Om en tre ukers tid er atter igjen sommer, og som seg hør og bør, er denne første sommermåneden dedikert ‘Pride’ -bevegelsen. – En ‘Pride’ -måned som kunne vært den første som kunne forløpt i god, gammel parade-ånd siden 2019, siden fjorårets feiring ble kraftig forringet av skytedramaet i Oslo sentrum. Jeg er imidlertid stygt redd for at heller ikke årets ‘Pride-måned’ vil kunne fortsette der den slapp i hht å være en folkefest til ære for mangfoldet. Årets ‘Pride’ vil nemlig være den første etter at kjønnsidentitetsnaziene, aka den berømmelige Q’en med følge (+), limte seg fast til- og svekket respekten for den LHBT -bevegelsen som var.. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det rasistiske fjellet..

Selv om jeg ikke har min tilhørighet i hverken L, H, B eller T, har jeg allikevel følt at ‘Pride’ har utviklet seg til også å gjelde meg og mine likemenn. Fra å være en kamp for de såkalte seksuelle minoriteter, føler jeg det utviklet seg til å bli en hyllest/feiring av mangfoldet. Derfor har jeg bestandig sett frem til at første juni opprinner med sine fargerike flagg, crazy parader og følelsen av stolthet over å tilhøre et foregangsland i hht frihet til å få være den en er. – En frihet som så langt i fra har kommet gratis for de som er hhv homofile, lesbiske, bifile eller transseksuelle. LHBT har måttet kjempe med nebb og klør i flerfoldige generasjoner for å komme dit vi er i dag.. – Eller.. Dvs. der vi var..

Om noen ikke er helt på det rene med hva dette identitetsmangoldet på steroider dreier seg om, så er dette UCR’s egen guide over de hovedgrupper i hht kjønnsidentiteter det opereres med pr. d.d:

For i løpet av de to årene verden har ligget brakk pga pandemien, vokste det frem en ekstremistgruppe innen det transseksuelle som viste seg så til de grader gjennomslagskraftig at den har klart å spre giften sin utover en hel verden. I løpet av et par år, har dette med kjønnsidentitet gått fra å dreie seg om hhv å være ‘født i feil kropp’, via krav om nøytralt kjønnsalternativ med ditto pronomen, til å eksplodere i dette inferno av kjønnsidentiteter og surrealistiske selvidentifiseringer forøvrig a-la i dag.  Følgelig, er størstedelen av verden blitt rammet av en altoverskyggende galskap mer surrealistisk enn det ville vært mulig å mane frem i ens villeste drømmer før det brått ble en realitet. – En verden der det å fortelle sine barn at man enten er gutt- eller jente avstedkommer med barnevernsanmeldelser fra hhv skoler og barnehager. – En verden der jeg ikke lenger er jente/kvinne, men en ciskvinne, som en av de drøyt 100 kjønnsidentiteter som har blitt ‘kokt opp’ pr. d.d. Ironisk nok, er de to vi hadde i utgangspunktet, -hvilke er identiske med de to alternativene vi, – liksom praktisk talt samtlige av planetens øvrige arter, er gitt å ha fra naturens side, bortfalt! Ja, du leste riktig; Vi er brått fordelt mellom over 100 kjønn, men de to biologiske skal det imidlertid ikke være plass til!! Jeg mener.. Hæ!??..

Dette har jeg jo, som en del av dere sikkert kjenner til, tatt opp ved flere anledninger tidligere. Men samtidig som jeg har bpde latt meg sjokkere, engasjere og provosere av denne ‘kjønnsnazien’, så var det ikke før nå nylig at spørsmålet slo ned i meg som lyn fra klar himmel; Er min respekt for LHBT -bevegelsen svekket etter at den ble tillagt med Q+, og eventuelt i hvilken grad? Vil jeg- antageligvis i likhet med andre av samme oppfatning, kunne gledes over ‘Pride 2023’ som vi har gjort tidligere??

Dessverre ville jeg løyet om jeg sa noe annet enn at jeg er stygt redd for at svaret på det spm. for min egen del vil bli ‘nei’..

Ikke sånn å forstå at jeg har det minste i mot at folk identifiserer seg som dette og hint, – for all del! Problemet i hht dette her, oppstår for mitt vedkommende først når det forlanges at verden skal rette seg inn etter deres forgodtbefinnende. – Og da snakker jeg så visst ikke bare om det rene og skjære urimelige i dette her, men også at dette her avstedkommer katastrofale følger; Av eks. kan nevnes voldtektsdømte menn som, i kraft av å identifisere seg som kvinner, er gitt retten å sone deretter. – Altså i et kvinnefengsel. Ellers kan nevnes voksne som identifiserer seg som barn- og vice versa, for ikke snakke om de som heller syre i øynene- eller amputerer egne kroppsdeler fordi de identifiserer seg som hhv blinde eller bevegelseshemmede, osv, osv.

Men selv om jeg, som sagt, frykter det verste i hht at egen ‘Pride’ kan være tapt- eller betydelig svekket i en uforutsigbar fremtid, så klorer jeg meg fast i en ‘glass half full’ -innstilling bestående av et lønnlig håp om at årets ‘Pride’ istedet vil avstedkomme som året da det gode, gamle LHBT tok det nødvendige oppgjør med galskapen som har infiltrert bevegelsen, og kvittet seg med giften. Dette er faktisk noe de er nødt til å gjøre innen svært så kort tid, da det motsatte enten vil strippe de for det meste av den respekt generasjoner før oss har ofretvsine liv for, eller at hele samfunnet forgiftes i det vi  dras inn i den totele surrealisme..

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Siden det ikke ble plass til noe bilde av husets BFF’s, Tufsa og Dolly, i gårsdagens ‘furry 5’ -innlegg, så måtte jeg bare få skvist de inn i dagens bloggagenda. Jeg mener.. De er jo bare så alt for søte til å forbli udelt der de rotter seg sammen i sitt ‘oss to mot verden’ -modus!

Heldigvis er de imidlertid noen skikkelige kosepuser også, begge to. Men hva sine artsfeller angår, er Dolly en særs merkelig skrue. For mens hun elsker Tufsa, så går hun langt bedre overrens med hunder enn med andre katter, forstå det den som kan.. Når sant skal sies, har samtlige av denne pelsmobben min sine helt unike særegenheter som jeg aldri hverken har sett- eller hørt om hos andre katter..

Noen dager med solskinn har gjort verden tørrere siden siste fotoinnlegg, og dagens tema må vel i utgangspunktet kunne sies å være så ‘tørt’ som det får blitt; Jeg har nemlig gått ut- og all in for å finne ut av om det lar seg gjøre å få ‘gull’ ut av gråstein! 

Solen skinner og temperaturen er så behagelig den kan bli. Da bærer det ut på tur med hele mafian, kjent som ‘the furry five’.. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Mine beste menn..

Pepsi er som vanlig svært så skeptisk når det kommer til å bevege seg utenfor boligfeltet. Det eneste som i utgangspunktet overgår denne aversjonen, er å se meg forlate heimen. Men med Rusken er det imidlertid ingen rom for slinger i valsen. Han slrger for at alle er med før han selv danner baktroppen. – Vil du ikke, så skal du, så det lønner seg å gå med, for det skal ikke så mye sommel til før det vanker et realt pote-kick i baken!

Noen slipper imidlertid unna med mer enn andre. I praksis innebærer dette en betydelig forskjell på hva Pepsi og Knert kan tillate seg ovenfor Rusken, så med Rusken i diktatormodus vet lillebror å ligge i front.

Dolly, derimot, sørger for å holde lengst mulig avstand til Knert av den enkle grunn at han rett og slett går henne på nervene. De to er som hund og katt, – med Knert i den bjeffende rollen..

Men når det kommer til dressur, er det definitivt Tufsa som er pusehunden i katteflokken. Ikke bare går hun fot ved min side ‘like nobody’s business’, men ber jeg henne vente, så står hun jaggu dønn på stedet til hun atter igjen får beskjed om å følge.

Men med alle disse fem, med sine ytterst forskjellige personligheter og spesielle særegenheter, så blir det brått en del venting med meg tilstede, og uten noen beskjed om å vente. Pepsi, med sine issues om å få huset utenfor synsvidde, må jo definitivt ta en del av skylden her..

..- Liksom det også oppstår en klinsj mellom denne karen og hans ferskenfargede nemisis..

Husets lodne herre er riktignok sitt ansvar meget bevisst, men når Knert setter ivei i forsøket på å hive seg over Dolly, da er grensen for hva han gidder å deale med faktisk nådd.

Da er det altså ikke annet å gjøre for den godeste dressurkatten enn å vente. Heldigvis, er imidlertid Tufsa en katt som vet å gjøre det beste ut av sånt. Alltid er det noe spennende å utforske på stedet! Men denne gang, rotet hun seg imidlertid opp i litt av ei klemme. For mens ‘mamsen’ benyttet anledningen til å få tatt bilder, finner Tufsa denne lille ‘flåten’ midt ute i motivet som er yppelig for å få tatt det hele nærmere i øyesyn. Problemet er bare at det brått syntes langt mer risikabelt å komme seg tørrpotet tilbake på landjorden igjen! Det måtte litt overtalelser til før hun dristet seg til å ta spranget, for å si det sånn!

Og med samtlige turmedlemmer på stell, gjenvinner Ruskekongen kontrollen over sine undersotter, hvorpå han venter nedenfor inngangen for å påse at samtlige er innenfor før han selv følger etter..

Nå viser det seg imidlertid at en seriøs tilnærming til dette her overgår min mentale kapasitet med stor margin. Samtidig føler jeg ansvaret tynge, som den aktualitetsblogger jeg er, m.h.t at dette ikke kan tillates å få passere, sånn helt uten videre. – Ergo, blir vi nødt til å gå for plan B.

Og som den broilerpoet jeg har vist meg å være ved et par tidligere anledninger, så blir dere altså belemret med et ode til denne galskapen som ikke later til å ha noen grense.

(Jeg sa ingenting om at denne B-planen var en god plan, gjorde jeg vel!?..)

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Er kongehuset en left-over fra middelalderen?

Endeleg skal navnet endras som seg hør og bør, 

Ein kan jo berre undras kvifor det ikkje er gjort så lenge før. 

Negerfjellet har våri sort så alt for lenge, 

For sådant slurv burde dei rasismekrenkande gis ein lærepenge.

Forkasteleg, er det virkeleg å anse det her, meinar nu eg, 

at ingen til nu Svartisens rasismeklang har merka seg. 

Men ei vart ei navnendring nok om ein ynskjar naturens rasisme overstått, 

før fjell og is verte uansett sort, og ei navnendring gjer det ikkje blått! 

Ennu må ein jo også spørra om det her og gjeld før dei andre, 

om dei med kvitt i namna, som Kvitfjell, vi må sjå til å forandre! 

Eg vil nu båe tru og håpast dei får vera som dei er, 

at fornuften tek fange før heile samheldet til helvetet bær. 

Hva i himmelens navn kan Londoneren Charles Mountbatten-Windsor ha til felles med en pensjonist fra Oslo med innvandrerbakgrunn?.. 

A) De har begge hatt griseflaks m.h.t hvordan de har kommet særs heldig ut av det med en familiehistorikk der det florerer av innavl.

B) De er begge født til en opphøyd status i hhv. Storbritania og Norge som innebærer at de fra fødselen av er hevet over alle andre, og derav er gitt et liv med en tilnærmet ubegrenset kjøpekraft i de mest luksuriøse omgivelser.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Da har du vel muligens skjønt at de to særs heldigstilte jeg refererte til for allmennheten er kjent som hhv King Charles III of the United Kingdom & the commonwealth og Kong Harald V av Norge.. 

Når de edruelige blir dummere enn meg i fylla…

Jeg har et, mildt sagt, ambivalent syn på denne familieinstitusjonen som går under betegnelsen ‘kongehuset’. På den ene siden, kan jeg nemlig ikke for mitt bare liv finne et eneste argument som forsvarer det at hele nasjonen er bygget opp rundt et prinsipp som innebærer at en familie, fortrinnsvis om en er født som eldstemann i søskenflokken, er gitt en opphøyd verdi/rang/status/posisjon i forhold til nasjonens øvrige innbyggere. Dette konseptet bryter jo fundamentalt med det likeverdsprinsippet som står så til de grader sterkt blant oss nordmenn at klasseinndelinger praktisk talt er oss fullstendig fremmed selv i uoffisielle sammenhenger. – Og siden jeg er vokst opp i et hjem hvor dette norske verdigrunnlaget utgjorde selve fundamentet i oppdragelsen, er det selvsagt tatt med inn i voksentilværelsen.

Men så har det seg imidlertid sånn at tilfeldighetene har velsignet oss med en konge som er ‘right up my alley’. Kongerikets femte troneinnehaver ved navn Harald, har nemlig vist seg å være så forbannet god i den jobben han har arvet fra sin far at jeg vil gå så langt som å hevde at det ikke ville latt seg gjøre å oppdrive noen president, -som da ville vært alternativet, som kunne matchet denne mannens innsats for land og folk. – Og det sier vitterlig sitt når det kommer fra meg, tatt i betraktning at selv ikke den såkalte ‘folkekongen’ Olav klarte å få skviset seg igjennom dette godt over gjennomsnitts trange nåløyet mitt i anledning kongeligheten. For å presisere, falt nemlig den ellers så høyt elskede- og aktede gamlekongen rett igjennom i det jeg på ett eller annet tidspunkt i oppveksten fikk vite at det, helt eller delvis, var hans skyld at den gamle urettferdigheten ved at gutter går foran jenter i arverekkefølgen til tronen fikk bestå hva prinsesse Martha Louise og den daværende prins Håkon angår, til tross for at regelendringen om arverett til eldstemann uansett kjønn ble innført mens de befant seg på småbarnsstadiet, og dermed ikke hadde rukket å bli bevisst disse rollene. I likhet med Martha var jo også jeg en jente med en lillebror som eneste søsken, og dette i en tid hvor likestilling i praksis akkurat hadde tatt over for de tradisjonelle kjønnsroller i den norske kjernefamilien. At Håkon da skulle få forrang bare fordi han var gutt, opplevdes dermed særs provoserende, så at det var m.a.o ingen vei tilbake for kongen da det skulle vise seg at han hadde gått i bresjen for dette her..

Lite visste jeg imidlertid den gang at dette skulle føre til ambivalens nummer to i forhold til kongedømmet for mitt vedkommende. For jeg står nemlig fremdeles standfast i den oppfatningen at det rett og slett var hårreisende at de ikke gjorde prinsessen til tronarving den gangen, slik det ble gjort i Sverige. Samtidig kan jeg jo bare ikke komme forbi det faktum at kronprinsens potensiale til å kunne gjøre en tilnærmet jobb som sin regelrett episke far, er hinsides det potensialet en kan se for seg hos hans søster, slik vi kjenner henne i dag.

Men den norske adeligheten til tross, er denne familiens ‘høyhet’ kun er for peanuts å regne sammenlignet med den som er gitt de rådende Windsor -høyheter over ‘dammen’. Talløse moderniseringer de siste par tiår til tross; Her snakker vi virkelig left-overs fra middelalderen!! – Og nå skal altså deres nyinnsatte, men like fullt svært så tilårskomne monark krones som seg hør og bør, hvilket vil si et fesjå så pompøst at det ikke engang går an å forestille seg for en vanlig dødelig. Og med tanke på det betydelig antallet fattige slitere som sliter seg igjennom et liv fra hånd til munn på sine heldigste dager i Londons shady bydeler og forsteder, er ringen sluttet i det vi så kommer tilbake til spørsmålet hvorvidt det er greit at noen fødes til en opphøyd status/stilling som innebærer et liv i hinsides luksus der ens artsfeller hovedsakelig består av hhv tjenerskap og undersotter snarere enn likestilte medmennesker?..

To fotoinnlegg skulle det altså bli med mitt på det tørre før det plaskes rett tilbake til det våte element. Men i tro med tidens politiske korrekte avstandstagen til moderering for forskjønnelse av naturen, har jeg imidlertid denne gang latt mine små vann forbli uten å få ilagt hverken blomster eller andre forskjønnende midler.. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi fortsetter photo-shoot’ingen i den vårlige verden, men vi kommer oss imidlertid ned på bakkeplan, i det vi beveger oss fra dotter i trærne til de hvite veiser på marken. – Og her kommer de prikkfrie- og ‘shabby’ i skjønn forening.. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Din beste venn skal ut i en konkurranse på idrettsbanen eller opp til eksamen, og brått så slås du av et øyeblikks ønske om å kunne sabotere hva det enn måtte være slik at de mislykkes. – Eller enda verre, -som når dette øyeblikkets ønske om at noen dør slår ned i deg som lyn fra klar himmel! Disse innskytelsene forsvinner like raskt som de kom, hvilket vil si det hele er over på brøkdelen av et sekund. Men like forbannet etterlates du fullstendig lamslått av alt fra sjokk over hvordan du i det hele tatt er kapabel til å koke opp en så grusom tanke- til den dypeste skam, for så å slås av tanken på at det må være noe alvorlig galt med deg..

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Moro med nettroll!

Til tross for hellig overbevisning om at vi alle opplever det med jevne mellomrom, er disse plutselige innskytelsene så til de grader tabu at det faktisk går ut over det aldri å innrømme det ovenfor andre- og derav snakke om det, til at vi ikke engang vil innrømme de ovenfor oss selv!

Det farlige med disse ultramørke tankene er imidlertid ikke morbiditeten i å kunne tenke de, men at en går rundt i hellig overbevisning om at en er alene om å ha de. At noe er så til de grader lagt lokk over som disse mørke innskytelsene, er utvilsomt noe som tærer på folks mentale helse, iallefall i lengden. For mitt vedkommende, har jeg vel sjelden opplevd en tilsvarende lettelse over en opplysning som jeg var da jeg leste om disse tankene, og at de faktisk var noe som rammer oss alle med jevne mellomrom.

For meg, som for alle andre, viste det seg, var fortielsen om disse innfallene aldri oppe til vurdering. Jeg tror det var på rent instinkt jeg var helt på det rene med at dette her er det bare å holde helt tett om fra den første innskytelsen i sin tid slo ned i meg.  Ettersom disse ideene fra tid til annen slo ned i hjernen som lyn fra klar himmel, ble de umiddelbart kapslet inn i skam, og kastet langt bakover i bevissthetens grenseland. Ved nærmere ettertanke, er det jo ganske naturlig; Når det er sider ved deg du ikke fikser å vedkjenne deg selv, sitter det jo ihvertfall ekstremt langt inne å innrømme de ovenfor andre! Jeg mener.. En føler ingen umiddelbar trang til å dele at en plutselig ble slått av et ønske om at din beste venn mislykkes totalt, får karriæren ødelagt eller på annen måte lagt sitt liv i ruiner. Ei heller er trangen prangende for å la andre ta del i at det virkelig ikke ville vært det store tapet om den ungen ‘dævva’ for den er jo vitterlig alt annet enn søt, eller at en naturkatastrofe skulle trå til der og der å fri deg fra hele/deler av din ferierende svigerfamilie.. Det behøver ikke nødvendigvis være rettet mot bekjente heller. Det kan likegodt slå ned et ønske om et spekulativt flystyrt, skipsforlis eller terrorangrep for spenningens skyld.. I det hele tatt, kan det være hva som helst av absurde psykopatiske og narsissistiske innfall lysår unna det ens normale ‘jeg’ tenker og føler, – Absurditeter som er fullstendig morbide, og derav like uakseptable.

Dette her har faktisk sin vitenskapelige forklaring. Hjerneforskerne har nemlig påvist at disse uønskede, og ikke minst ubehagelige innskytelsene, er grunnet i intet mindre enn at de fra naturens side er blitt tildelt et helt eget område i hjernens visuelle senter! Så du kan m.a.o erklære alt fra psykopati-hypoteser til de spørsmål som dreier seg om hvorvist du er en fullblods pervo for vitenskapelig motbevist.

Dessuten backes jo dette unektelig opp av det rent logiske i at det blant gjennomsnittsmenneskets 60-70 000 tenkte tanker hver eneste dag, rett og slett er pokka nødt til å dukke opp noe grums fra dypet dann og vann.

For min del kom det, som sagt, som en særs heldig overraskende på da jeg brått ‘zappet’ inn på en dokumentar hvor dette så ble nevnt under betegnelsen ‘forbudte tanker’. At det i det hele tatt var et kjent fenomen, -og at jeg derav ikke var den eneste på planeten, -iallefall utenfor asylet, som hadde denne iboende galskapen fra helvete, var uventet nok. – Men at det i tillegg ble sagt å være noe som gjelder oss alle, var mildt sagt hinsides det som kunne forestilles å kunne finnes innenfor min virkelighetsoppfatning! Det som imidlertid er helt tragisk, er at dette derav er et velkjent fenomen blandt fagfolk uten at det opplyses om til folket i det hele tatt! Kun et par ganger senere har jeg opplevd at dette med de ‘forbudte tankene’ har vært tatt opp, noe som for meg syntes helt absurd med tanke på at disse innfallene er belastende for noen og enhver, for ikke snakke om de med en frynsete psyke i utgangspunktet!  Det snakkes jo så mye om forebyggende psykologisk helsevern for tiden, og da begriper ikke jeg hvorfor et fenomen som det slett ikke er gitt at alle klarer å riste relativt raskt og greit av seg. Disse inskytelsene er av en karakter ingen som er normalt utviklet på følelses- og empatifronten vil vedkjenne seg, og opplever de dermed som ubehagelige, dermed er det heller ikke noe en åpner opp om på eget intiativ. Når det da ikke finnes noen folkeopplysning på dette, følger det at det store flertallet lever i troen (og skammen) at dette er en fryktelig ‘feilkobling’, noe djevelsk de er alene om å ha, og derav er alene om å håndtere. Det er som sagt sjokkerende nok når disse innfallene kommer for alle og enhver, og det er jo dermed all grunn til å tro at det fort kan få fatale konsekvenser for de som er svakere psykisk på en eller annen måte.

I mine øyne, er det regelrett skammelig at dette ikke er en del av allmennopplysningen, da det rammer, og det derav er all mulig grunn til å tro, også påvirker oss alle, i større eller mindre grad. ‘De forbudte tankene’ bringer frem skammen i oss’, og slår oss automatisk som en iboende ondskap som vi ikke deler med noen andre. Faktum er imidlertid at vi deler den med alle andre, hvilket ville kommet frem dersom det bare forelå nødvendig og tilstreklig opplysning om fenomenet slik at vi delte de med andre, og dermed tok et godt steg i retning forbedret psykisk helsevern og velvære.

Til tross for å ha jobbet nærmest i ett med hhv Mental Helse- og i restaurantkomplekset siden torsdag, for så at ‘de små grå’ viste seg utslitt og ubrukelig i hht å få ‘kokt opp’ noe av interesse å skrive om, så blir det i det minste et fotoinnlegg! 

Altså.. Jeg har, som sagt, jobbet, og selv om mine foretagende mildt sagt er variert, så har de i det minste det felles at de foregår til lands- og ikke til vanns, så vi har m.a.o måttet krabbe ut av distriktets små vann– og opp på landjorden igjen..

På engelsk finnes det faktisk ikke noe eget ord for dagens motiv, da de bare går under betegnelsen ‘sprouts’ som alle andre knopper. På norsk, derimot, går de under den, i mine øyne, absurde betegnelsen gåsunger, til tross for at de overhodet ikke har noe med fugleunger å gjøre. – Hverken hva gjess eller noen annen art angår. Men noen fascinerende dotter er de nå uansett.