Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Jeg går altså og rusler av sted med Leah og aner verken fred, fare eller noen snarlig oppkomne høytider. Det er m.a.o bare en helt vanlig tirsdag, -hverdagen over alle hverdager, for så at underbevisstheten oppfatter noe som bevisstheten er nødt til å bruke litt tid på å fordøye;
– Et julevindu. – Og det er ikke et hvilket som helst slags diskré julehentydninger heller, for dette her er snarere et julevindu på steroider!
Dette bildet yter faktisk ikke den respektive grellheten full rettferdighet heller, da det bare ble knipset med mobilen fra litt avstand, uten å ha foretatt noe som helst av innstillinger etc for å kunne bevise at jeg så det jeg så. I realiteten var det så mye blinking og lysing at det burde vært skiltet med anbefaling om ikke å se direkte i vinduet uten solbriller for å unngå å få svidd hornhinnen!
Jeg mener.. En ting er nå at slikt steroideinfisert bling-bling popper opp som paddehatter i det vi går inn i adventstiden, og vi får det første liggende snøfallet, men 15. oktober er pokker for drøyt. Vi er tross alt fremdeles på sommertid!! Sånt som dette vil jeg faktisk gå så langt som å si er ren sabotasje av reell, tidsriktig julestemning.
La det være klart: Vi er alle til syvende og sist uvitende fjols. Det er bare at noen er langt mer uvitende enn andre, at den i disse tilfellene omfatter elementær kunnskap om hva som rører seg i det samfunnet de er en del av, – samtidig som at det er en rekke sentrale områder hvor dette ikke tas høyde for. Kanskje det mest graverende eksempel i så måte, er at det ikke stilles det minste krav til at den enkelte har et minstemål av innsikt i hva de faktisk stemmer frem ved valg. I et demokrati spiller det ingen rolle om du er geni a-la Einstein eller fullstendig ‘retard’, for å si det rett ut. I utgangspunktet utgjør jo nettopp dette med at det ikke gjøres forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker en betydelig del av selve fundamentet for demokratiet som styreform, men hvordan stiller så dette seg den dagen idiotene er i flertall, for å si det sånn??
Mange mennesker velger, -bevisst eller ubevisst, å leve i uvitenhet. Kan uvitenhet faktisk være en velsignelse, -iallefall på enkelte områder?? (foto: Your Dictionary)
Uvitenhet er rett og slett definert som kunnskapsmangel, og det gjelder jo i ulik grad- og på ulike områder alle som en av oss. Et reelt problem blir uvitenheten først når de det gjelder ikke er i stand til å innse sin tilkortkommenhet på det respektive området selv, men snarere handler ut i fra feilinformasjon og rett og slett manglende vurderingsevne som om de var det fremste av eksperter på feltet. Et eller annet klokt hode sa en gang at “Det er ikke det vi ikke vet som gjør vondt, men det vi vet som ikke er slik vi vet at det er”. Og vedkommende kunne vel strengt tatt ikke hatt mer rett.
Samtidig kan det ofte virke vrient å skille uvitenhet fra sterk uenighet. Men så snart en får definert hva som skiller det ene fra det andre, bør det faktisk gå rimelig greit. Du kommer nemlig veldig langt ved å være bevisst på følgende:
Uvitende er man når det en påstår bygger på alt fra uverifiserte teorier til regelrett feilinformasjon og faktafeil.
Uenighet er det når det respektive standpunkt er basert på- og derav foretatt ut i fra de faktiske forhold.
Her har vi et svært så klargjørende eksempel fra pandemiens dager:
A) Dersom man går ut med påstander om at COVID 19 ikke fantes- men kun var et påhitt fra verdensmakten, så har vi med uvitenhet å gjøre, da det ikke finnes noe håndfast som støtter opp om disse påstandene.
B) Dersom en begrunner ens uttrykte motstand mot smittevernstiltakene i de faktiske forhold, – altså andelen av det totale antall registrerte smittetilfeller som hhv må legges inn på sykehus/dør, i form av at en simpelthen ikke anser risikoen for alvorlig/lvstruende sykdom høy nok til at det forsvarer såpass inngripende tiltak, er dette noe svært mange ville vært sterkt uenig i. Men uansett hvor sterkt dette måtte stå stikk i strid med ens eget ståsted, har det vitterlig ingenting med uvitenhet å gjøre, da det her ‘kun’ er snakk om en vidt forskjellig vektlegging av de faktiske forhold.
Med dette skillet på det rene, vil man også være i stand til å se hvordan en for stor grad av uvitenhet i et folk faktisk utgjør en massiv trussel for demokratiet som styreform. Årsaken er så enkel som at en da ender opp med en stat der idiotene avgjør hvilke prinsipper den skal styres etter, -og en kan vel trygt slå fast at det er nettopp dette som vi var vitne til ved presidentvalget i USA i 2016 med den påfølgende fireårsperioden med Donald Trump ved roret, og som det er en reell risiko vil gjenta seg- med renter- i det kommende valget.
For den noenlunde opplyste, dreier ikke det kommende valget seg om hvorvidt en sympatiserer (mest) med den demokratiske- eller den republikanske kandidatens politikk. Nå handler det simpelthen om å redde landet- og demokratiet fra hva som etter alt å dømme vil bli dets undergang, -det være seg direkte- eller inndirekte. Eksempelvis gikk mannen som i sin tid stilte til valg mot Barak Obama, den nå avdøde John McCain, i bresjen for at man burde stemme Hillary Clinton uansett politisk ståsted, da deres egen partikandidat rett og slett var ansett for uskikket til presidentembetet. Og mannen kunne jo vitterlig ikke hatt mer rett. I løpet av sin fireårsperiode som USAs president, skal Donald Trump ha løyet eller villedet det amerikanske folket over 30 000(!) ganger, for så at han avslutter misserien med et forsøk på å undergrave demokratiet, som han så topper ved å igangsette angrepet på kongressen 6.januar (2021), der hovedmålet var hans egen visepresident Mike Pence. Fra mitt ståsted, er det hinsidig at han i det hele tatt tillates nær en politisk talestol igjen, men i denne ignoransens høyborg er det like forbannet så at tett opptil hver annen stemmeberettiget lar seg besnære av de regelrett sekt/kultlignende atmosfæren rundt Trump. Dessuten er hele 60% av republikanerne fremdeles av den oppfatning at 2020 -valge var fikset. – Eller stjålet, for å bruke deres eget uttrykk. Denne formen for uvitenhet har altså allerede vist seg å ha fatale konsekvenser konsekvenser: Voldelige opprør, dødsfall, drapstrusler for valgarbeidere og lover om velgerundertrykkelse – for å nevne noe.
I USA har det rådet en generell uvitenhet av det graverende slaget i gudjammerlige tider. Det er jo viden kjent for alle og enhver! Dermed er vel ikke dette noe å bekymre seg nevneverdig om for vår del her i Norge.. – Eller er det det??
Vel.. Det som iallefall kan slås fast som sikkert i så måte, er at det så vidt meg bekjent ikke var en eneste unge, -ungdom, -og ung voksen i min generasjon som f.eks ikke kunne navngi medlemmene av kongefamilien, liksom vi heller ikke skulle særlig langt opp i barneskoleårene før samtlige var på det rene med hvem som var statsminister i landet. mens det blant dagens unge er helt vanlig å bli svar skyldig i hht basiskunnskap av denne typen. TV2 har for tiden en seersuksess gående som faktisk baserer seg på den stadig økende ignoransen blant det norske folk. Selv har jeg kun evnet å holde ut i ca en halv episode- i tillegg til noen enkeltklipp, da idiotiet som kom for en dag rett og slett ble fysisk smertefullt å bevitne. Og når vi så i tillegg kan legge til at en viss andel av det de faktisk har fått med seg stammer fra useriøse informasjonskanaler, så er det all grunn til også å ta det norske idiotiet på det rammeste av alvor. For i likhet med USA, har det også her på berget vokst frem en generell aksept hva graverende kunnskapsmangler angår, og da spesielt blant de under 30.
Om jeg i sin tid skulle ha funnet på noe slikt som f.eks å tidfeste 2. verdenskrig til 1814, eller at verifiseringen av grunnloven fant sted i 1945 (ikke sånn å foratå at disse her har den ringeste anelse om hva som ligger i ordet ‘verifisering’, men non the less, altså), så ville dette avstedkommet med en generell stemning som førte til at jeg ville skjemmes helt inn i beinmargen. Og det ville, om mulig, blitt enda verre om jeg hadde gitt uttrykk for at Norges konge anno 2024 heter Haakon, dronningen heter Martha og etterkommeren til tronen er kronprins Sverre Magnus. Blant dagens 20 -somethings, er imidlertid dette helt ‘innafor’. Et eksempel på dette, fikk vi da Mads Hansen i ‘Spårtsklubben’ lurte Oscar Westerlind til å tro han hadde møtt kronprinsesse Mette-Marit når det i realiteten var programleder Kathrine Sørland. Fyren rødmet riktignok da sannheten om hvem han faktisk hadde hilst på kom for en dag, men denne beskjemmelsen var dog relatert til hvordan han hadde latt seg lure til å opptre i møtet med denne dama, og ikke at han faktisk var hellig overbevist om at det var kronprinsessen han hadde vært i møte med.
Selvsagt syntes også jeg dette var regelrett hysterisk, det er ikke dét. Problemet oppstår i det denne uvitenheten kommer til uttrykk i forbindelse med slikt som stemmegivning ved valg..
I USA er det republikanske partiet nå i stor grad endt opp med å bli en antidemokratisk anti-woke -sekt mikset med en, for meg, ubegripelig persondyrkelse av Donald Trump. Sluttproduktet er blitt en kultbevegelse basert på løgner, feilinformasjon, “magefølelser”, det villeste av konspirasjonsteorier og i det hele tatt. De lokker ikke velgere ved å informere om hvilken politikk de vil føre på de ulike områder, hvordan de tenker å løse de ulike problemer/dilemmaer, men går istedet for infantile kallenavn, grunnløse beskyldninger og absurde ‘hang-ups’, slik som Trump nå er fullstendig besatt av tilskuerantall. Når dette fjaset blandes med ekstrem intoleranse, ekstremisme på steroider og et egeterklært lovverk som lempes og endres etter eget forgodtbefinnende i tro Marius Borg Høiby -ånd – slik de har gjort de siste årene, og etter alt å dømme vil å gjøre så lenge det er Trump og hans lakeier som styrer showet, kan det meget vel væreden største trusselen mot et etablert, vestlig demokrati siden styreformen ble innført. Og som vi tideligere var inne på; Det som skjer i USA, er det etter alt å dømme kun et tidsspørsmål før vi også facer her på betget. .En lærd herremann ved navn Ulysses Grant forutså faktisk et slikt scenarie som nå begynner å ta form allerede for 150 år siden, i det han tok til orde for følgende:
«Hvis vi skal ha en ny konkurranse i nær fremtid for vår nasjonale eksistens, spår jeg at skillelinjen ikke vil være Mason og Dixon, men mellom patriotisme og intelligens på den ene siden, og overtro, ambisjoner og uvitenhet på den andre.»
Om dette så vil vise seg å gå hele veien, vil det bety den vesterlige verdens undergang. Hvorvidt det skjer i form av at det direkte- eller inndirekte foretas et statskupp- eller at det velges inn en politikk som kjører nasjonen ‘rett i dass’ er vel i grunnen ett fett når alt kommer til alt, da utkommet uansett blir det samme; Et ødelagt samfunn.
Tro det eller ei, men i dag har altså min lille Leah rundet solen for første gang! Hun har m.a.o feiret sin aller første fødselsdag!!
Og vofsebursdagsfeiring med brask og bram har det vitterlig blitt; Den sedvanlige hundematen er blitt erstattet med pølser og leverposteigbokser, ekstra lang tur, innelek med tennisball, treningsgodbiter uten å måtte gjøre et skvatt for å fortjene de, og ikke minst hverken bar/restaurantjobb- eller blogging på mutter’n før bursdagsbarnet flatet ut i sofaen (i påvente av kveldstur).
Det aller første bildet som ble tatt etter at den den gang enda mindre pelsprinsessen var innenfor døren i sitt nye hjem for aller første gang, tre måneder gammel. At det er med nettopp Knert, skulle så vise seg virkelig å bli talende for fremtiden, for å si det sånn! De to båndet der og da, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at nettopp Knert var en stor del av forklaringen på at hun slo seg til ro nærmest umiddelbart. Forøvrig, hadde det nok også sitt og si at jeg hadde vært og besøkt henne to ganger, slik at hun allerede kjente meg ved ankomst.
Den gang, (-hvilket jo faktisk ikke er mer enn snaue 9 mnd. siden)..
..- og nå!
Har jeg blitt stor, eller hva!??
Best Friends Forever!
Tur-buddies..
Mens bandeleder og eldstemann i ‘The Pels Angels’ har vært sin oppgave som opp-passer og oppdrager særdeles bevisst! – Dvs. etter at han hadde fått sine nødvendige dager å furte over familieforøkelsen.. Når alt kom til alt, var hun nå OK å få i hus allikevel..
Kinnpelsen og halen til Pepsi (bildet) og Tufsa er imidlertid IKKE leksaker, og strengt forbudt, -og det gjelder faktisk selv om det er bursdag!
‘Keiserinnen’ i nye klær!
Jeg kan virkelig ikke se for meg at det finnes en gladere hund enn Leah.
Det har gått med noen tøydyr/plushies underveis, for å si det sånn!
Med egen PC vil jeg vel si en trygt kan gå ut i fra man er over gjennomsnitts bortskjemt!..
Leah har et gnagepinneforbruk ut av denne verden.
..- Og det er blitt sagt at jeg ikke har barn!!.. ‘The Pels Angels’ kunne virkelig ikke blitt mer elsket om de gikk på to- istedet for på fire.
..- Og det ville ikke latt seg gjøre å få mer kjærlighet tilbake heller..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Tidsperspektivet med Leah er rett og slett fullstendig forkvaklet. På den ene siden, føles det som om hun har vært en del av husstanden i evigheter, da det er blitt umulig å forestille seg et liv uten henne i det, mens det på den andre siden, oppleves helt vannvittig at min lille valpejente er i ferd med å bikke sitt første år på planeten. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er altså mandag den 14. oktober 2024 Leahs ett-årsdag.
‘The Pels Angels’ fødselsdager går jo selvsagt aldri ubemerket hen. Samtidig må det innrømmes at det byr på visse problemer å få disse dagene til å skille seg nevneverdig fra årets øvrige dager, da det ærlig må innrømmes at de er så til de grader bortskjemt at det fra et objektivt ståsted blir som om hver dag er en bursdag..
Men dette her har imidlertid ført til at vi har oppnådd en såpass høy stjerne hos den lokale dyrebutikken at det vanker bursdagspresanger i posten, og slike overraskelser er jo alltid like spennende. -Ikke bare for bursdagsbarnet, men for hele hurven!
Nesten halvveis ut i oktober er det ikke akkurat blitt noe mindre høstlig siden forrige helgs Ut(fordring) i Friluft, for å si det sånn!
Som seg hør og bør for denne tiden på året, bøtter det ned, -og dermed faller det seg vel også ganske naturlig at oppgaveordet som skal tolkes denne gang er:..
Å ta steget utenfor asfaltert og preparert vei i disse dager, er rett og slett synonymt med å ta steget ut i en gedigen innsjø.
Som om disse hvite bærene (jeg aldri har fått med meg hva heter) jeg ærlig må innrømme å ha rappet fra en hekk ikke var mer enn våte nok fra før, ble de plassert ut i en dam hvor jeg knapt rakk å få tatt et par bilder før de sank rett til bunns som et vegetativt Titanic.
Om styrtregnet gjorde så det ikke ble store fangsten for edderkoppen bak dette spindelvevet, ble det i det minste riktig så dekorativt av at det ble full av regndråper istedet for fluer!
Men det er jo ikke dermed sagt at regnvann er noen forutsetning for å kunne falle inn under betegnelsen klissvåt! Leah ble jo f.eks klissvåt da hun kombinerte svømmetur og dusj i fontenebassenget i byparken..
Som seg hør og bør for høsten er det nok av regnværsdager. Etter sigende skal jo solen komme frem etter regnet, men den ser imidlertid ut til å la vente på seg her på berget. Når sant skal sies i så henseende, er vel alt som kan slås fast med sikkerhet at etter regnet, så blir det vått, – og at det våte gjør seg godt på bilder..
Selv om det nå er et solid flertall i befolkningen som ønsker en langt mer restriktiv innvandringspolitikk enn den som praktiseres i dag, er det fremdeles en god del som fremdeles er for en liberal policy på området, og derav støtter opp om ideen om et flerkulturelt samfunn på tross av at volds- og vinningskriminaliteten øker i takt med andelen fremmedkulturelle innbyggere. At det er uenighet i et samfunn, er jo i seg selv et udelt sunnhetstegn. Uenighet blir først et problem når man istedet for å begrunne den i form av saklig argumentasjon, går inn for å kneble ens meningsmotstandere i form av stigmatiserende ‘merkelapper’ og andre usakeligheter.
Dette gjelder like forbannet i kommentarfeltet mitt som i Debatten på NRK, og liksom Fredrik Solvang, forsøker også jeg å få en begrunnelse på hva som tilsier at det å være innvandringskritisk er synonymt med alt fra uvitende- til regelrett dum- til å kunne erklæres reinspikket rasist, konspirasjonsteoretiker eller whatever. Nå syntes jo jeg sånt i bunn og grunn er riktig morsomt, men samtidig begynner det jo å bli noe frustrerende at etterspørselen etter hva som begrunner meningen deres til dags dato ikke er blitt innfridd..
Om så islamisten bak masseskytingen i Oslo sommeren 2022, Zaniar Matapour, var den eneste av sitt slag som hadde sluppet inn i dette landet, ville det vært en for mye.. (foto: Thorstein Georg Bøe / NRK)
Det nærmeste som hittil er oppnådd i hht å få halt ut en begrunnelse for en liberal innvandringspolitikk, er at det så langt i fra er så at alle muslimer er kriminelle drittsekker som utelukkende er til skade og belastning for samfunnet. – Og ‘what else is new’, liksom.. Noe slikt er det ingen seriøs debattant som har påstått! Problemet er at det er en så alt for høy andel av denne gruppen som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot, og oppfører seg deretter. Og bedre blir det vitterlig ikke av at de stues sammen i drabantområdene til de større byene, slik at vi har endt opp med å få egne samfunn i samfunnet hvis destruktivitet kompletteres ved at de eneste de har et større agg til enn de vestlige verdier og levesett er det de har til hverandre,
En trenger vitterlig ikke noen universitetsgrad innen samfunnsanalyse for å se hvordan dette utgjør selve oppskriften til gjengdannelser med ditto samfunnsdestruktivt utkomme.
Tallenes tale er klare som dagen; Volds- og vinningskriminaliteten øker progressivt med andelen fremmedkulturelle innenfor et gitt geografisk område. I tillegg trenger en kun å gå ut døren med jevne mellomrom for å bli på det rene med at den norske offentligheten islamiseres deretter i form av alt fra det stadig økende antall moskeer, muslimsk høytidsdekor i gatene, hijaber innkluderes i arbeidsantrekkene hos alt fra politi- til sykehusansatte til den helgrønne bekledningen som kjennetegner betjeningen på Kiwi. Derav er det så langt jeg evner å se et utvistelig faktum AT samfunnet islamiseres, volds- og vinningskriminaliteten øker, at den øker i takt med innvandringen fra MENA-land, at innvandringspolitikken går på tvers av folkeviljen, osv.
De faktiske forhold er m.a.o uomtvistelige i hht at dagens policy i hht fremmedkulturell innvandring har en destruktiv effekt på samfunnet, hvilket bla.a innkluderer en reduksjon av den tryggheten som har vært for et varemerke å regne for det norske samfunnet å regne i all den tid som er gått siden 2. verdenskrig. Så når en uttrykt motstand i hht å fortsatt føre den samme, destruktive innvandringspolitikken bokstavelig talt idioterklæres, så syntes det jo virkelig ikke for mye forlangt å få vite HVORFOR:
Hva er det som til syvende og sist begrunner den formeningen om at samfunnet er best tjent med å fortsette i et spor som så langt ikke har vist seg å avstedkomme med annet enn negative ringvirkninger?
Norges befolkning satt morgenkaffen rett i vrangstrupen da de fikk vite om muligheten for at selveste mullah’en Krekar seg tilbake til gamle Noreg etter han har sonet ferdig sin fengselsdom i Italia. (foto: Martin H. W. Zontag)
Videre er ønsker jeg å vite hvem trekker i trådene for at det fremdeles til en viss grad er stigmatiserende å argumentere for en mer restruktiv innvandringspolitikk, tross at de faktiske forhold ensidig peker i retning av at dette vil være til det beste for samfunnet? Hvilket igjen vil si hvem er det som tjener på å ha en høy innvandring fra kulturer som uomtvistelig er uforenelig med våre vestlige verdier, for ikke snakke om hva, spesifikt, er det å tjene på det?? Hva er det nyrekruttene blant de folkevalgte fores med for at partiprogrammene skal ha kunnet tviholde på en tilnærmet uendret policy til tross for at de har gått igjennom en god del avstemminer siden de første tegnene på at den ikke fungerer begynte å vise seg?
Og kanskje aller lengst frem i den stadig lengre rekken av hvem-, hva- og hvorfor, har vi de som avstedkommer at det eneste partiet med en innvandringspolitikk som er noenlunde i tråd med flertallsviljen, er identisk med det partiet hvis økonomiske politikk fører til at de færreste kan ta seg råd til å stemme det frem. – For ikke snakke om at det, ironisk nok, er så at de som HAR en økonomi som begunstiges av FrPs politikk på området er de som affiseres MINST av konsekvensene av den rådende innvandringspolitikken, og derav er trolig til å engasjere seg minst i dette anliggendet!?
Selv om det er andre som lar seg affisere av påstander om at en er uvitende og dum, og/eller konspirasjonsteoretiker, rasist, osv, osv, har det ingen innvirkning for mitt vedkommende. Hvilken bås den enkelte måtte plassere meg i, og hvilke definisjoner- med ditto merkelapper jeg ansees å plassere under, er meg knekkende likegyldig. Dersom noe skal kunne ha en innvirkning her på berget, er det nødt til å være en begrunnelse som er tungtveiende nok til å kunne nyansere- eller i ytterste konsekvens endre den oppfatningen jeg har gjort meg opp på det respektive området.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
At kattekassen ikke for lengst er på plass når vi er godt inne i oktober, er et reinspikket mirakel med tanke på at Pepsi må være så lamgt unna en ‘friluftskatt’ det er mulig å komme. Den står riktignok inntil veggen ute på verandaen, men utendørs er nå tross alt utendørs åkke som, da dette er ei frøken med en særdeles lav tolleransegrense for hva som kan tollereres av alt fra vind i pelsen til rått- og vått, til kaldt under potene. Av den grunn, går hun praktisk talt i dvale mellom september og april. Men brått har hun altså regelrett sjokkert ved å gå ut, av egen frie vilje, -hvorav hun på godværsdager til og med har strukket det så langt som til å hive seg med på tur, -til tross for at det har vært rått på bakken!!
Men direkte urovekkende ble det først da jeg en kveld gikk kveldsturen med en venninne, hvorav jeg venter ute med Leah og Tufsa mens hun er en kjapp tur innom butikken. For i det jeg står der og aner fred og ingen fare, hører jeg brått et ‘Meeeu’ i hva som for det utrente øre høres ut som en kattunge, men som, under normale omstendigheter, i realiteten er røsten til den syv år gamle pelsprinsessen Pepsi. Greia er bare at parkeringen ved den lokale Rema 100 -sjappa overhodet ikke er ‘normale omstendigheter’ hva Peps’en angår. Pepsi er nemlig ihuget motstander av all ferdsel utenfor innkjøringen til boligfeltet, hvor hun blir stående og ule de gangene hun slumper til å være ute når en faktisk MÅ ta seg en tur utenfor hjemmets lune arne. Følgelig tar det en god stund, hvor lyden kommer progressivt nærmere før jeg evner å innse det mulige i det umulige, for å si det sånn.
– Og der, ut av mørket, nærmest kryper en lettere forstyrret-, rimelig oppjaget og i overmåte forurettet pus, hvorpå det ikke var snakk om annet enn å få båret henne tilbake til sikker grunn. Men bare det at hun brått har gitt seg i kast på en rundt 150 meters utfart i veikanten til en asfaltert vei, kunne vel neppe ha vært et større karakterbrist for henne å være.
Nå er det vel brått så vi får se henne på musejakt også! Og da snakker vi virkelig krise, da dette her tross alt er en pus som er livredd for mus!!.
Terminologien forvridd/forskrudd virkelighet, er hva folk flest relaterer til sinnsykdom, der det i ytterste konsekvens går så langt som til at vedkommende mer eller mindre lever avskåret fra det felles virkelighetsbildet verden som sådan opererer under. Men selv i det mest forskrudde sinn, beveger man seg imidlertid fritt i rommet, mens tiden går sin progressive gang i den samme, uforandelige retning.
Hvor surrealistisk blir det ikke da å forestille seg en verden så til de grader forskrudd at rommet og tiden rett og slett bytter om, slik at rommet kun blir å bevege seg i en, progressiv retning, mens en fritt kan bevege seg etter eget forgodtbefinnende i tiden!
Altså.. Om vi skal få noen mening ut av dette her, er vi nødt til å ta det hele kjapt fra grunnen:
– Et sort hull oppstår når de aller største stjernene møter sitt endelikt i en massiv eksplosjon (super-nova), for så at det resterende materialet kollapser sammen i midten hvorpå sluttproduktet blir et punkt i rommet hvor gravitasjonen er så konsentrert at selv ikke lyset unslipper i hht å bli sugd inn i dette mørke hullet som fremdeles er en gåte for forskerne.
– Videre er det to faktorer som virker inn på hvor fort tiden går:
A) Hastighet; Hvilket jeg antar de fleste er klar over. Dette innebærer at desto raskere noe beveger seg i universet, desto langsommere går tiden for dette objektet kontra de som fremdeles beveger seg i utgangshastigheten. (Absolutt alt er nemlig i en form for bevegelse, da ens moderplanet gåt i bane rundt sin stjerne, stjernen sirkulerer rundt galaksens sentrum, og galaksen dras mot noe som har fått tilnavnet ‘the big gravitator’, som ingen med sikkerhet kan si hva er, men som man går ut i fra er en tett galaksehop med en av de aller største av sitt slag i senter). For oss, innebærer dermed dette at vår utgangshastighet er den hastighet planeten beveger seg i gjennom rommet.
Dette har man faktisk klart å få fysisk bevis for i form av å sende vårt raskeste flyfartøy ut på et par runder rundt planeten med en atomdrevet klokke ombord (hvilket vil si en 100% eksakt tidsvisning), samtidig som en har en tilsvarende på stedet for avgang/ankomst. Når flyet så har unnagjort sin reise, vil klokken på bakken ligge noen mikrosekunder forran den som har vært med flyet.
De hastigheter vi klarer å oppnå med den menneskelige teknologi, vil imidlertid ikke gjøre noen forskjell (bortsett fra de som altså kan måles med slike eksakte tidsmålere). Men ikke desto mindre, beviser det en gang for alle at tiden gr saktere desto raskere en beveger seg opp mot den absolutte makshastigheten som lar seg gjøre igjennom verdensrommet; Nemlig lysets, -hvilket vil si ca 300.000 km/s, eller 1.080.000.000 km/t. Og denne makshastigheten tilsvarer også den hastigheten hvor tiden går i 0. Den stopper opp, i begrepets fulle betydning. Om det så var at du hadde fartet rundt i denne hastigheten i en million år, -eller milliard, for den saks skyld, ville du faktisk ikke ha eldet så mye som en dag i det du returnerte til den moderplaneten som etter alt å dømme vil være fullstendig ugjenkjennelig fra den verden du forlot. Nå er dette selvsagt umulig å gjennomføre i praksis, men for en passlig avansert livsform som får god nok tid på å utvikle seg teknologisk, kan imidlertid fint tenkes å kunne komme opp i 50% av denne, så da får en jo i det minste dratt ut den mulige reisetiden en god del m.h.t levealderen, men dette her får vente til et annet innlegg.
Det som er verdt å ta med seg i denne sammenhengen, er altså at lyshastigheten er det punktet der tidens fremdrift stanser.
Lysstrålenes hastighet i det de fyker igjennom rommet i ca 300.000 km i sekundet lyser svimlende. Men nå er det jo også et gedigent rom å bevege seg i, slik at det allikevel bruker uhorvelig med tid fra A til B. Det tar f.eks sollyset nærmere 9 minutter å nå frem hit til jorden, mens det tar drøye fire år for å nå frem til den nærmeste nabostjernen. Følgelig er alt det lyset som synliggjør stjernene på nattehimmelen sent avgårde for x-antall år siden. Når vi studerer stjernene, ser vi m.a.o bakover i tid.. (foto: Shutterstock)
B) Gravitasjon: Den andre faktoren som påvirker tidsløpet, er gravitasjonen, -eller tyngdekraften, som det også kalles. Dette vil si at jo sterkere gravitasjon det er hvor en befinner seg, dess saktere går tiden. Følgelig har vi altså det temmelig skrudde utkommet at ditt eget hode faktisk er noen marginale tidsenheter eldre enn føttene, da føttene er nærmere planetens gravitasjonssenter, og derav utsatt for bittelitt mer tyngdekraft enn hodet i den motsatte enden.
Hva gravitasjonen angår, er det maksimale som er å oppnå i så måte den som en finner i et sort hull. Et sort hull, er et punkt i universet der gravitasjonen er så til de grader sterk at ikke engang lyset klarer å unnslippe å bli sugd inn i disse. Den vanlige årsaken til at slike oppstår, er at gigantstjerner (med et utgangspunkt på minst 30-35 ganger solmassen) dør i de giganteksplosjonene som refereres til som super-nova så kollapser inn i seg selv. En mer inngående forklaring på dannelsen av disse, må vi imidlertid også legge litt på vent, men poenget her, er altså at det som er igjen av denne kjempestjernen altså kollapser inn mot sitt senter. Når så skjer, er det hele altså så sammenskviset at bare noe sånt som at dersom en f.eks tenker seg ei teskje med innhold av en slik tyngde tilsvarer noe sånt som vekten til hele planeten jorden. – Eller for å si det på et annet vis: Dersom jordkloden skulle skvises såpass sammen at deb ville endt opp som et sort hull, ville sammenklemmingen vært så til de grader at den ville vært mindre enn ei drue i størrelse.
Den observante leser har muligens allerede merket seg den store twisten som avstedkommer i forholdet mellom disse to ‘tidssenkerne’. – Nemlig at lyshastigheten, -altså den som tilsvarer at tiden går i 0, ikke er nok til å slippe unna gravitasjonen innenfor den såkaldte ‘event horizont’ av et sort hull (dvs. så nære selve hullet at det er umulig å unslippe). Ergo ‘vinner’ gravitasjonen over hastigheten i så måte! For selv lyset går altså ikke fort nok til å kunne rømme fra gravitasjonssuget inn i hullet! – Det vil altså si at den kraften her ikke begrenser seg til å stanse tiden, men altså bryter en grense som ut i fra ren logikk skulle tilsi at tidsløpet faktisk snur!!
Og om du tenker det er for ‘fucked up’ til å kunne la seg gjøre, kan jeg imidlertid berette at det etter alt å dømme er langt mer skrudd enn som så..
Ingen har hittil kunnet slå fast noe med sikkerhet i hht hvilke forhold som råder på innsiden av et sort hull. Men de fremste på feltet har nå i det minste klart å regne seg frem til noen overveiende sannsynlige alternativer:
– Om et slikt skulle komme deisende over oss, ville jo dette i utgangspunktet vært synomymt med den sikre død. En ville strekkes ut som en typ gummistrikk under ferden inn mot sentret, og endt opp med å bli revet opp helt ned til de minste partikkelenheter. MEN.. Her snakker vi jo ikke bare om en maksimal tiltrekningskraft, men også om den faktor som er fremst på å ‘fucke opp’ tiden. Følgelig ansees det for sannsynlig at det som suges inn altså på den ene siden møter den skjebnen som ville blitt observert fra utsiden: Altså at det rives ned til minste partikkelenheter. På den andre siden, skal man etter sigende fortsette sin eksistens som om ingenting var skjedd! – Virkeligheten deler seg m.a.o i to, der du i den ene vil være oppløst til partikler som får atomer til å fremstå som de reneste giganter i forgold, mens du i den andre altsp vil fortsette din eksistens som om ingenting var skjedd.
Det man imidlertid er nærmest å kunne si med noe tilnærmet sikkerhet om i dette anliggendet, er at virkeligheten, slik vi kjenner den, blir så totalt forskrudd inne i et sort hull at rom og tid faktisk bytter egenskaper med hverandre; Dvs at rommet (altså all plassen man har å bevege seg i) blir tiden (som vi kjenner som dette fenomenet som kun tillater bevegelse i en retning), og tiden blir rommet!! I praksis innebærer dette at man på dette ‘stedet’ kun får gått fremover, jevnt og trutt i eksakt samme hastighet og uten mulighet for å stoppe opp, mens man imidlertid er like fri til å bevege seg drem og tilbake, på kryss og på tvers i tiden!!!
Jeg mener.. Hvor fasinerende forskrudd er ikke dette her!?? Ikke minst med tanke på de som påberoper seg monopol på sannheter, når det som faktisk er den sanne virkeligheten overgår hva en evner å forestille seg i ens villeste fantasi med ‘flying colors’!!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I såfall vil det ikke være så rart. Faktisk vil jeg vel gå så langt som å si jeg ville bli særdeles overrasket om du hadde vært kjent med sådanne trær, da det iallefall så vidt meg bekjent kun finnes et eneste av sitt slag på planeten. – Hvilket ’tilfeldigvis’ er utenfor pub-lokalene på jobben. Siden dette er en såkaldt ‘brun’ rockepub, -og da en rockepub med respektfor seg selv, er selvsagt lokaliteten nødt til å være gjennomført, -plantevekstene innkludert. Men hvor spesielt det nå enn er, kommer altså ei heller rocketrær utenom å farges av høsten..
