Hva er en i offentligheten om en ikke er offentlig person??

I det jeg med begrenset interesse kombinert med en utvist empati på nivå med en gjennomsnitts psykopat sløver meg igjennom en nyhetsartikkel om at Skal vi danse vinner, Alexandra Joner, furter over at Se & hør har avslørt identiteten på ham hun dater fordi han er en privatperson, så slår det meg; Hva i granskauen er det egentlig som avgjør hvorvidt en person er offentlig eller ei? For så vidt meg bekjent, opptrer vi jo alle som personer i offentligheten, eller hva?? 

 

Kjære Zaniar.. 

 

Det går jo unektelig en skillelinje her et sted, der en bikker over fra å være en såkaldt ‘privatperson’ til å bli offentlig. – Et skille som både er merksnodig i forhold til betydningen av de to begrepene, i tillegg til at det faktisk innebærer at en på enkelte områder faktisk ikke lenger er like for loven!

For å begynne med det sikre, er det at ens ringe eksistens er viden kjent ensbetydende med at ens persona er offentlig. Men hvor mange, altså i rent antall, som skal være den respektive eksistensen bekjent for at vedkommende skal bikke denne magiske grensen som medfører at en etter ordlyden ikke lenger kun er for en person å regne på privaten, vites imidlertid ikke. Ei heller har jeg den ringeste anelse om det foreligger noen retningslinjer i hht sånt som yrkestitler som, rent formelt, offentliggjør ens persona, uten at det nødvendigvis foreligger noen nevneverdig offentlig interesse for dennes gjøren og laden.

Jeg kommer jo bare ikke utenom at det er et svært merkelig fenomen dette her. Og da tenker jeg spesielt på hvordan det faktisk er områder hvor intet mindre enn Norges lover opererer med vidt forskjellige bestemmelser i hht hvilken av de to grupperinger en måtte ha sitt hjemmehørende. For mens det f.eks på den ene siden er intet mindre enn straffbart å offentliggjøre gjenkjennelige bilder av en privatperson, om så vedkommende kun har kommet med ved en tilfeldighet, så er det fritt frem å ta bilder for offentlige utgivelser og publikasjoner av de offentlige i det de befinner seg i det offentlige rom..

 

Hva er det egentlig som avgjør når en person går fra å være en privat sådan til å bli offentlig? – Og i hvilke situasjoner og sammenhenger blir så de av oss som per def. i utgangspunktet er privatpersoner for offentlige å regne??Og er det i det hele tatt ikke regelrett absurd at hvilken yrkestittel en måtte ha innebærer at en på enkelte områder faktisk er underlagt ulike lovverk??? (foto: Colorbox)

 

For å bruke meg selv som eksempel, så er jeg jo vitterlig ikke for noen kjendis å regne. Til tross for at det også er blitt en god del som også er min eksistens bevisst, er det altså utvilsomt fremdeles for få til å bli fanget inn under den rammebetegnelsen. Følgelig innebærer altså dette etter ordlyden å dømme at jeg har min persona kun på privaten, men som i realiteten inbebærer at jeg f.eks opererer under det lovverket som forbyr sånt som å publisere bilder av meg, liksom mine gjøren og laden er forbuden frukt for alt fra Se & hør til dagspressen til TV, uavhengig om jeg måtte befinne meg i det private- eller det offentlige rom. Så langt er jo tilfellet ‘selv’ grei skuring..

Men i det en adder bloggen til denne miksen, kan det brått bli at den nevnte skuring ikke er fullt så grei allikevel; For bloggen er jo unektelig en offentlig publikasjon! Dette innebærer jo dermed at jeg er underlagt de samme begrensninger i hht publisering av bilder, så vel som de respektive gjøren og laden hva de med de med sitt hjemmehørende blant de private personer angår. I tillegg til disse personene selv, innbefattes også hjemmene deres, da de respektive privatpersoner er innehavere av en ditto privat eiendom. Tilsvarende, har en selvsagt de offentlige publikasjoners ansvar i hht innhold generelt. I tillegg til dette her, så innebærer jo denne offentligheten av den utgivelsen jeg drifter at jeg, på lik linje med enhver annen offentlig publikasjon, står ansvarlig for det som ytres/legges ut i denne utgivelsen. Rent juridisk, skal så dette innebære at det er fritt frem om så skulle være at VG, TV2, eller NRK, for den saks skyld, av en eller annen finurlig grunn skulle få det fore å slakte hele- eller deler av denne bloggen. Og i den forbindelse, kan jeg heller ikke skjønne annet enn at de på tilsvarende vis må ha ‘carte blanc’ i hht å offentliggjøre bilder av meg (nå har jeg selvsagt ikke gått i dybden på sånt som PFU og den slags, da det ikke kan ansees relevant i den her sammenhengen). Om en følger denne logikken, vil det altså si at jeg, som blogger brått har tatt et spensthopp fra den ene- til den andre ‘boksen’ her.. Men noe tilsvarende spensting frem- og tilbake i hjemmehørende forekommer jo så, iallefall hva meg bekjent, ikke i forbindelse med at jeg opptrer i yrkeds medfør i restauranten, -.hvilket jo er en offentlig forretningsvirksomhet!

Nei, forstå det den som kan, for en forståelse av dette her overgår tydeligvis min mentale kapasitet, -og det med god margin!

GRYXEN-nominasjon!

Husk å nominere dine kandidater til

GRYXEN-AWARDS

2023! 

 

 

Om du ikke ønsker å oppgi dine kandidater i kommentarfeltet, kan du sende sine nominasjoner (og stemmer når den tid kommer) til følgende e-postadresse:  

[email protected]

De første 6 kategoriene er altså åpnet for nominering, og her følger en oversikt over de foreløpig nominerte som vil bli løpende oppdatert etter hvert som de kommer inn; 

 

.

Dersom du ikke finner alt du trenger å vite i forhold til nominering, stemmegivning og kåringer i forbindelse med årets GRYXEN-AWARDS ved å bildet under, kan du stille de respektive spm. i kommentarfeltet eller på følgende e-postadresse: [email protected]

 

 

GRYXEN-AWARDS 2023: Nomineringen er åpnet!!

Som utlyst i gårsdagens intro av årets GRYXEN -utdeling åpnes altså dørene for å nominere kandidater for de seks første kategoriene i dette øyeblikk! 

 

2023

 

Nomineringen foregår så ved at dere oppgir bloggerens navn og/eller bloggtittel, og hvilken kategori den respektive bloggeren skal nomineres i. Dernest kan du velge mellom følgende to alternativ:

A) I kommentarfeltet for innlegget der de respektive kategorier er annonsert,

eller

B) Via e-post på adresse:  [email protected]

 

Videre er det fritt frem å nominere så mange dere måtte ønske innen en kategori, liksom det selvsagt ikke er noen begrensning i hht antall kategorier en kan nominere kandidater til. Det eneste av begrensninger i så måte, er at samme person ikke kan nominere samme person i samme kategori flere ganger (Da ville vi nemlig brått hatt et scenario hvor det var den personen som orket å sende flest nominasjoner for sin kandidat innen den respektive kategori som hadde vunnet frem)

Avslutningsvis, kan jeg jo også presisere at samtlige kategorier selvsagt er åpne for samtlige bloggere om ikke annet fremgår klart og tydelig av kategoriens natur (som f.eks at en blogger som Vibbedille ikke innfrir kravet for en nominasjon som ‘årets nykommer’ etter en +/- 15 år i gamet). – Og bare sånn for å ha sagt det; Siden tett opptil samtlige kategorier nå avgjøres på demokratisk vis igjennom avstemning, i motsetning til de foregående år da kåringene i sin helhet har vært utført av meg, stiller jeg nå på lik linje som potensiell kandidat i hht nominering- og stemmegiving i de respektive kategorier. (Selvsagt med unntak av de hvorav kåringen utføres av juryen, hvilket i praksis vil si ‘Årets ÆresGryxen’).

Nå har det seg imidlertis sånn at dette med utkåringene ikke er det eneste som er nytt av året!!

I de to foregående GRYXEN -utdelinger, har jo jeg styrt skuta alene, men så er det altså ikke lenger..

I dette herrens (u)år 2023, har jeg nemlig fått med en ‘partner in crime’, som altså skal hoste denne eventen sammen med meg. Så ‘give it up for the one and only:..

‘VERDANDE’!!

Kvinnen som er kjent under navnet Verdande, ble i fjor tildelt GRYXEN prisen for årets publikumer, hvilket var den aller første kategorien der det var dere lesere, -altså publikum som sto for nominasjonen. Verdande ble tildelt denne prisen for sin positive delaktighet via kommentarfeltet i en rekke blogger, og dermed står frem som en kjærkommen bidragsyter i hht å berike/heve de respektive innlegg. 

 

Da skulle vel så alt være ‘klappat & klart’ for å presentere de seks første kategoriene: 

 

Kategori  1   → ÅRETS FOTOGRAF

Kategori  2   → ÅRETS LIVSSTILSBLOGGER (blogger med fokus på hhv trening, kosthold og en generelt sunn livsstil).

Kategori  3   → ÅRETS MENINGSYTRER

Kategori  4   → ÅRETS MATBLOGGER

Kategori  5   → ÅRETS DIY -BLOGGER (håndtverk/håndarbeidsblogger)

Kategori  6   → ÅRETS MOTE- OG SKJØNNHETSBLOGGER

 

Så da gjenstår det vel vare for meg å erklære årets Gryxen-nominering for åpnet, så knock yourselves out!

 

Kjære Zaniar..

Etter å ha tilbragt nærmere halvannet år i varetekt etter at du hadde denne bersjerkgangen med ‘gun’eren’ din i Oslo i forbindelse med fjorårets Pride-markering, har det altså kommet meg for øret at du fikk noen uønskede endringer i soningsforholdene dine for en tid tilbake. Endringer som førte til at du ble så isolert fra omverdenen som loven tillater, angivelig uten at du kan fatte og begripe hvorfor. Jeg trår dermed til, som det medmenneske jeg er, med en aldri så liten innføring av det mind-settet som ligger til grunn for at den etter alt å dømme manglende ‘good-will’en som er blitt deg til del i denne perioden.. 

 

Når ble kriminalitet en sykdomsdiagnose??!

 

For all del, Zaniar; Jeg har ingen problemer med å forstå hvordan det å bli satt på isolasjon på dette viset er kjipt som faen, for å si det på godt norsk. – Eller i ditt tilfelle passer det seg vel bedre med جہنم کے طور پر بورنگ, for å si det på godt urdu (forutsatt at google translate har klart brasene i hht den respektive oversettelse).

Samtidig kommer jeg liksom ikke utenom den nagende følelsen av at du til syvende og sist har deg selv å takke for den situasjonen du nå befinner deg i. Jeg mener.. Du har nå en gang såpass med fartstid på planeten generelt- og i Norge spesielt at du iallefall burde ha vært fullstendig på det rene med at sånt som å gå bersjerk med et automatvåpen i et fullsatt Oslo sentrum avstedkommer med en del ubehagelige følger. Og som om ikke din beslutning om å plaffe ned flest mulig på kortest mulig tid var mer enn nok i hht å tape goodwill hos både meg, så vel som i samfunnet som sådan, så gjør det liksom ikke saken noe bedre at bestekompisen din er Arfan Bhatti, som overtok førsteplassen på listen over kongerikets jihadister etter at vi til slutt evnet å kvitte oss med den famøse mullah’en for drøye tre år tilbake. På toppen av det hele, er jo så dere to i bresjen for en hel gjeng av likesinnede, -altså en terrorcelle bestående av fundamentalistiske menn som ikke har annet enn hat og forrakt til overs for det land- og det folk som har latt dere få ta bolig i denne nasjonen og ikke minst få ta del i våre goder. – Og det så til de grader at deres overordnede mål her i livet er å ødelegge det vi har bygget opp, og drepe de menneskene som har tatt dere imot.

 

(foto: Politiets overvåkningskamera)

 

Og sånt må du jo skjønne avstedkommer med en merkbar reduksjon i hht goodwill, Zaniar. I tillegg, utgjør du unektelig en sikkerhetsrisiko, som i din nåværende situasjon som innsatt gjør seg gjeldende i det du tillates omgang med personer som man anser trolig til å kunne løpe dine ærend i det de slipper ut etter endt soning, -eller i form av at de nyter større friheter m.h.t kommunikasjon med utenomverdenen, for den saks skyld. Kort fortalt koker denne kjedelige isoleringen ned til at det å holde folk i live blir gitt en hakket høyere prioritet enn ditt ve, vel og trivsel.

Videre kommer jeg bare ikke utenom den uttalelsen om at du soner under umenneskelige forhold som du fremlegger via din advokat. Jeg mener.. Det her blir rett og slett for dumt, Zaniar. Og da tenker jeg ikke på dette med straff som fortjent, og det der vi snakket om innledningsvis, men hvordan dette forholder seg satt opp i mot hvilke ubehag som følger en arrestasjon i den (u)kulturen hvis fundamentalisme du har gjort deg til en yppersterepresentant for. Sett i dette lyset, hvilket er det eneste lyset du har satt deg i på den nasjonale arena, så fremstår du bare latterlig patetisk. – Eller for å benytte en terminologi du vitterlig burde forstå rekkevidden av bedre enn de fleste; Som en mann blottet for ære.

 

 

 

 

GRYXEN-AWARDS 2023!!!

Novembermørket har senket seg over de tusen hjem.

Det er grått, det er trist, og i det hele tatt en elendighet som knapt er til å holde ut. 

Det er imidlertid ET lyspunkt der fremme som veier opp for den miserien som utspeiler seg utenfor døren; 

2023! 

Årets ÆresGryxen, 2022 ♠ Årets ÆresGryxen, 2021

 

Nå har det jo kommet inn en del i løpet av det siste året som kanskje ikke har rukket å få med seg hva dette går ut på, så:

Et utvalg av fjorårets utmerkelser

Gryxen-awards er en bloggerutmerkelse som ble opprettet i 2021 som en ren og skjær protestpris som følge av at grunnlegger- og adm.dir i Gryxen-bevegelsen, Gry Henriksen (-hvilken altså er identisk med ‘yours truly’) gikk fra å ha et småskjevt blikk til en ren hatsk innstilling til landets, til da, eneste (angivelige) bloggerpris; Vixen. Årsakene var (- liksom de fremdeles er) så mange at de ikke lar seg gjøre å redegjøre for her, men det hele koker ned til at de droppet sin opprinnelige målgruppe da genren ikke lenger var dominert av overfladiske rosabloggere, for så å toppe det hele med en inkonsekvens og en fullstendig skrudd moral. 

Men det har jo ingenting for seg å bare uttrykke sin misnøye over ting som ikke fungerer som det skal her i verden. Ei heller kan en forvente at andre skal ta seg av verdens feil og mangler, så når vi ikke hadde noen bloggerpris, ja, da var det eneste jeg kunne gjøre for å forbedre situasjonen å lage en selv. 

Greit nok at Vixen fremdeles må sies å ha en komfortabel ledelse hva størrelse angår, men (til vår skadefro fornøyelse) skulle det ikke store anstrengelsen til for at Gryxen -prisene ble ditto mye finere.  

2023

..vil gå av stablen på følgende måte:

Som annonsert i kjølvannet av fjorårets utdeling, vil det bli foretatt visse endringer i hht årets utdeling;
1) Kåringene vil bli avgjort på demokratisk grunnlag, i motsetning til den rene juryutvelgelsen som har rådet de foregående år. (Her er det m.a.o bare å følge med for oppstart av nomineringer og avstemminger!)
2) Det vil bli færre priser, for så at den enkelte pris vil henge høyere.

Nominasjonsprosessen for de respektive kategorier vil starte i morgen den dag! Dernest vil det bli utdelt en pris annenhver dag fra 1 til 24 desember. Dernest vil det avholdes en avstemming for de respektive kandidater innen den oppkomne kategori i tidsrommet mellom utdelingene.
Det eneste unntaket i så måte, er årets æresgryxen som utgis på selveste julaften, hvorav det vil være juryen (-altså den gode, gamle, i så måte) som foretar utvelgelsen.

Og selve prisen?? 

De vil (som i de foregående utdelinger) bli custom made til den enkelte kategori ut i fra følgende prototype:

 

Når ble kriminalitet en sykdomsdiagnose??

Er det jeg som har misforstått fullstendig her, eller er det sånn at tyveri har gått fra å falle inn under definisjonen kriminalitet til å bli en medisinsk lidelse som følge av den galetiden vi tross alt er inne i uten at jeg har fått det med meg? – Jeg mener.. Det kan da vel ikke være så at det fremdeles er en straffbar handling for ‘mannen i gata’, mens det brått er en alvorlig psykisk lidelse hvorav den ‘rammede’ har akkutt behov for hjelp så snart det dreier seg om en som innehar en viss posisjon i samfunnet. – Som.. *ehh..* – Tja.. En stortingsrepresentant, for eksempel??.. 

 

Gud er midtøstens Satan! 

 

Nå har riktignok jeg klart å unngå tyveri i eget tabberegister, og har dermed ingen selvopplevd erfaring å fare med i hht hvordan det fortoner seg i det en blir tatt for en sådan udåd. Samtidig ble jeg unektelig heller ikke født i går, så jeg vil si jeg har sett såpass av hvordan ting og tang fungerer i det samfunnet jeg er en del av. Og på bakgrunn av dette, føler jeg meg derfor rimelig sikker på at det ikke er vanlig praksis i forhold til tyveriavsløringer at både makt- og myndighetspersoner går ut i alt som er av riksdekkende presse med brask og bram med oppfordringer til å utvise sympati og omtanke, slik praksis har vist seg ovenfor stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. For mens norm tilsier at tyveri er en straffbar handling, hvorav de som tas for dette behandles deretter, så er det brått en alvorlig psykisk lidelse med krav om at behandlingstiltak ihverksettes asap for de folkevalgte.. – Mens norm er at et tyveri betraktes som et valg, ansees den godeste mr. Moxnes brått som et viljeløst offer..

Jeg kan ikke hjelpe for det, for jeg vet jo så indelig vel at våre folkevalgte må en vitterlig bare stole på. Gjør en ikke det, er en jo for en reinspikket konspirasjonsteoretiker å regne, og sånt kan en jo ikke være ved! Men likevel kommer jeg bare ikke utenom at jeg føler at det er ett eller annet som skurrer!

Dette er jo ikke første gang den respektive stortingspolitikeren dedikeres et innlegg her på bloggen, da han selvsagt fikk sin debut etter det famøse solbrilletyveriet i sommer (hvilket kan leses ved å klikke her). I den anledning, kan jeg bare ikke motstå trangen (- eller, jeg KUNNE vel, dersom det ikke var for at jeg hadde lyst..) til å få skviset inn et aldri så lite ‘hva var det jeg sa??’, sånn i all beskjedenhet. For det har seg nemlig så at jeg allerede den gang kunne slå fast at det respektive solbrilletuveriet så langt i fra var første gang mannen kom kjem med flere varer enn han hadde betalt for etter en butikktur. Det fremgikk nemlig med all tydelighet av den respektive videosnutten at dette så langt i fra var en førstegangsforseels.. *ehh* et første utslag av den rammede lidelsen. Dette hadde Moxnes gjort før, det var sikkert som amen i kirken og mere til!

 

 (foto: Beate Oma Dahle / NTB)

 

Nå er han teknisk sett fremdeles ikke tatt for noen tidligere forhold, men det må vel strengt tatt sies å være for ‘poteto-potata’ å regne, da det å gå på samme smellen i ETTERKANT av den solbrillebruduljen oser vel mer ‘vaneforbryt..’ *ehh..* – langtidssyk/kronisk syk enn noe annet tenkelig scenarie. Og her er vi vel inne på det nærmeste vi kommer i hht de som går i bresjen for at det i motsetning til andre tyver skal syntes synd på Moxnes. For at han tar opp tyveripraksisen under et halvår etter ‘solbrille-gate’, peker jo unektelig i retning av at noe er durabelig galt fatt i toppetasjen hos den mannen. Det som da blir spørsmålet er hvorvidt gjentagelsen er et utkomme av at han er syk, -og derav et viljeløst offer for egen sykdomstilstand, eller om han rett og slett foretar sådanne idiotiske valg som følge av kombinasjonen arroganse og begrenset mental kapasitet..

Jeg skal ikke skryte på meg å ha svaret på det spørsmålet. Men det jeg imidlertid KAN si med absolutt sikkerhet, er at dersom så skulle være at han (mot formodning) skulle være et sådant viljeløst offer, så er han like forbannet ansvarlig for ikke å ta grep og legge seg inn til behandling etter at han ble avslørt på Gardermoen i sommer! Ergo er det uansett ikke mer synd på den mannen enn en hvilken som helst annen vinningskriminell, spør du meg.

 

 

Novemberbilder lyver!

Dessverre, må det vel være lov å si, fortsetter vi der vi slapp i forrige ‘bildebombardementet’.

Jeg kan nemlig ikke si annet enn at jeg har et noe anstrengt forhold til denne novembermåneden; Enten så er det grått og vått, eller så er det grått og kaldt. – En miserie som vedvarer frem til snøen kommer. 

Men av en eller annen ubegripelig grunn, tar den seg langt bedre ut på bilder enn den gjør i ‘virkeligheten’, så en kan m.a.o trygt si at novemberbilder gir et forskjønnet bilde av virkeligheten.. 

 

Litt høstfarger er det i det minste igjen hist og her.

Denne ‘jungelen’ av hva som en gang var fargerike villblomster tar seg vitterlig langt bedre ut på disse bildene enn de gjør ‘live’.

Ett og annet knusktørt løv klarer alltid å klore seg fast på ett eller annet merkelig vis..

Det var en gang en rose..

Feil mening = sparken fra jobben!

Aldri noensinne har vel en krig/konflikt som vi selv ikke har vært involvert i splittet befolkningen slik som den mellom Israel og Palestina. Mens det i Ukrainakrigen, råder en unison enighet i hht den part vi sympatiserer med, er det ‘anything but’ hva jøder vs. palestinere angår. I utgangspunktet burde ikke en sådan uenighet by på noe problem, men når det får så til de grader alvorlige konsekvenser om en tar til orde for en angivelig ‘gal’ side som at en mister jobben, har vi en situasjon som krever at det tas tak i umiddelbart.. 

 

Å syte som et barn løser ingenting!

 

Vi har altså to internasjonale konflikter som engasjerer vesten generelt og oss nordmenn spesielt; Russland, -eller rettere sagt Vladimir Putins angrep på Ukraina på den ene siden, og Israel-Palestinakonflikten på den andre. Men om de to konfliktene avstedkommer med den samme grad av engasjement, kunne det imidlertid ikke utspilt seg mer forskjellig. For i førstnevnte stridighet, råder en tilnærmet unison enighet i hht at Ukrainerne har vår udelte sympati, er befolkningen delt i to leire som er like forbannet uforsonlig som de stridende. At det råder en uenighet i befolkningen er i utgangspunktet ikke noe problem. Jeg vil snarere si det er et sunnhetstegn for et demokratisk land med ytringsfrihet. Problemet oppstår imidlertid umiddelbart i det øyeblikk det dukker opp de som straffer sine meningsmotstandere generelt, og spesielt når det attpåtil dreier seg om folk i maktposisjoner..

At debattklimaet i hht den respektive konflikten, fremkom jo forsåvidt så tydelig det får blitt i ‘Debatten’ på NRK, da team Palestina -representant Marte Valle fyrer løs mot team Israels Sylvi Listhaug med følgende;

«Det er skremmende å se hvordan du står og rettferdiggjør drap på sivile!»

Hvorpå Frp-lederen, som jo vitterlig ikke er tapt bak ei høyvogn når det kommer til verbal slagkraft fyrer så om mulig enda sterkere tilbake med den regelrette knock-out’en av en svarreplikk;

«Det jeg synes er skremmende er at du står og unnskylder en terrororganisasjon!»

Det vi ser her er altså en debatt som er tatt til et sånt lavmål at det ikke lenger kan kalles en debatt. – Og når dette er debattklimaet blant profesjonelle debattanter på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid, så har en jo igrunnen lagt listen for hvor giftig den respektive diskusjonen er blitt i befolkningen forøvrig.

 

Paanelet som klarte kunststykket å ta lavmål til et nytt nivå da midtøstenkonflikten ble tatt opp i NRK-programmet ‘Debatten’. (foto: Skjermdump, NRK)

 

Når jeg her benytter termen ‘giftig’, så mener jeg virkelig giftig, i ordets fulle betydning. Så langt er det faktisk gått at selveste ytringsfriheten trues på et vis som krever at det umiddelbart tas affære. For det er ikke bare de innskrenkninger som blir innført i lovverket som innebærer å sette denne viktigste av alle demokratiske rettigheter. Likeså prekært er det når begrensningene utøves av folket selv. Denne rettigheten blir for det første redusert til noe som ikke er stort mer enn en papirbestemmelse dersom en fratas enhver plattform å fremme de respektive ytringer på, og for det andre forutsetter den at det ikke tillates maktmisbruk i form av at folk misbruker sine posisjoner til hhv å straffe og/eller skremme folk fra å uttale seg på tvers av deres egne ståsted. Og det er her vi nå har fått et nytt problem å hanskes med i så måte, da det faktisk er de som har mistet jobben etter å ha ytret sin mening i dette anliggendet.

Her er vi, som samfunn, rett og slett pokka nødt til å ta grep umiddelbart, for dette er noe som overhodet ikke kan aksepteres i et demokrati. Ikke bare er det en nødvendighet å få vedtatt et solid lovverk som setter foten ned for slik bruk av makt, men folket som sådan har et tilsvarende ansvar for å gå knallhardt ut i hht at slik kan vi ikke under noen omstendigheter akseptere.

Månedens blogger innkludert i ‘Bloggerne’!!

Jepp, du leste riktig.. ‘Yours truly’ er såvisst blitt beæret med tittelen ‘månedens blogger’ for November av mannen som kan skilte med å ha vært helt oppe på en andre plass på bloggtopplisten, og vinner av to GRYXEN;  – Selveste Allan Kristensen, aka Allans verden

Hva castingen i TV-serien ‘Bloggerne’ angår, må en vel strengt tatt vedgå er en sannhet med visse modifikasjoner, da dette dreier seg om en potensiell casting, men som til gjengjeld tilsier hinsidig mye bedre TV enn den nåværende, som er ført i pennen av samme mann.. 

 

‘The icks’

Såpass kjepphøy har jeg altså blitt av de siste dagers utmerkelser at jeg trår til med utkommet fra seansen da datteren til bossen gjorde et helhjertet forsøk på å lære meg å pose i hht hva som for tiden trender hos de unge og hippe fra 13 – 20. (Her kan jeg på vegne av den objektive selvinnsikt bare beklage den skyhøye graden av patetisk som avstedkommer det respektive skuet..)

 

Jeg skal ærlig innrømme at denne månedens blogger -utmerkelsen var stas på et nivå som grenser til det patetiske. Det er jo alltid hyggelig å få anerkjennelse for det en gjør, men mens det er de som, i større eller mindre grad har problemer med å ta til seg den slags, så finnes det ikke så mye som en antydning av den slags ydmykhet hos meg. Her slukes hvert eneste ord om originalitet, interessant innhold og alt som er med hud og hår, der jeg sitter å leser meg bedover linjene med tårevåte øyne, parallelt med at en takketale en Oscarvinner verdig utformes inne i hodet..

Men nå har jeg i det minste et såpass minstemål av selvinnsikt og ikke minst sosiale antenner at jeg skjønner at jeg utvilsomt er best tjent med å droppe en link for å overlate gjengivelsen av den anerkjennende omtale til den respektive jury, så det er m.a.o bare å..

–>>> KLIKKE HER <<<– 

Hva kan tenkes å bli utkommet av å plassere en blogger med tilhørighet blant de ‘erkerosa’ med en meningsytrer som elsker å ‘røre i gryta’, er det til dags dato enda ingen som har våget å finne ut..

 

Som sagt, har det jo imidlertid seg som så at den godeste Allan altså har sittet der i sin egen verden og fundert over TV2’s noe merksnodige casting for denne programserien de kjører på ‘ørtne’ sesongen på en eller annen bikanal jeg ikke engang husker navnet på, som er titluert ‘Bloggerne’. Problemet her, er jo først og fremst at de i de siste sesongene konsekvent har unngått å caste folk som faktisk blogger! Videre er min personlige oppfatning (- hvilken åpenbart deles av folk flest, da serien ellers ville vært satt opp på hovedkanalen) at dette konseptet er så dørgende kjedelig og intetsigende det kan få blitt. Jeg mener.. Hva i heiteste en kan finne underholdende med å se en Evelina jeg ikke har hørt om i noen sammenheng gjøre seg klar for en utekveld, og at en, for meg, like forbannet intetsigende Monica skal prøve brudekjoler (- nei, jeg refererer så langt i fra til den siste sesongen, men til det eneste- og siste jeg har sett av den respektive serien), er rett og slett lysår over min fatteevne.

For at et reality-show skal fenge, er det en ting som gjelder; Å tilrettelegge for drama i det en smekker sammen et sett like sterke- som motsetningsfulle personligheter. Og det er her Allans castingidé, -med mitt forsslåtte tilskudd bestående av ‘kjerringa’, har alt det det nåværende konseptet mangler;

 

Ser allerede, i all beskjedenhet, for meg programannonseringen i det det respektive konseptet blir vist på riksdekkende fjernsyn i land som Storbritania, og kanskje til og med USA; Watch how the arrival of the unfiltered version of the queen unfolds in the epic Norwegian show, ‘The bloggers; the new generation of old folks’..

 

For å begynne med meg selv, vil jo scenen definitivt være satt i det jeg, som jo så langt i fra har et indre som matcher det rimelig velstriglede ytre, men med et ‘bitch-face’ av rang går i clinch med den ‘helrosa’ Stina. At det kun vil være et tidsspørsmål før jeg av en eller annen grunn finner det for godt å overkjøre den stakkars ‘jentungen’ kan imidlertid antas å bare være oppvarmingen til den eksplosiven som avstedkommer det å kombinere min personlige venn- og bloggverdens episke sjefskanin.

Men det stopper nå vitterlig ikke her! I den respektive castingen er det nemlig også funnet plass til et møte mellom alholdskvinnen Martine Halvorsen- og ølpromotøren Lassel. Oppe i denne smørja, har vi så Kari som i utgangspunktet er gruppas ‘whild-card’, i kraft at det ikke er gitt hvilke sider- og retninger hun vil ende med å ta, dog med en liten knapp på at hun vil innta ‘Gry & Bunny -alliansen’, dersom hun ikke går for en ‘mission [completely] impossible’ -rolle som en eller annen form for diplomat/fredsmekler. Som om ikke dette her var mer enn nok, så har vi også Frodith’en oppe i dette her, som definitivt vil gå ‘all in’ for å skale lekenhet, godstemning og glede i en setting der så ikke lar seg gjøre. Her kan det derfor ligge potensielle eksplosjonsfarer av den overraskende sorten som gjerne tilføyer det ‘lille ekstra’ som skiller et realitykonsept på det jevne- og en ren seermagnet.. Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi altså Allan ‘skjæl’, som vil sitte å flire fra begynnelse til slutt mens han som en typ flue på veggen beskuer den totale [selvkonstruerte] misserien han er omringet av.

Herregud, dette her kunne faktisk ikke avstedkommet med noe annet utkomme enn TV underholdning av episke proposjoner..

 

Dagens Bilde!

‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Dagens bilde ville nok blitt titluert ‘Pusen med sølvpelsen’ av en hakket mer poetisk versjon av selv, for her har han virkelig visst å finne den ideelle lyssettingen for en posering! Til tross for at det er noen uker siden bildet ble tatt, slik at sommerens snauklipping fremdeles er synlig, er pelsen hans regelrett praktfull.

Nå har vi imidlertid begynt på den perioden hvor den langhårede vinterpelsen er på sitt aller flotteste. Hodet er omkranset av den reneste løvemanken, og tykkelsen gjør at han fremstår enda et hakk større enn den 8 kilos ruggen han er. – Og jeg mistenker faktisk at han vet det selv, da han om mulig opptrer enda mer diktatorisk i det han sprader rundt på området her med en mine som får alt av firbeinte i omegnen til å skygge banen..

På hjemmebane er det imidlertid de sedvanlige potespark i husholdningens øvrige lodne bakender som holder stand. Hvorvidt det er imot husreglene å klaske ned de som måtte befinne seg på hans utpekte sted på dette viset, kunne han vel ikke gitt mer blaffen i.

En ting er iallefall sikkert; ‘Casa Henriksen’ ville vitterlig ikke vært det samme uten Ruskegutten.