Kliikk her for siste dagens bilde!
Selv om jeg ikke er klar for høsten enda, så kommer en ikke utenom at de fantastiske fargene denne buskeveksten kunne varte opp med.
På samme vis som vårt syn på skjønnhet både varierer med kulturell tilhørighet så vel som at det endres i takt med tiden, er det betydelige forskjeller hva angår sosiale normer og spilleregler, .og derav også i hht hva som oppfattes som pinlig og kleint. Men liksom symmetrien representerer den universelle skjønnheten; Altså den som i alle verdenshjørner har stått seg siden tidenes morgen, har jeg utarbeidet en teori om at det også finnes universell kleinhet! – Og her følger en samling erketypisk kleinhet jeg både ser for meg å ha en global rekkevidde, liksom de enten har- eller vil forbli gjeldende i all fremtid..
.
Energikrise, krig, COVID og faen hakke og hans oldemor til tross.. Elendigheten er etter alle solemerker fremdeles et godt stykke unna å innta det omfang hvor man opplever en merkbar reduksjon i idiotoppslag hos våre nyhetsformidlere!..
Altså… Jeg ser ingen overhengende fare for at jeg verken vil oppleve å måtte rasjonere på matinntaket, fryse på meg lungebetennelser og det som verre er grunnet manglende strøm til oppvarming eller lide pandemidøden i den forutsigbare fremtid når NRK fint kan lage en toppsak ut av at parkeringsplassene er så trange at Stian & Johanne Auran ikke kommer ut og inn av bilen uten å måtte ta ut barnesetet først (forstå problemet den som kan).. Samtidig med den tryggheten som følger at dagens kriser åpenbart ikke er verre enn at dette ikke-eksisterende problemet er gitt prioritet i hht de saker som videreformidles til folket, følger min mentalitet på i samme spor i form av at jeg, om enn noe motvillig, ikke kan la være å undres over hvorfor i himmelens navn ungen må være sittende i den respektive seteanordningen for å kunne tas inn- og ut av bilen? Hvorpå jeg ei heller klarte å unngå å bli meg bevisst det sekundære spørsmålet om hva som eventuelt kan få det eventuelt å måtte la den ungen bli sittende utenfor de sekundene det tar å få bilen hht ut- og inn av parkeringsluken til å bli et problem av de proposjoner som det så langt jeg kan se følger av at en tar saken til rikspressen! Jeg mener.. For guds skyld, Stian & Johanne.. Dette worst case scenario dreier seg om å sette fra seg ungen i anslagsvis 15-30 sek i parkeringshuset tilhørende et boretslag ved navn Reppe i Trøndelag! Til tross for at jeg aldri har satt mine bein på stedet, anser jeg meg alikevel på trygg grunn i det jeg proklamerer at dette hverken er Bronx eller Reperbahn, men et borettslag hvis navn like gjerne kunne lydd ‘Pletten’, ‘Tertiten’ eller ‘Kanutten’. Følgelig anser jeg risikoen for at noe skal kunne tilstøte dette forskriftsmessig fastspente- og ikke minst innpakkede krapyl i løpet av de respektive sekunder ute av opphavets øyesyn for å være borderline ikke-eksisterende.
Dersom det (mot alle odds) virkelig er så at ungen ikke kan tas ut- og inn av bilen separat fra setet (hvorpå dette ev. forblir i bilen), så vil det å måtte gå ut- og inn av bilen på det viset som følger dette her definitivt være irriterende. – Jævlig irriterende, til og med! Men ‘irriterende’ er i ytterste konsekvens hva som klassifiserer under lokalpressen i ‘dalom-ditten no-mans -land’, og ikke som en toppsak i kongerikets største nyhetsformidler! Herregud, det har jo ikke stort større nyhetsverdi enn om en eller annen skulle slumpe til å få ei kvise på nesen!
Familien Auran er imidlertid så langt i fra de eneste som står i sentrum for oppslag av minimal- til ikke-eksisterende verdi -bortsett fra den som avstedkommer at de gir meg noe å harselere over i dagens blogginnlegg;
Ei heller evner jeg nemlig å se hvordan hverken jeg eller andre kan ha nevneverdig utbytte av vissheten om at 17 år gamle Amalie Schrøder er et riktig så priviligert barn, i det de respektive foresatte er såpass bemidlet at de løste det respektive boligproblemet som avstedkommer i forbindelse med skolestart hvert eneste år ved rett og slett å kjøpe en leilighet til henne!
I følge moren, Regine, var imidlertid dette eneste mulighet for at stakkars Amalie, som etter sigende ikke ville hatt mulighet til å kunne betale hybelleie selv med kun stipendet å leve av, slik som brorparten av landets borteboende skoleelever og studenter. Om jeg var gitt en mulighet til å komme med en innskytelse før denne velbeslåtte familiens løsning i hht å finne studenthybel for avkommet ble gjort til en riksdekkende nyhetssak, ville jeg imidlertid ha foreslått det uten sammenligning rimeligere alternativet å helt- eller delvis dekke hybelleien. I tillegg, ville jeg også ha kunnet fortalt henne at en stydenthybel ei heller ville gått på tryggheten løs for det nær fullvoksne avkommet.. Men nå kan det jo brått være at jeg faktisk er løsningsorientert hinsides det normalnivået jeg i alle år har ansett meg selv for å være..(?)
Av øvrige idiotnyheter som formidles denne sensommerdagen i det herrens år 2022, kan jeg også underrette om en manglende evne til å se nødsaspektet ved at 43 år gamle Maria Jardordottir, -som flyttet hjemmenfra allerede som 16 åring, må vite- regner med å måtte leie bolig livet ut. Med høyde for muligheten for at det kan være min indre psykopat som kommer til uttrykk, så er jeg selv etter beste evne bare ikke i stand til å skvise ut så mye som det vageste streif empatien som er ment å skulle avstedkomme denne dama som er avbildet sittende på en riktig så romslig veranda tilhørende hva som bare ut i fra det lille som fremkommer av bildet. er tilhørende en ditto leilighet på Notodden (utenfor Oslo) i det hun beskriver situasjonen som (jeg siterer); ‘Fortvilende. Veldig fortvilende”.
Å gå ut i riksdekkende presse så til de grader navlebeskuende som dette ‘kjerringspetakkelet’ her, er rett og slett så pinlig at det er fysisk smertefullt å bevitne. For så vidt meg bekjent, er nemlig denne dama godt innenfor de topp 8% best stilte på planeten som følger det å inneha et statsborgerskap i kongeriket Norge. Den boligsituasjonen som fremkommer av det respektive bildet, der en i tillegg til den romslige verandaen får et glimt av en leilighet hvor sånt som det faktum at det foreligger en verandadør som attpåtil er omgitt av vinduer fra gulv til tak på begge sider tilsier en høyst komfortabel standard og tumleplass, er ikke på noen måte å betrakte som “fortvilende”. Greit nok at vi alle legger ulike verdier i slike begreper, men et ord er jo fullstendig meningsløst å skulle ha dersom det ikke foreligger visse rammebetingelser hva bruksområder angår, og her er de respektive rammene for begrepet ‘fortvilende’ intet mindre enn pulverisert.
Så jeg beklager å måtte si det, Maria, men dine 43 år og tidlig oppstartede voksentilværelse til tross; Slumkvartere i sorte bydeler som f.eks Bronx, lutfattige landsbyer i Afrika, flyktningleire… Verden formelig flommer over av livssituasjoner hvis grad av ‘fortvilende’ rangeres mer prekær, og derav tilskrives en høyere prioritering i hht nødhjelpstiltak enn hva som følger en leietager av en bolig på Notodden hvis stand etter alle solemerker er godt innenfor rammene for norsk boligstandard, om så utsiktene til å komme seg inn på boligmarkedet er aldri så små.. Mitt råd til deg, er derfor at du får ‘hue utc av ræva’ slik at du i det minste kan tilegne deg et minstemål av perspektiv! – Og til våre nyhetskanaler som gir plass til slike idiotsaker som dette her, så vil jeg anbefale at lokalavissvada og annet ‘agurknytt’ legges under en egen kategori som de interesserte kan klikke inn på, slik at hjemmesiden forbeholdes det som kan tilskrives en allmenn interesse/relevans. Det hører nemlig ingen sted hjemme at en f.eks skal være nødt til å bla seg forbi dette fjaset av noen saker for å kunne få en oppdatering på situasjonen i Ukraina, som på toppen av altmå sies å være inne i en rimelig kritisk fase..
Da er det vel dags for et aldri så lite bildedryss igjen!
Og selv om vi ikke skal ut på atter en tur i vanndammen så kan jeg vel ikke si å ha mitt helt på det tørre i denne runden heller, da det oppkommende motivet er sopp!
Sett i sammenheng med fraværet av dommedagsprofetier om nye smittetopper av nye opphausede virusvarianter den siste tiden, virker det som om styresmaktene har måttet innse at slaget om å få skviset en siste lock-down ut av C19 -viruset er tapt ved dagens oppfordring om å slette FHIs smittestopp-app. [*knock, knock, knock*] En nyhet som ved siden av et lettelsens sukk avstedkom med en real latter da de i begrunnelsen klarer å skvise inn et siste paradoks der de utrolig nok evner å ta det hele til et helt nytt nivå…
Kriseregjering for vanlige folk!
Her er det muligens de som, høyst forståelig, stiller seg undrende til hvordan noe slikt kan være menneskelig mulig, da hele C19 -politikken har bestått av en endeløs rekke av logiske brister, selvmotsigelser og paradox. Svaret på dette, er helt enkelt at der de tidligere i det minste har forsøkt å kamuflere galskapen etter beste evne, så later det denne gangen til at de rett og slett har gitt totalt blaffen i hele greia. Om mine antagelser er korrekt, ser de vel antagelig ingen grunn til å bry seg når slaget allikevel er tapt.
Vel.. Greia er altså som følger;
Som jeg går ut i fra ingen har unngått å få med seg, så gikk regjeringen med sitt trofaste side-kick, FHI’ ved sin side all in og mere til fra det øyeblikket skoleklokkene ringte ut for siste gang før sommerferien tok til i den hensikt å fyre opp under en forventet COVID-eksplosjon over sommeren. I velkjente dommedagsformuleringer, kjører de så på med eskalerende styrke i de kommende ukene. Som jeg har fabulert om tidligere i sommer, pekte det tydelig i retning av et forsøk på å kunne skvise en siste tiltaksperiode ut av det viruset som har mutert seg frem til å bli en skygge av seg selv i det to år for lengst er passert siden det først feide innover landegrensen med brask og bram senvinteren 2020. I den forbindelse, var det store spørsmålet hvorvidt de ville kunne klare å få med seg en stor nok andel av befolkningen, hvorpå min anslåtte sannsynlighetsovervekt i styresmaktenes favør heldigvis kan se ut til å kunne bli gjort til skamme. (Ikke sånn å forstå at jeg anser krigen for vunnet, så langt der i fra! Jeg er bare hakket mer optimistisk enn jeg var ved st.Hanstider).
Sakens kjerne, er altså nyhetsoppslaget om at smittesporings-appen nå blir lagt ned, og at den dermed bare er å slette. – Og det er her komikken tar til, da oppfordringen er begrunnet som følger i en pressemelding fra assisterende direktør ved FHI Gun Peggy Knudsen *jeg siterer*
“…grunnen til at vi nå legger ned Smittestopp, er at testing og smittesporing ikke lenger er like aktuelt eller sannsynlige fremtidige tiltak, sier assisterende direktør ved FHI Gun Peggy Knudsen i en pressemelding.
Hun legger til at befolkningen nå er godt beskyttet mot alvorlig sykdom, og at det da er riktig å kutte kostnader og avvikle løsninger som ikke lenger har nytteverdi…”
– ‘Neimenn, strike me right, fru FHI’, tenker jo så de av oss som fremdeles er såpass ved sans og samling at hukommelsen strekker seg 4-6 uker tilbake i tid; ‘Dette her går jo greit på tvers av det som avstedkommer de dommedagsvarsku om et kommende smittehelvete dere har kjørt på med inntil det siste!’
Og det verste er at dette bare er innledningen;
Punkt 1, er at ca halvparten av den respektive artikkelen fra formiddag, viser seg å være fjernet, slik at den nåværende utgaven stopper med dette. Å utelate det følgende innholdet, er i seg selv en ‘no-brainer’, -hadde dette bare vært gjort før artikkelen ble sluppet i utgangspunktet! For det som er noe herk i så måte, er jo at i det et nyhetsoppslag slippes på kanaler av TV2.no’s kaliber, så vil de bli lest av et betydelig antall mennesker! – Mennesker hvorav det igjen etter alt å dømme er en solid andel som faktisk har fått med seg det som aldri skulle vært publisert, så kan en iallefall slå fast at fordelen med utelatelsen er betydelig redusert kontra hva tilfellet ville vært om de ansvarlige hadde hatt vett nok til å utelate det i utgangspunktet! For i formiddagsutgaven, så gjøres det nemlig rede for hva som er annerledes nå enn hva tilfellet var da en ved siste gjenåpning ble oppfordret til å beholde den på tross for at den ikke ville være operativ. – Og det er her, mine damer & herrer, Ladies & Gents, det berømmelige folkehelseinstituttet tråkker så til de grader i den metaforiske salaten at det inntar episke propposjoner, selv i C19 -anliggende:.. For plutselig kommer de nemlig med at da man ikke lenger var oppfordret til hverken å teste seg- eller melde fra om smitte-, smittekilder og hele den velkjente prosedyren i mars.. – altså I MARS!!! ..så man hverken bort i fra at appen ville kunne ha en nytteverdi i utlandet, eller at ting ville bli fyrt igang igjen her på berget, og bla, bla, bla..
For det første, tør jeg sverge på at INGEN har hørt et pip i retning av at vi skal ha gått rett fra påbudt munnbleiebruk med en testpinne i hvert nesebor, avstandsmetre + the whole damn shit-load til at det ikke engang ansees nødvendig å melde fra om smitte til de en har vært i kontakt med i inkubasjonsperioden fra det øyeblikk klokken bikker det angitte tidspunktet for gjenåpning! For det andre, utgjør jo hele greia en eneste paradoksal smørje med tanke på det handlingsmønsteret som er vært utvist i den respektive perioden. Og sist, men så avgjort ikke minst, så stenger de jo for alle tenkelige og utenkelige utveier ved å komme med denne påstanden, hvis korrekthet ville ha vært ensbetydende med at de faktisk gikk inn for å booste smitteomfanget dersom en også legger til grunn at den varslede høstoppblomstringen bestående av den nylanserte ‘racersmitteren’ var reell!.
Det store spørsmålet blir da hvor langt denne galskapen vil kunne dras, for er det noe jeg har lært i løpet av disse siste 2 1/2 årene, er det ikke å gå ut fra at toppen er nådd, til tross for at det ikke lar seg gjøre å se hvordan galskapen kan strekkes ytterligere. Det har jeg nemlig brent meg på flere ganger enn jeg kan telle..
Vi alle har vel opplevd møter med mennesker vi bare ikke kan fordra, liksom det er de som åpenbart ikke kan fordra oss. Såpass er vi inneforstått med. Men det som er langt mer uvisst, er imidlertid HVA det er ved oss som gjør oss ufordragelig hos disse menneskene! – Vel.. D.v.s. inntil du får tatt denne testen..
Liksom jeg elsker alt som er av slike quizz og tester, irriterer jeg meg gjerne like fullt over at resultatene sjelden stemmer overens med de faktiske forhold. Eksempelvis kan nevnes en test som etter sigende skulle avsløre den egenskap ved en som folk misunner, hvorpå jeg, som er blogger og restaurantansatt, fikk karriæremessig suksess med en beskrivelse som om jeg skulle ha strebet meg frem til sjefsstolen i Orkla.
Men like fullt som egne resultat er illustrerende for den endeløse rekken av et tilnærmet like elendig kaliber som det det nevnte eksemplet, vil jeg også si at den særheten jeg besitter gjør at en kan bedømme en av de sjeldne perler av treffsikkerhet ut i fra mitt resultat! – Og hva denne testen angår kan en vel trygt kunne slå fast at resultatet var temmelig treffende.. Men før du får vite hva det er ved meg som har det med å gnage seg inn i beinmargen på folk, så må du finne ut av ditt eget crap! – Og det gjør du helt enkelt ved å klikke bildet under;
Ferdig??
Da er jeg spent på hvorvidt ditt resultat stemte like godt som mitt;
That you just don’t care
The thing that makes your enemies the most angry is that you just don’t care about them. You don’t think about them at all. You’re too busy living your life to get swept up in their pettiness. You’re doing your own thing. And they HATE that. Your enemies think about you every day and you think about them never.
Klikk her for siste bilde i denne serien!
Tenkte jeg fikk slå til og få tatt noen bilder av Bunny-Blue mens regnet tok seg en fem-minutter for å lade opp til neste fossefall, og da syntes jeg nå han ble riktig så staselig på dette her..
Etter noen runder med alt fra sommerblomster til oppdagelse av min egen art på insektsafri i bringebærbuskene, er jeg tilbake i det våte element etter nok et par dager med styrtregn..
I Storbritania har en mors tapte kamp mot helsevesenet for å holde hennes antatt hjernedøde sønn kunstig i live blitt viet en enorm oppmerksomhet. – Men oppmerksomheten til tross, vil jo konflikten i seg selv bare føye seg inn i rekken av tilsvarende saker der de pårørende motsetter seg avgjørelser om å avslutte behandlinger av pasienter som holdes kunstig i live. Her kommer en heller ikke utenom det faktum at folk ikke bare dør som fluer i donorkøer fordi de pårørende er gitt all makt slik at donasjoner ikke kan foretas uten deres godkjennelse, men at organmangelen også fører til at det drepes/lemlestes i stor skala i et særs kynisk svart marked.
Det hele koker igrunnen ned til dette ene, skjellsettende spørsmålet; Hvor stor bestemmelsesrett/innflydelse bør de pårørende ha over sine døde- og døende?
I det jeg skal ta for meg dette spørsmålet, er imidlertid svaret fra mitt ståsted så åpenbart at jeg ikke engang gidder å presentere argumentene som ligger til grunn for det motsatte; Spesielt hva organdonasjon angår, anser jeg det nemlig for intet mindre enn en katastrofe at liv går tapt left, right & center fordi all legal organdonasjon kun kan foretas på de pårørendes nåde. Her er det rett og slett slik at hensynet til det å kunne redde liv må gå foran hensynet til de pårørendes sentimentalitet i hht legemeet til den avdøde. – Enkelt og greit!
Folk som, ofte helt nylig, har lidd enorme tap, kan jo for det første ikke tas for gitt å være rasjonelle i tankegangen i det donorspørsmålet blir bragt på banen by a long shot. Videre, har en de, i mine øyne, fullstendig absurde religiøse begrunnelsene som dukker opp i slike saker, for her mister du nemlig meg fullstendig;
Jeg mener.. Det er faktisk én ting i anledning døden vi alle er 100% enige om, uansett tro-, vantro-, ateisme-, og kultur generelt: I det hjertemoniotoren flat-liner med et sammenhengende ‘beeeeeep’, og pasienten derav erklæres død, så ‘har Elvis left the building’, for å si det sånn. Alt fra den mest fundamentalistiske blodreligiøse- til den svorne ateist er helt klare på det faktum at den personaen som hadde tilhold i det respektive legemet som en da sitter igjen med, er nå adskilt fra denne til evig tid, det være seg om h*n har opphørt å eksistere- eller er adskilt fra en bevissthet som npå har inntatt en annen form for eksistens. Av den grunn, er det jo ingenting what so ever som tilsier at det har noen som helst betydning hvorvidt denne så brennes i krematoriet eller gravlegges for en naturlig forråtnelse pyntet, frisert med kjære gjenstander og i sin opprinnelige utgave! I det hele tatt gjør det meg kvalm at sentimentale hensyn til pårørende i sorg tillates å tilskrives en høyere verdi enn det å kunne forhindre at minst en person (med ditto pårørende) lider samme skjebne!
Og her kommer vi så inn på de som er ansett umulige å kunne reddes som holdes kunstig i live fordi de pårørende ikke evner å forholde seg rasjonelt til situasjonen.
I den innledningsvis nevnte saken der britiske Hollie Dance så til de grader har kjempet i mot at hennes antatt hjernedøde sønn skulle frakobles maskineriet som holder ham kunstig i live at saken først fikk sin endelige avgjørelse i Høysterett. – Og var det opp til Dance, ville det såvisst ikke stoppet her, i det hun så startet kampen for å få avkoblingen utsatt i den hensikt å ta saken videre til FN-domstolen. I slike saker, burde det jo vitterlig vært så at dersom det foreligger en enighet blant et gitt antall spesialister, så var avgjørelsen helt og holdent lagt i sykehusets hender. For hvor tragisk det enn er, og ikke minst hvor traumatisk det måtte være for pårørende som denne stakkars moren, så er nå en gang situasjonen den at gutten i realiteten har forlatt sin legemlige tilværelse for lengst. Derfor ville det også for disses del vært langt mer formålstjenelig om det istedet kunne bli satt ressurser inn på å hjelpe de på beina igjen etter å ha lidd de største av tap. For dette er jo faktisk noe de på ett eller annet tidspunkt må igjennom uansett!
Videre, så har vi så det allmenne hensynet som følger av det at en i realiteten avdød person blir værende å oppta en plass på sykehuset med alt hva dette innebærer av fåfengt ressursbruk, både menneskelige- og i hht maskinelt utstyr. Og så kan vi si at ringen sluttes i det vi når det ufravikelige faktum at legemet til denne i realiteten for lengst avdøde gutten potensielt kan redde x-antall andre barn på noenlunde samme alder fra å lide samme skjebne.og mere til; Hjerte, lunger, nyrer, lever, øyne.. – You name it!
Nå har ikke jeg noen bekreftede opplysninger i hht hvordan Hollie Dance stiller seg til organdonasjon i det hennes 12 år gamle sønn, Archie Battersbee angivelig skal ha blitt frakoblet maskinene som har holdt kroppen hans kunstig i live i dag kl. 12:00. Men situasjonen tatt i betraktning, kan jeg ikke annet si enn at jeg vil bli ganske så overrasket dersom hun da skal ha vært rasjonell nok til å se så mye som en cm. ut av eget hode, for å si det sånn. Derfor er jeg m.a.o stygt redd for at det også var x-.antall andre barn som i realiteten også fikk sin dødsdøm synkront med at maskineriet som holdt de respektive organene i gang ble avslått fordi tilgangen til de livgivende organene er betinget av aksepten til en kvinne som mest sannsynlig ikke er i stand til å se at hun kan forhindre at x-antall andre foreldre må gjennomgå ultimate tap og derav lide den samme horrible skjebne som henne selv. – Død og lidelse som i sin helhet kunne vært unngått ved at man tok fornuften til fange ved at hensynet til å redde liv ble rangert høyere enn hensynet til irrasjonelle pårørende. I så. Jeg kan nemlig ikke skjønne annet enn at de vil se verdien av det som er blitt gjort etterhvert som det får sunket inn at det faktisk er andre som får leve et fullendt liv takket være levningene fra deres avdøde. -Hvilket ikke minst også kan sees slik at det faktisk er en del av vedkommende som fremdeles lever i gjennom den personen hvis kropp de respektive organer nå befinner seg i.
Mens den gitte galskapen av en feilprioritering råder, vil jeg derfor på det sterkeste anbefale å ta med seg et donorkort neste gang en er på apoteket eller legekontoret. På under 5 minutter kan du nemlig sørge for at avgjørelsen om potensiell organdonasjon dersom ulykken skulle være ute tas ut av dine pårørendes hender ved at du faktisk foretar beslutningen selv. Ved å fylle inn navn og personnr. i tillegg til to navngitte pårørende som bekrefter avgjørelsen du har tatt, tar en altså selv styringen over egne organers potensielle skjebne, for å si det sånn. Dersom flest mulig gjør denne enkle gesten, så får en i det minste demmet opp for en liten del av skaden som fremkpommer denne feilprioriteringen fra helvete! – I den forbindelse, kan jeg også tilføye at det faktisk er en regelrett sjokkerende sannsynlighetsovervekt for at en på et tidspunkt vil ha behov for en donor i en eller annen form enn at en selv skal måte ens endelikt på et vis som gjør deg aktuell for organdonasjon.
