Trår til med en ny ‘bli kjent’ -runde av den smått usedvanlige typen! Denne gang, er plottet det mest sære jeg selv og internettet kunne komme opp med..
Ville det vært ‘innafor’ å ønske at alle ens fremtidige ønsker måtte bli innfridd om en fikk et ønske av ånden i lampen?
–>> Jepp! Et smutthull er et smutthull!
Hva ville vært verst av blind eller lam?
–>> Av disse to verstingene, står det å bli blind for meg som den aller verste funksjonshemmingen jeg kunne bli rammet av.
Om muligheten skulle by seg, ville du hatt evig liv?
–>> JA!!!
Ville du foretrukket å være ekstremt høy eller ekstremt lav?
–>> Lav, for ekstrem høyde er ensbetydende med en tidlig død.
Ville du ofret 3 fingre for 50 millioner kr?
–>> Så gal tror jeg jaggu jeg ville vært!..
Ville du foretrukket å bo i ørkenen med stekende varme eller i bitende kulde på nord/sydpolen?
–>> Sprengkulden på polene every day of the week!
Ville du foretrukket å dra på en tidsreise 100 år frem- eller 100 år tilbake i tid?
–>> 100 år frem!
Ville du foretrukket å måtte forsvare deg mot 25 bjørner på størrelse med en and, eller en and på størrelse med en bjørn?
–>> Her tror jeg faktisk jeg ville gått for de mange små bjørner fremfor kjempeanda..
Dersom vi hadde satt kvinner inn i menns sted m.h.t å styre verden.. – Ville dette ha ført til fred i verden?
–>> Kvinner er unektelig menn overlegne når det kommer til diplomatiske egenskaper, i tillegg til at det ville betydd at langt mindre av det aggresjonstriggende testosteronet fikk spille inn, så..
Om du kunne velge deg en ‘super-power’, hva ville det ha vært?
–>> Udødelighet.
Om en superhelt var virkelig.. Hvem ville du helst sett at det var?
–>> Superman.
Skulle det vært en egen font (skrifttype) øremerket sarkasme?
–>> Definitivt!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske mind-set på sitt mest navlebeskuende..
Da var enda ei ukes blogging sendt utover eteren, med den følge at forrige ukes bekjennelser er yesterday’s news, med ny blogging som må bekjennes.
Dagen i dag skulle i grunnen vise seg å være en riktig så egnet dag for dette formålet, i det jeg finner meg selv oppført på en fin-fin 13 plass på dagens toppliste!
Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no
I går fikk jeg spørsmål fra en kollega i restauranten om jeg var glad i å skrive. Spørsmålet var vel nærmest for retorisk å regne siden jeg nå en gang drifter denne bloggen, som i all hovedsak bæres av tekstinnlegg. Men tro det eller ei, det er faktisk ikke selve skrivingen som er ‘greia’. For jeg kan virkelig ikke si jeg er sånn i overmåte glad i å skrive.. – For all del, det er jo ikke sånn at jeg misliker det, heller! Det er bare at det ikke er selve skrivingen som er drivkraften, eller motivasjonen om du vil, til at det stort sett legges ut minst ett innlegg, og ofte både to og tre, hver eneste dag året rundt; Det er nemlig et godt over gjennomsnitts behov for å bli ‘hørt’. – Det å ha en ‘stemme’ med et viss gehør ute i samfunnet..
Sånn sett, lyder det jo nærmest paradoksalt når jeg samtidig har nektet å la meg inkludere i dette influencerbegrepet siden den dagen det ble innført. – For jeg har jo unektelig et presserende behov for å påvirke! Men greia er at influencer-begrepet gjerne henviser til en annen type påvirkningskraft enn den som jeg er drevet av; For mens en influencer gjerne påvirker slikt som mote og skjønnhet, så drives jeg av et ønske om å påvirke holdningene til folk, og derav selve samfunnet vi lever i. Derfor føler jeg meg langt mer hjemme i betegnelser som ‘samfunnsdebatant’, ‘samfunnssynser’, ‘meningsytrer’, og den slags.
I den forbindelse, tar jeg meg titt og ofte i å undres over hvorvidt- og eventuelt hvor mange jeg har evnet å nå frem til med disse meningsytringene. Særlig i anledning COVID-19, hvor det vitterlig ikke kan sies å ha vært en dans på roser å være en stemme for mindretallet! Prisen jeg har måttet betale for å gå i mot flertallsoppfatningen i den anledning, har vært såpass høy at jeg ville ha tenkt meg om godt og lenge om jeg hadde visst hva det ville koste på forhånd, for å si det sånn! Men samtidig, så tror jeg vel innerst inne jeg ikke hadde noe valg, i det den redselen jeg følte på som følge av at ‘ingen’ evnet å se det som jeg så før de siste månedene gjorde at jeg bare MÅTTE forsøke, -måtte bidra med mitt i det lengste.. Og med dette tatt i betraktning, er jeg lettet over at jeg nå i ettertid sitter igjen med en fornemmelse av at jeg i det minste har utgjort en del av det som skulle til for at det etterhvert kunne spottes en holdningsendring blant leserne i kommentarfeltet.
Om det faktisk ER så, er en annen sak, for det vil jeg sannsynligvis aldri få vite..
Jeg tenkte det kunne være artig å foreta følgende tankeeksperiment:
Russiske styrker har angrepet Norge grunnet en konflikt om de østre delene av hhv Finmark og Svalbard. Jeg røsket med meg en ryggsekk med de mest nødvendige eiendeler i tillegg til et reisebur med ‘the furry five’, og har nå akkurat krysset grensen til Ukraina, og blitt innlosjert på mitt midlertidige oppholdssted..
Så sitter vi der da, kattene og jeg (jeg ville aldri reist fra de uansett, så de er nødt til å være med for at jeg skal kunne forestille meg dette scenarioet).. Først nå kjenner jeg hvor forbannet sliten jeg er, samtidig som jeg både er lettet over å ha blitt sluppet inn i landet uten problemer, og ikke så rent lite nervøs for hva som venter rundt neste sving. Tross alt befinner jeg meg i et fremmed land. Jeg kan ikke et ord ukrainsk, -når sant skal sies, vet jeg ikke engang om det heter ukrainsk det språket de snakker her! Like elendig er jo russisken, så det eneste jeg kan håpe på, er at engelsken vil kunne bære meg igjennom frem til jeg har fått språket noenlunde på stell..
I denne mixen av følelser, så vokser det frem en stadig sterkere følelse av ydmykhet og takknemlighet ovenfor det land og folk som har åpnet grensene sine, og så raust deler godene sine med oss. Jeg føler derfor et sterkt behov for å kunne bidra til dette samfunnet; Komme meg ut i jobb, slik at jeg blir en ressurs som tilfører en verdi.
Sosialt, har jeg gått knallhardt ut fra første dag. Lettet over at engelsken åpner dører for kommunikasjon her tilsvarende hva tilfellet var hjemme i Norge, takker jeg min skaper at jeg aldri har hatt noe problem med å snakke med fremmede, og derav skaffe meg et nettverk.
Men det er ikke til å stikke under en stol at savnet etter Norge noen ganger føles nærmest uoverkommelig, liksom angsten for land og folk sitter som en klo i brystet. Sorgen over falne slektninger og venner er bunnløs, og det skjærer meg langt inn i hjerteroten å se dette landet som for bare måneder siden var det rikeste på planeten legges i grus..
Det er åpenbart at jeg ikke har hatt den ringeste anelse om hva hat er før nå, liksom jeg heller ikke har kunnet forestille meg den graden av takknemlighet jeg føler ovenfor både det ukrainske folk som har tatt meg i mot, og de stridende fra NATO som strømmet til med livet som innsats for å bekjempe Putin. Men selv om det kun er et tidsspørsmål når de allierte styrkene vil vinne denne krigen, vil jeg allikevel ikke kunne vende nesen hjemover med det første. Mitt tidligere hjemsted er uansett bare å glemme, da Oslo-området vil forbli ubeboelig i forutsigbar fremtid etter at Putin brøt alle barrierer og slapp en atombombe over den gamle hovedstaden. Så dersom det blir aktuelt å reise tilbake, så står valget mellom hhv vest- og nord i landet..
Men slik det føles nå, så heller det mot at jeg blir værende dersom jeg kan få oppholdstillatelsen permanent. Etter å ha jobbet knallhardt for å finne meg til rette her i hjertet av Ukraina, har jeg både bygget opp et solid nettverk, og har en jobb jeg trives aldeles fortreffelig i, så.. Dessuten, så føles det ikke lenger som om jeg har et hjemland. Det Norge jeg en gang var en del av, finnes ikke lenger, og min tid der føles som et helt annet liv..
Jeg har også tidligere, senest i DETTE innlegget, tatt opp dette med hets/mobbing på den ene siden vs. det å la seg fornærme for den minste ting på den andre. Dette er jo et dilemma som i særlig grad gjør seg gjeldende for de av oss som opererer på nett, det være seg som blogger eller som en eller annen SoMe -profil; For på den ene siden, så er jo unektelig nettoperatører spesielt utsatt for sjikane, men samtidig er det også en god del tilfeller der det må være lov å stille spørsmål om ikke utgiveren er i overkant nærtagen. Jeg mener.. En må da kunne forlange at folk som har gått inn i denne bransjen med åpne øyne i det minste kan oppvise et minstemål av tykkhudethet.. – Eller??..
I motsetning til de andre gangene jeg har bragt denne tematikken på bane i generelle termer, så vil det denne gangen være rettet inn mot egen ‘andedam’, -altså blogg.no..
Vel, la oss først kjøre en kjapp gjennomgang av bakgrunnen for det hele:
For nøyaktig ett år siden, var atmosfæren her på plattformen regelrett elendig. Vi hadde noen omfattende ‘blogger-kriger’ gående som stadig dro til seg fere og flere aktører. Så påtagelig var altså dette her at selv jeg, -den minst observante figuren på planeten, ikke kunne unngå å snappe opp at det var folk som led under dette her. Spesielt Asbjørn aka Kokkejævel gav uttrykk for ikke å ha det bra, i det mye av det respektive bråket var rettet mot ham.
På dette tidspunktet, var jeg fremdeles en ‘noob’ i bloggersammenheng, i det jeg enda ikke hadde fått min ‘heisatur’ opp til det sjiktet jeg befinner meg i dag. Jeg går derfor ut i fra at det ikke er stort fra eller til jeg får gjort, men bestemmer meg åkke som for å bidra med den dråpen i havet jeg antok å kunne utgjøre. At konseptet ‘Dagens blogg’ skulle vise seg å bli noe vannvittig mye mer enn denne antatte dråpen, hadde jeg jo på ingen måte kunnet se for meg i det jeg startet opp fra en posisjon som tilsa at en normalt god innsats på bloggfronten plasserte meg et sted mellom 40 -70 plass på topplisten..
Men dette konseptet skulle altså ikke bare bli mitt første steg opp til en topp 20 -blogger, for dets soleklart viktigste utkomme, var at det spilte en betydelig rolle i hht det stemningsskiftet som så finner sted utover våren i fjor.
Når jeg nå i den siste tiden har begynt å se tendenser til at vi kan være på vei til å gjenoppta en del av den giftigheten som rådet på dette tidspunktet i fjor, så er jeg nok spesielt oppmerksom på dette stemningsskiftet siden jeg tross alt la ned såpass med innsats for å få bukt med problemet i utgangspunktet at det rett og slett føles på sin plass å slå ned på det jeg nå kan se..
Fjorårskampanjen var, som sagt, grunnet i det som for meg fremsto som i overkant harde skyts rettet mot enkelte bloggere. Det hele hadde rett og slett eskalert slik at jeg hadde full forståelse for at det kunne oppleves som hets og mobbing. Men nå har det seg imidlertid slik at ufine krangler og den følgende giftige atmosfæren som følger slike ikke nødvendigvis er gitt å ha sitt utspring i at det rettes i overkant hyppige og ikke minst harde skyts mot den fornærmede part slik tilfellet var den gang.. En tilsvarende ‘krig’ kan nemlig like fullt bli igangsatt av en som går til frontalangrep for noe som en strengt tatt lett burde kunne overse og legge bak seg, eventuelt etter en diskret henvendelse til den som har begått ‘overtrampen’, uten å gjøre konflikten synlig for andre.
For når en tar beslutningen om å bli utgiver på nett, så må det kunne forventes at dette gjøres vel vitende om at dette innebærer å stille seg lagelig til for hugg. Denne bransjen, er rett og slett ikke for de som er nærtagne ovenfor stygge meldinger og kommentarer. For om en aldri så mye mener at det ikke BURDE vært slik, så ER det faktisk så at ‘nettroll’ og krasse kritikker er en del av dette gamet. Å skulle kunne fungere, -og lykkes som blogger, så holder det m.a.o ikke bare å være en god skribent og/eller fotograf! Det kreves nemlig like fullt at en er ganske så tykkhudet!..
Av en eller annen merkelig grunn, så er det imidlertid en uforholdsmessig stor andel av mine kolleger blant nettutgiverne som overhodet ikke har tatt høyde for dette kravet om at en ikke lar seg affisere av de ufinheter en måtte få kastet på seg i denne bransjen. I så henseende, så evner jeg faktisk ikke å oppdrive så mye som et minstemål av empati/sympati, da jeg mener en må kunne forlange av godt voksne mennesker at de tenker igjennom de ulike aspektene av det de begir seg inn på!
Men som regel, så er ikke dette noe jeg lar meg affisere det minste av utover en aldri så liten øyehimling over den respektive korttenktheten, da det i det store flertallet av tilfeller dreier seg om kommentarer/mld. fra utenforstående. Men nå og da, så er den respektive fornærmelsen rettet mot en eller annen omtale som er utført av en medblogger, og det er her det brått kan utvikles et satans ståhei når det involverer en av disse lettfornærmede..
Og som om ikke dette var nok, så er det faktisk for småtteri å regne i det man også kan legge til muligheten for at enkelte sitter på gjerdet å bare venter på at en eller annen (og da gjerne en hvis persona gjør de spesielt egnede for formålet) skal omtale de på et vis som kan blåses fullstendig ut av proposjoner for å øke oppmerksomheten rundt sin person. For liksom nettroll er en del av gamet, så er det et ufravikelig faktum at ‘kriger’ selger som faen! Så ved å gripe sjansen om den dukker opp, i form av å blåse det opp til en gigantfornærmelse, har en unektelig boostet besøkstallene sine en god del i den tiden krigen varer. At dette er ødeleggende for hele bloggermiljøet, er noe de i beste fall ikke har tenkt over, ig i verste fall noe de gir flatt faen i..
Jeg sier ikke at man ikke skl reagere om noen gjør en urett på ett eller annet vis. Det jeg imidlertid vil be om, er at en velger kampsakene sine ut i fra hva som faktisk er såpass graverende at det bør slås ned på, og hva som er tåpeligheter en bør kunne riste av seg uten problem.. Og dessuten er det heller ikke slik at de episodene det bør sies fra om er nødt til å håndteres i offentligheten (les; i kommentarfetene).
Herregud, folkens! Vi er voksne mennesker som domminerer blogg-Norge nå for tiden! Rosa 18-20 åringer er passé, så la oss for guds skyld oppføre oss deretter!..
Brått slo det meg at alt jeg kan huske å ha lagt ut av fotoinnlegg har vært lagt til skog og natur (senest i går med innlegget Det spirer og gror!). Med andre ord, har jeg enda til gode å utkomme med en eneste serie med bymotiv fra hjemlige trakter, da det vel er bildene fra sensommerens tur til Drammen som utgjør eneste unntaket! – Dvs. frem til nå.. Jeg har med andre ord fått røsket sammen til en aldri så liten fotokavalkade over mitt blod-harry hjemsted med det lett frynsede rykte; Nemlig Askim!
Dette lysskiltet som er plantet midt i den lille byparken ser betydelig bedre ut på dette bildet enn den glorete fremtoningen det utgjør i virkeligheten..
Dekoren i sentrums andre, og enda mindre ‘grønne flekk’, er imidlertid noe ganske annet, for dette her er faktisk skikkelig stilig!
Et aldri så lite ‘peek’ i vindusutstillingen til Askim kulturhus.
Det berømte Askim-badet; Flott, nytt og stilig som få, -men dessverre er alt fra badet i seg selv til remediene i kaférestauranten så absurd dyrt at det ikke hører noe sted hjemme..
Raden med butikker på det lille torget. Coop Extra -butikken til venstre er den matbutikken jeg sverger til, av den enkle grunn at betjeningen er helt fantastisk der.
Kulturhuset til venstre, og byprovinsens kjøpesenter, Askimtorget til høyre.
I gårsdagens meningsytring i innlegget Noen må våge å si det som det er! tok jeg opp den rådende vegringen hos alt fra politikere til presse i hht å erkjenne det faktum at det er en betydelig større velvillighet blant folket når det kommer til å ta i mot den påbegynte flyktningestrømmen fra Ukraina enn tilfellet var ovenfor de som ankom i 2015. Årsaken til denne vegringen, er etter alt å dømme redselen for rasismebeskyldninger.. ‘Rasismekortet’ er unektelig en av de mest effektive hersketeknikker som er for å kneble meningsmotstandere. Så vidt meg bekjent, er det vel kun et stempel/merkelapp som matcher dette; Merkelappen konspirasjonsteoretiker.. – Og når vi så tar en titt på disse to forlammende merkelapper, så skrider det frem en virkelighet som er intet mindre enn absurd!..
For en tid tilbake, redegjorde jeg for en serie eksempler på hva som i utgangspunktet ble avfeid som konspirasjonsteorier av verste sort, men som brått viste seg å stemme allikevel i innlegget Sanne løgner. Dette ble lagt ut i forbindelse med den særdeles effektive latterliggjøringen som ble igangsatt ovenfor alt som var av antydninger om at skjulte agenda og regelrett ‘snusk’ kunne foregå bak lukkede dører i maktens korridorer her til lands. Utkommet av en slik latterliggjøring, er at de styrende har sikret seg så forbannet godt mot eventuelle avsløringer at enhver antydning om lyssky aktivitet automatisk vil bli feid til side og fordømt som konspirasjonsteorier QAnon -style, no questions asked..
Parallelt med dette her, så har vi altså dette fenomenet hvor det foreligger tidenes stigma i en rasismebeskyldning. De styrende vedtar lover og begrensninger på løpende bånd, og vi blir regelrett nedlesset med stadig flere -og mer latterlige begrensninger og pålegg i hht hva som ansees for rasistisk.
Så i lys av dette her, så kan jeg jo ikke annet si enn at vi står ovenfor et reinspikket paradoks i det vi får innpodet den (tvilsomme) ‘sannhet’ i vår bevissthet om at lyssky virksomhet og skjulte agenda umulig kan forekomme hos styresmaktene i verst-Europa generelt og her i Norge spesielt! Sånt er kun forekommende i andre deler av verden, må vite! – Les; I de korrupte delene av verden; Hvilket vil si Asia, Afrika, Midt-østen og sør- og latin-Amerika. Altså der etnisiteten ikke er hvit/Caucasian!..
Og i den forbindelse, så kjenner jeg at det vokser frem en vannvittig nysgjerrighet m.h.t hva det er ved oss og vår etnisitet som gjør at slikt umulig kan forekomme blant våre; Altså, hva pokker er det som ligger til grunn for at vi, -dersom vi følger logikken som avstedkommer denne holdningen, rett og slett er noblere av natur enn andre folkeslag??
– Ja, for NOE er det jo nødt til å være, siden man så resolutt kan utelukke muligheten for at skjulte agenda kan forekomme blant våre styresmakter! Det kommer vi rett og slett ikke utenom, dersom denne latterliggjøringen av alt som antyder løgn og fortielse blant de styrende skal kunne holde vann som den absolutte sannhet det er gitt å skulle være!..
Etter at vi faktisk klarte å komme forbi dette idiotiske problemet med våpenleveranser til nasjoner i krig (hvilket jeg reflekterer over i DETTE innlegget) særs mye kjappere og mer knirkefritt enn jeg vil tro noen av oss så komme, så har vi nå surret oss inn i tåpeligheter igjen. – Dog dreier det seg om en annen form for tåpeligheter denne gang; For mens det den gang dreide seg om firkantethet og flisespikkeri i forhold til en lovtolkning, er det denne gang at det ikke er en kjeft som har ‘baller’ nok til å i hht å kalle en spade for en spade hva den påbegynte flyktningestrømmen angår som ‘gnager’..
Den ventede strømmen av ukrainske flyktninger har altså begynt å ankomme kongeriket. Så til de grader store menneskemengder forventes å rømme Ukraina, -og forsåvidt også Russland, at det for det første, konsekvent snakkes om en flytningekrise, og for det andre at det denne gang dreier seg om langt flere enn den vi opplevde i 2015.
Teknisk sett, er det intet å sette fingeren på i hht disse faktaopplysningene. I utgangspunktet innebærer jo den logiske følgerekken av at det denne gang dreier seg om flere mennesker at utfordringene i hht å få tatt de imot, og innlosjert de rundt om i det ganske land blir desto større. Men det som imidlertid utelates fra de uttalelser og reportasjer som fremmes i sakens anledning, er det særs kontroversielle faktum at graderingen av de nevnte problemer/utfordringer slettes ikke bare avgjøres av antallet ankomne, men også av HVEM de ankomne er!..
Altså, for å være konkret her, så dreide flyktningestrømmen anno 2015 seg om afrikanere med religiøs/kulturell tilhørighet i Islam, mens det denne gang er snakk om et folk hvis kulturelle bakgrunn ikke skiller seg påtagelig ut fra vår egen. Følgelig, har jeg enda til gode å se en eneste ‘kjeft’ som har hatt ‘baller nok’ til å si det som det er; At folkeviljen er uten sammenligning større hva den ankomne ukrainske strømmen angår enn hva tilfellet er for ankomne hvis kulturelle bakgrunn og verdigrunnlag er så fjernt fra vårt eget at de like gjerne kunne ha ankommet fra en annen planet. – I en annen galakse!
Selvsagt syntes det ikke om vi tar for oss det politiske landskapet, da den totale unnvikelsen av å ta tyren ved hornene i anledning innvandringsdebatten. Jeg mener.. ALLE er helt på det rene med at det for mannen i gata IKKE dreier seg om svensker og engelskmenn, slik som politikerne later som om det gjør, men om de fremmedkulturelle!
Dessuten, er dette et av de områdene hvor folk langt på vei er blitt kneblet, i det ‘rasismekortet’ dras ‘left, right & center’ ovenfor de som måtte våge seg frempå med meningsytringer som ikke innebærer å ønske islam velkommen i den norske hverdagskulturen med flagg og faner.. For et overveldende høyt antall mennesker, oppleves det unektelig svært belastende å få stemplet ‘rasist’ på seg, -om en aldri så uberettiget, og avgitt fra en som er aldri så ubetydelig!
– Det er den samme paniske vegringen for å risikere å pådra seg ‘rasisme’ -stempler som råder blant presse, politikere, og stort sett det som åtte være av ekspertise og forståsegpåere som uttaler seg i anledning de ankomne flyktninger. – Og om det er all grunn til uro over at den ene siden av en sak får ta monopol på meningsuttalelser ved å kneble sine motstandere ved hjelp av nedrige hersketeknikker, så tilsier det vi nå er vitne til i forhold til at det statlige organ hvis primære funksjon er å tørre der andre tier feiger ut, full krisealarm! Men det kan jo rett og slett ikke stikkes under en stol at dette er hva som råder i anledning dette issuet når det nærmeste jeg har kommet noen som anerkjenner de faktiske forhold, er en som stilte seg undrende til at stemningen var så mye mer positiv i hht de kommende flyktninger vs. 2015 -strømmen. Dette toppet seg så i det vedkommende kunne vise til at selv de innvandringskritiske organisasjoner som SIAN brått hadde utvist en 180° holdningsendring, -uten at de liksom hadde den ringeste anelse om hvorfor!
Og sånt blir rett og slett for dumt!! Ikke mins fordi sannheter og de faktiske forhold eksisterer helt uavhengig av hva som måtte være innenfor de politisk korrekte rammer i det aktuelle tidsrommet! – Og om en først skal bringe et tema på bane, så får en også ha ‘baller’ nok til å gjøre dette med de faktiske forhold lagt til grunn, -om så det ligger aldri så mye politisk ukorrekthet vevd inn i det faktum at det norske folk i større grad ønsker å dele nasjon med et folk hvis bakgrunn er forenlig med vår egen enn det motsatte. Ting er som de er, og for ordens skyld, kan jeg også bekrefte at jeg er nødt til å si meg enig..
Om dette er en holdning som tilsier at det for enkelte vil være å definere som rasist, så er det faktisk helt opp til de det måtte gjelde. Jeg vet hva jeg mener og hvilke holdninger jeg står for, og så får den enkelte eventuelt definere det etter eget forgodtbefinnende. For mitt vedkommende, er det knekkende likegyldig, da jeg er blant de som ikke opplever slike merkelapper som belastende. Samtidig så har jeg også mine akilles-heler i form av områder i livet hvor jeg har min sårbarhet, slik at jeg har full forståelse for den angsten for negativt ladede merkelapper som råder blant store deler av befolkningen.. Men problemet er at det er en god del ting som tyder på at selve ytringsfriheten faktisk er i fare som følge av at folk lar seg skremme/true til taushet av disse betegnelsene. Derfor er det faktisk helt avgjørende at så mange som overhodet mulig kan samle sammen nok mot til å trosse denne utviklingen! – Og dette kan dessverre KUN gjøres ved å trosse den gru som følger slikt som et rasist-stempel..
Hadde jeg kunnet fjerne stigmaet fra ordene, og/eller fått eliminert belastningen som oppleves som følge av disse, ville jeg gjort det asap. Men endringer av eget tankemønster, er en nå engang prisgitt å måtte håndtere selv, så..
Men det du iallefall kan benytte som mantra, er at det er KUN ord! – Ord hvis betydning for det første er subjektiv, og for det andre, blir brukt mot deg av personer som har nada relevans what so ever hva deg og ditt liv angår. Dessuten er oppkommet av slike hersketeknikker et varseol om at du enten allerede har vunnet- eller er rett ved å vinne diskusjonen, da motpartens trekk vitner om at vedkommende er tom for argumenter som holder vann.. Så dersom du har det i deg å kunne klare det; Si din mening, og la eventuelt folk plassere deg i de båser de måtte ønske uten å la deg affisere av disse som allerede er ute av diskusjonen.
