Egentlig er det nesten litt rart at ingen har etterlyst mine betraktninger ang. midtøstenkrisen, nærmere bestemt kigen mellom Israel og Palestina/Hamas. Som utgiver av en blogg som i vesentlig grad er basert på meninger ang. dagsaktuelle tema, ville jo så i grunnen bare vært rett og rimelig..
Dette er ikke grunnet i at jeg ikke har noen formening om hvem jeg i utgangspunktet ‘holder med’, men at denne konflikten rett og slett har nått dithen at jeg ikke ser hva godt som kan komme ut av å argumentere for den ene eller den andre siden..
Norske mundigheter helligere enn Gud..
Denne vegringen er kort og godt grunnet i at jeg ikke evner å se hvordan det å uttrykke en sympati for den ene eller den andre siden i dette helvetet av en krig kan bidra til noen løsning. For i mine øyne, er det en løsning som begge parter er såpass fornøyd med at de slutter å bombe, skyte og terrorisere hverandre som må være alt som betyr noe i så måte på nåværende tidspunkt. Ikke sånn å forstå et jeg vil kunne gjøre stort fra eller til i hht hvorvidt jeg deler hvor mine sympatier i utgangspunktet ligger, men ikke desto mindre, er det jo dette med de mange bekker små som til slutt blir en stor å. Jeg ser det m.a.o slik at det å uttale seg til fordel for den ene eller den andre siden, dermed ikke tjener noen annen hensikt enn til å nøre oppunder hva som overhodet ikke nøres oppunder bør, for å si det sånn.
Jeg mener.. At det norske folk, liksom særs mange andre av verdens folk er delte i sitt syn på denne konflikten, bidrar jo snarere til å holde faenskapen gående enn å få en slutt på den! Dessuten har vi vel for lengst nådd det punkt der det er blitt begått så mange- og så graverende grusomheter fra begge sider mot begge folk at det ikke lenger kan sies å ha nevneverdig betydning hvem en måtte mene har ‘skylden’ i at det hele startet en gang for et gudjammerlig antall år- og et hinsides antall tapte liv siden. Det eneste som betyr noe nå, må vel være å samles om å gjøre vårt ytterste for at det endelig skal bli en fred der nede, -at jøder og palestinere skal kunne klare å leve side om side på et vis som kan aksepteres av begge parter! – Iallefall i den grad at det veier opp for å holde det respektive blodbadet gående.
Det eneste jeg vil- og kan si noe om i hht skyldsspørsmålet i denne krigen, er at det (selvsagt) er religionen som atter igjen er roten til ondet. Men å få bukt med dette problemet innen forutsigbar fremtid, er vel ikke mer sannsynlig enn at denne felles guden som ligger til grunn for elendigheten skal finnes i utgangspunktet, så..