I den frostfrie delen av året, har jo jeg en greie med å inkludere vann i bildene mine, og nå har jeg altså gjort en vinterversjon av denne sommerleken..
Skal jeg måtte betale for din fedme??
Brukere av slankemedisinen Saxenda er i harnisk over at den ikke lenger finnes på blå resept, med den følge at fremtidig bruk må betales av egen lomme. Årsaken er rett og slett at legemiddelverket ikke anser virkningen for godt nok dokumentert, men for mitt vedkommende, trigget dette spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt skal pålegge skattebetalerne regningen for de helseproblemer som avstedkommer slikt som selvpåført overvekt?..
Ironisk nok, blir dette temaet bragt på bane temmelig nøyaktig et år etter at jeg gjorde et poeng av nettopp dette med overvekt til å gi mitt svar på tiltale til Høyreleder Erna Solberg etter at hun gikk ut mot at fellesskapet skulle måtte betale for de uvaksinertes sykehusbehandlinger for C19 i dette innlegget. Men like fullt som overvektsproblematikken den gang ble bragt på bane for å få frem et poeng, ER det faktisk en relevant problemstilling jeg mener vi må våge å ta til orde for i det offentlige rom. Problemet er imidlertid at det som følge av den rådende kroppspositivismen ble lagt et gedigent metaforisk lokk merket med ‘tabu’ over alt som har med overvekt å gjøre. – Faktisk har denne i utgangspunktet så positive ‘alle-kropper-er like-vakre’ policyen nå dratt så til de grader utover alle tenkelige breddegrader at det ikke engang finnes rom for å erkjenne at overvekt faktisk like forbannet er den største helseutfordringen i den vestlige verden pr. d.d uten at det dundrer inn en tsunami av eder og galle fra utallige krenkede. Men om en aldri så mye nekter å ta stilling til at det i det hele tatt finnes noe sånt som det å være for feit for sitt eget beste, så er det like forbannet en realitet at stadig flere rammes av overvekt,og derav av de sykdommer og plager som følger..
Nå er det jo de som er overvektig uten egen skyld, det være seg at vektøkningen skyldes bivirkninger fra medisinering, stoffskifteproblemer, osv. Men ikke desto mindre, er det nå en gang slik at overvekt i det store flertallet av tilfeller skyldes at en over tid inntar mer kalorier enn hva en forbruker, hvorpå det overskytende lagres som fett. Følgelig, er det derfor ikke å komme utenom at fedme er- og blir ens egen skyld. I tillegg, kommer det faktum at overvekt ikke er noe som ramler på over natten, da en unektelig har hatt rikelig med tid for å se hvor dette bæres underveis innen vektøkningen har gått så langt at det har avstedkommet merkbare- og i verste fall alvorlige helseskader.
Baksiden av denne kroppspositivisme -medaljen, er utvilsomt at det nevnte tabu i hht å erkjenne at det er noe som heter overvekt, er jo at også den helserisikoen som følger i betydelig grad blir lagt lokk over. Når en i tillegg kan legge til at overvekt faktisk innebærer en klart større risiko for både kreft, blodpropper og at hjertet klapper sammen enn ved røyking(!), i tillegg til alt fra diabetes til overbelastning av skjelettet, så sier det seg jo selv at kroppspositivismen har gått fra sitt sunne hyllest til mangfoldet til å bli vel så giftig som det kroppspresset den i sin tid utgjorde den særs velkomne motgiften til..
Men når det er sagt, kan en faktisk ikke legge skylden på samfunnet her, da vi faktisk har et individuelt ansvar m.h.t å ta vare på oss selv. Ergo åpnes det for spørsmålet om hvorvidt det at overvektsproblemene er ens egen skyld bør innebære at en selv tar regningen for de medisinske følgene.
Mitt svar på dette spørsmålet, er et ubetinget ‘nei’. For selv om jeg isolert sett ville kunnet ‘backe’ opp om en slik ordning, vil det å åpne døren for å pålegge egetansvar hva sykdom og skade angår, føre oss inn i den samme blodnegative spiralen bestående av at de respektive unntak blir gradvis utvidet, hvilket har ført til at grunnlovsbestemmelsen om privatlivets fred (vernet mot statlig overvåkning) er redusert til en papirbestemmelse, og selve ytringsfriheten er på vei i samme retning. Med andre ord, vil det å åpne for unntak fra det frie helsevesnet føre til at det gradvis vil legges til egetansvar ved sykdom, som f.eks lungekreft ved røyking, trafikkskader ved brudd på veitrafikkloven, alkoholforgiftning- og skader, heroinoverdoser- og whatever andre stoffer en kan overdosere på, osv, osv. For til syvende og sist, er det vel minst like mange sykdommer og skader, -om ikke flere som på ett eller annet vis kan relateres til egen livsstil- og/eller adferd, hvorpå en i ytterste konsekvens kan pålegge en allergiker skyld for å ha bosatt seg et sted hvor det respektive pollenet eller hva det måtte være forekommer! -Og slik kan vi bare ikke ha det..
Dagens Bilde!
Dagens bilde er et minikonsept der blogg-dagen avsluttes med et utvalgt bilde hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Klikk her for gårsdagens bilde!
Dolly er en toppgradert mammadalt i dobbel betydning; Altså både i forhold til meg som matmor, og til Tufsa som biologisk/kattemor. Når vi i tillegg kan legge til at Dolly er Tufsas ubestridte favoritt blant sine medkatter i ‘the furry five’, sier det seg selv at her er det kosestemning fra ende til annen.
De to foretar til stadighet hverandres vaskerutiner, og selv om det tidvis kan se ut som om Tufsa er i ferd med å druknes av all slikkingen, har jeg enda til gode å se henne gå fra stedet. Tolvmodig lar hun datteren holde på til hun er ferdig, for så at de sovner inntil hverandre på det mest rørende vis slik som på bildet.
Gode gjerninger med tvilsomme intensjoner..
Nå som det endelig er rettslig bevist at den antatte hovedmannen bak Baneheiadrapene, Viggo Kristiansen, er offer for tidenes justismord, burde det jo etter alle solemerker vært kjempestemning i gjengen som i årevis har kjempet hans sak. Men så er vitterlig ikke tilfelle..
I stedet for de omfavnelser, feiringer, latter og glede som logisk sett burde fulgt i kjølvannet av det å ha gått seirende ut av hva som syntes å være en håpløs kamp, vises det enkelte egoet seg fra sin mest usjarmerende side i det de respektive aktørene krangler så busta fyker om hvem som har æren for hva..
Politivold vs. hudfarge og kjønn
Den verst tenkelige formen for overgrep..
Noen av dere husker kanskje at jeg før jul omtalte den regelrett patetiske striden mellom de to advokatene, Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin, som har bistått Kristiansen i kampen for å få sin sak gjenopptatt. I ettertiden, har det imidlertid vist seg at denne advokatkrangelen bare utgjør toppen av isfjellet hva offentlig skittkasting- og barnslige krangling om hvem som har æren for hva, for ikke snakke om hvem som har lidd mest overlast, angår blant de som utgjorde Viggo Kristiansens støttegruppe. – Og på toppen av kransekaken, er også hovedmannen, altså Viggo Kristiansen, selv vist seg å være involvert, med den følge at en av de som har stått ved Kristiansens side aller lengst, journalisten Eivind Pedersen, i følge TV2 har gått så langt som til trusler om søksmål!
TV2 har lagt ut et resumé av de respektive stridigheter på sin nettside, men dette her er altså et så til de grader sammensurium at det å få en full oversikt i denne smørjen rett og slett overgår min mentale kapasitet.. For her øser nemlig nevnte Pedersen all sin misunnelsesgrunnede eder og galle over mannen som HAR utgitt to bøker om saken, forfatter Bjørn Olav Jahr, hvorav den første var særs omstridt grunnet hans argumentering for Kristiansens uskyld på en tid da dette var for fullstendig utenkelig å regne. I følge Pedersen, var det jo HAN som skulle utgi den boken som skulle åpne allmennhetens øyne for Kristiansens uskyld! – Og når Jahr så går ut med å si at han følte han sto alene i Baneheiasaken, tappes all stolthet ut- i det det renner fullstendig over for Pedersen; For måte på til frekkhet som det å kommer her å hevde sin ensomhet i en kamp som Pedersen hadde stått i fra dag én, ville han vitterlig ha seg frabedt! Denne uttrykte misbilligelse er i utgangspunktet nedfelt i en e-post som skal ha blitt sendt til folk left, right & center, hvilke inkluderer ingen ringere enn Viggo Kristiansens far, Svein Kristiansen, i tillegg til mannen som nå hiver seg med hud og hår inn i kampen; Terje Helland, hvis rolle i den respektive støttegruppen først og fremst har vært å drifte bloggen Viggo Kristiansen. Han går nå ‘all in’ med full støtte til Pedersen før Jahr rekker å ymte så mye som et ord til sitt forsvar. Kristiansen selv, er imidlertid et like ihuget medlem i ‘team Jahr’, i det han har gått så hardt ut mot sin tidligere fremste hjelpemann som det vel kan la seg gjøre ved å påstå at Eivind Pedersen er drevet av økonomiske motiver..
Selv tviler jeg ikke et sekund på at Kristiansen har rett i sine beskyldninger om Pedersens egoistiske- og økonomiske motiver, men ut i fra hva jeg evner å få ut av denne smørjen av en krangel, er samtlige av de involverte besatt i å fremme egne, selverklært heltemodige ego nå som Davids kamp mot Goliat altså er vunnet. – For over hele linjen er det én ting som går igjen; Beskyldninger om at de sist ankomne (hvilke i hovedsak vil si Pedersen og advokat Sigurd Klomsæt) har kommet til dekkede bord, og derav har stjålet den heder og ære for det arbeid anklagerne (hvilket på sin side i hovedsak vil si Jahr og advokat Arvid Sjødin) mener å ha utført, vs. de sistnevntes ditto patetiske- og ærekjære svar på tiltale.
I tillegg til de omtalte, føyer en hel serie av øvrig stridende seg inn i rekken i et sammensurium som rett og slett blir i overkant av hva jeg evner, -for ikke snakke om har interesse av å holde rede på. For dette her er nemlig så vidt jeg kan se mer enn nok til å kunne konkludere med at denne smørjen faktisk utgjør oppskriften på hvordan en kan få kjørt egen heltestatus rett i dass på kortest mulig tid!..
Dagens Bilde!
Dagens bilde er et minikonsept der blogg-dagen avsluttes med et utvalgt bilde hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Klikk her for det foregående dagens bilde!
Vi som lever i hva som må kunne kalles ‘SoMe-alderen’, har vel alle etterhvert fått smertelig erfare hvor uendelig mange knips det er mellom hvert ‘insta-vennlige’ selvportrett som derav legges ut til offentligheten. – Når sant skal sies, er det noe inni granskauen mange traumefremkallende skrekkbilder som er blitt slettet imellom hvert nye selvportrett som blir lagt ut på blogg og/eller sosiale medier!
Som regel ligger skylden hos en selv, og det faktum at det er forbannet vanskelig å ta vellykkede bilder av en selv, men innimellom har vi også ‘force major’ -ødeleggelser av noe som faktisk hadde de beste forutsetninger for å bli bra, slik som dette.. Her var det nemlig nært opp til optimale lysforhold for en bloggers alltid pågående selfie-misjon, for så at det hele rett og slett blir ‘tatt av vinden’..
Ring dyrebeskyttelsen!!
Hallo, folk og fe i Norges land. – Rusken Her!
Jeg har nå kuppet bloggen for å fortelle at jeg er blitt ydmyket på det groveste, og det av min aller nærmeste; Altså ‘mamma’n min..
De av dere som har lest innleggene som handler om oss som utgjør pelspøbel-gjengen ‘the furry five’, vet jo at jeg er selve alfahannen i denne byen. Og de av dere som er katter, vet jo at i vår verden er det ikke noe sånt kviss-kvass som demokrati; Her er det den største- og sterkestes rett til å styre de respektive diktatur, -eller revir, som de sier på menneske-munne, med jernpote som gjelder, -hvilket er en oppgave jeg selvsagt tar på det mjaueste alvor. – Det er tross alt ikke for ingenting at jeg har fått tilnavnet ‘Kim Jong-pus’, -hvis referanse jeg ærlig må innrømme jeg bærer med stolthet, da jeg vitterlig ikke er en leder som tolererer noe slinger i valsen, slik som f.eks uautorisert vandring innenfor mine enemerker..
Jeg er med andre mjau helt avhengig av å opprettholde mitt fryktringytende image utad i pelsmiljøet, og da sier det seg selv at det ikke er rom for den typen utilbørlig moderlig innblanding i min maktutøvelse jeg ble utsatt for i det en firbeint frekkas tok seg den avsindige frihet som ikke bare innebar å strene gatelangs etter eget forgodtbefinnende, men (tro det eller ei) å gjøre dette innenfor boligfeltet! – Altså mitt(!) boligfelt!! – Der INGEN har våget sette sin pote siden standarden ettertrykkelig ble slått fast i form kort tid etter innflytting! – Da sier det seg jo selv at dette må slås beinhardt ned på, hvilket mamma’n min utrolig nok har niks og nada forståelse for, – hvilket så skulle avstedkomme med det verst tenkelige utkommet..
Hva som skjer er nemlig at i det jeg blåser mine i utgangspunktet kjempemessige 8 kg opp til full-blown piasavakost i det jeg, fra min utkikkspost på verandaen, til min hinsidige overraskelse ser nevnte frekkas skride inn forbi inngjerdingen til innkjørselen her, og gjør meg klar til å sette avgårde i en kattejakt det burde gå gjetord om i de kommende årtier, rekker jeg akkurat å observere den nesevise pelsdotten fryser til ved synet av mitt massive skue som åpenbarer seg i det han runder hjørnet før utgangsdøren åpner seg bak meg.. Mamma’en min kommer så ut, og i det jeg spenner i fra for å ta fatt på nevnte disiplinærutøvelse ‘Kim Jong-pus’ -style, kjenner jeg to folkepoters grep rundt magen parallelt med at mine kattepoter lettes fra bakken under meg, akkopangert av den pusestemmen som er elsket til innebruk, men som imidlertid er ren, skjær imageknuser utendørs, som kaller meg ‘lille bollen’ og fortsetter med at ‘lille pusegutten til mamma’n sin som skal få nam-nam’ i det døren glir igjen bak oss..
Jeg er rett og slett rystet inn til pelsroten! Jeg mjauer.. Makan til ydmykelse!! Ring dyrebeskyttelsen, Greenpeace, og gud-mjaue og hans oldemor, for hvordan i mjaue-skauen jeg skal kunne opprettholde mitt fryktede diktatorimage etter dette her, er beyond mjau..
Med vennlig maling,
Rusken Henriksen
When Hell freezes over…
Mye av det som var snø har nå blitt til is, -med ditto fastfrossede remedier som kommer til syne..
Politidrap, hudfarge og kjønn..
Nok en gang har amerikansk politi begått et drap som ryster verden, i det 29 år gamle afro-amerikaneren Tyre Nichols døde av skadene han ble påført av politiet under hva som i utgangspunktet var en trafikkstans. I det dette viser at rasistisk motivert politivold fremdeles begås i USA parallelt med at samfunnet ellers har bikket over til omvendt rasisme, slo det meg at jeg faktisk ikke vet om de rasemessige forskjellsbehandlingene faktisk er så utbredt som nyhetsbildet tilsier, da jeg, når sant skal sies, i bunn og grunn har tatt dette for god fisk..
I det jeg begynte faktagravingen, kan jeg vel ikke si annet enn at min umiddelbare reaksjon var en viss overraskelse, da det viste seg at de fleste ofre for urettmessige politidrap i USA faktisk er hvite! Altså.. Slik er statistikken over drap begått av amerikansk politi i hhv 2020, 2021 og 2022:
2020: 2021: 2022:
Hvit: 459 302 374
Sort: 243 177 220
Latin: 171 78 11
Andre: 27 10 21
Ukjent: 120 488 243
MEN.. Nå er dette kun en statistikk over det rene antall! – Og siden det er klart flest hvite amerikanere, må dette selvsagt tas med i betraktningen. For å komme til bunns i dette, er vi altså nødt til å se på antallet ofre pr. x-antall personer med tilhørighet i de respektive grupper, og da blir jo bildet et ganske annet. Kort fortalt, er det menn med tilhørighet i den amerikanske urbefolkningen som den dag i dag lider mest overlast her, da disse har hele 3,5 % større sjanse enn en hvit for å nå sitt endelikt som følge av politivold. Afro-amerikanske menn følger så som en god nummer to med 3% større sjanse for å bli drept av politiet enn den hvite mann. Hva kvinner angår, forventet jeg jo at antallet skulle være betydelig lavere, men hadde imidlertid forventet at en tilsvarende skjevhet i hht etnisitet ville være tilfelle hva sorte- vs. hvite kvinner angår. En viss ulikhet er det nå, men det springende punktet her, er at det i det hele tatt er forsvinnende få kvinner som utsettes for politivold.
Videre, er den respektive risikoforskjellen et gjennomsnitt, hvis prosenttall er utkommet av at det i all hovedsak er enkelte områder med en hinsides overvekt av fargede ofre (som f.eks i Chicago), mens det i de fleste stater faktisk er overraskende jevnt fordelt etnisitetene imellom. Men non the less, er det altså en sørgelig realitet at politiet i urovekkende mange distrikt den dag i dag dreper-, banker opp- og lemlester sorte menn over en lav sko, så at rasismen lever i god, gammel white supremacy -fashion, er m.a.o hevet over all tvil.
Når det er sagt, blir imidlertid dette urettmessige forholdet mellom sorte- og hvite amerikanere omtalt, analysert og fordømt opp og i mente, left, right & center i medier, utgivelser og folkebevegelser verden over, så jeg ser ikke noe poeng i å male på den samme kaka som millioner, -om ikke milliarder av andre. For slik jeg ser det, er det nemlig en enda mer graverende ulikhet som fremkommer av de respektive statistikker; Nemlig overvekten av menn vs. kvinner. – Hvilket er en forskjell som om mulig er enda mer graverende i hht ofre for politiskudd her på berget..
Nå vil jo sikkert den umiddelbare tanken hos mange være å tillegge den mannlige overvekten av kriminelle, -for ikke snakke om voldskriminelle- skylden for denne ulikheten. Men her må vi huske på at det her er snakk om urettmessige tilfeller av politivold- og skytinger, og ikke der de grep som tas er nødvendig i hht beskyttelse av seg selv og andre.
Greia er jo unektelig den at politiets oppgave er å beskytte folk og samfunn. Følgelig, er de som innehar denne profesjonen gitt hva som best kan betegnes som et monopol på voldsutøvelse, hvilket inkluderer det å avfyre skudd, der så er påkrevd i hht situasjonen. – Og i dette med hva som er for ‘påkrevd i hht situasjonen’ å regne ligger faktisk et enormt ansvar hos de tilhørende denne utøvende makt. – Et ansvar bestående i at de må ha gjennomgått den nødvendige opptrening, for ikke snakke om psykiske evaluering, som kreves for å kunne holde hodet kaldt nok til å kunne skille reell risiko fra det å se spøkelser på høylys dag, for å si det sånn. For det er- og blir like forbannet uakseptabelt å pepre løs mot en person fordi man har misoppåfattet mobilen vedkommende holdt i hånden med en pistol uansett hvilket kjønn- og etnisitet det måtte dreie seg om.
I det hele tatt, er det i USA spesielt og i vår del av verden generelt- et fullstendig uakseptabelt antall menn som utsettes for urettmessig politivold- og i verste fall drap. Som sagt, er politiets funksjon, som de sier i USA, ‘to serve and protect’, og i dette ligger det unektelig at de skal tjene og beskytte alle på samme rettmessige vis, der samtlige er underlagt de samme vilkår. For å være i stand til å utføre denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, er en faktisk nødt til å inneha et solid antall spesialegenskaper, både medfødte- såvel som opptrenede, liksom de som søker seg til denne profesjonen er nødt til å være inneforstått med den risikoen hva eget liv og helse angår som følger dette yrket; Altså er de, der situasjonen krever det, nødt til å sette publikums sikkerhet foran sin egen, hvis graverende eksempel på det stikk motsatte som fant sted under Utøya-massakeren førte til at min tillit til denne etaten dessverre møtte sitt endelikt..
Dagens Bilde!
Dagens bilde er et minikonsept der blogg-dagen avsluttes med et utvalgt bilde fra det inneværende døgn.
Klikk her for det foregående dagens bilde!
Fredags-quiz’en har formelig eksplodert det siste halvåret, og har i det siste dratt fulle hus. Det som gjør dette konseptet så spesielt, er at det fenger alle aldre! Jeg mener.. Hvor ofte finner du utelivskonsept der ungdom som eldre morer seg i skjønn forening!?
For all del, trivselen i restauranten er upåklagelig, men ikke desto mindre, er favorittjobben unektelig her oppe i festlokalet i 2 etg.
Dagens bilde er altså et ‘landskapsbilde’ fra min ‘utsiktspost’ bak baren, av hvilket det fremkommer at lokalet vel må sies å være så fullt det får blitt.
Slik overvinner du hersketeknikerne!
‘Hersketeknikker’ er en uting som i stadig økende grad blir benyttet for å latterliggjøre og/eller ‘fordumme’ ens meningsmotstandere i ordvekslinger overalt i samfunnet; På den politiske arena, på arbeidsplassen, i hjemmet.. – You name it. Heldigvis finnes det imidlertid enkle måter å overvinne disse på..
->>> Når du blir avbrutt, fullfør setningen uansett! Om så vedkommende er aldri så høylytt, så fullfør setningen uansett om ingen får med seg et ord av det som blir sagt. Dette er faktisk kjernepunktet i hht å bli respektert, så det på la seg avbryte ved å tie, kontra det å kjøre på ufortrødent, innebærer intet ringere enn et vinn- eller forsvinn.
->>> I en gruppesetting, ta for deg de øvrige involverte som enkeltindivider! Dette gjøres først og fremst ved å tiltale de ved navn, men kan også gjøres ved å søke øyekontakt, som så holdes i sånn ca 3 sek. Å gi folk følelsen av å ‘sett’ som individ, er nemlig et sikkert kort i hht å vinne de over på din side, så når du føler du er i ferd med å tape gehør/oppmerksomhet til din opponent i en gruppe, så er det å gi hver og enkelt noen sekunders blikkfokus et sikkert kort i hht å vinne de tilbake.
->>> Mennesker søker inkludering! Vi mennesker er flokkdyr, og har derfor en ‘greie’ med å bli inkludert i et fellesskap. Følgelig, vil det å påpeke likheter mellom en selv- og ens samtalepartner (som f.eks; ‘Vi er jo begge/alle byjenter her, slik at hver og en av oss dermed har erfart…’, eller ‘X og jeg er jo begge oppvokst på 80 -tallet, slik at…’) veien å gå for å skape en felles plattform som gjør at det å gå til angrep vil sitte betydelig lenger inne da det vil gi en følelse av å gå til angrep på en av ens egne.
->>> Benytt kroppsspråk/ordløs kommunikasjon når du ikke har ordet! Gode/positive signaler, slik som f.eks et smil- bifall med øynene, etc har en oppmuntrende effekt på mottakeren til å fortsette i samme spor, mens negative signaler, i form av slikt som et ‘skjevt blikk’, eller rett og slett å ignorere vedkommende, har en dempende effekt på det utviste adferdsmønsteret. – Og intet er faktisk mer effektivt i hht å ta brodden av en hersketeknikk som det å ikke respondere i det hele tatt, men snarere bare holde blikket til vedkommende, gjerne med et spørrende uttrykk.
->>> Ta tak i hva du mener er ufin oppførsel! I første omgang kan dette gjøres uten å gå på den/de de gjelder, men istedet legges frem på et generelt grunnlag (som f.eks; ‘Nå bør vi vel avstå fra å gå til personangrep dersom vi skal kunne komme frem til en løsning i denne saken..’). Dette for å gi vedkommende en sjanse til å ‘reise kjerringa’ i hht adferd. Men om dette ikke virker, og de er nødt til å tas individuelt, så vær helt konsekvent på at det er handlingen/oppførselen som skal tas, og ikke vedkommende som person. På denne måten, hever en seg over det lavmålet du vil ta bukt med, mens du i motsatt fall ville latt deg dras ned til samme nivå som din motstander.
->>> Distanser deg selv som person fra det som blir sagt! Verbale angrep vil vi imidlertid uansett, i større eller mindre grad utsettes for i løpet av livet, og her er kunsten rett og slett å jobbe med deg selv, med det mål for øyet å kunne bygge opp et typ usynlig ‘skjold’ som stanser/forhindrer treffende/sårende bemerkninger fra å kunne ‘nå inn’. Dette er spesielt relevant for oss som opererer på nett, da det å mestre dette rett og slett er synonymt med å være ‘immun’ ovenfor nettroll.