I Norge- liksom de øvrige nasjoner i den vestlige verden, er samfunnet lagt opp sånn at de ulike mediekanaler som har ansvaret for å holde folket oppdatert om det som foregår. Deres oppgave er dermed å videreformidle korrekte opplysninger i hht siste nytt og dagsaktuelle saker, for så at den enkelte derav skalo kunne forme en mening hva de respektive sakene angår. Men på ett eller annet ubegripelig vis, har vi nå klart å få snudd dette her fullstendig på hodet, da det i stedet er blitt så at media, -altså formidlerne, utformer meningene som vi er gitt å ha i de respektive saker, for så at det overlates til den enkelte å finne ut hvilke opplysningersom er korrekt. – Noe som umulig kan falle heldig ut for den demokratiske samfunnsmodellen..
Det hele begynner faktisk med at jeg klikker feil link i det jeg scroller nedover TV2’s nettsider tidligere i dag, slik at det slettes ikke var noen prins Harry som hevder den britiske pressen har bedrevet både telefon- og datahacking i stor skala som åpenbarte seg på skjermen. For istedet for Harry, er det nemlig et foreldrepar som uttrykker misnøye over behandlingen av deres 5 år gamle sønn. Dette er en type sak som jeg rett og slett bare ærlig må innrømme interesserer meg midt bak, så etter alle solemerker skulle jeg bare ha klikket meg raka vegen ut igjen. Det som imidlertid får meg til å stusse, er overskriften
“Jonathan (5) ble stående igjen alene utenfor barnehagen”.
– For slik den er utformet, så forteller den jo at det er barnehageansaatte (av alle mennesker) som faktisk har etterlatt en femåring alene på gaten. – Og sånt er jo rett og slett nødt til å være straffbart, tenker jeg, da det iallefall burde gå under forbudet mot å ‘etterlate noen i en hjelpeløs tilstand’. Jeg mener.. En femåring alene på gaten er jo vitterlig hjelpeløst. Det hasardiøse i denne ordlyden får meg så til å fortsette lesingen, i påvente av at det surrealistiske budskapet i overskriften rettes opp i. Men istedet får vi vite at dette her såvisst ikke ‘bare’ var en hvilken som helst 5 åring, men en femåring som hadde diagnoser til langt over hodet, hvilke inkluderte både epilepsi- og mental tilbakeståenhet. – Og da bikket faktisk det uhyrlig uansvarlige som ble antydet i overskriften over til å bli utenkelig.. Her er det vitterlig noe som skurrer, tenkte jeg..
– Ikke sånn å forstå at det var noen tvil om hvor de logiske brister var grunnet, da artikkelen besto av en ensidig gjengivelse av den respektive konflikten mellom foreldre og barnehage. Følgelig, fikk leserne servert et regelrett uhyrlig bilde av et barnehagepersonell som dro i vei til en musical-forestilling, hvis event de ikke gadd brydderiet med å innkludere denne antatt hakket mer krevende guttungen i. DEt foreldrepar i harnisk får dermed det hele fremstilt slik at hele kostebinderiet med barnehagepersonell- og unger drar i vei, for da å etterlate denne hjelpeløse stakkaren til seg selv..
– Og det er- og blir dette uhyrlige bildet som folk legger seg på minnet som ‘nyhetssaken’ her. Men sånn er det jo vitterlig ikke..
Det er nemlig så visst ikke en objeltiv gjengivelse av en nyhetssak som blir mottatt her, for da ville det i det minste begge versjoner av hendelsesforløpet blitt fremstilt i nøytrale/objektive ord og vendinger! Hva vi har her, er imidlertid et prakteksempel på hvordan vi får meninger og oppfatninger ferdig utformet, for så at de som måtte være såpass bevisst at de er innheforstått med at det ikke er faktaopplysninger de har fått lagt på minnet, men hva de er gitt å mene om den. De som måtte ha interesse av saken, blir m.a.o selv nødt til å finne ut av hva som faktisk har skjedd..
– Og dette er bare et enkelt eksempel som ikke har nevneverdig betydning som sådan, denne saken var bare anvendelig i hht å få frem poenget. For langt mee graverende er det at vi får servert meningene- og oppfatningene formidleren ønsker vi skal innta i et overveldende flertall av de saker som formidles, -hvilket jo er temmelig mange, for å si det sånn! – For ikke snakke om den andelen som går på politiske ståsted, saker som går på den gjengse oppfatning av alt fra makt/myndighetsinstanser, fremmedkulturelle innvandrere, rusmidler.. – You name it!
Konsekvensen av dette her, er faktisk intet mindre enn en fordobling av den trusselen mot ytringsfriheten som følger utestengingen fra de ulike plattformer for de som promoterer syn som bryter med de politisk korrekte rammer.
Jeg mener.. Her drar jo det ene det andre med seg, i form at at flertallsbefolkningen lever i lykkelig uvitenhet om at de får sine meninger om dette og hint lagt fiks ferdig inn i hjernen som om det var et dataprogram! -Og når folkemeningen utformes av formidlerne på dette viset, blir jo denne mer og mer identisk gjengs over, for så at rammene for hva som kan ’tillaates’ å mene i offentligheten kan strammes ytterligere inn. – Og med innsnevrede rammer for aksepterte meningsytringer, så følger det jo dermed logisk at det vil bli flere som utestenges for ‘forbudte’, og dermed har vi jo runddansen som i eskallerende hastighet fører oss kjepprett mot den metaforiske avgrunnen..
Faktisk har det gått så langt at jeg faaktisk vil oppfordre til ikke å ta noe som helst for god fisk. En bør m.a.o gå alt av relevant info nærmere etter i sømmene, -uansett hvem som måtte stå som kilde/aansvarlig for formidlingen.
Og da vil sikkert noen spørre seg hvordan i graanskauen en skal kunne faktasjekke info når det er en servert fra de kuilder som faktisk har oppgaven å gi faktabasert info..
Vel.. Det er faktisk ikke så himla vanskelig som en skulle tro..
– La oss f.eks si at et nytt rusmiddel er kommet på markedet, hvilket er gitt å være himla farlig, avhengighetsskapende, etc; Det første du gjør, er da å finne ut av hva dette her faktisk inneholder, for så å samle den data som foreligger om hver enkelt bestanddel; Virkeområde, virkemåte, bivirkninger; Hvor maange/hyppighet, hvilke- og hvor alvorlige, blir stogget fremdeles benyttet i medisinsk behandling? – Hvis nei, -hvorfor, osv.
Når dette er gjort, er det bare å se på hva som avstedkommer den innsamlede informasjonen samlet sett. – Og voila! Du har nå høstet tilstrekkelig med objektiv informasjon om det respektive rusmidlet for å kunne foreta den sakelige, objektive vurderingen av hvorvidt det faktisk er å regne som så farlig som det gis ut for å være, eller om det snarere oser av reinspikket skremselspropaganda.
Hva som er fundamentalt viktig å huske på, er at du er utstyrt vmed akkurat samme mentale kapasitet som de som innehar en ekspertise på de respektive felt. Dette innebærer altså at det like gjerne kan være du som har rett du f.eks står ovenfor en lege i et issue du hat lest deg grundig opp på! I hht hvorvidt jeg skal gå all in for å faktssjekke den gitte informasjonen, eller om legen er mest sannsynlig rett, så har jeg følgende tommelfingerregel; Spør,direkte- eller inndireikte, etter relevant info som kan forklare- og derav ‘tette igjen’ den logiske bristen. Gir h*n deg så en dekkende forklaring for det respektive ‘hullet’ i den respektive beskrivelsen av stoffet, anser jeg det for overveiende sannsynlig at medisineren snakker sant, mens dersom spørsmålet blir feid utover sidelinjen, og f.eks erklæres upassende for anledningen, er så ‘tåkelaagt’ det kan få blitt og gjerne ikke forteller deg noe som helst, eller at det rett og slett bare ignoreres, så lyser de metaforiske røde lys, i hht at her er det ting som gjør at en ikke kan ta det respektive budskap for god fisk, slik at her må det foretas undersøkelser..
