bildet ble et soleklart valg for dagens bilde. I tillegg treffer det på skarpheten i hht hva som skal være i forgrunnen.
Om vi er aldri så mye pro likestilling, og om vi er aldri så nær å oppnå målet om at kvinner skal ha de samme rettigheter- og verdsettes like høyt som menn, kan jeg ikke se at full likestilling for mannen vil skje fyllest med det første. Hva jeg først og fremst tenker på, er at det er en del ting vi jenter forventer at mannen tar seg av, til tross for at det i realiteten ikke foreligger noen skjellig grunn..
-> Åpne ei flaske uten opptrekker. Det være seg om det dreier seg om ei vanlig o,33l glassflaske eller ei korket vinflaske..
-> Lukeparkering så vel som glattkjøring er skills enhver mann forventes å mestre til fulle.
-> Vedhugging. Om så det kun dreier seg om fliser som ikke krever muskelkraft i det hele tatt, forventer vi at mannen tar seg av dette.
-> Å stake opp/fikse toalettet når det går tett er selvsagt mannens oppgave!
-> Å drepe- og/eller kaste ut edderkopper og andre insekter og kryp er definitivt noe vi jenter forventer av et tilstedeværende mannfpolk.
-> Å sette opp teltet på camping, for ikke snakke om at han også er påkrevd å kunne alt fra behandling av slangebitt til insektstikk til lindring av hhv brennesle og brennmanet.
-> Videre, er en mann forventet å kunne navigere med kart og kompass.
-> Klipping av gressplenen er også en oppgave vi krever at mannen tar seg av.
Plenklipping er en av de mange oppgaver ingen kvinne med respekt for seg selv vil finne på å utføre dersom en mann er tilgjengelig..
-> Å fyre opp grillen. Jeg har faktisk enda til gode å se ei dame utføre denne oppgaven i en setting der begge kjønn er tilstede.
-> Alt fra å ro- til å starte opp- og kjøre båter (nær sagt uansett størrelse) med motor er skills vi anser obligatoriske for enhver mann.
-> Alt som måtte være av vedlikeholdsarbeid som krever bruk av verktøy. At den ene ikke er mer snekker enn den andre, er oss jenter fullstendig irrelevant. Dersom det er en mann tilgjengelig, er han forventet å foreta alt fra å henge opp bilder til å fikse lekkasjen i taket.
-> Å sette sammen møbler, osv. Om så det kun dreier seg om å skru bordbeina fast til platen, forventer vi at mannen tar seg av dette.
-> Mannen er også påkrevd å kunne fikse alt av tekniske duppeditter.
-> Om vi har låst oss ute- eller døren er gått i vranglås, forventes det selvsagt av en tilstedeværende mann at han ikke bare kan få dirket opp enhver lås, men også å kunne bryte opp- eller rett og slett sparke inn døren om nødvendig.
-> Absolutt ALT bilrelatert er det påkrevd at mannen tar seg av; Oljeskift/påfyll, fylle vann og spylevæske, skifte dekk, fylle bensin.. – You name it!
Selv om det ikke har vært spesielt mye aktivitet utenfor husets fire vegger i dag, fikk jeg nå i det minste foreviget denne forlatte fuglefjæren på et vis som iallefall ble såpass at det kunne passere som et ‘dagens’..
Etter å ha lekt meg i søledammer igjennom et par fotoinnlegg (Sølevann er undervurdert & Moro i vanndammen), er det denne gang den reneste blomsterutstilling som står på agendaen.
I USA har debatten om hvorvidt transkvinner bør få passere som kvinnelige idrettsutøvere rast etter at college-svømmeren Lia Thomas viste seg uslåelig etter at kjønnsskiftet ble foretatt. Nå vurderes det å innføre en lov om at samtlige jenter som ønsker å konkurrere må ha gjennomgått en innvendig, så vel som utvendig sjekk av kjønnsorganet..
Lovforslaget må vel sies å være en fortsettelse av den rådende stemningen som har rådet de siste månedene ‘over there’, i det en rekke stater har innført forbud mot transungdom på idrettslagene sine.
Selv har jeg overhodet ingen problemer med å se problemet man står ovenfor i dette anliggende. Hva jeg imidlertid reagerer på, er måten debatten er fullstendig sort-hvitt: Enten er du transkvinne, eller så er du det ikke. – Og så enkelt er det vitterlig ikke..
Jeg har verken noen form for medisinsk utdannelse, eller på annet vis har tilegnet meg kunnskaper rundt dette trans-fenomenet utover hva som må sies å falle inn under normal allmennkunnskap. Men jeg har nå engang fått med meg at det er en vesensforskjell på de tilfeller der problemet kan fastslås allerede i prepubertal alder, og de hvis behandling iverksettes på et senere stadie. I førstnevnte tilfelle, blir jo behandling igangsatt mer eller mindre umiddelbart, slik at disse aldri vil gjennomgå noen mannlig pubertet, og dermed, iallefall så langt jeg kan forstå, heller aldri vil utvikle noen mannlig muskelatur. Dette syntes jo også bekreftet av personer som den kjente YouTuberen, Emma Ellingsen og tilsvarende tilfeller.
(foto: brett davis/reuters). Collegesvømmeren Lia Thomas har virkelig skapt fuirore over dammen.
De tilfeller som først får igangsatt kjønnsskifteprosessen etter puberteten, stiller det seg imidlertid annerledes for da disse vil være i besittelse av en mannlig muskelmasse. Følgelig, vil de stille med en uforholdsmessig fordel ovenfor konkurrentene som ikke lar seg forsvare. – Og jenta hvis prestasjoner som kvinnelig utøver ligger til grunn for den pågående debatten, Lia Thomas, er tilhørende sistnevnte gruppe, da hun tidligere var en habil mannlig utøver.
Men nå er det nå engang slik at de som vokser opp i dag gjerne får påvist at de er født i feil kropp før puberteten inntrer, så jeg kan dermed ikke se at dette vil bli noe problem i fremtiden! Dessuten er jo ikke bare det amerikanske lovforslaget regelrett uhørt, da det heller ikke kan være nødvendig i hht sitt formål! For i de tilfeller hvor det måtte foreligge tvil om hvorvidt en står ovenfor en transkvinne eller en som bare har en over gjennomsnittlig muskelmasse, så er det da bare å sjekke i folkeregisteret! Ved å pålegge samtlige idrettsjenter granskning av underlivet vil iallefall IKKE redde kvinneidretten, men snarere det motsatte.
I dag, var det et særs enkelt valg av bilde for denne spalten. Dagens beste på fotofronten, ble faktisk tatt mer eller mindre på måfå, for så å ende opp ufortjent kult, og ikke minst originalt. Tilfeldighetene gjorde at skarphet og ‘bakgrunnsblur’ virkelig traff på ideelt vis.
Visste du at dagens forskning bla.a har bevist at farger ikke finnes i virkeligheten? Farger er nemlig kun en illusjon konstruert av den menneskelige hjerne, formodentlig for å gjøre det enklere å orientere seg i verden. Det kan sikkert syntes rart, men allikevel ikke så fjernt at det overgår ens fatteevne. Men når jeg også kan fortelle at tiden, som denne endimensjonale, konstante og irreversible faktoren den opptrer som i vår sanseverden, heller ikke har rot i virkeligheten, blir det brått langt mer ‘spitzy’…
Tåpelig, og ikke minst merksnodig spørsmål, er det sikkert noen som tenker. Men i det verdens forskere har kommet frem til en rekke ting som en tok som en selvfølge var virkelige, beviselig ikke er annet enn illusjoner kokt i hop av menneskehjernen, samt at det stilles spørsmålstegn ved mye mer, blir det brått mer relevant. Faktisk er det så drøyt at det er lagt enorme ressurser i å forke på hvorvidt NOE er virkelig! – Altså hva vårt univers angår, vel og merke, da dette per d.d går ut i fra en mothypotese til det tradisjonelle virkelighetsbildet som går ut på at hele driten (oss innkludert) i realiteten ikke er annet enn en typ ‘virtual reality gone wild’, konstruert av en intelligens hinsides den vi finner her på berget.
Personlig, mener jeg imidlertid at dette er så drøyt at det er å anse som ‘kvasi-science’, da jeg anser sannsynligheten for at noe slikt skal være tilfelle, er forsvinnende liten. Men ikke desto mindre, forklarer det i det minste en god del hva angår den rådende uvissheten om hva som faktisk er virkelig..
Jeg går ut i fra at samtlige er kjent med Albert Einsteins berømte statement ‘alt er relativt’. Det er nok imidlertid langt færre som er klar over hvor langt dette går!
(foto: nasa) Når vi ser ut i universet, det være seg stjernene som sees med det blotte øye, eller fjerne galakser fanget opp av Hubble-teleskopet, så er det ikke dagens virkelighet vi ser, men slik det var den gang det lyset som nå er nådd frem til våre øyne startet reisen igjennom rommet..
Som nevnt innledningsvis, er tiden et fenomen som i det minste er funnet bevist at overhodet ikke er slik den oppfattes av oss. Tiden er faktisk et av de aller største forskningsområdene blant dagens fysikere, for her er det vitterlig mye rart som enn så lenge fremstår fullstendig ubegripelig. Bla.a driver verdens forskere og klør seg i hodet over at alt av oppdagelser tilsier at tiden like gjerne kunne gått motsatt vei! Det er altså ingen verdens ting som forklarer hvorfor vi beveger oss i gitt retning.
En stadig mer anerkjent teori, er imidlertid at tiden i VIRKELIGHETEN ikke går fremover slik vi oppfatter det, men at alt, -altså både fortid, nåtid og fremtid skjer samtidig! – Og at vi derav påvirkes også av våre fremtidige opplevelser, bare at dette da ikke er oss bevisst.. Hva vi imidlertid vet, er at tiden er relativ. – Og med dette menes at tiden beveger seg med ulik hastighet ut i fra de forhold den opererer under. Atså.. Det er to faktorer som endrer tidens hastighet;
(foto: apollo)
1) Hastighet,
2) Gravitasjon/masse.
I praksis innebærer dette at desto nærmere en kommer lysets hastighet, desto saktere går tiden, for så at den stanser fullstendig i det en oppnår lyshastigheten, hvilket er den maximale hastighet som lar seg gjøre gjennom universet. På den annen side, skjer det samme under påvirkning av gravitasjon, og her er ytterligheten den som følger såkalte sorte hull, hvor gravitasjonen er så til de grader sterk at selv ikke lyset evner å unnslippe.
(foto: nasa)
Og om det er aldri så mye helt absurd som avstedkommer det å bevege seg i hastigheter som nærmer seg lysets, kommer det allikevel til kort for hva som er antatt å ville skje dersom en skulle bli oppslukt av et sort hull. For her er det nemlig antatt at virkeligheten deler seg i to! Mens vi på den ene siden, ville møtt den åpenbare skjebne der vi ble revet i fillebiter ned til minste partikkelenhet, ville vi på den andre siden etter alt å dømme bare levd videre som før, og ikke merket en dritt av hva som faktisk var skjedd! Følgelig, er vi også blitt tvunget til å åpne for muligheten for at vi faktisk kan befinne oss midt inne i et sort hull as we speak!
Men tro det eller ei; The weirdest has jet to come..
(foto: medium.com) Vi har klart å få et viss mentalt bilde av hva en firedimensjonal verden ville hatt å by på, men herfra er det umulig å ta inn over seg de svarene som utregningene gir.
I mine øyne, er det nemlig intet som slår den fullstendige forkvaklede virkeligheten som fremkommer i kvantefysikken, for ikke snakke om de dimensjonene som befinner seg utenfor vår oppfattelsesevne. For ikke bare har forskerne klart å komme frem til at det etter alt å dømme finnes 11 dimensjoner (10 + tiden), men de har også klart å regne seg frem til hva som er å finne i den massive delen av den totale virkeligheten vi ikke får med oss! – Og dette er faktisk helt vilt; Eksempelvis, så vil man i den 5 ha styring over tiden, i betydningen sprette rundt melom fortid, nåtid og fremtid etter eget forgodtbefinnende.
Dernest, så skal det vise seg at de hendelser og forløp som i vår bevissthet fremstår som slik det er/det som skjedde, slettes ikke er de eneste virkelighetsforløp. Dette er nemlig hverken mer- eller mindre virkelig enn SAMTLIGE av de MULIGE hendelsesforløp som noensinne har vært- og vil oppstå! – Og helt på topp, så er en ikke lenger antatt å ha substans slik vi kjenner det, da man her har hva som må ansees for å være allmektig som en gud, i det man herifra har full styring på alt det nevnte både i dette universet, og hva som etter alt å dømme er et multivers. – Og da snakker vi, liksom!..
Av en eller annen merkelig grunn, har det blitt en gjennomgående sosial norm verden over at åpningsreplikken i møter mellom mennesker er spørsmålet ‘hvordan har du det?’ hvorpå en da nærmest er ‘programforpliktet til å svare ‘bare bra’. Jeg kan ikke si annet enn at jeg ikke bare anser seansen for unødvendig siden det i realiteten ikke er et spørsmål om hvordan det er fatt med vedkommende, men også for dørgende kjedelig. Jeg mener.. Det er jo ‘same old, same old’ uansett hvem- og hvor en møtes!
Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule..
..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.
..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!
..- Fine & dandy, sweet as candy.
..- Mye bedre nå som du dukket opp!
..- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.
..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?
..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.
..- Så bra at det grenser til umoralsk.
..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!
..- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben, kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..
I går introduserte jeg et aldri så lite minikonsept hvor jeg avslutter bloggdagen med å dele bildet som ansees for å være det mest vellykkede av dagen.
I dag, ble det etter litt om- og menn dette bildet fra dagens vannpytt-seanse jeg landet på til slutt. Det er liksom noe med dette våte elementet som gjør at selv sølevann blir fascinerende under de rette forutsetningene.
