Vi kommer oss atter igjen vel ned på landjorden igjen etter siste fotorundes klatretur. I dag skal vi nemlig ta for oss de gull-glitrende blomstene som nå er kommet for å bli sommeren igjennom og mere til. – Disse skinnende gule, glitrende plantevekster som slettes ikke blir sett så gjerne som de grønnglitrende trærne som vi ynder å omgi oss med under den høytiden som gjelder på motsatt side av kalenderåret..
Uforståelig, mener nå jeg, -og dette til tross for at knapt noen er mer fan av alt som hører julen til enn meg. Ergo, er det rett og slett på høy tid at noen står opp for de ‘små-gules’ rett til anerkjennelse for de flotte blomstervekster de er, -både til lands og til vanns!
Denne karen ønsker iallefall sin gul-glitrende blomstervekst ‘velkommen, du jeg ser så gjerne’, om så både julelys- og de norske flaggremser glimrer med sitt fravær..
I Norge- liksom de øvrige nasjoner i den vestlige verden, er samfunnet lagt opp sånn at de ulike mediekanaler som har ansvaret for å holde folket oppdatert om det som foregår. Deres oppgave er dermed å videreformidle korrekte opplysninger i hht siste nytt og dagsaktuelle saker, for så at den enkelte derav skalo kunne forme en mening hva de respektive sakene angår. Men på ett eller annet ubegripelig vis, har vi nå klart å få snudd dette her fullstendig på hodet, da det i stedet er blitt så at media, -altså formidlerne, utformer meningene som vi er gitt å ha i de respektive saker, for så at det overlates til den enkelte å finne ut hvilke opplysningersom er korrekt. – Noe som umulig kan falle heldig ut for den demokratiske samfunnsmodellen..
Det hele begynner faktisk med at jeg klikker feil link i det jeg scroller nedover TV2’s nettsider tidligere i dag, slik at det slettes ikke var noen prins Harry som hevder den britiske pressen har bedrevet både telefon- og datahacking i stor skala som åpenbarte seg på skjermen. For istedet for Harry, er det nemlig et foreldrepar som uttrykker misnøye over behandlingen av deres 5 år gamle sønn. Dette er en type sak som jeg rett og slett bare ærlig må innrømme interesserer meg midt bak, så etter alle solemerker skulle jeg bare ha klikket meg raka vegen ut igjen. Det som imidlertid får meg til å stusse, er overskriften
“Jonathan (5) ble stående igjen alene utenfor barnehagen”.
– For slik den er utformet, så forteller den jo at det er barnehageansaatte (av alle mennesker) som faktisk har etterlatt en femåring alene på gaten. – Og sånt er jo rett og slett nødt til å være straffbart, tenker jeg, da det iallefall burde gå under forbudet mot å ‘etterlate noen i en hjelpeløs tilstand’. Jeg mener.. En femåring alene på gaten er jo vitterlig hjelpeløst. Det hasardiøse i denne ordlyden får meg så til å fortsette lesingen, i påvente av at det surrealistiske budskapet i overskriften rettes opp i. Men istedet får vi vite at dette her såvisst ikke ‘bare’ var en hvilken som helst 5 åring, men en femåring som hadde diagnoser til langt over hodet, hvilke inkluderte både epilepsi- og mental tilbakeståenhet. – Og da bikket faktisk det uhyrlig uansvarlige som ble antydet i overskriften over til å bli utenkelig.. Her er det vitterlig noe som skurrer, tenkte jeg..
– Ikke sånn å forstå at det var noen tvil om hvor de logiske brister var grunnet, da artikkelen besto av en ensidig gjengivelse av den respektive konflikten mellom foreldre og barnehage. Følgelig, fikk leserne servert et regelrett uhyrlig bilde av et barnehagepersonell som dro i vei til en musical-forestilling, hvis event de ikke gadd brydderiet med å innkludere denne antatt hakket mer krevende guttungen i. DEt foreldrepar i harnisk får dermed det hele fremstilt slik at hele kostebinderiet med barnehagepersonell- og unger drar i vei, for da å etterlate denne hjelpeløse stakkaren til seg selv..
– Og det er- og blir dette uhyrlige bildet som folk legger seg på minnet som ‘nyhetssaken’ her. Men sånn er det jo vitterlig ikke..
Det er nemlig så visst ikke en objeltiv gjengivelse av en nyhetssak som blir mottatt her, for da ville det i det minste begge versjoner av hendelsesforløpet blitt fremstilt i nøytrale/objektive ord og vendinger! Hva vi har her, er imidlertid et prakteksempel på hvordan vi får meninger og oppfatninger ferdig utformet, for så at de som måtte være såpass bevisst at de er innheforstått med at det ikke er faktaopplysninger de har fått lagt på minnet, men hva de er gitt å mene om den. De som måtte ha interesse av saken, blir m.a.o selv nødt til å finne ut av hva som faktisk har skjedd..
– Og dette er bare et enkelt eksempel som ikke har nevneverdig betydning som sådan, denne saken var bare anvendelig i hht å få frem poenget. For langt mee graverende er det at vi får servert meningene- og oppfatningene formidleren ønsker vi skal innta i et overveldende flertall av de saker som formidles, -hvilket jo er temmelig mange, for å si det sånn! – For ikke snakke om den andelen som går på politiske ståsted, saker som går på den gjengse oppfatning av alt fra makt/myndighetsinstanser, fremmedkulturelle innvandrere, rusmidler.. – You name it!
Konsekvensen av dette her, er faktisk intet mindre enn en fordobling av den trusselen mot ytringsfriheten som følger utestengingen fra de ulike plattformer for de som promoterer syn som bryter med de politisk korrekte rammer.
Jeg mener.. Her drar jo det ene det andre med seg, i form at at flertallsbefolkningen lever i lykkelig uvitenhet om at de får sine meninger om dette og hint lagt fiks ferdig inn i hjernen som om det var et dataprogram! -Og når folkemeningen utformes av formidlerne på dette viset, blir jo denne mer og mer identisk gjengs over, for så at rammene for hva som kan ’tillaates’ å mene i offentligheten kan strammes ytterligere inn. – Og med innsnevrede rammer for aksepterte meningsytringer, så følger det jo dermed logisk at det vil bli flere som utestenges for ‘forbudte’, og dermed har vi jo runddansen som i eskallerende hastighet fører oss kjepprett mot den metaforiske avgrunnen..
Faktisk har det gått så langt at jeg faaktisk vil oppfordre til ikke å ta noe som helst for god fisk. En bør m.a.o gå alt av relevant info nærmere etter i sømmene, -uansett hvem som måtte stå som kilde/aansvarlig for formidlingen.
Og da vil sikkert noen spørre seg hvordan i graanskauen en skal kunne faktasjekke info når det er en servert fra de kuilder som faktisk har oppgaven å gi faktabasert info..
Vel.. Det er faktisk ikke så himla vanskelig som en skulle tro..
– La oss f.eks si at et nytt rusmiddel er kommet på markedet, hvilket er gitt å være himla farlig, avhengighetsskapende, etc; Det første du gjør, er da å finne ut av hva dette her faktisk inneholder, for så å samle den data som foreligger om hver enkelt bestanddel; Virkeområde, virkemåte, bivirkninger; Hvor maange/hyppighet, hvilke- og hvor alvorlige, blir stogget fremdeles benyttet i medisinsk behandling? – Hvis nei, -hvorfor, osv.
Når dette er gjort, er det bare å se på hva som avstedkommer den innsamlede informasjonen samlet sett. – Og voila! Du har nå høstet tilstrekkelig med objektiv informasjon om det respektive rusmidlet for å kunne foreta den sakelige, objektive vurderingen av hvorvidt det faktisk er å regne som så farlig som det gis ut for å være, eller om det snarere oser av reinspikket skremselspropaganda.
Hva som er fundamentalt viktig å huske på, er at du er utstyrt vmed akkurat samme mentale kapasitet som de som innehar en ekspertise på de respektive felt. Dette innebærer altså at det like gjerne kan være du som har rett du f.eks står ovenfor en lege i et issue du hat lest deg grundig opp på! I hht hvorvidt jeg skal gå all in for å faktssjekke den gitte informasjonen, eller om legen er mest sannsynlig rett, så har jeg følgende tommelfingerregel; Spør,direkte- eller inndireikte, etter relevant info som kan forklare- og derav ‘tette igjen’ den logiske bristen. Gir h*n deg så en dekkende forklaring for det respektive ‘hullet’ i den respektive beskrivelsen av stoffet, anser jeg det for overveiende sannsynlig at medisineren snakker sant, mens dersom spørsmålet blir feid utover sidelinjen, og f.eks erklæres upassende for anledningen, er så ‘tåkelaagt’ det kan få blitt og gjerne ikke forteller deg noe som helst, eller at det rett og slett bare ignoreres, så lyser de metaforiske røde lys, i hht at her er det ting som gjør at en ikke kan ta det respektive budskap for god fisk, slik at her må det foretas undersøkelser..
‘The furry 5’ kan virkelig kunsten i hht å hilses på det vakreste vis, slik som denne ‘snute-nussen’ med påfølgende ‘head-rub’en som Tufsa og Knert utveksler her.
Nå er imidlertid en betydelig sjanse for at det ikke ville vært like hjertelig dersom det var Dolly- og ikke Tufsa som den sort-hvite glad-pøblen hadde møtt på i det han kom hjem, da deres omgangstone snarere har det med å involvere fresing, med sporadiske innslag av knurring til en lettere forvirret Knert. Han ser nemlig overhodet ikke sin egen rolle i denne frøknas attitude ovenfor ham.. – At dette er grunnet i at hun er hans personlige favoritt hva overraskelsesangrep angår, mens hun så visst ikke har noen glede av intetanende og brått bli slått nesegrus i bakken etter å ha blitt truffet fra oven av en smålubben knert i bøllemodus, er ham fullstendig utenkelig..
Er de imidlertid sure nok, og/eller været ved hjemkomst elendig nok, så får en imidlertid vært vitne til at det finnes en kjærlighet også her. – Den sitter bare lenger inne!..
Det var faktisk en gang for ikke lenge siden i det hele tatt, at antonymet (altså det motsatte av-) å være (opp)våknet var så enkelt som at du var (inn)sovnet; Var du ikke våken, neivel, da sov du. – Enkelt og greit..
Den tiden er vitterlig forbi, og jeg kan ikke hjelpe for at jeg dann og vann tar meg selv i å angre på at jeg ikke visste å verdsette denne salige enkelheten så lenge den varte. For nå har det etter alt å dømme det toget forlatt stasjonen, for å si det sånn..
I skrivende stund,er det kun et par-tre uker unna årsdagen siden fjorårets Pridemarkering ble herpet av en gal manns bæsjerkgang med en ‘gunner’ i Oslo sentrum. De to forutgående år gikk jo, som kjent, alt av høytider og markeringer kjepprett til helvete grunnet det rådende C19 -regimet. Så tragisk, opprørende, provoserende og fryktelig det enn var en forkvaklet fyr mente seg berettiget til å gjøre seg til herre over liv- og død, for ikke snakke om å anse seg berettiget til å prakke egen ukultur på det land- og folk som hadde tatt ham i mot, at man fryktet for Pridemarkeringens fremtid. Hva ingen imidlertid så komme, var at den nevnte markerings sannsynlige endelikt skulle vise seg å avstedkomme fra Pride-bevegelsen selv!..
I fjor på disse tider, sto nemlig den opplyste delen av verden på terskelen til full aksept av verdens transvisitter i form av sin reelle kjønnsidentitet. Da var det vel knapt noen som kunne finne på å stille det minste spørsmålstegn rundt kjønnstilhørigheten til profiler som f.eks Emma Ellingsen. Skarve trehundre-og-noen-og-førti dager senere, er altså hele den kampen transene har kjempet torpedert i fillebiter i det den er så nær å kunne krones med seier at en kunne touche mållinjen..
Alt grunnet en kjønnsidentifisering på steroider..
Og i retning av det samme dragsuget ser en tydelige tegn på at århundrers kamp for kvinners rettigheter fare i eskallerende hastighet, da Norge har det med å følge den amerikanske samfunnsutviklingen. Også dette grunnet i at denne såkalte ‘woke’ -bevegelsen, som seg hør og bør, har dratt alt som ble igangsatt med de nobleste mål for øyet så alt for langt, med den følge at det istedet er blitt giftig i motsatt ende.
(Illustration: Esme Blegvad / The Guardian)
Når så denne nobelheten på steroider endelig blir imøtegått, for så at denne motstanden mot den førstnevnte galskap raskt får tilnavnet ‘anti-woke’, går dette selvsagt i samme spor på den veien som leder kjepprett til helvete. For det som begynte som en befriende motvekt til den galskapen som hadde eksplodert som en bombe med global rekkevidde, har, like forbannet typisk, blitt tilsvarende giftig. Følgelig har vi altså endt opp med selvidentifisering ut av det ville helvete, i følge med et talløst antall kjønnstilhørigheter på den ene siden, og Andrew Tate som verdens frelser, med Donald Trump som dens lederstjerne på den andre. Altså råder et fullstendig ragnarokk på begge sider, -det ene like forbannet giftig som det andre.
Det slår meg at vi så sårt trenger en ‘drozy-bevegelse’, -altså den gyldne, -døsige, middelvei mellom det våkne- og det anti-våkne, før jeg innser at dette bare vil ende opp i en tredje boks som antagelig vil fylles av den totale mangel på beslutningsevne- og vilje på et nivå som gjør den like giftig som de to vi allerede har. Vi kan nemlig like godt innse det først som sist; Vi er fucked i et galskapens armageddon.
Kjære deg som i skrivende stund har lenket deg fast utenfor stortinget i protest mot oljeproduksjonen..
Jeg kan ikke si hvilke følger, hverken direkte eller inndirekte, det å hente ut den respektive oljen dette dreier seg om vil ha for fremtiden. Men det jeg i det minste KAN si, er at dersom du hadde fått den slutten på oljeutvinning som du hyler om, så ville verden garantert gått kjepprett til helvete!..
Det umiddelbare inntrykket dere gir den mindre opplyste delen av befolkningen ved å foreta slike operasjoner som dette her, er jo unektelig ‘flott ungdom som har som misjon å redde verden’ fra en klimakrise hvis følger blir fremstilt som selveste armageddon. Jeg kan, som sagt, ikke avvise at vi facer noe tilnærmet det bildet som gis, men jeg kan ikke si noe mer i hht hvorvidt dette, helt- eller delvis, er en svartmaling av situasjonen.
Men jeg kan i det minste garantere deg følgende; Dersom vi per i dag skulle satt en stopper for bruken av fossil brensel, så ville menneskeheten gått kjepprett til helvete in no time. Ut i fra parolene dere benytter, fremkommer det nemlig at dere ikke har peiling på hva det egentlig er dere går inn for å oppnå.
Har du hørt det engelske ordtaket ‘Be careful what you wish for, as it might actually come through’ før?.. Det viser til at ting som i utgangspunktet virker helt toppers brått viser seg å komme med noen særs ugunstige følger en i utgangspunktet ikke så for seg i det hele tatt. – Og denne utopiske oljestopp-drømmen ville nettopp blitt et slikt tenkt utopi som i stedet viste seg å være et helvete.
For det dere åpenbart ikke er klar over, er at per i dag, benyttes olje- og gass absolutt all produksjon av mat, klær, transportmidler, bygninger, osv, osv, samt at olje er en del av materialet i en uendelig rekke av ting og tang en er avhengig av i det daglige. Dessuten er det så at dersom man ved et mirakel skulle kunne erstatte alt det maskinelle med elektrisitet, så er ståa den at vi ikke er i nærheten av å ha energi nok i verden til å kunne dekke en fullstendig elektrifisert biltrafikk engang!
Fra dagens fastlenkede demonstrasjon utenfor Stortinget. (foto: Mari Reisjå / NRK)
Følgelig, så er all reduksjon av fossilt brensel pokka nødt til å skje i samhandling med et bærekraftig alternativ på det aktuelle området for å kunne bli gjennomførbart! Jeg tviler nemlig sterkt på at du- og dine medfastlenkede utenfor stortinget er villig til å avstå fra alt av data- og mobiler ut livet! I tillegg ville det nok heller ikke falt i god jord om dere ikke engang fikk benyttet sykkel for å komme dere rundt, da ingen dekk ville kunne oppdrives uten olje, hvilket også gjelder en rekke klesplagg en rett og slett er avhengig av når en lever i Norge. Videre vil det bli mindre mat å fordele på en stadig økende befolkning, for ikke snakke om at kongerikets inntekter vil falle som en stein ved en stans i oljeeksporten, bare for å nevne noe..
Selvsagt er det flott at dere viser engasjement, og går i bresjen for å ‘redde verden’. Problemet er bare at det hele blir fullstendig fåfengt når det ikke er gjennomtenkt, og derav ikke gjennomførbart by a long shot. Da blir dere faktisk redusert til bare å være irriterende tåpeligheter en hht. må runde- eller ev. få fjernet for å få passere dit en skal..
Fra siste fotoinnleggs liljekonvall-bombardement er det tid for en tur opp i den hakket mer høythengende floraen igjen. Denne gang er det nemlig et varierende utvalg av blader som står på dagsorden..
Enkelte mennesker bare er- og blir irriterende. De evner ikke å se egne feil uansett, og som en derfor gjør best i å minimere kontakten med. – Og her følger de 7 respektive personlighetstyper som bare ikke lar seg endre uansett hva en måtte gjøre for å hjelpe..
Pessimisten: Den som ser- og tolker absolutt alt i et pessimistisk/negativt lys. Selv når gode ting skjer, klarer pessimisten å lete seg frem til noe negativt ved dette også. Dette er typen som later til å misslike å le..
‘The know-it-all: Den som alltid kan alt- og vet alt. ‘The know-it-all’ er den belærende typen som ALLTID har rett, selv om h*n beviselig har feil.
Den beslutningsudyktige: Her har vi den som aldri klarer å ta selv den enkleste beslutning av frykt for å gjøre feil.
Den lukkede: Den som går rundt og gir inntrykk av at alt er tipp-topp uansett hvor galt det egentlig er fatt. Her har vi altså den overfladiske som aldri åpner opp om noen ting, og som i det hele tatt vegrer seg for å snakke om dypere/vanskelige ting.
Bulldoseren: H*n som gjør hva som helst, og villig vell valser over hvem som helst for å få det som de vil.
Den ustabile: Dette er personen som har nada respekt for tiden din. H*n som til stadighet bryter løfter- og derav ikke er til å stole på.
Det evige offeret: Denne personlighetstypen er beslektet med pessimisten. Men til forskjell fra denne, som ser pessimistisk på alt, er det i offrets tilfelle knyttet til denne som person. Her er det nemlig slik at verden er ute etter å ‘ta’ de personlig. Alt og alle er ute etter de, og de formelig gasser seg i offerrollen istedet for å gå i seg selv for å finne løsningen på problemene.
Fra blomstring i går, skal det avblomstres i dag.. Altså skal det dreie seg om avblomstring i dag.. Vi skal nemlig se nærmere på de blomstervekster som sprer sitt talløse biebefruktede bidrag til artens overlevelse med vinden, festet i et fjær..
Det høres sikkert fullstendig absurd ut å ikke vite hva et menneske er, men greia er at det faktisk er langt i fra like lett å definere som en skulle tro. For bortsett fra det at en er avkom av en kvinne og en mann som faller inn under definisjonen, -hva ER egentlig rammene for hva som faller inn under betegnelsen et menneske??
Det høres sikkert fullstendig absurd ut å ikke vite hva et menneske er, men greia er at det faktisk er langt i fra like lett å definere som en skulle tro. For bortsett fra det at en er avkom av en kvinne og en mann som faller inn under definisjonen, -hva ER egentlig rammene for hva som faller inn under betegnelsen et menneske??
For om en først går på de ytre kjennetegn; Tobeint vesen, minimalt med pels utover på hodet, to øyne, fem fingre på hver hånd, osv, osv. Men hva da med de som på ulike vis avviker fra disse kjennetegn? – Da snakker vi alt fra å være født uten lemmer, misdannelser, en har de som fødes med full pels over hele kroppen, osv, osv. Det er jo aldri noe spørsmål om deres menneskelighet, uansett hvor store de respektive avvik er fra ‘malen’.
(foto: wikipedia) DNA’ets struktur/oppbygning
Hva med det mentale, da? Mennesket er jo av en rimelig kjent filosof definert som et levende vesen med tenkeevne/bevissthet, så.. Joda, greia er at vi for det første så langt i fra er den eneste arten med bevissthet og tenkeevne. – Men tenkesettet, da? Joda, her er det i utgangspunktet en unikhet, så dette virker å holde vann, -inntil vi tar alvorlig mental tilbakeståenhet med i betraktningen. Faktisk er det jo de som blir født praktisk talt uten hjerne what so ever, og det er jo heller ingen frågan om deres menneskelighet, så hva da?
(foto: creation.com) Likheten med vår særs nære slektning blant primatene, chimpansen, later til å bli mer og mer påfallende med alderen..
Om vi så går til det genetiske, da. – Her må det vel være en fellesnevner som holder vann, eller? – Joda, mennesket har 23 kromosompar, hvilket til sammen gir 46 kromosomer i hver celle, hvorav et av disse par er kjønnskromosomer, hvilke som kjent består av to X-kromosomer hos kvinner, og en X og en y hos menn. – Men hva da med de temmelig mange som har en eller annenn form for avvik? Det mest kjente, må vel være downs syndrom, hvilket avstedkommer av at kromosompar 21 istedet er en trio.. – Ei heller er det jo noen som trekker deres menneskelige tilhørighet i tvil, liksom det ei heller forekommer noen sådan tvil hva de talløse øvrige avvik på dette området angår.
– Og om vi ser de største avvik i arvematerialet innenfor rammene av hva som pr. def er et menneske i sammenheng med at det genetiske skillet mellom vår art og vår nærmeste slektning blant chimpansen består av latterlige 1,5%, så kan jo ikke det være stort mer enn hva som f.eks kan tenkes å skille de mørkeste afrikanere- og de mest melkehvite finner! Like forbannet er det jo ingen som ville nølt så mye som et hundredels sekund i hht artstilhørigheten! – Og slik fortsetter det. -Uansett hvilken retning jeg går- og hva jeg så griper fatt i, så pulveriserer jeg egne tilløp til hypoteser så snart de har manifistert seg i hjernen. – Taleevne? – Nope. Ord- og/eller tallforståelse? -Nope. osv, osv
(ill: prosa.no) Det mentale er kanskje det aller vanligste å ta utgangspunkt i når det kommer til å sette rammene for hva et menneske er. Men ei heller dette fundamentet holder vann ved nærmere yesyn..
Sum-á-summarum, har jeg altså, paradoksalt nok, enda ikke lykkes i å finne det håndfaste som setter rammene for hva som definerer et menneske bortsett fra dette med at opphavet som sagt er gitt å ha denne artstilhørigheten. Ja, selv om jeg tar meg friheten å se bort fra de som ikke er forplantningsdyktige, og dermed sikter inn på at en for å kunne defineres som menneske altså er nødt til å ha opphav som er plassert i denne ‘boksen’ av en artstilhørighet, later det til at selv ikke en så til de grader flytende avgrensning (jeg mener.. vi har jo ikke klart å avgrense hva som faktisk gjør et menneske til et menneske, så..) For nå har det seg nemlig slik at menneske-chimpanse -hybrid har vist seg riktig så levedyktig i laboratorier som sysler med slikt.
(foto: thetech.com) ..- I rest my case!..
Så om spørsmålet fremdeles fremstår like idiotisk som ved innleggets begynnelse, er det ikke annet å gjøre enn å bøye seg i støvet og erkjenne mine interlektuelle begrensninger- og tilkortkommenhet. – For ikke snakke om at jeg så gjerne vil ha svaret dersom du skulle vite hva som gjør ethvert menneske til et menneske, – uten at det resspektive fundamentet klapper sammen på et eller annet vis..
