Tiden er inne for at 22.juli-rabiaten Anders Behring Breivik atter igjen tar sikte på en prøveløslatelse etter avslaget på den første søknaden i 2022. Den gang fremsto det som et rent oppmerksomhetsstunt på lik linje med disse tortursøksmålene han kjører med jevne mellomrom.  Nå virker det imidlertid som at det tas sikte på å utarbeide en seriøs søknad, hvilket innebærer et hederlig forsøk på atter igjen å få bevege seg fritt rundt i samfunnet.. 

En livsfarlig skolehverdag

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For første gang siden 2012, har Behring Breivik blitt undersøkt av sakkyndige innen psykiatri, og det som vil fremgå av den utredningen vil ha stor betydning i hht hvorvidt planetens verste massemorder vil slippes ut i samfunnet igjen innen forutsigbar fremtid.

Det som uroer meg i så måte, er at hans forsvarer, Øystein Storrvik, uttaler at denne, over hundre sider lange rapporten, vil være sentral når Breivik får sin begjæring om prøveløslatelse behandlet i Ringerike, Asker og Bærum tingrett tirsdag 26.november. Selv om han ikke vil si noe ytterligere om hva som fremkommer av denne utredningen, leser en jo mellom linjene at det i betydelig grad later til å gå i den dømte massemorderens favør.

Uansett viser dette at Breivik vitterlig har alle intensjoner om å holde det gående med tett innpå de årlige begjæringene om prøveløslatelse han har krav på som følge av at han sitter på en tidsubestemt dom, aka en sikringsdom. Fordelen med å innføre denne muligheten for å idømme de verste av de verste forbryterne en sikringsdom, er jo at de kan holdes inne betydelig lenger enn de 21 fengselsår som er det lengste som kan idømmes ut i fra ‘standard’ straffeutmåling. Bakdelen er imidlertid at de altså kan begynne å begjære prøveløslatelser etter å ha sittet i 10 år. Hvorvidt de respektive begjæringer innvilges, står og faller på hvorvidt vedkommende fremdeles er å anse som en risiko for den allmene sikkerhet. Følgelig innebærer dette at dersom Breivik har klart å overbevise de sakkyndige om at han er blitt et nytt og bedre menneske, full av anger over det han har gjort, har han innfridd lovens krav i så måte, slik at det dermed er en betydelig sjanse for at han vil gå fritt rundt i samfunnet i løpet av 2025. Og jeg må ærlig innrømme at jeg tviler ikke et sekund på at Breivik har det i seg å kunne rundlure disse sakkyndige.

Slik jeg har oppfattet fyren, fremstår han urovekkende intelligent. Han gir inntrykk av å være et såkalt ‘evil genius’ basert på måten han uttrykker seg- og den allmenkunnskapen som skinner igjennom i det han uttrykker sine forrykte ideer, -det være seg ideologisk eller i forbindelse med de etterfølgende oppmerksomhetsstuntene han har gjort seg bemerket med.

Ens umiddelbare reaksjon på en slik nyhet, er jo skrekk, gru, provokasjon og tenners gnissel. Men ved nærmere ettertanke, heller jeg snarere i retning av at en prøveløslatelse kanskje ikke er å forrakte allikevel; For i det man løslates, innebærer jo unektelig dette at en også løslates fra fengslets beskyttelse! – En beskyttelse Breivik etter alt å dømme har langt større nytte av enn han selv later til å være klar over. For i det øyeblikket den porten åpner seg, og fyren som er dømt for 77 rovmord + x-antall lemlestelser skrider ut, er han i realiteten fritt vilt. Og jeg kan iallefall røpe såpass at dersom jeg skulle slumpe til å få vite hvem som fikk æren av å sende ham kjepprett ut av den legemlige tilværelse, så ville dette nebbet vært lukket med syv segl med renter! Vedkommende ville i mine øyne rett og slett gjort verden til et hakket bedre sted, og slike oppofrelser bør snarere hylles enn straffes, spør du meg. En slik innstilling er vel ikke akkurat politisk korrekt, for å si det sånn, men nå har jo dette med politisk korrekthet aldri vært min greie uansett, og dette er nå engang sannheten, så…

Etter det ble klart at Donald Trump hadde vunnet det amerikanske presidentvalget har krisetelefonene til Mental Helse og Kirkens nødhjelp ringt i ett 24/7 av livredde mennesker over det ganske land. Folk har grått- og spørsmålene om alt fra hvor de finner nærmeste tilfluktsrom og om vi står ovenfor noe tilnærmet en sultkatastrofe. En kan jo kanskje si at en slik frykt er noe overdrevet, men selv om langt i fra alle ser fullt så mørkt på det, er folk flest urolige. 

Med dette som bakteppe, lurer jeg veldig på hva faen TV2s nyhetsavdeling anser fordelaktig med å slå opp en artikkel der oberstløytnant Palle Ydstebø proklamerer at Norge må forberede seg på krig!??

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvor er logikken?

Her kjører de altså på med en hel forbannet utredning om alt fra denne ‘krigsekspertens’ totale svartmaling av verdenssituasjonen- til rent krigstaktiske spekulasjoner om hvordan Putin sannsynligvis vil angripe. Etterhvert som jeg leser meg nedover artikkelen, vet jeg ikke hvem som irriterer meg mest av denne dommedagsprofeten som finner det for godt å gå ut med dette her eller TV2 som velger å slå det opp. Og det blir jo vitterlig ikke noe bedre av at fyrens bruke militære rang gjentas inntil det latterlige for å legge tyngde til ordene.

At Ydstebø har greie på krigføring betviles ikke, men det fritar ham faktisk ikke fra å få ‘noia’ over ting, og dermed male fanden på veggen slik som alle andre. Dernest får vi en komplett ironi på slutten, der det fastholdes at det neppe vil komme noe angrep fra Russlands side med det første i artikkelens siste del. Det som fremkommer i den forbindelse; At landet er temmelig skakkjørt militørt grunnet Ukrainakrigen, har de jo forsåvidt helt rett i, så da lurer jeg veldig på hva godt de mener kan komme ut av å legge på med stein til byrden hva et allerede skrekkslagent folk angår. Dette er rett og slett giftig, i begrepets komplette betydning, spør du meg!

Selvsagt er det særdeles uheldig at Amerikanerne klarte å ta idiotiet til et helt nytt nivå ved å gjeninnsette Trump. Også jeg har gitt ettertrykkelig uttrykk for hva jeg mener om den saken. Samtidig er en nødt til å holde hodet kaldt her, og ikke skape skrekkscenarioer som ikke finnes, slik TV2 altså har funnet det for godt å gjøre igjennom denne oberstløytnantens dommedagsprofetier.

Jeg er riktignok ingen krigsekspert, men har da i det minste fått med meg følgende:

1)  Russland har, som nevnt, allerede lidd massive tap i Ukrainakrigen, og dette vil fortsette helt til krigen på ett eller annet vis avsluttes. Det vil si at per i dag er atomparken det Putin i bunn har å fare med. Men han vet også indelig vel at det eneste han vil kunne oppnå ved å fyre av herifra, er å få like mye i retur fra en motstander som også har alt fra bakkemannskaper og flyvåpen på stell. Kina er nok ikke interessert i å bistå særlig, da det vil kjøre all den jobb som er gjort på det økonomiske plan rett i dass

2)  Trump har ingen intensjoner om å trekke USA ut av NATO. Å uttrykke irritasjon over at enkelte av medlemslandene bevilger et for lavt forsvarsbudsjett, og derav bidrar for lite til den felles sikkerheten, er vitterlig ikke synonymt med å ville ut. Og OM så allikevel skulle bli aktuelt, er Trump så til de grader begeistret for Norge at han uansett ville tatt oss med inn i den alliansen som så hadde oppstått i kjølvannet av NATOs oppløsning.

Denne forkjærligheten har han både uttrykt i rene ord, samt vist ved at Støre faktisk var en av de første han ringte til etter at valgresultatet ble klart, hvorav de to skal ha pludret i vei om vårt sterke bånd, og bla, bla, bla.

3)  Trump er faktisk ikke allmektig. Også USA er styrt ut i fra et maktfordelingsprinsipp, samt at det å trykke på atomknappen må igjennom flerfoldige instanser. Dessuten er Trump en grisk faen som aldri i verden kan tenkes å ønske en krigs uheldige innvirkninger på den personlige formuen.

Dette her er jo ikke påhitt fra min side, men basert på de opplysninger som har fremkommet i pressen. Jeg kan derfor ikke fatte og begripe hvorfor det ikke heller fokuseres på å formidle det betryggende istedet for å regelrett torturere et allerede vettskremt og fortvilet folk ved å regelrett herpe den allmenne mentale helsetilstanden i form av oppslag av denne typen.

Den norske skolen er i full krise. I tillegg til nedleggelser over en lav sko, har vi det enda verre i form av at læreryrke har blitt for et høyrisikoyrke å regne med elever som er fullstendig ute av kontroll uten at de har noen midler igjen i hht å få disiplinert de. Følgelig er det blitt hverdagskost å høre om ansatte ved noske skoler som rapporterer om forsvarsløshet i møte med rabiate elever i det de sier opp sin stilling. 

Men nå var det jo strengt tatt like forbudt og så mye som ta en rabiat elev i armen da jeg gikk på skolen, men det var jo allikevel ingen som hverken kunne funnet på å gå fysisk til angrep på en lærer- eller brøle ‘pedo’, ‘hore’ e.l opp i ansiktet på rektor! Så hva pokker er det som har skjedd i løpet av disse årene??

Bør vi kvitte os med kongehuset?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal det i all rettferdighet sies at det allerede den gang ble gått for langt ved de største skolene. Allikevel er det en vesensforskjell i det vi aldri kunne ha funnet på å gå fysisk til angrep- eller brølt fornærmelser av groveste sort opp i ansiktet på en lærer. Men samtidig ser jeg jo hvordan det sannsynligvis har startet allerede her; Greit nok at jeg ikke brølte ‘hore’ opp i ‘trynet på’ lørerinnen før jeg forlot klasserommet med et episk smell i døren, men samtidig har jeg rømt klasserommet via brannstigen i det læreren forlot klasserommet for å hente noe, e.l. Videre knuste jeg aldri pulter eller tavler, men var høyst deltagende i en vannkrig som oppsto da læreren hadde et ærend i underetasjen som gikk såpass over styr han rakk å se vann komme ned igjennom sprekkene i listverket i taket før han var oppe igjen. Følgelig var det høyst uakseptabel adferd som ble bedrevet også den gang. Forskjellen er imidlertid at det tross alt lå en respekt i bunnen hos oss som innebar at vi satt som tente lys når konfrontasjonen kom med den medfølgende straffereaksjonen bestående av alt fra gjensitting til opprydding.

Samtidig kan jeg faktisk ikke svare på hvorvidt denne respekten i bunn og grunn skyltes en uro for at de begåtte synder skulle komme foreldrene våre for øre, eller om det var for den respektive lærerstanden. Om jeg skal være ærlig ville jeg vel, for min egen del, satt pengene mine på det første alternativet, da det verste for mitt vedkommende var når opphavet uttrykte skuffelse over meg.

På bakgrunn av dette, er jeg faktisk tilbøyelig til å tro at det vi ser nå, i en viss grad er utkommet av en utvikling som var godt i gang allerede i min tid. Men når vi kan legge til alt fra knivstikking til salgsvirksomhet av sprit og partydop allerede i grunnskolen, så har det på ett eller annet tidspunkt her blitt brutt en barriære utover det som kan ilegges en negativ spiral pga elevenes viten om lørerens totalforbud mot så mye som å ta de i armen.

I det jeg begynner å grave i dette her, blir jeg meg nærmest umiddelbart bevisst på at mindreårige anno 2024 ikke kan sees over ett slik som tidligere generasjoner, Nå har vi nemlig en betydelig andel i den ene ytterligheten, bestående av de såkalt heldigstilte, bestående av unger fra velstående familier, -altså såkalt vestkantungdom, på den ene siden, mens vi har en tilsvarende stor andel som enten allerede har inntatt en kriminell løpebane- eller med stor sannsynlighet er på vei dit på den andre. Fritt oversatt betyr førstnevnte gruppe bortskjemte drittunger som mobber grovt i det skjulte, som f.eks på SoMe, og som ansees ufeilbarlige av sine fraværende foreldre. De kommer m.a.o glatt unna med å svare lærerne på verst tenkelig vis, hvorav pengene de slår om seg med gir de en uforholdsmessig stor makt over lærere så vel som medelever. Hva den andre ytterligheten angår, har vi de fra de lavere sosiale lag som i stor grad består av innvandrerungdom på vei inn i en av de stadig flere gjengene. Disse går ikke av veien for voldelige angrep av verste sort, hvorav det nå har nådd dithen hvor kniver er en del av bildet.

Den økte andelen av personer med kulturell tilhørghet i islam utgjør det meste av forklaringen på den økte volden. Tross alt har hele 77% av unge kriminelle fremmedkulturell bakgrunn.
Samtidig er ikke de etnisk norske/vestelige så langt bak når det kommer til de verbale angrepene. Merkelapper som ‘hore’, ‘jævla fitte’, ‘pedo’, jøde, etc.florerer, i tillegg til at det filmes og tas bilder tas bilder som legges ut sammen med trussler om både søksmål og anmeldelser når de får rapportert sine forskrudde versjoner av hendelsesforløpet til sine karriæreforeldre med skylapper hva eget avkoms fortreffelighet angår.

Det er ikke usannsynlig at fremmedkulturell (muslimsk) innvandrerungdom har en negativ innflytelse på de etnisk norske/vestelige ungdommene. Ungdom lever i en egen sfære som syntes nærmest ugjennomtrengelig for foreldre, lærere, trenere eller politi, for den saks skyld . I møte med en røffere og mer truende innvandrerkultur, kan det lett tenkes at også norsk ungdom har blitt hardere og mer kyniske ved at de benytter de faktorer de har til sin rådighet, -hvilket altsågjerne er pengerelatert, for å vinne frem i dette samfunnet. En god, gammeldags naiv bygdeungdom med busserull og matpakke vil jo bli spist levende i møte med denne galskapen som råder i byene.

Samtidig blir det nok for enkelt bare å skylde på den økte andelen av fremmedkulturelle som sådan. Etter alt ¨å dømme, ville vi neppe vært her vi altså er nå om det ikke hadde vært for den berøringsvegringen for de reelle årsakene til den negative utviklingen. Mens den negative spiralen har ballet på seg i hurtig eskalleende hastighet, er det knapt en kjeft som har hatt ‘baller nok’ til å ta tyren ved hornene og si det som det er. På den ene siden har man jo dyttet hodet langt ned i sanden hva angår det å erkjenne problemene med å blande vestlig- og islamsk kultur, -og gud hjelpe den ‘rasistiske’ stakkaren som måtte ymte frempå om de faktiske forhold, mens man på den andre siden har rikmannskulturen som gjør seg uangripelig ved hjelp av pengesekken.

Men først og fremst klandrer jeg lovverket. Fra mitt ståsted, syntes det åpenbart at de siste tiårenes rigide lovverk angående bruk av fusisk makt i disiplinering av unger har feilet massivt. Spesielt har dette fått fatale konsekvenser i skolen, da elevene er fullt klar over at de ikke kan røres, hvorav de så ikke er dummere enn at de drar den slutningen som følger av dette; Nemlig at de i realiteten kan gjøre hva faen de vil siden de voksne står maktesløse blottet midler å disiplinere de med.

Nå mener jeg selvsagt ikke at vi skal gjeninnføre spanskrør og pryl i norsk barneoppdragelse! Men det er nå faktisk en temmelig lang avstand mellom god, gammeldags juling og det å ta en rabiat unge i armen og dra vedkommende inn på inn på et rom og låse døren til h*n har roet seg! Videre burde jo vitterlig også lærere tillates å beskytte seg mot slikt som slag, spark, spytting, osv, osv ved å holde ungen fast. Å oppdra unger uten et minstemål av fysisk makt involvert kan vi vel trygt fastslå har vist seg umulig i seg selv, hvorav det umulige så tas til et helt nytt nivå med tilskuddet av folk som har en helt annen aksept for voldelighet enn vi har i vår del av verden.

Andelen nordmenn som støtter en opprettholdelse av kongehuset er i fritt fall. Bare siden mai i år, har prosentandelen som er for den nåværende styreform falt med 11%, mens det fra 2017 har falt fra hele 81% til det nylige anslaget 62%. Og med daglige avsløringer av ugjerninger, som attpåtil øker i alvorlighetsgrad- og involverer stadig fler i den kongelige familie, er det intet som tyder på at fallet vil stanse med det første. 

I tillegg til det som skjer her og nå, har vi det momentet som for meg gir størst grunn til å ta stilling til dette her; Nemlig det rent prinsippielle ved at de som fødes inn i denne spesifikke familien skal være gitt en opphøydhet i forhold til alle andre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kan Marius forsvares?

Selv har jeg hatt et mildt sagt ambivalent forhold til kongehuset; Prinsippielt mener jeg det er så hakke galt det kan få blitt at noen skal ansees opphøyd i forhold til andre, for så at dette tas til et helt nytt nivå ved at denne opphøydheten gis en som følge av at en fødes inn i en bestemt familie. MEN.. På den annen side, har jeg imidlertid hatt så til de grader sansen for vår sittende monark, HKH Harald V. at jeg allikevel ville svart ‘ja’ på spørsmålet om jeg støtter det konstitusjonelle monarkiet som styreform. Og om du lot merke til preteritumsformen (fortidsformen) i den setningen, så er den et bevisst valg i hht hva som er ment å skulle formidles, og ikke for en språkelig flyt eller noe i den duren. For ettersom forholdene rundt kronprinsessens eldste sønn, Marius Borg Høiby har ‘ballet’ på seg med daglige avsløringer i over tre måneder til ende, er nok jeg blant de mange som har endret oppfatning i hht å opprettholde monarkiet den siste tiden.

Som sagt, har jo min support stått og falt på mitt syn på kongen, -hvorav jeg (av en eller annen grunn) har gått ut i fra at hans sønn vil utvise tilsvarende kvaliteter den dagen han inntar den rojale toppjobben. – Og det er vel her korthuset har klappet sammen for mitt vedkommende. For helt siden de respektive avsløringer om Marius Borg Høibys voldelighet, løgnaktighet og i det hele tatt regelrett psykopatiske personlighetstrekk startet i august, har jeg fremmet mistanker om at også kronprinsparet måtte være involvert i opprettholdelsen av dette adferdsmønsteret på ett eller annet vis. I utgangspunktet kun i form av passivitet, for deretter at det også ble tydelig at de hadde tilrettelagt for Høibys adferdsmønster, for så at det nå kommer frem faktorer som i økende grad involverer kronprinsparet, og det på et stadig mer shady vis.

På dette punktet, har både pressen og folk flest vært hengt opp i Mette-Marit. Fra mitt ståsted, kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at det aller mest graverende i så måte må ha vært utført av Kronprins Haakon! Det er jo HAN som er tronarvingen her! Hun er jo ‘bare’ inngiftet, hvilket neppe er nok til å kunne iscenesette slikt som å få Høiby hevet over loven- og derav dens lange arms inngripen, -og i enda mindre grad til å få skaffet fyren et diplomatpass ‘just for the sake of it’. Dette her MÅ jo rett og slett bare ha vært kronprinsens verk!

Ikke sånn å forstå at de ikke har vært sammen om beslutningene, og dermed bærer den samme grad av skyld fra et rent prinsippielt ståsted. Greia er imidlertid at det er Haakon som står på trappene til å innta tronen, og derav innta posisjonen som landets overhode, -ikke Mette-Marit! Når alt kommer til alt, har jo ikke hun en konstitusjonell rolle, annet enn den representasjon som følger det å være monarkens ektefelle og derav mor til nestemann i arverekken til tronen. Ei heller kongen har jo særlig med formell makt i Norge, men hva den reelle makten angår, stiller det seg nok ganske så annerledes. Derfor syntes det åpenbart at han kan ta en telefon, for så å få slikt som politiet til å etterkomme hans ønske i hht å gi Marius fripass inntil den dagen bersjerkgangen altså inntar slike proposjoner at realiteten ikke lenger lot seg dekke over og overse. Og det er her i bunn og grunn forholdene rundt spørsmålet om å opprettholde monarkiet har endret seg for mitt vedkommende, da det brått har blitt et spørsmål om hvorvidt man ønsker en påtroppende monark som har vist seg kapabel til å motarbeide prinsippet om likhet for loven i den staten han innen forutsigbar fremtid skal bli overhode for??.

Videre, kommer en jo heller ikke utenom det faktum at også selveste kongeparet har visst om det som er blitt bedrevet i kronprinsfamilien de siste årene, Ved passivt å vite- uten å handle, ligger det jo også et ansvar! Dessuten vites jo heller intet om hvorvidt det også herifra er medvirket aktivt i hht å tilrettelegge i form av å delkke over for Høibys ugjerninger. Og med dette føyd til denne mixen blir det jo virkelig galt fatt her!

En betydelig andel av folket mener jo at også prinsesse Martha Louises kontroversielle eskapader i tospann med sin ferske ektemann, den selvutnevnte shamanen Durek Verret, spiller inn i forhold til deres syn på monarkiet som styreform. Selv driter jeg imidlertid i Martha. Hun har for det første ikke har gjort noe som setter andre i direkte fare, slik kronprinsparet faktisk har gjort i form av å ignorere Marius’ mangeårige samboer, Juliane Snekkestads varsling om fyrens voldelige persona, og i det hele tatt har latt ham holde det gående med tidvis bersjerkgang og annen voldelig- og skadelig adferd, og for det andre er hun ikke medlem av kongehuset (hvilket kun innkluderer kongeparet, kronprinsparet og arveprinsessen). Martha er altså i prinsippet en vanlig borger etter å ha frasagt seg sin tittel som kongelig høyhet. I realiteten stiller det seg selvsagt annerledes, da en prinsessetittel åpner det som er av dører o.l, men noen innvirkning på selve monarkiet som institusjon, kan jeg imidlertid ikke se at hun skal kunne ha.

Det springende punktet her i hht det å skulle gjøre seg opp en formening om vi bør bevare kongehuset, er altså hvorvidt vi kan leve med kronprinsparet som konge og dronning etter det som har fremkommet den siste tiden, -og som vi vel bare må anta vil fortsette å komme frem til en (ev.) rettssak setter punktum for det hele?

I mine øyne, har tilliten til Haakon primært blitt brutt ved at jeg nå har et rimelig klart bilde av hva han er kapabel til. Ikke sånn å forstå at jeg ikke forstår ham, og hans instinkt som får ham til å gjøre alt i sin makt for å beskytte gutten som han ser på som sin egen sønn. Men som statsoverhode, er en faktisk nøst til å sette nasjonen forran en selv og derav ens familie dersom situasjonen skulle kreve det, og i de fredlige tider, er en nødt til å fremstå forbilledlig. Kronprinsen har nå vist seg kapabel til å gå svært langt i hht å legge hånden over den godt voksne stesønnens eskapader, og selv om jeg altså kan forstå hvorfor han har agert som han har gjort, er ikke det synonymt med at tilliten dermed er opprettholdt.

Hva er så ditt standpunkt i dette anliggendet? Er du også blant de som har ‘byttet side’ etter den siste tidens avsløringer?

I følge de som utarbeider system for målinger av mental kapasitet, skal jeg visstnok befinne meg blant yppersteeliten når det kommer til dette som går under betegnelsen logikk. I følge dette testresultatet, utviste jeg altså et eksepsjonelt talent for dette med å kunne forutsi en såkalt virkning- eller følge, om du vil, ut i fra en gitt årsak, -eller utgangspunkt. Men samidig føler jeg stadig oftere at jeg kommer fullstendig til kort i hht å se den logikken som landets styrende later til å behandle som den største selvfølge. 

I praksis innebærer dette at jeg ikke er i stand til å se logikken i de stadige innskrenkninger innenfor de essensielle sosiale tjenestene her i landet, som skole, helsevesen og eldreomsorg når landet bare blir rikere og rikere.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

God bless America!! 

Nå for tiden, er det jo et utall skoler som står for fall, mens sykehusene har gått samme vei, det ene etter det andre i en årrekke, samtidig som eldreomsorgen er og blir en skam for verdens rikeste land. Dessuten er det dyrtid, og gud vet hva, -og jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvorfor..

Økonomi er jo i bunn og grunn så enkelt det kan få blitt. I prinsippet er det jo ren barneskolematte som råder her;

«Person A tjener X antall kroner i måneden, hvorav en gitt andel, -Y, av denne summen går til regninger, blir det igjen Z-antall kroner til fri disposisjon. 

Om A så får en lønnsforhøyelse pålydende X -antall kroner, innebærer dette at h*n får råd til mer, mens en tilsvarende reduksjon i inntekt ville påkrevd innskrenkninger, da vedkommende ikke ville hatt like mye penger å bruke som tidligere.»  

Og det fungerer jo på samme vis når det kommer til den nasjonale økonomien som i den enkeltes privatøkonomi, bare at beløpene det opereres med er desto mye større. Men PRINSIPPET er jo det samme! Med så og så stor formue + en så og så høy inntekt, vil det si at landet har så og så mye til sin disposisjon. En økning i den respektive innkomsten, innebærer jo dermed at landets rikdom øker tilsvarende, hvilket igjen fører til at det er mer penger til disposisjon.

Helt siden det første oljefatet ble sugd opp fra Nordsjøen en gang på 60 -tallet, har pengene formelig flommet inn over det ganske land som en tsunami. Følgelig tok det Norge som i løpet av årene som var gått etter krigen var i ferd med å utvikle seg til et -hvilket-som-helst europeisk i-land, steget over til den aller ypperste av det ypperste av nasjonal rikdom. Sammen med en våpenproduksjon i særklasse og en fiskeeksport, fortrinnsvis laks, det står respekt av, har de respektive oljepengene ført til at AS Norge er like formuende som de rikeste av araberlandene, som f.eks Saudi-Arabia og Brunei. I takt med at denne formuen steg, utviklet vi også stadig bedre sosiale tjenester. De lokale sykehus florerte, unger kunne gå på skole rett ved hjemmet, osv. Altså kort oppsummert en logisk utvikling for et demokratisk land med et sosialtdemokratisk verdigrunnlag: Landets økte rikdom førte til bedre sosiale kår for folket.

Men av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, opphørte denne logiske utviklingen, for så å reversere seg istedet!

For mens pengene i stadig økende kvanta fosser inn over kongeriket, og landets rikdom derav øker deretter, har våre styresmakter av en eller annen grunn fått det fore at vi med denne stadige økningen i formue- og derav midler til vår disposisjon, i tilsvarende grad er nødt til å foreta innstramninger! Og det er her mine angivelige logiske egenskaper når sitt endelikt, da jeg rett og slett ikke evner å se dette her som annet enn ulogisk.

Om det ikke var galt nok som det var, har Ukrainakrigen avstedkommet med en hinsides inntektsøkning for landet som en i utgangspunktet ikke har kunnet regne med. Samtidig har denne krigen som kjent ført oss inn i en såkaldt dyrtid. Hvorfor i granskauen det norske folk skal måtte la seg merke av denne dyrtiden, er imidlertid en annen faktor som for meg syntes ubegripelig. Hvorfor brukes det da ikke av disse pengene for å dekke over de respektive ekstrakostnader for folket!?

Dette er faktisk våre penger. – Dine og mine. Og representantene på stortinget og ministeriet med Støre i spissen har blitt gitt ansvaret for å forvalte disse på det vis som tjener folket på best mulige vis ut i fra flertallsviljen, -hvorav jeg er rimelig sikker på at er at pengene brukes til å dekke ekstrakostnadene som følge av dyrtiden. – I tillegg til å opprettholde landets skoler, gjrnopprette det tidligere idealhelsevesnet med flust av lokale sykehus med det ypperste av personell, få på beina en eldreomsorg som er landet verdig, og besørge et verdig liv for de svakeste.

Selvsagt er jeg klar over at vi faktisk har det forbannet mye bedre her til lands enn de har det ellers i verden. Men akkurat som Røkke og John Fredriksen har en hinsides mye større kjøpekraft enn meg, har Norge en ditto større kjøpekraft enn slikt som f.eks Filipinene og Sierra Leone, og dermed har vi, som eierne av disse midlene også krav på at de benyttes deretter til gode for folket.

Da er det altså bare å gratulere USA med å ha stemt frem hva som i beste fall ‘bare’ er egen undergang! Selv må jeg i den anledning bare krype til korset og erkjenne at jeg virkelig har undervurdert dere. Jeg trodde nemlig ikke det ville være menneskelig mulig å stemme inn en tidligere president som avsluttet sin forrige periode ved å forsøke å begå statskupp, men nå, i retrospekt, tenker jeg jo at jeg vitterlig burde visst bedre; At det amerikanske idiotiet er grenseløst har dere jo demonstrert til fulle gang etter gang..

Burde det stilles kunnskapskrav for valgdeltagelse??

Ikke for å underminere den mannlige amerikaners idioti, men det er bare ikke å komme forbi at den kvinnelige delen av befolkningen har tatt det stupide til et helt nytt nivå med denne valgprestasjonen. Dernest følger den fargede delen av befolkningen hakk i hel..

Ved ikke å gidde å reise dere av sofaen og vagge ut døren med destinasjon nærmeste stemmeurne, har dere igjennom denne grenseløse ignoranse krydret med latskap rett og slett pisset på den kampen de som var før dere har ofret alt for at dere skulle kunne nyte godt av; Slik som f.eks å få være eier av eget liv og egen kropp, å få realisere målene deres, og et samfunn som ikke tolererer at dere bankes opp av deres like hjerneblåste alkoholiserte ektemann. Hadde alle dere hjemmesitterne bare klart å mobilisere såpass selvoppholdelsesdrift at dere fikk dratt deres stadig mer massive bakender opp av godstolen- og ut i bilen, -og dere som faktisk klarte å toppe denne ultimate selvdestruktiviteten ved å stemme frem slikt som retten til å få voldta dere ustraffet, ville det kanskje ha kunnet la seg gjøre å få reddet stumpene av deres forjettede land. Men den gang ei, altså..

Nå er vi jo selvsagt alle forskjellig, så om dere skulle være av den oppfatning at graviditet som følge av voldtekt innebærer at han der oppe har velsignet deg med et barn som et slags plaster på såret, så har dere selvsagt gjort et riktig valg hva deres ve og vel angår. Om så dere i tillegg skulle verdsette et liv i den ytterste nøkternhet, hvor dere mener det å måtte velge mellom mat og medisiner fører til at dere vokser som mennesker, og at slikt som ambulanse er luksus, så legger jeg meg paddeflat i ydmyk beklagelse, og ber dere om å overse disse ukristelige fordommer og annet oppgulp som måtte komme fra min side.

Jeg har jo ingen intensjoner om å være en gledesdreper her! Det kan jo slettes ikke utelukkes at Trump nøyer seg med å få herpet egen nasjon i løpet av den kommende fireårsperioden, så jeg skal holde meg for god til å male fanden på veggen med hypoteser om at den ødeleggelse han forårsaker i eget rike får følger over hele vesten. Videre har vi jo de siste årene fått ettertrykkelig bevist at verdens galskap ikke har noen grense, så en kan jo dermed slettes ikke utelukke at ‘the Donalds ‘man-crush’ for Putin på ett eller annet forkvaklet vis vil føre til et nytt glasnost og perestroika, -bare i en noe mer shady utgave!

Forøvrig, skal det vel også vanskelig la seg gjøre å ‘fucke’ opp og misskjøtte presidentembetet i en så mye større grad enn denne vandrende katastrofen klarte i løpet av sine første fire år i det hvite hus. Dessuten skal dere ha all cred for ikke å la en persons tidligere utførte kriminelle eskapader stå i veien for vedkommende videre i livet. At dere enda ikke har hatt en kvinnelig leder står jo helt i stil med at dere nå har valgt inn en voldtektsmann- og gudene måtte vite hva annet til lederen for det som inntil nå har vært for den frie verden å regne.

Så det eneste som gjenstår for meg å si, er God bless Amerika, for faen skal vite at dere kommer til å trenge all verdens velsignelse nå som dere har stemt nasjonen deres rett i dass.

Nå har det gått tre måneder siden ballongen sprakk for kronprinsessesønnen Marius Borg Høiby som følge av bersjerkgangen i eks-kjørestens leilighet. Dernest har det rent på med nye hårreisende avsløringer nesten hver eneste dag, med den følge at media har gått fullstendig ‘bananas’ og folket er i harnisk. 

Bortsett fra advokaten hans, er det så vidt meg bekjent ikke en kjeft som har tatt fyren i noe som i dethele tatt kan minne om forsvar siden den første uken, hvor en og annen kom med en sped påminnelse om uskylden inntil det motsatte er bevist. Også jeg har gitt både Høiby selv- og kronprinsparet det glatte lag, men nå er stemningen altså så massiv- og så til de grader unison at det faktisk grenser mot kjedelig. 

Å delta i et hylekor der absolutt alle synger på den eksakt samme visa, er jo vitterlig ikke noe for meg. Jeg gikk dermed rundt i hellig overbevisning om at mitt siste MBH -innlegg var skrevet, -inntil det brått slår meg: 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kan jeg klare å argumentere Marius’ sak på et vis som faktisk kan touche borti sympatinerven hos folk, -min egen innkludert??

Fargerike fellesskap er urealistisk

For å begynne med det jeg faktisk har en bestemt formening om, så er de forholdene som har blitt avdekket i forbindelse med Marius Borg Høiby (heretter omtalt som MBH) mer enn alvorlig nok som de er, om ikke media skal gjøre det enda verre i form av formuleringer og regelrette feilopplysninger.  Her tenker jeg først og fremst på hvordan de har fremhevet de illegale rusmidler fyren var påvirket av, og med det undergravd det faktum at det er ytterst få rusmidler som trigger aggresjon i den grad alkoholen gjør det. Men alkohol er imidlertid stuerent i folks bevissthet, slik at det dermed får en mer sjokkerende klang ved å pinne det til kokainen.

Om dette her gjør noe fra eller til på folks oppfatning av MBH vites ikke, men jeg mener nå at det å omtale en sak i et riksdekkende media med tilsynelatende respekt for seg selv, er det å besørge at det en formidler faktisk er korrekt det minste en kan forlange. Men ikke desto mindre, er det nok ikke her det kan forventes å kunne frembringe noe Marius-sympatier, for å si det sånn!

Jeg har imidlertid hele veien hatt en nagende følelse av at det ligger ett eller annet i det å vokse opp som landets kommende dronnings uekte sønn.. I kraft av ekteskapsinngåelsen med Norges kronprins som skjedde da Marius knapt var fire år gammel, blir hans mor altså landets kronprinsesse, for så at han får to halvsøsken, hvorav den eldste blir arveprinsesse- og den andre prins. Haan selv, er og blir imidlertid den eneste i denne kjernefamilien med et borgelig etternavn og blottet for titler. Kort fortalt, ble MBH et konstitusjonelt problem som treåring, da moren og kronprinsen ble sammen, for så at han forblir i denne unike rollen som kronprinsessens ‘løsunge’ hele veien inn i voksen alder.

Dette er jo nødt til å gjøre skade på et barnesinn, tenker nå jeg, uansett hvilken innsats som måtte ha vært lagt i at han skulle føle seg som et fullverdig familiemedlem, og alt det der. Men hvordan ting har fortonet seg innenfor husets fire vegger, er det jo faktisk bare kronprinsfamilien som vet! Men uansett, tenker jeg at den rollen han ble gitt er nødt til å ha kommet med en viss grad av giftighet, for å si det sånn. Uansett hvilken innsats Haakon, Mette-Marit og øvrig familie har lagt ned i at det ikke skulle bli så, er jo uansett realiteten at Marius var-, er-, og alltid vil være ‘the odd one out’ i denne familien. Det finnes bare ikke noen vei utenom når du har etternavnet til ‘hvermannsen’ og familien din er kongelige høyheter, så langt jeg evner å se.

Samtidig med denne uungåelige utenforskapen, er det imidlertid ingen tvil om at MBH har hatt en særs priviligert oppvekst, -og voksenliv frem til alt raknet. Det kan til og med godt tenkes mor og stefar har vært enda rausere på den materielle fronten ovenfor ham, som en slaags kompensasjon for den nevnte ‘utenforskapen’. Hvorvidt så er tilfelle, vet selvsagt ikke jeg, men ut i fra det vi har sett, så kan en i det minste trygt slå fast at det iallefall ikke har vært noe mindre som har blitt sendt i hans retning! Så om ikke MBH ble ‘født med den berømmelige sølvskjeen i munnen’, fikk han den stappet inn i munnen som 2-3 åring da mor og bonusfar ble sammen, hvilket innebærer at han uansett ikke husker noe fra livet før.

– Og beklagelivis, er det nå slik at vi mennesker ikke evner å ta innover oss hvor priviligerte vi måtte være dersom vi ikke har noe minne fra å ha måttet leve uten disse godene. Til tross for at mine foreldre vitterlig gjorde en heroisk innsats mht at vi skulle vite at vi vokste opp i et i-land, så må også jeg ærlig innrømme at dette er mer eller mindre teoretisk kunnskap, i det jeg aldri har opplevd noe slikt som ikke å vite hvordan jeg skal kunne klare å skaffe mitt neste måltid. Denne tilkortkommenheten bevises jo til fulle ved at jeg, liksom de jeg voste opp med glatt kunne se TV-bilder av afrikanske sultkatastrofer uten å plages nevneverdig. På det verste gyste en litt, -før en snudde ryggen til og lekte videre. Og dette er det også all grunn til å gå ut i fra gjelder like forbannet for de som er mer bemidlet enn hva tilfellet er for den gjengse nordmann. Vi kan dermed lett se hvilke privilegier en fyr som MBH har levd med, og dermed blir den logiske slutningen når han oppfører seg på et vis som peker i retning av at han ikke vet å sette pris på de respektive privilegier som har vært ham til del, -men for MBH er imidlertid dette lagt i fra like opplagt.

Ut i fra den innsatsen familien åpenbart har lagt ned i å skjule Marius’ ‘unoter’, om en kan kalle det dét, så er det vel hevet over all tvil at det å opprettholde en plettfri fasade har vært gitt en i overmåte høy prioritet i denne familien. Dermed følger jo spørsmålet om hvor stor plass dette med fasade utad har hatt under oppveksten og som ung voksen. En trenger jo vitterlig ikke å være psykolog for å ha fått med seg at det å vokse opp i et miljø der fremtoningen utad oppleves å være prioritert over alt annet, og at ens verdi står og faller på den grad en klarer å leve opp til denne perfeksjonen, aldri faller heldig ut. Enten ender man opp leke fasadefokusert som opphavet, eller så gjøres det opprør ved å gå til den motsatte ytterlighet, -hvilket vi nå har fått avdekket er tilfelle for MBH. Og når dette faller sammen med en familietilhørighet som innebærer at en får ture frem uimotsagt, så er selvsagt scenen satt for en katastrofe av gastronomiske proposjoner.

Når dette er sagt, er imidlertid det altoverskyggende argumentet i mitt forsvar av MBH det faktum at han faktisk ikke er dømt for noe enda. Selv om det nesten daglig blir slått opp nye, fatale handlinger og personlighetsforstyrrelser, er det ikke pressen som foretar domsavsigelser her i landet. Mens det som går imot Høiby, og utvilsomt mer enn som så, blir tapesert over alle presseorgan i Norges land som oppleste, vedtatte og beviste sannheter, er det i bunn og grunn kun politiet som har fått høre hans versjon. Poenget er at det dermed er gitt at en forhåndsdømmer over en lav sko, hvilket vi i kjølvannet av Baneheiasaken burde ha lært at en bør bestrebe seg på å avstå fra. Som i alle andre saker, er også MBH å regne som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Samtidig må en jo kunne være såpass realistiske at en erkjenner at det i dette tilfellet ikke er snakk om noen reell uskyld. Ei heller kan en bruke slikt som at en ikke har hatt en problemfri oppvekst som en unnskyldning for elendige valg som voksen. Jeg vil vel gå så langt som til å si at INGEN vel har hatt en perfekt oppvekst. Ett eller annet sted på veien er en vel gitt å pådra seg et mentalt blåmerke og skrubbsår, for å si det sånn. Så at MBH er ansvarlig for eget ‘crap’ er hevet over all tvil. Men skylden for at han har fått holde det gående i x-antall år, ligger imidlertid på de som har gjort det mulig for ham å heve seg over loven på det viset han har fått gjøre frem til korthuset altså kollapset 4 august.

Avslutningsvis er jeg nødt til å stille spørsmål om hva farens rolle oppi alt dette kan ha vært. Jeg kan jo ikke si annet enn at det er særdeles merkverdig at MBH nå har vært førstesideoppslag hver eneste dag i tre måneder til ende, uten at hans far, Morten Borg, som han jo bodde 50% av tiden med under hele oppveksten, er nevnt med et eneste ord! Om ‘krompen’ er den eneste av hans foreldrefigurer som er i posisjon til å kunne gi det respektive fripasset i hht loven, så blir det uansett ytterst oppsiktsvekkende at det legges et så massivt fokus på det ene foreldrehjemmet, mens det andre ikke er nevnt med et eneste ord! Borg er riktignok ikke kongelig, men han er vitterlig ikke uten status! Det har seg nemlig så at Borgs mor er en av dronningens nærmeste venninner! Og med den lagt inn i miksen, så kan en ihvertfall slå fast at den intrikate røren er komplett!!

Logisk sett, burde de hypoteserteser, antagelser og teorier som motbevises gjennom vitenskapelige fremskritt, -direkte eller indirekte, automatisk erstattes av de realiteter som fremkommer hos ethvert menneske med tilgang til den respektive informasjonen.

Alikevel er en betydelig andel av befolkningen like forbannet hellig overbevist om eksistensen av Gud, Allah og reptilmennesker, for den saks skyld.

En tilsvarende logikk burde avstedkommet det som har vist seg å hhv fungere og ikke fungere igjennom menneskehetens historie, men den gang ei.. Og slikt får meg til å lure på hva i granskauen det er som får folk til å tro at noe som har vist seg å feile gjennom hele vår arts historie brått skal kunne fungere her og nå? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Flere etniske grupperinger som konkurrerer om det samme livsgrunnlaget, har nemlig ikke fungert en eneste gang igjennom historiens løp. Allikevel  velger en i overmåte stor andel av oss å overse dette ved å gå all in for et såkalt ‘multikulturelt samfunn’, -eller ‘fargerikt fellesskap’, om du vil. 

Hvorfor??

‘Jungeltelegrafen’ er rasistisk!

Nå er det jo strengt tatt ikke hudfargen i seg selv som er det relevante i dette anliggendet Dette ‘fargeriket’ det her er snakk om, refererer til verdens ulike etnisiteter og kulturer, -og siden de ulike etnisiteter har ulike utseendemessige trekk, deriblant hudfarge, har det altså blitt gitt den nærmest idyllisk klingende benevnelsen ‘fargerikt fellesskap’. Menneskehetens historie viser imidlertid at dette fellesskapet, som nevnt innledningsvis, ikke fungerer. Så vidt meg bekjent, finnes det ikke et eneste eksempel på at at en sådan sammensmelting av etniske grupperinger med sine respektive kulturer, verdier og levesett har kunnet fungere noenlunde knirkefritt. Det nærmeste av det jeg har klart å grave meg frem til, må vel sies å være der ulike grupper er stuet inn i et diktatur, og dermed hensatt til å kunne leve side om side. Men, som vi bla.a fikk demonstrert til fulle av det tidligere Jugoslavia i det Berlinmuren falt, så fyker gamle og nye motsetninger rett til overflaten i rakettfart så snart omstendighetene tillater det.

Er det snakk om en klar minoritet, er det gitt å forekomme en eller annen grad av undertrykkelse, og er det to eller flere grupperinger av en viss størrelse, er det gitt å oppstå interne stridigheter.

Norge- og forsåvidt resten av vesten, har jo, som kjent, en lei tendens til å dilte etter USA i praktisk talt alt de måtte foreta seg ‘over there’. Paradoksalt nok, er det også det amerikanske immigrantsamfunnet som ligger til grunn for påhittet om at også Norge skulle oppgi sin offisielle kulturelle status fra den Skandinaviske primært- og den vest-Europeiske sekundært, og istedet definere oss for en multikulturell nasjon. Hva pokker det kan være mulig å finne ved det amerikanske samfunnet som er å anse så forbilledlig at styresmaktene i verdens mest velfungerende land i sin tid ga flatt faen i hele grunnlovsbestemmelsen om den norske kulturen- liksom for folkemeningen som sådan for å endre den norske suksessen til den amerikaaanske fiaskoen, er for meg et ubegripelig mysterium. USA er riktignok en stormakt, men denne sammensmeltingen av folk fra alle verdenshjørner, etnisiteter, religioner og kulturer, har jo vært alt annet enn en braksuksess, for å si det sånn! Hele forbannede nasjonen har jo vært- og fremdeles er gjennomsyret av alt fra ‘white supremacy’ til den to tusen år lange krigingen mellom de ulike forgreininger innen den hebraiske mytologien, hvor det per i dag er sentrert rundt de kristne- og de med tilhørighet i jødedommen på den ene siden- og islam på den andre.

Og like ikke-fungerende har denne multikulturelle modellen vist seg å være i samtlige av de øvrige nasjoner som ligger hakket forran oss i løypen i hhtFor å importere denne samfunnsmodellen; Storbritania, Sverige, Tyskland.. You name it; Det har gått kjepprett til helvete for alle i hop. For det som vel trygt må kunne sies og beviselig ikke la seg forene med vår vestlige kultur og levesett, er de med kulturell tilhørighet i de mer rigide tolkningene av islam. Mens dette motsetningsforholdet ‘bare’ er et av flerfoldige i USA, har det vist seg å være det ikke-fungerende her i Europa, hvor vi ikke har hatt noen slike etniske motsetninger i utgangspunktet. Så når vi ser det eksakt samme mildt sagt begredelige utkommet av flerkultur i praksis hvor enn vi vender hodet, blir jeg særs nysgjerrig på hva pokker som får tilhengerne av dette her til å tro det vil gå noe bedre her!?

Så langt har jo også den samfunnsrelaterte utviklingen gått i samme retning, -altså dit høna sparker, i takt med at andelen innbyggere med kulturell tilhørighet i Midt-Østen og nord-Afrika har økt. Fra mitt ståsted, er det ubegripelig ikke å ta til etterretning det faktum at det samfunnet som var så nær en jordisk idyll en kunne komme, har gjennomgått en negativ utvikling i takt med tilstrømmingen av folk fra de respektive regioner. Når en negativ utvikling tar til paralellt med en endring i befolkningen, må da enhver idiot kunne se at det er den respektive endringen som ligger til grunn for den uheldige utviklingen!

De vestlige- og muslimske verdier, livssyn og livsstil går stikk i strid mot hverandre. Om vi bare ser på hva de to grupperingene legger i et begrep som ‘ære’, så burde det jo bli åpenbart for enhver at her har vi å gjøre med to kulturer som rett og slett ikke lar seg forene. For det de med tilhørighet i islam anser som ærefullt, -slik som f.eks at mannen sørger for at kona er tildekket for å skjule hennes skjønnhet for andre menn, vil det her på berget snarere bli ansett for en vanære dersom en mann ikke har det i seg å tro han kan holde på den vakre kona i det han potensielt kan få konkurranse av andre menn som ser/møter henne! Selv må jeg jo også ærlig innrømme noe slikt ville vært å ta det patetiske til et helt nytt nivå. – Og slik fortsetter set altså med det ene begrepet/konseptet etter det andre som ilegges stikk motsatte betydninger og verdier av de respektive grupperinger.

Men selv uten de nevnte skjæringene, ville det uansett vært borderline umulig å gå fra det å være et land bestående av et folk (dog innkludert en liten urbefolkning) til brått å få et land bestående av en sammenrøring av folkeslag med opprinnelse fra hele verden. Det er nemlig noe ved den etniske tilhørigheten som er ubrytelig linket til den nasjonale tilhørigheten for oss mennesker. Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det ligger noe i oss, innerst inne, -om så en er seg det bevisst eller ei, som rent instinktivt har det i seg å ville bevare vår etnisitet noenlunde inntakt i den delen av verden hvor denne har sin tilhørighet. Det er m.a.o en kjerne i oss som er ubrytelig knyttet til vår genetiske arv som stammer fra vikingene, og som dernest ble kristnet, da tanken på å få ‘vannet ut’ dette her, om en kan bruke det uttrykket, er ensbetydende med tapet av vår genetiske arv. At dette i stor grad er et ‘issue’ hos folk, -bevisst eller ubevisst, ser en jo i form av at et betydelig flertall av oss velger våre partnere innenfor den samme etniske tilhørigheten.

Følgelig har vi fått en ren illusjon tredd nedover hodene på oss. En illusjon om en globalisert idyll som iallefall ikke kan bli gjennomførbar i praksis før den siste restanse av religion er gått inn i historien der de hører hjemme. – Og slik det ser ut per i dag, er dette neppe noe som vil skje innen en noenlunde forutsigbar fremtid. Derfør bør vi da vitterlig ta følgen av dette, og erkjenne at ting er som det er, og la norge forbli den skandinaviske, vest-Europeiske nasjonen folk flest ønsker det skal være inntil videre.

Det begynte med at den rent utseendebeskrivende, og herav ikke-rasistiske betegnelsen ‘neger’ ble ilagt en tilsvarende rasistisk betydning som sitt engelske opphav ‘nigger’, for så at Pippi Langstrømpes far selvsagt ikke lenger kunne være ‘negerkung’. Og dermed var sirkuset igang ved at det ene etter det andre ordet, uttrykket, og hva som ellers måtte være, -det ene latterligere og mer absurd enn det andre  ble erklært rasistisk, og dermed eliminert fra det norske språk og kulturliv. 

Siste skudd på rasismestammen, er at radioprogrammet med den nyfastsatte rasistiske navnet ‘Jungeltelegrafen’ blir nødt til å endre tittel.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er full frifinnelse menneskelig mulig??

I pandemiåret 2020, fikk folk åpenbart alt for god tid til å komme opp med ting de kunne la seg krenke av, for dette var nemlig året da Diplom-is logoen ble rasismeerklært på vegne av eskimoene, liksom de gode, gamle joikakakene gikk samme vei på vegne av samene. Som kjent, ble utkommet så at den typiske inuitt-bekledningen måtte endres til et nøytralt vinterantrekk, liksom navnet måtte endres fra det rasismeerklærte ‘Eskimonika’ til ‘Diplom-is -jenta’, -og joikakakene ble til Vilti, og samegutten selvsagt eliminert fra designet på boksen.

Dette var også tiden hvor det ble kriminalisert å fleipe med folk av annen etnisitet enn den Nord-Europeiske (med unntak av de nevnte samer og eskimoer, selvsagt), med den følge at begrepet ‘black-face’ ble kjent for allmenheten, og ethvert humorprogram der en hvit person som karikarerte en farget det lot seg gjøre å få streamet ble tatt av plakaten pronto. Følgelig, innebar dette at de populære julekalenderseriene med Espen Echbo, ‘Nissene på låven’, brått gikk fra norsk humor på sitt ypperste til et rasistinferno en nærmest måtte tilbake til Nazi-Tyskland for å overgå grunnet at den ene- av Echbos talløse karakterer var gitt å være av utenlandsk opprinnelse. Echbo er ikke farget, må vite, og dermed ikke tillatt å ikle seg en rolle som noe annet enn hvit. Nå er jo Espen Echbo verken kvinne eller kvisete tennåring i stemmeskiftet heller, men det å innkludere personer med et annet etnisk opphav kunne altså bare ikke tollereres.

Den samme vei gikk det for min personlige favoritt; ‘Borettslaget’ med Robert Stoltenberg grunnet innkluderingen av familien Singh, der han både ikledde seg rollen som den tradisjonelle faren- og den smått rebelske sønnen som får seg en norsk kjæreste som på toppen av det hele blir gravid- og får barn. At enden på visa er at faren smelter i møte med sitt nye barnebarn, hvorpå alt blir fryd og gammen, er irrelevant for krenkelsespolitiet. Ei heller gjorde det noe fra eller til at denne pakistanske familien ble parodiert på en ytterst respektfull måte. Stoltenberg er ikke farget, og er dermed ikke tillatt å innkludere de som i andre sammenhenger ikke syntes å kunne innkluderes nok. De skal med andre ord ikke innkluderes i de sammenhenger hvor det gjøres oppmerksom på de kulturelle sidene som er utfordrende i hht å tilpasse seg det norske samfunnet.

At heller ikke Robert Stoltenberg verken er kvinne eller fordrukken finne, er derimot ikke noe problem. De eneste som er off limit å kle seg ut som, er de som innebærer en mørkere farge på teatersminken, for å si det sånn. Dette er vitterlig ikke anti-rasisme. Dette er ren, skjær idioti satt i scene av et krenkelsespoliti som har fått en uforholdsmessig stor makt i samfunnet. For å forby disse rollene fjerner ikke rasismen, da det heller øker avstanden mellom ‘de’ og ‘oss’. Humor er en sentral del av vår kultur, der den gjenspeiler den norske hverdagen på godt og vondt. Derfor har dette forbudet mot å innkludere våre nye landsmenn i slikt som humorparodier ingen positiv innvirkning på hverdagsrasismen, men snarere det motsatte, da en slik ekskludering innebærer en økt fremmedgjøring.

I denne antirasismen ‘gone toxic’ er jo selvsagt slikt som varebetegnelsen ‘negerboller’ long gone, mens de salte lakrishodene som var en av de aller fremste smågodtfavoritter i sin tid (selvsagt) ble fjernet i sin helhet. At  norske barn skulle drive å gumlet i seg nege.. *ehh..* fargede hoder, gikk jo selvsagt ikke an! Og slik har det altså holdt på, hvor den ene rasismeerklæringen har tatt den andre, der det siste fjæret i krenkelseshatten altså er at radioprogrammet ‘Jungeltelegrafen’ er meldt å lide samme skjebne. Med dette, kan jeg ikke skjønne annet enn at galskapen er blitt tatt enda et hakk videre ved at de tydeligvis har gått tomt for menneskelige referanser i så måte, slik at de dermed har måttet ta det videre til de vegetative livsformer. Hva den nye programtittelen blir, vites ikke. Men dersom de enda ikke har kommet opp med en passende erstatning, kan jeg i all erbødighet foreslå et navn som ‘Skogschatten’, hvilket både har den nord-Europeiske treveksten som referansepunkt, sammen med ‘chat’en, som er en modernisering av de tidligere tiders ‘telegraf’..

Dersom mitt navneforslag skulle nå frem til- og falle i smak hos de rette vedkommende i rikskringkastingen, ville det vært hyggelig med en aldri så liten notis der jeg ble kredittert for oppfinnsomheten. Ut over det, vil jeg si det fritt kan benyttes som bot for all den tid jeg har klart å vri meg unna å registreres som TV-eier og derav lisensbetaling.

Liksom intet er så galt at det ikke er godt for noe, er det heller ikke noe som er så godt at det ikke er galt for noe. Og dette drar seg faktisk helt frem til det som utgjør selve kjernen av den norske folkesjela, som f.eks ytringsfriheten i følge med den demokratiske styreformen.

Som verden vitterlig fikk oppleve da Hitler i sin tid ble stemt frem til rikskansler, og som ei heller er å komme utenom var tilfelle da Donald trump velges til USAs president i 2016, kan demokratiet feile. Og med tanke på konsekvensene som det å legge makten i de gale hender kan få, syntes det berettiget å spørre hvorvidt det burde være en eller annen instans som kan gripe inn der et valg er synonymt med at rikets sikkerhet står for fall, og/eller hvorvidt det burde stilles et minstekrav til kunnskap i hht valgdeltagelse?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Musk og Metas makt over ytringsfriheten

Når det kommer til styreform, er jo den demokratiske modellen åpenbart valget å gå for. Men innsettelsen av Donald Trump som president i 2016 viste til fulle at selv det mest velrenomerte demokrati kan feile grovt. – Og nå er det en reell mulighet for at det kan feile enda grovere dersom ‘the American ignorance’ viser seg så til de grader fundamental at han faktisk gjeninnsettes til tross for at han faktisk forsøkte seg på intet mindre enn et statskupp ved siste korsvei.

Samtidig er det én ting som må være klinkende klart; Å underkjenne et allerede lovlig- og ellers eksemplarisk utført valg, er IKKE et alternativ! I det den barriæren brytes, -om en så aldri så mye ønsker å få satt en stopper for det påtroppende lederskapet, så er- og blir dette ensbetydende med å avsette den demokratiske styreformen. For i det øyeblikket så skulle skjedd, er det jo ikke lenger et rent folkestyre, men et folkestyre ungerlagt visse begrensninger/rammer, hvorpå det dermed reiser spørsmålet om hvem som får sette de respektive grenser- og ikke minst hvor de skal settes. Om vi strekker den strikken helt ut, så har de jo også presidentvalg i Nord-Korea, -det er bare at konsekvensene ved ikke å stemme Kim Jong-un er såpass graverende at det ikke er en kjeft som våger å ymte frempå med noe alternativ.

Men så har vi da disse potensielle valgkandidatene som det ikke hersker noen tvil om at den respektive nasjonen bør beskyttes mot. Presidentkandidat Donald Trump viste jo sitt skadepotensial ved en rekke anledninger igjennom sin regjeringstid, for så å toppe det hele ved å forsøke å undergrave demokratiet med January 6th som kronen på [makk]verket. I tillegg er mannan åpenbart ikke kvalifisert til å skjøtte et verv som USAs president, for ikke snakke om at han er en straffedømt seksualforbryter med en serie øvrige tiltaler hengende over seg, og at han igjen og igjen har vist seg som en løgner.

Så hva da? – Blir han valgt, kan altså valget ikke underkjennes, da noe slikt er ensbetydende med demokratiets endelikt, samtidig som at fire nye år, -og denne gang uten at han har en dritt å tape, nærmest er garantert å avstedkomme med fatale konsekvenser for USA, og sannsynligvis et sett meget uheldige konsekvenser for vesten generelt. Følgelig sitter man altså med to så til de grader elendige alternativ på hver side, at drømmescenariet i en slik setting blir at han gjør ett eller annet på linje med Watergate, slik at han kan avsettes grunnet mislighold av embetet. – Hvilket selvsagt forutsetter at de som skal avgjøre dette her har ‘baller’ og gangsyn nok til at det lar seg gjennomføre, -i motsetning til hva tilfellet var de to gangene de hadde muligheten ved forrige korsvei.

Det som for meg fremstår fullstendig ubegripelig, er hvordan han har kunnet tillates å gjøre come-back på den politiske arena etter January 6th i utgangspunktet! Og like lite er jeg i stand til å begripe meg på hva i granskauen som får nærmere hver annen stemmeberettiget amerikaner til å gi ham sin stemme etter at han faktisk iscenesatte et angrep på selveste kongressen, der primærmålet var ingen ringere enn hans egen visepresident! Men én ting er iallefall sikkert; Dette er til syvende og sist grunnet i at det råder en generell ignoranse i denne nasjonen som er hinsides fatteevne. Jeg mener.. Når en hovedtyngden av mannens følgere består av, unskyld uttrykket, reinspikkede idioter som går rundt i hellig overbevisning om at de religiøse skrifter gir det korrekte virkelighetsbildet helt ned til at han der oppe skapte alt som eksisterer i universet på ei skarve uke, eller at verden står i fare grunnet onsinnede reptilmennesker med planer om å kuppe planeten, så ssssier det jo det meste. Om noen enda ikke helt har fått med seg hvor graverende uvitende store deler av dette folket er, man vi legge til slikt som at 42% av de angivelig ikke har fått med seg at solen er ei stjerne, og at en nesten like stor andel er ute av stand til å peke ut egen hjemstat på kartet. – Det er altså det samme som at en norsk borger ikke hadde kunnet peke ut hvor kongeriket befimner seg på verdenskartet

Nå klarer jeg vel ikke å se for meg at det vil kunne gå så til de grader galt her til lands, men på den annen side, var det vel ikke en kjeft som hadde sett for seg at det kunne skje i USA heller, før det faktisk skjedde.

Ikke desto mindre, er det er nå i det minste et par ekstra hindre som må passeres for at et tilsvarende scenario som det vi var vitne til i USA i kjølvannet av valget i 2020 skal kunne skje her på berget. Samtidig kan det brått vise seg å bli fatalt dersom vi setter oss på vår høye hest i hellig overbevisning om at kongeriket Norge er imunt mot alt som kan gå galt i så måte. Det er m.a.o høyst berettiget å spørre hvorvidt vi bør foreta oss noe for eventuelt å kunne beskytte oss mot oss selv i forhold til å forhindre at vi rett og slett vil kunne stemme frem vår egen undergang, og eventuelt hva dette så skulle være. Her er det sikkert de som vil bringe dette med riksretten på bane, men om vi skulle få en unntakstilstand av et sådant kaliber som fører til at folk og samfunn går fullstendig av skaftet, er det jo til syvende og sist demoktatiet som ogå her råder i hht hva som skal tiltales og dømmes, så..

Til syvende og sist, har jeg grublet og gravd meg frem til at den klart beste måten å løse dette dilemmaet på, må være at det blir stilt visse basiskrav for å kunne bli gitt tillatelse til å delta ved valg. Det jeg sikter til i så måte, er rett og slett at man er nødt til å bestå en kjapp test med noen få, grunnleggende spørsmål ang. det politiske landskapet i Norge, for i størst mulig grad å kunne forsikre oss om at de som avgir stemme ved valgene her på berget i det minste har en viss ‘snøring’ på hva slags politikk de faktisk stemmer inn ved å gå for det ene eller det andre alternativet. For i det øyeblikket ignoransen blir såpass utbredt at ‘idiotene’ får bestemme staatsstyret, så vil vi uansett være ‘screwed’.