Tenkte det var på høy tid å komme ut med en oppfølger til dette innlegget, og finne frem noen fler legendariske forbrukeradvarsler og produktanmerkninger..
Mannen bak el-bilmerket Tesla og romfartsselskapet Space-X, Neuralinksjefen Elon Musk, hevder at alt nå ligger til rette for at de skal kunne begynne å operere microchip’er inn i hjernen på folk allerede fra neste år av. Denne sammenkoblingen med kunstig intelligens kan gjøre en hur kapabel som helst.. -Ikke faen om de får noe sånt inn i skallen på meg iallefall!
Milliardæren kan for det naive øret lyde riktig så nobel der han legger ut om at selskapets målsetting med det hele, er å kunne bedre funksjonen til folk med hjerne-/nerveskader og kroniske sykdommer. Men en som tillater denne dritten forsøkt på dyr, bla.a aper, er iallefall alt annet enn nobel i mine øyne; Da er man psykopat.
– Og fyren kommer vel heller ikke stort lenger enn til neste delsetning før han begynner å gi hentydninger i langt mindre hjertegode retninger i det han legger ut om den supermenneskelige mentale kapasiteten det vil medføre for en som har kunstig intelligens koblet inn i ens egen, ‘so to speak’. -Eller for å uttrykke det med Musks egne ord; ‘Du vil neppe få problemer med å betale huslånet med denne installert’.
Jeg er generelt positiv til alt som kan bidra til en høyere hjernekapasitet her på planeten. Jeg er faktisk blandt de som går så langt i så måte som at jeg til og med ser det positive i slikt som å kunne foreta selektive utvalg av gener i forbindelse med befruktning! Men selv jeg har tydeligvis også en grense..
Ikke for det.. Det er heller ikke i dette tilfellet så galt at det ikke er godt for noe, og det gode i dette tilfellet, er utvilsomt den medisinske siden ved det hele. For denne teknologien vil utvilsomt utgjøre de reneste underverker for funksjonsevnen til svært mange hjerne-/nerveskadde og/eller kronisk syke pasienter, og det føler jeg faktisk vil være galt å nekte de. Men ikke desto mindre, vil spredningen av denne teknologien utvilsomt medføre mildt sagt uønskede følger for den øvrige befolkningen. For meg personlig, er det de konsekvenser som følger av at en ved å få en databrikke innstallert i toppetasjen ikke bare vil kunne kontrollere, men også vil kunne bli kontrollert som ligger til grunn for at jeg aldri ville kunne gått med på å fått noe slikt operert inn. Jeg mener.. Bare det å gå rundt med en databrikke i kroppen, uansett hvor den måtte befinne seg, vil gjøre en ‘synlig’ overalt en måtte befinne seg 24/7, 365 dgr i året. Overvåkning av innbyggere med ditto kontroll vil med andre ord brått bli tatt til et helt nytt nivå bare her! Jeg tør ikke engang begynne å forestille meg hva for slags tilganger og kontroller en tilrettelegger ved å få ei høyteknologisk databrikke laget spesielt for å sammenkoble egen- og kunstig, -altså computer/data -typ, intelligens innsatt i hjernen!..
Ironisk nok, har nettopp Elon Musk tidligere stått frem som en sterk motstander av slikt som har med kunstig intelligens å gjøre ved å hevde det samme som jeg gjør nå; At noe slikt vil være en trussel mot menneskeheten! Men mens jeg, og etter alt og dømme horder med meg, virkelig mener dette vil åpne for et utall hinsides negative/uønskede ringvirkninger, har Musks uttrykte bekymring åpenbart kun vært en bremsekloss for mulige konkurenter som kunne komme til å slå ham i kappløpet om å utvikle utysket. Sammen med måten selv høytstående dyrearter er blitt brukt til utvinningen av dette produktet, mener jeg dette skulle si alt og mer til om hva slags menneske denne Elon Musk er, og hvilke motiver han drives av..
Dersom ikke noe drastisk skjer i løpet av den neste halvannen måneden, er jeg redd sommeren 2019 vil havne fullstendig i skyggen av den på alle måter legendariske fjordårssommeren, og dermed neppe være mer enn et fjernt minne innen året er omme..
Temperaturen har riktignok tatt seg betraktelig opp den siste uken, men vi er alikevel ‘lysår’ unna tropevarmen som rådet gjennom hele 2018 -sesongen. Og det er så langt fra bare værmessig årets sommer syntes å havne fullstendig i skyggen av fjordårssommeren;
Sommeren 2018 kom med tidenes sommerlåt hva salgstall angår. Mads Hansens ‘Sommerkroppen’ toppet listene i rekordmange uker, og det er neppe en eneste nordmann over skolepliktig alder som ikke kan teksten fra ende til annen. Sommeren 2019 kan vel strengt tatt ikke sies å ha en sommerhit med respekt for seg selv i det hele tatt..
Mens kampen mot kropps- og utseendepresset hadde nådd sitt absolutte høydepunkt på denne tiden i fjord, hvor fokuset var fullt og helt rettet mot plastisk kirurgi og innsprøytninger, syntes de som ledet an i kampen den gang i stadig økende grad å bare være ute for å ‘ta’ noen for å ‘ta’ noen nå ett år etter. Jeg mener.. En kamp mot retusjering av bilder som legges ut på blogg og sosiale medier er i mine øyne regelrett patetisk, og da spesielt satt opp mot kampen mot å fremme plastiske inngrep!
Og det ene drar jo som kjent gjerne det andre med seg, slik at bedre vær, mer fengende hits, friskere debatt og en samfunnstjenlig kampsak, fører til ‘fetere’ festivaler, kulere strandfester, varmere badevann, osv, osv. Den stakkars sommeren anno 2019 later desverre ikke til å være levnet så mye som en snøballs sjangs i helvete engang hva å stige ut av skyggen til sin legendariske forgjenger angår..
Jeg er alltid ute i siste liten: Selv de gangene jeg evner å ta meg skikkelig sammen, og begynner å gjøre meg i stand i rimelig tid før jeg skal avgårde, klarer jeg å somle det til slik at jeg alikevel må haste avgårde til slutt. Det krever seriøs innsats for i det hele tatt å komme seg tidsnok på jobb og til avtaler, så jeg aner virkelig ikke hvordan jeg eventuelt skulle kunne klare dette med god margin.
Jeg har et konkurranseinnstinkt fra helvete, og er en særdeles elendig taper: Konkurranseinstinktet har så langt i fra bare negative sider, men det er et sant ‘dråg’ når det inntrer sammen med aversjonen mot å tape i forbindelse med ubetydelig lek, som kortspill, o.l. Eksempelvis kan nevnes at jeg ikke lenger spiller kortspill som Amerikaner, bridge, osv, da en feil/feilvurdering som fører til tap av runden gjerne fører til at jeg blir liggende våken den påfølgende natten og forbanner meg selv for å ha kunnet gjøre denne bommerten..
Jeg eier ikke selvdisiplin: Jeg betrakter mine medmennesker som evner å legge om kostholdet o.l fordi det tjener de i det lange løp med nesegrus beundring. For det jeg kan huske, har jeg enda til gode å gjennomføre noe som innebærer å frata meg selv noe som innebærer velbehag der og da. At jeg faktisk har evnet å holde ‘skrotten’ i en rimelig god form, skyldes gode gener i kombinasjon med at jeg som hundeeier tvinges ut for å kunne ta vare på ham på forskriftsmessig vis. Videre medfører gudsjelov jobben i resturantbransjen i tillegg til bloggingen at jeg ikke behøver stå opp om morgenen, og dermed kan bli sittende oppe mesteparten av natten uten fatale konsekvenser.
Jeg har vanskelig for å innrømme feil: Av den grunn, sørger jeg etter beste evne for å være sikker i min sak før jeg påstår noe, men helt vanntett kan imidlertid heller ikke dette systemet bli.. Det er med andre ord ikke til å unngå å ta feil en og annen gang, og de fleste klarer da å stå for dette selv om det sitter langt inne. Jeg derimot, kan brått finne på å tviholde på mitt ‘to the bitter end’ i et desperat forsøk på å unngå å innrømme at jeg har tatt feil..
Jeg er ute av stand til å holde inne med hva jeg mener: Å være meningssterk er i seg selv langt fra å betrakte som negativt, men det er nå engang enkelte sammenhenger det i beste fall er fullstendig formålsløst, og i værste fall direkte ødeleggende for en å ytre sin mening om dette og hint. Folk flest evner i slike tilfeller å bite tennene sammen, mens det for meg føles som om det fysisk er noe som vokser innvendig helt til det bare må ut, om jeg vil eller ei.
Så hva med dere? – Er det kanskje noen som deler noen av mine svakheter?..
Jeg lar meg virkelig ikke lett sjokkere, men etter å ha lest at NAV med loven i hånd kan forlange at kvinner steriliserer seg dersom utfallet av dette antas å øke arbeidsførheten, er jeg regelrett rystet..
Helt konkret, dreier denne saken seg om ei dame i 30-årene som de 3-4 siste årene har vært delvis sykmeldt grunnet endometriose, – en smertefull tilstand hvor vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmorhulen.
Etter at retten til sykepenger frafalt, ble søknaden om arbeidsavklaringspenger avslått fordi hun ikke var i ‘aktiv behandling’. – Og ‘aktiv behandling’ innebærer i dette tilfellet et av følgende to alternativ:
Kirurgisk sterilisering ved fjerning av livmor og eggstokker.
Kjemisk sterilisering gjennom igangsetting av ‘overgangsalder’.
Uansett er konsekvensen irreversibel sterilitet. Vedkommende, som ønsker å få barn med sin samboer, har dermed motsatt seg behandlingen.
Gjentatte søknader har blitt avslått, og den siste i rekken er nå under behandling i NAV’s klageinstans.
Jeg er blandt de som generelt ikke bare er ‘all for’ tilrettelegging for at så mange som overhodet mulig skal kunne bidra med en eller annen form for fruktbart, samfunnsnyttig arbeid burde gis høyeste prioritet, men at det også skal straffe seg å motsette seg de tiltak som tilbys for økte muligheter for å komme seg i arbeid. – Innkludert medisinske inngrep og behandlinger. Og som om ikke det var nok, er jeg også motstander av enhver form for statssubsidierte fertilitetsbehandlinger, o.l Men dette her er imidlertid faen for drøyt.. En kan bare ikke forlange fjerning av kroppsdeler! – Som vedkommende selv poengterer: Ingen ville jo kunnet finne på å kreve amputasjon dersom arbeidsevnen var nedsatt pga smerter i en arm eller et bein! Men desverre later det til at andre spilleregler fremdeles råder i en del sammenhenger når det kommer til såkaldte kvinnesykdommer..
Etter at jeg på denne tiden i fjord ble innkaldt som vitne i en politietterforskning, har jeg reflektert en del rundt dette med troverdighet. Både politiet og rettsvesnet rangerer troverdigheten til de som avgir forklaringer etter de samme uskrevne regler som råder i samfunnet forøvrig. – En fastsatt rangeringsordning over hvilke grupper/mennesketyper som er ansett for å være mer eller mindre trolig til å fortelle sannheten enn andre som i mine øyne mangler rot i virkeligheten.. Så hvem tror vi på, og hvorfor dersom to [eller flere] versoner står i motsetning til hverandre? Hvor sterke bevis kreves for at vitnemålet/forklaringen til en som er gitt å ha en lav troverdighet skal bli trodd?
I saken jeg nevnte innledningsvis, falt det svært heldig ut at jeg innehadde den høyeste troverdigheten blandt de involverte, da dette gjorde at jeg fikk stanset en falsk anklage mot en person.. Men like sterkt som gleden og lettelsen over å få stanset denne galskapen, er uroligheten over de fatale følger denne topprangeringen ville fått dersom dette scenariet hadde gått etter planen. At det gikk som det gikk i denne saken, var simpelthen av den enkle grunn at de som sto bak disse anklagene begikk den fatale bommerten å velge meg i rollen som ‘ofret’ de hadde ‘vært vitne til’ bli utsatt for seksuell trakassering. Hadde de ikke gjort denne feilvurderingen, og jeg dermed hadde opptrådt i tråd med deres antagelser, hadde jeg glatt trashet livet til denne mannen fullstendig i løpet av en halvtime-tre kvarters tid. -Bare se for deg ei vever, lyshåret dame, feminin fremtoning, ‘pen i tøyet’ og en fremtoning som jeg skal være så ærlig å si appelerer til menn i passende alder vs. en mann av afrikansk opprinnelse som var blitt rapportert etter å ha blitt sett forgripe seg på henne. Jeg nekter å tro at det finnes de som ikke ser hvor dette bærer.. At denne maktfordelingen, om en kan bruke det uttrykket, ikke er en rettsstat verdig på noen som helst måte, gjør desverre intet fra eller til i henhold til det som er realiteten i denne situasjonen.
Men en bevisstgjøring på hvor gale prinsipper som legges til grunn hva fastsettelsen av troverdighet angår, ikke bare i juridisk sammenheng, men også i samfunnet som sådan, vil være uvurdelig m.h.t å få gjort noe med denne uretten.
Det finnes en rekke eksempler på slik urettmessig forskjellsbehandling hva troverdighet angår.
Eksempelvis er det viden kjent at en tidligere straffet og/eller ‘kjenning av politiet’ er gitt å ha lavere troverdighet enn de med rent rulleblad, men jeg tror neppe det er mange som er klar over feilaktigheten som også ligger i bedømningen av denne gruppen. Videre har eksempelvis de ansatte i statlige og kommunale serviceinstitusjoner gjerne en plass i den øverste ligaen hva anslått ærlighet angår, for ikke snakke om at polititjenestemenn nærmest er som guder å regne i så måte..
Dette er kun et lite knippe av de mest markante forskjellene mellom ulike grupperinger i hht forhåndsdømming hva troverdighet angår. Om du er blandt de som ikke har vært bevisst på dette, så kan du også se for deg utfallet av en tvist der en sosialhjelpsmottaker og en konsulent står mot hverandre ord mot ord; Hvilken av versonene ser du for deg vil bli vurdert som mest sannsynlig/troverdig? – Konsulenten, som med et kultivert språk og en knapt merkbar nedlatenhet i tonefallet redegjør for det umulige i at feil kan begås på et gitt område, vilkår som ikke er oppfylt, eller hva det måtte være? -Eller klienten, som kommer til kort både når det kommer til sosial status, talegaver, fagkunnskap m.m, og dermed bare kan legge frem hva problemet består i rent praktisk for vedkommende typ; “Øøh.. Jeg ha’kke fått det jeg skal ha til livsopphold denna mån’n”?..
At dette foregår overalt i samfunnet [inkl. av deg & meg] er hevet over all tvil. Spørsmålet er imidlertid hvordan disse anslagene som faktisk har blitt en del av virkelighetsoppfatningen vår snarere enn vurderinger foretatt i lys av situasjonen, stemmer med de faktiske forhold?.. – Er det virkelig slik at f.eks småkriminelle og/eller vinningsforbrytere er mindre sannferdige vitner enn andre i en drapssak?.. Denne forskjellen i troverdighet, er i det minste åpenlyst begrunnet med de kriminelles tendens til å lyve i skyldsspm, redusert straff osv, hvilket forsåvidt er reelt. Men på den annen side, tas det ikke med i betraktningen at mannen i gata like fullt lyver så det renner der de ser sitt snitt til å komme unna med noe! -Det være seg trafikkforseelser, skattefradrag, den ekstra spritflasken som kommer for dagen i en rutinekontroll på Svinesundgrensen i lønnlig håp om å slippe boten [“Hæ?.. Men det er da lov å ha med to flasker vodka, er det ikke??.. Da kan jeg virkelig bare beklage..”], osv, osv. Faktum er at de fleste av oss ikke har et fnugg av troverdighet når det kommer til å ‘redde oss selv’ fra å måtte stå til rette- og/eller slippe unna med noe. Begge grupperinger lyver til offentlige myndighetspersoner & instanser uten skildnad i anseelse e.l. Forskjellen består KUN i at lyvingen foregår på ulike arenaer, hvorav den ene får ha sine skjult for offentligheten, så vel som disse i tillegg har høy aksept blandt befolkningen, mens den andres løgner finner sted i mer formelle rammer der de blir journalført..
faksmile: ‘Sarah’s scribbles’ av Sarah Andersen.
Jeg kan dermed ikke komme opp med noen legitim begrunnelse for den troverdighet som er gitt den ustraffede ‘mannen i gata’ kontra en såkaldt kjenning for innbrudd i biler, i tillegg til å røyke en og annen joint i en sak av en helt annen karakter. Noen vil kanskje påpeke mange kriminelles generelle aversjon mot ‘tysting’, men det er faktisk ikke slik at dette prinsippet er ‘absolutt’, uansett hva det dreier seg om. Verden er ikke sort-hvitt, og ei heller er det slik at kriminell = slem, blottet for skrupler & moral, etc. -Bare tenk på hvordan seksuelle forbrytere blir betraktet innenfor murene!
Like galt er den differanse i troverdighet som gjøres i det ‘sivile liv’, -altså av deg og meg.. Om f.eks den blonde jenta hylte opp penger som var blitt borte fra lommeboken som det bare kunne være han fargede mannen som hadde stjålet, ville ikke fyren hatt mulighet til å få gehør for absurditeten i disse beskyldningene, og sluppet unna uten ‘strip-search’. Om det derimot var omvendt, -at den fargede mannen var frastjålet pengene, skulle det mye til for at hun ikke hadde fått støtten i det hun opprørt legger frem for tilhørerne hva hun er beskyldt for. Her ville det i nær sagt alle tilfeller blitt avkrevet langt sterkere bevis for å vinne frem for den fargede mannen enn den blonde Synnøve Solbakken look-alike’en. Derimot er det ingenting som tilsier at kjønn, alder og etnisk opphav har noen sammenheng med menneskets forhold til løgn og sannhet!
Etter først å ha blitt bevisst på at det faktisk er særs lite til ingen grunnlag for de forskjeller i troverdighet som har vokst frem til å bli en sedvane som begås av oss alle og på alle samfunnsarenaer, får en også øynene opp for skadevirkningene. For det første har en det hav av konsekvenser som følger det ikke å bli trodd der motstanderen nyter høyere troverdighet, både rent praktisk og på det emosjonelle plan. Dernest har en følgene av at de handlinger/reaksjoner som foretas på feil grunnlag når sannheten ikke får komme frem, det være seg i straffesaker, en tvist om utbetaling fra NAV, eller hva det enn måtte være.. Dette er rett & slett noe vi burde ta tak i! Forhåpentligvis er det ikke bare jeg som ser det gale i dette her, slik det virker nå…
Per i dag er det desverre slik at en har gode sjangser for å komme unna med en løgn dersom en nyter høyere troverdighet enn ens motstander. Men det er nå alikevel én heftelse det er verdt å merke seg før en bestemmer seg for å benytte seg av den muligheten som følger; Dersom det skulle vise seg at løgnen kan bevises, -at en blir avslørt som løgner med denne utgangsposisjonen, er fallhøyden ubehagelig langt over bakkenivå, for å si det slik. Det er f.eks flere en ministre, toppsjefer, m.fl som har måttet fratre stillingen etter å ha blitt tatt i å lyve om noe som ikke ville fått noen følger å skrive hjem om dersom de hadde vært ærlige om det gjeldende forholdet i utgangspunktet..
Født til borgerskap i kongeriket Norge i en tid hvor oljepengene for alvor hadde begynt å fosse inn over det ganske land og de siste spor av krigen forlengst var passée, betyr at jeg, som de fleste av dere, er blandt de særs heldige som aldri har fått kjenne hva nød og redsel er. Vi fikk prentet inn en trygg overbevisning om at det norske sosialdemokratiet våket over sine borgere, og sørget for at her ville ingen noensinne mangle hverken mat, klær eller husrom. -Og ikke minst; Her rådet likebehandlingen og rettssikkerheten! I vår del av verden, blir det praktisert likhet for loven, heter det seg, hvorav brudd på denne skal svi like fullt for ‘Kong Salomon’ som for ‘Jørgen Hattemaker’.
Likhet for loven er som sagt noe vi tar for gitt i dagens Norge. Dette er et av de grunnprinsipper nasjonen er bygget opp rundt, liksom den individuelle friheten, demokratiet & ytringsfriheten. Loven SKAL praktiseres på samme vis uansett hvor en kommer fra, hvilken status en måtte ha og hvor formuende en måtte være. Av dette følger at brudd på disse, det være seg om det dreier seg om tyveri, drap, trafikkforseelse, erstatningsplikt, eller hva det nå enn måtte være, skal svi like mye uavhengig av vedkommendes livssituasjon og status ellers. – Og til en viss grad, må en vel kunne si at det faktisk er så; Og da snakker jeg, heldigvis vil jeg faktisk si, om at slikt som f.eks grunnloven og straffeloven [jmf. straffeprosessloven] er temmelig skvære slik..
Men selv i forbindelse med strafferetten, når faktisk ikke denne grunnlovsbestemte likheten helt frem, da penger gjør at en kan engasjere fler og mer anerkjente advokater og ekspertise en ellers ,måtte ha behov for enn en som må nøye seg med den frie rettshjelpen fra staten. Nå skal det i all rettferdighet sies at den statsfinansierte advokaten såvisst ikke står tilbake for motpartens slik situasjonen er i de fleste andre land, men penger kan som sagt fremskaffe flere folk.
Når det er sagt, er det ikke i forbindelse med strafferetten skoen trykker for det rådende rettsprinsippet om likhet for loven.. Det er først når vi kommer til bøtelegging og generelt erstatningsansvar det snører seg til for alvor..
På papiret er det fremdeles ingen tvil om at likebehandlingsprinsippet råder, men virkeligheten er nå en gang ikke nødvendigvis slik den blir presentert.. For i realiteten fortoner jo konsekvensene av brudd på de lover hvorav det foreligger et betalingsansvar [bøter, forelegg, ev. erstatning] seg faktisk ganske så ulikt for milliardæren vs. minstetrygdemottakeren! Om vi f.eks tar for oss dette i forbindelse med trafikkforseelser, blir problemstillingen svært så tydelig; For om vi nå forestiller oss at de nevnte ytterpunktene blir tatt i fartskontroll, der begge ble målt til 75 km/t i 60 -sone.. Målingen er utvilsomt uklanderlig utført. Likeså er beløpet de to må ut med i form av disse foreleggene akkurat det samme. -For de har jo vitterlig utført den eksakt samme forseelsen, og facer da den eksakt samme konsekvensen for dette, hvilket her er et gitt beløp i kr. og øre. – Eller??..
For selv om det ved første øyekast syntes klart som dagen at praksisen med å fastsette en gitt pris å betale for en gitt forseelse ikke kunne blitt mer rettferdig, blir det hele straks alt annet enn klokkeklart med en gang vi tar for oss de rimelig ulike ‘disponible beløp’ som den pålydende betalingssummen skal trekkes ut fra! For de rikeste blandt oss, har faktisk ikke en tusenlapp eller fem noen som helst betydning ‘what so ever’. For minstetrygdemottakeren derimot, medfører denne betalingssummen store konsekvenser for den skyldige den kommende måneden (ev. lenger, avh. av hvorvidt en har hele summen på konto, etc). Beløp som ikke merkes hos den ene, kan fort ha katastrofale følger for den andre. Følgen av dette blir jo da at det for førstnevnte heller ikke kan sies å foreligge noen reell straff for den type forseelse det her er snakk om, da dette i mine øyne krever at en i det minste kan ane en konsekvens! For disse, vil jeg faktisk gå så langt som å si at forseelser av denne størrelsesorden ikke lenger kan sies å være heftet ved noe forbud.. I praksis, gjør denne beløpslikheten at de mest pengesterke får sine reelle fartsgrenser hevet til å bare holde seg under grensen for å miste ‘lappen’, de kan praktisk talt parkere etter eget forgodtbefinnende, osv.
Dette fenomenet kommer også virkelig til sin rett på et av tidens virkelige høyprofilerte områder; Nemmelig miljø- og klimapolitikken! Tidens trend hva tiltak for å redusere klimaødeleggelsene, er jo dette med miljøavgifter. I mine øyne, er dette fullstendig fåfengt sålenge denne avgiften har niks og nada å si for de som står for brorparten av de skadelige utslippene, -direkte eller inndirekte! Hvorvidt ‘mannen i gata’ ser seg nødt til å redusere antall flygninger noe, kan muligens føre til at det blir en flyavgang færre hist og her, men i realiteten, vil det etter alt å dømme stort sett bare føre til en moderat økning i antallet ubesatte plasser på flightene. De rike, derimot, vil like fullt fly, og da helst med privatfly, i nøyaktig samme skala som tidligere. Det samme gjelder biler, piggdekk, og gud vet hva kontra miljøvennlig kollektivtransport.
Når vi nå har tatt for oss hvordan konsekvensene som følger en identisk økonomisk straffereaksjon gjerne varierer voldsomt avhengig av de bøtelagtes økonomiske situasjon, syntes det heller ikke opplagt at det foreligger noe kritikkverdig i at lovpraksisen ofte har denne følgen. For selv om det kan syntes urettferdig med noe som syntes å være en urettmessig hard straff for den ene, i praksis er en papirbestemmelse hvis konsekvenser er uten betydning for den andre. For det skal jo strengt tatt lønne seg å stå på for å få en solid inntekt, og for den generelle ‘rikmann’ har faktisk ikke den gitte formuen kommet rekende på ei fjøl! Hverken Røkke, Stordalen, Magnus Carlsen, John Carew, Gjelsten, brødrene Ingebrigtsen, eller hvem det nå måtte være med success innen sitt felt ble født med noen sølvskje i munnen. -Og at arbeidet de har lagt ned medfører fordeler, skulle jo også bare mangle..
For mitt vedkommende, har det ikke lykkes å avgjøre hvilket av disse to vinklingene som veier tyngst, hvilket gjør at jeg i skrivende stund har strandet med en potensiell urettferdighet, hvilket vil gjøre det spesielt interessant dersom noen av dere kunne ha noe å tilføye.. Det hele koker da ned til hvorvidt bøtelegging (og andre økonomiske følger/konsekvenser) burde fastsettes etter den bøtelagtes inntekt for at konsekvensen skal ‘svi’ i samme grad for alle, eller om identiske forseelser skal prises likt slik som det gjøres i dag?..
Innspillingen av sesong to av TV-norges skandale-reality, Ex on the beach, er unnagjort, og i et intervjuv som ble vist i VGTV -programmet Panelet (m/Harm & Hegseth), lover deltagerne at årets utgave vil gå enda lenger enn fjordårsutgaven i så måte. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt dette er menneskelig mulig under de gitte forutsetninger..(?)
For at alle skal være helt på det rene med hva denne gjengen faktisk må overgå av utagerende adferd og handlinger for å innfri sitt løfte om å overgå fjordårsversonen:..
Melina Johnsen sin utskjelling, hvis episode jeg vil tro er viden kjent over det ganske land, og som endte med å gi henne en Gullruten-pris. En fullstendig krakilsk Johnsen som hyler følgende av full hals har jeg vanskelig for å tro vil bli glemt med det første; “Du er bleik!, Du er stygg! Du er feit!.. – Bitch, hør her!..”
Sekskant-sexen, hvor 5 av de kvinnlige deltagerne (inkl. nevnte Melina Johnsen og jenta hun skjelte ut så til de grader) sørget for at Daniel Pedersen virkelig fikk kjørt seg, for å si det slik.
I diskusjonene som fulgte i kjølvannet av nevnte mangekant, kommer en av gutta ved navn Jørgen i skade å betegne de 5 jentenes adferd som ‘slutty’. Følgen av dette kanskje noe upassende, men slett ikke misvisende ordvalget, var at jentene gikk til angrep i samlet flokk, hvorpå han ble ‘pisket’ non-stop frem til han regelrett bryter sammen..
Henrik Elvejord Borgs legendarisk brutale dumping av Inger Hauge grunnet hennes avgjørelse om ikke å ha sex på TV. Denne hendelsen sto frem som enda mer graverende da Elvejord Borg kunne røpe at dette med å ha sex under oppholdet var av betydning for bokprosjektet hans. Det viser seg nemmelig at fyren deltok i denne serien for å kunne skrive bok om opplevelsene. For Ingrid Hauge, derimot, må det ha føltes hinsides ydmykende at fyren brått kutter all kontakt, for så å feie over to stk på rappen..
Daniels opphold og affærer som en helhet, inkl. hans hyppig gjentatte meddelser til det norske folk som lød “jeg er jo den kjekkeste”..
Med disse høydepunktene trukket frem, må det også påpekes at tiden imellom var tettpakket med ‘sex, drugs (for det jeg kan forstå) & rock’n roll’ av typen som inntil seriens sendestart utgjorde elitedivisjonen innen utagerende realityadferd. – Og sist, men ikke minst, følger Melina Johnsen & Adrian Sellevold opp med en ugly break-up, og Henrik Elvejord Borg inngår et 3-4 mnd langt forhold til Skam-stjernen Ulrikke Falch, slik at interessen om mulig boostes ytterligere.
[df-foto] Selv om jeg hadde funnet det for godt å ta en dukkert i finstasen på eget intiativ, ville det vært som peanuts å regne i EOTB -målestokk..
Før vi går videre, må det presiseres at min ugjendrivelige nysgjærrighet ang. hvorvidt det lar seg gjøre å overgå skandalefaktoren fra fjordårets EOTB -deltagere, dreier seg ene og alene om nettopp dette; Hvorvidt det er menneskelig mulig å overgå den grad av utagerende opptreden som ble utvist i 2018 -utgaven innenfor de rammer som er gitt. At de har gått ‘all in’ for å kunne stikke av med tittelen tidenes mest imfamøse realitydeltagere vist på riksdekkende TV, er imidlertid hevet over enhver tvil!
Taushetsplikten ang. ‘spoiling’ av spesifikke hendelser og handling gjør at det selvsagt vanskelig lar seg gjøre å si noe om hvorvidt årets EOTB -gjeng ‘bare’ har det i kjeften, eller om de virkelig vil vise seg å kunne matche fjordårsgalskapen. Men noen drypp fikk vi dog servert, og disse ‘dråper’ hintet faktisk mot at TVN faktisk har klart kunststykket å grave frem enda et 20 -talls ’20-somethings’ av samme skandalekaliber som Melina, Henrik & co. -Hvilket igjen innebærer at de faktisk kan vise seg å innfri sitt unisone løfte om å stikke av med værsting-rekorden..
Helt konkret, dreide de hintene jeg her refererer til at 2019 -gjengen ikke nøyer seg med å vise hetroseksuell aktivitet i fri utfoldelse, i tillegg til hentydninger om flere personangrep i samme klasse som Melina Johnsens imfamøse ‘Du er bleik! Du er stygg! Du er feit!.. -Bitch, hør her!!’, samt iallefall en runde med møljesex som inkluderer enda fler enn fjordårets sekskant..
De som eventuelt i ettertiden måtte ha ambisjoner om å overgå dette konseptet, vil imidlertid måtte henvende seg til grupper hvis sivil status ikke begrenser seg til ‘singel’ og ung av alder. Enten kan ikke ekteskapet/samboerskapet ikke lenger være hellig, for å si det slik, eller så må de gå for min personlige ønskedrøm av et skandalekonsept; Typ Ex on the beach med voksne deltagere -hvorav det virkelig er snakk om ex’er med eksplosiv spenning mellom partene! Mens det for disse 20-åringene ikke dreide seg om stort annet enn kortvarige affærer med folk de var glade for å se igjen, vil en deltagergruppe på 35 år og oppover inneha de livserfaringer som skal til for virkelig å få fulgt dette konseptet til døren! Det hadde vært noe, det..
Ja, jeg heter altså Gry, og jeg dras mot det skandaløse og det skandaløst nedrige som en magnet mot kjøleskapsdøren…
At den ene sokken i paret har for vane å forsvinne på mystisk vis, er et velkjent fenomen hos mange. Hos meg, har fenomenet imidlertid eskallert til også å gjelde skoene..
Greit nok at dette med alltid å være ute i siste liten er blandt skavankene som hefter ved min personlighet sammen med det faktum at jeg er er et generelt elendig ‘husmoremne’, men selv for et ‘rotehue’, syntes det rimelig spesielt at den ene av skoene i parene forsvinner på lik linje med sokkene. Jeg mener.. Skoene blir nå engang tatt av, og plassert side ved side i gangen uten nevneverdig innblanding fra hverken andre plagg eller hva det måtte være av ting & tang. Like fullt, er det for normalt å regne at jeg farer rundt som ei høne uten hode på vill jakt etter ‘parkammeraten’ til en av de skoene jeg har i hendene mens klokken tikker ubønnhørlig mot et hinsides stress for å rekke jobben.
For et par dager siden, ble alt selvbedrag som går på at dette kun er en hastverksgreie feid til side, da følgende skjedde da jeg i ro og mak var på vei ut på en liten treningstur med hunden min;
Tre ‘single’ joggesko, hvorav de tilhørende skoene til to av de fremdeles syntes å være forduftet fra jordens overflate..
På skohyllen står tre ‘single’ joggesko, hvorpå den turkise par-skoen etter mye om & men tilslutt ble funnet bak TV -benken, mens de øvrige to fremdeles er sporløst forsvunnet..
Mitt spørsmål i denne forbindelse er så: Skjer dette noen andre enn meg??..
