Den gang oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket Norge, var det en ansvarlig, fremtidsrettet politikk som i bunn og grunn er årsaken til at oljefunnene i havområdet mellom vestkysten av Norge og østkysten av de britiske øyer har ført til en så fundamentalt mye større rikdom for vår del enn for deres.

I den anledning ble det også bestemt at det skulle settes av massive pengesummer, som vokser ditto massivt for hver dag som går, for potensielle krisetider og fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig og bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg til dags dato enda har til gode å oppleve at noen har rettet så mye som et kritisk spørsmål rundt dette her. 

– Hvilket selvsagt er et lykketreff for meg, for det er jo å stille spørsmålstegn ved- for ikke snakke om å argumentere mot etablerte sannheter som er gøy!

– Og her er det faktisk lett, for om en legger den flotte innpakningen til side for en stakket stund, står vi igjen med at vi har gått med på å sperre tilgangen til våre egne konti, med x-antall trilliarder NKR innestående, så til de grader at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at det fra mitt ståsted er utrolig at det ikke er noe diskusjon rundt opprettholdelsen av dette fondet . Men virkelig interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi spør om det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’??.. 

Hvorfor straffes ikke et bevisst justismord?

Vel vitende om at en ikke kan kaste et slikt spørsmål om velferdsforsikringen til våre etterkommere ikke bare er som å banne i kirken, men at det for en god del også vil assosieres direkte til den reinspikkede galskap. Det går da bare ikke an å stille spørsmålstegn ved noe slikt, må vite, da det tross alt dreier seg om å sikre  våre oldebarns oldebarns barnebarns barns fremtid!

– Hvorpå tanken som nå er oppstått, er at jeg slenger ut en overdrivelse omgitt av en eim av sarkasme. Men tro det eller ei; Så er faktisk ikke tilfelle!

Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her, og ikke sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Og det er nettopp denne flere hundreårige fremtidsvyen som skurrer litt i mine ører.

Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.

Dette lagt til grunn, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå. Og i den anledning, er det altoverskyggende spørsmålet hvor lenge har et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??

Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!

Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det ikke engang er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.

I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, med den følge at det snarere avstedkom med et nasjonalt sjokk da det skulle vise seg at svenskene i bunn og grunn bare sa ja og ha, og landområdet de ærlig og redelig hadde fått tildelt i krigsoppgjøret etter napoleonskrigen var long gone i et nyopprettet rike ved navn Norge. Ergo er de snaue 80 år som er gått siden Norge var en okupert stat, og derav under tysk herredømme, etter alt å dømme det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.

Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan vel trygt si menneskeheten følger et ganske så unisont mønster.

Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 79 ½ årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, også skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?

Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om i det hele tatt menneskeheten som sådan vil eksistere om et århundre eller to, for ikke snakke om nasjonen Norge!

Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at det uansett valgresultat like forbannet vil være tett opptil annenhver stemmeberettiget innbygger som gir sin til en forbannet seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva som jeg uten omsvøp kan si er dårligere skikket til presidentjobben enn hva jeg er; En reinspikket tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer en ‘full blown’ narsissisme. – En borderline idiot som gauler i vei om publikumsstørrelser med fokus på den åpenbare løgnhistorien om at han taler for større mengder enn noen annen kandidat, for ikke snakke om selveste Martin Luther King, ligger altså an til å få 40-something prosent av stemmene. Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som er korket nok til å anse Trump som representant for et amerikansk fremskrittsparti.

– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset har vært beskyttet av både politi og rojale foreldre i tillegg til å ha fått fartet rundt i verden med diplomatpass, for med det å ha vært fritatt for loven i bøttevis av år. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Vår i utgangspunktet mest anerkjente krigsreporter har gitt uttrykk for sin uenighet i en debatt ved å kalle sin godt voksne kvinnelige meningsmotstander ‘hore’ i en PM, og sist, men så avgjort ikke minst, så tas det fremdeles inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.

Putin har gått bananas på kontinentet, NATO ballanserer på en knivsegg hva full atomkrig angår ved å delta- og ikke delta på en og samme gang i ukrainakrigen, Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og det gjelder iallefall for den såkaldte ondskapens akse. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, hvilket etter alt å dømme enten vil vedvare til han har fått utviklet raketter som går helt frem til USA, eller at det skal bli såpass tilgang på mat i landet at dets militære styrker har krefter til å gå i krig rent fysisk. Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.

– Og Norge skal liksom være trolig til å bestå oppe i dette her??

Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette altså til tross for at det er overveiende sannsynlig denne tiltenkte fremtiden aldri vil kunne skje fyllest, med den følge at hva som i mars altså var verdsatt til…

..- i realiteten vil bli spylt rett i dass..

Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.

Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.

Siden det tross alt er menneskelig å feile, vil også gale domsavsigelser inntreffe en og annen gang. Vi har også tilfeller der opplysninger som fremkommer i etterkant kan snu en sak fullstendig på hodet. 

Det er imidlertid en vesensforskjell på gale domsavsigelser som har blitt avsagt på tross av at de involverte, -fra etterforskere til de rettslige aktører har gjort sitt beste med de bevis de har hhv skaffet til veie/fått fremlagt, og de som avstedkommer som følge av bevisst bevisforspillelse, manipulering i form av bagatellisering av avgjørende bevis/fakrorer, for ikke snakke om overtaler vitner og/eller medsiktede til å dra personer inn i saken på politiets oppfordring, og derav toppe det hele med å nekte den dømte muligheten til å få prøvd saken sin på nytt, på tross av at de faktisk kan legge frem bevis for sin uskyld.

Hvordan kan det å bevisst frarøve noen opptil flere tiår av sine liv få skje ustraffet??

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alle er ikke vinnere!

Norge har i løpet av de siste fem årene vært vitne til oppullingen av hva som skulle vise seg å være historiens groveste justismord da Viggo Kristiansen ble idømt 21 års sikring i 2001. Til tross for at han bla.a praktisk talt kunne bevise sin uskyld i form av at mobilen hans ble påvist benyttet et annet sted enn i Baneheia da drapene ble begått, vitneuttalelser til hans fordel ble bevisst utelatt, m.m. måtte det hele fire gjenopptagelsesbegjæringer til før den ble innvilget.

Veronica og Per Orderud, fikk imidlertid et nytt avslag, til tross for at en vitterlig ikke trenger noen ekspertise innen juss, politietterforskning eller bevisevaluering for at det som fremgikk i den begjæringen burde vært en ‘no-brainer’.

I begge disse domsavsigelsene, der Per og Veronica Orderud idømmes 21 års fengsel for drapene på Pers foreldre, Marie og Kristian Orderud, samt hans søster, Anne Orderud Paust, ogViggo Kristiansen altså får 21 års sikring for angivelig å ha vært hivedmann og pådriver i Baneheiadrapene den 19. mai, 2000, syntes det åpenbart at det har vært noe riv, ruskende galt.

Til tross for å ha saumfart hver millimeter av de respektive områder med lys og lykte, ble det ikke funnet et jævla teknisk bevis som kunne knyttes til disse domfeldte i hhv Baneheiaområdet- eller på og rundt Orderud gård. Og bare her begynner det å skurre ut av den annen verden, spør du meg. For selv med datidens teknologi, skal det etter alle solemerker være klin hakke umulig for folk som ikke er yrkeskriminelle å kunne utføre flerfoldige drap uten å legge igjen så mye som et hårstrå, nada hudceller under noen av ofrets 10 fingernegler, eller en eneste forbannet sædcelle på og/eller rundt ofret etter en voldtekt, for den saks skyld. Likeså var tilfellet på de tiltalte selv- og i hjemmene deres.

Når det dernest skal komme for en dag at politi og påtalemakt har begått bevisst bevisforspillelse i Baneheiasaken, for så å toppe det hele ved å forfatte en plausibel forklaring for mannen de hadde påvist DNA’et til der han ikke bare skal involvere kammeraten Viggo Kristiansen, men gjøre ham til hovedmann og pådriver i bytte mot en mildere dom og muligheten til å fremstå mer som et offer selv enn som en forbryter av verste sort, er all tenkelig tvil feid rett ut vinduet: Rettssaken mot Kristiansen var fikset og fingert fra ende til annen.

Nå gjenstår imidlertid kun ankesaken mot Jan-Helge Andersen igjen før Kristiansen må sies å være 100% renvasket. Det samme kan vitterlig ikke sies om det tidligere ekteparet Orderud. Ved hjelp av sine advokater og privatetterforsker Tore Sandberg, kunne de tidligere i år legge frem en gjenopptagelsesbegjæring som, i likhet med Kristiansens, ikke bare inneholdt dokumenterte bevis for saksbehandlingsfeil, slik at det kunne trekkes tvil om skyldsspørsmålet, men håndfaste bevis på at de faktisk var uskyldig dømt. Når gjenopptagelseskommisjonen så allikevel klarer å avslå begjæringen, er det synonymt med at det vitterlig ikke har blitt tatt noen som helst lærdom av Baneheiasaken, men snarere at de med vitende og vilje lar uretten bestå.

Årsaken kan jeg selvsagt ikke gi noen dokumentert redegjørelse for. Men ikke desto mindre, kunne jeg satt en solid pengesum på at det er grunnet i det tapet av ære, troverdighet og respekt som ville avstedkommet av at også den andre store drapssaken ved årtusenskifte ble påvist å ha avstedkommet med en fingert rettssak. At sannheten til slutt har en lei tendens til å komme for en dag, hvilket dermed innebærer en massiv risiko for at det respektive tap av alt fra ansikt til respekt og anseelse vil bli enda verre, -altså uopprettelig, er de tydeligvis villige til å risikere.

Det jeg lurer på, er hvordan i granskauen fremstående aktører innen rettsvesnet og politietaten bevisst kan frarøve opptil flere tiår av menneskers liv på dette viset uten at det avstedkommer med noe som helst av konsekvenser!?

Som nevnt innledningsvis, er det jo ikke disse tilfellene snakk om menneskelige feilvurderinger og/eller senere fremkomne opplysninger, men snarere bevisste handlinger med det mål for øyet å få vedkommende til å fremstå som skyldig ovenfor juryen! – Og her er det også verdt å merke seg at selv om disse menneskene som sitter i de respektive juryer overhodet ikke kan klandres for utkommet, da de har fått fremlagt en sak bestående av løgn og manipulasjon av instanser de hadde all grunn til å stole 100% på, er det like forbannet de som må leve med vissheten av å ha vært de som idømte disse menneskene eviglange dommer for forbrytelser de ikke hadde begått!

Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi så de pårørende, som i årevis har levd i hellig overbevisning om at rettergangen har skjedd fyllest, og at sannheten er kommet for en dag, brått får hele jævla traumet pælmet i fleisen for andre gang..

Om ikke dette er en forbrytelse av groveste sort som de ansvarlige må stå til rette for på lik linje med de stakkars uskyldige de bevisst fikk besørget idømt livstidsdommer med alle intensjoner om at sannheten aldri skulle komme for en dag, så vet iallefall ikke jeg! Her råder det jo vitterlig en kynisme- og en fullstendig ikke-eksisterende empati hinsides fatteevne, da de altså hadde alle intensjoner om at deres manipulerte virkelighet skulle skrive seg inn i historiebøkene, og herav at det aldri var tiltenkt noen oppreisning for de respektive offrene. Og da snakker vi reinspikket psykopati som vitterlig ikke burde slippes løs i samfunnet igjen, av hensyn til både enkeltmenneskets- og hele forbannede rikets sikkerhet!

Den første måneden av skoleåret er nå passé, og det til min store overraskelse uten det sedvanlige hylet om de stakkars barna som kommer fra hjem så fattige at de ikke har råd til verken sportsutstyr av dyreste sort- eller årlige luksusferier. 

Den sedvanlige murringen om hvordan de vederstyggelige karakterene i skolen forkludrer den av en eller annen grunn ønskede oppfatningen at barna skal vokse opp i den tro at alle er like gode i alt, har imidlertid murret også dette året. Samtidig har den blitt akkopagnert av et stadig høyere kor som skraller i vei om at all konkurranse må elimineres for barn; Alle må få lik premie, alle må få lik spilletid på laget, -og det selvsagt på de plasser de måtte ønske, osv, osv. 

Problemet er imidlertid at barndommen skal være en opptreningsperiode for å kunne fungere som selvstendig, overlevelsesdyktige voksne, og hvordan det skal kunne la seg gjøre når alt det man eliminerer alt av ubehag fra verden de vokser opp i, for så at de får verden slengt i trynet i det de flytter til en eller annen storby for å studere, er hinsides min fatteevne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Er det narkotika i den tåteflasken, lille venn??

Å leve i en Anne-Cat Westly -verden på steroider, hvorav ethvert tilløp til ubehag og problematikk er ikke-eksosterende, lyder unektelig forlokkende. Jeg vil vel også gå så langt som til å si at det vil avstedkomme med en riktig så lykkelig barndom dersom noe ikke skulle komme i veien og forkludre dette her.

Men nå er det nå en gang så at naturen har slrget for at mennesket har en riktig så lang barndomstid av en grunn: Det er en temmelig kompleks livsform, iallefall i jordisk målestokk. Og en kompleks livsform har komplekse samfunnsstrukturer det kreves opptrening i for å være i stand til å kunne fungere i på egen hånd som et voksent, selvstendig individ. Så i det man eliminerer alt fra den daglige dritten som må innåndes daglig for å kunne utvikle et sterkt, velfungerende immunforsvar til at det finnes slikt som vold, sex- for ikke snakke om sexuelle overgrep, til økonomiske problemer til det faktum at alle så langt i fra har de samme forutsetninger for å kunne bli gode i alt, er scenen satt for at de i beste fall vil få store problemer den dagen de forlater redet, og får verden slengt i fleisen.

Jeg sier ikke at en skal lesse all verdens dritt over ungen fra det øyeblikket den er i stand til å ta i mot informasjon, for all del! Men en gradvis innføring er faktisk påkrevd for at ungen ikjke skal bukke under før kvarteret er gått i det h*n skrider ut i verden utenfor den polstrede boblen h*n har tilbragt de første to tiårene av sitt liv i.

Siden det uomtvistelig er så at det ikke er gitt at et tenkt hendelsesforløp basert på ren logikk, – altså forventet virkning som avstedkommer en årsak faktisk viser seg å innfri i praksis, består en betydelig del min research denne gang av at jeg har snakket med de ungdommer jeg kjenner som befinner seg i utflyttingsalderen. Og svaret må vel trygt kunne sies å være ensidig; Den resoektive teorien går troll i ord i praksis.

Ut i fra hva jeg er blitt fortalt, flytter de nemlig hjem fra sine studenthybler i flokk og følge fordi de ikke mestrer grunnleggende overlevelsesstrategi som disponering av midler, å komme seg opp om mirningen, osv, osv. De har ikke snøring i hht street-smarts da de ikke har måttet ta seg hjem på egen hånd etter mørkets frembrudd i sitt liv, for ikke snakke om at de brått befinner seg i en verden som er en eneste stor konkurranse.

De har nemlig ikke fått den nødvendige opptreningen i hht det å takle nederlag, og om det eskallerende hylekoret får det som de vil, vil de ikke engang ha nevneverdig snøring i hht innen hvilke områder de har sine evner, og hvilke områder de aldri kan nå opp uansett hvilket arbeid de legger ned. Det blir som om jeg skulle gått ut i verden med et virkelighetsbilde som tilsa at jeg kunne blitt verdensmester i turn, sanger eller en superb trailersjåfør, for den saks skyld! For meg, er disse tingene fullstendig uoppnåëlig da det rett og slett ikke finnes spor av det nødvendige talentet som må ligge i bunnen forå kunne nå opp på et felt.

Om en liker det eller ikke, så er det også i enhver barneidrett så at X har det i seg å kunne redde hinsides mange flere baller i håndball/fotballmålet enn Y, liksom Z slår X på løpebanen selv med det ene beinet i gips. Fra egne skoledager, var f.eks mine prøveresultater i de teoretiske fagene like overlegne- som de underlegnes evner innen formingsfagene var overlegne mine om så de ble utført med venstre hånd. Det er m.a.o ikke sånn at alle er gitt å skulle få den samme gullpokalen. Den er- og bør forbli dedikert til den som gjorde det best i den respektive konkurransen. Og her kan jeg til og med snakke ut i fra egen erfaring, da min generasjon fikk med seg forsmaken på det som så skulle komme. Jeg var på ingen måte tjent med at mine snekrede brødfjøler, strikkede makkverk og maleriske smørje ble sidestilt med de av mine talentfulle klassekammerater, da det førte til en smell selv for meg, da jeg på et langt tidligere tidspunkt fikk realiteten i fleisen i form av at mine tidligere så mesterlige strikkesjerf og nisser sydd på en striebit brått ble devaluert til karakteren G når den første karakterboken kom oss i hende etter endt høstsemester første året på ungdomskolen.

Og gymfaget er jo fullstendig krise i så måte. Her fortsetter jo galskapen hele veien til avgangskarakteren ved at man først og fremst vurderes etter innsats. Altså, for at samtlige skal være inneforstått med hvor galt det faktisk er fatt hva dette faget angår;

En 5’er foræres en som er fullstendig blottet for idrettstalent fordi h*n har forsøkt så godt en kan. -En 5’er som brått teller like mye for snittkatakteren for å komme inn på ønsket studie som vedkommende glatt oppnådde i form av å¨være et rent tallgeni. Samtidig har vi så det eksepsjonelle fotballtalentet som avsto fra å gå all-in i kampene i gymmen for å unngå skade. Vedkommende har fast plass på eliteserielaget allerede som 16 åring, så vedkommendet briljerer selvsagt allikevel big-time i disse timene grunnet sine eksepsjonelle ballferdigheter så vel som fysikk generelt. Men fordi det er klart at vedkommende ikke la 100% innsats i hjørnefotballen, basketballen og sirkeltreningen, settes karakteren til 4, i verste fall 3. Hva matematikk angår, gikk h*n like all-in i hht innsats som hva førstnevnte med de morsatte ferdighetene gjorde i gymmen, uten at dette belønnes med mer enn en 3’er. Ergo kommer førstnevnte inn på sitt ønskede studie med glans, mens fotballtalentet ikke kommer inn på toppidrettsstudiet grunnet for dårlig snittkarakter.

Hvor forkvaklet er ikke det!??

I voksenverden lønnes man etter resultatene en er i stand til å oppnå, punktum! Og for at disse to ungdommene skulle få en rettmessig avspeiling av dette, skulle de blitt gitt hhv 3 i gym, 5 i matte, og omvendt. – Ergo skulle de endt opp med lik snittkarakter, samtidig som det klart fremgikk hvilken retning de måtte gå for å kunne lykkes. Kanskje en burde tenke på det, i stedet for å tilrettelegge for desillusjonering av ungene slik det gjøres i dag!?

Jeg har en usjarmerende, noen vil sikkert si borderline nedrig, forkjærlighet for det å kunne stå igjen med mulugheten til å dra et ‘Hva var det jeg sa!?..’. 

Paradoksalt nok, er det imidlertid intet jeg respekterer mer enn det å ha ‘baller nok’ til å stå frem og innrømme sine feilgrep/feilvurderinger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mullah-reprise??

Vi alle kan- og vil ta feil- liksom å begå feil x-antall ganger i løpet av livet. De færreste har imidlertid ryggrad nok til å innrømme- og beklage disse. – Iallefall ikke før de er pokka nødt!
Som sagt, kan ikke jeg annet enn å innrømme at jeg er blant de med en usjarmerende forkjærlighet for det å kunne stå igjen med muligheten til å dra et ‘hva var det jeg sa!?’ For å si det rett ut, er jeg på mange måter en ‘besser-wisser’ som gasser seg ved muligheten til å kunne hovere. Vi kan m.a.o slett ikke se bort i fra at jeg ville vært regelrett uspiselig om denne forstyrrede siden ved min persona ikke var blitt holdt i tøylene av at jeg gudsjelov er født med de sosiale antennene noenlunde på stell, god oppdragelse, og ikke minst at jeg altså er velsignet med denne høyst berettigede, må det vel være lov å si, aktelsen for det å ha ‘baller nok’ til å stå frem og innrømme at en har tatt feil.

Som meningsytrer, samfunnsdebattant, eller hva en nå ynder å kalle det, er jo det å kunne nå inn til folk med det en anser som hhv det rette- og/eller det beste hva angår det som oppstår i samfunnet vårt selve poenget. Det ville jo vært fullstendig meningsløst for meg å vie såpass mye av min tid til å argumentere for den ene saken etter den andre (med alt som hører med av research i forkant- og utfyllende svar i kommentarfeltet i etterkant) dersom det ikke lå et genuint ønskemål om i beste fall å kunne bistå med argument tungtveiende nok til at leseren endrer mening, mens det i det minste bør føre til at det medfører et utvidet perspektiv i de respektive anliggende.

Videre innebærer jo også en sådan virksomhet, uansett hvor ekstrem jeg er i hht dette med reasearch på de respektive emner i forkant, at jeg, helt eller delvis, tar feil. F.eks var jeg i sin tid skråsikker på at nyheten om den nye virusinfeksjonen COVID 19, -eller koronaviruset det gikk under den gang, ville gå inn i historien som et tilsvarende storm i et vannglass som de vi hadde vært vitne til så mange ganger tidligere i form av SARS, ebola, og gud vet hva de heter alle sammen. Så jeg vet av egen smertefull erfaring hvor forsmedelig det er å bite i det sure eplet, og innrømme slikt som at det viruset fant jaggu veien til Norge og fikk stelt i stand et helvete allikevel gitt..

Og jeg er tross alt bare en skarve blogger..

Jeg kan derfor bare begynne å forestille meg hva det må koste de som har handlet ut i fra det som i ettertiden har vist seg å være feiloppfatninger i kraft av sine politiske posisjoner, eller på annen måte innehar en posisjon som innebærer en sterk innflydelse!

Derfor er det nå med en enorm respekt å melde at nok en i utgangspunktet innvandringspositiv politiker har gått ut og innrømmet at han tok feil i anledning fremmedkulturell innvandring, -nemlig Trond Giske. Og en kan vel også trygt kunne slå fast at dette iallefall ikke ble noe lettere av at han i sin tid på stortinget sto frem som en av de som gikk så til de grader ‘all-in’ for et økt inntak at han til og med gav ut boken ‘Mangfold eller enfold’.

Den første av de store som gikk ut med en tilsvarende innrømmelse, var, så langt jeg har evnet å grave meg frem til, tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet. I tillegg til å være den første i så måte, var vel ikke fallhøyden i så måte stort lavere for henne, for å si det sånn, i det hun i sin tid også var leder for den såkaldte idéutvekslingsorganisasjonen ‘Civita’, som var riktig så innvandringsvennlig.

Men den største overraskelsen- liksom den som må antas å ha den desidert største slagkraften i anliggendet, er utvilsomt Venstres Abid Raja. En kan trygt si en hat tyngde når en som norsk-pakistaner med en ditto kulturell bakgrunn går ut med at innvandrere med en konservativ/fundamentalistisk fortolkning av Islam har vist seg å være tilnærmet uforenlig med de norske/vest-europeiske verdier og samfunnsstruktur.

Jeg har imidlertid sett at det også er de som påpeker ‘mangler’ ved både Raja og de øvriges innrømmelser/beklagelser i så måte, og til tross for at det også er de argumenter jeg kan si meg helt- eller delvis enig i blant disse, kan jeg ikke hjelpe for at de like forbannet oppleves en smule irriterende.

Som sagt, vet jeg jo hvor mye det koster bare for en som meg å se realiteten i øynene, for så å innrømme at en tok feil i et anliggende der en i utgangspunktet var skråsikker i ens sak. Dessuten savner jeg evnen til å se- og glede seg over det positive i en hendelse- eller en utvikling og bygge opp under det, for ikke snakke om dette med å kunne sette fokuset på det vesentlige- og derav se forbi de detaljer en eventuelt ikke er enig i. Og det vesentlige her, er at maktpersoner som har spilt en betydelig rolle i utviklingen av den feilslåtte innvandring- og intergreringspolitikken som har blitt ført i lengre tid ikke bare har utvist evnen til å se realiteten i øynene, men også har vist seg å ha den nødvendige ryggrad for å gå ut i offentligheten med det. At vi nå kan ane en utvikling i retning av at folkemeningen endelig har trengt igjennom, for med det at de ansvarlige enten selv innrømmer sine feilgrep, eller forhåpentligvis blir tvunget til det om det fortsetter å gå i riktig retning, er faktisk faen så mye lenger enn der vi var for bare et par måneder tilbake.
Realiteten er jo den at ingen med sikkerhet kan si hva fremtiden bringer. For alt vi vet, er det jo slett ikke sikkert det ville gått så galt som som det har gått dersom en f.eks hadde spredt de ankomne rundt til de steder av landet de sliter med fraflytting istedet for å skvise de sammen i områder der det allerede i utgangspunktet var en mer enn stor nok populasjon? – Eller om det ble stilt reelle krav til tilpassning/intergrerinmg i utgangspunktet??
De fleste så nok for seg en form for vellykket intergrering, og ikke den tilnærmet ikke-eksisterende intergreringen som har vist seg å ha blitt realiteten. Ikke bare her til lands, men over hele Europa. Og når selv jeg (- jeg!!) kan anse det overveiende sannsynlig at det i det store og hele har lagt gode intensjoner bak de feilgrep som er blitt begått, så burde det vel strengt tatt la seg gjøre for alle..

Verken Trumps 50% sjanse til en ny periode i det hvite hus etter å ha toppet den forrige fire årige oppvisningen i idioti og uskikkethet med et forsøk på å undergrave demokratiet samt iscenesette et attentat mot sin egen visepresident, mannlige deltagere i kvinneidretten, for ikke snakke opp påstått mannlig graviditet eller kronprinsbarnas utagering kombinert med det reespektive parets posisjonsutnyttelse i hht å dekke over det hele i årevis har klart å sjokkere en i overmåte herdet sjel. 

En sådan bragd, krever nemlig gjenoppstandelsen av et vaskekte mullah-helvete!.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For penger de kommer, for penger de drar..

I retrospekt, kan en jo ikke annet enn å undres over hvor knepp og korttenkt det lar seg gjøre å få blitt, i det jeg ikke engang har vært streifet av tanken på at det famøse mullah-kreket faktisk kunne tenkes å returnere til kongeriket etter endt soning i Italia.. Etter alt å dømme, var det vel et utslag av nærmere 30 år med avriving av hår, banning og tenners gnissel over at de som har gått til valg for å få ansvaret for å sette folkeviljen ut i praksis altså bruker tett opptil tre tiår på å utføre den landsforvisningen som vel må ha vært folkeviljen ober noe.

Da vi endelig får satt ham på en flygning sydover på kloden ved at Italienerne regelrett kommer med frelsen i form av en utleveringsbegjæring, var det ikke engang i mine tanker at det ville komme en dag da den respektive dommen var ferdigsonet, og at dette sannsynligvis ville bety en retur, hvorav scenen settes til Krekar 2.0. Jeg evnet rett og slett ikke å se lenger enn at han var vekk der og da. Og slik har det fortsatt, inntil han altså for nien dager siden brått viste seg å ha gjenoppstått blant nyhetsoverskriftene.

– Kaffeslurken gikk så i sin helhet rett i vrangstrupen, med det utkommet av luftrøret pælmer den resolutt ut- og inn i PC -skjermen med et splatt. Jeg er imidlertid så til de grader tatt på sengen av denne i overmåte brutale ‘reality-check’en at jeg ufortrødent fortsetter å rase nedover artikkelen som informerer om at utysket har blitt tammet av en akutt hjemlengsel til dette landet jeg aldri kommer til å gå med på også er hans med miksen av kaffe og spytt rennende nedover skjermen, tross for at det fremdeles hostes som besatt for å få reåpnet O2 -kanalen.

En Krekar 2.0??

– Men det kan da vel ikke være noe reelt over dette her! – Eller..(?)

– Eller kan det dét??

…

Visst faen kan det dét!!

Det er jo i bunn og grunn de samme som styrer nå som det var da de ikke evnet å få satt ham på det jævla flyet ned til det terroristhølet han hører hjemme, -tross talløse rettsbegjæringer på at det var nettopp dit han skulle sendes! Ergo vil de jio etter alt å dømme utvise en tilsvarende ikke-eksisterende handlekraft ovenfor umennesket i forhold til en eventuell tilbakekomst..

Fucking faens god damn drit!!!!..

Her har vi ikke før fått kjent på gleden og lettelsen over at geværdesperadoen er buret inne på en rekordlang sikringsdom, i tillegg til at hans terroriserende trosbrødre er uskadeliggjort over kortere eller lengre tid, så skal vi altså få en plausibel retur av Mullah’en kastet i trynet.

Landets utvikling raser i retning av en vaskekte vest-Europeisk så vellykkede velferdsstats selvforskyldte hurtigraserende islamistkrise, og alt jeg kan love er at jeg skal bestrebe meg tyil det ytterste å la det bli med verbale frontalangrep som av ubegripelige grunner ikke ser noe problem i at det samfunnet som er bygget opp gjennom tusner av år herpiseres i et eskallerende tempo i takt med det økende antallet ankomne psykoreligiøse parasitter. Tiden en kunne tillkate seg å gå ut med en noenlunde sivilisert språkform i form av diplomatisk formulerte henvendelser, er dessverre ugjenkallelig forbi. Overveide formuleringer jmf Str.l §185 (altså den såkaldte rasismeparagrafen) har vi rett og slett ikke tid til, for det demokratisk styrte kongeriket Norge, slik vi kjenner det, torpederes altså i en så til de grader raskt tiltagende grad at det må handles nå. Ei heller kan en sitte å hyle om at andre må utvise handlekraft, da ord faktisk krever handling.

Når det er sagt, har dette selvsagt ikke å gjøre med etnisitet som sådan. De av dere som faktisk har kommet hit til landet av legitime grunner, og med den absolutte rubb og rake av intensjoner om- liksom å ha levd opp til å bli en kjærkommen- og verdifull del av det norske samfunn, både som ressurs og på det rent mellommenneskelige plan, er kanskje den gruppen som lider den aller største overlasten som følge av det som nå er i ferd med å skje. – Dere som faktisk ikke bare ser dere nødt til å bevise deres uskyld i hht dette her, for ikke snakke om det absurde i at det er gått så langt at dere faktisk syntes det er den mest selvsagte ting i verden.. Vel.. Det er IKKE greit! Uskyldige som uten å kunne gjøre noe fra eller til dras ned i dritten av andre er visst faen ikke greit!

Men dere har imidlertid en stor fordel i denne kampen vi andre ikke har: Nemlig den fulle frihet til å tale uten filter. Dere kan risikofritt ta over der de skrevne- så vel som uskrevne lover stanser oss, så om dere føler på dette med å bidra for fedrelandet, er det nå dere virkelig kan gjøre en forskjell!

Så om denne mullah-faen skal returnere, bør det iallefall ikke skje uten at det er blitt bekjempet til døren, liksom det i samlet flokk må ytes motstand mot innflyttying av folk som ikke har andre intensjoner enn snylting og ødeleggelse. Alternativt er vi fucked. Akkurat som Sverige, Storbritania, Tyskland, m.fl er i ferd med å bli.

I innlegget jeg publiserte for noen dager siden, omhandlende den totale berøringsvegringen som råder blant landets politikere (hvilket du kan lese ved å klikke her), ble det påpekt at Norge, slik vi kjenner det, avhenger av at graverende tiltak mot den skade som forårsakes av at for mange fremmedkulturelle innvandrere på samme sted. 

Mens jeg argumenterte for å spre de nyankomne til steder der det er behov for folk istedet for å stue de sammen der det allerede er for mange, kan det nå se ut som om Sverige, helt i tråd med sin ultimate konfliktskyhet, ironisk nok har klart å snuble over hva som etter alle solemerker ser ut til å være den ultimate løsningen på problemet: 

Nemlig det som løser de fleste problem; Penger.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Stadig villere konspirasjonsteorier går troll i ord

Det viser seg nemlig at folket som ikke har evnet å ta stilling til en dritt siden Napoleonskrigen(!) som en sjebnens ironi har kommet over hva som later til å være den endelige løsningen på feilslått innvandrings- og intergreringspolitikk, med all den faenskap som følger. – Og det attpåtil fullt og helt i den svenske feighetens ånd.

Vel så ironisk, må det vel sies å være at det ikke var Norge som lanserte denne lølsningen, rett og slett fordi det er snakk om intet mindre enn kongerikets varemerke- og inngangsport til å få spist kirsebær med de som i utgangspunktet skulle vært alt for store til å befatte seg med oss; Altså penger.

Sverige har nemlig begynt å tilby hver og en av landets uhorvelige antall fremmedkulturelle innvandrere kr. 350 000,- for å ta med seg flyttelasset tilbake til opprinnelseslandet (- eller wherever, bare det er utenfor Shengen), med den følge at folk i skrivende stund strømmer mot landets flyplasser med en god ‘chunk’ svenska kronor i fickan. Ut i fra hva vi har sett til nå, er det reinspikket eventyrmagi knyttet til disse svenskepengene, da de vedsiden av sin gitte egenskap i hht økt kjøpekraft, tydeligvis eliminerer alt av den fare for tortur, henrettelser og det som verre er som har lagt til grunn for at de i sin tid kom, så vel som at de ble.

Halleluja! tenker nå jeg, for er det noe dette landet har, er det jo penger!!

Selvsagt blir dette jævla dyrt for søta bror, da 350K per hode tilsier at bare det å få ut en vanlig nordisk familie bestående av to voksne og to barn er priset til 700.000,- ferdig prutet. Og disse her har det jo med å avle frem flere avkom enn som så. Men sett i sammenheng med hva de koster staten pr.år, er det allikevel for småpenger å regne. I tillegg til trygden en uforholdsmessig høy andel lever på, har en jo også de kostnader som følger den ødeleggelsen de forårsaker, i tillegg til det som ikke kan måles i penger; Nemlig folkets liv og helse, og det å få landet sitt tilbake. Stockholm har vel i realiteten vært styrt av ‘juggene’ fra et temmelig tidlig 90 -tall, før altså kurderne tok over, og selveste Ragnarokk brøt løs. Og med tanke på det tette båndet, med den ditto tilnærmet frie ferdselen mellom Sverige og Norge, er hva som nå ser ut tyil å bli en masseutvandring fra Sverige også gunstig for oss her på berget.

Men det er ikke dermed sagt at dette er nok. Her er det, så langt jeg evner å se, bare å henge seg på den svenske betalingsmodellen, som jo også er fullt og helt i våre berøringsvegrende styresmakters ånd. Da slipper de jo disse ubehagelige konfliktene som de har gått ut av sine gode skinn for å unngå i tiår til ende!

«Se så, lille venn.. Nå må onkel politi bare få lov til å låne den tåteflasken din bittelite-granne, sånn så vofsen min, Fido, får luktet på den slik at vi kan finne ut om det er noe narkotika i den saften din..» 

Høres et slikt scenario, der det utføres narkotikaransakninger mot småbarn, helt vilt ut, -selv ut i fra dagens standard?? 

I såfall er jeg helt enig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter, stiller det seg imidlertid hakket annerledes enn for oss andre. Dersom de får viljen sin igjennom, vil den politiransakningen som per i dag er forbeholdt enkelte videregående skoler utvides, -og det så til de grader at selv barneskolebarna vil måtte vrenge lommer og åpne skap for uniformert politi og sniffende sheferhunder og rotweilere..

Ytringsfrihet for fall!

For all del.. Vi er alle klar over at det er unger som begynner å ruse seg fra de ikke er stort mer enn en neve store, liksom vi er klar over at dette gjerne kjøpes av medelever, som igjen selger for eldre barn/ungdom. Ei heller er det vel noen uenighet i hht at slikt er livsfarlig, og noe som må bekjempes.

MEN.. At en person er ruset, fremkommer jo ganske så tydelig av hans/hennes adferd generelt, og det er vel all grunn til å kunne gå ut i fra at det iallefall ikke blir noe mindre tydelig når det er en liten unge det er snakk om! – Og en behøver vitterlig ingen ekspertise innen barnepsykologi for å skjønne at en ruset unge som enda ikke har nådd tenårene trenger hjelp, og den hjelpen er nødt til å foregå i trygge omstendigheter. Og uniformert politi er ikke ‘trygge omstendigheter’ for såpass belastede barn. Såpass kan selv jeg slå fast!

Dernest, har vi alle de andre barna ved de respektive skolene, som jeg vil si utgjør en enda sterkere grunn til at FrP’s forslag er hinsides all fornuft. For selv om de selv ikke opplever å bli utsatt for selve ransakingen, kan jeg enkelt, ved å tenke tilbake på eget mind-set da jeg var barn, med sikkerhet si at dette her vil herpe deres forhold til politiet på permanent basis. Jeg kan iallefall ikke se hvordan et barneskolebarn som får politiet brasende inn på skoleplassen, for så å bevitne medelever som ransakes, -om enn aldri så diskret, noensinne vil kunne få tillit til politiet, og derav assosiere de med en trygghet! Et barn evner jo ikke å se hva som gjør at det er typ Per i klassen, Ole i C-klassen og Lise i fjerde, etc. som ransakes, og ikke en selv. I barns øyne, er man snill eller slem, samt at det er noen det er synd på fordi de ikke har det så bra hjemme, og slike ting som utgjør forskjellene på folk, og that’s it. Selv om en god del av oss har blitt- og blir introdusert for denne forskjellen i hht hvem en omgås ved at foreldrene ikke tillater at de pleier omgang med enkelte barn med ‘dårlig inflydelse’ som oppgitt grunn, er det ikke dermed sagt at de skjønner hva som ligger i dette. For min egen del, var iallefall det eneste jeg evnet å se av forskjell på ‘de’ og ‘oss’ at foreldrene var annerledes enn våre, som regel (men ikke alltid) i en eller annen negativ forstand. Etterhvert, ble så dette utvidet til at det var forhold ved området de bodde i som skildte seg ut. Men, iallefall for min del (-og jeg var en riktig så fremmelig unge) var jeg vel bort i mot voksen før jeg begynte å få en reell forståelse av dette her.

At jeg med tiden oppnådde en forståelse for at det var enkelte barn vi ikke fikk lov å omgås, er imidlertid ikke synonymt med at jeg kunne si meg enig i de beslutninger som ble tatt i så måte. Som voksen, kan jeg snarere si at jeg er høyst uenig i måten ting ble gjort på i anledning dette her, da disse, uansett hvordan en vrir og vrenger på det, faktisk var barn. -Barn som er nødt til å ha tatt skade mentalt av å være det barnet de andre ikke fikk lov å leke med. Slik jeg ser det, burde det snarere bli ansett for et felles ansvar å gjøre sitt for å hjelpe disse ungene, om så bare ved å la de få tilbringe tid i sunne- og normale omstendigheter sammen med barna deres, -under påsyn, om det ansees nødvendig. At det ble feilet den gang, er nå en ting. At de samme feilene gjøres i dag, med all den fokus vi har fått på mental helse, og den slags, er noe ganske annet.

Det siste disse såkalte ‘problembarna’ trenger, er iallefall en ytterligere faktor som fremmedgjør de ovenfor sine jevnaldrende. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer stigmatiserende i så måte enn det som avstedkommer medelever som, temmelig altererte, underretter opphavet om skolerazzian i bilen hjem fra SFO.

Hvor mange kan tenkes å ville ha tatt meg på alvor dersom jeg for bare.. – tja.. et års tid siden hadde fremlagt en påstand om at vest-europeisk politi generelt- og norsk politi (og påtalemakt, for den saks skyld) spesielt systematisk praktiserte en bevisst forskjellsbehandling så til de grader grov at det i praksis innebærer at enkelte er underlagt et helt annet lovverk enn andre?

Svaret på det spørsmålet tror jeg vi trygt kan slå fast ville vært ytterst få, om i det hele tatt noen.

Ikke desto mindre: Så hakkende galt har det altså beviselig blitt..

Kongen vs. andre “innvandrere”

For det første, har det altså fremkommet at politiet har oppsøkt Marius Borg Høiby, hvorav de angivelig skal ha gitt ham heads-up ang. rassiaer og den slags mot personer i den kriminelle vennekretsen hans. Troverdigheten hva disse opplysningene angår, bosstes jo unektelig betydelig ved at han, i følge flerefoldige vitner, skal ha skrytt av å være beskyttet av politiet ‘left, right & center’.

Og som om ikke det var nok, så har det vel ballet på seg såpass med avsløringer nå at ethvert lite streif av tvil i hht hvorvidt kronprinsfamilien spesielt, men også til dels selveste kongeparet, har hatt inngående kjennskap til hvordan Borg-Høiby er som person, og derav gått ut av sine gode skinn i hht å benytte sin posisjon for å kamuflere en rekke, tidvis temmelig grove, lovovertredelser. – Og måten å gjøre det på, er selvsagt å sørge for at politiet ikke dukker opp der han befinner seg, samt unngå å sjekke ham som en potensiell delaktig i de respektive anliggende hvor det ikke er snakk om et spesifikt offer de bare kan overtale til å holde kjeft.

Ergo har altså ikke bare Norges påtroppende kongepar personlig tilrettelagt for at en av kongerikets borgere er hevet over loven, -.både i inn- og utland, men norsk politi har også latt seg styre til å sørge for at den respektive tilretteleggingen er komplettert.

Men dette her strekker seg imidlertid seg lenger enn som så. – Mye lenger..

Fenomenet som på engelsk har fått betegnelsen ‘two-tier policy’ går riktignok lenger, med en ditto større synlighet, i samfunnet i Storbritania enn tilfellet er her til lands, men ikke desto mindre, er fenomenet vitterlig godt i gang med å få etablert seg skikkelig også her til lands.

Denne ‘two-tier’ -policy’en går kort og godt ut på at det råder en langt større toleransegrense med en ditto hardere konfrontasjonslinje både i hht hva som tillates gjort (i hht deltagelse i demonstrasjoner, o.l) og ytret ovenfor hvite, innvandrerkritiske røster (eller ‘høyreradikale oppvilgere’ som enkelte ynder å kalle de) enn de gjør ovenfor voldelige grupperinger bestående av fremmedkulturelle- og såkaldte venstreradikale oppvilgere.

Én ting er den ansvarsoverføringen av den voldsutøvelsen de sistnevnte hhv har stått for eller har tilrettelagt for over på den innvandrerkritiske grupperingen SIAN på den andre siden av gjerdet  som er synlig for enhver med øyne i hodet. Så til de grader langt hat altså dette gått at det knapt nok reageres på den hinsidige urimeligheten det er å svartmale SIAN for å forårsake de voldelige opptøyer deres motpart står for kun ved å gå ut i fredelige demonstrasjoner.

Men om dette ikke var mer enn galt nok (og mye mer enn det), har vi også alle de mindre tingene som bare har ballet på seg i en årrekke, slik som f.eks at det knapt nok finnes grenser for den rasisme-, hets, stigmatisering og hva som ellers måtte falle inn under den såkalte rasismeparagrafen som tillates rettet mot de av iss med en vest-europeisk etnisitet. Et synlig utenlandsk etnisk opphav, gir en praktisk talt ‘carte blank’ i hht hva som får passere, mens et helvete på steroider bryter løs om det samme skulle avstedkomme i motsatt retning.

For å benytte det jeg selv er blitt riktig så godt kjent med opp igjennom årene som eksempel, så kan jeg bare spørre hva som ville avstedkommet om en byttet ut den allment aksepterte holdningen med sine ditto utsagn (og da gjerne med forrakten i stemmen skrudd opp på max-nivå) om at blond er synonymt med dum? Altså om du istedet for ‘bare en sånn jævla blondine’ med ‘bare en sånn jævla svartskalle’??

Det er nøyaktig det samme som blir sagt, men ikke desto mindre er det fullt tillatt å rette et slikt utsagn mot en lyshåret, fortrinnsvis kvinne, mens det i sin sistnevnte versjon ville vært ensbetydende med ragnarokk. – Og dette gjelder såvisst ikke bare i hht de uskrevne lover. Det er nemlig også gjeldende rettspraksis av straffelovens §185, aka rasismeparagrafen.

Om det i det hele tatt skal være et minste håp for å redde stumpene av det samfunnet våre forfedre har ofret livet for at vi fikk oppnå, er vi i hvertfall nødt til å ha en likhet for loven! Dagens praksis, er nemlig ensbetydende med å kjøre oss selv kjepprett til helvete.

Ja, da har nok en debatt om norsk innvandrings og integreringspolitikk blitt besørget oppsmuldret fra innsiden før den i det hele tatt fikk startet grunnet politikere med berøringsvegring. Denne gang, var det Høyreleder Erna Solberg som feiget rett ut til venstre i hht å adressere det faktum at fremmedkulturelle innvandrere, fortrinnsvis med muslimsk bakgrunn, står for en uforholdsmessig høy andel av den faenskap som blir begått her til lands. Solberg valgte istedet å spille så til de grader dum at jeg ville plassert det under lettere tilbakestående i det hun istedet for å ta tyren ved hornene, begynner å bable i vei om at også kongefamilien hat innvandrerbakgrunn i form av at kong Olav V og kronprinsesse Martha, hadde sin opprinnelse i hhv Danmark og England.. 

Prinsessen, sjamanen og verdens virkelige problemer

Og det verste er at idiotiet faktisk enda ikke har nådd frem til endestasjonen med dette her! For politisk reporter i Nettavisen, Eva Stenbro, klarer så nemlig det ufatterlige å argumentere den respektive oppvisning i berøringsvegring med å påpeke at vi ALLE de som var født under unionsoppløsningen var av utenlandsk opprinnelse siden landområdet som i dag utgjør Norge, fødtes da dette var en del av Sverige!

Det eneste du har oppnådd ved det “argumentet”, frk. Stenbro, er å vise deg kapabel til å ta det allerede hinsides absurde til et helt nytt nivå, og med det gi de berøringsvegrende i regjering og storting ytterligere kjøtt på beinet, for dette her kommer garantert til å bli benyttet i fremtidige forsøk på få til en debatt vedrørende emnet muslimsk innvandrerbakgrunn og volds og vinningskriminalitet. Om dama imidlertid hadde kunnet utvise det minstemål av de ‘baller’ jeg mener kreves av en meningsytrer med respekt for seg selv, så ville hun gjort kort prosess med disse tåpelighetene pronto, mens det hun her gjør, er istedet å bare fortsette å mele den samme kaka som fru Solberg, samtidig som hun skal ha frem at det som bedrives er unnvikelse av nedrigste merke.

Forvirret?? Om ja, så er jeg iallefall ikke alene!

Men nå er jo selvsagt ikke poenget med dette innlegget å øse eder og galle over en journalist som tilsynelatende er for feig for jobben sin! Om jeg skulle latt meg engasjere med hud og hår hver gang jeg kom over en skribent som uttrykker seg tåpelig, avslørte en i overmåte snever horisont, kom med feilaktige opplysninger, eller jeg er hoppende uenig i, ville jeg jo sittet og frådet 24/7 frem til jeg til slutt kreperte av en overdose adrenalin! Nettavisens reporter er rett og slett kun en representant for hva som er et mønster. – Et mønster som kort fortalt går ut på at det heller ikke blant journalister og meningsytrere forøvrig finnes mange som tør gå ‘straight to the core’ i hht at det nå er blitt såpass mange med kulturell tilhørighet i islam som bedriver grov kriminalitet at det er blitt et alvorlig problem.

Såpass graverende har det blitt at vi enten er nødt til å komme opp med- og få iverksatt omveltende tiltak for å få satt en stopper for den negative spiralen pronto, ellers er vi nødt til å stenge av for de områder hvor majoriteten av de som forsurer samfunnet har sine etniske og kulturelle opphav, -med den følge at det også vil gjelde de som kun har edle hensikter.

Med ‘omveltende tiltak’ mener jeg slikt som f.eks å spre de det gjelder fra forstedene- og spesifikke områder i storbyene generelt- og i Oslo spesielt ut over hele landet. Om deres tilgang til sine egne begrenses til kun en husstand eller to innenfor kommunen, vil de være nødt til å ta del i det samfunnslivet som er på stedet. De vil ikke lenger møte erkefienden fra hjemtraktene i dagliglivet, med den følge at de ikke bare er for spredt til gjengdannelse, men ei heller vil føle samme behov for å alliere seg mot nye- og gamle fiender. At de på dette viset vil måtte ta del i det norske, lokale samfunnslivet, fører til at de tilpasser seg, samtidig som de bidrar til en økt horisont. Motsetter de seg de forutsetningene de får forelagt i hht å få oppholde seg i landet, har Australia for lengst funnet løsningen på det issuet;

– Da bærer det enkelt og greit raka vegen til flyplassen, hvor de sendes avgårde med første flygning til opprinnelseslandet. Take it, or leave it! Dette ville jo ikke minst vært en ypperlig metode å få skilt klinten fra hveten i så måte;L Altså de genuine- og de som kun er kommet for å ta for seg av godene samtidig som de lager all verdens ‘kvalme’.

Fra mitt ståsted, er det faktisk ubegripelig at det hyles om krisetilstander grunnet fraflyttingen i bygdenorge og ut til byene, samtidig som vi stuer de tilstrømmende horder inn i de samme tettpakkede byområdene! Det kan da ikke bare være meg som evner å trekke den slutningen at løsningen på et fraflyttingsproblem, er å erstatte det antallet som går ut ved å sende nye folk inn i deres sted!?

Hvor mange ganger jeg har forsøkt å fremlegge/argumentere for en løsning i den nevnte gaten, har jeg kommet ut av tellingen på for år og dag siden. Som regel svares det (selvsagt) ikke, og de gangene det avstedkommer et slags svar (hvilket gjerne er i face-to-face -konfrontasjoner som regelrett tvinger frem et svar), er det det antydede svada om ensomhet ved å få begrenset tilgang til sine egne, og for ikke å snakke om at det i mange av disse bygdene og småbyene vil være ‘for kaldt for de’. Når jeg så, med all den selvbeherskelse jeg kan oppdrive, uttrykker at den manglende tilgangen til sine egne er et sentralt moment i hht å få brutt med den negative utviklingen deres inntog i landet er skyld i, for så å påpeke at det slettes ikke er verken galt- eller uvanlig å sette rammebetingelser for nyankomne som ønsker innpass til enheter, instanser og områder, har svarprosenten falt til borderline ikke-eksisterende (mumling, liksom ‘det er ikke gjennomførbart i praksis’ uten begrunnelse, kvalifiserer ikke som svar).

Nå kan selvsagt ikke jeg redegjøre for enhver irrgang innen den respektive justis vs. norsk statsforvaltning, og kan dermed heller ikke legge frem påstander i hht hva som er praktisk gjennomførbart i hht boregulering og den slags. Samtidig har jeg dog et viss universitetsgrunnlag å skilte med i form av av å ha stått til laud på eksamen da jeg tok 1.avd juss (privatist). Det er imidlertid ikke rom for noen redegjørelse innen dette med bo- og bevegelsesfrihet her, men ut i fra hva jeg har klart å grave meg frem til, skal ikke loven utgjøre noen nevneverdig sperre i så måte. – Og rent praktisk vil jeg så gå så langt som å si en slik boregulering er naturlig, da en på dette viset også selv har et utbytte av å hjelpe andre.

Om en liker det eller ei, er det nemlig så at dens liv og interesser en har hovedansvaret for å ivareta her i livet, er og blir ens eget. Sørger en ikke først for selv å ha hodet over vannet, er en også totalt nyttesløs i hht åp hjelpe andre.

Nå er vi et helt folk som har sett oss lei på at nyankomne strømmer inn over landegrensen med sine respektive opphavssteders problemer med seg i bagasjen. Ergo drar de den samme dritten som har herpet opphavslandet til det ubeboelige med seg hit, med den følge at det også vil herpe Norge dersom det får fortsette i samme retning som nå. Og dersom det så skal koke ned til et spørsmål om oss eller dem, så har vi rett og slett et ansvar ovenfor de som gjennom generasjoner har ofret alt for å få oss dit vi var før dette utysket begynte å ødelegge om å ivareta landet, i tillegg til en eksistensiell plikt å gi det å ivareta oss selv første prioritet. Var det ikke for individets selvoppholdelsesdrift over alt annet, ville vi etter alt å dømme fremdeles befinnet oss på amøbestadiet evolusjonsmessig. – I’m just saying..

Aller, aller først, må man iallefall våge å si det som det er, og ikke feige ut av redsel for at en og annen ubetydelig idiot kan komme inn å påsette deg merkelappen ‘rasist’. Om noen skulle definere meg for rasist på bakgrunn av mine ytringer, så må det være helt opp til de! Jeg står inne for det jeg mener, og hvorvidt andre måtte definere dette ditt eller datt, vedrører meg simpelthen ikke! Fikser du ikke dette som hhv politiker, reporter eller meningsytrer/samfunnsdebattant, fikser du faktisk ikke jobben din, og bør derav overlate roret til noen andre som faktisk er kvalifisert til å utføre den funksjonen du ikke mestrer. Enkelt og greit.

Ja, da var det berømmelige prinsessebryluppet endelig vel overstått. De to ble smidd i hymens lenker over en tre dagers event med de forventede viderverdigheter som poppet opp hist og her, og (dessverre?) uten ‘kjerringa’ og meg trampende demonstrativt frem- og tilbake over grensen til kommunedel Geiranger i protest over at selverklærte privatpersoner skal kunne begrense borgeretten til fritt å kunne bevege seg på offentlige områder over hele landet, hvis begrensning på toppen av alt ble overholdt på de utestengtes regning.  

Men realiteten er at det er på høy tid at jeg, i likhet med praktisk talt enhver annen meningsytrer over det ganske land som har gått ut mot dette her, får presset hodet såpass ut av egen bakende at vi får et minstemål av perspektiv på ting her. Verden har nemlig langt mer prekære problem å engasjere seg i enn prinsessen og sjamanens gjøren og laden..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

OL på steroider en realitet i 2025!

Prinsessen og sjamanen oppfører seg unektelig temmelig spesielt, for å si det mildt. Men samtidig foregår et regelrett folkemord i Israel, ukrainerne forsvarer seg fremdeles med nebb og klør mot Putins militære maskineri, områder som er kontrollert av hhv Taliban, IS og andre fundamentalistiske islamske regimer er fremdeles et helvete å være del av generelt- og for kvinner spesielt, mens Kim Yong-un gjør Nord Korea til et helvete for samtlige. Afrika er fremdeles en verdensdel preget av endeløse kriger og en ditto vedvarende fattigdomskrise, og stort bedre kan det vel heller ikke sies å være verken i den sydelige delen av Amerika, eller i store deler av Asia.

Følgelig blir det strengt tatt litt i overkant navlebeskuende å blåse et par tullingers i overmåte kontroversielle adferd opp til å bli en storm (- og det så til de grader at det tidvis bikker til orkan styrke i kanstene) i et vannglass ved denne jamringen over noe som vel strengt tatt ikke gjør nevneverdig fra eller til på den gjengse borgers tilværelse. -Forutsatt at en da ikke er dum nok til å blåse av en formue på en mirakelkur av en metallblings medfølgende en snor (til å ha rundt halsen), eller for å lære seg å konversere med engler, tusser og troll.
– Dessuten kan jeg heller ikke si annet enn at vi, selv innenfor det gitte emneområde, burde kunne utvide perspektivet en smule i hht hva som er verdt å bruke tid og energi på å la seg engasjere i. Det påtroppende kongeparet (må det være lov å si med kongens alder & helsetilstand tatt i betraktning) har tross alt fostret opp en regelrett rabiat, for så å ha måttet legge ned en betydelig del ressurser i å få dekket over det faktum at det befinner seg en sann drittsekk på innsiden av den ‘poshe’ vestkantfremtoningen som inntil nå har fremstått utad.

Her har det tross alt blitt foretatt et bevisst valg om å prioritere det å kunne fremstå med en utad plettfri fasade, kontra det å ta tyren ved hornene og tvinge igjennom tiltak (både i hht ren adferdsregulering- og å tilkalle de nødvendige instanser for hva jeg vil si er påkrevd behandling av et regelrett ‘herpet’ sinn) som sannsynligvis ville ført til at offentligheten fikk kjenskap til at også de adelige får livets ubehagelige oppgulp i fleisen dann og vann. Ved å foreta dette valget, har de, med vitende og vilje, utsatt slikt som f.eks hvert kjæresteemne han har kommet trekkende med etter at de ble kjent med tendensene til bersjerkgang. Hvordan det har vært å vokse opp med ham som storebror, måtte gudene vite, og jeg kan vel heller ikke se for meg at han er en man kan stole på håndterer konflikter generelt innenfor det siviliserte. Her har vi m.a.o å gjøre med en ustabil villmann (i begrepets fulle betydning- og vel så det) som har utgjort en reell fare for omgivelsene generelt- og de som har kommet i skade for å ‘krysse hans stier’ spesielt i årevis. Dermed kan også jeg uten omsvøp gå med på at vi i hht Marius Borg Høiby har å gjøre med et reelt problem, med flerfoldige forgreininger, som er verdt både tiden- så vel som brydderiet å la seg engasjere i.