Mens vi har vært i dammen ‘der endene møtes’, er landjorden i ferd med å innta sin fargerike høstdrakt for alvor, om så gradestokken aldri så mye viser sommerlige temperaturforhold..
Flygeblad??
It’s nuts!
I år skal en ikke gå mange meterne før det dukker opp noe ytterst merkverdig på soppfronten en aldri har sett før..
Valget er over for denne gang, og som seg hør og bør har ikke folk benyttet anledningen til å gjøre større grep m.h.t den rådende misnøye enn å velge den forrige skuffelsen til fordel for den nåværende..
Å gi sin stemme til de småpartier man faktisk sympatiserer med, gidder man jo ikke, for de når jo ikke opp uansett. – Hvilket de heller aldri vil kunne gjøre med en slik innstilling!
Konspirasjonsteorier er blitt en realitet!
To år med misnøye over de rød-grønne regjeringspartier skulle det altså, som seg hør og bør, ta for at folket benytter lokalvalget til å tale sitt tydelige språk; ‘Skarve to år skulle det altså, som seg hør og bør, gå, før misnøyen over den blå eksregjeringen som rådet i forkant av siste stortingsvalg er glemt. For nå er det den inneværende misnøye som gjelder, -hvilket ble sagt ifra om i denne runden, for så at et oppsiktsvekkende likt valgresultat kan ventes å avstedkomme på den rikspolitiske arena om to år. Dernest vil de to sidene foreta et rolleskifte i det det eksakt samme scenario vil utspille seg i det vi atter igjen går til lokalvalg to år etter der igjen..
Det hele koker ned til at det råder en misnøye over de etablerte partiene her til lands. Mitt inntrykk er at det er en urovekkende stor andel av befolkningen som ikke så mye som er i nærheten av å føle noe hjemmehørende i noen av disse partiene. Når de så skal avgi sine stemmer, kan de knapt sies å ha foretatt et valg, da den stående faktoren, er den misnøyen som har avstedkommet det inneværende alternativet, hvorpå de opptrer som om de da ikke har annet valg enn det alternativet som sto for den misnøye som var avgjørende ved forrige korsvei. Alternativt, ser de seg nødt til å foreta en avveining av hvilket alternativ hvis partiprogram har færrest punkter de er hoppende uenig i, og ikke minst fronter en økonomisk politikk som ikke vil ruinere de. Så hinsides er dette her at det faktisk er knapt ‘en kjeft’ blant de jeg har snakket med som ikke egentlig kan tilstå å ha sitt soleklare hjemmehørende i et av de mange småpartiene; Det være seg Pensjonistpartiet, Norgesdemokratene, Folkets stemme, Kystpartiet, NKP, Liberalistene, osv, osv.. Men å faktisk gi sin stemme til det partiet som i vesentlig grad representerer det en måtte mene og stå for??
– Nei, for all del.. ‘De vil jo ikke komme inn på hhv Stortinget/fylkestinget/kommunestyret uansett, så da kan en jo liksågodt la være å stemme!’ er så det faste refrenget. – Hvilket de selvsagt har helt rett i at ikke vil skje når alle går rundt med den innstillingen at det ikke nytter å stemme på disse alternativene!!
En trenger vitterlig ikke ei spåkule, lilla palestinaskjerf rundt hodet og en sminke-look som ser ut som om make-up’en er foretatt ved hjelp av sparkel, kullstift og spray-paint for å kunne forutse at den samme runddansen vil gjenta seg, omatt og omatt, og omatt igjen inntil folk eventuelt innser at den ENESTE måten en kan oppnå den endringen man ønsker, er ved å stemme på de alternativ som faktisk fremmer den politikken en ønsker. Ut i fra hvordan ståa ser ut pr. d.d, kan jeg desverre ikke si annet enn at jeg vil bli særdeles overrasket om så skulle skje i vår levetid. – ‘But then again; Every duck has its day’, så hvem vet! – Det KAN jo skje at den norske folkeanda kan slumpe til å få sin innen en noenlunde forutsigbar fremtid..(?)
Men mest sannsynlig vil vi fortsette i den samme runddansen, der det eneste som kan tenkes å avstedkomme av endring i så måte, er at avstanden mellom de styrende- og de stemmeberettigede styrte vil øke ytterligere. Vi vil ende opp med flere saker der folkemeningen står stikk i strid med den politikken som er valgt inn, slik som tilfellet er med den fremmedkulturelle innvandringen i dag. – Altså at folk vil se seg nødt til å stemme stikk i strid med sitt syn i enkelte saker, av den enkle grunn at de som representerer ens syn på dette området, f.eks utelukkende fører en økonomisk politikk som ville føre deres egen økonomi kjepprett til helvete om de kom til makten. Om vi tar for oss den respektive innvandringspolitikken, for ikke snakke om den pågående omleggingen fra et land med norsk/nordisk/nord-Europeisk kultur- til å bli såkalt multikulturelt, så representerer jo den politikken som føres overhodet ikke flertallsoppfatningen. -Og årsaken til denne, i utgangspunktet, udemokratiske ‘miss-match’en mellom folkemeningen- og politikken som gjennomføres på det her området, er helt enkelt at folkemeningen kun er representert i FrP’s program, hvis parti fører den økonomisk politikk som vil falle dårligst ut for majoriteten av det respektive flertallet. – Og satt opp imot det å begi seg ut på en russisk rulett med eget levebrød og livsgrunnlag, ser man seg rett og slett nødt til å velge bort det innvandringspolitiske til fordel for tryggheten. – Og voila! Så har en altså et utall velgere av alt fra SV og Rødt- til SP, KrF og V over det ganske land som irriterer seg til magesår over at de så indelig skulle ha ønsket FrP’s innvandringspolitikk. Ikke skjønner jeg hvordan det politiske landskap har kommet dithen at en innvandringskritiske oppfatning er uløselig knyttet til ens syn på skattesatser og privatisering! For realiteten, iallefall slik jeg kjenner den, er at en innvandringskritisk oppfatning er like vanlig blant de som ellers har sin tilhørighet i den politiske venstresiden- som på den motsatte siden! Dette burde selvsagt de respektive folkevalgte ta til etterretning, da det rett og slett er umulig ikke å få med seg. Men når det ikke er vist antydning til så hittil, kan vi nok trygt kunne slå fast at de endringer vi ønsker kun er gjennomførbare ved å ‘kaste bort’ vår stemme til et av de ‘sjanseløse’ alternativer kun vil ha noen mulighet til innflydelse dersom mange nok av de misfornøyde skulle stemme det parti som står de nærmest.
Jeg vil derfor fortsette å ‘kaste bort’ min stemme til Liberalistene, da enhver storhet faktisk har hatt en begynnelse. Hva dere andre så velger å gjøre ved neste korsvei, er selvsagt opp til dere..
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Det er enkelte sider ved ‘the furry 5’ jeg overhodet ikke skjønner meg på, og en av disse ser dere her, i Ruskens skikkelse..
Som enhver kattemor med respekt for seg selv, har ikke disse bare en full skål/bolle med friskt vann til enhver tid stående på matplassen inne. I tillegg har de en stående ute på verandaen i den tid vær- og temperaturforholdene tilsier at de liker å slappe av der ute i ‘solsengen’ som de selvsagt også har fått tilrettelagt der ute. Men like forbannet, så drikkes det altså sølevann over en lav sko, til tross for at vi befinner oss max 5 min hjemmenfra..
Nå skal det imidlertid presiseres at Pepsi ikke ville stukket tungen i dette her om så livet sto på spill, men de andre, derimot, later til å være fullstendig uberørt av hvorvidt det de drikker er springvann fra rene boller, eller regnvann fra skogbunn. – Hvilket blir ekstra spesielt når en legger til hvor hinsides kresne de er i matveien forøvrig..
Her går turen rett fra de siste dagers pollenorgie til andedammen etter å ha avgitt min stemme for hvordan styre og stell skal foregå i den metaforiske andedammen jeg hører hjemme..
Den sorte herreanden var så visst ikke typen til å gi noe gratis, for å si det sånn. Her måtte en vitterlig jobbe for ethvert bilde der han ikke bare ble stående som en sort klump midt i bildet..
Og jammen skulle det ikke dukke opp en fisk oppi det hele også! – En fisk jeg må si var overraskende stor i forhold til å være hjemmehørende i en andedam, så det er åpenbart nok av mat i dette vannet..
I forkant av helgen, ble kjennelsen på 30 års fengsel avsagt for den voldtektsdømte skuespilleren, Danny Masterson, kjent for sin rolle som ‘Steven Hyde’ i ‘That 70’s show’. I en sak der min interesse først og fremst har handlet om det sensasjonelle i at et profilert medlem av den nærmest allmektige Scientologi-menigheten faktisk har måttet stå til rette for sine ugjerninger, er denne dommen intet mindre enn banebrytende.
Men er så den respektive dommen riktig??
Er flashing av pupper & peniser en menneskerett?
Jeg må ærlig innrømme at jeg har fulgt denne saken med skylapper. For meg, har den dreid seg om hvorvidt det endelig ville la seg gjøre å få trengt igjennom den, til nå, ugjennomtrengelige beskyttelsesmuren den nærmest allmektige ‘church of Scientology’, har satt opp rundt sine profilerte medlemmer. – En beskyttelse som i realiteten har hevet de over loven så til de grader at både drap, kidnappinger, regelrette torturmetoder, slavearbeid, barnearbeid, og gud-vet-hva har kunnet pågå innenfor denne sekten over alle sekter. Så ugjennomtrengelig har denne multimilliardbedriften av en sekt vært at den famøse lederen, David Miscaviges kone har vært som forduftet fra jordens overflate siden 2007, uten at en kjeft har kunnet stilles til veggs!
Ihuget religionsmotstander som jeg er, var dermed min reaksjon på nyheten om at Masterson var kjent skyldig i to- av de tre voldtektssakene han var tiltalt for, regelrett triumferende. Men Eva forble som kjent ikke lenge i paradis, -og det ble også utkommet for denne metaforiske ‘Eva’ i dette anliggendet..
For først da dommen var avsagt, tok jeg meg brydderiet med å sette meg inn i selve saken. – En sak som i min bevissthet hadde kokt opp til å dreie seg om intet mindre enn en serievoldtektsmann som i tiår til ende hadde hatt fritt leide til å forgripe seg på kvinner under beskyttelse av sin stjernestatus og Scientologimenigheten.
Når sant skal sies, oppsto de første sprekker i den nevnte euforien allerede i det jeg klikket inn på en link fra artikkelen der nyheten ble sluppet, som fortalte at Mastersons kolleger og venner fra ‘That 70’s show’, Ashton Kutcher og Mila Kunis (i tillegg til ca 50 øvrige innsendere), hadde innsendt hver sin karakterbeskrivelse til hans fordel i forkant av domsavsigelsen. Her fremgikk det bla.a til min overraskelse at det ‘kun’ dreide seg om de tre tilfellene som ble behandlet i retten, og at disse fant sted så langt tilbake som mellom 2002 og 2005. Selv om dette så langt i fra gav grunnlag for noe nevneverdig skår i triumfferden til ‘yours truely’, var det imidlertid nok til å vekke mitt sanne ‘jeg’ fra dvalen, der skylappene ble røsket av i det jeg på rent instinkt entret Google med søket ‘Danny Masterson rape alligations’, for så å velge BBC’s dekning av saken blant de oppkomne søkeresultat. – Generelt, fordi BBC er blant de engelskspråkelige nyhetsformidlere som jeg anser mest troverdig, og spesielt fordi en ikke-amerikansk formidler var å anse mer objektiv i sin fremstilling av saken.
– Og dett var dett..
For nå var brått de respektive skylapper røsket bort, med det utkommet at mitt normale, faktagravende selv gjorde seg kjent med denne saken, hvilken umiddelbart viste seg å avstedkomme flerfoldige graverende spørsmål:
Kort fortalt kan en si disse kokte ned til at hele rettergangen brått ble satt i et særs ‘shady’ lys, for å si det sånn, for hvordan i heiteste har de kunnet bevise mannens skyld 20 år etter de respektive forhold fant sted??
DNA -svaret på det spørsmålet ble nemlig umiddelbart feid til side i form av opplysningen om at det første forsøket på å få stilt Masterson for retten ble avvist pga. at bevisene mot ham ikke var ansett sterke nok. Og hadde det vært DNA inne i bildet, ville jo ikke bevisstyrken vært noe ‘issue’. Om ikke denne logiske slutningen var mer enn talende nok, ville det ei heller vært bedrevet etterforskning siden 2019, for å si det sånn.
Nå skal det sies at den oppgitte tiden etterforskningen skal ha pågått peker i retning av at den påkrevde bevisbyrde faktisk er innfridd i hht en straffesak. Samtidig kommer en ikke utenom at jeg ikke har klart å grave frem så mye som en antydning i retning av bevis utover de (angivelige) ofrene (og deres støttespillere) sine forklaringer. – Hverken hos BBC, amerikanske- eller øvrige utenlandske medier (hvilket for mitt vedkommende vil si engelskspråkelige- og skandinaviske nyhetsformidlere). Her må en også huske at en enkel sannsynlighetsovervekt ikke er nok for å erklære skyld i en straffesak, da det i så tilfellet krever at forholdet er bevist utover rimelig tvil. – Og hvordan i granskauen de kan anse et forhold der det åpenbart ikke foreligger en dritt i hht håndfaste bevis for hevet over rimelig tvil?? – Hvis spørsmål så backes opp av hvorfor vente til 2017 med å rapportere et forhold som fant sted i 2005? Det setter heller ikke dommen i noe bedre lys at forholdet Masterson ble frikjent for dreide seg om en ekskjæreste, når dette føyes inn i miksen sammen med de øvrige shady faktorene som nå poppet opp som paddehatter.
Dernest, er det flere slike små, i utgangspunktet nærmest bagatellmessige, faktorer som kompletterer inntrykket av at det er noe som skurrer ved denne dommen, som f.eks at de respektive forhold skal ha funnet sted i det de angivelige ofrene skal ha blitt med skuespilleren hjem. Videre, bet jeg meg også merke i BBC’s formulering, som jeg ville vært trolig å føyse til side som en mindre feilformulering dersom det hadde dreid seg om et nær sagt hvilket som helst annet medie enn BBC: De kunne nemlig fortelle at disse, under oppholdet i Mastersons bolig, «..had been taking drugs», hvilket i ordlyden tilsier at de frivillig har inntatt alkohol og det som ellers måtte være av egen fri vilje, i motsetning til hva som ville vært tilfelle ved ordlyden «..they were drugged», som betyr at de respektive impliserte er blitt dopet ned mot sin vitende og vilje.
Isolert sett, har som kjent ikke dette noen betydning utover den tilleggsanklage som avstedkommer det å dope ned folk mot deres vilje. Voldtektsanklagen som sådan, i form av at ofret ikke har vært i stand til å gi sitt samtikke/motsatt seg samleie, er imidlertid upåvirket av dette forholdet. Men iblandet den mixen som råder i denne saken, blir denne forskjellen imidlertid brått mer relevant, da en ikke kommer utenom det at de med vitende og vilje har dyttet innpå de respektive rusmidler, svekker troverdigheten deres. Om de derimot var blitt dopet [ned], ville dette derimot avstedkommet med en motsatt effekt.
Sist, men ikke minst, peker også reaksjonene som har avstedkommet offentliggjøringen av de nevnte støtteerklæringer fra bla.a Kutcher og Kunis klart i retning av at det foreligger en massesuggersjon i hht Danny Mastersons skyldsspørsmål, i den betydning at den ene siden har tatt monopol på ‘sannheten’. Som seg hør og bør, innebærer dette så at de som måtte våge seg frempå med noe som bryter med den aksepterte oppfatning i det respektive anliggendet er ‘fritt vilt’. – Og for meg som bestreber meg på å etterleve prinsippet om at ‘The majoritys concept of the truth isn’t necessarily the actual truth, so use your own mind, -always!’ ender så dette her til å koke ned til å dreie seg om å ta rotta på Scientologimenigheten, snarere enn å komme til bunns i hvorvidt Danny Masterson faktisk ER skyldig i de respektive voldtektssaker, og supsidiært hvorvidt de respektive forhold er å betrakte som så alvorlig at det tilsvarer 30 års fengsel..
I forbindelse med gårsdagens biefest sto det jo også enkelte andre arter på gjestelisten, hvilke vil bli ærbødig presentert i dette innlegget. – Når en har max ut måneden igjen å leve, så tar en uttrykket ‘party like there’s no tomorrow’ bokstavelig. Skal det m.a.o være pollenorgie, så skal det være pollenorgie!
Biens trofaste, allstedsnærværende (pollen)drikkekammerat, humlen, er selvsagt hjertelig tilstede når det innbys til pollenfråtsing.
Her var det tydligvis åpent ‘hus’ for alt som kunne krype og fly!
Ut i fra denne forevigelsen, kan det se ut som om det bevingede, seksbeinte selskapet også hadde noen riktig så spektakulære selskapsleker innkludert i programmet..
Og ei heller i bieverden kommer man utenom de som dukker opp uten å ha lest invitasjonen, hvorpå den her karen åpenbart ikke har fått med seg anmerkningen om at gjestene må ha medfødt sugerør.
Til tross for at vi er tilbake på moderplaneten etter at forrige fotodropp i sin helhet var dedikert (super)månen, har vi imidlertid ikke landet helt enda. Denne gang, er det nemlig biene som står i fokus, da det i bieverden ser ut som om årets frotseparty er på sitt høydepunkt om dagen..
Uttrykket ‘Party like there’s no tomorrow’ er brått tilnærmet en realitet for disse her. Om de ikke skulle krepere i morgen, så har de neppe mer enn ei uke eller to igjen før de er passé, så her fråtses det deretter!
‘Mooning’ i bie-variant.
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
For de som kjenner meg, kommer det neppe som noen bombe at hagebed og blomsterkasser dandert til perfeksjon med blomster i matchende farger og så perfekte formen at ikke et kronblad er skakt dandert i spektakulære formasjoner, ikke er min greie. Ikke for at jeg ikke syntes det er et vakkert skue, for all del! Mange av de er jo de reneste kunstverk!
Men ‘pent’ er nå engang ikke synonymt med verken interessant eller fascinerende. – Iallefall er det ingen slik link hos meg.. – For meg, har nemlig ‘pent’ en lei tendens til å bare bli nettopp det; Pent. Det gir et allment delikat, forseggjort og presentabelt skue, men that’s it. Jeg stopper ikke opp fordi en blomst er perfekt i formen. Om synet av en blomst skal få meg til å stoppe opp, er den nemlig nødt til å skille seg fra mengden på ett eller annet vis. – Den er m.a.o nødt til å være så fjernt fra det perfekte at den blir oppsiktsvekkende rar!
Men med rett lys fra rett vinkel, i tillegg til en aldri så liten dæsj med flaks (iallefall for min del) kan et kamera imidlertid gjøre selv det mest kjedelige interessant. Her er en i utgangspunktet sånn der striglet blomsterkasse ved inngangen til boligfeltet som jeg har forsøkt å gjøre mest mulig ‘kjempeblomstjungel’ ut av. Om jeg hadde hatt noen kunstneriske ambisjoner, ville det vært titulert noe sånt som ‘Jurassic Flowers’.. *haha*
Etter at det noe pyntede inntrykket som er gitt av ‘the furry five’s samarbeidsvilje på fotofronten ble rettet opp i dette innlegget, føler jeg vi har gjort oss fortjent til et aldri så lite skryteinnlegg der de presenteres på sitt aller søteste…
Dolly som leker med ‘Bunny-Blue’ er bare priceless..
Ruske-gutten i all sin prakt.
Forevigelsen av en småleken Knert som koser seg i solskinnet er- og blir en ‘all time favorite’,
Det unike ved dette bildet, er at det virkelig har fanget opp Pepsis personlighet som husets lille prinsesse. Hun har beholdt en skyhøy kattungefaktor, hvilket skinner igjennom i denne forevigelsen.
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
I skogholtet på baksiden av boligfeltet, ligger et gigantisk tre som på ett eller annet vis har veltet, og dratt med seg den ditto massive roten i fallet. Dette har vært et dagligdags skue i år til ende, men brått så kommer jeg enten over den fra en litt annen vinkel enn normalt, eller om det er lyset som treffer på akkurat rett tid på rett sted.. – Ikke vet jeg. Men hva nå enn det skyldes, åpenbarer altså brått dette olme uhyre seg i denne konstruksjonen som jeg aldri har sett før, og nå som jeg først har sett det, syntes det helt utrolig at det ikke har fremkommet før, for det er jo helt åpenbart etter først å ha sett det en gang. Men hvorvidt det også er synlig for andre, gjenstår imidlertid å se..
