Mjausan, godtfolk! – Det er Rusken, aka ‘Kim Jong-pus’, meowing..
Det er jo for en opplest og vedtatt sannhet å regne at laser-pointers, så vel som dinglende snorer, nøster og annet fjas er uimotståelige for katter. Dette medfører imidlertid IKKE riktighet! For om en aldri så stor andel av mine artsfeller flyr rundt som mjaueløse høns med en gang slikt blir bragt på bane, så er slikt selvsagt hinsides under min royale verdighet..
Om du ikke tror meg, så har du beviset på film under! Her filmes nemlig jentene i det de fremstår som de nevnte mjaueløse høns i sin fåfengte jakt på den røde prikken. På begynnelsen og slutten, ser dere imidlertid også meg til høyre i bildet i det jeg bevitner det ubegripelige fjaset som finner sted med den overlegne verdighet som følger en katt av min status
Nå vil jo kanskje den oppvakte leser legge merke til at det kun er 4 av oss ‘furry 5’ som figurerer i denne videoen, av hvilket det følger at den kun beviser den manglende verdigheten hos de tre jentene. At det da på toppen av alt er Knerten det eventuelt kan trekkes tvil om faktisk kan mjaue min overlegne verdighet, er rett og slett ikke noe jeg mjauer å kunne leve med sånn uten videre. Men til alt hell, fant jeg en videosnutt hvis innhold var akkurat det beviset jeg trengte for rettmessig å mjaue ut alene på topp i dette anliggende:..
Da anser jeg mitt mjau her inne som utrettet, og med det har gjort det klart for alle og enhver at man ikke skal mjaue alle ‘pusers’ over en kam! For det er nemlig forskjell på kong Rusken og Mjørgen Hattemaker!
Jeg er, i utgangspunktet, selvsagt like pro demokrati og folkestyre som alle andre det er naturlig å sammenligne seg med. Men like fullt, kan jeg heller ikke tro jeg er den eneste som går all in for dette alternativet av den enkle grunn at en er på det rene med at det å oppnå en eneråderett, i første rekke på nasjonalt plan, men fortrinnsvis globalt, ikke lar seg gjøre..
For jeg er nemlig blant de som går rundt med en hellig overbevisning om at dersom all makt ble gitt til meg, så ville verden blitt et så forbannet mye bedre sted!..
Nå er dette et blogginnlegg og ikke en bok på tykkelse med bibelen på steroider med de begrensninger dette innebærer, men her følger i det minste en oversikt over de verdier og ideologier som ville lagt i bunnen ved innføringen av et ‘gryokrati;
→ Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen; Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?.. Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere! Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..
→ Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett og slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..
→ Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på Østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør! Fra mitt ståsted, innebærer nemlig begrepet ‘rasismebekjempelse’ all form for hets og forskjellsbehandling i hht etnisitet.. Slik det er per i dag, gjelder antirasismen kun for oss hvite nord-europeere. Og i den forbindelse, er det faktisk ikke å forvente annet enn at det vokser frem et stadig økende hat blant den etniske delen av befolkningen når det gis oppholdstillatelser left, right and center til folk som åpent går ut med ikke å ha annet enn forakt for det land og folk som har tatt de imot når en selv ikke engang kan påpeke problemet i hht dette her uten at det hagler merkelapper, stigmatisering og utestengelser! Skal vi kunne oppnå tolleranse og likebehandling, er dette betinget av at det er de eksakt samme kriterier som står og gjelser for samtlige.
(foto: nasa) Om bare jeg fikk bestemme, ville nok den respektive kulen blitt like vakker på innsiden som på utsiden, skal du se…
→ Oppryddingsarbeidet ville jo selvsagt ikke vært gjort i en håndvending, lik som det vitterlig ikke ville kunne la seg gjøre uten at det ble foretatt både kontroversielle- og (mildt sagt) upopulære avgjørelser; For det første, er jo verden pr. i dag i så alt for stor grad styrt av åpenbare psykopater (Putin, Kim Jong-un, osv, osv), hvilket innebærer at det faktisk ikke er noen vei utenom det i utgangspunktet ironiske konseptet bestående av å krige for freden. Nødvendigheten av dette, kan vel neppe illustreres bedre enn ved den katastrofale avgjørelsen om å trekke oss ut av Afghanistan, hvorpå det knapt tok talibanerne 5 minutter å tilbakestille nasjonen til eksakt samme tilstand som det var da vi gikk inn!
For det andre, er det heller ingenting som tilsier at hva som utgjør den største risikoen for at planeten helt eller delvis går til helvete; Altså overbefolkningsproblematikken, skal kunne løses ved å underrette folk om nødvendigheten av sånt som f.eks å begrense antall barnefødsler til en unge pr. kvinne. Overbefolkningen er nemlig ikke bare roten til alt fra mat- og ferskvannsmangel til klima og miljøproblemene vi unektelig står ovenfor, men også at vi, som art, tar opp en så alt for stor plass på planeten. For vi eier faktisk ikke jordkloden. Enhver art har nemlig et like stort eierskap til denne kula som oss, slik at det er intet mindre enn forkastelig å bevitne hvordan andre arter, både i betydningen som enkeltindivider og som helhet, dør over en lav sko pga. oss. Det er jo f.eks ikke ulven som skal klandres for å komme for nær mennesket når vi tar for oss mer og mer av deres habitat as we speak igjennom utbygging.
På bakgrunn av dette, hjelper det fint lite med flyskam og kildesortering samtidig som vi ignorerer roten til hele elendet, og dessverre lar det seg neppe gjøre å få gjennomført en såpass markant nedgang i antall barnefødsler som kreves uten kontroverser som etter alt å dømme vil gå på tvers av alt fra politisk korrekthet til hva som i utgangspunktet er å betrakte som ren humanisme.
I mine øyne, er det nemlig ikke tvil om at det er vi som allerede bebor planeten som i utgangspunktet har livets rett vs de som (ev.) enda ikke er født. Men dersom befolkningsveksten ikke stoppes pronto, blir det nok nødvendig med et innhugg også her, hvilket definitivt bør foregå ut i fra naturens egne prinsipper; Nemlig den naturlige utvelgelse. – Survival of the fittest, m.a.o, slik at alle får en så fair sjanse som mulig..
Å gå i detalj i hht gjennomføringen av dette her, er som nevnt umulig i et enkelt blogginnlegg, men ikke desto mindre, er dette her grunnprinsippene for hva jeg er hellig overbevist om er nøkkelen til å redde både kloden som sådan, og å gjøre livet så godt som mulig for dens beboere, for å si det sånn.
→ Nå er jo imidlertid realiteten den at jeg aldri vil få denne fullmakten til å styre planeten jorden. Så om dette her aldri så mye er min ærlige mening, liksom jeg vitterlig er cocky nok til å mene alt ville ordnet seg dersom bare jeg hadde fått bestemme, er det jo så urealistisk som det kan få blitt. Dermed koker det jo ned til at med like mange syn på hva som ville vært det ideelle styresett som det er mennesker, så blir det nærmeste vi kommer det ideelle ut i fra et objektivt ståsted, at vi alle får være med å bestemme i form av et demokrati. Men like fullt, er det jo et artig tankespinn! Derfor ville det jo vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hvordan deres versjon av det ideelle styret ville ha sett ut!..
I kjølvannet av det skrekkscenario som utspilte seg her inne for noen dager siden, har jeg tatt kameraleken tilbake i trygge omgivelser, for å si det sånn..
Den særs kontroversielle influenseren Andrew Tate, som er utestengt fra både Facebook og Instagram, har også møtt sitt endelikt på Tiktok. Årsaken er helt enkelt at Tates uttalelser er regelrett sjokkerende, selv for de av oss som knapt lar oss sjokkere i det hele tatt, som f.eks at voldtekt er selvforskyldt og den slags. Personlig, blir jeg fysisk dårlig av å høre det han har å si, da han tar avskyelig til et helt nytt nivå. Men ikke desto mindre, står jeg standfast ved at det er hans gudegitte rett å få ytre de..
Verden er vitterlig ikke i sort-hvitt. Følgelig, er det ingen goder som kommer uten at det også følger noen onder, og omvendt. Selv når det blir så galt som konsentrasjonsleirene under den 2 verdenskrig, har det faktisk utkommet ett og annet gode i hht medisinske oppdagelser. På samme vis, følger det også ett og annet onde selv ved såpass åpenbare goder som demokrati og ytringsfrihet.
Ergo er ikke de valgene vi foretar et spørsmål om det (ensidig) positive vs. det (ensidig) negative, men er snarere en oppveiing av de positiver og negativer som foreligger ved hvert av alternativene, for så å velge det som avstedkommer med flest goder.
Det ville jo vært særdeles gunstig om vi hadde kunnet foreta de respektive valg med de modifikasjoner som eventuelt kunne ha luket vekk de negative sidene slik at vi kun satt igjen med det gode. Dessverre er det ugjennomførbart, selv om det kan se ut som om styresmaktene har forledet en betydelig andel av befolkningen til å innbille seg det motsatte hva ytringsfriheten angår.
Den såkalte ‘rasismeparagrafen’, som forbyr hatefulle ytringer basert på etnisitet, kjønn, religion, osv er nemlig nettopp et slikt forsøk på å luke ut ytringsfrihetens negativ, hvilket er at den også inkluderer de holdninger en anser for avskyelige, kvalme og giftige.
(foto: watcher guru) Amerikanske Andrew Tate er utestengt fra alt som er av plattformer grunnet hatytringer og forkastelige holdninger.
Hva som gjør denne paragrafen regelrett farlig, er at den i utgangspunktet gir et så fantastisk flott og idyllisk førsteinntrykk! Siden utgangspunktet går på rene hatytringer som nær sagt samtlige enes om er samfunnsskadelige utyske, forledes en nemlig så alt for lett til å tro at denne begrensningen er problemfri i forhold til ytringsfriheten som sådan. Problemet er imidlertid at i det den første begrensningen er satt, er den garantert å ville ‘spise’ seg innover etterhvert, sakte men sikkert. Allerede nå er vi kommet dithen hvor grensene for det som kan sies å være en allmenn enighet for lengst er brutt, slik at vi dermed befinner oss i oppstarten av et totalitærsamfunn. For det som er greia i det det ikke lenger dreier seg om det åpenbart forkastelige som ikke kan defineres som meninger, men som hets, er at det blir et spørsmål om hvem som skal sette rammene for hva som er greit å ytre i offentligheten. – Og siden svaret på det er styresmaktene, så…
Videre er det et minst likeså sterkt argument at man ved å begrense ytringsfriheten skaper en såkalt ‘trykkokereffekt’, i det de respektive holdningene vitterlig ikke opphører å eksistere ved at de ikke tillates fremmet i det offentlige rom. Istedet blir de liggende å ulme under overflaten, der de får vokse seg stadig sterkere i det de forblir uimotsagt..
For det eneste botemiddel mot hat- og andre irrasjonelle- og i det hele tatt uønskede holdninger, er faktisk at de får blitt konfrontert! En trenger da vitterlig ikke være noen rakettforsker for å se hvor forbannet enkelt det er for en med noenlunde talegaver å kunne prakke smått desillusjonerte generelt og unge spesielt fulle av nazi-propaganda når dette ikke imøtegås på noen som helst arena! Når en så både kan legge til det forlokkende ved det forbudte, og dette med gruppetilhørigheten (oss vs. dem), så burde det jo være åpenbart hvor dette bærer!
Skal en ha muligheten til å begrense/forhindre hatytringer og spredning av samfunnsskadelige holdninger, er en faktisk avhengig av at de får komme frem i lyset for at man skal kunne få slått tilbake på de.
Så for å forhindre at folk som Andrew Tate får forgiftet samfunnet i enda større grad enn det som allerede er blitt gjort (fyren hadde 4,7 mill følgere da Instagramkontoen ble slettet, for ikke snakke om at videoer med hashtag Andrew Tate har hatt over 12,7 milliarder visninger), er man faktisk pokka nødt til å la mannen komme til orde på de plattformer der budskapene hans får blitt konfrontert!
I nærmere 2 1/2 år har jeg etter beste evne forsøkt å få folk til å åpne øynene for det skred av selvmotsigelser, paradox og logiske brister vi er blitt servert i COVID-19 -anliggende. TV2.no kjører i dag sitt første C19 -.oppslag på ukesvis, hvilket ikke bare indikerer at ballen snarere legges på is enn død i hht mine spekulasjoner i innlegget COVID-19s arvtager, men som også skulle vise seg å inneholde den reneste gavepakke m.h.t å kunne vise til konkrete tilfelle hvor de respektive misligheter finner sted..
Selv om det er et betydelig større gehør nå enn hva det var tidligere, hvor det lenge føltes som å snakke til en ugjennomtrengelig vegg, er det fremdeles en i overmåte stor del av befolkningen som tar alt de får servert fra offentligheten for god fisk, og i det hele tatt bare dilter etter ‘bjellekua’. Her skal det sies at jeg ville gitt fullstendig blaffen i om folk aldri så mye valgte å gå igjennom livet som tankeløse zombier om det ikke var for at jeg er livredd dette vil bli vår urovekkende nært forestående undergang..Når en ser på de dramatiske endringene i hverdagen vi har fått kastet på oss de siste 2 1/2 årene i form av COVID og den absurde prisøkningen, så er folk faktisk pokka nødt til å åpne for muligheten for at realiteten ikke stemmer overrens med det virkelighetsbildet vi serveres; Vi er m.a.o nødt til å åpne for muligheten for at også norske styresmakter kan ha skjulte agenda, og i det hele tatt slikt som i utgangspunktet syntes fullstendig absurd..
Jeg har imidlertid full forståelse for at dette sitter lengre inne hos folk flest enn hos slike som meg, hvor det ikke står om en vesentlig del av mitt virkelighetsbilde. At jeg aldri har hatt denne bunnløse tilliten, hverken til masseoppfatninger, styresmakter eller gitte sannheter, gjør det selvsagt vesentlig lettere å åpne for at det umulige kan være mulig, for å si det sånn. Men når det er sagt, så kommer vi nødvendigvis til et punkt der det som utspiller seg er såpass graverende at en må kunne forvente at et noenlunde oppegående individ ‘wakes up and smells the coffee’. I C19 -anliggende, kan jeg dermed ikke si annet enn at det har rådet- og i stor grad fremdeles råder en regelrett virkelighetsfornektelse.
Erfaringene i løpet av denne perioden har lært meg at virkelighetsfornektelsen som råder er så altoverskyggende hos mange at heller ikke konkrete henvisninger til selvmotsigelser osv vil nå inn. Men ikke desto mindre, sitter jeg altså her med et lønnlig håp om å kunne trenge igjennom barriæren hos noen!..
Greia er nemlig at jeg, for en snau måned siden, snarere bestemt den 22 juli, utkom med innlegget Oversettelse fra propaganda til norsk der jeg tok for meg de siste uttalelsene fra assisterende helsedirektør Espen Nakstad, som var reinspikket skremselspropaganda. På den tiden, var den uttalte virkeligheten fremdeles bestående av den nært forestående smitteeksplosjon som nevnt innledningsvis er utsatt på ubestemt tid.. I den forbindelse, siterte jeg nemlig den godeste herr Nakstad på følgende uttalelse;
“ Mange har ment at koronaviruset etter hvert ville bli mer som et influensavirus, som i hovedsak sprer seg på vinteren…”
[meg] “Det som fester seg hos leseren her, er første delsetning, hvor formuleringen tilsier et underforstått budskap om at disse ‘mange’ har tatt feil, og at det derav slettes ikke utvikler seg i retning av et standard forkjølelses/influensavirus, men snarere anything but. Men oversatt til norsk, er det som opplyses i denne artikkelen at dette atypiske ved C19 er noe så inn i granskauen banalt som at den regjerende virusversjonen avviker fra ordinære ‘flu’-virus ved at det har vist seg svært så smittbart sommerstid. – For høysesongen for ‘flu’-virus er jo nemlig vinterstid, må vite!”
Til paradoksal sammenligning, går nemlig det samme folkehelseinstituttet ut med følgende uttalelse i dagens oppslag:
“Dessuten går vi inn i en periode der årstidene spiller mer på lag med viruset enn samfunnet.
– Det er nok litt sesongeffekt ved viruset, så vi kan nok få en ny bølge ut i november eller desember”, sier Aavitsland.
Og for de som eventuelt måtte argumentere at denne uttalelsen jo er fremmet av Aavitsland, og ikke Espen Nakstad, så kan også den ballen legges død i form av at den godeste dommedagsprofeten backet opp under Aavitsland artikkelen igjennom, for så at den siste spikeren settes i den berømmelige kisten ved følgende tilføyelse;
“Nakstad er enig”.
Liksom 2+2, iallefall så vidt meg bekjent, fremdeles er 4, så blir summen av disse to utspillene dermed en avkreftelse av koronavirusets angivelige sommerpreferanser som overrasket den godeste assisterende helsedirektør så til de grader 4 uker tilbake. Med andre ord, foreligger ikke denne usammenlignbare forskjellen som er grunnet i de vinterprefeanser som råde hos ordinære influensavirus, slik at herr Nakstad dermed burde kunne trekke et lettelsens sukk over at det allikevel er så at C19 mutterer i hht de rådende naturlover, og derav faktisk ER blitt tilsvarende hva som i verste fall innebærer en tredagersinfluensa! Men av en eller annen grunn, tror jeg neppe så er tilfelle..
Tro det eller ei, men av alt det gale jeg har gjort, – og det på i overmåte mange arenaer, i løpet av livet, så er dette her det galeste by far..
Jeg, med mine fobier som er såpass at de har bikket grensen for å falle inn under sykdomsbegrepet, har tatt nærbilder av hva som for meg er et uhyre verre enn en hvithai..
Sosiale medier er fylt til randen av inspirerende sitater som forteller oss at vi kan nå hvor langt som helst innen hva som helst om vi bare jobber hardt- og målrettet nok i troen på egen kapabilitet. Det er ingen tvil om at spredningen av disse parolene kommer fra et godt sted og er så velment de kan få blitt. Problemet er bare at en slettes ikke er kapabel til å nå toppen innen hva som helst, slik at de kun er til sunn inspirasjon der målsettingen er satt innen et område der de øvrige forutsetninger er tilstede. I motsatt fall, vil de istedet tilrettelegge for mislykkethet..
Som sagt, bombarderes vi av oppmuntrende/motiverende quotes som er vekselvis tilrettelegger for urealistiske målsettinger, bistår i å undertrykke negative følelser, eller er så grunne og lite gjennomtenkte at det er fysisk smertefullt å bevitne.
For all del.. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at spredningen av disse positivitetsparolene kommer fra et godt og i aller høyeste grad velmenende sted! Tilsvarende er det heller ingen tvil om at et positivt mind-set og tro på egen kapabilitet er ubetalelig i hht det å faktisk kunne nå det høye målet en måtte sette seg. Dette er intet mindre enn et opplest og vedtatt faktum, og ingen beviser vel dette i større grad enn friidrettsstjernen Jakob Ingebrigtsen; 21 åringen som allerede snaut 11 år gammel satt seg fore å bli verdens beste løper, for så å ha jobbet beinhardt mot dette målet hver eneste dag i all den tid som er gått etter dette. Kort oppsummert, er utkommet tidenes yngste europamester da han som 17 åring vant både 1500- og 5000m i 2018, OL-gull og olympisk rekord på 1500m som 20 -åring, VM gull + sølv på hhv 5000- og 1500m tidligere i år, og vil i dag løpe for å forsvare EM -gull nr.2 fra 2018. I tillegg har han verdensrekorden på 1500m innendørs + en uendelig rekke av aldersbestemte verdensrekorder, for å nevne noe.
MEN.. I tillegg til troen- og den målrettede, beinharde jobbingen, så ville Ingebrigtsen aldri kunnet bli verdens beste løper uten at det lå et talent i bunnen. Som Jakob kunne også jeg nådd toppen innen løping over en viss distanse dersom jeg hadde overholdt de øvrige kriterier, da jeg, som Jakob har de fysiske forutsetninger som kreves i hht dette. Men på den annen side, ville ingen av oss hatt en snøballs sjanse i helvete, uansett innsats og innstilling, til å hevde oss i turn!
Heldigvis, må det være lov å si, består selve grunnpilaren hva idrett angår i å måle seg med andre slik at man fra start av vil være fullt på det rene med eget nivå så vel som fremgang (eller mangel på sådan), slik at en i det minste slipper det brå droppet fra himmel til helvete som så alt for mange opplever på andre arenaer. Nå skal jeg så visst ikke bagatellisere den skuffelsen som kan avstedkomme i det en blir på det rene med egne begrensninger i idrettsverdenen, da jeg har sett denne utfolde seg på verst tenkelige vis på nært hold. Men non the less så fører det å hele tiden måle seg opp mot andre til at en på et tidlig stadie gradvis vil måtte innse egne begrensninger. Om en derimot skulle legge sjelen sin i noe sånt som f.eks å kunne bli sanger eller fashion-modell, så vil en urealistisk tro på egen kapasitet høyst sannsynlig avstedkomme med en ‘krasjlanding’ ut av et annet helvete i det en får drømmen smadret og pulverisert i møtet med den hensynsløse ærligheten som råder i slike bransjer der det er mange om beinet. Skoleeksemplet på hvor ødeleggende dette kan være, fikk vi brettet ut i fullt display under de første sesongene av talentshow-konseptene til Simon Cowell; Idol, XC-factor, xxx’s got talent og So you think you can dance. I utgangspunktet var jo en ærlighet så brutal at det overskred grensen til ren ondskap hva som disse i vesentlig grad bar disse opp- og frem.
Denne førstegenerasjons unge og håpefulle som stilte på audition til f.eks Idol, var tilhørende min egen generasjon, hvilket er en generasjon som er oppdratt på en tid der den foreldrefilosofien som sto og gjaldt, besto kort fortalt av ros, ros, og atter ros. – En filosofi som er spot on i hht å gi ungene det samme som de positivitetsparoler som flommer over på SoMe i dag. Utkommet var unektelig upåklagelig i hht selvbildet, men dog med den beklagelige bakside at det i et betydelig antall tilfeller førte til at avkommet møtte verden med regelrette vrangforestillinger i hht egne evner. Og når det på toppen av alt kan tilføyes at disse konseptene var først ute med et konsept der deltagerne ble stilt ovenfor et dommerpanel som i det hele tatt var ærlige i sine tilbakemeldinger, og dette til fullt display for hele verden å bevitne, så ble faktisk sluttproduktet så grelt at jeg konsekvent avsto fra å se auditionrundene.
Her strømmet det jo til med ungdom som foreldre og øvrige voksenkontakter hadde sørget for å fylle til randen av tro på egne evner, slik at de i følge deres verdensbilde nå inntok springbrettet til oppfyllelsen av den drømmen de levde og åndet for. Når så dette virkelighetsbildet kolliderer med en Simon Cowell-sarkasme, eller Jan Fredrik Karlsen, for den saks skyld, på max styrke, så er jeg faktisk overrasket over at det ikke kom flere rapporter om folk som hadde gått til grunne..
Som sagt, var de første sesongene av disse talentkonkurransene i vesentlig grad båret av å sjokkere i form av at dommerpanelet overgikk seg selv i knusende tilbakemeldinger. For her var jeg åpenbart unntaket som bekreftet regelen, da den brutaliteten jeg ikke orket, var nettopp det som i utgangspunktet trakk folk til TV-skjermene som en magnet. Men ikke desto mindre, var det uansett kun et tidsspørsmål før de horder som ikke nådde opp i sånt som Idol og SYTYCD like fullt ville blitt ‘pælmet’ ut i fritt fall fra illusjonens himmel til realismens helvete i møte med den respektive bransjens brutale virkelighet.
Betyr dette så at det er feil å rose unger, så vel som å fremme positivitet og selvtillit? – Nei, selvsagt ikke! Greia er bare at det er nødt til å innkludere en realisme oppi dette her. Gudsjelov hadde jeg selv et sett foreldre som i sin tid mestret balansegangen mellom det ikke å ødelegge min enorme sangglede, samtidig som jeg også ble meg bevisst på at jeg aldri ville kunne bli noen sanger i takt med at jeg vokste opp. For de som måtte tro noe annet, er og blir det faktisk så at mine begrensninger på stemmefronten er såpass graverende at jeg ville vært sjanseløs selv med all verdens målrettede jobbing med all verdens sangpedagoger, hvilket jeg er glad ble meg bevisst, uten noen traumatiske sjokkopplevelser, før drømmen rakk å bli ‘voksen’, for å si det sånn. Samtidig, har jeg fått en tilsvarende realistisk innpoding den andre veien, ved at det i takt med at jeg vokste opp også vokste frem en bevissthet på hvilke områder jeg KUNNE toppe i.
Konklusjonen er m.a.o at positivitet og selvtillit i likhet med alt annet bikker over til å bli giftig dersom det dras ut av sine proposjoner. Avslutningsvis, følger så en oversikt over hva som pr. def er for giftig positivisme å regne:
→ Dersom den positive ‘punch’en en person overøses med er langt unna vedkommendes eget selvbilde/hva h*n opplever som reelt, ender en gjerne med motsatt effekt i form av at selvbildet svekkes ytterligere. Den store avstanden mellom positivitetsparolen og hvordan personen anser de faktiske forhold for å være, fører til at de opplever veien frem for å være urealistisk lang..
→ Den visualiseringen av mestring som nærmest er beskrevet som en slags trylleformel for suksess, viser seg ofte å tappe vedkommende for energi slik at de heller presterer under- enn over pari når de skal i ilden.
→ I det sorg, sinne, oppgitthet, osv. avskrives med slikt som ‘everything happen for a reason’, ‘dette vil gjøre deg sterkere’, ‘dette vil føre til at du vokser som menneske’, osv, osv fører til at en undertrykker negative følelser. Disse parolene blir som den reneste ‘mind-control’, hvor de negative følelsene ikke anerkjennes. Istedet for å bearbeide de respektive issues, så ‘kveles’ de, for så å skvises ned i underbevissthetens dype gemakker, hvilket en vitterlig ikke trenger noen psykologiutdannelse/ekspertise for å se er så giftig det kan få blitt..
→ Når en jobber inn evnen til å ‘ta brodden av’ de negative følelsene, går brodden av de positive følelsene med i dragsuget, slik at en ender opp med å bli flatere og flatere følelsesmessig.
→ Ved å gå ‘all in’ for innstillingen om at en kan komme hvor langt som helst innen et hvilket som helst område, legger en opp til et emosjonelt fall av dimensjoner. En kan nemlig ikke nå til topps innen hva som helst! Eksempelvis er det unge som hvert eneste år knuses på audition for diverse talentshow, all den tid de har vært hellig overbevist om at de kan bli popstjerner.
Da den varslede smittebomben etter alt å dømme later til enten å være avlyst eller utsatt, tillater jeg meg å spinne litt videre på denne plutselige, og ikke minst dramatiske endring av virkelighetsbilde som jeg var inne på i innlegget Nå gidder de ikke prøve engang!..
Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne se inn i fremtiden og ei heller bidra til å spre konspirasjonsteorier/fake news, men det er jo ikke å komme ifra at en gjør seg opp sine tanker ut i fra de tendenser en snapper opp igjennom nyhetsbildet. For en kommer jo bare ikke forbi hvordan C19 har det med å forsvinne som dugg for solen i det øyeblikket det dukker opp noe annet skremmende; Først så fordufter virustrusselen altså så til de grader fra samtlige nyhetskanaler at det nærmest er som om det aldri har eksistert i det de russiske styrker skrider over grensen til Ukraina (les mer om dette i innlegget Ble COVID drept i krigen?) for så å vende tilbake i takt med at krigen (og herav frykten for at den vil gå inn i historien som oppstarten på den 3 verdenskrig) taper terreng i hht de respektive nyhetsformidlernes interesse. Og nå ser vi det samme skje igjen i det apekoppene er i ferd med å blåses opp, og derav ta over som den store ‘snakkisen’. Eksempelvis, var synet som møtte meg i det jeg klikket inn på TV2s nettsider i formiddag bildet av apekoppetilfellet fra helvete i det viruset hadde gått amokk med den følge at nesen hadde råtnet opp. – Og sånt er jo vitterlig som gull å regne i skremselsøyenmed..
Men det later imidlertid til at apekoppene kan få uventet konkurranse i hht å eventuelt kunne ta over virustronen, da det også har vært hintet om en ny kinesisk oppkomling; Nemlig Langya henipaviruset, hvilket etter sigende skal avstedkomme fra spissmus (av alle ting!).
Og det er her det tar til å skurre så til de grader i mine ører at jeg ikke kan unngå å bringe det på bane til tross for at det enda ikke har skapt de største overskriftene. Det er og blir nemlig en kjensgjerning at virus er særs artstilpassede; Så artstilpassede at selv det svimlende genetisk fellesskap på 98,4% som skiller mennesket fra den nærmeste slektningen blant sjimpansene ytterst sjelden forekommer. For det første, umuliggjør dette, så vidt jeg kan se, teorien om at C19 skal ha foretatt en direkte overgang fra en art så fjern fra oss som flaggermus. Dernest, blir det direkte latterlig når det nå angivelig skal ha skjedd et tilsvarende genetisk kvantesprang fra spissmus til menneske just like that, – og dette da også i Kina, på toppen av alt!
I tillegg kan jeg jo ikke la være å stusse litt over hvordan et nytt virus hvis spredning foregår iform av luftbåren dråpesmitte har kunnet oppstå sånn helt ut av det blå i den tid vi i to samfulle år har vært underlagt et smittevern som nærmest har klart å eliminere forkjølelse! Lik som jeg tidligere har gitt uttrykk for det paradoksale i at ansiktsmasker, lock-downs, metersavstander og desinfisering left, right & center angivelig skal ha klart å stanse nærmest all mellommenneskelig luftbåren dråpesmitte, -med unntak av akkurat det viruset, -altså COVID-19, som de respektive tiltak var rettet mot, får jeg altså heller ikke det her oppkommet til å stemme. Samlet sett, så innebærer jo dette her at to ubeslektede virustyper skal ha foretatt hvert sitt vitenskapelig umulige kvantesprang (fra hhv flaggermus og spissmus til menneske) på samme sted (altså i Kina) i løpet av en snau treårsperiode! Og som om dette altså ikke var nok, så er vår art praktisk talt avstengt fra luftbåren dråpesmitte i 2 1/2 av den nevnte treårsperiode! Jeg mener.. Da må det jo vitterlig være lov å reagere, i hht å avkreve et par velbegrunnede svar før man (eventuelt) tar til seg dette her som en sannhet uten modifikasjoner (les; menneskelig hjelp i hht at dette skulle kunne la seg gjennomføre, -eller medføre sannhet i det hele tatt).
->> Magesyren er sterk nok til ¨løse opp et barberblad!
->> Det er umulig å nynne om du holder deg for nesen!
->> Hunder kan lukte kreftsykdom!
->> Nyfødte feller ikke en tåre før de er min. en måned gamle!
->> Det finnes faktisk en manetart som er udødelig!
->> Døgnet vil ha strukket seg til 25 timer om en 175 millioner års tid!
->> Om du skulle bli skutt av en sniper, vil du være død før du kan høre skuddet!
->> Hver og en av oss har min. 6 dobbeltgjengere hvis likhet er som en enegget tvilling, og sjansen for å møte på en av de i løpet av livet skal ligge på rundt 9%.
->> Mens eggcellen er den største kroppscellen, er sædcellen den minste!
->> Når en arm eller et bein ‘sovner’, kan det/den sannsynligvis ‘vekkes til live’ igjen ved å riste på hodet!
->> Noen tørre/ubrukte teposer i gymbagen vil vil absorbere lukten av sure sokker og sko!
->> Av en eller annen grunn skal 11 april 1954 ha vært den minst interessante dagen noensinne!
