Førstkommende mandag er oppgitt tidspunkt hvor vi får svaret på hvorvidt den angivelige rettsstaten Norge har tatt noen som helst lærdom av erfaringene fra Baneheiasaken og Viggo Kristiansen. 

Da skal nemlig gjenopptagelseskommisjonen etter planen ha kommet frem til hvorvidt trippeldrapsdømte Per og Veronica Orderud får sin sak gjenopptatt besvares.. – Hvis dom jeg, i motsetning til i Kristiansens tilfelle, har vært hellig overbevist om er et reinspikket justismord siden den dagen den falt.. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi trenger så visst ingen samtykkelov!

Når sant skal sies, skjønte jeg at dette her bar mot justismord av episke proposjoner allerede i god tid før dommen falt, da hele saken syntes å være omgitt av hva som nærmest blir å beskrive som en slags aura av en utpekt skyldig dom der ekteparet Per og Veronica ville bli stemplet hovedaktører, mens de øvrige to på tiltalebenken, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, var gitt å skulle ha hatt mindre roller.

Nå er det jo utvilsomt de av dere som hhv ikke engang var født- eller var bare barna i 1999, da disse drapene skjedde, men denne saken har vært gjenstand for såpass med omtale opp igjennom årene at jeg allikevel ikke anser det nødvendig å redegjøre for det respektive anliggendet. Men gudene skal vite at dette er en sak jeg vitterlig kunne ha redegjort for i det uendelige. Aldri i mitt liv har jeg gått så til de grader inn i en sak som det jeg hat gjort i forbindelse med denne, -og det burde jo viutterlig si det meste, med tanke på min uovervinnelige trang til å grave og grafse i alt som er av anliggende. Dette innebærer at jeg har lest absolutt alt det er menneskelig mulig å få kloa i, da måten saken ble angrepet på fikk det som var av varselsklokker til å dundre i vei på full styrke fra første stund.

Fra det øyeblikket identiteten til de fire siktede- og senere altså dømte, for drapene på Pers søster, Anne Orderud Paust og hans foreldre Marie og Per Kristian Orderud, ble offentliggjort, ble de respektive artiklene fremlagt på et vis som tilsa at Veronica var bitchen med stor B som fikk sin pusling av en ektemann til å ta livet av hele sin nærmeste familie pga. en tvist ang. arveretten til familiegården.

Det ble aldri lagt skjul på at man ikke hadde den ringeste anelse av hvem som faktisk tok seg inn på kårboligen, og skjøt ned- og drepte de tre natt til pinseaften i 1999. Det hele forbannede dommen er basert på, er en skråsikkerhet på at iallefall NOEN av de fire var delaktig i ugjerningen, og ergo så dømmer man alle fire for medvirkning. Dette her er så i bunn og grunn backet opp av Veronicas søster, Kristin Kirkemo, hvis troverdighet i utgangspunktet ligger på samme borderline ikke-eksisterende nivå som den til Jan-Helge Andersen i den saken som altså skal ramme året etter. Kirkemo var nemlig ganske langt ute på galeien hva bruk av ulovelige substanser angår, og har i den forbindelse faktisk innrømmet ikke å ha hatt den minste snøring på hverken tids- eller hendelsesforløp i tidsrommet da drapene angivelig skal ha blitt planlagt- og våpnene overlevert i forbindelse med et juleselskap snaue halvåret før drapene skjedde.

Allikevel blir hun altså trodd point blank, med den følge at ekteparet altså idømmes max-straffen på 21 års fengsel, mens Kirkemo selv, og hennes eks-kjæreste, Lars Grønnerød, ender opp med dommer på hhv 16- og 19 års fengsel. At det ikke fantes tekniske bevis for å backe opp dette her ‘by a long shot’ skulle dermed ha tilsagt blank frifinnelse for de to antatte hovedpersonene i dette her.

Og da er det vel bare naturlig at det stilles spørsmålstegn rundt hva i granskauen Kirkemo- og Grønnerød så skulle hatt for motiv til å medvirke til en slik handling dersom en fjerner søsterens angivelige økonomiske motiver fra ligningen??

Svaret på det spørsmålet, er imidlertid langt mer enn en i utgangspunktet skulle tro, mens det samtidig kan oppsummeres i et eneste ord;     – Penger.

Her må det også presiseres at det motivet som ble lagt til grunn for å dømme Per og Veronica, -altså den nevnte gårdstvisten, faktisk ansett løst fra Pers side, da han mottok utkastet til en kontrakt som ekteparet var- og hadde all grunn til å være særs godt fornøyd med så sent som et drøyt døgn før skuddene altså faller. – Ergo bortfaller jo hele forbannede motivet! Samtidig er det også verdt å merke seg at det korte tidsrommet mellom ferdigstillelsen av det respektive utkastet- og derav Pers aksept, og drapene, innebærer at det er svært så sannsynlig at det enda ikke var kommet de ansvarlige for øret enda dersom så skulle være at den respektive gårdstvisten var en del av planen i form av at dette vil stå frem som det sannsynlige motivet. I så tilfelle, er det såpass gjennomtenkt og gjennomført profesjonelt at vi dermed sitter igjen med den typen yrkeskriminelle som så absolutt kan tenkes kapable til å kunne gjennomføre et trippeldrap uten å legge igjen så mye som en knekt fingernegl på åstedet. 

Hva jeg imidlertid ikke evner å bli klok på, -hvilket forsåvidt også gjelder for privatetterforsker Tore Sandberg så vel som parets advokater, er at dette kontraktsutkastet av en eller annen grunn ble feid til side i den respektive rettergangen, hvor det fra aktoratets side ble hevdet at gårstvisten slettes ikke var løst! Akkopagnert av drapsofrene Kristian og Marie Orderuds bistandsadvokat sto de steilt på at det fra disses side såvisst ikke var så at tvisten var ansett for avsluttet. MEN, selv om vi så, ‘for the sake of the argument’, ser for oss at det faktisk var så, så er det faktisk fullstendig irrelevant, da det eneste av betydning i dette anliggendet, er at tvisten var ansett løst av PER, -da det kun er hans oppfatning av det hele som avgjør hvorvidt han kan tenmkes å ha et drapsmotiv eller ei!

Uten at jeg selvsagt kan si noe sikkert i hht motivet for dette her, så ville jeg nå i det minste ha kunnet satt en god slump penger på at det var grunnet i at det ble ansett for nødvendig å få ‘pinnet’ dette her på noen.. Men som sagt, dette er selvsagt kun mine, subjektidetve spekulasjoner basert på de foreliggende forhold.

Når det er sagt, blir imidlertid ikke denne mistanken svekket, for å si det sånn, når det i de påfølgende årene har kommet meg for øret at ryktene i underverden er fullstendig entydige i hht at det hele er politisk motivert, og herav en fullføring av de to attentatforsøk som allerede var forsøkt utført mot Anne Orderud Paust og hennes da allerede avdøde ektemann, Per Paust. Videre er det jo ingen statshemmelighet at er det noe en som er avhengig av substanser trenger mer enn noe annet, så er det penger, -og de er jo likeså ofte villige til å gjøre det meste for å skaffe de.. Videre, er omkvedet at de angitte bakmennene er av den typen man vegrer seg for å krysse, for å si det sånn, så om en ikke kan ta dette her for faktaopplysninger, så er det jo vitterlig ikke til å komme utenom at et slikt scenario utløser et skred av puslebiter som faller på plass..

Men ikke desto mindre er altså dette kun for spekulasjoner å regne, da iallefall ikke jeg kan skilte med noe håndfast å backe det opp med. Det jeg imidlertid KAN si med den samme grad av sikkerhet her- som i Baneheiasaken, er at jeg anser det regelrett umulig for en som aldri har begått lovbrudd tidligere å gå inn og utføre et trippeldrap uten å legge igjen en tøddel av tekniske bevis. Og når man i tillegg kan eliminere motivet, for så å toppe det hele med de DNA -funn som nå kan legges til som ‘the frosting of the cake’, så holder det faktisk i lange baner for meg i hht å kunne erklære dette for et heidundrende justismord av en slik magnitude at det får selv Viggo-bruduljen til å blekne i forhold..

I det jeg sitter å gjør min research for hva som er tiltenkt et innlegg om bakgrunnen for det stadig økende omfanget av voldelige sammenstøt mellom de beryktede innvandrergjengene, kommer jeg brått over svaret på det spørsmålet som har ridd meg- og mange med meg siden NATO trakk sine styrker ut av Afghanistan, og dermed gav Taliban fritt leide til å gjeninnta makten i landet: 

HVORFOR!??

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Med gjensidig hat for en felles agenda

Som forutsett av enhver idiot med en IQ som overgår de 42 poengene som visstnok skal kreves for å kunne åpne en dør, skred talibanerne bokstavelig talt umiddelbart til verket i hht å gjeninnta makten i Afghanistan fra det øyeblikket flyet med de siste troppene av allierte lettet fra flyplassen. Slik dette fremstår, er den respektive tilbaketrekkingen dermed fullstendig ubegripelig:

Ved å praktisk talt tilbakelevere styringen av landet til Taliban på et sølvfat, elimineres jo alt som er oppnådd ved å utkjempe denne krigen; Nemlig å knekke det regimet som huset terroristorganisasjonen Al-Quida, som jo, under ledelse av den famøse Osama Bin Laden, sto bak flybombingene av hhv tvillingtårnene og Pentagon i 2001, etterfulgt av flere andre grusomme terroraksjoner. Fra mitt- så vel som de fleste andre vestlige innbyggeres ståsted, var det som om de regelrett pisset på gravene til de som hadde ofret livet i denne krigen, samt at de like gjerne kunne ha skutt de mange etterlatte afghanerne som hadde bistått de selv. Kort oppsummert, satt en igjen som spørsmålstegn, da dette her jo fremsto som en regelrett selvdestruktiv tilrettelegging for en ny oppblomstring av vestlige angrep fra den kanten..

Men realiteten er at dette her visst faen ikke var mye selvdestruktivt. Når sant skal sies, var vel det å tilbakeføre makten til Taliban like genialt som det var kynisk, sett med vestlige øyne; Kynisk fordi de etterlatte afghanske støttespillerne, kvinnene, og forsåvidt hele sivilbefolkningen som sådan bare blir overgitt til sin egen særs ublide skjebne. – Genialt fordi verdensordenen har endret seg slik at Taliban faktisk gjør jobben for oss i hht den respektive ‘krigen mot terror’ slik ståa er i dag.

Greia er altså som følger:

IS og Taliban er jo i utgangspunktet ‘same shit, different names’. Begge er muslimske fundamentalister/ekstremister som har satt seg fore å skape en stat som styres av den mest ekstreme- og herav mest brutale tolkningen av Sharia. Begge organisasjoner er også sunnimuslimske. Men der alt tilsynelatende later til å være duket for brorskap, forbrødring og felles mål om å få bombet hele vesten hit og til helvete, er realiteten det stikk motsatte; De hater hverandre like intenst som deres felles hat for det vestlige, -hvis splid oppsto rundt 2015.

Om vi begynner ved begynnelsen, -hvilket vil si Taliban, så kom de for alvor på banen i kjølvannet av av den afghanske borgerkrigen tidlig på 90 -tallet. Organisasjonen besto i utgangspunktet av krigerske menn som hadde måttet rømme landet, og hadde utviklet en stadig sterkere aversjon mot det styret som ble satt inn i det de russiske styrkene trakk seg ut, liksom mot vesten, -fortrinnsvis USA, som hadde bistått de i hht å innta denne makten. Grunnet denne misnøyen mot vesten, som slettes ikke avtar etterhvert som disse landflyktige vender nesen hjemover igjen, for så at organisasjonen deres formelig eksploderer så til de grader i størrelse og styrke at de tilriver seg makten i landet, så bistår de til fulle den underorganisasjonen, om en kan kalle den det, hvis overordnede hensikt er å gå til angrep mot vestlige mål; Nemlig Al-Quida, -som under ledelse av Saudi-Araberen Osama bin-Laden, altså gjennomfører det ultimate terrorangrepet den 11 september i 2001.

Følgelig, ansees altså dette her som et angrep på USA som sådan, hvilket jo er synonymt med et angrep på hele NATO -kostebinderiet, som dermed drar ens ærend ned for å hhv finne Osama Bin-Laden, -død eller levende, og å knekke regimet han og hans terroristorganisasjon har fått operere under. Vi har nå fått bildet av denne dødelige duoen Taliban og Al Quida som en enhet bestående av sunnimuslimsk ekstremisme på steroider med et altoverskyggende hat mot vesten. Det imidlertid de færreste av oss har hatt den ringeste anelse om, er at det er vesensforskjell på disse to grupperingene:

For det har seg nemlig så at Taliban ‘kun’ tar seg mål av å gjøre sitt eget rike til den islamistiske stat de har satt seg mål av å styre, så ser Al Quida større på det. – Mye større; Her tenker man nemlig en islamistisk stat av globale proposjoner!

Og oppe i dette her, så faller det seg vel naturlig å spørre om hvor IS (Islamic State) befant seg oppe i dette her..

Vel.. Om du ikke husker de nevnt en gang, så har det sin naturlige forklaring; De fantes ikke enda.

Det tok jo vitterlig ikke stort mer enn et kvarters tid før de første styrkene braste inn i Afghanistan med brask og bram før det vedtas at Talibanernes Afghanistan så visst ikke var den eneste som måtte kvekkes i denne såkalte ‘krigen mot terror’. For her i denne ‘ondskapens akse’ har vi også Irak, som den gang var ledet av den tyranniske diktatoren Saddam Hussein. Hans regime delte så avgjort talibanernes agg mot vesten generelt og USA spesielt, og når det blir gitt at det lå et angrep med kjemiske våpen herifra var saken biff; Vi slo like greit to fluer i en smekk (- hvilket altså var opptakten til at Hussein hhv dømmes til døden, for så at straffen gjennomføres i løpet av forsvinnende kort tid).

I kjølvannet av dette her, så dukker en opprinnelig jordaner ved navn Abu Musab al-Zarqawi opp på arenaen i Irak. – Hvilket er mannen som grunnla Islamic State. – Altså IS.

Tro det eller ei, men IS er faktisk enda mer ekstreme i sin tolkning av de religiøse skrifter, og herav den såkalte ‘Sharia-loven’. I det herrens (u)år 2014, mens denne organisasjonen ble dannet, for så å ta fatt på klatreturen mot maktens tinde i Irak, så får denne fremveksten en ytterligere boost i form av at det strømmer på med talibanere som slutter seg til deres tropper i stedet, grunnet en eskalerende misnøye med lederskapet til Mullah Oman. Og om det ikke var mer enn galt nok, sett med vestlige øyne, at vi nå hadde fått en ny terroristorganisasjon å hanskes med som var enda mer ekstrem enn talibanerne, så skulle det fort vise seg at også de, i likhet med Al Quida, tar sikte på en islamistisk fundamentalistisk stat av globale proposjoner. – Hvilket er langt mer alvorlig, da sistnevnte tross alt bare er en liten drittgruppering i forhold til det monstret som nå vokser frem i høyhastighet!

Som følge av talibanernes stadig økende misnøye med lederstilen til Mullah Omar, eskalerer så antallet utbrytere i hastigheter, med den følge at IS dermed vokser seg stadig sterkere- parallelt med at Taliban svekkes. – Og det er her det skjærer seg mellom de to ekstremistorganisasjonene. En trenger jo vitterlig ingen doktorgrad på emnet for å være på det rene med at den flukten som talibanerne nå opplever, for så at disse avhopperne tas i mot av IS med åpne armer, flagg og faner så snart de krysser grensen til Irak, faller i særdeles dårlig jord. – Og verre skal det bli! For disse kommende Talibanutbryterne skal nemlig snart ha boostet IS til et nivå der organisasjonen faktisk kan danne en sidegruppe, ISIS-K (hvorvidt denne har en norsk oversettelse må jeg rett og slett ærlig innrømme jeg er for lat til å ta meg brydderiet med å finne ut av, da jeg ikke kan se at det spiller noen rolle). Dermed har vi brått et scenario der moderorganisasjonen, altså IS (-eller ISIS, som er den engelske betegnelsen jeg faktisk er mest vant til å forholde meg til) holder frem med å fokusere faenskapen sin mot vestelige mål, mens de nå altså har kunnet dedikere den nevnte sidegruppen til å jobbe mot en maktovertagelse av hhv Afghanistan og Pakistan. 

Og om forholdet mellom Taliban og IS allerede var nådd erkefientlig pga. avhoppingen fra førstnevnte til sistnevnte, tas hatet til et helt nytt nivå i det ISIS-K skrider til verket i hht at også Afghanistan er tenkt å underlegges deres tiltenkte globale helvetesstat.

Dermed har brått hele verdenssituasjonen slått kolbøtte! For nå er altså situasjonen den at vi på den ene siden har et Taliban som i seg selv ikke utgjør noe problem for vesten i det hele tatt, da disse overhodet ikke har noen ambisjoner om å ta faenskapen sin så mye som en meter utenfor Afghanistans grenser, mens vi på den andre har en ny, og enda ondere gruppering som attpåtil har ambisjoner om å underlegge seg et imperie i global skala. Og om ikke det var nok, så har de altså på toppen av det hele i utgangspunktet utnevnt vesten som erkefiende nummer en.

Når utviklingen dermed går så at Taliban ender med å overta den respektive førsteplassen som terrorens målskive, hadde vi altså brått et scenario hvor det å holde talibanerne i kne var det minst fordelaktige som tenkes kan m.h.t de vestlige interesser. For nå var de brått blitt transformert til det ideelle våpenet for å holde IS i eget verdenshjørne! Og om så Taliban har fått seg et solid skudd for baugen i hht at de både er blitt ‘rævkjørt’ av NATO i år til ende i tillegg til den omfattende lekkasjen av folk til IS, så har den systematiserte rekrutteringen bidratt godt til at situasjonen i de afghanske rekker ikke er verre enn at de med NATO ute av håret brått ble å kreve langt mer ressurser å få tatt rotta på enn de var i utgangspunktet. Følgelig har altså Taliban mer enn nok med å forsvare sine territorier mot IS til at det kan finnes rom for å støtte flere terroristorganisasjoner a-la Al Quida, mens IS later til å ha sett seg nødt til å sette såpass med ressurser inn på å nedkjempe de rådende regimer i egen omegn til at de får satt nevneverdige skyts inn mot våre breddegrader. Og jo lenger de kan holdes opptatt med å terrorisere hverandre istedet for oss andre, jo bedre er det jo, om en ser på det utelukkende ut i fra egne interesser.

Fra mitt ståsted, er det jo ikke til å komme utenom at den kynismen som ble utvist ved bare å pakke og dra, slik at de afghanske støttespillerne ble overlatt til seg selv, med alt av grufullheter dette innebærer, var en fullblods psykopat verdig. De ble tross alt bare etterlatt uten at det ble løftet en finger i hht å sikre deres sikkerhet, da mange kun fikk noen skarve timer på seg til å komme seg ut av landet før talibanerne kom trampende inn i byen. Like forbannet er det altså ikke til å komme utenom at det etter alt å dømme dreier seg om en genial kynisme, utført av militære som, tross alt, har fått prentet inn et mind-set som går på at de skal tjene eget land/NATO’s interesser. Og etter at IS kom på banen, er og blir disse interesser så avgjort best tjent med at våre to fiendlige islamistgrupper innfrir gjennom sitt fiendskap til hverandre. – Dermed fikk vi altså hele situasjonen snudd på hodet i form av at det ville være hinsides selvdestruktivt å ‘slanke’ Talibans styrker ytterligere nå som de ble nødvendige for at IS, med sine globale intensjoner, er avhengig av å iverksette det de har av ressurser til den respektive krigingen i eget verdenshjørne. Og når IS da overtar nedkjempelsen av Taliban, med alt hva det koster av liv og verdier, så blir det jo, sett med vestlige øyne, en vinn-vinn -situasjon.

Hvorvidt dette her er etisk forsvalig, kan selvsagt diskuteres, men her har vi i det minste en, iallefall i mine øyne, svært så plausibel forklaring på den i utgangspunktet uforklarlige tilbaketrekkingen fra Afghanistan.

I Norge, så vel som i brorparten av verden forøvrig, er de to grupperinger som nærer det aller største hatet mot hverandre høyreekstreme/kristenkonservative og islamister. 

Like forbannet, er det disse to grupperinger som holder PST- og deres søsterorganisasjoner/enheter verden over i ånde m.h.t terrorbekjempelse i disse Pride-tider. 

La den få synke inn før du fortsetter..

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Et fåfengt krav om utlevering

Det sier jo unektelig alt om den kollektive galskap som har rammet menneskeheten når de to grupperingene som hater hverandre aller mest; Altså de høyreekstreme og islamistene, er identiske med de tre grupperingene som fremdeles, i det herrens år 2024, fremdeles står standfast i den tid det var legitimt å sette seg til døms over andre menneskers valg av livsstil.

Som et slags årlig paradoks, inntrer altså en uutalt våpenhvile mellom de to sidene, da det gjensidige hatet de nærer ovenfor de homofile er det eneste som har det i seg å kunne endre fokuset deres vekk fra det gjensidige hatet mot hverandre.

Som kronen på verket, medfører så den terrortrusselen som avstedkommer fra begge ekstremistgrupperinger at det i all sin gru fremkommer hva som ligger til grunn for at de respektive grupperinger også har det til felles at de er de mest fryktede og forraktede av befolkningen forøvrig. Hvert eneste år meldes det fra PST om aksjoner rettet inn mot vekselsvis høyreekstreme a-la Anders Behring Breivik -style- og islamister helt ned i 12-årsalderen som ansees å utgjøre en fare for folks sikkerhet i forbindelse med de ulike Pridemarkeringene som avholdes i løpet av junimåned.

Jeg mener.. Ironien kunne jo umulig vært mer komplett!

Her kjøres det m.a.o på i gjensidig hat mot et felles fullstendig forkvaklet mål der de på begge sider står for den største ødeleggelsen/motarbeidelsen i hht samfunnets aksept for det fremmedkulturelle på den ene siden- og en strammere innvandringspolitikk på den andre. – Og dette her får altså utspille seg år etter år uten at en kjeft later til å ha oppfattet den forkvaklede ironien!

Når det er sagt, kan en vel ikke si annet enn at det gjensidige hatet som råder mellom de to grupperinger som faktisk anser seg berettiget til å ønske de som ønsker folk til livs av den absurde grunn at de velger en annen livsstil enn de selv, er av det gode.. Det må tross alt være langt enklere å bekjempe to stridende parter enn det ville vært å bekjempe utysket dersom de hadde innehatt den nødvendige mentale kapasitet for å se at de faktisk er to alen av samme stykke.

Ergo er det vel ikke annet å si i sakens anledning enn lenge leve ironien! – Måtte den til syvende og sist besørge at dere får utryddet hverandre..

,

Nyheten om at 21 åringen som er siktet for å stå bak skytingen på Grønland i Oslo den 28. april, der en person ble alvorlig skadet, ikke viser tegn til å ville returnere fra Irak av egen fri vilje, hvor han har oppholdt seg siden voldsepisoden fant sted, kom vel bortimot like overraskende som at julaften vil falle på den 24.desember. Når sant skal sies, evner jeg faktisk ikke engang å se poenget i å bruke tid og ressurser på forsøke. Men om jeg så aldri så mye kommer til kort i dette anliggende, vil jeg i det minste kunne bidra både politiet og mannens forsvarer, Olle Nohlin, i hht å besvare det spørsmålet de etter sigende brenner inne med på begge sider; Nemlig hvorfor det voldelige utysket viser en slik vrangvillighet m.h.t å etterfølge politiets anmodning.. 

Kjære Arfan Bhatti..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nå er det imidlertid også en 20 åring som er siktet i dette anliggendet i tillegg til den nevnte 21 åringen, hvorav begge ikke bare rakk å rømme landet, -men å komme seg ut av hele forbannede Schengen, etter å ha fyrt av skudd i landets mest befolkede område. Jeg kan jo ikke si annet enn å stusse litt over hvordan dette kan la seg gjøre, da jeg ikke kan skjønne annet enn at identiteten til de to må ha blitt gjort kjent for politiet allerede i god tid før de ankom åstedet. Slik saken fremstår, så skal det jo så langt i fra ha manglet vitner, for å si det sånn, da det både skal ha befunnet seg folk både utenfor- og inne i det respektive lokalet, i tillegg til stedets servitører, så det er dermed all grunn til å gå ut i fra at det var personer blant disse tilstedeværende som kjente til de to gjerningsmennenes identitet. – Og i det alarmen går i et Schengen-landar det vitterlig ikke lange tiden før den går i de resterende, da det tross alt foreligger så vidtgående samarbeidsavtaler i hht politiarbeid som det vel lar seg gjøre å få blitt i så henseende. Men for all del.. Når selv jeg trolig ville klart å skaffe til veie et rimelig greit falsk pass, så må jo dette være ren plankekjøring for de her mennesketypene. Dersom de i tillegg har foretatt en viss planlegging, og derav har sørget for å kunne iføre seg en forkledning umiddelbart etter ugjerningen, så har vi vel muligens noe av forklaringen, men dette til tross, kommer jeg bare ikke utenom at det må ha vært en reinspikket totalkollaps i ett eller annet ledd her for at noe sånt skal kunne gjennomføres.

Ikke desto mindre, bekreftes det altså at eldstemann av de to la flukten til Irak, hvor han altså, overhodet ikke overraskende, fremdeles befinner seg, til tross for politiets angivelige forsøk på å få overtalt ham til å dra tilbake til kongeriket for å gjøre rett for seg. – Og når det utvises en sådan vrangvillighet, så kan politiet nå bekrefte at da ser de seg rett og slett nødt til å gå ut med en internasjonal etterlysning! Hvorfor det etter sigende ikke later til å bli løftet så mye som en finger for å få fatt i den medsiktede 20-åringen, -som de bekrefter ikke engang er etterlyst, måtte så gudene vite. Om så de ikke har klart å spore opp hans lokalitet, ville jeg faktisk ha satt en svært så anseelig pengesum på at han gikk for det samme reisemålet som kompisen, og dersom dette mot formodning skulle vise seg ikke å stemme, er uansett søksområdet begrenset til de landområder som går for den samme muslimske forgreiningen som Irak! Og med tanke på hvordan de ulike fundamentalistiske forgreiningene som råder der nede er like hatske ovenfor hverandre som ovenfor vesten, så kreves det jo ikke akkurat noen Sherlock Holmes for å kunne anslå et slikt scenario for forsvinnende lite sannsynlig..

Men for all del.. Vi driter rett og slett i den her guttungen for ‘the time being’, og heller sørge for å få besvart det store spørsmålet hvor selv 21 åringens forsvarer altså kan meddele at han er svar skyldig; Nemlig hva som er grunnen til at hans klient etter alle solemerker driter langflatt i å etterkomme politiets anmodning om å forlate moderlandets ørkensand og jallarop til fordel for fødelandet!?

Kort og konsist fortalt, mr. Nohlin, så er all verdens etterlysninger, krav om utleveringer og hva det ellers måtte være, – om så gjøres over Interpool eller whatever, være fullstendig fåfengt i så måte. Her vil sikkert noen argumentere med at vi tross alt fikk Bhatti utlevert fra Pakistan, men det å forholde seg til dette landet, er faktisk noe ganske annet enn å deale med Irak.. En ting er at det faktisk er sterke liberale krefter som pusher på i Pakistan. En må ikke glemme at dette er et land som for lengst har kunnet skilte med sin første kvinnelige president! Det er riktignok mer enn nok av de som holder igjen på utviklingen i de mer rurale områder, men i byene har de faktisk for lengst kommet dithen hvor det er helt ‘innafor’ for kvinner å droppe både burkaen og ta del i både samfunns- og yrkesliv. Irak derimot.. -Not so much, for å si det sånn.. Og det blir jo vitterlig ikke noe økning av odds for å møte noe goodwill fra den kanten når vi legger til at Norge var like delaktig i NATOs angrep på dette landet som samtlige av de øvrige nasjonene i forsvarsalliansen i den såkalte ‘krigen mot terror’ i kjølvannet av 9/11 -.angrepet. Riktignok var det en god del irakere som støttet helhjertet opp om den friheten som ble utlovet ved ‘knertingen’ av tyrannen Saddam Hussein, men når den enes død i stedet skulle bli IS brød, så vil jeg vel gå så langt som til å hevde at det å forsøke seg på en utlevering av en av landets egne statsborgere til Norge er fullstendig fåfengt. Om det så utstedes all verdens internasjonale etterlysninger er dette noe de irakiske styresmakter gir flatt faen i, for å si det rett ut. Og når det på toppen av det hele dreier seg om to unge menn som, ved å foreta vold- og terrorhandlinger i dette vestlige utysket faktisk har tjent Allah på det mest forbilledlige vis, så er et liv i frihet i Irak like sikkert som Amen i kirken, -eller i denne forbindelse blir det vel snarere som ‘Allahu akbar’ i moskeen, for de unge rømlingene. Når dette livet i tillegg vil leves med all den forkvaklede ære som det rådende mind-settet kan oppdrive, så er årsaken til at han/de velger å bli værende der nede helt enkelt at de anser dette alternativet for langt å foretrekke fremfor rettergang med påfølgende frihetsberøvelse i x-antall år i Norge.

I det nyheten om at den kjente NRK-profilen Petter Nome har ‘tatt kvelden’, med alt det et kjendisdødsfall fører med seg, faller i samme momentet som det blir gjort kjent at artist Ingrid Bjørnov har blitt beæret med st.Olavs -orden for lang og tro tjeneste innen musikk og underholdning, slår paradokset meg; Det er, praktisk talt uten unntak, de vi trenger desidert minst som opphøyes til  helter! Hvor i granskauen skjente verden så til de grader ut over sidelinjen at sånt som en nullpoenger i Eurovision utkledt i et sjeletytkostyme kvalifiserer en til alt fra statuer til storslåtte statsfinansierte begravelser, mens sånt som f.eks å foreta reinspikkede medisinske mirakeloperasjoner- eller redde både folk og fe ut fra flammeinferno uten tanke på egen sikkerhet er uaktuelle for både statuer og ærespriser i beste sendetid?? 

Hva var det jeg sa!? 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

For all del.. Dette har ingen ting å gjøre med den faglige dyktigheten som disse adlede og dyrkede hhv har utvist/utviser. Jeg har overhodet ingen problemer med å se folk som f.eks Jahn Teigen, Arve Opsahl, -eller Ingrid Bjørnovs betydning for norsk kultur og underholdning generelt og innen sine respektive bransjer spesielt. Det er ikke HER skoen trykker. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge i så måte, er hvordan- og på hvilket grunnlag utvelgelsen av de som blir gjenstand for heltedyrkelse i dagens samfunn foretas. Denne persondyrkelsen som per i dag nær sagt udelt blir de som har/har hatt sitt virke i en eller annen gren innenfor underholdningsbransjen der de eksponeres for et stort publikum.

Jobben deres er rett og slett å syntes og høres i en positiv kontekst, hvilket så fører til at en stor del av befolkningen har betydelig kjennskap til deres liv og virke. De blir m.a.o gjenkjent av folk grunnet at de har et yrke som synliggjør de.

Nå vil jeg absolutt ikke avfeie underholdning som verdiløst, men ikke desto mindre kommer en ei heller utenom at denne verdien så langt i fra er livsnødvendig, og blir dermed det første som kastes på båten den dagen katastrofen, i en eller annen form, og vi brutalt ‘pælmes’ back to the basics der tilværelsen dreier seg om å overleve.

Av en eller annen. for meg, ubegripelig grunn, syntes en nasjonal unntakstilstand her på berget å være et fullstendig utenkelig konsept, når en faktisk ikke må lenger tilbake i tid enn det som ligger innenfor den menneskelige levealder siden det var full krig med alt fra bomber og granater til matrasjoneringer. Følgelig er det fremdeles gjenlevende blant de som, gjennom sin krigsinnsats, har æren for at du og jeg sitter her i dag og velter oss i den velferd som tilfaller borgerne av et av verdens aller rikeste land, kjemisk renset for alt av redsel for at fare kan oppstå ut av det blå. Av de talløse heroiske stunt utført av nordmenn som i betydelig grad bidro til de alliertes seier over nazistene i sin tid, kan nevnes slikt som f.eks tungsvannsaksjonen, kokken som fyrte av kanonskuddet rett i ‘trynet’ på Blucher, hver og en av de som muliggjorde kommunikasjon med britene ved å gå kanossagang med kryptiske frem og tilbake over svenskegrensen, de som evnet å kvekke selv de mest intrikate av kodede beskjeder, etc, etc. – De som igjen og igjen og atter igjen utførte sine bragder med en cyanidkapsel på lur bak jekslene for umiddelbart å kunne ‘legge på røret’ dersom de skulle bli tatt..

Ikke sånn å forstå at det ikke er nok av heltedåder i fredstid også! Hver eneste dag utføres det medisinske mirakler i form av alt fra stjernekirurgi ut av denne verden, kreftkurer der folk reddes mot alle odds, osv, osv. Videre har vi de brannmenn som uten å nøle går inn og redder folk og dyr fra det mest groteske av flammeinferno, for ikke snakke om de mange sivilister som utfører de mest halsbrekkende stunt der krisen har oppstått, som f.eks de som overmannet Zaniar Matapour under masseskytingen i Oslo, og de som fullstendig ubeskyttet- og ikke minst utrent, dro ens ærend ut for å plukke unger opp av vannet under 22. juli massakeren..

Ei heller skal glemmes de som står for matvareproduksjonen! Uten fiskerne som drar ut på sine halsbrekkende havsferder ville det brått blitt et greit matvareproblem utover vinteren her på berget den dagen det ikke lenger bare er å importere etter eget forgodtbefinnende, med vår begrensede sesong for å kunne nyte av markens grøde!

Og slik kunne jeg vel ha fortsatt en god stund til, for å si det sånn.. For det finnes en god del mennesker i blant oss som rett og slett ofrer- og bidrar til fellesskapets overlevelser, -og dette tidvis igjennom å utføre de reneste mirakeldåder. I den forbindelse er det altså jeg for mitt bare liv ikke evner å se hvordan slikt som at Rolv Wesenlunds bidrag i rollen som Fleksnes avstedkommer alskens minnestatuer og erklært legendestatus mens slikt som f.eks det å ha vært en pionér innen kreftbehandling forbigår uten så mye som en notis. – At Teigens arv bestående av karaoke- og allsangslagere som Mil etter mil og min første kjærlighet kvalifiserer til statuer så vel som en statlig begravelse som direktesendes på riksdekkende fjærnsyn, mens sånt som å redde et utall unger opp av vannet i et regelrett kuleregn ikke engang kvaler til å bli oppført ved navn på en eller annen minnesoppføring. – Og dette her er tross alt de innen kjendis-Norge som har vunnet sin status igjennom en faglig dyktighet!

Om vi så enda har til gode å få en statue av en av disse såkalte influencerne, så er det like forbannet så at det å fremstå som regelrett mindre begavet på riksdekkende TV ofte er nøkkelen til en persondyrkelse uten sidestykke. – Og her er det ikke lenger bare snakk om en vurdering av ulike bransjers nytteverdier, men om det å ikke bidra med noe av verdi what so ever! Hvordan disse, hvis bidrag kun er å spre gift, like forbannet blir gjenstand for en reinspikket heltedyrkelse, -.og her snakker vi satt opp mot hvem som helst av oss som bidrar med noe relativt matnyttig, er hinsides min fatteevne. Hvor blåst må det ikke ha blitt i hht sånt som verdsetting av input når dagens ungdom, som vitterlig er sulteforet på input i hht hvordan overleve utenfor den kongkongen de er vokst opp i, klikker inn for å lære å oversminke seg som Martine Lunde fremfor slikt som hvordan en utfører førstehjelp, eller basic selvforsvar dersom en skulle utsettes for et overfall!?

Nei, fuck alt som bidrar til vekst og opprettholdelse av oss som samfunn, redding av liv, innsikt og dybde i menneskesinnet, naturen og den verden vi lever i, og i det hele tatt til fordel for å gi Isabel Raad ytterligere narsissistisk forsyning i form av å klikke inn på info omhandlende siste veskekjøp eller hvor mange tusen hun har svidd av i Dubai den siste uken. – Om du da ikke heller foretrekker Christian Brenhovds hinsidige overfladiskhet og allmennkunnskap så smertefullt mangelfull at jeg vil påstå det er godt over grensen til hva som burde vurderes i hht dette med beslutningsdyktighet..

Galskapen lenge leve, – for det er tydeligvis den som skal bli menneskehetens bane!

Til min bestyrtelse har altså dette med en såkalt ‘samtykkelov’ i forbindelse med seksuelle samkvem atter igjen blitt satt på agendaen, -med den følge at jeg atter igjen er pokka nødt til å ta til motmæle mot galskapen.. 

(- Og det burde jo vitterlig si sitt om hvor forbannet gal verden faktisk har blitt når JEG trer frem som ‘the voice of reason¨’..)

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Illusjonen av et miljøvern!

«Vi må ha en samtykkelov nå!!» hyler justisminister Emilie Enger Mehl, for så at de, i mine øyne, så alt for tallrike regelryttene over det ganske land responderer resolutt med et rungende «JA, DET MÅ VI!!!»

Når sant skal sies, burde jeg jo vitterlig se den her komme etter at vi, for noen måneder tilbake, fikk den omdiskuterte frifinnelsen i gruppevoldtektssaken i Bergen, for så at danskenes evaluering av sine tre år med et sådant lovverk kommer inn fra venstre og fyrer oppunder det hele. – Og som om ikke dette var mer enn nok til å fyre opp under et sådant krav atter igjen, så har vi en svensk statistikk, – hvis ‘samtykkelov’ strekker seg så langt tilbake som til 2017, som i utgangspunktet gir et før- og etterbilde i hht innføringen av dette her som det er det reneste manna fra himmelen.

MEN..

Og her snakker vi beklageligvis et ‘men’ av gastronomiske proposjoner..

Altså.. Intet ville jo vært bedre enn om et slikt lovvedtak virkelig hadde hatt en slik tett innpå mirakuløs nedgang på antallet voldtekter som det fremgår ut i fra de innkomne tallene fra broderfolket i øst. Og her kan vi vel også like greid adressere det spm. som er nødt til å komme i hht dette med at tallenes tale burde være ubestridelig. – ikke Hvilket de også er! Fra mitt ståsted, er det ikke den minste grunn til å betvile at de tall som fremgår av de svenske målingene er så korrekte de kan få blitt. Det er nemlig ikke ved tallene som sådan at skoen trykker, men at det tilsynelatende ikke er en kjeft som later til så mye som å pirke med en lillefingernegl i denne blankpolerte overflaten som her blir lagt frem for oss. Konseptet ‘kritisk blikk’, da alt så langt i fra er gitt å være slik det fremstår ved første øyekast, later til å være både styresmakter og det meste av pressen fullstendig fremmed i dette anliggendet..

For det første, er enhver statistikk fullstendig irrelevant i hht hva som må sies å være selve fundamentet for min aversjon ovenfor en lov som innebærer at enhver seksualakt der det ikke kan vises til å foreligge et klart og tydelig samtykke fra begge parter (- hvilket i realiteten selvsagt vil si fra kvinnen der det dreier seg om en hetroseksuell relasjon, -hvilket jo vil si det store flertallet av tilfelle), automatisk blir for en voldtekt å regne. Her påpekes det så fint at man selvsagt vil operere med de samme krav til bevisbyrde som jo står og gjelder i straffesaker.

Hvordan det skal kunne la seg gjøre å forene et sådant krav om innhentet samtykke skal kunne la seg forene med en rettergang etter de strafferettslige krav til bevisbyrde, er ‘beyond me¨.

I strafferetten har vi jo dette særskilte kravet som tilsier at skyld må være påvist over rimelig tvil for at en dom skal kunne falle; Følgelig, holder det altså ikke med den sannsynlighetsovervekten som råder i rettstvister for øvrig. For å kunne idømme noen en straff, er man m.a.o nødt til å ha solide bevis for at den respektive forbrytelsen er utført av tiltalte. Ved å innføre et lovverk der man krever at tiltalte kan vise til et samtykke til den seksuelle omgang som altså er sådanne sakers kjerne, så kastes jo uungåelig den respektive bevisbyrden over på tiltalte. Et sådant krav er jo ensbetydende med at tiltalte pålegges å kunne bevise sin uskyld! – Og med dette, blir jo de strafferettslige prinsipper intet mindre enn snudd fullstendig snudd opp-ned på! Da trenger en jo vitterlig ingen juridisk profesjon og ekspertise for å kunne slå fast at dette her simpelthen ikke lar seg forene med de strafferettslige prinsipper. – Og når vi snakker om brudd på de strafferettslige krav til bevisbyrde, snakker vi intet mindre enn et brudd på det mest grunnleggende som er av rettslige prinsipper. Ergo vil innføringen av en sådan samtykkelov innebære intet mindre enn å kaste vrak på selve fundamentet for det som per def. faller inn under betegnelsen ‘rettsstat’.

Så langt jeg evner å se, burde dette alene vært mer enn nok til at ethvert tenkende individ sporenstreks burde ha feid et sådant lovforslag til side som like uaktuelt som en innføring av Sharia. Men vel vitende om at menneskeheten- og derav verden som sådan har gått fullstendig fra forstanden, så vet jeg vitterlig bedre enn å satse alt på et kort her, hvilket altså bringer oss tilbake til den svenske glad-statistikken..

Konkret, så sier altså den at antallet domfellelser for voldtekt økte med hele 75% på to skarve år; I rene tall vil det si at de gikk fra 190 domfellelser i 2017 til 333 i 2019. Det de imidlertid har ‘glemt’ å nevne, er at det også var en såpass økning i antall anmeldelser i denne perioden, slik at det hele kulminerer med at prosentandelen av anmeldte voldtekter som ender med domfellelse, faktisk like forbannet ble stående på 5%. For det har seg nemlig så at vår ‘søta bror’ først fikk innført sitt lovforbud mot såkalt ‘grov uaktsom voldtekt’, -hvilket på godt norsk er ensbetydende med det man refererer til som ‘sovevoldtekt’ så sent som i 2018! (Norge, på sin side, fikk dette innført i lovverket allerede i 2000). Følgelig, så har de altså fått innført et tillegg i lovverket som derav innebærer en økning i antall utførte handlinger som er kriminalisert, – hvilket igjen har den selvsagte følge at det avstedkommer en økning i antall anmeldelser- og derav også i antallet domfellelser.

Voldtekt/seksualforbrytelser er unnektelig et samfunnsproblem av dimensjoner. Greia er bare at verden ikke funker slik at ethvert problem som måtte oppstå har sin løsning i lovvedtak! Fra mitt ståsted, er det snarere så at de færreste problem løses med en eller annen nyinnført lovbestemmelse, men krever at de ansvarshavende faktisk setter seg inn i det respektive anliggendet, for så å legge ressurser i å komme opp med tiltak som ansees mest tjenlig i hht det spesifikke formålet.

..- Eller ‘Kjære Arfan Bhatti’ (alternativt ‘Dear Arfan Bhatti’), som det heter seg her på berget.

Jeg har jo uttrykt min provokasjon- så vel som oppgitthet over hvordan du tett innpå ustraffet (forholdene tatt i betraktning) har fått bedrive din terrorvirksomhet rettet mot vesten i år etter år, for ikke snakke om det faktum at du ikke er plmet til helvete ut av landet for lenge og vel siden. Dessverre viser jo dette at de norske styresmakter ikke har tatt seg bryet med å få lest seg opp- og frem til sans og samling, verken igjennom denne bloggen eller andre utgivelser som forsøker å nå ut som fornuftens stemmer i denne galskapen. Ikke sånn og forstå at jeg har gitt opp, men siden du nå i det minste vil få en del tid til overs de kommende par ukene, så er det jo strengt tatt den perfekte timing for at du og jeg får tatt oss en alvorsprat her.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Selv ikke DU kan få i pose & sekk, Martha!..

..- Eller vi og vi, fru Blom.. Når sant skal sies, er det vel snarere jeg som skal alvorprate her, mens du, -iallefall dersom fornuften fikk råde, har å sitte i ro og holde kjeft mens du har å få med deg hvert jævla ord som blir deg fortalt..

At så skulle skje, er selvsagt for utopi på steroider å regne, da dette med å lytte til- og ikke minst å forsøke å sette seg inn i annenmanns ståsted ikke er blant sosiopatens sterkere sider, for å si det sånn! Men ikke desto mindre anser jeg det på høy tid at en eller annen tar bladet fra munnen i hht å la deg få vite den hele, fulle, og ikke minst totalt usminkede sannhet om din persona; Hvor en kaller en spade for en spade, uten å ofre politisk korrekt ordbruk- og det som ev. måtte komme av rasismemerkelapper en tanke..

Og den sannheten, min gode mann, er at du er et arrogant rasshøl som verden ville vært tjent med ble eliminert. – Hvilket ståsted nok fremstår rimelig paradoksalt fra en som av prinsipp er ihuget dødsstraffmotstander. Men dette prinsippet innebærer bare at jeg er i mot den dobbeltmoralen som følger det at et lands styresmakter skal forbeholde seg retten til å utføre hva de ha  r satt som den aller verste av forbrytelser! Dersom det imidlertid skulle være en eller annen som var i besittelse av den nødvendige galskapen for å ta deg av dage. og dermed stikker kjepper i hjulene for å forlate planeten i Allahs blodige tjeneste- slik at du derav misser jomfrupremien og hele sulamitten, så ville jeg gått uhørvelig langt i hht å hjelpe vedkommende å slippe ustraffet fra det, om en kan si det på den måten!

Da kan en jo, og det sikkert med rette, si at dette her er for drøyt, liksom å spørre om det ikke er i overkant hatsk, dette her.

Her ville jeg løyet om jeg sa noe annet enn ‘nei’, dette er aldeles ikke for meget i så måte. -Og grunnen til det, er at vi her har å gjøre med personer som deg, Arfan. – Personer som faktisk går åpent ut med at de ikke har annet enn reinspikket hat og forakt til overs for det land og folk som i sin tid tok dere- eventuelt foreldrene deres, imot, og lot dere få full, ubegrenset tilgang til de friheter, muligheter, goder og privilegier våre forfedre har ofret livet for. Takken for at dere altså er gitt den enestående muligheten verden er fyt til randen av mennesker som ville ofret alt for å få, er altså å gjøre det til sin livsoppgave å overføre dette hatet til praktisk handling i form av terror, død og fordervelse, i den hensikt å komme våre verdier til livs. Og her er vi altså ved sakens kjerne, Arfan..

Om du ikke var den som fysisk plaffet ned representanter for det land- og folk som altså var raust nok (- eller dumsnilt nok, alt etter øyet som ser) til å gjøre deg til en av sine egne, ved å gi deg det røde passet som topper listene over de mest ettertraktede passene på planeten, så beviste du til fulle at det i realiteten ikke er en tøddel av forskjell på deg og kompisen din ved at du iler raka vegen bort til tiltalebenken for å gi despoten en tårefylt gjensynsklem mens du uten omsvøp kommer med en hyllest til ham som galskapens ypperstetjener. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si det i ite i å bruke tid og ressurser på for medvirkning i dette anliggendet, da dette opptrinnet var og er vanntett bevis for din skyld i å være en vandrende terrortrussel – hvilket derav innebærer at du faller inn under definisjonen ‘trussel mot rikets sikkerhet, og dermed burde idømmes samme forbannede sikringsdom som tilfalt det tilsvarende faenskapet på den motsatte yttrerligheten, Anders Behring Breivik. For en sikringsdom dreier seg ikke om den som har tatt flest liv, men den en anser høyst kapabel til i å gå ut i samme ærend i det fengselsporten åpner seg, -om så dette er datert 10, 20, eller ‘whatever’ antall år frem i tid. Rent personlig, skal det ei heller stikkes under en stol at jeg blir varm om hjertet av å forestille meg dere to erkeislamister stengt inne med erkefasisten Breivik til deres dager var talte.. – Ahh a girl’s allowed to dream, isen’t she!?

(- Oops!.. Nei, visst faen er hun ikke det! – Jeg gjemmer jo helt hva det er for en imbesil jeg snakker med her, jeg nå! *hehe*).

Men ikke desto mindre, skal du i det minste ha en viss kred for at du, på ditt obskure vis, utviser en slags morbid genialitet i hht å utnytte det naive idiotiet som har deg i sin varetekt! Følgelig, er jeg ikke redd for hvorvidt du kommer til å utnytte de stakkars ungene dine som av en eller annen grunn er utpekt som unntakene for det brev- og besøksforbudet du for øvrig er satt under i din forkvaklede tjeneste, for det tar jeg som en ‘no brainer’. Jeg mener.. Vi snakker jo tross alt om et folk som uten omsvøp surrer både kjerring (-vel, akkurat det er kanskje ikke så rart, med tanke på at dere verdsetter kvinner sånn cirka på lik linje med ei gjennomsnitts spyflue) og unger inn i hjemmesnekret sprengstoff for så å sende de med hodet først inn i den ønskede massakrerte forsamlingen. Dermed blir vel spørsmålet er snarere HVA du vil utsette de for, – altså hvor langt du tar sjansen på å gå i så måte!..

Så da gjenstår det vel i bunn og grunn bare for meg å uttrykke et håp om at karma står den ikke-sosiopatiske delen av befolkningen bi, og at du derav ikke nødvendigvis måtte brenne i helvete, men kanskje aller helst måtte tilbringe evigheten som fritt vilt for all verdens homofile- slik DU, i din forkvaklede virkelighetsoppfatning, har fått for deg at de er..

Med (særdeles) uvennlig hilsen

Gry H. (+ en betydelig andel av den øvrige befolkning. – En befolkning som selvsagt inkluderer de som faktisk vet å gripe den muligheten de har fått ved å være en berikelse for samfunnet, men som må motbevise sin tilhørighet i den religiøse faenskapen de flyktet fra fordi de som liksom skal styre dette landet er så redd for beskyldninger om diskriminering at de istedet diskriminerer de som faktisk har rett på beskyttelse).

Som så mange andre, blir jeg regelrett kvalm av all den ødeleggelsen vi mennesker forvolder. Og for mitt vedkommende, er det den ødeleggelsen som direkte rammer planetens øvrige arter som provoserer mest, slik som f.eks følgene av å fylle havene med plast. At tiltak må iverksettes, er derfor hevet over all tvil.

Av den grunn, opplever jeg det også som svært provoserende- så vel som frustrerende når det iverksettes tiltak jeg ikke evner å se kan være annet enn en illusjon av et miljøtiltak, slik som overprisingen av matvarekjedenes plastposer.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Lenge leve homofobien!

Tallenes tale er klare som dagen er lang; verprisingen av matvarebutikkenes plastposer har virket! Folk tar medseg hinsides mye mindre plastposer i dag enn for bare ett år siden! – HURRA, HURRA!! Miljøtiltaket virker, ergo jeg bidrar ved å benytte bag og handlenett istedet for å ta med meg 1-2 bæreposer for hvert dagligvareinnkjøp!

Eller???

Er virkelig et redusert plastposeforbruk synonymt med redusert plastavfall?

– Svaret på det spm. er dessverre ‘nei’, iallefall om en skal følge den samme logikken som får en pluss en til å bli to..

En ting er jo hvordan det nærmest utelukkende er blitt satt fokus på disse bæreposene, for så at all øvrig plastemballasje, hvilket inkluderer både dobbel- og tidvis også trippel plastinnpakning pr. matvareenhet,  oversees med ‘flying colors’. Men virkelig korttenkt blir jo dette her når en drar tankerekken et eneste steg videre fra den isolerte handlingen bestående av å ta med seg pose(r) hjem fra butikken;

Hadde disse posene tjent sin fulle hensikt i det vi fikk varene i hus, og dermed gått rett i avfallsdunken, no questions asked, så ville nedgangen i plastavfall FRA de Norske breddegrader unektelig vært proposjonal med reduksjonen av utstedte plastposer fra den respektive dagligvarebutikkene. Men så er jo vitterlig ikke tilfelle, for disse plastposene har jo fungert som søppelposer! Og når vi ikke lenger har disse til ã fylle denne funksjonen, må nødvendigvis noe annet settes inn I disses sted. I dette tilfelle, er så ‘noe annet’ helt enkelt synonymt med plastposene uten butikklogo. Papirposer er bare å glemme, da disse rett og slett ikke holder vann I så måte. – Ergo så blir det istedet til at vi går til innkjøp av ruller med søppelposer istedet, hvorav prison per pose er en slikk og ingenting.

Utkommet blir dermed at det er sammen, forbannede plastmengde som ender I søpla som det var da butikkene tok den symbolske sum av 50 øre til en krone pr. pose. For det er jo ikke en kjeft som later til å ha tenkt tanken på slikt som å drite I å pakke inn undertaker parvis, som like forbannet som de som ligger løse, kun har en dag de får ligge ute for salg. Ei heller later det til at noen ser det unødvendige i ã polstre inn slikt som agurker, paprika, osv I plast, for ikke snakke om de separate plastinnpakningene I slikt som f.eks to packs med pizza-slices/calsone, osv, osv.

Nei, for all del! Kom nå for guds skyld ikke opp med noe som faktisk vil tjene sin hensikt!

Prinsesse Martha Louise skal, som kjent, om kort tid gifte seg med sin smått kontroversielle shaman, Durek Verret, i Geiranger. Og i den forbindelse, anser hun seg på den ene siden berettiget til å få et kongelig (hvilket jo innebærer statsfinansiert) vakthold, -på steroider, mens hun på den andre raser mot all omtale og offentlig innsyn i anledning den respektive begivenheten. For i den anledning påberoper seg brått retten til å avholde den respektive begivenheten like skjermet fra offentlig innsyn og omtale som enhver annen privatperson. 

Sorry Martha.. Selv ikke DU kan få i pose og sekk her i verden.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Bunadspolitiet bersjerk!

Jeg har heiet på prinsesse Martha Louise så lenge jeg kan huske; Først fordi jeg syntes det var urettferdig at hun, som førstefødt, ikke fikk arve tronen, og dernest pga. at hun hadde guts til å være seg selv med all sin annerledeshet i offentligheten, og ikke minst fordi hun har fremstått som et bra, likande- og jordnært menneske.

Men i kjølvannet av utvist adferd i forbindelse med det nært forestående bryllupet med den Amerikanske (selvutnevnte) shamanen, Durek Verret, har dessverre (må det være lov å si) pipen fått en ganske annen lyd..

Den jordnære, sjarmerende dama med den smittende latteren syntes nemlig å være totalt fraværende slik hun fremstår i forbindelse med det respektive giftemålet. Tilsvarende, later hun til å være totalt fremmed for hvordan ting og tang faktisk fungerer her på moderplaneten, da hun brått later til å ha blitt rammet av en vrangforestilling om at verden kretser rundt henne- og ikke solen slik som den faktisk gjør i virkelighetens verden. – Ja, nå har jo (selvsagt) ikke jeg noen psykologisk ekspertise som kvalifiserer meg til å utstede diagnoser på alvorlige mentale lidelser som strengt tatt gjør en hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon snarere enn på det kongelige norske slott, men samtidig trenger en vitterlig ingen ekspertise for å kunne fastslå at noe er hakkende galt i hht virkelighetsoppfatningen hos en person som med den største selvfølge påberoper seg å være så til de grader berettiget som det prinsessen gjør i dette anliggendet.

For på den ene siden, krever hun altså intet mindre enn at hele forbannede Geiranger kommune stenges(!) for vanlige, lavererangerte skattebetalende borgeres frie ferdsel, hvis krav herav skal besørges overholdt av Møre- og Romsdalspolitiet. – Hvilket jo er en offentlig/statlig instans, og derav finansieres med våre, -altså vi utestengte skattebetalende borgeres midler. Selv ikke de mest rojale av de rojale, britiske prins William og hans frue, prinsesse Catherine (‘Kate’) kunne så mye som funnet på å begynne å forlange å få avstengt områder utover de lokaliteter de befant seg, fra den frie ferdsel under sitt storslagne bryllup i 2011, bare sånn for å få satt ting i perspektiv her!

Begivenhetens sentrum, er altså det særdeles fasjonable Hotel Union, hvilket paret har leid med rubb og rake i anledning den respektive bryllupsfeiringen, -og mer pompøst, storslått og praktfullt lar det seg simpelthen ikke gjøre å få blitt. Hele opplegget er m.a.o gjennomsyret av kongelig pomp, prakt og uforestillbar luksus. Hvilket åpenbart innebærer at vi her snakker noe totalt annerledes enn de gjengse norske bryllupsfeiringer som typisk blir avholdt på ett eller annet klubbhus med et sted mellom 50-100 gjester. Full råderett over et helt forbannet luksushotell i landets fremste turistkommune, er (åpenbart) forbeholdt de som måtte være særdeles rikt bemidlet, for å si det sånn. Uten at jeg har gått til det skritt å hente inn priser for leie av en sådan lokalitet i sin helhet med de respektive fasiliteter inkludert, så anser jeg det allikevel trygt å kunne slå fast at vi her snakker en kostnad som tilsier at prinsessen nok har fått ‘pappa kongen’ til å ta en god del av regningen, med mindre prinsessestatusen har blitt benyttet til fulle i hht prisnedsettelse ned til noe tilsvarende driftskostnadene alene mot at hun så lar hotellfasiliteten i sentrum av den kongelige glans krydret av x-antall A-listede Hollywoodstjerner..

Vel.. Poenget her er at prinsesse Marthas bryllupsfeiring er gjennomsyret av de kongelige privilegier, -og når hun så har valgt å omfavne de goder som avstedkommer en kongelig herkomst, så innebærer dette at hun også er pokka nødt til å bære over med de ulemper som følger den rojale tilhørigheten; Nemlig offentlighetens interesse. Velger du den kongelige luksusen, kan en ikke samtidig avkreve sivilistens rett til privatlivets fred. – Det går bare ikke! – Og her går det altså så langt som til at hun på den ene siden anser seg berettiget til en statelig beskyttelse i form av å adgangsregulere en hel forbannet kommune, mens hun påberoper seg den vanlige borgers krav i hht privatlivets fred på den andre. Prinsessen later altså ikke til å se det minste motsetningsforhold mellom et krav på å stenge/begrense tilgangen til et kommunalt område som faktisk er i de norske borgeres eie for DERES regning, samtidig som hun krever retten til å unngå alt fra omtale til innsyn! Sorry, Martha. Det er ikke slik det fungerer her på planeten Jorden..

For min egen del, så provoserer denne avkrevde berettigelsen, kombinert med de instanser som faktisk danser med til hennes pipe (som f.eks Møre og Romsdalspolitiet) så til de grader at jeg seriøst vurderer å ta turen vestover i anledning denne begivenheten ene og alene av den hensikt å kreve min grunnlovsgitte rett til fritt å kunne krysse kommunegrenser og i det hele tatt ferdes fritt i dette som i nøyaktig samme grad som Martha, er mitt fedreland. Dette her er rett og slett langt over grensen for hva jeg syntes vi skal finne oss i.

Som om ikke den gammelkristelige pietismen fikk råde mer enn lenge nok på overtid i hht å holde alt fra lovforbud- til legalisert diskriminering av homofili, så har Ålesund kommune i dette herrens år 2024 vedtatt at kommunens skoler ikke får heise regnbueflagget. I følge kommunalsjef Hildegunn Pedersen, er vedtaket grunnet i at «flaggingen er noe enkelte syntes er problematisk». 

Hva da med de som vil ha problemer med at det IKKE blir regnbueflagging ved Ålesundskolene?? 

Svinedyr dobbelmoral! 

Til tross for at jeg ikke har noe som helst av data som ‘backer det opp’, tillater jeg meg allikevel, uten omsvøp, å si at jeg tviler sterkt på at de som det altså tas hensyn til i dette anliggende er flere enn de som nå vil vise seg å ha problemer med at det IKKE får heises regnbueflagg i pridemåneden på kommunens skoler.

Altså.. Jeg skal ikke komme her å påstå jeg hadde holdt kjeft dersom dette var vedtatt på bakgrunn av en folkeavstemming e.l, da sjansene vel må sies å være relativt store for at jeg ville ha avlevert et par velvalgte ord om gamnmelkristelig pietisme hundrevis av år på overtid, liksom hva jeg generelt syntes om å legge føringer for hvordan den enkelte velger å leve livet sitt. Men om jeg så var aldri så uenig i en sådan flertallsavgjørelse, ville jeg i det minste ha respektert den som den demokratiske avgjørelsen den ville vært. Slik den avgjørelsen som nå er fattet fremstår, er det imidlertid null, niks og nada respekt å mane frem i så måte. Dette syntes også de respektive skolenes ledelse å støtte helhjertet oppunder, da de jo vitterlig svarer på tiltale ved å heise det fargerike flagget i forkant av junimåned istedet, da flaggnekten kun er satt for Pridemåneden, og ikke måneden før.

Med begge beina solid plantet i liberalismens ideologi bestående av at hver enkelt må få gjøre hva faen de måtte ønske med eget liv og egen kropp så fremt de ikke er til skade for andre, eller utøver en uforholdsmessig risiko for å forvolde sådan, kombinert med å være religioinsmotstander på min hals, blir selvsagt enhver begrensende innblanding i andres gjøren og laden (innenfor de nevnte begrensninger) særs dårlig mottatt her på berget. Derfor er det dét at de nektes å flagge med regnbueflagget, snarere enn at de ikke pålegges å flagge dette i Pridemåneden der skoen virkelig trykker for mitt vedkommende. Altså at de m.a.o ikke engang er demokratiske nok til å overlate den respektive avgjørelsen om hvordan Pridemåneden skal markeres til den enkelte skole!

For all del.. Rett skal nå være rett; Kommunalsjef Pedersen presiserer nå at skolene står fritt til å markere Pride på annet vis. Men så langt jeg evner å se, ville hun faktisk vært bedre tjent med å holde kjeft i stedet for å lire av seg hva som ikke er annet en svada og meningsløse floskler. Når hun fronter et vedtak som innebærer et gedigent ‘set-back’ for de respektive ungdommene i hht å bekjentgjøre ovenfor seg selv så vel som for omverdenen at de er hhv homofile, bifile eller lesbiske i en periode av livet som er mer enn vanskelig nok for de av oss som følger den straighte norm i så måte, kunne hun i det minste holdt seg for god til å ‘gni det inn’ med sånt piss. Ved å nekte denne flaggingen, er- og blir dette synonymt med at en legger et skammens slør over det å ha tilhørighet i en av de seksuelle minoriteter, og et slikt tilbakesteg til ugne tider trodde jeg, tross alt, virkelig jeg skulle bli spart for å bevitne til i det 21.århunderets Norge. Dagen i dag er m.a.o en tragediens dag, og jeg kan derfor ikke annet enn å kondolere samtlige av den tenkende delen av kongerikets befolkning, samtidig som jeg sender et massivt F.Y til kommunestyret i Ålesund, og hvor ellers det eventuelt måtte vedtas tilsvarende uhyrligheter.