Smått redusert, har jeg i det minste igjeninntatt vertikalen etter at gårsdagens desemberkaotiske arbeidsdag ikke ble avsluttet ved tappekranene i baren i 2 etg. som jeg først trodde, men med et kalas av de episke proposjoner kun bossen klarer å smekke sammen ‘just like that’. Denne galskapen på arbeidsplassen utgjør i grunnen en riktig så passende opptakt til den oppsummeringen av hva som fra mitt ståsted går inn i historien som galskapens år, både på godt og ondt… 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Loven ingen vil følge!

Altså.. Det herrens år 2022 begynte der dets forgjenger slapp; Gjeninnførte coronarestriksjoner hvis begrunnelse tok det paradoksale til et helt nytt nivå, da den gitte hensikt skulle være å hindre at den siste varianten, Omicron, fikk tatt over for Delta og sørget for et mildere sykdomsforløp og derav lavere dødelighet..

C19 får imidlertid kun styre verden frem til februar begynner å dra seg mot slutten. To års hysterisk totalfokus møter da sitt endelikt ved at hele pandemien mer eller mindre later til å bare renne ut i sanden, hvis timing sammenfaller på oppsiktsvekkende vis med Russlands angrep på Ukraina, og den uro som fulgte at det var blitt krig i Europa for første gang siden 1945.

Men hvor altoppslukende nå enn dette med at Russernes president, Vladimir Putin, viser seg langt galere enn den galningen på et gjennomsnitts diktatornivå han var å betrakte før denne berserkgangen i Ukraina, så skulle det ikke gå mange ukene før spalteplassen må deles med en ditto major event; Rettsoppgjøret mellom den A -listede skuespilleren Johnny Depp og hans et stykke lenger ned i alfabetet -listede ex-frue, Amber Heard. For dette dreide seg såvisst ikke ‘bare’ om et skilsmisseoppgjør av bitreste sort. Den biten var forlengst passé, da det snaue halvannet år lange ekteskapet nådde sitt endelikt rundt 2015 en gang. Her var det nemlig intet mindre enn æren som sto på spill, hvorpå verden fikk se en rettslig skittentøyvask av episke proposjoner som inneholdt alt fra psykisk og psykisk vold fra begge parter, utroskap, ærekrenkelser, bruk av sladderpressen og dens paparazzies, for ikke glemme romanserykter med attraktive advokater og abnorme pengesummer. Med dette rettslige blodbadet, fikk verden et nytt objekt, hvilket vil si Amber Heard, å rette sitt hat imot i en tid der selv ikke Megan Markle kunne dekke det totale behov som skyllebøtte for totalen av den pågående dritt, usikkerhet  og uroligheter.

Den rød-grønne regjering sin totale tafatthet og generelt utviste uskikkethet i hht å styre AS Norge ligger året igjennom som et bakteppe for alt annet av absurditeter som utspiller seg dette året, mens det hos våre nære venner på det britiske øyriket utrolig nok er belemret med en tilsvarende politisk inkompetanse. Da deres demokrati funker på en noe annerledes måte, gir det seg imidlertid i stedet utslag i et ministerskifte tilnærmet like hyppig som en gjennomsnitts person skifter sokker.

Britene skal dessuten få et tronskifte. i den temmelig godt opp i årene- og ikke minst hardt prøvede Dronning Elizabeth ll tar kvelden, for med det å overlate monarkiets toppjobb til sin noen-og-sytti-år gamle Charles og hans kone nr. 2, Camilla Parker Bowles. – Kone nr. 2 som forøvrig er identisk med dama hvis tampong den nyinnsatte kongen i sin tid ytret ønske om å få være i det famøse telefonopptaket som vitterlig ikke falt i god jord hos hans daværende kone, prinsesse Diana.

Sommeren opprinner med dommedagsprofetier og krisemaksimeringer vedrørende igjenoppstandelsen av C19, -en gjenoppståelse fra det tilsynelatende døde som sammenfaller like forbløffende med krigsnyhetenes dalende interesse som vedr. det nevne sceneskifte i februar. Dommedag blir imidlertid utsatt på ubestemt tid i det det fremkommer at en tilstrekkelig andel av befolkningen (til min overraskelse) neppe vil gå med på en ny runde med tiltak. Dette dras så fullstendig ut av proposjoner ved at det plutselig blir meldt at det ikke engang har vært nødvendig å melde fra om smitte siden mars! Dernest legges den ballen atter igjen død inntil de gamle, gode dommedagsprofeter med Espen Nakstad i spissen, forsøker seg med atter en dose skremsler for å lodde terrenget i forkant av julen.

Galskapens år kulminerer så ved annonseringen av de nye lovbestemmelser som trer i kraft fra nyttår, hvorav det eneste av betydning består av at idiotiet atter igjen gjør det umulige mulig ved å ta idiotiet til ytterligere et nivå i form av absurde reduksjoner av utenlandskvoter på alkohol og tobakk.

Hva 2023 angår, gidder jeg ikke å skape urealistiske forhåpninger om bedring, av ren, skjær bitter erfaring. Istedet velger jeg å gå for det hakket mer realistiske håpet om at det ikke blir så himla mye verre i løpet av de kommende 365 døgn.

Men non the less, ønsker jeg iallefall dere alle et riktig godt nytt år!

Om jeg bannet aldri så høyt og stygt i den politisk korrekte kirken i innlegget Mannsdiskriminering, så er det bare å spenne fast sikkerhetsselene for det som kommer nå.. 

For mens det har vært såpass fokus på overgrep/voldsofre den siste tiden at selv norgeshistoriens mest tafatte styresmakter har klart å få en aldri så liten endring i hht erstatningssummer på dette feltet (riktignok skal det vanskelig la seg gjøre å se hvordan den nye lovendringen vil kunne få noen nevneverdig betydning i praksis, men non the less, altså), så slår hjernen min inn på det spor den så ofte gjør i forbindelse med saker der det råder en unison enighet, no questions asked; Den begynner å stille spørsmål! – Og med ‘spørsmål’ i slike anliggende, så mener jeg spørsmål ingen med vettet noenlunde på stell en gang ville vært inne på tanken om å stille.

– Jeg, derimot, har jo vist meg å være borderline blottet for både vett eller forstand i så måte. Følgelig, er det intet av sunn fornuft som hindrer meg i å stille spørsmålet hvorvidt voldsoffererstatningen burde kunne justeres i forhold til angitt grad av egen skyld etter samme mønster som gjelder i erstatningsretten forøvrig? 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Altså..  Om vi tar utgangspunkt i scenariet som utspant seg i en av nyere tids mest kjente høysterettsdommer, hvor det til slutt blir tilkjent erstatning til ei dame som i fylla klarer å falle ned en lem i gulvet på et festlokale.. Her var toalettene angivelig en etasje opp fra bar- og dansegulv, hvorpå også dette kvinnemennesket med sitt følge på et tidspunkt må tisse. Det respektive fruentimmer blir så ferdig før den hun er i følge med, slik at det, som seg hør og bør, blir hun som hensettes til å vente på følget sitt. Men mens de fleste av oss klarer de to-tre minuttene dette dreier seg om med bravur, og derav ikke foretar oss annet enn å fikse leppestiften e.l, så var dette et menneske som var like skrapet for tolvmodighet som hun var for impulskontroll. Når hun da oppdager at det faktisk er en lem i dette gulvet, som da utgjør taket på nattklubben, som viser seg å kunne åpnes, så kulminerer altså dette her i at hun blir sittende på huk iført sine høye heler og svaie der oppe på kanten av sin utkikkspost over hodene på de festende gjestene en etasje under. – Dvs. hun blir sittende frem til hun går på hodet ned igjennom det respektive hullet, og dermed får et riktig så ublidt møte med dansegulvet..

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne dommen nettopp fordi den er så himla åpenbar i hht problemstillingen;

På den ene siden, har vi utestedets skyld i hht at denne lemmen burde vært sikret, hvilket den vitterlig ikke var i det hele tatt, bortsett fra at den var lukket. At rasjonell tenkning tilsier at en lar slikt forbli urørt uten at det hverken behøves stenging eller varselskilt, har langt mindre å si enn en skulle tro. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så var det en fuollstendig usikret lem i gulvet selv et barn kunne åpne, der åpningen var mer enn stor nok for at en person kunne falle ned. -.Og her vil jeg tro de besøkendes alkohol-svekkede dømmekraft vil dra litt ekstra i den retningen.

På den andre siden, har vi så offerets egen skyld i hht hva en må kunne forlange av voksne mennesker som jeg antar er åpenbar for alle og enhver, og dermed ikke krever noen forklaring.

Ut i fra disse to sidene, ble altså spm. om ansvarsfordeling, der kvinnen til slutt ender opp med å bli tilkjent en erstatning (jeg husker ikke hvor mye- og differansen til kravet i utgangspunktet), i motsetning til lagmannsretten, der de mente at hun selv måtte bære det fulle ansvar for å ha satt seg selv i den situasjonen..

Hvordan har så dette relevans i hht hvorvidt det bør følge et egetansvar i slikt som overgrepssaker??

– Jo, det er grunnet i det faktum at uansett hvor mye det benektes, tabubelegges, og i det hele tatt innføres en null-toleranse å erkjenne som en del av virkeligheten, så gjør ikke det en dritt fra eller til i hht at det er like forbannet en forskjell på det å utsettes for et bakholdsangrep i trappeoppgangen til eget hjem vs. det som måtte utkomme etter slikt som å ha blitt med en eller flere vilt fremmede menn hjem i fylla. Her har en gjerne på toppen av det hele dratt det helt til døren, for så å hyle om voldtekt with all its means i det fyren faktisk ikke tar ordren om å backe ut i det tissefanten skal til å innta erobringen, for å si det sånn.

Altså.. Det er ikke slik at overgriperen fritas for skyld her, da vold- og sexualforbrytelser er- og blir uakseptabelt i enhver setting. Men selv om en aldri så mye ønsker et samfunn hvor virkeligheten er i tråd med norm i hht akseptabel adferd, etikk og moral, så er det ikke slik, og det er vi faktisk nødt til å forholde oss til. For å illustrere dette med et eksempel, så er det like forbudt, uakseptabelt og forkastelig å begå ran og voldtekt i Bronx som det er på Oslos beste vestkant, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, er og blir virkeligheten den at en som hvit, dyrt antrukket kvinne på vei mot minibanken med kortet i hånden er praktisk talt garantert å bli ranet, hvilket er allmenn viten. Verden er slik den er, og ikke slik den bør være, og dette er vi faktisk nødt til å forholde oss til.

Jeg kan faktisk ikke si annet enn at jeg mener det i anledning voldsoffererstatning bør underlegges de samme prinsipper i hht til lemping (- altså fratrekk i erstatningssummen) ut i fra hvilken grad ofret selv må sies å ha økt risikoen for den respektive skaden igjennom uvettig adferd. Vel vitende om at jeg ved å ta til orde for noe slikt i offentligheten begår dødssynden bestående av såkalt ‘overføring av skyld’, så står jeg like forbannet standfast på denne oppfatningen. For det er jo så visst ikke snakk om hverken overføring- eller fratrekk av skyld hos gjerningsmannen i hht den forbrytelse som er begått! Hva han angår, er faktisk å betrakte som uavhengig av det som går på vurderingen av hvorvidt det er faktorer rundt offerets adferd som innebærer en risikoøkning hun enten visste- eller burde ha visst om.

Nå utgjør jo også den volden som foregår i hjemmet en vesentlig del av hva som faller innenfor dette rettsområdet. – Og her vil det selvsagt være særs krevende å få kartlagt hva som faktisk skal kunne forlanges av et offer da det psykologiske grepet som er typisk for slike relasjoner fører til at en slett ikke kan vurdere situasjonen ut i fra hva som fysisk/teoretisk kunne vært gjort. Følgelig, vil det i disse sakene nødvendigvis kreve langt mer i hht hva som med rimelighet skal kunne forlanges av offeret. Men i de tilfeller der det faktisk fremkommer forhold som utover rimelig tvil tilsier en adferd som innebærer å utsette seg selv for risiko mot bedre vitende, så gjelder de samme prinsipper her. En kan f.eks tenke seg et tilfelle der hun er vel ute av situasjonen- og derav gjerningsmannens grep, vel utstyrt med alt fra ‘restraining order’ til voldsalarmer til langt over hodet brått finner det for godt å ta turen hjem til denne ex’en fra helvete for å hente det gjenværende kaffeserviset hun arvet etter sin bestemor, eller noe i den gaten. De følger som så måtte avstedkomme det frafall av sikkerhet ved at HUN oppsøker HAM, er i mine øyne såpass åpenbare at hun iallefall må ta noe av smellen på egen kappe.

Nå kan jo jeg selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg evner bare ikke å få tilfeller a-la mitt metaforiske offer for overfallet i Bronx eller det sexuelt utagerende nautet hvis biltur og/eller hjemtur med vilt fremmede menn i fylla, osv får uønskede konsekvenser til å bli likestilt med slikt som overfall av en inntrenger i egen trappeoppgang.  Vel vitende om risikoen for å erklæres ‘persona non grata’ av kvinnegruppen Ottar o.l så vil det å skulle likestille (ev. tilnærmet å likestille) alt av ofre  hva vold- og overgrepssaker angår skjære seg fullstendig i forhold til min rettsfølelse. Vi må kunne forlange et minstemål av selvoppholdelsesdrift av et voksent, opplyst menneske hvis mentale kapasitet befinner seg innenfor norm.For sett at jeg nå skulle komme over et hus med skråtak hvis brannstige er såpass langt ned at jeg får klatret opp på dette taket som i skrivende stund er gitt å være dekket av hålke -is, så er det faktisk min egen forbannede skyld om jeg skulle knekke nakken i møtet med moder jord, og ikke huseier som har plassert brannstigen innenfor rekkevidde, for å si det sånn. -Og dette prinsippet gjør seg like forbannet gjeldende i samtlige områder av erstatningsretten, -tabubelagte eller ei!..

Når den sittende regjering, ett år og 3 samfulle måneder inn i perioden, endelig kan vise til en handling, burde en jo vitterlig ikke la seg overraske av at det da skulle handles fullstendig i strid med flertallsviljen… 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Alt har sin pris!

Altså.. Det jeg sikter til, er altså lovendringen som bla.a reduserer lovelig utenlandskvote sigaretter fra 10 pk (altså en kartong) til 5 som trer i kraft fra nyttår.

Så hårreisende formålsløst, på tvers av folket, og i det hele tatt tvers igjennom idiotisk er dette at mitt samlede vokabular på fortrinnsvis engelsk, norsk og svensk, rett og slett mangler  ord som kan sies å være noenlunde dekkende for hvor blåst dette her er..

Jeg mener.. Selv den mest ihugede antirøyker (lik som antidrikker og generelt anti-gøy og behagelig) som kan oppdrives må da være på det rene med at det å redusere sigarettkvoten i den hensikt å påvirke det norske folks røykevaner vil være fullstendig fåfengt!

For det er nå unektelig slik at dersom et pålegg skal tjene noen som helst hensikt, er det en absolutt betingelse at det blir respektert- og fulgt av folket. Så til de grader innlysende er denne faktoren at det ble lagt til grunn for at selveste FHIs dommedagsprofet, Espen Nakstad, avskrev muligheten for at det ville bli iverksatt nye koronarestriksjoner, fortrinnsvis munnbindplikt, her til lands. Og når det til og med har klart å trenge seg inn hos vår nasjonale ambassadør for fremmelse av COVID-hysteri, så burde det vitterlig være fattbart for ethvert individ som kan skilte med en IQ som overgår den som kan forventes av en gjennomsnitts glassmanet!

Som en Sverigefarer fra fødselen av, og opovokst i et hjem blottet for respekt for- og derav overholdelse av det som måtte være av kvoter for hhv tobakk, alkohol og kjøttvarer, så kan jeg nemlig forutsi med en tilnærmet 100% sikkerhet hva som vil avstedkomme fra den respektive lovendringen; Folk vil fortrinnsvis gi flatt faen, og ev. ta den smellen som måtte komme når uhellet (les;tollerne) skulle være ute. For litt større smuglerkvanta, vil aktiviteten på tollstasjonen være observert av medsamsvorne, godt skjult og på betryggende avstand, som så gir beskjed om når det er klar bane for passasje i enda større grad enn det har blitt gjort pr. d.d. Alternativt, byr sjøveien- og ubevoktede grenseoverganger på ubegrensede muligheter. – Og tro du meg; De mulighetene vil bli benyttet!! For å si det sånn, så vil de tilhørende den mest ytterliggående lovlydigheten her til lands løse dette her ved å doble antallet handleturer!

Videre har vi det (potensielle) motivet som gpr på reduksjon av handelslekkasje.. Her kan selv jeg fastslå at det ENESTE som muliggjør en reduksjon av handelslekkasje, er å senke avgiftene! Dette gir seg i form av det mest banale regnestykket som tenkes kan, der en tar antall kr. som er gått ut av kongeriket i form av utenlandshandel, og trekker i fra summen av kr. tjent på de respektive tobakks- og alkoholavgifter. Da vil enhver brødgjøk kunne utrede at man bare ved å halvere disse avgiftene vil ha redusert den respektive kronelekkasjen til et minimum.

Det er kun ett eneste spm. som vil forbli ubesvart i dette innlegget, og det er hva faen det kan være som ligger til grunn for dette lovvedtaket som tar idiotisk, fåfengt og fullstendig formålsløst til et helt nytt nivå?..

Det er vitterlig ikke bare terskelen for krenkelser som har blitt senket så lavt at det er absurd. For dette ville nemlig ikke kunnet la seg gjøre uten at terskelen for å ‘legge seg flat’ med uforbeholdne beklagelser foretok et tilsvarende nivåfall da det ene jo muliggjør det andre. Greia er bare at denne siden av saken er viet forsvinnende liten oppmerksomhet, hvilket er særs merksnodig, spør du meg. Jeg mener.. Det er jo helt utrolig at alt det iditiet som er blitt beklaget i riksdekkende media nærmest har fått passere i stillhet!.. 

Mannlige drittkjerringer!

I det jeg får se hva som ligger bak overskriften jeg klikket inn på av rent tidsfordriv, regelrett kastes jeg hodestups ut av den sløve tilstanden til den motsatte ytterlighet på brøkdelen av et sekund. Det som får fyrt opp det som er av plugger på dette viset, er at selveste NRK legger seg paddeflate i beklagelser etter at komiker Markus Nerby klarte å pådra seg et kobbel av krenkede etter å ha dratt en vits med referanser til (hold deg fast!..) hungersnøden som rammet 1800 -tallets Irland i humorprogrammet 24 strerners julekalender.

Spesifikt, besto den angivelige ‘dødssynd’ begått av den respektive komikeren av han i forkant av den inkluderte konkurransen den 16, sier følgende (jeg siterer):

– “Akkurat som i Irland i 1845: Sistemann til poteten har tapt”. 

..- Hvilket refererer til hungersnøden som skal ha tatt livet av et sted mellom 1-3 mill. irer fra 1845 til 1849. Greit nok at dette var en tragedie uten sidestykke da den rammet, men at man skal kunne tas til etterretning etter å ha påberopt seg en krenkelse over dette her i Norge anno 2022/23, er faktisk så til de grader absurd at det oppleves surrealistisk; Jepp.. Jeg har altså måttet gå tilbake å dobbeltsjekke at dette faktisk hadde skjedd i virkelighetens verden, og ikke jeg som hadde blandet drøm og virkelighet.

Her er det jo klin hakke umulig å si noe om hva som er mest skrudd av å la seg krenke av en rundt 180 år gammel tragedie, eller å legge seg paddeflatt med de dypeste, uforbeholdne beklagelser ovenfor disse teflonhodene! For her ble det vitterlig beklaget, og det både dypt og indelig! (Jeg siterer):

– “Vi har fått inn et par klager på dette som går på at dette fortsatt er sårt for mange og ikke bør vitses med”, sier prosjektredaktør Mirja Minjares til Dagbladet, og legger til:

– “Vi er lei oss for å ha fornærmet folk med denne bemerkningen, det var ikke vår intensjon. Vi reagerte ikke på det underveis, da det pekte på en tragedie som skjedde for så lenge siden”.  

Så dere reagerte ikke på at en såpass tilårskommen hendelse kunne avstedkomme krenkelser i dagens Norge, Mirja?..
– Neimen no shit, Sherlock! -sier nå jeg, for det er ikke bare at ingen ved sine fulle fem ville ofret dette en tanke. Det burde da vitterlig heller ikke kunne la seg gjøre å vinne frem med en klage som tar menneskelig idioti til et helt nytt nivå!
Jeg mener.. Nå må folk se å få et minstemål av ‘baller’ her! For at det beklages ovenfor disse krenkede her oppleves faktisk provoserende, da den åpenbare reaksjonen på dette her skulle vært å vist seg kapabel til å kunne stå inne for noe som helst ved å gi beskjed at ‘dette ser vi overhodet ingen grunn til å beklage- eller i det hele tatt la oss affisere av. Det er selvsagt ikke våre intensjoner at noen skal bli såret av uttalelsene våre, men vi er nødt til å operere med et minstemål av takhøyde’.

Som meningsytrer har jeg jo også lagt merke til hvordan så alt for mange trekker tilbake uttalelser etter selv det minste tilløp til krenkelser, hvilket faktisk er intet mindre enn en trussel for ytringsfriheten! Videre, mener jeg også at man på forhånd burde vite hvilke uttalelser som vil være potensielt ‘brennbare’, for så å tenke seg om to ganger i hht hvorvidt dette er noe en fullt og helt kan stå inne for før en kringkaster det respektive budskapet. Om en er usikker på om svaret på dette spørsmålet er ‘ja’, så er det ubestridte alternativet rett og slett å holde kjeft i utgangspunktet! Jeg er vitterlig ikke perfekt, men jeg har nå i det minste enda til gode ikke å kunne stå 100% inne for det jeg legger ut i offentligheten, uansett hvor kontroversielt dette måtte være i allmennhetens øyne..

De siste par tiårene, er den elementære retten til privatliv og anonymitet som er nedfelt i Grunnlovens §102 blitt redusert til et punk der den ikke kan sies å være stort mer enn en papirbestemmelse. Dette er grunnet i den tett opptil kollektive ideen om at innsyn og myndigheters invadering i ens private sfære kun er den til last som har ‘noe (ulovelig) å skjule’, hvilket er så manipulerende det kan få blitt i kraft av den hersketeknikken det utgjør i hht de som forsøker å ta til motmæle. Det begynte så ørlite og pent, men når en først har begynt å skrenke inn på en rettighet av denne typen, vil en fortsette å gnage seg innover til det ikke er mer igjen. – Hvilket det nå syntes hevet over all tvil at selveste ytringsfriheten er på god vei til å lide samme skjebne.. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Den komplette vaksineforvirring!

Som om ikke det å oppleve at selveste ytringsfriheten er under ‘angrep’ var mer enn urovekkende nok, så angripes den på toppen av alt fra to sider;

1) Innskrenkninger i lovs form: 

Dette punktet er representert ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’, der vi altså hadde et sett uttrykte holdninger et bredt lag av befolkningen tok avstand fra som så blir avskåret fra å inkluderes av ytringsfriheten ved at de vedtas redefinert til ‘hatytring’, mens det i følge de utspekulerte hoder kunne fastslå at det var kun meningsytringer som var omfattet av denne grunnleggende rettigheten. Her må jeg få presisere at dette overhodet ikke er en argumentasjon for- eller imot hva fremmedkulturelle og øvrige minoriteter angår, men en argumentasjon som ene og alene går ut på å skrenke inn på grunnleggende rettigheter.

For det har seg nå en gang slik her i verden at absolutt ALT har sin pris.. En får ikke engang slikt som demokrati- og ytringsfrihet uten å måtte betale en pris for det! Hva demokratiet angår, er det jo bare å se på hva som skjedde ved det amerikanske presidentvalget i 2016 i det den allmenne ignoransen viste seg så utbredt at idiotene fikk bestemme. – Og når det kommer til ytringsfriheten, har vi altså dette med at denne krever at det også gis rom for de mest avskyelige holdninger å få komme til uttrykk.

2) Låste plattformer å uttrykke seg på:

Her har vi den amerikanske modellen i et nøtteskall; Full ytringsfrihet, da absolutt alt fritt kan ytres uten restriksjoner what so ever. Problemet er bare at denne uinnskrenkede friheten til å utbasunere hva det enn måtte være ikke er verdt en dritt så lenge det ikke finnes en forbannet plattform å uttrykke seg på for de som faller utenfor de politisk korrekte rammer. Nær sagt alt av sosiale medier kjører jo sitt eget regelverk for hva som tillates uttrykt, både i hht enkeltsaker og hele emneknagger. Det mest urovekkende i mine øyne, er jo da det praktisk talt unisone forbudet mot å uttrykke seg kritisk til religion. Fra mitt ståsted, er dette ensbetydende med et forbud mot å rette kritikk mot hva som vitterlig er roten til alt ondt her i verden!

Men non the less, altså.. Hva er ytringsfriheten verdt der en utestenges fra de plattformer det er mulig å få ytret seg på??

Og som om ikke dette var nok, har vi i tillegg den berømmelige massesuggesjonen der en brått kan miste både jobb og anseelse dersom en ytrer seg på tvers av folkemeningen. I beste fall blir en presset til å trekke det respektive utsagn tilbake med en beklagelse, mens en i motsatt fall altså brått står uten jobb. – Hvilket overhodet ikke er betinget av noen sammenheng mellom det ytrede budskap og arbeidets karakter. Allikevel er det ikke en kjeft som reagererer på at dette ikke er i tråd med grunnlovens prinsipper, for det er da aldri vært snakk om at vedkommende skal holdes strafferettslig ansvarlig!

Og da kan jeg ikke annet enn å føle en nagende uro over hvor lavpannet denne primaten hvor vi har vår artstilhørighet faktisk er, når det tilsynelatende er nada kobling i hht at straff og forbud vitterlig ikke er begrenset til det rent juridiske!

Så kommer vi altså dithen at en må spørre hva som kan gjøres i hht til dette problemet. – Og beklageligvis kan jeg for mitt bare liv ikke komme opp med en dritt dersom ikke en betydelig del av befolkningen får kvittet seg med skylappene de går rundt med, og ser hva som faktisk skjer rett forran øynene deres..

I følge de kjønnsrollene vi tradisjonelt er blitt plassert inn i, har slikt som baksnakking, intrigemaking og smålige disputter blåst ut av alle proposisjoner blitt ansett for en kvinnelig svakhet. Hva menn angår, er imidlertid omkvedet at her lar man seg ikke affisere av bagateller! – Liksom her tar man etter sigende problemene på strak arm, mann mot mann, fritt for både svertekampanjer og utfrysing.. Ironisk nok, har disse generaliseringene fremdeles et solid grep om store deler av befolkningen, da dette i følge mine erfaringer så langt i livet er at dette såvisst ikke er noe kvinnefenomen i det hele tatt! – Og i dag kom nyheten som mer eller mindre dundrer ned den berømmelige sistespikeren i så måte; Krangelen mellom de to kjendisadvokatene Sigurd Klomseth og Arvid Sjødin..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Premiering av lovbrudd!? 

En god del av dere har nok allerede fått med dere den striden som har oppstått mellom de to tidligere bestekompisene, som grunnet sitt brennende engasjement for rettssikkerheten har spilt avgjørende roller i både frifinnelsen av fetteren til Birgitte Tengs, såvel som det arbeidet som er lagt ned i hht å få renvasket Viggo Kristiansen i Baneheiasaken.

Vi snakker altså om det fremste kongeriket Norge har å by på hva rettssikkerhet angår. – To giganter i norsk rettsvesen, og derav har soleklar tilhørighet blant den intelektuelle elites ypperste toppsjikt, og derav å betrakte som bærebjelker for samfunnet som sådan.. Disse i utgangspunktet mest ærverdige av herremenn viser det seg altså har røket i tottene på hverandre på et så til de grader barnslig, smålig og patetisk vis at jeg uten å nøle vil gå så langt som til å hevde er hjemmehørende i 10-12 års alderen..

Det var med den mest absurde miksen av følelsesmessige reaksjoner jeg fikk bevitne de to i det det ene lavmålet av et ‘stikk’ tok det andre på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid, da det i tillegg til å avstedkomme med et viss sjokk, både var så pinlig at det var fysisk smertefullt å bivåne og så til de grader komisk at det inntok episke proposjoner;

Om du ikke har fått med deg dette fesjå som nå utspiller seg blant disse to av landets aller fremste aktører innen norsk rettsvesen, består den respektive bruduljen, kjapt, men dog dekkende, oppsummert av følgende;

Opptakten, dersom jeg har forstått det rett, består av at Sigurd Klomset ble riktig så muggen på sin tidligere busser Arvid Sjødin fordi sistnevnte i følge Sigurd tok all æren for vel utført arbeid i de to sakene;

“– Hvorfor er det så viktig for han å fremstå som den som har løst begge sakene? Han har ikke det”, sier han surt til den riksdekkende pressen.

Arvid er imidlertid så visst ikke noen ‘push-over’, så han fyrer tilbake som bare en klassens tøffeste kan med følgende;

– “Min jobb er ikke å ta ære, min jobb er å få et resultat, og det resultatet var han aldri i stand til å få!”

Og dette må vel kunne betraktes som en pangstart som fører ham rett i tet etter første runde. Men Sigurd er så visst også for en skolegårdens alfahann å regne, så han lar seg vitterlig ikke pille å nesen! Så etter at han så slår tilbake med å beskylde Arvid for å ta æren for andres jobb., fortsetter det i samme stilen. Krangelens usakelige nivå har altså droppet som en murstein ned til det absolutte lavmål. Følgelig, gidder jeg ikke å inkludere midtpartiet da den siste omgangen av drittkasting ble avsluttet på følgende vis før de to krigerne gikk til pause for dagen;

– Arvid:  “Han går etter dem som gjør en god jobb og fullfører det arbeidet han påbegynte, men ikke klarte!”

– Sigurd; “Dette er sjikane!! Vi var gode venner i mange år, og så har noe [alvorlig galt] skjedd med han..”

– Arvid (som selvsagt på det sterkeste benekter å ha tatt kred’en for andres innsats); Jeg leter etter resultater og har fått dem, men jeg har ikke løpt rundt etter ære. Men, jeg tror de som springer rundt og skal ha ære, de bør stanses!”.

..- Hvis ordveksling viser at de ikke har kommet noe som helst videre fra der de startet i utgangspunktet.. For mitt vedkommende i kraft av min rolle som vitne igjennom media, har det imidlertid skjedd mer; For etter å ha lest igjennom den respektive ordkrigen, så skal det vise seg at komikken går seirende ut av den nevnte indre reaksjonskrigen! Så i det jeg trykker på videoklippet som er lagt til saken, så ler jeg meg igjennom fra begynnelse til slutt. For det som utspiller seg her, hvor to dresskledde, distingverte herremenn som formelig oser av beste vestkant, og er viden kjent for å ha inntatt sine posisjoner på samfunnstoppens ypperste tinde hva makt- og innflydelse angår ta den typiske 6 klasse-fighten inn i på den riksdekkende arena, er intet mindre enn ubetalelig!

De komplette skattelistene er nå ute, og atter igjen går alt som er av publikasjoner over det ganske land ut av sitt gode skinn av iver etter å informere om hvem som er rikest, hvem som har så- og så mye i formue, osv, osv. Ironisk nok, er det de som gjerne ønsker å holde en relativt lav profil i hht inntekt og formue som figurerer i disse overskriftene. For mitt vedkommende, blir jeg atter igjen sittende og undres over hva i himmelens navn som gir meg retten til å få innsyn i andre menneskers økonomiske affærer?? 

Sultkatastrofe i Afrika vs. Norge

Alt jeg har klart å mane frem i hht en besvarelse av dette spørsmålet, er at det er absolutt ingenting som tenkes kan som forsvarer denne retten til fullt innsyn i andres fortjeneste, formueforhold og innbetalte skattekroner. I følge styresmaktene, så er imidlertid pipen unison i det det hevdes at dette er grunnet i at vi skal ha et åpent samfunn. Men for det første så var vel denne åpenheten fra grunnlovsforfatternes side i bunn og grunn rettet mot makthavere og styresmakter i hht deres gjøren og laden, og ikke at enhver borger skal kunne pålegges å måtte blottlegge sine økonomiske- og private affærer! For det andre, så har vi jo tross alt temmelig klare grunnlovsregler og føringer i forhold til dette med retten til et privatliv, så dette hører vitterlig ingen sted hjemme.

Nå skal jeg imidlertid ikke fremstille meg selv som noe bedre enn hva jeg er, for jeg skal ærlig innrømme at jeg var faderlig nysgjerrig på hva fotballstjernen Erling B. Haaland håvet inn i løpet av fjoråret. Men jeg klarte faktisk å skrape ihopes nok integritet til å avstå fra å klikke den linken. Ikke sånn å forstå at mitt klikk uansett ville gjort en dritt fra eller til for Haaland sin del, men det er snakk om prinsipper her. Når jeg blir uvel av at hvem som helst kan snoke i mine økonomiske anliggende, så har jeg i det minste å ligge unna andres.

Det merkelige med denne innsynsretten, er at det i følge alt jeg har evnet å finne ut hva folks formening om dette angår, så er det et overveldende flertall som ikke syntes det er greit. Og om jeg ikke skulle være fullstendig på bærtur i så måte, så kan jeg ikke skjønne annet enn at dette strider mot alt som er av demokratiske prinsipper når spørsmålet ikke engang later til å bli diskutert! For om så er at flertallet vil denne åpenheten til livs, så skal da dette være avgjørende, så vidt jeg kan forstå…,

Unnskyld meg, men nå kan jeg virkelig ikke forstå annet enn at samfunnet, slik vi kjenner det, må være på randen av å kollapse totalt! Jeg mener.. Når det gjøres et vedtak bestående av at avviste asylsøkere som unngår lovens lange arm i hht utsendelse i fem år premieres med oppholdstillatelse, no questions asked, så er det vel kun et tidsspørsmål før slikt som å få tappet verdier fra de rikeste over en viss periode blir belønnet med fortjenestemedaljer, heder, ære, gull og grønne skoger!..   

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Er det riktig at private feilgrep skal kunne gå ut over jobben?

Altså.. Dette er engangsbestemmelsen som gjør at den etterhvert så mye omtalte familien fra Sri Lanka har fått oppholdstillatelse etter å ha oppholdt seg ulovlig i landet i åtte år. Å unngå lovens lange arm på dette viset i hht utsendelse, er som kjent muliggjort ved denne greia med at kirkebygninger av en eller annen absurd grunn ikke er underlagt Norges lover på lik linje med de øvrige områder av planeten som omfattes av kongeriket. – Så la oss like greit begynne der;

Om det så aldri så mye er til min forargelse, er det jo fremdeles slik at den Norske kirke i sin helhet er finansiert av staten. – Og ‘staten’ er og blir oss; Deg og meg, altså borgerne av dette landet, hvilket så i fellesskap styres i form av de representanter hvis grupperinger av meninger og oppfatninger i antall er fordelt i hht den respektive prosentandelen stemmer de er gitt ved siste valg. Følgelig er jo alt som er av lover, regler og praksis her til lands utkommet av en flertallsavgjørelse, liksom alt av statlige foretagende, institusjoner og service, -hvilket selvsagt inkluderer Den norske kirke, er finansiert med våre egne penger. På bakgrunn av dette, kan jeg jo ikke si annet enn at det er et rent paradoks at et sett bygninger vi selv eier- og finansierer skal ikke skal være underlagt alt av de bestemmelser som gjelder for absolutt alt annet av sjø og land som faller inn under kongeriket Norge!

Uansett hvor en står i hht innvandringspolitiske spørsmål, så må jo de samme prinsippene råde på dette området som for alle andre bestemmelser. Nettopp pga at vi, som nasjon, er nødt til å foreta våre avgjørelser i hht flertallet, er det jo ikke til å unngå at alle og enhver av oss er uenig i en del av de beslutninger som tas. Som den edsvorne liberalist jeg er, vet jeg dette bedre enn noen, da det i min idealverden råder et frihet under ansvar-prinsipp som gjør meg til ihuget motstander av stort sett det som er av vedtekter som går på tvers av dette. Men ikke desto mindre, er vi faktisk like fullt nødt til å respektere det reglement- og praksis som strider mot ens personlige mening for at samfunnet skal kunne fungere! Å gå ut med at jeg følger alt av regler vil dog vitterlig være å tøye strikken litt vel langt i hht sannheten, men like forbannet er jeg, som alle andre, selvsagt nødt til å akseptere de eventuelle forelegg som måtte følge disse smått anarkistiske tilbøyeligheter. Det beste en kan håpe på i så måte, er jo derav at en unngår å bli tatt for de avstikkere i hht loven en måtte foreta.

Nå er du og jeg selvsagt tilhørende det lille globale mindretallet ytterst priviligerte i hht det at vi har vunnet alle fødesteders jackpot. Om ei heller Norge er perfekt, så er det uansett forbannet mye bedre enn nær sagt samtlige av planetens øvrige nasjonaliteter. At folk gjør alt for å unngå å bli sendt tilbake til de mer eller mindre vanskeligstilte lokaliteter de måtte komme fra, har jeg derfor full forståelse for, så jeg klandrer overhodet ikke de som måtte benytte seg av de irrganger de måtte finne for å kunne bli værende. Det er med andre ord ikke de- men oss det er noe ‘galt’ med i denne sammenhengen. For når jeg tenker etter, er det faktisk en drøss med potensielle lovbrudd jeg ikke bare ville hatt/har full forståelse for- men som jeg til og med anser for å være samfunnstjenlig. – Og da snakker vi så visst ikke slike bagatellmessige forseelser bla.a jeg bedriver, men hard-core crimes! Jeg mener.. Når sant skal sies, er det jo vitterlig de hvis drapsmann ville ha gjort verden til et bedre sted, men det er jo like fullt åpenbart for alle og enhver at det å begynne å gi ‘frikort’ for drap, om så på den mest psykopatiske voldsforbryteren som tenkes kan, ikke er hjemmehørende i et sivilisert samfunn by a long shot.

Uten sammenligning forøvrig, gjelder jo de samme prinsippene hva dette med å premiere et lovbrudd i hht opphold i landet. Når flertallet av nasjonens stemmeberettigede har avstedkommet en streng innvandringspolicy, så har rett og slett de folkevalgte representanter som er satt til å håndheve disse bestemmelsene å gjøre nettopp det! At det nå åpnes for at det gis oppholdstillatelser for de hvis søknader i utgangspunktet er endelig avslått bare de greier å unngå lovens lange arm lenge nok, anser jeg dermed for ikke mindre enn en alvorlig trussel mot demokratiet.

Når nettene blir lange og kulden setter inn, 

så våkner den falske nestekjærligheten atter igjen til liv…  

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ellers er det mer Julestoff å finne i DETTE innlegget!

Det skjer i de dager da et raskt eskallerende antall grelle julelys blinker epileptisk mot oss fra butikkenes utstillingsvinduer, og Chris Rea’s sang om kjøreturen hjem til jul blander seg inn i Live aid anno 1984’s spørsmål om de nødlidende i det hele tatt vet at det er jul. Det norske folk halser fra den ene fullstappede butikken til den neste med desperate blikk og svette panner i febrilsk jakt på julegavene som på død og liv ikke kan komme til kort i forhold til fjorårets..

For liksom alt annet, er også julen preget av det alltidsnærværende statusjag: Huset må være må være så til de grader dekorativt at det glatt får en IKEA-katalog til å blekne; All verdighet, innsats og ære settes inn, da det tilsynelatende verste som tenkes kan av tragedier som kan ramme, er å komme til kort ovenfor alt av folk hvis frontede klasse en har satt seg fore å identifisere seg med, men som (selvsagt) aldri vil få så mye som et ørlite glimt inn i yttergangen. Ikke sånn og forstå at en nøyer seg med (antatt) uavgjort; Her er det kun seier som teller!

Først og fremst står jo dette og faller på det som faktisk er synlig- og derav sammenlignbart; Nemlig å kunne skilte med en mer eksklusiv utebelysning enn naboen, liksom et taktisk vellykket rotte-race selvsagt inkluderer å være førstemann ute med den flotteste, høyeste og frodigeste av furutrær og edelgraner så til de grader profesjonelt dekorert at de faktisk matcher de som en gang var å anse som fantasi/eventyrtrær i Disneys jul..
Dette plager for så vidt ikke meg, da enhver må få stå fritt til å stresse på seg hjerteinfarkt etter eget forgodtbefinnende. Men når også den givergleden som følger julen blir et statusjag, da blir det faktisk for meget, selv for meg..

At det gis voksne summer til både Frelsesarmeen, fattighuset, og hva det ellers måtte være av veldedige organisasjoner som bistår de svakeste, både innenlands og utenfor, er i utgangspunktet selvsagt helt fantastisk. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge, er at denne voldsomme omtanken for de narkomane, fattige, bostedsløse og alt som ellers måtte være å anse som kviser på velferdssamfunnets rumpe kun later til å eksistere i forbindelse med juletiden. Ellers i året, er det imidlertid kun forakt som vies disse julens veldedighetsobjekter!
I det kjøpskonkurransen med naboen topper seg et sted mellom 10 og 15 desember, er det liksom ikke måte på hvordan det flagges giverglede, hvorav den ene selvsagt skal toppe den andre. Men med en gang desember det ene året bikker over til januar det neste, så er det som om man klikker en bryter, der man den ene dagen er en nasjon proppet av blødende hjerter for de vanskeligstilte, for så at det i den neste har funnet sted en kollektiv tverrvending tilbake til nedlatende avvisningen ovenfor de som henvender seg med en forespørsel om ‘en tier til kaffe’ som normalt råder fra januar til slutten av november.

Til tross for at jeg tilsynelatende har mine sosiale antenner, i tillegg til både medfødt- så vel som innlært mellommenneskelig forståelse på stell, og derav aldri har hatt noen problemer i så henseende på alle andre kjente områder her i livet, så har jeg av en eller annen grunn falt rett igjennom hva dette hykleriet angår. – For dette her, har jeg til dags dato ikke evnet å forstå meg på i det hele tatt! – Og da mener jeg ‘ikke å forstå meg på’ i begrepets fulle betydning, for jeg er like uforstående til denne, i mine øyne, paradoksale adferds- og holdningsendring som jeg antar jeg ville vært i hht gjeldende adferdsmønster dersom jeg brått var blitt hensatt på en annen planet! For hvordan et menneske så snart det første adventslyset tennes kan gå fra å være så proppfull av medfølelse og hjertens godhet ovenfor de eksakt samme individene som de like brått skyr som pesten i det siste hopper har landet i nyttårshopprennet, vil jeg verken kunne forstå eller respektere.
Faktisk er den forakten jeg føler for denne totale falskheten så til de grader altoverskyggende at jeg ikke en gang greier å gledes over det positive som tross alt avstedkommer fra denne månedlige statusbaserte rausheten..

Av den grunn, er mitt juleønske for det herrens år, 2023, at folk kunne legge dette behovet om avstandstagen til de som har falt utenfor i dette velferdssamfunnet til side også ellers i året. For tro det eller ei, så kan vi faktisk miste alt det vi har, alle som en, allerede i morgen. Og om så, gud forby, skulle skje, ville det så avgjort vært å foretrekke å slippe denne forakten fra omverdenen oppå alt det andre, ville det ikke?..

**

Som ved de sterkt anbefalte første, andre og tredje vaksinedoser, benytter styresmaktene seg av det eksakt samme ordvalget i det de gikk ut med at samtlige over 18 år tilbys den fjerde. Derfor var det intet som skulle tilsi at det ikke foreligger en tilsvarende oppfordring hva den 4 korsvei angår før begeret begynner å renne over blant legestanden, hvorpå de gikk ut med at det slettes ikke var medisinsk grunnlag for å anbefale denne til den friske delen av befolkningen. At det burde ha klinget ei bjelle hos en eller annen rundt den manglende spesifiseringen er nå én ting. At de heller ikke i etterkant har gått ut og gjort det klinkende klart at det ikke foreligger noen anbefaling denne gang, er regelrett illevarslende…

Vaksineinnrømmelser fra professor sensureres på SoMe

Etter å ha blitt servert et verdensbilde som i bunn og grunn består av full tillit til styresmaktene eller dø, er dette etter all den tid som er gått siden C19’s inntog forståelig nok brent seg så til de grader fast i bevisstheten hos folk flest at selv ikke den medisinske ekspertise evner å trenge igjennom med noe som går i mot det de opplever som en oppfordring fra den kanten. Dette fremkommer i all sin tydelighet ved at over 60% fremdeles kommer til å la seg injisere for 4 gang selv etter at det fra det høye hold ble fremtvunget en innrømmelse om at det slettes ikke forelå en tilsvarende oppfordring hva denne dosen angår som ved de foregående. Hva som vil avstedkomme fra at selveste helseministeren i dag gikk ut med at det selv ikke for hennes del ville bli med en fjerde tur på legekontoret er det selvsagt for tidlig å si noe om. Men forholdene tatt i betraktning, ville jeg satt store penger på at minst 50% av den friske, voksne befolkningen allikevel vil gå mann av huse for å få nok en dose av den respektive guffen, forutsatt at det allmektige ministeriet går ut med det som sant er; At en fjerde vaksinedose overhodet IKKE er å anbefale for den gitte befolkningsgruppen.

Siden folk har opplevd sterkere bivirkninger etter hver injisering, vil det som avfeies som en bagatellmessig kommunikasjonssvikt føre til at en rekke mennesker vil bli minst like syke som ved en fullblods infeksjon av et førstegenerasjons coronavirus hos en lungesyk 98 åring. Så langt jeg evner å fatte og begripe, så burde da vitterlig de som har manet seg frem som selveste koronafrelseren allerede i utgangspunktet ha gjort det klinkende klart hvilke forhold som foreligger ved å la seg vaksinere gang etter gang etter at den nevnte eskalering i hht bivirkninger burde være en kjensgjerning etter å ha bevitnet utkommet av den forrige kanefarten til vaksinesenteret. Jeg mener.. Å være på det rene med de fordeler og ulemper som foreligger ved de alternativ som foreligger, er jo intet mindre enn en selvfølge for å kunne foreta et veloverveid valg i forhold til egen helsetilstand og livssituasjon, så hvorfor i heiteste fulgte ikke disse opplysningene med kunngjøringen om det respektive tilbudet om denne 4 dosen!? Regjeringen, med sitt trofaste sidekick FHI må jo ha vært vel vitende om følgene av å gå ut med denne kunngjøringen uten så mye som å ymte frempå at en 4 dose for den friske voksne delen befolkningen er langt mer sannsynlig å være til skade enn til gagn!

Vel vitende om at jeg gjentar meg selv, er dessverre min tillit til styre og stell fullstendig forduftet etter at det ene paradokset, selvmotsigelsen og logiske bristen etter den andre har fremkommet i løpet av den tiden som er gått siden månedskiftet februar/mars 2020. For selv om noe sånt som 90% av de tingene jeg har hengt meg opp i siden COVID 19 krysset grensen til kongeriket skulle vise seg å ha en legitim forklaring og/eller kan settes på kontoen for naturlige feilvurderinger, er det fremdeles så alt for mange graverende faktorer vi har fått servert at jeg vil kunne få gjenopprettet noen tiltro til de styrende i løpet av min resterende fartstid på planeten…