CLICK HERE for the Norwegian version of this post.
Imagine being diagnosed with a disease worse than even the most aggressive cancer a year after giving birth to your youngest child.. – A disease that will paralyze the one body part after the next until it finishes you off by shutting down your lungs.. But despise being the victim of a faith so cruel it’s impossible to comprehend, you manage to find a way to enjoy life regardless, – until the system that’s supposed to help you, appears to go out of its way to destroy you instead..
My friend and fellow blogger, Vivian, has ALS.
But not being able to move a limb, doesn’t stop her from neither pursuing paragliding, being a mum, a wife, a caring friend or whatever she puts her mind to. Even ALS didn’t manage to break this woman, so I’ll be damned to let Bergen municipality do so! This fundraising is put up for Vivian to be able to afford a top lawyer to handle the crap that’s being thrown her way so that she can use her strength to enjoy the time she has left instead of fighting an endless battle against a careless nightmare of a bureaucracy that doesn’t seem to give a rats ass about the people it’s supposed to help and protect.
This fundraiser is initiated by fellow blogger, Chanet (aka Min lille dagbok), and it appears within a split second by
So if you happen to have a few bucks to spare in order to help this wonder of a woman spending the time she’s got left making memories with her family, I can assure you it would be highly appreciated.
I kommentarfeltet til innlegget datert til den 18 oktober [hvilket kan leses HER], der jeg gikk ut mot hjemhenting av de såkalte IS-kvinnene, ble det, ganske så riktig poengtert at en slik begjæring om hjemhenting etter alt å dømme ville gått rett i papirkvernen dersom den var fremmet av en mann. HVOR rett vedkommende skulle vise seg å ha i denne skjevheten, så jeg imidlertid ikke omfanget av før jeg i dag leser meg opp om en annen nordmann i trøbbel; Nemlig Saad Jidre Hayd. I motsetning til de nevnte IS-fruene, har imidlertid ikke Jidre Hayd gjort seg skyldig i et eneste lovbrudd, liksom han etter alt å dømme har vært tilsvarende tro mot gjeldende moral og etiske prinsipper. Men mens kvinnelige landssvikerne hentes hjem over en lav sko (for så å bli fradømt friheten i et kvarters tid etter landing), så gir man flatt faen i at Saad Jidre Hayd er idømt dødsstraff for å ha benyttet Clas Olssons pepperspray i selvforsvar under en feriereise i Somaliland!..
Nå skal det sies at det er irriterende mange nordeuropeiske borgere som har det med å dra av gårde til land hvis regimer og statlig praksis tilsier at en ikke kan oppholde seg trygt der. Dreier det seg om slikt som familiebesøk eller forretningsreiser, bør en i det minste være ytterst forsiktig med hvor en beveger seg, og ikke minst når.
Ut i fra hva TV2 opplyser, så vil jeg anslå det som svært så sannsynlig at Saad Jidre Hayd ikke har opptrådt i tråd med de nevnte sikkerhetsanmodninger i det han altså klarer å komme i klinsj med en fyr under dette oppholdet, hvorpå han da tar i bruk peppersprayen fra velkjente Clas Olsson for å komme seg unna situasjonen. Men ikke desto mindre er en (potensielt begått) tabbe bestående av å feilbedømme et sted/et område som tilsynelatende ser trygt ut, liksom å stå på sin rett/ta til motmæle der man heller burde holdt kjeft noe som kunne skjedd den beste! Det verste Jidre Hayd kan anklages for, er altså at han kunne ha tenkt seg bedre om!
– Og vi kan vel alle enes om at en synd bestående av et øyehimlende ‘her burde du da vitterlig ha tenkt deg bedre om..’ er jo utvilsomt hakket mindre graverende i omfang enn å ha bistått fienden i en krigssituasjon Norge er en del av!
Men som om ikke dette var mer enn nok i seg selv, så er faktisk Jidre Hayds situasjon så inn i helvete prekær at dommen hans vil bli tatt opp i den aller siste rettsinnstand førstkommende lørdag! – En ankesak det ble gitt et par tre dager å forberede!
Følgelig, så kan denne mannen bli drept når som helst!!
Somaliland har jo unektelig en god del å hente både når det kommer til rettssikkerhet, og forholdet mellom forbrytelse og straff, sammen med et utall andre rettslige- og demokratiske prinsipper..
(foto: tv2) Saad Jidre Hajd kan bli tatt av dage når som helst, i det kongeriket ikke har løftet en finger for å redde ham..
Samtidig er det et land som etter alt å dømme vil strekke seg langt for å unngå å legge seg ut med en av de nasjonene som står for det meste hva subsidier angår. Følgelig, ville mannen etter alt å dømme befinne seg på et fly med destinasjon Gardermoen innen en halvtime dersom de hadde kommet en telefon fra det norske utenriksdepartementet der noe i retning av en reduksjon i den respektive givergleden fra norsk hold dersom det ikke ble tatt til fornuft angående det planlagte drapet på vår borger!
Men når det ikke kommer et pip i den retning fra kongerikets styresmakter, så ser jo selvsagt dette galskapens regime ingen grunn til å ta det minste hensyn til den stakkars mannens statlige hjemmehørende…
Dessverre, tyder alt på at situasjonen ville vært en ganske annen dersom Jidre Hayd hadde vært kvinne. Da tviler jeg faktisk ikke et sekund på at Norge ville vært trolige til å gå inn med væpnede styrker, flokk i følge med både briter, amerikanere og flere til om nødvendig! Ikke faen om Norge og vesten ville latt en (fiktiv) Jidre Hayd i kvinnelig utgave blitt værende der nede! Norske medier ville dessuten gått bersjerk, liksom saken ville ha preget sendingene på både CNN, BBC, og faen hakke og hans oldemor!!
Men dessverre er det ikke så, i det Saad Jidre Hayd er en mann, hvilket er ensbetydende med at livet hans ikke er verdt en dritt! Ei heller har det statsborgerskapet som ilegges en slik altoverskyggende betydning hva IS-kvinnene angår noen betydning dersom en er en mann. – Uskyldig eller ei!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
To plasser opp, fra en 18 plass i går til en 16 i dag, må en vel trygt kunne kalle stabilt, da dette er sjiktet jeg har lagt meg på dager med normal blogging en god stund nå. – Hvilket er et nivå jeg faktisk er noe så sjeldent som fornøyd med å ha nådd, i det topp 20 i sin tid var det ultimate drømmemålet for bloggen..
Ikke sånn og forstå at jeg ikke har ambisjoner om å nå ut til stadig flere, og da følger jo gjerne listeplasseringene etter. Men listeplasseringen for mitt vedkommende, er ikke en typ konkurransearena med andre bloggere, men snarere et lanseringsverktøy der synligheten øker i takt med det sjiktet en ligger. – og plasserer en innenfor topp 20 så har en max synlighet.
Å ha klart å bli stabil på dette nivået, innebærer også en følelse av å ha lykkes som blogger. Min vei har jo både vært lang og tornefull som de mer poetisk anlagte ville ha sagt det! Og det skal jo ærlig innrømmes at det har vært mang en gang jeg har tenkt at det hele er fullstendig fåfengt, i det en har lagt ned en masse jobb bare for å måtte slite for å nå ut til en 100-200 stk.
For det første, var det nærmest en umulig oppgave for en voksen samfunns-/samtidsblogger å gjøre seg synlig i en verden fylt til randen av ‘rosabloggere’, i en genre disse dominerte så til de grader at de utgjorde selve definisjonen på hva som var å betrakte som hhv en blogg og en blogger. Videre, så er det jo nok av andre faktorer som kreves. -Faktorer jeg ikke hadde peiling på, -og hvor det fremdeles er mer enn nok og hente, for å si det sånn!
Overskrifter, f.eks, er unektelig et område der jeg har et enormt forbedringspotensial! Jo mer en overskrift trigger nysgjerrigheten, dess bedre. Men samtidig som den skal være fengende, så bør en unngå å henfalle til det som på fagspråket refereres til som ‘click-bait’, hvilket vil si overskrifter som er dramatisert så til de grader at de ikke lenger kan sies å være en referanse til innholdet. Om jeg f.eks hadde hatt overskriften ‘Slutte som blogger’ til dette innlegget, med syltynn henvisning til den ovenfor nevnte tvilen på hvorvidt dette hadde noe for seg, så ville det vært for ‘click-bait’ å regne. For med en slik overskrift ville jeg sjokket leserne med å si at jeg enten hadde bestemt meg- eller sto på vippepunktet om jeg skulle slutte å blogge, hvilket jo ikke stemmer overrens med innholdet i det hele tatt! Sånt gjør en som leser bare irritert! Greit nok at en oppnår klikkene, men når de som står bak disse klikkene føler at de er blitt ‘lokket’ til dette under falske forutsetninger, vil de jo bare sitte igjen med en negativ opplevelse av besøket!
Et besøkstall er jo bare et tall dersom de menneskene som står bak dette ikke leser innholdet! Da har en jo ikke nådd ut til disse i det hele tatt! – Og det er jo nettopp det å nå ut som er kjernepunktet med hele bloggingen..
En kan trygt si jeg fikk meg en overraskelse da jeg sto opp i dag, og sesongens første snøfall var i full gang, sånn ca en måned tidligere enn normalt! Jeg mener.. Vi skal jo ikke mer enn 10 dager tilbake hvor jeg tok bildene til dette innlegget, kun iført en tynn genser, og i dag var det altså full vinter!
Jeg må si de klare høstfargene virkelig kom til sin rett sammen med snøen!
Mens samfunnet har vært opptatt av å fordømme- og uthenge bloggere og Instagram-profiler som fikser litt på bildene som legges ut, så driver 13-14 åringene og kveler hverandre over en lav sko på på videodelingsappen TikTok..
Jeg er vitterlig ikke en person som lar seg sjokkere i tide og utide. Faktisk så har jeg sett såpass med galskap i mitt liv at jeg trygt kan erklære meg som en person som det skal svært mye til for å sjokkeres!
Men i dag er en av de stadig sjeldnere anledninger hvor så har skjedd, hvilket er grunnet i tidens store trend blant de yngste på videodelingsplattformen TikTok; Å snike seg innpå et tilfeldig offer, for så å ta kvelertak på de, hvorpå man holder luftveiene til vedkommende stengt inntil vedkommende klarer å få tappet angriperen et par-tre ganger på armen. – Eller liggende bevisstløs på bakken. – Alt etter som.. (Hvorvidt angrepet avsluttes i form av de foreskrevne tapp på armen eller ved bevisstløshet, viser seg som oftest å være grunnet i hvorvidt offeret var kjent med spillereglene eller ei).
Seansen filmes som seg hør og bør i sin helhet, for at den så legges ut på videodelingsplattformen til seernes forlystelse, og kontoinnehavers heder og ære.
Rana ungdomsskole er blant de skolene hvor den respektive trenden virkelig har slått an. Underforstått, så har den respektive leken fått pågå uhindret i både vinter og vår. Men nå har imidlertid de voksne fått snusen i foretagendet da det brått ble litt kritiske tilstander som følge av en jente som ikke hadde satt seg inn i reglementet, og dermed føyde seg inn i rekken av de som mistet bevisstheten grunnet manglende tapping av arm..
Nå skulle det vise seg at den respektive jentungen kom fra det hele uten varige mén, men ikke desto mindre kan det altså se ut som om de voksne allikevel er i ferd med å ta grep for å få satt en stopper for moroa.
For ikke bare har politiet gått ut med en klar oppfordring om at foreldrene er nødt til å komme på banen! I tillegg har nå skolens rektor varslet om iverksettelse av forebyggende tiltak!
– Og hilldrande du, tenker nå jeg.. Det skal jaggu ikke være bare-bare å være ung i dag, når en må leve under en såpass jerndisiplin av de voksne med haukens årvåkenhet rettet mot de!..
Dessuten må jeg jo si det er en anelse påfallende at det var den pågående ‘tap-out challengen’ de skulle henge seg opp i, da denne jo er en ren koseutgave av ‘blackout challenge’, anno 2016 og 2018! Disse besto hhv av å kvele seg selv ut i bevisstløsheten, og det å få en annen bevisstløs gjennom alt fra kvelning til harde slag i brystet, hvorpå de begge førte til tap av liv, så vel som x-antall sykehusinnleggelser! Disse har jo garantert herjet her til lands like fullt som de har herjet andre steder, uavhengig av om det er registrert noen tilfeller eller ei!
Og deres eksistens ble jo unektelig slått relativt stort opp, også her på berget, slik at de strengt tatt burde blitt snappet opp av en eller annen som har barn og/eller jobber med barn, og derfor må kunne forventes å ha øynene oppe for nettopp slike ting! Men nå later det jo imidlertid til at norske barn er vesensforskjellig fra andre barn, og dermed har evnet å bedrive denne leken på en forsvarlig måte, inntil nå hvor vi altså fikk et hendig uhell i Rana.. Ingen har jo tross alt dødd her på berget, så da er det vel heller ingen grunn til å legge noe mer stress ned i det enn det som fremkommer av de nevnte kunngjøringer fra bla.a det lokale politiet og skolens rektor..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, var gårsdagens bekjennelser en rimelig muggen seanse grunnet i det sedvanlige mandagsfallet som følger dårlig med tid for blogging på søndag. Selv om jeg er fullstendig klar over hva som venter mandags morgen, så har ikke forventede ‘set-backs’ nevneverdig innvirkning på surmulingen min. Derfor var det med betydelig lettelse det kan konstateres at jeg er tilbake i ‘det gode selskap’ og ‘story-privilegium’ på sidetoppen hos Blogg.no.
Denne nevnte lettelsesbølgen som akkurat utspant seg her i bloggerboblen, er hovedsakelig grunnet i at det var på hengende håret at det foreskrevne minimum av to innlegg lot seg gjøre i går, og det derav ble nok en dag i ‘eksil’.
En ting var at jeg klarte å sovne igjen etter frokost, og dermed ikke rakk å ferdigstille spalten før jeg skulle i et møte kl. 14.30. For det som er problemet med å jobbe med noe hjemme, er nettopp det faktum at en er hjemme! – Og er man hjemme, så er man tilgjengelig for å kunne snakkes til (les; alt fra spurt om ting til regelrett mast på), hvilket i aller høyeste grad forekommer selv de gangene en gir ettertrykkelig beskjed om at en ikke er mottagelig for henvendelser før det respektive arbeid er utført. Dessuten, så har det med å dukke opp folk på døren når en er hjemme, og siden en jo verdsetter ens venner, så åpner man når det banker på. – Sånn er det bare.. Nå skal det sies at jeg er ganske flink til å si i fra om jeg har noe jeg skal ha ferdigstilt, så om vedkommende da kan ha meg unnskyldt i den tid det måtte ta for å bli ferdig, eller at det skal passe inn med en pause. Men nå og da, så skjer det brått veldig mye på en gang, og disse tilfellene har en lei tendens til å sammenfalle med de tilfellene hvor jeg har knapt med tid! – Og i går ettermiddag var et av disse tilfellene, i det det brått dukker opp 3 stk på en gang, pluss at samtlige ble sittende en god stund. Dernest, så har sistemann av disse knapt rukket å passere postkassestativet før den første av en serie folk dukker opp i små ærender bestående av alt fra naboer som må ringes fordi de ikke finner telefoner til hyggelige forespørsler fra folk som stikker innom på vei til butikken, og lurer på om det er noe de skal ta med i samme slengen. Samtlige henvendelser er altså ubetinget hyggelige og ditto verdsatt, men tiden flyr som kjent når en har det gøy! – Så plutselig så jeg at klokken nærmet seg faretruende de tider hvor folk begynner å forlate internettet til fordel for sengehalmen, så dermed ble det brått riktig så travelt å få sendt ut det respektive innlegget innenfor det tidsrommet hvor blogger normalt leses!
Nå skal det sies at mine topper hva klikk angår, av en eller annen grunn er langt senere enn normalen, da jeg topper mellom 20.00 – 23.00, mens ‘standardtiden’ for bloggere er ettermiddagstimene. Dette innebærer at jeg har store muligheter for å maxe ved å legge ut innlegg ved 21.00 – 22.00 tiden, Men det bør ikke bli noe seinere enn det om en skal ha noe håp om brukbar respons, forutsatt at det ikke dreier seg om ‘mini-innlegg’ a-la ‘Quotes til kvelds’ o.l
Nei, jeg er ikke helt som andre bloggere, liksom jeg ikke er helt som andre folk. – Men nå er det imidlertid et fåtall bloggere, iallfall av de jeg kjenner, som er som folk flest, så..
Et kvarters tid etter innsettelsen av den nye regjeringen var altså den tiden det skulle ta før den første henvendelsen fra atter en IS-kvinne som vil returnere til kongeriket på statens regning, og de stakkars jævlene som eventuelt måtte bli belemret med jobben sin risiko.. Som poengtert sist gang temaet ble bragt på bane her på bloggen, så stiller jeg meg uforstående til at hjemhenting av ‘norske’ IS-kvinner, -og menn for den saks skyld, i det hele tatt er noe en tar seg bryet med å diskutere. – Og langt mindre å gjennomføre! Men denne tidligere forkjemperen for niqab-bruk i Norge og jeg er i det minste enig om at hennes muligheter for å få søknaden innvilget har økt betraktelig med de påtroppende styresmakter..
I forbindelse med denne hjemhentingspørsmålet, hevdes det at Norge både skal ha en moralsk- så vel som en juridisk forpliktelse til å innvilge disse søknadene fra de angrende landssvikere. Ja, for det er faktisk akkurat det de er, i det Norge, som en del av NATO faktisk er i krig mot IS/terror! Selv om det ikke føres krig på norsk jord, så har Norge like fullt deltatt i en krig som vi gjorde under den 2 verdenskrig. – Og de som velger å støtte fienden i en krigssituasjon, er og blir landssvikere!
Var det opp til meg, ville de imidlertid ikke forblitt mine landsmenn fra det øyeblikket de brøt med forbudet mot å støtte IS i den respektive krigen, i det jeg mener dette er en handling som automatisk innebar et bortfall av ens borgerrettigheter i kongeriket Norge. – Og dette er faktisk verken kynisk eller brutalt forholdene tatt i betraktning! Det er jo faktisk for peanuts å regne i forhold til de reaksjonene som avstedkom de som valgte feil side etter den nevnte verdenskrigen!
Men tilbake til dette konkrete tilfellet.. Hun bruker jo, som seg hør og bør ungene for alt de er verdt (hvilket hennes forgjengere har fått bekreftet er forbannet mye), i tillegg til at hun er lur nok til å poengtere at hun har endret syn, ikke bare på IS, men også hva hennes tidligere fanesak; Niqab i Norge. Derimot blir utgreingen over hvordan retursøknaden kun er av hensynet til barna, og redselen for at de blir radikalisert i deres nåværende miljø (hvilket vil si en flyktningleir i Syria) bare tragikomisk. Her fremholder hun nemlig at hun er livredd for å returnere av hensyn til den straffeforfølgelsen som venter.. – Altså.. I det dette dreier seg om et fengselsopphold hvis lengde er tilsvarende den en tenåring som har kommet hjem et par timer etter avtalt tid et par dager på rad ville fått i husarrest, så blir det bare for dumt..
Dessverre er sjansene store for at regjeringen Støre verken vil se ironien- eller urimeligheten i det hele grunnet at også denne regjeringen, liksom dens forgjengere, er blendet av glansen fra den internasjonale anerkjennelsen som av en eller annen absurd grunn følger slike hjemhentinger. Men når de nå på død og liv skal gå i mot hva ethvert noenlunde opplyst menneske måtte mene, og ta av våre skattepenger for å få vedkommende tilbake, så kunne de jo i det minste sørget for å ta med seg de tre andre som uheldigvis har fått beholde sin tilknytning til landet som befinner seg i samme leiren! Jeg mener.. Disse vil jo sende sine søknader- og få de innvilget i tur og orden allikevel, om de er aldri så mye både landssvikere og terroristerså burde man jo i det minste stille det som krav at enten så blir dere med nå, ellers får dere bli værende! For med det å i det minste få satt foten ned i hht å foreta flere flygninger for å hente folk fra samme forbannede leiren!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Faens drit!!..
Her går det fort fra himmel til helvete, det skal være ‘snickers & twist! Selv om slike stup er vanlig mandagskost for mitt vedkommende, grunnet arbeidstider som forhindrer at det blir gjort stort på bloggfronten på søndag, er det like forbannet surt! Fra en 15 plass i går til å figurere på plass nr. 30 i dag gir så visst ikke grunn til å sprette champagnen, for å si det sånn!
Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no
Ellers kan nevnes det selvsagte i at det å tro en kan rette opp i en elendighet grunnet dårlig med leveranser på bloggfronten den respektive dagen ved å slippe et innlegg noen minutter før midnatt ikke gjør en dritt fra eller til! Det har riktig nok gitt en grei start inn i denne dagen, men ikke desto mindre, vil en være best tjent med å vente med å slippe innlegg som ferdigstilles nattestid til solen atter igjen står opp, og det faktisk er folk på nett!
Ja, stort mer enn denne elendigheten er det vel i grunnen ikke å melde herifra bloggerboblen denne oktobermandagen. Ikke for dét; Jeg kunne glatt sittet her og klaget min nød uendelig mye lenger, men jeg anser både dere og meg for å være best tjent med å la det bli med dette. – Så får det bare blogges videre med krum hals, og håpe på bedre tider i morgen..
Siden det er søndag, og dermed har jobbet fra kl. 15.00 til 22.00, så skulle det normalt ikke la seg gjøre å skvise ut noe brukbart å blogge om ut over det som ble lagt ut i forkant. Men i dag er faktisk et unntak, og dette er grunnet i at jeg hele dagen til ende har hatt hva som må være den verst tenkelige sangen på hjernen som tenkes kan; Nemlig Bjørn Rosenstrøms Pojkarna som busar..
For de av dere som ikke kjenner til denne låten, så følger den her, slik at samtlige vil være helt på det rene med hva vi faktisk snkker om her..
Da regner jeg med at samtlige er 100% innforstått med det traumatiske i det og til stadighet ta seg selv i å nynne på denne satans låten mens en farer rundt som en strikkball med tallerkener og fat på ukens desidert travleste dag!..
Greit nok at disse ‘sprekkene’ hvor syngingen slippes ut i eteren kontra å foregå inne i hodet skjer med et såpass lavt volum at sjansene for å bli hørt er forholdsvis liten. – Men en liten sjanse, innebærer unektelig at det ER en sjanse, og vi snakker tross alt om hva som må være 2000 -tallets by far mest kjente, og ikke minst mest utagerende rølpesang! Og en sang hvis lyrikk omhandler rølpefyll og tilfeldig sex i ‘uparfymert’ er vitterlig ikke hjemmehørende i en familierestaurant generelt, og i hvert fall ikke på en søndag!
Jeg har det av en eller annen absurd grunn med å få de mest heftige sangdiller av det mest upassende slaget i settinger der disse er på sitt aller mest upassende (les; ute i offentligheten, med brune puber (les; buler) som eneste unntak). Av andre traumatiske sangdille-opplevelser jeg har hatt, kan nevnes;
– ‘Sami Ædnan’ med egen vri, hvilket tilsier at strofen “Samijoik e’ betre enn krut” i stedet lyder “Samijoik e’ betre enn kuk”..
– Sveriges nasjonalsang. Denne popper gjerne opp, uvisst av hvilken grunn, når jeg er ute og går, og det er ett eller annet ved denne som gjør at en så jævlig fort blir revet med i sluttfasen slik at strofen “For jag vill leva, jag vill DØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ(!).. – i nooorden!..” brått kan komme ut på full volume på stemmebåndet! Følgelig, har jeg flere enn én episode på samvittigheten hvor det brått har dukket opp uventede mennesker i synsfeltet i det kresendoet er på sitt høyeste, for å si det sånn!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Neimenn, ser man det! En 15 plass, og derav to plasser opp fra gårsdagens liste, er nå i aller høyeste grad en respektabel plassering! Dette ville jo så absolutt vært en lovende start på bloggdagen uansett. Men det passet jo spesielt godt at såpass mange klikket seg inn akkurat i går, i det dagen var dedikert til spredning av den oppsatte spleisen til Vivian, aka Mamma på hjul! – Hvilket altså er en spleis hvis formål er at hun skal få penger til en advokat med den nødvendige spesialkompetanse for å få satt en stopper på den urett som begås av Bergen kommune.
..- Og i den anledning, kan jeg så mektig imponert informere om at vi hittil har klart å samle inn svimlende kr. 55 000,-.
– Dessuten har dette avstedkommet med at jeg brått har begynt å se på denne influencer -greia vs. meg selv i et litt annet lys..
Dette begrepet ble nemlig praktisk talt innført fra den ene dagen til den andre her i bloggermiljøet, i det de som utgjorde datidens øvre gemakker gikk fra å titteluere seg som topp-bloggere til influencere i løpet av den tiden jeg var på jobb skjærtorsdag i 2018. – Jepp, du leste merkelig nok riktig; Jeg logget altså ut for å gjøre meg i stand til å dra på jobb denne ettermiddagen der man fremdeles var ‘bloggere’ og eventuelt topp-bloggere’, og i det jeg klikket meg inn igjen etter endt arbeidsøkt, så var de i besittelse av en form for kjendisstatus brått blitt influencere. – Det var altså så bort i veggen absurd at denne opplevelsen vil bli husket til den dagen jeg dør..
Ja, også jeg har designervesker, bare i vesentlig rimeligere i innkjøp da jeg går for bruktmarkedet kontra de respektive merkebutikkene!
Så en må jo kunne si at dette begrepet og jeg kom relativt skjevt ut i utgangspunktet, siden jeg har problemer med å respektere det som på godt norsk går under betegnelsen tittelhoreri. Der det imidlertid virkelig skar seg, var at jeg på den ene siden, aktualitetsblogger der meningsytringer er selve fundamentet for bloggen, selvsagt var (- og er) ute etter å påvirke folk i hht de fremsatte ytringer. – Ergo; Pr. definisjon, basert på ordlyden, skulle jeg vært en typ influencer in training, eller noe. Men problemet var at ordet ble brukt til å titteluere en helt annen form for utøvd innflytelse enn den jeg tok sikte på! For meg, var det å ha innflytelse nemlig ensbetydende med det å kunne påvirke i samfunnsrelaterte saker, -altså i betydningen å kunne (bistå til å) gjøre en forskjell! Mens nå var plutselig dette ordet typ degradert til å påvirke folks klesvalg, hvordan de sminket seg, for ikke snakke om hvordan tidens ideal tilsa at en skulle deformere utseendet til det absurde igjennom kosmetiske inngrep!
For meg, var tanken på å nå ut til tusenvis av mennesker, for så ene og alene å bruke denne ‘stemmen’ til sånt som å vise skrytereportasjer av de absurd dyre eiendelene- og luksusferiene mine absurd nok i seg selv, om ikke dette også skulle bli ensbetydende med å være en ‘innflytelse’ i samfunnet!
Etter hvert som tiden har gått, har jo dette begrepet blitt utvidet til å gjelde alle områder i samfunnet, lik som jeg har lært at det også finnes en verdi i de såkalte rosa emner etter hvert som moter og ideal ble stadig mindre giftig. Men dette har allikevel ikke gjort meg fortrolig med dette influencer -begrepet, – før i går, vel og merke..
Jeg er blitt vesentlig ‘rundere i kantene’ i løpet av mine drøye 3 1/2 år som blogger, og går nå heller ikke av veien for å gjøre et og annet ‘rosa’ innlegg her på bloggen!
For i går var første gang jeg følte at jeg, i kraft av å drifte denne bloggen, var med på å gjøre en forskjell og derav også fikk definert hvor- og på hvilken måte jeg også har utviklet meg til å bli en form for influencer. – Ikke sånn å forstå at jeg er å anse som noen stor påvirkningskraft, -enda. – Men samtidig innser jeg hvordan mine uttrykte meninger og holdninger når frem til et sted mellom 800 – 1100 mennesker på en vanlig dag, og derav blir en del av de faktorer som spiller inn i deres vurderinger i det de tar sine standpunkt. – Hvilket jo ikke bare er nøyaktig den innflytelse jeg har ønsket å kunne oppnå siden oppstarten av denne bloggen, liksom det unektelig flasserer meg inn under begrepet en influencer!..
