Med julen vel overstått og derav tar med seg den respektive julemenyen inn i historien, er det atter igjen ‘grafisk designer’ undertegnede restaurantpotet primært skal brukes til. – For da er det nemlig selveste hovedmenyen av året som står på agendaen!
Her har vi så det ferdige resultatet slik den går i trykken, der forsiden- og baksiden utgjør den ene siden av det doble A4 -formatet, mens midtsidene utgjør baksiden. Det går mildt sagt kule varmt mens det står på, men det er til gjengjeld ditto revarding når en står med det ferdigstilte restltatet i hendene.
Dagens bilde, er rett og slett ei såpeboble på syretrip (les; sharpening- pluss fargeoptimaliseringsfunksjonene i Photoshop).
For er det virkelig menneskelig mulig å vokse fra fascinasjonen over såpebobler?? I mitt tilfelle er svaret på det spørsmålet iallefall et definitivt ‘nei’. Når sant skal sies, så er jeg vel oppe i tre flasker pr. dags dato, tror jeg. Det er nemlig ett eller annet ved disse flaskene som gjør de uimotståelige i det jeg får øye på de i bokhandlere o.l..
Jeg ser vel ikke bort i fra at det kan oppleves noe spesielt at et voksent, tilsynelatende oppegående menneske faktisk kjøper disse ene og alene for eget nøyes skyld, men jeg klamrer meg til ordtaket som sier at ‘en ikke er voksen før en tør å være barnslig’, og lar det stå til.
Jeg er så forbannet lei av COVID-19, Vladimir Putin, “hungersnød” i ‘dyrtid’, og ‘The Donald’. Det finnes ingen ord som kan beskrive hvor lei jeg er issuet ang. hvorvidt det er rasisme å betegne kvakksalveri for kvakksalveri når den respektive kvakksalveren er farget, stakkarsliggjøringen av de som er lavpannede nok til å kjøpe de respektive remedier, for ikke snakke om tabubeleggingen av det faktum at de statsfinansierte trossamfunn ikke har mer rot i virkeligheten enn den nevnte kvakksalverens plastbrikker med allmektig healing-power..
Tilsvarende, er det ikke måte på hvor jævlig lei jeg er av dommedagsprofetiene til hhv statsminister Støre og FHI’s permanent assisterende direktør Espen Nakstad, den endeløse rekken av personer som etter sigende er i stand til å lese Putin-psykopatens tanker, for ikke snakke om den vel så endeløse rekken statsledere og militær ekspertise som informerer oss om at terror og folkemord faktisk ikke er greit (no shit, Sherlock!)
Og som om ikke det var nok, er jeg ditto drittlei den stadig senkede terskelen for “rasisme”, den rasistiske merkelappen som benyttes for å kneble selv det minste tilløp til innvandrerkritiske ytringer, og ikke minst vegringen mot å kalle en spade for en spade i denne debatten. – Alle vet da for faen at begrepet ‘innvandrer’ i denne sammenhengen er å betrakte som et synonym for muslimer, fortrinnsvis med sine etniske/kulturelle opphav i Nord-Afrika og midt-østen, og derav ikke har en dritt med svensker og engelskmenn å gjøre!
(illustrasjon: Odd Klaudiusen)
Videre er jeg ikke noe mindre dritt lei av at folk i underholdningsbransjen hvis død blåses opp med spalteplass, statsfinansierte gigantbegravelser og grelle statuer som om de egenhendig fant kuren mot både kreft, ALS, Alzheimer og faen hakke hans oldemor, – eller har reddet flere krigsfanger og dødsdømte enn Oscar Schindler og mother Theresa combined! Likeså er jeg møkk lei av å se hvordan verdenspressen uhindret får ‘trashe’ prins Harry så til de grader at heksejakten han utsettes for kun overgås av den som blir hans frue til del, og om mulig er jeg enda mer lei av alt fra flyskam til mamma-politiets blodskam, og hva som ellers måtte være av dets like.
Ei heller er det grenser for hvor forbannet lei jeg er av folkebølingen som dilter etter den forbannede metaforiske bjellekua uten å gjøre seg opp en selvstendig mening, og langt mindre stille et eneste kritisk spørsmål rundt de angivelige fakta som blir oss servert. – Jeg er piss lei all verdens trangsynthet, uvitenhet og generell menneskelig lavpannethet, for tro det eller ei; Dette er faktisk like fucking irriterende som det stadig økende antallet krenkede som følger den stadig lavere terskelen for hva som folk kommer unna med å la seg krenkes av!
Kort oppsummert, er jeg altså faen så lei av den endeløse menneskelige dumskapen som råder hos denne selverklærte intelligent overlegne arten…
Hva er vel ikke mer rørende for en katte- og tøykaninmor enn scener som dette!
Mens de øvrige fire av ‘the furry five’ er hhv knekkende likegyldig- eller en regelrett drapstrussel i forhold til den lille blå, er Dolly, som seg hør og bør den vennligstilte ovenfor andre arter, -det være seg de tilhørende virkelighetens verden så vel som de hvis liv er hensatt til fantasien..
Den norsk-pakistanske komikeren og samfunnsdebattanten Shabana Rheman måtte i romjulen til slutt gi tapt for kreften. Følgelig, har den velintegrerte- for ikke snakke om ikke-fundamentalistiske muslimske delen av befolkningen mistet sin yppersterepresentant, hvilket har avstedkommet med de mest avskyelige reaksjoner som tenkes kan av deres fundamentalistiske motstykke blant Allahs tilbedere..
I de terrorsympatiserende kretser, går den ene etter den andre nemlig ut med at tragedien som rammet Shabana Rehman for et snaut år siden var Allahs straff for å ha hånet ham igjennom sitt liv og virke. ‘Rehmans død bør være en advarsel til alle muslimer!’ er blant ukvemsordene som runger ut fra moskeenes skjeggete mørkemenn.
At denne typen ytringer tapetserer islam.net er imidlertid én ting. Vi er tross alt vant til den slags uhyrligheter fra den kanten. Langt mer oppsiktsvekkende, og ikke minst urovekkende, må det sies å være at hylekoret slettes ikke begrenser seg til fundamentalistiske nettsider a-la nevnte islam.net, men også får fritt utløp på sosiale media-plattformer som ellers utviser en svært så lav terskel i hht ytringer som ikke aksepteres! I et lengre innlegg i en Facebook-gruppe, sammenligner nemlig lederen for den respektive muslimske organisasjonen (Islam Net), Fahad Qureshi, Rehman med ingen ringere enn Adolf Hitler. Videre hevder han Rehmans skjebne bør sees på som en advarsel til alle muslimer om hva som vil skje deg om du skulle trosse den ekstremistiske sti ved å være et normalt, empatisk og i det hele tatt sosialt veltilpasset menneske, hvorpå han gjør det klinkende klart at Rehman er for en yppersterepresentant blant døde som slettes ikke skal respekteres.
Og Qureshi er slettes ikke den eneste som har utkommet med den slags uhyrligheter i kjølvannet av den høyt aktede komikerens død; Blant andre, har den tidligere representanten for Islamsk råd Norge, Leyla Hasic, som i dag, av alle ting, har sitt virke på et advokatkontor, gått beinhardt ut med uttalelser som ikke står en m.m tilbake for de ovenfor nevnte.. Hvilket jo innebærer at galskapen unektelig har nådd helt inn til selve hjertet av konstitusjonen: Nemlig rettsvesnet!
Hvor avskyelig disse uttalelsene enn måtte være, står jeg i utgangspunktet så standfast i forhold til ytringsfriheten at uansett hva jeg selv måtte føle og mene i forhold til disse uttalelsene, så skal de få komme til uttrykk. Som jeg ved en rekke anledninger har vært inne på, er den hele og fulle aksept av selv de mest horrible av meningsytringer prisen vi må betale for å kunne påberope oss denne rettigheten. Hva jeg imidlertid reagerer på, er hva jeg ikke klarer å se som noe annet enn en ulikhet for loven.
(foto: tv2.no) Lederen av den islamske organisasjonen Islam Net, Fahad Qureshi
For når det nå engang er blitt slik at ytringsfriheten har fått sine skudd for baugen i form av den såkalte rasismeparagrafen, liksom alle de begrensningene som råder på de ulike sosiale medieplattformer, så er det jo mildt sagt oppsiktsvekkende at slike uttalelser som vi her har med å gjøre tilsynelatende får passere, mens det minste tilløp til innvandrerkritiske føringer, for ikke snakke om religionskritikk, sensureres over en lav sko!
At det råder en fullstendig uakseptabel inkonsekvens her, begynner mine øyne ved den totale allmenne aksept i forhold til uttalelser som f.eks ‘dum og billig blondine’, mens noe slikt i ytterste konsekvens ville medført fengsel om en byttet ut det vest-europeiske utseendet med en nær sagt hvilken som helst annen gruppe. Og med disse uttalelsene som vi nå er vitne til har avstedkommet et menneskes tragiske bortgang, burde så galskapen være tydelig for alle og enhver.
Ei heller er det å komme bort i fra at de respektive hatytringer faktisk er rettet mot det land- og folk som har tatt imot disse umenneskene. Her ligger det unektelig en grunnleggende mangel på respekt og normal, menneskelig ydmykhet at det uakseptabelt usmakelige tas til et helt nytt nivå. – Og mer enn noen andre, så skader disse terrorelskende individene alle de trosfeller som faktisk har alle intensjoner om å være positive tilskudd til det norske samfunnet. Jeg kan derfor bare si meg hjertens enig i stortingets inmnvandrings- og intergreringspolitiske talsmann, Erlend Wiborg, i det han går ut med at de som ikke kan akseptere norske verdier generelt og ytringsfriheten spesielt bes forlate landet. Verden er tross alt fylt til randen av folk som ville gitt alt for muligheten til å få bosette seg i kongeriket Norge.
Etter å ha skrapet sammen en slags årsbeste-samling av selfies ved siste korsvei i disse årskavalkadene, er det dags for ‘the furry five’. Her er det imidlertid umulig å snakke om noen ‘beste’, da de er like uber-skjønne uansett, så det blir snarere et utvalg der personligheten deres fremkommer i størst mulig grad..
Tro det eller ei, men denne katten stiller de fleste hunder fullstendig i skyggen når det kommer til dressur. Hun hadde gått ved min side til ‘Happaranda’ om så var! – Og det stopper ikke der, for ber jeg henne vente, så står hun standfast til jeg kommer ut igjen. – Uansett! Men om du skulle tro hun lar seg herse med, så tar du imidlertid skammelig feil! Det vil en fort bli smertelig klar over dersom noen skulle være frekke nok til å forsøke å flytte på henne..
Om det er sannhet i ryktene om Kris Jenner har hatt favoritter blant sine velkjente avkom opp igjennom årene, har jeg ingen anelse om, og ei heller om den avdøde dronning Elizabeth virkelig hadde et ekstra hjerte for pedo-prinsen i sin tid. Men at Tufsas ubetingede favoritt er Dolly, kan jeg iallefall bekrefte med 100% sikkerhet! På tilsvarende vis, er det heller ingen tvil om at Dolly elsker sitt opphav like høyt som Knert går henne på nervene, hvilket sier det meste!
Dolly er faktisk den eneste av disse fem ‘smultbollene’ som har det med å klatre litt dann og vann..
..Og hun er også den raskeste i gjengen, hvilket kommer godt med når denne karen kommer elgende og kaster seg over henne. Knert var jo sånn ca 5-6 uker yngre enn det kullet Pepsi og Dolly var en del av da han ble funnet. Følgelig, fikk han jo juling i hver eneste lek som ble foretatt, og sånt som å passe på ikke å ta for hardt i, var jo dermed aldri aktuelt for ham. Problemet er at dette mind-settet ikke har endret seg en tøddel nå som han er dobbelt så stor som de respektive jentene! For Pepsi sin del, har det nada og si, da hun aldri har utvist noen iver i denne lekeslossingen. Men Dolly derimot..
Knert har i det store og hele hatt et selvbilde blåst ut av alle proposjoner siden han trodde han skremte nr.2 i rangordningen i området under sin aller første gåtur. Han så jo ikke Rusken som satt bak og påså at ikke et strå ble krummet på den bittelille piasavakostens kropp! Oppdratt av en tobeint mamma, to hankatter og en hund har unektelig satt sine spor hos Knert, og en av følgene, er at den eneste katt i verden han har respekt for, er Rusken. Vår lodne konge er neppe klar over sin egen rolle i oppsternasigheten til sin lille ‘brosja’, men at han må settes på plass med jevne mellomrom, er han imidlertid helt på det rene med. Når det er sagt, så er det selv å irettesette Knert det eneste som tillates i den retning, for nåde den utenforstående som måtte så mye som se stygt på ham!..
Rusken er 8 kilo bestående av muskler og pels, så dette er ikke en katt du kødder med, for å si det sånn! Selv de største- og angivelig tøffeste hunderaser blir satt bastant på plass av kattenes ubestridte konge. Paradoksalt nok, utviser denne byens ‘Kim Jong-pus en rørende omsorg for sine ‘søsken’, liksom han er verdens største mamma-pus. Det som virkelig gjør Rusken spesiell, er at han faktisk opptrer på samme vis som lederen av en løveflokk gjør i det han går bakerst og sørger for at samtlige er med. Dette er jo en adferd som på papiret overhodet ikke skal finnes hos arter som ikke er flokkdyr.
Men selv om Rusken er hele gjengens leder og beskytter, kan en se en forskjell mellom forholdet hans til Pepsi og de andre, hvilket spesielt kommer til uttrykk ved at han tolererer ting fra henne som de andre aldri ville kommet unna med. Dette er jo sært nok i seg selv, men her kan i tillegg berettes at Rusken (som på det tidspunktet ikke hadde rukket å bli kastrert enda) er antatt å være faren til Pepsi i det han er trolig til å ha fått befruktet et siste egg da Tufsa ankom familien etter nettopp å ha blitt ‘kjørt på tjukka’, for å si det sånn. For hun har nemlig ikke bare likhetstrekk med Rusken av utseende, men hun skiller seg også totalt fra de øvrige 6(!) ungene som poppet ut i dette kullet, hvorav samtlige hadde det samme fiskebeinsmønsteret! (I Dollys tilfelle er det mest fremtredende på halen). Nå blir det heldigvis med den ene farskapssaken, for nå er de hhv sterilisert og kastrert hele hurven.
Lamberseters store sønn og Hærens jegerskoles uteksaminerte elitesoldat er redusert til en skygge av seg selv der han ligger sammenkrøllet som en forbannet reke i sofaen.. Det eneste av livstegn som kan spores fra det tidligere keepertalentet og arbeidsjernet med plettfritt ‘bad-boy’ -image, er sporadiske smertestønn med et og annet forsøk på hosting som han er for svak til å utføre innimellom.
Mannen på sofaen syntes å befinne seg på dødsleiet; Han har nemlig pådratt seg en alvorlig forkjølelse!..
Forkjølelse er en gåtefull virussykdom.. Livstruende for en mann, som regel knapt merkbar for en kvinne.. Hvordan menn kan være skrudd sammen til på den ene siden å tåle det utålbare i alt fra krigssituasjoner til kampen for å overleve som sådan, samtidig som de reduseres til ynkende potetsekker med puls så snart det blir tilløp til litt rusk i halsen og/eller en fortettelse i et nesebor, er i mine øyne det aller største av verdens uløste mysterier.
For det har jo beviselig vært en rekke slike alvorlige sykdomsperioder der det respektive viruset er smittet over fra yours truly, med det utkommet at sykdomsforløpet, slik det fortoner seg for en kvinne kan stadfestes med en absolutt sikkerhet. Og uten unntak har de respektive symptomer som ligger til grunn for ynkene fra vraket på sofaen enkelt kunnet elimineres ved hjelp av en nesespray, og i de mest alvorlige tilfeller en pakke Fisherman’s friend og to 500 mg Paracet (alternativt Ibux).
Sykdomsforløpet ved forkjølelse slik det fortoner seg hos menn.
Utkommet av situasjonen, slik det er antatt å fortone seg fra et ‘flue på veggen’ -perspektiv, er at kvinnen som befinner seg like bortenfor den døende, gir klart inntrykk av å være en fullblods psykopat som istedet for å pleie den lidende er mektig irritert i det en knapt hørbar stemme fra sofaen bortenfor ber henne pent om å hente et glass saft og et par piller fra medisinskapet, fullstendig blottet for det omsorgsgenet som angivelig skal være biologisk nedarvet. Forøvrig syntes mannens lidelser å være henne knekkende likegyldig der hun sitter og skriver noe på lap-top’en hun har foran seg på bordet..
Om den respektive ‘fluen på veggen’ var utstyrt med et menneskes mind-set og derav evne til empati, ville den vært rystet til beinmargen av å bevitne kynismen som råder i dette rommet i en liten leilighet på Østlandet. – Forutsatt at den ikke er blitt lært opp til at en slettes ikke skal tro alt en ser, sånn uten videre. – Det sterke kjønn, my ass!
