For bare noen dager siden, tok jeg opp hvordan begrepet ‘fremmedfrykt’ er blitt urettmessig negativt ladet i innlegget Takke faen for fremmedfrykten. Slike verbale opptøyer har det jo med å igangsette en dose av sårt tiltrengt liv og røre i form av friske meningsutvekslinger på godt gammeldags vis, så jeg tenkte jeg skulle følge opp med å dele av mine betraktninger rundt denne redefineringen av kongerikets kulturelle tilhørighet fra Nordisk- til multikultur i anledning gårsdagens Id -markering over det ganske land..
I følge den politisk korrekte kutyme de siste 10-15 årene, har Norge bevisst blitt styrt imot en redefinering av den offisielt rådende nordiske/vest-europeiske kulturen til i stedet å kunne defineres som en fler-/multikulturell nasjon a-la USA. Utviklingen er igangsatt på det mest effektive vis ved å tabubelegge uttrykt motstand ved hjelp av stigmatiserende merkelapper som rasisme, fremmedfrykt, osv, for med det å undergrave det synet som blir argumentert.
Og det er jo unektelig noe som er riv ruskende galt, når det ikke lar seg gjøre å gi uttrykk for et syn som innebærer at Norge skal beholde sin norsk/nordiske kultur? -At det skal forbli norsk?..
Ikke sånn å forstå at vi ikke skal ta i mot, og hjelpe de som trenger det så langt det lar seg gjøre. Det er overhodet ikke det det er snakk om. Ei heller at de som kommer ikke skal få den samme frihet til å være seg selv, utøve sin religion og fremme sine verdier som resten av oss. Videre er det en selvfølge at alle skal behandles likt uansett etnisk opphav. Det det er snakk om, er imidlertid om deres kultur skal innlemmes i den offisielle norske. Skal f.eks moskeer og muslimske helligdager likestilles med vår kristne kulturarv?..
Nå skal det sies at jeg ville foretrukket at all religionsutøvelse ble unndratt fra staten, og derav måtte finansieres med egne midler. Men deres kulturelle ‘etterlatenskaper’, som helger & helligdager er jo noe ganske annet. -Jul feires like fullt om vår herre og hans sønn ikke ofres en tanke, for å si det slik, nettopp fordi denne høytiden er blitt en sentral del av den norske kulturarven. Mennesker med en annen kulturarv skal selvsagt få markere de også, men i mine øyne er det dog ikke rom for å bevilges ferier og fridager i så henseende. Ei heller er jeg interessert i å måtte leve med bønnerop flere ganger om dagen. Videre skal vi i mine øyne få beholde våre matvaner. Når det f.eks ikke serveres mat inneholdende svinekjøtt på skoler som Stovner videregående, hvor det er en høy prosent elever med muslimsk bakgrunn,,blir jeg faktisk provosert. All respekt for ikke å spise dette, men dette får de rett & slett ta ansvar for selv. Her i Norge er det tradisjon å spise svin, ergo skal baguetter med ost og skinke tilbys ved norske skoler.
Videre syntes jeg virkelig ikke norske jenter skal behøve å bli sett ned på, eller langt verre, å risikere voldtekt fordi vi går i korte skjørt. Å komme fra en annen kultur er overhodet ingen formildende omstendighet i så måte, da jeg anser det som de nyankommendes ansvar å tilegne seg den nødvendige kunnskapen om kulturen og levesettet på stedet, og derav ta i mot den hjelpen som tilbys i hht integrering. Dersom dette levesettet ansees forkastelig, ja, da får de rett og slett bare dra herfra. Vi skal ikke behøve å finne ut etnisitet, og rette oss etter disse når vi hilser på folk. Er håndtrykk å anse som pornografisk, eller det å tiltale en av motsatt kjønn for den saks skyld, -take it or leave it! Slik gjør vi det her, og da har de som kommer bare å innfinne seg med dette om de ønsker å bli boende. -Enkelt og greit. Jeg forlanger full respekt i eget land, slik jeg respekterer det som står og gjelder på de steder jeg ankommer.
For å si det rett ut, får jeg frysninger av hvordan ‘Eid Mubarak’ har tatt enda et steg på veien i retning av å sidestilles med ‘God jul’…
Om folk anser det for å være rasisme, får det være opp til de. Som jeg har vært inne på tidligere, nekter jeg å la meg styre, og ikke minst kneble av redsel for negativt ladede merkelapper, uansett hva de måtte bestå av- og hvor stigmatiserende de måtte være. Hva som måtte følge av slikt, er noe jeg fint kan leve med, da det både er særs viktig for meg personlig å kunne gi uttrykk for mitt syn, i tillegg til at det er av avgjørende betydning for ytringsfriheten som sådan at de av oss som ikke lar oss affisere av disse hersketeknikkene faktisk er seg sitt ansvar bevisst. – Og da mener jeg ikke bare i dette anliggendet, men i samtlige saker der ens mening ikke befinner seg innenfor rammene av det som ansees for politisk korrekt..