Sitatet i overskriften er hentet fra en av landets fremste finanskjendiser- som også er eier og redaktør av finansavisen Kapital, Trygve Hegnars regelrette slakt av prinsesse Martha Louise i eget tidsskrift. Og han er vitterlig ikke alene..

– Også jeg føyer meg inn i rekken av de gått ut med kritikk av prinsessen og hennes tilkomne ektemann, Durek Verret. 

Problemet her, er at det som begynte som berettiget kritikk, -som den som avstedkom fra meg, på rekordtid har blåst fullstendig utover alle proposjoner, slik at det i skrivende stund har utviklet seg til en heksejakt. Kritikken har gått langt utover det saklige, og over i rene personangrep av typen som er sitert over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og sånt kan bare ikke få passere uimotsagt..

Feminismen var den første positive bevegelsen som gikk for langt

Selv om jeg ikke går tilbake på noe av den kritikken jeg har rettet mot prinsessen og Verret, er dette så langt i fra ensbetydende med at prinsessen «ikke kan gjøre noe riktig», og/eller er en skam for både konge(hus) og fedreland, som det også blir hevdet fra gud-vet hvor mange hold den siste tiden. I skrivende stund, er det ‘argumentering’ for å frata henne prinsessetittelen som trender..

Min kritikk av henne, har utrelukkende vært relatert til dette med at tilgangen til Geiranger kommune begrenses av hensyn til den nært forestående ekteskapsinngåelsen, og er i vel så stor grad rettet mot det offentlige, som tross alt er de som har vedtatt alt fra disse restriksjonene til det offentlig finansierte politivaktholdet. Jeg er til og ,med uenig i den greia med at hun ikke får benytte prinsessetittelen i kommersiell sammenheng.

Og med et slikt utsagt, følger selvsagt et massivt HVORFOR??..

Vel.. La oss endre litt på den vinklingen dette prinsesseanliggendet er fremlagt overalt ellers for et øyeblikk, og, om ikke annet så for variasjonens skyld, se det hele med utgangspunkt i Marthas rolle i den norske offentligheten:

Til tross for at prinsesse Martha Louise er den eldste av kongeparets to barn, er det, som kjent, alikevel hennes bror Håkon som er tronarving. I motsetning til Sverige, som, i likhet med Norge, innførte likestilling mellom kjønnene i hht arveretten til tronen da de respektive kongebarna var små, ble ikke prinsessen tilkjent arveretten etter denne loven, da den her på berget først skulle tre i kraft fra de som fødtes etter lovendringen. Så mens nåværende kronprinsesse Victoria ble satt inn som tronarving i stedet for sin bror Carl Philip, -som faktisk ble født kronprins, ble den urettmessige ordningen med den mannlige arveretten værende for Marthas del.

Da jeg er temmelig nær kongebarna i alder, var dette noe jeg reagerte på allerede som liten. For selv før skolepliktig alder, skjønte jeg, med et barns uomtvistelige rettferdighetssans, at dette her var urettferdig. I dag er den respektive rettferdighetssansen riktignok langt mer nyansert, da dette her ikke minst må sees i forhold til grunnlovsbestemmelsen om at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft. Men like forbannet er konklusjonen at det skulle vært Martha, -og ikke Håkon, som skulle vært gitt arveretten til tronen den gangen. Hva grunnloven angår, mener jeg dette kan forsvares ved at Håkon ikke var kronprins, -altså tronfølger, da denne loven ble vedtatt. For dette skjedde mens kongen fremdeles het Olav V, og Harald var hans tronfølger. Det at de to var for små til å ha blitt seg sine roller bevisst den gangen, gjør også sitt til at Håkon ei heller kan sies å ha blitt ‘fratatt’ noe ved å ‘tape’ arveretten den gangen. Jeg mener.. Svenskenes Carl Philip var tross alt kronprins da han ble tatt ut av arverekkefølgen til fordel for sin søster..

Årsaken til at jeg går inn på dette, er at Marhas skjebne nærmest ble ‘dømt’ til å bli vanskelig med denne bestemmelsen om at loven ikke skulle tre i kraft før neste generasjon. For hvilken rolle skulle nå hun innta oppe i det hele, -som eldstemann av to søsken i en familie der forlengst forkastede kjønnsforskjeller fremdeles ble holdt i hevd?

Prinsessen har jo selv åpnet om at denne rollen har vært særdeles vanskelig, hvorav hun igjennom hele livet har følt på at hun har vært ‘feil’, hvilket i utgangspunktet innebar at hun var ‘feil’ kjønn da hun ble født. Følgelig, fulgte forståelig nok, årevis med depresjon, som igjen førte til dårlig selvbilde i det hun kom opp i pubertetsalder, hvorav hun altså har strebet etter å finne sin plass i verden i all den tid som er gått i ettertid. Brått så blir det langt i fra så rart og ubegripelig at hun har latt seg rive med av det alternative, og i det hele tatt. Det må jo ha vært som å leve i et paradoks når en på den ene siden, er kongelig priviligert og tiljublet av folket, mens en på den andre siden, er den ungen som ble ‘feil’ før den gang kronprins Harald og kronprinsesse Sonja endelig kunne presentere et avkom av korrekt kjønn..

Det å være prinsesse av Norge uten arverett, blir man vitterlig ikke rik av. Ikke sånn at Martha risikerte å sitte uten strøm pga manglende evne til å betale regningen, slik ståa er for folk flest med lav inntekt, for hun har nå slikt som en grei slump av arvede midler fra kong Olav som uansett ville ha holdt henne flytende, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, har hun selv fortalt at den kongelige apanasjen for hennes del (altså mens hun fremdeles representerte) lå på rundt kr. 150.000,- i året, hvilket en så langt i fra trenger noen økonomisk ekspertise for å skjønne er i snaueste laget å leve av, -arvede verdier til tross.

Og det er i bunn og grunn her skoen først opg fremst trykker i hht denne pågående ‘trashingen’ av prinsessen. Så langt jeg evner å se, hadde hun vel egentlig ikke noe reelt VALG i hht å gå ut å skaffe seg en levelig inntekt på egen hånd, for ingen kan leve på 150.000,- årlig. Når hun da nektes å legge til ‘prinsesse’ forran navnet sitt, så blir det store spørsmålet fra min side ‘hva pokker er det som kan komme henne til gode i hht å gå med på å avstå fra å bruke tittelen i jobbsammenheng!??’ Om hun hadde fått en levelig apanasje som representant for kongehuset, men ALLIKEVEL valgte å gå ut på det sivile markedet, hadde det vært mer forståelig, men når hun i realiteten IKKE hadde noe valg, så faller liksom alt i hennes disfavør; Hun skal gjøre det som trengs av forsakelser for at kongehuset skal fremstå i et godt lys, uten at det er noen nevneverdig plass for henne i denne institusjonen der hun kunne fått noe tilbake. Hennes far er i den paradoksale posisjonen at han på den ene siden er landets overhode, mens han på den andre er avskåret fra å mene noe i offentligheten. Han utøver sin kongelige plikt, hvilket i bunn og grunn går ut på å representere landet på best milig måte, opptre samlende i kriser, og ellers la seg føre etter den retning folket tar til enhver tid. Ergo blir han stående mellom barken og veden i denne sammenhengen. Jeg kan forstå hvorfor han forholder seg såpass passiv, i allefall i offentligheten, som han har gjort i forhold til datterens kinkige situasjon, samtidig som jeg ikke kommer utenom at jeg føler han burde stått opp for datteren på tross av sin stilling når det har stormet som værst rundt henne- og den kompliserte rollen hun har endt opp i.

Men fra mitt ståsted, etterlyser jeg vel dette i større grad fra kronprinsen enn fra kongen, da det rett og slett syntes å være på sin plass at han, som tross alt ble forfordelt i forhold til når loven om kvinnelig arverett til tronen skulle tre i kraft, tok til orde for sin søster ved i det minste å erkjenne den vanskelige posisjonen hun ble satt i som følge av at han, som yngstemann ble tildelt denne retten som siste generasjon. Når sant skal sies, opplever jeg faktisk kronprinsen som regelrett selvgod i det han på sitt særegne forfinede språk uttrykker at «han er i en vedvarende god dialog med sin søster», og bla-bla-bla.

Som sagt, står jeg fullt ut for den kritikken som jeg som jeg rettet mot prinsessen og hennes tilkomne sjaman i dag som jeg gjorde da det innledningsvis linkede innlegget ble publisert. Samtidig mener jeg det er forkastelig å bevitne det usakelige karakterdrapet som foregår nå for tiden. Mitt ‘ag’ mot det tilkomne brudeparet, går på det respektive anliggendet, liksom min tidligere kritikk av Verret går på hvordan han har valgt å markedsføre virksomheten sin, og that’s it. M.a.o KUN på sak, og ALDRI på person. For såpass anstendighet mener jeg en må kunne forlange av enhver utgiver- eller som på annet vis uttaler seg i offentligheten. Et anliggende er tross alt aldri sort-hvitt, og det er nettopp å få frem dette som ligger til grunn for at jeg nå altså har valgt å gå ut å forsvare prinsessen i dette anliggendet.

Mens menneskets holdninger og tankesett i vesentlig grad formes- og utvikles av den kultur og den tidsepoke de fødes inn i, er det ett stigma som har stått standfast i toppen av skalaen over nedrige betegnelser i samtlige kulturer og til alle tider; Nemlig ‘hore’ -betegnelsen.. 

30 år for lite!..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Videre, er hore det eneste begrepet som iallefall jeg greier å ‘spa opp’, som er blitt stående som en påle i språket tross innføringen av det (antatt) mer respektfulle ‘prostituert’. Ikke sånn å forstå at alle disse utskiftninger av begrep har stått seg i forhold til det som i utgangspunktet var formålet (F.eks ble betegnelsen ‘mongoloid’ i sin tid endret til det nåværende politisk korrekte ‘downs syndrom’ fordi det var rasistisk i hht mongolerne, hvis etnisitet begrepet i utgangspunktet avstedkom fra, til å bli en fornærmelse mot de som er rammet av dette syndromet, av uviss grunn (-hvilket mange, dog i sine stille sinn, sikkert vil tenke må være den ultimate krenkelsen av de stakkars mongolerne, men non the less, altså)). Men der begrepsendringer har blitt innført i takt med tidens politisk korrekte kutyme, har de i det minste blitt stående, om ikke annet.

Aller mest oppsiktsvekkende, er det kanskje at de som har sitt virke innen dette, som jo er antatt å være verdens eldste yrke, også er de eneste som ikke oppnår nevneverdog statusøkning i takt med en økning i formue..

Det er m.a.o særs mange ytterst særegne faktorer som følger det å tjene til livets opphold ved å selge kroppen sin. -Og når vi nå er inne på betydningen av dette ‘hore’ -begrepet, kommer vi ei heller utenom hvordan dette også, paradoksalt nok, er et globalt(!) skjeldsord av aller verste sort ovenfor kvinner som, ut i fra de respektive kulturers standard, har gjort noe- eller generelt ter- og/eller kler seg på et vis som bryter med den rådende loven og/eller normen for den pålagte kvinnelige anstendighet. Mens det i land som styres av fundamentalistiske grupperinger som Taliban og IS holder med at hht bhurkaen/niqaben slumper til å skli opp noen cm ved rask gange slik at en ørliten flik av en ankel kan ha kommet til syne, skal det gudsjelov langt mer til her på berget. Men ikke desto mindre, har heller ikke vi, i dette herrens (u)år, 2024 kommet lenger enn at jenter/kvinner får denne merkelappen dersom de kler seg mer utfordrende enn norm, og ikke minst dersom hun er kjent for å ha lagt bak seg et over gjennomsnitts antall sengevarmere, for å si det sånn.

Det påfallende ved denne bruken av hore-begrepet, er jo at det blir ilagt en stikk motsatt betydning enn den profesjonen som ligger i ordets reelle betydning! For når det benyttes som skjeldsord mot noen som provoserer ved å, på ett eller annet vis, å opptre sexuelt utagerende, om en kan bruke det uttrykket, så går jo dette ut på at den fornærmedes eskapader er gratis! På toppen av det hele, legges gjerne ‘billig’ til denne ‘hore’ -betegnelsen, -hvilket unekjtelig gjør referansen til profesjonen enda sterkere..

Uansett om det gjelder de som er yrkesprostituert eller de som får ‘hore’ -stemplet fordi de har/har hatt mange partnere- og/eller kler seg på et vis som så alt for mange føler seg berettiget til å la seg krenke av, er dette begrepet en degradering av mennesker som overhodet ikke er greit. Denne så til de grader stigmatiserende betegnelsen, som faktisk består den dag i dag, er, ironisk nok, det eneste av sitt slag hvor jeg er FOR en begrepsendring. Å fjerne benevnelsen ‘mongoloid’ er altså, som nevnt over, fullstendig meningsløst når det er blitt vridd til en fornærmelse mot de rammede, ‘neger’ har aldri vært noe annet enn en ren utseendebeskrivelse her på berget, osv. Men den benevnelsen som altså ER stigmatiserende har altså fått bestå.

Om så en selv verken ønsker- eller kan tenkes å ha fikset å tjene til livets opphold verken som prostituert eller noe annet innen sexindustrien, og/eller ikke er typen til å ha tilfeldige partnere, og ei heller kunne funnet på å ikle seg en uttringning ned til navelen, så må andre få gjøre hva faen de ønsker uten å bli stigmatisert. At JEG opplever noe som smakløst, er faktisk MITT problem, og ikke vedkommendes. En har m.a.o ingen rett til å sette seg over andre med nedsettende benevnelser fordi de lever- og handler annerledes enn en selv. Å fritt kunne gjøre hva faen en måtte ønske med eget liv og legeme så fremt en ikke er til skade- eller utøver en uforholdsmessig risiko for sådan, er en av grunnpilarene dette landet er bygget på, slik at vi vitterlig burde vite bedre enn å dømme andre ut i fra den livsstil som passer en selv.

Vi har ikke før fått domfellelsen av Jan-Helge Andersen for Baneheiadrapene, så faller altså dommen i rettssaken mot mannen bak masseskytingen i Oslo 25.juni for to år siden, islamisten Zaniar Matapour. – En domfellelse som avstedkom med den lengste fengselsstraffen som noensinne er idømt i en norsk rettssal; 30 års forvaring, hvorav det også er ilagt en minimumstid på 20 år. 

Dommen er m.a.o så korrekt som den kan få blitt i så måte, selv om han, fra mitt ståsted, strengt tatt burde fått 30 år til, da dette er et umenneske av verste sort som rett og slett ikke burde slippes løs blant folk igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når sant skal sies, burde samtlige med tilhørighet i Matapours IS -bevegelse- og tilsvarende islamistiske grupperinger enten ‘pælmes’ kjepprett ut av landet- eller bures inne av hensyn til rikets sikkerhet. De nærer et så altoverskyggende hat- og forrakt ovenfor den norske- og vestlige befolkning at de ikke engang bryr seg med å legge skjul på at de vil begå terrorangrep ‘left, right & center’ så snart en anledning byr seg, og i mine øyne burde vi vitterlig håndtere de deretter. (Hvilket i bunn og grunn også gjelder for de høyreekstreme som er ute i tilsvarende ærend, for å si det sånn). Om dommen så hadde vært pålydende 60 år, ville det m.a.o ikke vært en dag for mye, spør du meg.

Realiteten er nemlig den at sjansene for at Zaniar Matapour og hans likemenn er ‘rehabilitetbare’ vel må kunne sies å være ikke-eksisterende. Jeg anser m.a.o muligheten for at vi vil få se flygedyktige villsvin som større enn at Matapour, Arfan Bhatti og deres likemenn vil kunne overbevises om at de har tatt feil, hvorpå de går all in for å bidra til berikelse for samfunnet for å gjøre bot for skade. På bakgrunn av dette, burde det i det minste tas en seriøs debatt på hvorvidt det å besørge folk- og samfunns sikkerhet faktisk kan berettige å bure de som uten skygge av tvil er terrorister i påvente av den rette anledningen inne og ‘hive nøkkelen’.

Men for all del.. Jeg er selvsagt så fornøyd med den dommen som nå er falt som det lar seg gjøre å få blitt. Ikke minst gir den et klokkeklart signal om at slike handlinger overhodet ikke tolereres. – Hvilket vel ikke kunne kommet på noe bedre tidspunkt med tanke på den faenskapen vi ser disse hatgrupperingene skape i vesten generelt og i Sverige spesielt.

Som nevnt over, gjelder mitt syn i dette anliggendet i utgangspunktet tilsvarende for de av samme ulla med tilhørighet blant de høyreekstreme (eller hva det ellers måtte være). Samtidig ville jeg løyet dersom jeg ymtet frempå med noe annet enn at dette hatet- med det tilhørende ønske om å skade har et ekstra lag til seg i det islamistenes hat er rettet mot et land og et folk som har tatt de imot- og latt de få all tenkelig tilgang til de goder og ressurser som våre forfedre har kjempet seg frem til siden tidenes morgen. Jeg er, for all del, vel vitende om at dette ikke nødvendigvis er rettmessig, men like forbannet ligger denne følelsen der som ‘det lille ekstra’. Men for guds skyld.. Den verste forbrytelsen på Norsk jord, er fremdeles begått av høyreekstremisten Anders Behring Breivik! Så det er vitterlig ikke snakk om noen nevneverdig utslagsgivende greie, dette her!

Og når vi nå er inne på Behring Breivik, så har altså Zaniar Matapour nå blitt idømt en enda strengere sikringsdom enn den som ble idømt for 22.juli -massakeren. Da kommer en jo ikke utenom spørsmålet hvorvidt dette er rettferdig, tatt i betraktning at Behring Breiviks ‘killing-spree’ altså endte med å ta 77 liv- mens Matapours bersjerkgang tross alt “bare” endte med to liv som gikk tapt.

Her må det først og fremst fastslås at denne ulikheten har oppstått fordi Behring Breiviks straff er for lav, -og ikke at Matapours er for hard. Sannheten er at de begge er livsfarlige fullblods psykopater som i mine ølyne altså burde vært buret inne for godt. Selv om det er en vesensforskjell i antall ofre mellom de to, så kan jeg ikke se annet enn at de innehar den nøyaktig samme graden av ondskap- så vel som hat og onde hensikter. Matapour lot seg så langt i fra stoppe av sambvittigheten, for å si det sånn! Den mannen gikk utvilsomt ut i den hensikt å få plaffet ned så mange som overhodet mulig, hvilket også ville blitt utkommet dersom det ikke var for at det tilfeldigvis befant seg personer hvis mot viste seg så grenseløst at de faktisk gikk fysisk til verks mot en bevæpnet ‘gale-mathias’ på ‘killing-spre’. Ulikheten i forvoldt skade har dermed snarere sin årsak i at Behring-Breiviks massakre etter alle solemerker var langt bedre planlagt. Følgelig utgjør de begge en tilsvarende fare for samfunnet, liksom de begge også må ansees for å være borderline umulige å rehabilitere.

M.a.o gis all kred. til retten for å ha avsagt en 100% rettmessig kjennelse ut i fra det den hadde hjemmel til.

Ja, da har altså endelig dommen falt.. Tross et forsvarer-team på nivå med OJ Simpson’s ‘dream-team, var ikke retten i tvil om at det faktisk var Jan-Helge Andersen alene som sto bak den bestialske drapene på Lena S. Paulsen og Stine S. Sørstrønen den 19.mai I 2000. 

Selv om det utvilsomt var en påkjenning for den nå frikjente Viggo Kristiansen å bli hovedpersonen i denne rettssaken mot sin tidligere bestekammerat, der han ironisk nok, ikke sto tiltalt for noe som helst, så sørget faktisk Andersen’s brilliante forsvarer-team, bestående av Svein Holden og Celine Krogh Furness, for at hans uskyld nå bør være hevet over all tvil.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

‘Biene & Blomstene’ anno 2024

Som tidligere nevnt, har jeg, paralellt med håpet og troen på at rettferdigheten endelig skulle skje fyllest I denne saken, paradoksalt nok, ikke kunnet unngå å heie på forsvarer-teamet, da dette ledes an av en gammel treningskompis fra Fredrikstad, Svein Holden. Det er jo ikke til å komme utenom at en gledes av å se folk en kjenner brilljere pā sine respektive felt, uansett anledning. Men non the less, var det jo hevet over all tvil at denne rettssaken vitterlig burde ende med at Andersen ble kjent skyldig.

I motsetning til Orderudsaken, der jeg har vært hellig overbevist om de antatte hovedmennene, Per og Veronica Orderuds, uskyld siden domsavsigelsen, var jeg, i likhet med tett opptil resten av kongerikets befolkning, ikke øyeblikk I tvil om Viggo Kristiansens skyld i Baneheiadrapene  Det streifet meg ikke engang som en mulighet at det bildet vi fikk forelagt av  Viggo Kristiansen som den gjennomgående onde hovedmannen som hadde tvunget den stakkars tufsen av et ‘side-kick’ til å bistã ham i utførelsen av det som har blitt stående som et av de mest bestialske drap vi har i nyere norsk historie ikke var korrekt. Det var først da jeg var blitt gjort kjent med innholdet i denne siste  gjenopptagelsesbegjæringen, som altså skulle bli innvilget med et nødsskrik, at det rokkes ved min klokketro på en korrekt domsavsigelse I den saken.

Det har nå i ettertid, når alt tilsynelatende endelig er opp og avgjørt, vært interessant å gå tilbake til det innlegget som ble sendt ut over eteren 30. November, 2019 (hvilket kan leses ved å Klikke her). Her luftes nemlig de tankene som avstedkom umiddelbart etter at det virkelighetsbildet vi hadde levd med i tett opptil 20 år brått var nært ved å revne fullstendig..

Derfra økte troen på at vi kunne stå ovenfor et justismord på et helt nytt nivå her til lands for hver eneste nye opplysning som fremkom I saken. Det hele kulminerte så i at jeg kunne si meg tett opptil overbevist da den ene DNA-analysen etter den andre viste seg å tilhøre Jan-Helge Andersen, samtidig som det verken på på ofte eller åsted ble funnet så mye som en forbannet hudcelle under en fingernegl fra Kristiansen.

Og nå kan jeg trygt erklære at den aller siste spikeren er dunket inn den berømmelige kisten i så måte..

For når retten ikke engang evnet å se en, i realiteten, teoretisk mulighet for at Kristiansen befant seg i  Baneheia da drapene ble begått, -etter at Holden og Krogh Fornes hadde gjort absolutt alt som i det hele tatt er menneskelig mulig i hht å muliggjøre Kristiansens delaktighet, kan det trygt erklæres for ugjenkallelig bevist at han vitterlig ikke var delaktig i denne ugjerningen.

Når det kommer til dette med juss- og retterganger, har vi jo fått prentet inn dette sort-hvite bildet som tilsier at den ene siden vinner, mens den andre siden taper. Strafferettslig, tilsier altså dette  at dersom tiltalte blir kjent skyldig, er det aktoratet (påtalemakten) som går av med seieren, hvorav da forsvarer-teamet blir stående igjen som den tapende part på vegne av sin klient. I dette rettsoppgjøret, er imidlertid det bildet jeg sitter igjen med hakket mer nyansert..

For det innledningsvis nevnte paradokset i hht gleden over å se noen en kjenner brilljere på sine felt, hvilket i dette tilfellet var synonymt med Andersen’s forsvarer, og ønsket om en korrekt, og ikke minst rettferdig dom, lot seg surrealistisk nok forene..

Når et helt folk har vært hellig overbevist om et spesifikt hendelsesforløp i over 20 år til ende, så vil det for mange av oss, naturlig nok, være på grensen til umulig å legge denne virkelighetsoppfatningen til side. (Å svitsje fra en sannhet til en annen, just like that, er jo langt enklere når en grunnet et iboende tillitsproblem har utfordret etablerte sannheter fra barnsben av *hehe*). I allefall har en svært stor andel av de jeg har snakket med i større eller mindre grad vært av den oppfatning at det å dømmes på feil grunnlag ikke er synonymt med uskyld, om en kan si det på den måten. Ergo har jeg oppfattet det slik at det igjennom hele den prosessen som altså begynte med den innvilgede gjenopptagelsesbegjæringen, for så å ender med frifinnelse, har rådet en generell tvil om Kristiansen virkelig er uskyldig, eller om han ‘bare’ ble urettmessig dømt. Så når vi så fãr en dom i en sak der forsvarer-teamet brilljere på nivå med drømmelaget til OJ Simpson, så er jo realiteten den at det respektive forsvaret har bistått like mye til at rettferdigheten altså skulle skje fyllest som det som kan tilskrives aktoratet. I det Viggo Kristiansens angivelige uskyld faktisk sto seg igjennom den ultimate prøvelsen som den nå har vært igjennom denne rettssaken, kan jeg ikke skjønne annet’ enn at selv den mest inngrodde overbevisning om Kristiansens skyld nå har mãttet vike for hva som faktisk skjedde denne fatale maidagen for 24 år siden

Forestill deg følgende scenario: 

Du er 13 år gammel, og sitter på skolebenken og aner fred og ingen fare, mens læreren messer i vei om noe sånt som gangen i en setningsanalyse, for så at uniformert politi braser inn døren, ens ærend for å hente deg. Det neste som skjer, er at du skjaues inn i politibilen som er parkert rett utenfor, og dere kjører av gårde uten at noen vil si et kløyva ord om hva som skjer. Følgelig, aner du ingen verdens ting i det du livredd blir ført inn i et avhørsrom, og den ventede avhørslederen setter i å spørre regelrett absurde spørsmål ang. moren- eller faren din, mens de nekter å svare deg på hvor de er, og om de er OK. Du ikke skjønner bæret av hva dette dreier seg om, annet enn at her er det ett eller annet horribelt som er i ferd med å skje.. 

Hva ville du gjort om det var deg??

Økt fravær vs. ‘generasjon skrøpelig’s inntog i arbeidslivet

Nå vil sikkert mange av dere anta at dette enten er en hendelse fra et eller annet terrorvelde av en diktaturstat, eller rett og slett et tenkt scenario, men den gang ei.. Dette er begynnelsen på en uendelig lang- og enda mer sjokkerende kamp mot et norsk barnevern, hvis hensikt er å verne og beskytte samfunnets mest sårbare som ikke er i stand til å beskytte seg selv, som istedet for å trygge et barns rettigheter benytter sin myndighet til det stikk motsatte.

Lokaliteten er en bygd uenfor Stavanger, og den da 13 år gamle jenta heter Tonje Omdahl, som i dag har rukket å bli 21, og er en av landets fremste såkaldte barnevernsmotstandere. Jeg sier såkaldte, da betegnelsen er ganske så misvisende i hht ordlyden. Det som kjempes for er jo vitterlig ikke et bortfall av barnevernet, men et barnevern som fungerer i tråd med sitt formål over hele landet.

For å ta opp tråden der vi slapp innledningsvis; 13 åringen, som vi nå altså kjenner som Tonje, blir så sittende fast i det respektive avhøret i et gudjammerlig antall timer. Men selv i en setting som overhodet ikke er hjemmehørende noe sted ovenfor et barn, viste dette barnet seg å inneha en driftighet langt over sin unge alder; Hun sikrer seg nemlig et opptak av denne seansen, slik at det som i utgangspunktet ville gått langt utenfor det den gjengse mann og kvinne ville vært i stand til å tro skjedde i Norge, er dokumentert til det uomtvistelige.

Etter at hun endelig slipper ut av det traumatiske avhøret, hvor det etterhvert går opp fopr henne at de av en eller annen ubegripelig grunn har fått det for seg at faren, som var eneforsørger for henne- og hennes to brødre, har misbrukt sine egne barn, så kjøres hun langt ‘faen-i-vold’ for å innlosjeres i et beredskapshjem. – Fremdeles uten å ha fått noe nevneverdig med svar på spørsmålene ang. sin far og familien forøvrig, kulminerer det hele med at også den siste forbindelsen med omverdenen blir brutt i det de kutter tilgangen til internett..

Dette utgjør så opptakten til en hinsides kamp mellom familien Omdahl med Tonje i spissen på den ene siden, og den lokale barnevernsinstitusjonen med støtte fra alt som ellers måtte være av offentlige institusjoner på den andre. Selv jeg, som har en temmelig begrenset tillit til det offentlige- og deres myndighetsinstitusjoner enn folk flest, ville faktisk ikke ha sett muligheten for at de avsindige overgrep som så skal ramme denne familien i årene som kommer kunne skje her til lands om ikke alt hadde vært dokumentert ned til minste detalj. Siden dette tross alt er et blogginnlegg og ikke ei bok, blir det for omfattende å gå inn på de enkelte av disse hendelsene her, i tillegg til at en historie bestandig er best- og mest korrekt fortalt av den som eier den, så jeg anbefaller dermed å lese seg opp på Tonjes historie via Facebook-siden hennes, og/eller på bloggen Tonjeomdahl.blogg

For en tragisk andel av de unger som, rettmessig- eller urettmessig, er blitt tatt ut av foreldrehjemmet, og dermed er under barnevernets varetekt, så er, ironisk nok, denne omsorgsovertagelsen vindkastet som skal igangsette den berømmelige snøballens rulling i hurtig eskalerende hastighet kjepprett til helvete. Når et barn i denne alderen ikke har noe å si i anledning sine egne liv, reagerer de så alt for ofte med å gjøre opprør i form av bruk av alkohol og det som ellers måtte være av rusmidler, kriminalitet, og the whole bloody escalada. Men Tonje valgte en annen vei. Tonje valgte istedet å ‘ta’ de på deres egen arena, for å si det sånn. Hun kritiserte, anmeldte, og konfronterte allerede som barn i en slik grad som skremte livskiten ut av de involverte. Absolutt alt av grep er satt inn for å få henne kneblet, uten at noen av de har lykkes..

Tonje er rett og slett det by far tøffeste mennesket jeg har æren av å kjenne. – Eller kjenne til, for den saks skyld.. Jeg ble kjent med henne igjennom bloggen det året hun fylte 15, da hun var tilknyttet denne plattformen inntil hun flyttet til eget dommene da de begynte å sensurere i tråd med politiets anmodninger. Jeg har selv blitt vist begrunnelsen for sensurene fra blogg.no, der de sier rett ut at de til syvende og sist driter i hvorvidt en ytring- og/eller et dokument (som f.eks en lydfil) er tillatt etter loven, da de velger å følge politiets anmodninger uavhengig av om disse er hjemlet i det norske lovverket. – Hvilket Blogg.no, i likhet med enhver annen plattform, hårreisende nok er i sin fulle rett til å gjøre.

Men dette var nå kun for et nærmest umerkelig ‘hick-up’ på veien frem til i dag, hvor Tonje Omdahl er et navn som er kjent av stadig flere, i det hun er blant landets fremste forkjempere for et fungerende barnevern- og ikke minst for å gi de som lider under et barnevern som ikke fungerer den stemmen hun selv ikke hadde. Tonje har kort fortalt viet sitt liv til bekjempelse at den slags overgrep/maktmisbruk hun selv var utsatt for som barn. Det er jo ikke til å komme fra at jeg blir uendelig stolt på vegne av den så alt for voksne ‘jentungen’ jeg i sin tid gikk inn for å oppmuntre til å ikke gi opp, og at den valgte måten var den rette måten å gjøre opprør på, osv som i dag, rundt 6-7 år- og et utall husransakelser, anmeldelser etterfulgt av frifinnelser, arrestasjoner og beslag senere er blitt en stemme å regne med.

Til forskjell fra de øvrige aktualitetssakene jeg tar opp, er det denne gang hva som vel må kunne sies å være et avtalt innlegg med hovedpersonen selv som følge av at jeg ønsket å se om det var noe jeg kunne bidra med etter å ha lest DENNE artikkelen. -Hvilket som er en artikkel så vinklet i den statelige myndighets retning det vel lar seg gjøre å få blitt.. Følgelig har vi her et lærebokeksempel på hvor viktig det er å være seg bevisst på at den informasjonen vi mottar kan være formulert i den hensikt å manipulere mottakeren til å innta et viss standpunkt i det respektive anliggendet. En sak har som alltid to sider, så om du leser denne- eller noe tilsvarende andre steder, anbefaler jeg på det sterkeste og følge opp med å lese deg opp på den andre siden via FB og bloggen som er linket over, før du danner deg en mening.

Avslutningsvis, må det påpekes at denne slakten av norske barnevernsinstitusjoner selvsagt ikke gjelder alle. Jeg har også fått førstehåndsberetninger om folk som ved henvendelse har blitt møtt av et barnevern som virkelig har ‘vært der’ og gitt ubetalelig hjelp i situasjoner de respektive foresatte ikke mestret på egen hånd. Videre er det selvsagt talløse tilfeller der barn rettmessig er tatt i barnevernets varetekt. Problemet er bare at det etterhvert er blitt åpenbart at det slettes ikke er alle avdelinger som fungerer til barnets beste. Og det er bekjempelsen av slike Tonje Omdahl og hennes kampfeller kjemper for.

Det var en gang for.. vel.. ikke så veldig lenge siden, egentlig, hvor lille ‘prinsesse nysgjerrig-Lises’ mor var svanger med en kommende søster eller bror. Nyheten ble selvsagt besvart med spørsmålet om hvordan denne lille som skulle vise seg bli en bror, hadde klart å få kommet seg inn i mors mage der han altså for tiden bor? 

Som seg hør og bør i dette Norske middelklassens trygge barndomshjem, var policien at ærlighet er veien som fører frem. Problematisk var denne forplantningslæren for 3-åringer dog ei, da hun for lengst var blitt fortalt at utovertiss er gutt- mens innovertiss er jente, slik som du og jeg. Fornøyelig lød den dog ikke, den akt som innebar at den siste puslebiten som forklarte min brors tilblivelse på sin plass skulle klikke. Men selv om en bare hadde bebodd pklaneten i skarve tre år, var det nada pronlem å forstå at utover ble innsatt i innover, og hei og hå, som det går, om ni måneder en liten bror du får.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illuminati; Konspirasjonsteori eller sannhet??

I disse ulvetider er nemlig den læren som i sin tid kun besto av hht bier og blomster, hvorav avkom produseres som følge av at disse to liker hverandre både blitt utvidet ut i det hinsidige- så vel som blitt komplisert ut av denne verden. For i 2020 -.tallets lære om biene og blomstene, så stopper det så langt i fra med disse to aktørene som liker hverandre..

Nå har vi også fått bier som liker bier, og blomster som liker blomster, -hvilket jeg ikke kan si annet enn er på sin plass at ble innkludert. Videre er jeg en kvinne av min tid som også ønsker de bier og blomster som liker både bier og blomster inn i varmen.

Men når det dukker opp bier og blomster som liker både bier og blomster som forlanger sin egen legning som skiller seg fra det å ‘bare’ være bier og blomster som liker både bier og blomster- til bier og blomster som liker både bier og blomster pgs måten de respektive bier og blomster er, og ikke hvordan de ser ut. Da snakker vi bier og blomster som liker både bier og blomster av en helt annen legning enn de bier og blomster som bare liker både bier og blomster, og that’s it.

Videre så har vi bier som faktisk er en blomst, blomster som på tilsvarende vis i realiteten er en bie i blomsterformat, og det er de bier og blomster som både er bier og blomster på en og sammne gang, liksom vi har bier og blomster som ikke er hverken bier eller blomster.

Som følge av dette her, er det ikke lenger slik at den med utovertiss.. *ehh* brodden er bien, og den som innehar den åpningen brodden er skapt for å stikkes inn i er blomsten, slik den udiskutable sannhet har vært for jordens liv siden den første kjønnede formering fant sted for milliarder av år siden. Nå har det nemlig blitt sånn at de blomstene som har beholdt sin biebrodd kan motta frø som de lager babybier og babyblomster av på samme vis som en hvilken som helst broddløs blomst med frømottak- og rugeevne, -selv om dette faktisk ikke lar seg gjøre i det hele tatt. Men at dette ikke går an for blomster som har biebrodd er det strengt forbudt å si, for vi må vise de blomstene og biene som identifiserer seg som bier og blomster respekt og aksept ved å late som det er sånn, for da kan det være at vi faktisk ender med å glemme at det ikke er sånn i det hele tatt!..

** puhh..**

– Lykke til med å forklare den til en treåring, moder’n anno 2024, tenker nå jeg!!

Det er vel knapt noen i den opplyste delen av verden som ikke har hørt om ‘Illuminati; The new world order’. Men samtidig som alle vet hva det er, er det samtidig ingen som vet hva som er fakta og hva som er fiksjon i hht mytene som spinner rundt denne organisasjonen..

Terror og ekstremisme

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om det så var aldri så mange konspirasjonsteorier rundt fenomenet Illuminati, eller The new world order (NWO) som det også er kjent under, tidligere, tok det helt av i forbindelse med pandemien. – Og oppmerksomheten rundt dette her har vel ikke blitt nevneverdig mindre i den tid som har gått etter gjenåpningen heller, hvilket hovedsakelig er grunnet i at verden rett og slett har gått fra vettet..

NWO fasinerer like mye som det er gjenstand for forargrelse. For mens man på den ene siden hardnakket påstår at de endringer- og den galskapen som verden har gjennomgått fra 2020 og frem til i dag er beviselige steg på veien mot den nye verdensordningen som Illuminati hevdes å stå i sentrum for, er man på den andre siden tilsvarende overbevist om at dette her kun er konspirasjonsteorier QAnon-style.

En ting kan iallefall sies med sikkerhet; I og med det dreier seg om lyssky konspirasjonsvirksomhet, dreier det seg unmektelig om en konspirasjonsteori. MEN.. I motsetning til folk flest, som definerer konspirasjonsteori utelukkende som ‘oppkok’ uten rot i virkeligheten, er jeg blant de som ilegger begrepet en bokstavelig betydning; Altså at det dreier seg om en teori om lyssky virksomhet blant våre makthavere på de ulike arenaer som kan vise seg å enten være hold i- eller det kan være bare ‘oppkok’ i tråd med flertallsoppfatningen. Om vi ser på totalen av slike teorier, er jo de sistnevnte i et klart flertall. Samtidig er det like korttenkt som det er livsfarlig å ha den rigide innstillingen ovenfor det som måtte fremkomme der myndighetenes intensjoner trekkes i tvil, der dette automatisk feies til side som reinspikket oppspinn. For om riktignok så er at det meste av det som fremkommer av slike opplysninger er bare vås, er det like forbannet urovekkende mange slike varsler som unektelig har fremstått som åpenbare ‘fake news’ av verste sort. Her kan nevnes slikt som at f.eks alarmen som ble slått om at røyking er kreftfremkallende var ansett for en sådan konspirasjonsteori til langt ut på 1970 -tallet, for ikke snakke om at de som feide varslet om at det var utviklet et våpen som innebar å kunne skyte på folk dødelig hjerteinfarkt har min fulle forståelse, da dette fremdeles lyder ganske så villt! Men som vi alle vet, er røyking faktisk skadelig, og tilsvarende ble det respektive infarktvåpnet en realitet rundt 1975..

Hva som er tilfelle- og hva som er oppspinn rundt Illuminati, vites imidlertid ikke. Men det jeg i det minste KAN gjøre, er å redegjøre for de fakta en HAR angående dette her;

Først og fremst kan det slås fast at denne organisasjonen, foreningen, eller hva en skal kalle det, er reell. Illuminati finnes m.a.o i virkelighetens verden, – og makten som finnes innenfor denne grupperingen er også hevet over all tvil.

Her må det sies at en del av meg forbanner den siden av meg som er ute av stand til å la noe ligge, – som på død og liv må grafse etter å finne ut av alt mulig. – Selv de områder der jeg så avgjort ville levd best i lykkelig uvitenhet..

Men på den annen side, så ville disse skremmende og/eller ubehagelige realiteter like fullt ha eksistert uavhengig av min ev. kjennskap til de. Og sett fra den siden, så snus det hele på hodet, for å si det sånn, i det følgene av det respektive fenomenet inntrer. For da er det unektelig en umåtelig stor fordel å stille forberedt på det som måtte komme.

Dette paradokset gjorde seg nemlig virkelig gjeldende i hht hva jeg har klart å grafse frem av faktaopplysninger etter jeg begynte å gå illuminati-fenomenet nærmere etter i sømmene. For det ER virkelig en masse ‘disturbing shit’ i hht dette fenomenet, for å si det sånn!

– Illuminati har sitt utspring i Tyskland, men har sin base ved det kjente amerikanske universitetet Yale.

– De verver sine nye medlemmer ut i fra de studenter som de anser som ‘top of the pops’ i hht en samlet vurdering. – En vurdering hvis kriterier består av egnethet for å kunne nå de ypperste av posisjoner innen politikk og næringsliv. Og med tanke på brorskapets renomé, så er et medlemsskap her den ultimate døråpner til det som måtte være av toppstillinger innen politikk, finans og næringsliv. Dette kombinert med de respektive studenters ambisjoner og familierelasjoner, så blir naturlig nok utkommet at en satans mye makt befinner seg innenfor dette brorskapet. Her bør det så presiseres at dette brorskapet er vitterlig ikke en sånn der ‘frat-club’ amerikanerne typisk joiner i studietiden, for så at en automatisk løses fra de respektive bindinger til disse i det en er uteksamisert. – Hva Illuminati angår, forblir man like bundet i sitt medlemskap livet ut.

– I dette ligger altså sånt som f.eks at  tilsynelatende politiske erkerivaler, – hvilket topper seg med presidentkandidater på hver sin side, er med i dette brorskapet. – Et brorskap hvorav medlemmenes lojalitet til foreningen/brorskapet overgår alt annet.

(- La den få synke inn før du fortsetter..)

Dette her adder fullstendig opp med et spørsmål som ble gitt nettopp en toppolitiker med presidentambisjoner som jeg kom over for en tid tilbake; Vedkommende ble nemlig konfrontert med det felles brorskapet til sin politiske erkerival, hvorav de på toppen av det hele var av samme årskull, og dermed innlemmet samtidig.. Brått skiftet da stemningen i intervjuet fra lett og ledig til at ansiktet til det respektive objektet lukket seg pronto, hvorav han med fast og bestemt mine slo fast at det som skjedde innenfor der, forble innenfor der!.

– Man vet ikke eksakt når det ble startet, men det man vet i så måte, er at grupperingen har eksistert i minst 180 år.

– Det opprinnelige navnet er ‘The brotherhood of death, skulls & bones’.

– Brorskapet har sikret seg for lekkasjer og frafall på det mest effektive vis; Medlemmene forplikter seg nemlig til å foreta såkalte confessions med jevne mellomrom, hvilke blir nedskrevet til minste detalj, for så å oppbevares i hvelvet til evig tid. Altså er greia her at de involverte er pliktig å tilstå alt det shady de måtte ha foretatt seg, – på samtlige av livets områder. Underforstått, syntes det å bestå i at du enten forteller det selv, ellers er det andre som avslører selv dine mest private ekskapader på typ 5 min som vil fortelle det for deg.. Her vil det m.a.o være mer enn nok av alt fra lovbrudd til seksuelle krumspring til å være garantert at ingen våger å åpne kjeften, vel vitende om hva som da vil skje..

– Logoen deres inneholder bla.a det ‘magiske’ tallet 322, som er gitt å representere hele menneskeheten som sådan. Ikke sånn å forstå at det står skrevet inn svart på hvitt, men det skal etter sigende være meislet inn på ett eller annet kryptisk vis en enkel, ‘rett frem’ kind of person som meg antagelig ikke ville vært i stand til å se- eller skjønne bæret av om så det ble brettet ut med detaljforklaring i farger forran meg..  Men non the less, altså, skal dette tallet representere den dualismen som følger mennesket på alle måter; Kroppslig (to armer, bein, sider, osv), våre to kjønn, våre relasjoner bestående av parforhold, osv, osv. I tillegg skal 3-tallet være representativt for noe sånt fødsel/begynnelse -greier.

I mine øyne, syntes dette imidlertid bare ä være en litt sånn artig kuriositet, for…

– Langt mer urovekkende enn 322 i logoen, føler imidlertid jeg det er at mottoet deres; ‘New order of the ages’ står på den amerikanske dollar-seddelen, -hvilket er intet mindre enn den mest betydningsfulle pengeseddelen på planeten..

Sum à summarum innebærer altså dette at jeg pr. d.d ikke har noe håndfast hva angår spm. hvorvidt det er et typ Matrix i form av en virkelighet som bryter fundamentalt med den som utgjør det rådende virkelighetsbildet i hht hvordan verden fungerer, eller om det ‘kun’ opereres innenfor de samme rammer som utgjør verdensbildet som oss andre. Men når det er sagt, er det altså noe ved disse politiske erkefiendene som, når alt kommer til alt, først og fremst er deler av et felles brorskap som innebærer en lojalitet til dette, -og derav til hverandre, som overgår absolutt alt annet og alle andre… I den forbindelse, står familien Bush frem som ‘Illuminati-familien’ over alle i vår tid. Denne familien har i lang tid representert det respektive brorskap i rikt monn. – Og som kjent har både far og sønn George Bush (hhv. sr og jr) innehatt presidentembetet i USA i hhv én- og to perioder. Nå skal det imidlertid sies at seniors presidentskap neppe ville blitt husket av andre en spesielt interesserte om det ikke var for at sønnens 8 årige presidentskap noen perioder senere avstedkom som anything but. Men ikke desto mindre, innebærer det å inneha det amerikanske presidentembetet at en for folk flest er for verdens(!) mektigste person å regne. (Personlig vil jeg nå si at NATO -lederen, – hvis tittel lyder ‘The secretary general of the North Atlantic Treaty Organization, er vel så mektig, men non the less, altså..)

Bush-familiens tilknytning til ‘The brotherhood of death, skulls & bones’, og da fortrinnsvis George W. jr. tas imidlertid til et helt nytt nivå i det en adder hans valgkampmotstander i 2004, John Kerry, til denne miksen. For Kerry er nemlig også med i dette brorskapet!!

Ikke bare er dette mildt sagt oppsiktsvekkende i hht at den atmosfæren/stemningen som ble frontet mellom de to i denne valgkampen var alt annet enn broderlig. Det faktum at de to kamphanene fra den gang faktisk har svoren sin uforbeholdne lojalitet til det samme brorskap setter så det allerede så paradoksale faktum bestående av at Kerry faktisk stemte for det angrepet på Irak før han så gjør en angivelig motstand mot dette angrepet til en hovedsak i valgkampen, i et ENDA mer shady lys enn det som var i utgangspunktet! – Og disse to er så langt i fra de eneste som deler dette tilsynelatende paradoksale båndet. Her er det nok å ta av for å si det sånn! Jeg kunne m.a.o lagt ut eksempler på mektige medlemmers påfallende interactions i så måte, men nå er nå dette kun et blogginnlegg og ikke en bok, så..

Men non the less, altså.. Her er det noe som skurrer, spør du meg!! Hva det er, og i hvilket omfang, kan jeg som sagt ikke si noe om, men jeg kan jo ikke si annet enn at en mä være hinsides naiv om en går rundt og tror at dette her, med disse talløse paradoksale lojalitetsbåndene kombinert med den ufattelige makten som befinner seg innenfor dette brorskapet ikke innebærer en reell makt som, i en eller annen grad, styrer verden under andre prinsipper enn de som er inkludert i det allmenne virkelighetsbildet..

Juni er måneden høyreekstremismen og den islamske fundamentalismen setter det gjensidige hatet med den påfølgende terrortrusselen mot hverandre på pause, og istedet opptre som et slags tohodet troll med blikket rettet mot sin felles fiende; De homofile. Fra mitt ståsted, er dette månedslange ‘lagskiftet’, eller hva en skal kalle det, umulig å bli klok på. Likeså evner jeg heller ikke å bli klok på hvordan junis særegne trusselbilde formidles igjennom våre informasjonskanaler..

Same procedure as last murder, Jonas.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det jeg klikker inn på dagens artikkel omhandlende PST og deres stadige oppdateringer i hht det rådende trusselbildet i forbindelse med Pride-markeringene, merker jeg meg at også denne artikkelen har et åpenbart fokus på de høyreekstreme. Selv benevnelsen av Zaniar Matapours bersjerkgang med gevær i Oslo sentrum for to år siden avstedkom uten at den siden han representerer, altså den islamske fundamentalismen som sådan, ble nevnt med et ord. Det eneste som ble nevnt i så henseende, var at dommen i forbindelse med masseskytingen 25.juni 2022 er gitt å skulle bli offentliggjort i juli.

At disse høyreekstremistene utgjør en reell terrortrussel som forsvarer den pressedekning den gis, er hevet over all tvil, så det er ikke HER skoen trykker. Det påfallende her, er imidlertid at den islamske fundamentalismen skulle vært gitt et tilsvarende fokus i dette anliggendet, da disse nærer et like stort hat mot hva Pride står for, liksom de utgjør en tilsvarende risiko for terrorangrep i forbindelse med markeringen.

Greit nok.. Det kan godt være de høyreekstreme leder an på risikofronten hva terrorhandlinger angår i 2024, da en betydelig andel av de ledende islamistene befinner seg i varetektsfengsel. Men om så er, burde dette vitterlig blitt oss fortalt, da dette jo er en gruppe historien vitterlig har vist utgjør en like stor trussel som de på ytre høyre fløy.

Fra mitt ståsted, gir denne overfokuseringen på denne ene av de to grupperingene en nagende fornemmelse at den respektive informasjonen er ilagt føringer for at publikum, -altså deg og meg, skal sitte igjen med intrykket av at det er de høyreekstreme som er de farlige, for med det at den risikoen som følger fundamentalistene blir skjøvet ut av fokus. – Noe som igjen fører til at befolkningen blir mildere stemt i hht den rådende innvandrings- og intergreringspolitikken.

Hvorvidt det faktisk ER så, kan jeg selvsagt ikke påstå, da dette kun er mine refleksjoner ut i fra de data som foreligger. Men uansett om det ligger en agenda bak dette tilnærmet ensidige fokuset på den ene- av de to gruppene som er trolig til å ty til terrorhandlinger i forbindelse med Pride eller ikke, mener jeg like fullt at begge de to grupperingene bør tas med i den informasjonen som blir gitt angående det rådende trusselbildet. Ut i fra det bildet vi nå er blitt servert, vet vi altså at den trusselen som følger de høyreekstreme tas på det fulleste alvor ved at de respektive aktører blir fulgt med argusøyne, samtidig som vi ikke har den ringeste anelse om hva som ev. måtte begrunne at deres ‘counterpart’ ikke syntes å utgjøre noen nevneverdig størrelse i hht det rådende trusselbildet for juni 2024.

Og sist, men så avgjort ikke minst, er det i mine øyne all grunn til å reagere når nyhetsoppslag fremstilles på et vis som peker i retning av ilagte føringer i den ene eller andre retning i det respektive anliggendet, -uansett hva det måtte dreie seg om.

Fraværet fra jobb og skole har økt betraktelig etter pandemien. Økningen er størst for sykefravær grunnet i psykiske/mentale lidelser, men fraværstallene grunnet vanlig luftveissykdom, -altså forkjølelse på godt norsk, har også gått opp.  

Mitt spørsmål i anledning dette her, er hvor stor del av dette her som skyldes reelle ettervirkninger av å ha levd i tilnærmet isolasjon i to år til ende, og hvor stor del som er grunnet i at en stadig større andel av de som utgjør disse tallene har sin tilhørighet i hva jeg refererer til som ‘generasjon skral og skrøpelig’.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Redaktør påberoper seg meningsmonopol!

Som en del av dere sikkert husker, har jo jeg hylt om det helseskadelige ved å tvangsisoleres over tid fra første lock-down, så bekreftelsen på at disse dystre spådommer nå skjer fyllest, var jo ikke annet enn som forventet fra min side.

Samtidig har jeg jo dette problemet i forhold til gitte sannheter, der selv de som er i tråd med egne forhåndsantagelser altså ikke bare kan godtas sånn helt uten videre. Ergo står vi altså ovenfor spørsmålet om vi trygt kan gå ut i fra at C19 -tiltakene (bivirkninger fra vaksinen inkludert) ligger til grunn for den økningen i sykefravær fra jobb og skole som registreres i tiden etter gjenåpningen? -Eller kan det også være andre faktorer som spiller inn her?

At en god del av forklaringen er relatert til pandemien må vel kunne sies å være hevet over all tvil; For det første, er det ikke til å komme utenom at det å være påtvunget en tilnærmet eremittilværelse i to år til ende vil ha en forringende effekt på folks mentale helse. For det andre, har jo, som kjent, vaksinen vist seg å ha hatt sine bivirkninger, for å si det sånn, og for det tredje, har den reduksjonen av overførbare mikroorganismer/smittestoffer vi ble utsatt for grunnet munnbindbruk- og pålagt avstand til andre angivelig hatt en forringende effekt på immunforsvaret.

Ergo er det altså ingen tvil om at pandemien har hatt ringvirkninger på vår mentale- så vel som fysiske helsetilstand.

Men når det er sagt, blir også en stadig større andel av totalen av norske arbeidstakere besatt av de av oss som er født etter 1990.. Og uansett hvor sterkt mitt indre ego måtte ha ønsket at hele elendigheten bare kunne blitt satt på C19 -kontoen i en eneste gigantisk ‘hva var det jeg sa’ -triumf, så kommer jeg bare ikke utenom en nagende mistanke om at noe av forklaringen også finnes her..

For i forbindelse med de angitte tallene som viser det økte sykefraværet fra jobb og skole, så tas det nemlig også til orde for at terskelen vår for å bli hjemme har blitt senket etter pandemien. Og kombinert med at det for lengst er påvist en pågående økning hva astma og allergier angår, for ikke snakke om dette med rygg, nakke og skuldre, så har vi ‘generasjon skral og skrøpelig’ i et nøtteskall;

Vi snakker m.a.o de som har vokst opp i regelrett sterile hjem, blottet for støv, slik at immunforsvaret dermed ikke har blitt utsatt for den dosen ‘dritt’ det trenger for å utvikle seg på forskriftsmessig vis. – Generasjonen som derfor ikke tåler ordinære matvarer grunnet sine glutenintoleranser, laktoseallergier og gud vet hva, samtidig som de er så til de grader asmatiske at de knapt nok puster mellom april og oktober. – Generasjonen som med rette kan sies å være intolerante ovenfor det å leve under jordiske forhold!

Og det stopper jo faktisk ikke her, for videre, har de en fysikk som beviselig er kraftig svekket i hht at en betydelig andel av den tid vi som bare er noen få år eldre enn de var ute og lekte, for så at de var så til de grader polstret og overbeskyttet under den utelek som faktisk ble foretatt at den fysiske utviklingen som er nødvendig for å kunne vokse opp til sterke voksne er blitt betydelig svekket. De sammenligninger som er blitt gjort mellom 11-12 åringer på 50-60 tallet og unger på tilsvarende alder i nyere tid, er intet mindre enn sjokkerende; Dagens unge kommer altså så til de grader til kort ovenfor de tidligere generasjoner innen løp, hopp, styrke, kondisjon.. – You name it, at jeg hadde problemer med å tro det jeg så.

Følgelig, kan jeg altså ikke skjønne annet enn at det faktum at den strømmen bestående av at disse kommer inn- der de tilhørende den gruppen som er født før 1990 renner ut i det de går ut i pensjon, også gjør seg gjeldende på fraværsstatistikken.

Nå innehar ikke jeg den nødvendige ekspertise for å kunne slå fast noen ‘sannheter’ i forhold til dette her, da det eneste kortet jeg har å spille på i så måte, er et utvist talent innenfor dette med å kunne trekke logiske slutninger ut i fra de opplysninger som måtte foreligge (a-la hvis A er slik, og B er sånn, hvilket av de foreliggende alternativ blir da C). Følgelig, kan det altså være at det finnes, for meg, ukjente faktorer som har betydning for de respektive konklusjoner hva denne tematikken angår. Men ikke desto mindre, kommer jeg ikke utenom det særs påfallende faktum at jeg kun kjenner til 4(!) tilfeller av unger som er vokst opp etter at den respektive overbeskyttelsen tok til, der jeg med sikkerhet kan si foreldrene har bestrebet seg på å gi de en oppvekst så tilnærmet sin egen ‘pre 1990’ -barndom som råd er, og disse 4 er de ENESTE av sin generasjon jeg kjenner til som har vært- og er 100% sykdomsfrie i så måte. – Og her kan det også legges til, som et slags sistespikeren i den berømmelige kisten, at ett av disse fire oppvoksende barna på toppen av alt hadde et utgangspunkt som skulle tilsi hun var arvelig belastet i hht allergi!

Jeg mener.. En trenger jo vitterlig ingen ekspertise for å kunne trekke et par rimelig velreflekterte konklusjoner på bakgrunn av slike observasjoner..

Sist fredag ble 16 år gamle Rashid Ali drept i et gjengoppgjør ved Oslo S. Som seg hør og bør når mindreårige stikker hverandre ned, fortrinnsvis i Oslo med spredning utover på det sentrale østlandet der de respektive gjengene har det med å dannes og operere, følger den opprørte debatten hvor omkvedet er unisont; «Her må det handles, og det må handles nå!!» – Hvilket igjen, på sitt sedvanlige vis blir fulgt opp av en strøm av mer eller mindre fåfengte forslag om hva som må gjøres for å bekjempe den respektive ungdomsvolden. Altså kan det allerede nå slås fast at man også denne gang vil debattere  problemet med den hurtig eskalerende ungdoms/gjengvolden i samtlige kanaler uten at en kjeft viser seg å ha ‘baller nok’ til å tre frem å ta til orde for hva som ligger til grunn for dette her..

p

Det geniale ved å gi taliban makten tilbake

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det eneste som kan sies å ha endret seg siden sist gang vi hadde en tilsvarende episode, må være at berøringsvegringen som råder blant de folkevalgte- så vel som hos politiet- og i pressen, syntes enda mer markant enn tidligere. Om så skulle være, er det jo ikke så rart, da man vitterlig begynner å få god erfaring på å tåkelegge det faktum at dette dreier seg om unge med radikal muslimsk bakgrunn etter hvert.

I Sverige måtte det gå så langt som til det voldsinfernoet som altså ble tatt til et helt nytt nivå i fjor høst før det avstedkom med en reell erkjennelse om at denne gruppen av innvandrere/fremmedkulturelle utgjør et problem. Hvor langt det må gå her til lands før man får en tilsvarende noenlunde almen anerkjennelse her til lands. At Norge hele veien har ført en vesentlig mer restriktiv innvandringspolitikk enn Sverige, kan jeg, slik ståa er per d.d, ikke se vil ha stort andre følger enn at veien frem til den totale katastrofen vil bli noen år lenger. For så lenge vi stadig tar imot innvandrere/flyktninger fra land hvor det råder en muslimsk fundamentalisme, som så plasseres innenfor de samme lokaliteter, så vil de øke i antall, samtidig som bostedstettheten i stadig sterkere grad vil føre til at de ulike grupperingene holder seg til sine i egne småsamfunn i samfunnet; Hermetisk lukkede småsamfunn som i kraft av dette vil nære sitt hat mot hhv de motstridende grupperingene- og mot det vestlige samfunn og folk som faktisk har tatt de imot og latt de få ta del av de goder som råder i dette landet. M.a.o tar de den dritten som har herpet deres opprinnelige lokaliteter hit, hvilket så vil spre seg utover og forgifte samfunnet stadig mer i takt med at de respektive befolkningsgrupper øker i antall.

Her er det unektelig også verdt å merke seg at selv om Norge tross alt har ført en relativ restriktiv innvandringspolitikk kontra de øvrige vest-europeiske land slik at det årlige tilskuddet av nyinnflyttere derav blir mindre, har vi til gjengjeld et ditto lavere innbyggertall i utgangspunktet. Følgelig, skal det mindre til for å komme opp i en størrelse av betydning i forhold til en originalbefolkning på skarve 5 mill. enn tilfellet er i land hvor innbyggertallet er det mangedobbelte! 

Videre, kan en ikke regne tilskuddet av fremmedkulturelle, -og da fortrinnsvis muslimer (da det tross alt er her problemet ligger) ut i fra innvandringen alene, da de som allerede er her vitterlig bidrar med sitt i hht at det blant denne befolkningsgruppen fødes flere barn per familie enn hva tilfellet er blant den etniske delen av befolkningen. Når en så kan toppe dette i form av den frie ferdselen som råder mellom Norge og Sverige, så kan jeg ikke skjønne annet enn at den første hjemmesnekrede bomben vil kunne bli kastet inn i en drabantbyblokk når som helst.

Når det er sagt, må det i all ‘fairness’ påpekes at jeg tviler sterkt på at de spådommer som tilsier at vi står ovenfor et ‘Sverige 2.0’ vil skje fyllest. Gjengvolden vil såvisst fortsette å eskallere, for all del, men det er og blir en vesensforskjell på den norske- og den svenske ‘folkesjelen’ i hht dette her med krig- og stridigheter..

Sverige har tross alt ikke så mye som tatt stilling til en eneste konflikt siden Napoleonskrigen. Følgelig, har de altså igjennom hundrevis av år bygget opp et kulturelt fundament rundt dette med å være en 100% nøytral nasjon bestående av et fredens folk. I praksis har dette her imidlertid avstedkommet med en nasjon full av ‘push-overs’. – Et folkeferd bestående av kujoner som ikke engang evnet å velge under 2.verdenskrig, men i stedet lot sympatien drive med i den retning vinden blåste. Etterkrigstiden har så gått med til hhv å utvise den totale tiltaksløshet ovenfor et etterhvert rikholdig antall russiske u-båter som dukket opp langs kystlinjen igjennom størstedelen av 80-tallet, for så å se på at landet innvaderes så til de grader at Muhammed overtok som det vanligste døpenavnet i god tid før årtusenskiftet, før det hele altså kulminerer i et voldsinferno, og Stockholm i realiteten er underlagt kurdisk styre før noen i det hele tatt våger å ymte frempå at de har et problem. Man ser riktignok mye av den samme snillismen her til lands, men i motsetning til broderfolket i øst, har nordmenn en grense for hva vi finner oss i. Videre er det, om så det i utgangspunkltet høres aldri så galt ut, nordmenn som sitter på toppen i Oslos underverden i form av MC -gjengene HA og Bandidos. Følgelig sto selv den angivelig mest voldelige av de gjenger som har operert i Norge, pakistanergjengen Young guns, sjanseløse i hht å ta over tronen i såmåte. Og om så det lyder aldri så fjernt fra den vanlige borgers hverdag, har det som foregår her en langt større betydning enn mannen i gata i det hele tatt vil kunne forestille seg. Ei heller jeg kan på noe vis skilte med noen form for ekspertise innenfor dette her, men det jeg i allefall KAN si, er at kriminalitet, og da fortrinnsvis narkotikaomsetning, er big business. De som leder an på dette markedet, håver dermed inn mest penger, og med mer penger, kommer mer makt. – Og en sådan makt er vi vitterlig langt bedre tjent med ligger hos HA enn hos en eller annen gjeng bestående av IS -sympatisører hvis liv er dedikert til et hat mot det land- og folk som har tatt de imot at det kun sidestilles av det hatet de nærer ovenfor de øvrige radikaliserte muslimske grupperinger, som f.eks Talibanere og Shiamuslimer.

For også å ha en mulighet til å kunne nå inn med alvoret i denne situasjonen til dere som støtter opp om den innvandringspolitikken som føres per d.d, så kan jeg bare be om at dere i det minste tar stilling til følgende;

Det er riktignok mye å sette fingeren på i forhold til innvandrings- og intergreringspolitikken her til lands, men det er dessverre lett å glemme at vitterlig en god del av de som ankommer fra de områder det her er snakk om som oppfyller alt av grunner for å få innvilget opphold og mere til. M.a,o er det ikke slik at de innvilgelser av oppholdstillatelser- og statsborgerskap er overveiende feilaktige. Det er bare så alt for mange i så måte! Og ut i fra de signaler som sendes ut, har jeg et sterkt inntrykk av av at en betydelig andel av disse er grunnet i at det seiles under falsk flagg, hvorpå for slappe kontrollrutiner fører til at så alt for mange kommer unna med det.

Pga at de ‘råtne eplene’ i å måte tar en så alt for stor plass i det store bildet, blir det dessverre så at de som faktisk har fått sine oppholdstillatelser innvilget på høyst rettmessig grunnlag ‘drukner’ i all denne dritten. Følgelig, ender vi dermed med å ‘glemme’ bort den gruppen som domineres av mennesker som har måttet flykte hals over hode fra de respektive regimer. For disse kan det vitterlig ikke være vanskelig å forestille seg hvordan det da må være å brått stå ansikt til ansikt med en de kjenner igjen fra et eller annet verv i regimets tjeneste i hjemlandet! – En som i den respektive terrorens tjeneste er sendt til Norge i deres regi med de nødvendige papirer i bagasjen for å kunne tilrane seg oppholdstillatelse..

Jeg mener.. Om en bryr seg døyten om følgene den fremmedkulturelle innvandringen har for originalbefolkningen her til lands, så bør en i det minste tenke igjennom hvorvidt en setter de som har flyktet fra terror og tortur såpass høyt at de er verdt en innstramning i innvandringspolitikken- og ikke minst mer inngående kontroller hva legitimiteten til de ankomne angår! Her er realiteten nemlig så at en er nødt til å foreta et valg; De som har måttet flykte fra sitt lands religiøse terrorregime, -eller at de som kommer fra krigsområder mer eller mindre skal sidestilles i hht hvilken side de tilhører??

Da har vel jeg fått sagt mitt, mens valget uansett er og blir ditt..