I det Taliban, i en skriftelig melding til vesten, kan melde at de har gjeninnført praksisen med steining av kvinner som straff for utroskap (hvilket i disse kretser tolkes såpass utvidende at det inkluderer voldtekt), kan en vel trygt slå fast at situasjonen er tilbake der den var i forkant av 11. september. 

I den forbindelse, lurer jeg på om noen kan være så snill å fortelle meg hva faen som var vitsen med å sende folk ned for å ta knekken på dette regimet med livet som innsats når det hele ender med at man tilsynelatende bare går lei, for så å bare gi de de okuperte landområdene tilbake igjen!??

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når drapsofferet- og morderens pårørende er de samme menneskene!..

At NATO -styrkene i sin tid gikk inn i hhv Iran og Afghanistan, var, som kjent, grunnet i terroraksjonen som fant sted i New-York, USA den 11. September 2001, hvor altså to kaprede fly blir styrt rett inn i hver av de to skyskraperne i World trade center, i tillegg til et i Pentagon. Dette blir så, naturlig nok, ansett for å være et angrep på USA som sådan, med den følge at det dermed også blir for et angrep på samtlige av forsvarsalliansens medlemsland.

De som sto bak angrepet, var så organisasjonen Al Qaida, som har sine røtter i Taliban, hvorfra organisasjonen altså i bunn og grunn blir finansiert.

Det respektive motangrepet har så, kort fortalt, to formål:

A) Få kloa i Al-Qaidas leder, Osama Bin Laden, -og dernest Iraks diktator, Saddam Hussein, da han sies å ha lumske planer om å hive seg med på terrorgaleien med kjemiske våpen, mens man nå allikevel var i gang.

B) Knuse de regimer som utgjør det som får tilnavnet ‘ondskapens akse’. Her blir så frigjøringen av befolkningen oppgitt som formålet med det hele, sammen med å få bukt med de som står bak terrorangrepene mot vestlige mål.

Og når hele NATO -kostebinderiet dundrer inn over landegrensen, går det oppskriftsmessig i form av at det ene- etter det andre området okuperes, for så å gi makten tilbake til folket, med den følge at det faktisk ser på grensen til lovende ut der en stund!

Men selv om det ut i fra et krigsrelatert perspektiv må sies å ha gått relativt knirkefritt å få tatt den ønskede kontrollen der nede, med unntak av at det tok litt tid å få gravd frem Bin Laden, så kommer en aldri fra en krig uten tap. – Og tap i denne sammenhengen, innebærer jo unektelig tap av liv; Altså umistelige tap av enkeltindivider som aldri vil kunne returnere. Noens sønn/datter, søsken, ektefelle, som har favoritter innen mat og drikke, fobier, sin egen unike latter… Altså offer- og tap som krever at man i det minste gjør ens ytterste for at dette ikke var forgjeves, slik at de gav sine liv på veien mot det endelige målet..

Når man da brått får seg fore at man brått ikke gidder å prioritere dette her lenger, for så å trekke ut alt av styrker, går det selvsagt som det var gitt å gå: Talibangalskapen kommer opp til overflaten igjen for så å gjenerobre rubb og rake i den hensikt å returnere hele driten tilbake til square one. De som nå står i mellom disse og makten over ytterligere områder, er den like gale organisasjonen Islamic state, eller IS: Hvilket altså i denne ondskapens akse er synonymt med pest eller kolera hva trusselbildet mot vesten angår, liksom for folket generelt, og kvinner spesielt.

Som nevnt innledningsvis, har de altså allerede kommet godt igang i hht å demonstrere sin agenda ovenfor vesten, i form av den respektive meldingen om at steiningen er gjeninnført. Og da kan en jo ikke annet enn å spørre om ikke det å bry seg med å passe på/ivareta det som er blitt kjempet for- og vunnet rett og slett er å ‘pisse’ på de falne, de skadde og deres pårørende! For ikke snakke om hva de så for seg skje i det de bestemte seg for å trekke alt av folk ut av de respektive områdene!? Jeg mener.. Det krever jo ikke akkurat noen militær ekspertise for å se den her komme! I mine øyne, syntes det faktisk så til de grader åpenbart at en rett og slett må åpne for muligheten for at de rett og slett har besørget den avstedkomne økningen i hht terrortrussel med vitende og vilje! Krig er som kjent ikke bare ‘big business, but one of the biggest there is’, så jeg ville ikke blitt nevneverdig overrasket om det skulle komme meg for øret at så var tilfelle, for å si det sånn!

Når det er sagt, mangler det jo ikke akkurat på kriger å gjøre den respektive business ut av, så når alt kommer til alt,  føyer vel denne tilbaketrekkingen, med alt hva denne innebærer, seg mest sannsynlig ‘bare’ inn blant de siste i den uendelige rekken av daværende president Trumps fadeser, og hårreisende beslutninger. – Som et siste ‘fuck-you’ til det kommende presidentskap ved å stikke så mange kjepper i det metaforiske hjulet for Biden-administrasjonen som mulig. – Vad vet jag..

Hvorvidt den respektive tilbaketrekningen er grunnet i det ene- eller det andre (hvorav de ovenfor nedfelte spekulasjoner selvsagt ikke er mer enn nettopp det; Spekulasjoner), er utkommet uansett det samme; En ‘re-set’ av tiden tilbake til det trusselnivået som rådet i det jagerflyene dundret inn over det afghanske luftrommet, i følge med alt av tanks og marinesoldater i kjølvannet av 9/11 -angrepet. – Hvilket altså, som seg hør og bør, nå syntes å ha manifistert seg som å være synonymt med at alt av offer til syvende og sist endte opp som ofret for ingen verdens ting.

De pårørende i trippeldrapssaken i Ål, der politiet antar Arne Slaatten drepte sin kone og deres to barn før han tok sitt eget liv, har gått ut mot pressen for respektløs fremferd ved å offentliggjøre siktedes identitet. 

– Et utspill som reiser flere ‘issues’ enn jeg kan si jeg har den fulle oversikt over i skrivende stund, ikke minst grunnet at i en sak som denne, er de etterlatte etter ofrene etter alt å dømme identiske med gjerningsmannens familie.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For mye av det gode blir giftig!

Om vi først ser på forholdet drapsofferets etterlatte vs. drapsmannens familie isolert sett, mener jeg i utgangspunktet samfunnet i en langt større grad burde innse at også sistnevnte gruppe er ofre i drap- og overgrepssaker, og ihverksette hjelpetiltak deretter. De lider jo også enorme tap som følge av noe slikt, liksom de faktisk ikke har noe mer skyld i det inntrufne enn de pårørende på den andre siden. Samtidig er grensen nødt til å gå i hht identifisering. En kan bare ikke tilbakeholde identiteten til siktede i alvorlige/graverende kriminalsaker for offentligheten, om så dette innebærer en aldri så stor belastning for vedkommendes nærmeste.

Vanligvis, står jo de to pårørendegruppene på hver sin side, der ofrets familie som (naturlig nok) har samfunnets udelte sympati helst ville sett vedkommende satt i gapestokk for at alle skal kunne se hvem dette umennesket er, og vite hva vedkommende har gjort, mens den siktede/dømtes familie selvsagt ønsker å begrense ‘skammen’ og de negative følgene som avstedkommer dette.

Men når det etter alt å dømme er en familiefar som har foretatt ugjerningen, for så å ta sitt eget liv til slutt, innebærer jo dette at drapsoffernes- og drapsmannens pårørende er de samme menneskene! – Og i det denne sammensmeltningen av de respektive motpoler i sedelighet- vold- og drapssaker inntrer, avstedkommer det altså i dette tilfellet en fornærmelse over at pressen går ut med identiteten til det fjerde døde familiemedlemmet i den respektive trippeldrapssaken..

Da kan det være den observante leser vet hvor jeg er på vei hen; Når en har fire av fire familiemedlemmer døde på åstedet for et trippeldrap, hvor så husfruen og familiens to barn oppgis som drapsofferne, krever det jo strengt tatt ingen sjefsetterforsker for å trekke slutningen at det fjerde- og siste døde familiemedlemmet dermed er faren i huset, og at vedkommende dermed er antatt å ha begått drap-selvdrap! Fra mitt ståsted, dukker derav unektelig spørsmålet opp om hvorvidt det strengt tatt ikke burde vært en eller annen instans, bistandsadvokat, journalist, eller hva det ellers måtte være, som kunne påpeke det åpenbare for denne hardt prøvede, og dermed antageligvis ikke utpreget rasjonelt tenkende familien før utspillet nådde hhv de respektive klageinstanser og media!?

Eneste måten å kunne tilbakeholde at siktede i saken er den avdøde familiefaren, ville unektelig vært å omtale saken som et kvadrippeldrap (er det ikke dét det heter når det er fire, mon tro?) så lenge som mulig.. Og da åpner dette selvsagt for spørsmålet om hva ‘så lenge som mulig’ innebærer i dette tilfellet. Nå er jo jeg vitterlig ingen etterforsker, men jeg har i det minste forstått det slik at disse her har såpass snøring på hva som kjennetegner et selvmord- og derav hva som skiller dette fra drap som er (forsøkt) kamuflert som selvdrap. Når de så går ut med at den avdøde faren er siktet i saken, samtidig som de konsekvent omtaler det inntrufne som et trippeldrap, må en vel dermed trygt kunne gå ut i fra at det i dette tilfelle er så sikre bevis på at så er tilfelle som råd er.

Videre kommer jeg ei heller utenom dette med å ta ut en siktelse mot en avdød. Jeg mener.. Hvor vil de egentlig med det? – At en rettssak skal avstedkomme endt etterforskning som en hvikljen som helst annen drapssak der gjerningsmannen er i live!? Det ville jo i så fall være fullstendig meningsløst, spør du meg, for hva så, liksom? – Straffeutmåling satt til evig tid ‘under torva’??

Selvsagt må en slik sak etterforskes for i størst mulig grad å komme til bunns i hva som har skjedd. Jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det i dette tilfellet er ‘case closed’ i det politiet har gravd frem det som råd er, for med det å kunne avsi et hendelsesforløp ut i fra de bevis de har klart å avdekke.

Vanligvis blir betegnelsen ‘verdens mektigste (mann)’ benyttet i hht USAs president, i kraft av stillingen som leder av verdens ledende stormakt. Men i realiteten må dette sies å være en sannhet med modifikasjoner, da lederen av forsvarsalliansen NATO iallefall ikke besitter noe mindre makt, for å si det sånn! 

Og mannen som har innehatt denne uhyre mektige, og ikke minst ansvarsfulle jobben, og dette i den mest utfordrende perioden som tenkes kan, er Norsk, og heter Jens Stoltenberg. 

Jeg blir rett og slett bare mer og mer imponert av hvordan han har vist seg å klare det jeg anså for å være en umulig balansegang; Nemlig å ikke fire ovenfor Putin i hht å bistå Ukraina, samtidig som det hele ikke tas dit hvor den gale diktatoren trykker på den røde knappen som innebærer at helvete er løs.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mere blod!

Stoltenberg som statsminister for en rød-grønn regjering som i bunn og grunn setter tryggheten i forsetet, blir jo ikke akkurat feiret og fetert med flagg og faner av en som velger seg frihet forran trygghet ‘any day of the week’, slik som meg. Samtidig har jeg jo bokstavelig talt vokst opp med de diplomatiske evnene som ligger i familien Stoltenberg, så allerede den gang tenkte jeg som så at den her regjeringen ‘suger’, men mannen er unektelig ‘jævlig god’ utenriks! For om jeg så skar tenner over oppkommet av lovreguleringer for å øke tryggheten på bekostning av den individuelle friheten, kunne ikke engang jeg unngå å la meg imponere av hvordan regjeringen Stoltenberg i sin tid evnet å få satt Norge på kartet på et vis som strengt tatt ikke skulle latt seg gjøre for et land med skarve 5.5 mill. innbyggere.

Og i erketypisk norsk ånd, er jo også jeg blodpatriot, med all den nasjonale stolthet som følger i det en nordmann blir innsatt som leder for den mektigste militærmakt som tenkes kan: NATO, etter anbefaling fra selveste Barak Obama og Tysklands rikskansler Angela Merkel. Det er jo ikke til å komme fra at sånt er stas for en nordmann, om så en var aldri så frustrert over politikken fyren ledet an som statsminister!

Dette lederskapet fungerer så plettfritt i kraft av at han evner å nøytralisere Trumps krumspring etter innsettelsen i 2016, for så at altså helvetet bryter løs i form av Russlands angrep på Ukraina i februar 2022..

Det tok vel ikke stort mer enn et kvarter ut i den krigen før jeg tenkte som så at den stakkars mannen står ovenfor et uløselig dilemma som vel i beste fall er dømt til å ende med å bli ‘bedt’ om å trekke seg; På den ene siden var en jo avhengig av å tøye strikken til bristepunktet hva militær bistand til Ukraina angår, både i hht å sikre Europas trygghet, og å ikke vise tegn til svakhet i hht å la seg skremme av Putins trussler om bruk av atomvåpen. På den andre siden, måtte en så kunne utvise den respektive fryktløsheten uten at det bikket over dithen at den åpenbart psykopatiske lederen faktisk ble presset såpass langt opp i hjørnet at han ville trykke på den røde knappen..

Med tanke på Vladimir Putins ikke-eksisterende tanke på tapte liv- og lidelser som gjør at det vitterlig ikke er behov for noen ekspertise/profesjonalitet innen psykiatri for å kunne slå fast at mannen er fullblods psykopat, anså jeg i utgangspunktet denne ballansegangen som borderline umulig. Så når han klarer å stå fjellstødt frem til det som i utgangspunktet skille endt hans periode som generalsekretær i forsvarsalliansen, hvorav han, som kjent, er ment å tiltre i stillingen som sentralbanksjef, er jeg allerede her full av ‘credos’ til ham for faktisk å ha stått løpet ut som den nest lengstsittende i det respektive embetet.

Dernest skjer jo det at han enstemmig blir bedt om å fortsette, i kraft av å bli ansett som alliansens beste kort i hht å lede NATO helskinnet igjennom den pågående krisen. – Hvor han iallefall blir sittende frem til den inneværende eriodens utløp i det oktober bikker over til november. Og her står han altså fremdeles fjellstøtt i det lille Ukraina fremdeles holder stand mot supermakten på tredje året, takket være organisasjonens bistand i form av massive  våpenforsyninger. Følgelig, er altså organisasjonen så involvert som råd er uten fysisk å gå inn med styrker, med den følge at han klarer det umulige i kraft av å stå som en påle på den linen som situasjonen tilsier i hht å ikke ramle over dit hvor Putin altså fyrer av fra atomlagret sitt i desperasjon,

Og som om ikke dette var nok, har han, som sagt, både evnet å holde Amerikanernes representant i galehuset, Donald Trump, i sjakk i fire år til ende, SAMT landet den diplomatiske ‘mission impossible’ Tyrkia vs. Sverige i hht å få innvilget sistnevntes søknad om medlemskap i alliansen.

Altså.. Dette her er det bare å ‘ta av seg støvet- og bøye seg i hatten’ for, for dette her er virkelig stor ‘idrett’, for å si det sånn! Og det så til de grader at vi snakker en verdenspolitikkens svar profiler som Usein Bolt, Michael Jordan,  Karsten Warholm, Messi, Ronaldo og Erling Haaland. – Og i disse politiske ulvetider, med en Ap -leder- og et ministeri hvis utviste evner til å styre landet får regjeringen Stoltenberg til å fremstå som det reneste drømmescenarioet til sammenligning, er det som balsam i den erkenorske folkesjela å kunne slå seg på brystet i en borderline hovmodig stolthet over å iallefall kunne skilte med den soleklare verdenseneren på politikkens internasjonale arena.

Jeg slutter aldri å undres over hvordan praktisk talt enhver kampanje, bevisstgjøring, eller hva det ellers måtte være som fører til at det tas tak i et samfunnsproblem, ender med å eskallere fullstendig ut av sine proposjoner, for så at sluttproduktet blir like giftig i den motsatte ytterlighet som det var i utgangspunktet.. Av eksempler kan nevnes #metoo-kampanjen, ‘Black lives matter’, LGBT -bevegelsens kamp for aksept av de transseksuelle, osv, osv.. 

Hitler 2.0

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Felles for alle de kampanjene og bevegelsene det her er snakk om er at de:

A) De har enten nasjonalt eller globalt nådd- og engasjert et svært bredt lag av befolkningen, slik at de på kort tid fører til bekjempelse- eller betydelig forbedring av et samfunnsproblem.

B) I utgangspunktet er intensjonene bak utelukkende av nobleste sort.

Og like sikkert som de respektive kampanjene oppsiktsvekkende raskt avstedkommer med svært raske- og oppsiktsvekkende gode resultater, så fortsetter det hele å eskallere til å favne stadig bredere, for så at det hele innen bare noen fåmåneder har endt opp å bli like giftig som det opprinnelige samfunnsondet var i utgangspunktet, bare i motsatt ytterlighet..

Om vi holder oss til de eksemplene som ble benyttet innledningsvis, da disse vel er de aller mest vidtgående av samtlige slike tilfeller, så ble jo det metaforiske ballet åpnet med brask og bram i form av #MeToo -kampanjen:

Kort fortalt, var kampanjen rettet mot mektige menn i film- og musikkindustrien i Hollywoods utnyttelser- og tidvis regelrette voldtekter av de unge og håpefulle som jobbet for å skape seg en karriære innen underholdningsbransjen. – Og på null tid, satte den en effektiv stopper for ‘creeps’ som fritt hadde fått misbruke sine stillinger på det groveste i flerfoldige tiår tilende, som f.eks filmprodusent Harvey Weinstein, hele verdens ‘pappa Cosby’, og legen for det stjernespekkede amerikanske turnlandslaget Larry Nassar. Det hele går imidlertid overboard like fort som det gav uvurdelig gevinst, så det hadde allerede rukket å bli giftig i god tid før det hele nådde hit til lands. Følgen blir dermed at vi får et fritt angiveri med graverende, livsødeleggende konsekvenser, der den store mediesaken utvilsomt var anklagene som ble rettet mot den gang nestleder i Ap, Trond Giske.

For da rapporten som inneholdt disse anklagene ble offentliggjort i sin helhet, var det som fremgikk lysår unna det som heftet ved menn som nassar og Weinstein. Mens de hadde voldtatt over en lav sko, hadde Giske veltet over en kollega i det de delte en taxi hjem etter et fuktig lag, slik at hun var nødt til å få dyttet ham unna, og satt ham på plass..

Dernest har vi Black lives matter. – kampanjen som spredte seg som en farsott over store deler av verden i kjølvannet av politidrapene på George Floyd og Bryanna Taylor på forsommeren 2020.

Brått valfartet folk verden over ut for å gå i demonstrasjonstog med flagg, fakler og faner med påskrifter som ‘Black lives matter’ og ‘Justise for hhv G.Floyd og B. Taylor’, og det var sorte SoMe -poster med tilsvarende captions left, right & center. Så til de grader tok det hele av at selv alskens lock-downs og øvrige smittevernsregler i forbindelse med utbruddet av det relativt kjente pandemiviruset COVID-19 ble satt på vent for at man fritt skulle få samles i horder for å demonstrere for en likebehandling av alle folkeslag..

– Og resultatene lot vitterlig ikke vente på seg denne gangen heller. Om så problemet med forskjellsbehandling grunnet etnisitet kan sies å ha blitt eliminert, så ble det iallefall vei i vellingen, for å si det sånn! – For så at det hele selvsagt får bein å gå på, med det utkommet at det ikke tar mer enn et par måneder før det hele har bikket over til det giftige, for så at galskapen fortsetter å spre seg slik at det hele ender med å bli fullstendig forkvaklet på flere områder enn jeg kan telle. Men kort oppsummert, er vi altså nådd dithen at det som i utgangspunktet var ment å skulle skape likhet- og fjerne båser- og grupperinger som gjorde oss til vi- og de, har ført til at de raserelaterte avgrensningene er blitt mer markante enn de har vært siden Martin Luther Kings dager.

Istedet for å få bukt med reelle problem som har avstedkommet det som refereres til som ‘White supremacy’, og få en likhet for loven, har det hele tatt fullstendig av i en absurditet av et fenomen bestående i at fargede er blitt gitt et ‘carte blank’ i hht å påberope seg rasisme- og etnisk betingede privilegier på de mest bisarre, og ikke minst meningsløse områder, som samlet sett skaper et skille mellom etnisiteter som på mange måter er mer giftig for hverdagskulturen enn det i utgangspunktet var den andre veien. Det er altså her vi finner fenomen som:

A) At det til stadighet oppstår nye ting det er ‘forbudt’ for en hvit person  si til en farget, som f.eks at en av en eller annen grunn er avskåret fra å påpeke sinne-, eller ta til orde for at en føler seg angrepet av en farget, fortrinnsvis kvinne, at det ei heller er ’tillatt’ for en etnisk hvit å berømme en farget persons suksess, osv, osv.

Tilsvarende er det ord som kun tillates sagt av fargede, slik at det hele ender med at en må gå på nåler dersom en skal omgås på tvers av etnisitet med disse ‘reglene’.

B) Såkaldt ‘cultural appropriation’ hvilket per def. innebærer “Upassende og/eller uvitende å adoptere element/er fra en kultur eller identitet av medlemmer av en annen kultur eller identitet”. I praksis derimot, gjelder dette ‘forbudet’ imidlertid kun for hvite i forhold til whatever den fargede befolkningen får det fore å ta eierskap på. Følgelig, er en med mine utseendemessige trekk ‘forbudt’ å ha flere fletter i håret enn to (en på hver side), å bli for brun, å krølle håret generelt, og spesielt dersom en har en mørkere hårfarge, kle seg sånn, danse slik, og i det hele tatt..

Ikke bare er dette fullstendig idiotisk, men det er også fullstendig forkvaklet i hht hva urettmessigjeter grunnet etnisitet angår, da det å ta elementer fra en kultur/et folkeslag faktisk er en hedersbevisning. – Altså det stikk motsatte av respektløshet og nedverdigelse! Og som om ikke dette var mer enn nok til å få meg til seriøst å vurdere å trosse egne smakspreferanser for å få håret flettet i en full rasta, tas det hele til et helt nytt nivå i det fargede personer går mann av huse for å få rettet ut krøllene for å få en så slett hårmanke som.. – tja.. den som kjennetegner min etnisitet, likeså blir hår bleket, neser ‘løftet’, smalet og fikset left, right & center for å bli.. – tja.. -som min, f.eks, liksom sun-block påføres i bøttevis for å holde hudfargen så lys som råd er, -om de da ikke tilhører de som faktisk går til det steg å bleke den, osv, osv. – Alt sammen uten at noen noensinne hverken har hørt- eller vil høre meg ‘bitching about it’, så derfor trosser jeg glatt ethvert ‘krav’ i den retning der jeg måtte ønske vel vitende om at det for pokker er et kompliment, og ikke en fornærmelse.

Dernest var det så duket for å herpe den tett opptil vunnede kampen for aksept de transseksuelle hadde kjempet med livet som innsats for i uminnelige tider ved at det brått blåses hinsides ut av proposjoner slik at vi i løpet av et eneste år gikk fra de biologiske to kjønn med en påtenkt åpning for et typ intetkjønn for de få unntak der ett eller annet har ført til at de ikke kan defineres som hhv mann eller kvinne- til å bli et satans opplegg med intet mindre enn 100 kjønnsidentiteter der det ene er mer absurd enn det andre. Følgelig, blir dermed de som faktisk er født med en ‘miss-match’ mellom sitt biologiske kjønn- og det kjønn de har sin tilhørighet i som personer, brått satt tilbake til start i hht den kampen for aksept hos allmennheten de altså endelig var i ferd med å vinne. Istedet for dette gode, har vi i stedet endt opp med å deles i hhv de som støtter opp om den nevnte hundrekjønnede galskapen- og de som ikke vil akseptere slike absurditeter som en sannhet ‘by a long shot’.

Ja, jeg er såkaldt innvandrerkritisk. – Nei, jeg syntes ikke muslimske elementer er hjemmehørende i den norske hverdagskulturen. – Ja, jeg er urolig for ytringsfrihetens fremtid når det settes begrensninger, -både i lovs form-, i form av de ulike plattformers interne regelverk som forbyr ytringer i den og den retning, samt at det på stadig flere områder i samfunnet som sådan tas ‘monopol’ på sannheten. Men dette er vitterlig lysår unna å kunne gi min stemme til en politisk lederkandidat som går til valg med budskap som bokstavelig talt tilsier at det dreier seg om Hitler 2.0.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Disse sitatene taler vel i grunn sitt tydelige språk. Men jeg kommer bare ikke utenom en av de siste ‘perlene’ i så måte, der han, i tillegg til å ta til orde for at det er blodbad i vente dersom han taper det kommende presidentvalget, sier rett ut at han ikke anser ‘udokumenterte innvandrere for mennesker’. Dette er faktisk så drøyt at jeg, for at det faktisk skal være mulig å tro meg, legger ved en video av presidentkandidaten uttale de nevnte ord:

Fra mitt ståsted, er det intet mindre enn absurd at Donald Trump ikke ble kastet i fengsel umiddelbart etter January 6 -bruduljen, for så å få en dom av en såpass magnitude at hans dager som en fri mann definitivt var talte, både hva dette livet angår og det neste. Det han gjorde her, var intet mindre enn et forsøk på statskupp, hvorav hovedmålet p toppen av det hele var hans egen visepresident Mike Pence. Så at han fremdeles ikke bare er på frifot, men på toppen av det hele fremdeles tillates et come-back på den politiske arena, er dette regelrett absurd.

Når sant skal sies, var det såpass med mildt sagt graverende episoder fra den kanten allerede før han inntok det hvite hus at jeg allerede ved innsettelsen bare satt og ventet på at han skulle bli avskjediget grunnet misforhold i stillingen. Når Nixon måtte gå som følge av Watergate, tenkte jeg, kan de jo umulig la denne vandrende katastrofen bli sittende!

Men sittende ble han altså, sine fire år til ende, med meg som måpende vitne. Når han så topper alt det foregående med å iscenesette den respektive stormingen av Kongressen, blir det at han får stille til gjenvalg regelrett surrealistisk. -For ikke snakke om at et sted mellom hver annen- og hver tredje stemmeberettigede amerikaner per i dag vil gi ham sin stemme etter dette her! (Hvorav det hele tas til et helt nytt nivå i det en også kan legge til at Trumps politikk innebærer intet mindre enn en økonomisk ruin for brorparten av disse velgerne).

Videre er det et massivt rødt flagg at Trump både har uttrykt sin beundring av diktatorer ved gjentatte anledninger, samt at han har sagt like ut at han selv ville grepet en mulighet til å bli diktator dersom anledningen skulle by seg. Når en ser tilbake på hva den mannen var kapabel til å iscenesette av faenskap da han tross alt hadde noe å tape i hht muligheten for gjenvalg, kan en jo bare spørre seg hva han da er trolig til om han så skulle få sine siste tillatte år i embetet..

Når det er sagt, mener jeg like forbannet at han er i sin fulle rett til å uttrykke sine meninger, -uansett hvor graverende disse måtte være hos oss som ikke tilhører hans tilhengerskare. At de meninger som samfunnet som sådan tar avstand fra også fritt får komme til uttrykk, er intet mindre enn en betingelse for at det skal kunne være snakk om en ytringsfrihet. Det jeg imidlertid reagerer på, er at dette her i en såpass stor grad tillates tatt ut i praksis ut i fra det lovverket som tross alt gjelder!

Slik jeg ser det, er det et regelrett paradox at man på den ene siden holder frem med etterkrigstidens paroler at ‘det aldri må skje igjen’, samtidig som forsvinnende få opptrer som om de har evnet å trekke noen paraleller til Hitlers vei opp og frem i det hele tatt. I praksis gåes det altså flere ganger årlig i tog med flagg, faakler og faner for at det ‘aldri må skje igjen’, samtidig som at det eksagt samme utspiller seg rett forran øynene deres.. Som sagt, er det å anse enkelte kulturer som uforenelige med ens egen, å mene ens respektive nasjon ikke har kapasitet til å huse flere, eller hva som ellers måtte ligge til grunn for ens innvandrermotstand noe ganske annet (for å si det mildt) enn å offentlig benevne en gruppe hva som fritt oversatt til tysk betyr ‘untermensch’ i 2024 i samme åndedrag som en lover ‘blodbad’ dersom en skulle tape det kommende presidentvalget.

Nødvendigheten av et spesifikt reglement i hht grensesetting i forhold til hvem som kan aksepteres for bloddonasjon i hht å ivareta sikkerheten til både den potensielle giver- og mottaker, er selvsagt hevet over all tvil. 

Når det kommer til HVILKE grupper som skal omfattes av denne grensesettingen, er det imidlertid langt i fra alle som er enige om.. 

Våpeloves dødelige forbud..

I det den såkalte AIDS -epidemien som slo ned over hele verdenssamfunnet som en bombe i 1982 (om jeg ikke husker feil), viste det seg fort at viruset smittet like forbannet via blodoverføring på sykehus som gjennom sexuell kontakt og sprøytespisser, ble det brått fart på sakene i hht å øke nøysomheten hva det å påse at donorblodet som ble gitt var fritt for smittestoffer. Følgelig ble det i tillegg til de obligatoriske testene i forkant innført bestemmelser om ikke å akseptere de tilhørende grupper hvis seksualitet og livsstil ble gitt å avstedkomme en høyere risiko for å bære med seg ett eller annet smittestoff av den lumske typen som blodgivere. Her på berget, ble de siste justeringer i dette lovverket foretatt i 2017, der det (bla.a) ble foretatt noe lemping i hht å akseptere homofile donorer, men det er allikevel et stykke igjen til at homo- og hetrofile likestilles i dette anliggendet.

Nå har imidlertid Bodøværingen Christian Unosen sørget for at denne forskjellsbehandlingen atter igjen settes på agendaen i det han rett og slett har sett seg lei på det han opplever som ren, skjær diskriminering.

For at samtlige skal være på det rene med innholdet i saken, gjengir jeg like greit oppsummeringen som ble forelagt på NRKs nettside (hvorav jeg bare kan beklage ny-norsken):

• Christian Unosen frå Bodø vart nekta å gi blod på grunn av at han er homofil.
• Unosen hadde meldt seg for å gi blod etter at Helsedirektoratet i fjor sommar sa at homofile skulle få gi blod frå nyttår.
• I februar snudde blodbanken og sa at homofile likevel ikkje får gi blod, men Unosen fekk aldri denne beskjeden.
• Unosen meiner at han og ei heil gruppe menneske blir haldt for narr.
• FHI har vurdert at monogame homofile menn ikkje har spesielt auka risiko for seksuelt overførbare infeksjonar samanlikna med personar i stabile, heterofile forhold.
• Blodbanken meiner derimot at dette ikkje er nok, og at dei burde ha blitt spurt før avgjerda om at homofile skulle kunne gi blod vart tatt.

Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAi. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.

At smittefrekvensen for (fortrinnsvis) HIV var såpass mye høyere hos seksuelt aktive/praktiserende homofile enn hos befolkningen forøvrig at det i sin tid ble bestemt at det ikke kunne tillates donorer med tilhørighet i denne gruppen, kan en vel strengt tatt ikke si noe på.  At det så i det herrens år 2024, etter den frem- og tilbake vingling som fremkommer i oppsummeringen over, til slutt blir bestemt å opprettholde de begrensninger som i utgangspunktet gjaldt i hht homofile blodgivere, syntes iallefall fra mitt ståsted langt mer betenkelig.  -Spesielt siden  FHI, etter sin vurdering av det respektive anliggendet, kunne konkludere med at det ikke lenger foreligger noen reell risikoforskjell mellom homofile- og hetrofile i monogame forhold..

Nå skal det for all del tas forbehold i at jeg ikke innehar noen medisinsk ekspertise, og dermed ei heller er kvalifisert til å si noe fra eller til i hht det som måtte foreligge av faglig begrunnelse for dette og hint. Samtidig har jeg dratt med meg hva som vel må sies å være en real posjon med erfaringer etter å ha vært nærmeste pårørende til en med alvorlig hjertesvikt hvor årsaken er ukjent i en 11-12 års tid, med alt fra det å reddes av en kardiologiens superhelt – til å være farlig nær ved å kverkes i møte med ditto ubrukelige fastleger med alt hva dette innebærer av feilmedisineringer og feilvurderinger. I tillegg, kommer en over ting og tang ang. de forhold som råder på norske sykehus, bla.a hva angår blodbanken og donorblod som jeg nå kan se i lys av det som fremgår av denne saken.

Nå blir det selvsagt i overkant å gå inn på noen detaljert redegjørelse over dette her, og ei heller er det nødvendig i så måte, da det rett og slett koker ned til at det er et enormt behov for donorblod i den norske blodbanken generelt, og for de mindre vanlige blodtyper spesielt. Dette til tross for at det i dag produseres kunstig blod til blodoverføringer, da dette angivelig ikke på langt nær skal nå opp til ekte vare. Slik jeg har forstått det virker det knapt som om det er stort mer enn en typ nødløsning.

Det er selvsagt ikke dermed sagt en skal la noe gå på bekostning av at pasientene på norske sykehus skal kunne stole 100% på at de respektive blodoverføringer er så sikre som det lar seg gjøre å få blitt. Hva dette dreier seg om sett fra mitt ståsted er at det er en vesensforskjell på det å ivareta sikkerheten i hht det blodet som doneres til blodbanken, og reinspikket diskriminering som er grunnet i HIV/AIDS -bølgen for en 30-40 år siden, da det var en sterk overvekt av homofile menn som ble rammet i vår del av verden.

I dag er jo både testmetodene hinsides raskere- så vel som sikrere og bedre, samt at homofili er såpass akseptert i dag at de ikke lenger er praktisk talt henvist til disse mer eller mindre lugubre ‘knullelokalitetene’ for å kunne leve ut legningen sin. Følgelig, har samfunnet i vår del av verden utviklet seg dithen at homofile i dag stort sett ‘hooker’, dater og inngår/lever i parforhold på lik linje med hetrofile, -for ikke snakke om at det å ha ubeskyttet sex med tilfeldige partnere i denne gruppen sitter særs mye lenger inne i dag, mye pga. nettopp å beskytte seg mot HIV -smitte så vel som andre sykdommer.

På bakgrunn av dette, evner jeg ikke å se noe som helst som i det hele tatt kan tenkes å kunne forsvare følgende krav som må innfris for å kunne donere blod:

Hvem kan være blodgiver:

• Blodgiveren skal være frisk.

• Alder ved første givning skal være minst 18 år og høyst 60 år. For førstegangsgivere over 60 år foretas det et skjønn av blodbankens lege, og blodgivere over 65 år kan gi blod etter årlig tillatelse fra blodbankens lege.

• Det er krav til vekt, blodtrykk, hemoglobin, medikamentbruk m.m.

• Det er også krav til at blodgiveren ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.

• Personer som har solgt seksuelle tjenester aksepteres som blodgivere når det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

• Menn som har hatt sex med menn kan gi blod når det har gått 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

Hvem kan IKKE bli blodgiver:

• Personar som ikkje er friske.

• Personar under 18 år.

• Personar som vegar under 50 kg.

• Personar som bruker medikament fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og middel mot lågt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.

• Personar som har hjarte-, lever- eller lungesjukdom, eller har hatt blødingstendens, livstruande allergiske reaksjonar eller kreft. Unntak kan vere basalcellecarcinom og celleforandringar på livmorhalsen, kontakt blodbanken.

• Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med menn. Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Personar som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter.

• Personar som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Personar som sel eller har selt seksuelle tenester: Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Personar som har oppheldt seg samanhengande i minst 6 månader i land der malaria har stor utbreiing. Ein del blodbankar tar malariatest. Dersom man testar negativt for malaria etter opphaldet, kan man framleis bli blodgivar.

• Personar som har oppheldt seg i Storbritannia i over 1 år til saman i perioden 1980–1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.

• Personar som er født i Amerika sør for USA, har ei mor født i disse landa eller fått blodoverføring i disse landa, på grunn av mogeleg førekomst av T. Cruzi. Nokre stader godkjennast blodgivarar frå disse landa ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha budd 6 månader i Noreg.

• Personar som har oppheldt seg meir enn 5 år til saman i Afrika sør for Sahara (gjeld ikkje Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko). Det same gjeld om seksualpartnar har oppheldt seg meir enn 5 år til saman i disse områda. Viss du har partnar frå et land med høgare førekomst av Hepatitt C, får du karantene i 5 år etter at samlivet starta. Viss samlivet eventuelt opphøyrer må du vente 6 månader med å gi blod.

Nå har imidlertid lovverket tilrettelagt for en endring på dette området, men det hjelper jo fint lite når det ikke tas ut i praksis..

Hva de punktene som går på geografiske oppholds- og fødesteder, har jeg ikke på langt nær lest meg tilstrekkelig opp på for å kunne gjøre meg opp noen vitenskapelig begrunnet formening om, slik ståa er nå, og velger derfor å la dette anliggendet ligge inntil videre. Men når det kommer til den regelrett utestengelsen av homofile, så anser jeg meg imidlertid berettiget til å si at dette her oser av diskriminering på grunnlag av en forlengst ‘foreldet’ HIV -risiko som innebærer en betydelig økning av risiko for allerede alvorlig syke og skadede pasienter som er fullstendig grunnløs. Iallefall så langt jeg evner å fatte og forstå, er nemlig ikke sikkerhet og nøysomhet synonymt med  irrasjonelitet og regelrett paranoia..

Så skulle altså 2024 gå inn i historien som året Norges hovedstad, Oslo, ble dekorert for Ramadan for første gang. – Hvilket er helt i tråd med de årlige steg som tas i retning en regelrett ‘islamisering’ av kongeriket. 

Som seg hør og bør i disse henseende, stiller jeg spørsmålstegn ved hvorvidt denne sidestillingen av muslimske høytider med de tilhørende vår egen, vestlige kultur VIRKELIG er i tråd med flertallsviljen, samt hvordan dette her står seg i forhold Grunnloven §2..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

‘No-brainers’ på amerikansk nivå!

Som seg hør og bør (må det være lov å si), er pressens dekning av den offentlige markeringen av Ramadan i Oslo praktisk talt udelt positiv. – Noe som, tradisjonen tro, skjærer seg fullstendig for meg, i form av at det virkelighetsbildet de tegner opp bryter fullstendig med virkeligheten slik jeg opplever den. I følge våre nyhetsformidlere, fremstilles både den pågående sidestillingen av muslimske høytider med de tilhørende vår egen kultur generelt, og den nyinnførte bepyntningen spesielt å ha en tett innpå udelt støtte i befolkningen. – Et opptegnet virkelighetsbilde som bryter fullstendig med hvordan virkeligheten fortoner seg i dette anliggendet for meg som borger med et relativt bredt kontaktnett..

Såpass graverende er avstanden mellom mine opplevelser i hht hvordan folket stiller seg til dette her, og hvordan pressen premstiller det hele at det kun har to mulige forklaringer:

A) Den samlede forening av mennesker hvis meninger og holdninger i hht den pågående innføringen av alt fra moskeer til høytidsmarkeringer og øvrige tilpassninger og tilrettelegginger for muslimer som kommer meg for øret, det være seg direkte- eller indirekte, og gjennom de ulike roller jeg innehar på de ulike arenaer jeg opererer, av en eller annen grunn strider mot befolkningen forøvrig.

B) Den respektive ‘islamiseringen’ finner sted på tvers av flertallsviljen. for så at våre nyhets/informasjonskilder serverer publikum, -altså det norske folk, et feilaktig bilde av de faktiske forhold i dette anliggendet for at vi skal sitte igjen med et inntrykk av at det motsatte er tilfellet.

For all del.. Er det noe jeg har lært igjennom mine år på planeten, er det at intet kan utelukkes før det foreligger ubestridelige, håndfaste bevis for at så er tilfelle. Men SANNSYNLIGHETEN for at det respektive spriket har sin forklaring i det første alternativet, kan imidlertid ikke ansees som annet enn forsvinnende liten. Vi snakker tross alt så langt i fra kun om de signaler jeg fanger opp som privatperson, -hvilket i betydelig grad dreier seg om det som kan sies å hentes fra egen krets, men også om de jeg fanger opp i yrkeslivet, -hvilket i mitt tilfelle dtrekker seg over hele tre arenaer: Som blogger, som servitør og bartender og i forbindelse med de styreverv jeg innehar i hhv Mental helses lokallag- og Metal helse Viken.

Her snakker vi m.a.o et godt over gjennomsittet utbredt kontaktnett fordelt på flerfoldige vidt forskjellige arenaer, hvorpå det i tillegg kan legges til de signaler som tas inn i kraft av bare det å bevege seg rundt i samfunnet. At de oppfatninger som jeg har blitt til del igjennom denne samlede mengden ‘informasjonskanaler’ skal kunne slumpe til å avvike  nevneverdig fra de som råder hos det norske folk forøvrig, anser jeg dermed for tilnærmet umulig.

Dermed sitter vi altså igjen med den overveldende sannsynlige realiteten bestående av at den praksis som føres i hht fremmedkulturell innvandring- og innførigen av deres skikker og høytidsmarkeriger i den norske offentligheten bryter med de demokratiske prinsipper bestående av at denne skal være i tråd med flertallsviljen. Her er det også grunn til å merke seg at den motstanden til dette her står stadfast på tross av den konstante, ensidige føringen til motsatte retning som vi bombarderes med fra alle hold, hver eneste dag.

Om det er aldri så mye tabubelagt, og ‘straffes’ aldri så hardt å ta til orde for, anser jeg det dermed trygt å kunne slå fast at det faktisk er et solid flertall av det norske folk som føler den samme uviljen i forhold til å få de elementer tilhørende den muslimske kulturen innført i den norske offentligheten. Som privatpersoner må de selvsagt få praktisere den religion og de kulturelle skikker og markeringer de måtte ønske, så fremt dette ikke strider mot norsk lov. Men i den norske offentligheten, derimot, har disse skikkene og markeringene ingenting å gjøre.

Her kommer jeg heller ikke utenom å bringe Grunnlovens §2 på banen, -hvilken lyder som følger:

«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» 

Denne paragrafen må så sees i sammenheng med grunnlovsbestemmelsen for religionsfrihet som er nedfeldt i dens §16:

«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.» 

Her kan det forsåvidt oppstå en viss forvirring, da det videre står og lese at de øvrige trossamfunn (altså alt annet av sådant som ikke er statskirken) er å betrakte som likestilte. Nå er det (selvsagt) ikke rom for å dra i gang med en juridisk gjennomgang/drøftelse i et blogginnlegg, slik at det dermed blir å gå direkte til konklusjonen. – En konklusjon som (åpenbart) må sees på med det forbehold at jeg ikke innehar juridisk embedseksamen. MEN.. Om jeg kun tok eksamen i grunnfag i den hensikt å lære meg juridisk metode, så kan jeg like forbannet skilte med å ha stått til ‘Laud’ med karakteren 2,7 på den delen av jusstudiet som omhandler konstitusjonen, så det skulle vel i det minste kvalifisere til å ansees med en viss fagelig innsikt i så måte:

Altså.. Etter å ha veid de faktorer av relevans som fremgår av de henvisninger som er gitt i lovsamlingen, samt det av øvrige faktorer som avstedkommer fra det innen den juridiske metode som kjapt kunne oppdrives, syntes det for meg at den praksis som våre styresmakter har gitt seg inn på, definnitivt skulle vært satt opp i mot- og ev. klargjort i forhold til gr.l §2 før den ble igangsatt. Hva min personlige oppfatning angår, ville jeg så ha landet på at denne innføringen av ikke-norske/nordiske kulturer med det som mål at disse skal sidestilles med den som avstedkommer fra ‘vår kristne, humanistiske arv’, er grunnlovsstridig, og dermed ikke gjennomførbar før en eventuell grunnlovsendring er foretatt. Men dette er, som sagt, kun utkommet av min personlige vurdering. Hva jeg imidlertid vil si bør ilegges en langt større tyngde, er den langt mer objektive konklusjonen om at de foreliggende forhold er av en slik karakter at jeg ikke kan skjønne annet enn at den ‘islamiseringen’ som praktiseres krever en gjennomgang i forhold til de respektive bestemmelser.

Og om en så er enig- eller uenig i den respektive praksis, mener jeg at en uansett bør kunne se på disse forholdene isolert sett, da det tross alt både er snakk et potensielt reinspikket grunnlovsbrudd- samt et brudd på det grunnleggende demokratiske prinsipp i hht flertallsviljen her..

Selv om jeg fremdeles kan blåses av banen over graverende kunnskapshull (som f.eks ikke å kunne navngi kongen, ikke kunne tidfeste 2.verdenskrig og grunnloven, osv) som med jevne mellomrom kommer til uttrykk i realitykonsept som Ex on the beach og Paradise hotel, er det ikke desto mindre noe en må kunne forvente i slike settinger. I et konsept som Kompani Lauritzen, derimot, stiller det seg unektelig ganske så annerledes i så henseende..

Hvor gammel var DU da du ble klar over at et knivstikk kunne være dødelig?

Vel.. Nå skal imidlertid sies at årets cast inneholder et par-tre tilfeller som jeg var vel vitende om er hjemmehørende blant de som i utgangspunktet figurerer i de innledningsvis nevnte konsept. Greit nok at det gikk som forventet i hht at de respektive deltagerne kom pinlig dårlig ut av en test i allmennkunnskap var som forventet rent resultatmessig, selv om jeg faktisk ikke så for meg at de oppviste en tilsvarende grad av hårreisende kunnskapsløshet her som i hhv. PH og EOTB . Men det sjokkerende her, var imidlertid at det skulle vise seg at disse såkaldte realitykjendisene så langt i fra skilte seg ut i denne testen! At en tilsvarende grad av regelrett dumhet skulle vise seg å være gjennomgående for denne casten, -den så jeg vitterlig ikke komme. Vi snakker tross alt en cast hvor betydelig andel av de er blant landets mest profilerte- og høyst respekterte artister, TV -profiler og idrettsutøvere. -M.a.o godt voksne mennesker som utelukkende har fremstått som høyst oppegående ressurspersoner med kjempesuksess innen sine respektive felt/bransjer. Av eksempler kan nevnes KEiiNO -vokalist Alexandra Rotan, Den internasjonale toppdanseren Mona Berntsen, TV2 -programleder Vår Staude, The Voice- og Stjernekampvinner Knut-Anders Sørum, og i det hele tatt.. -Altså reelle kjendisprofiler av den typen som faktisk har oppnådd sin status av en skjellig grunn.

Så kommer altså denne kunnskapstesten på banen. En kunnskapstest som i mine øyne burde vært ren plankekjøring for enhver med fullført ungdomsskole, for ikke snakke om videregående..

Produksjonen har valgt å presentere dette her i form av å ‘zoome’ seg inn på den enkelte av deltagerne, hvor vi så får oppgitt dennes svar etterhvert som de respektive oppgavene/spørsmålene blir presentert nederst på skjermen. Og jeg vil gå ut i fra at de som (ev.) ikke har sett programmet også vil være fullt på det rene med hva dette faktisk dreier seg om etter å ha lest seg opp på følgende gjengivelse av det som fremkom i så måte:

    • Først ut, var en regneoppgave jeg faktisk ikke en gang ville ansett for å være menneskelig mulig å besvare feil:

Major Ødegård har 18 epler, som er det som trengs for å bake en eplekake. Men så er det mark i 5 av de, som derav må kastes. Hvor mange nye epler må Ødegård nå skaffe (for å få bakt denne kaken)?

Her får vi vite at både 18 og 0 figurerer blant svaralternativene, før vi den tredje og siste besvarelsen vi får oppgitt på denne oppgaven er det korrekte, -altså 5.

• Hvorfor er 9 april 1940 en viktig dato i norsk historie?

Her blir vi gjort kjent med to som begge har svart ‘Frigjøringen’, og en som svarer ‘selvstendig’. Galt svar på dette spørsmålet er fra mitt ståsted tett opptil like absurd som det i det hele tatt å klare å bomme på denne vitsen av en regneoppgave som er gjengitt over. I tillegg føles det litt sånn der trist, på en måte, at det kan se ut som om det ikke å vite at dette var dagen tyskerne gikk til angrep på Norge, og vår deltagelse i den andre verdenskrig var et faktum.

• ‘Brent barn skyr …’  

Av de innkomne besvarelser på hvordan dette ordtaket ender, avsløres iallefall at ‘…lurer ingen’, og ‘…har ingen navn’ er to av de.

• Norges nasjonalfugl?

Nå er det slettes ikke alle som praktisk talt har vokst opp med skogsturer- og naturprogram på TV i den grad som jeg har gjort, så her har jeg faktisk forståelse for at det er de som er svar skyldig i hht å ha fått med seg at dette er fossekallen. Men når vi så får en som ‘resonerer seg frem til ‘trost, som i nasjonalsangen’, kjenner jeg at grensen for hva jeg kan tollerere er overskredet også her. – Og jeg blir vel ikke nevneverdig mildere stemt av at det blant de øvrige er en som tror dette må være et lurespørsmål, i tillegg til at både due, spurv og måke er å finne blant besvarelsene på dette spørsmålet.

• Årstall for slaget på Stiklestad?

Her skal det vise seg at vi har nådd det punkt hvor min frustrasjon ikke lenger lar seg tøyle, med den følge at jeg brøler ‘1030!!!’ inn i skjermen synkront med at følgende årstall oppgis av tre av deltagerne; 1505, 1805 og 1950(!)

• Hva blir innført i Norge i 1913?

Da det utvilsomt er noe ganske annet å besvare spørsmål/oppgaver hjemme i sofaen enn for deltagerne i de respektive TV -program, så jeg minner meg selv på å utvise en viss forståelse for at innføringen av allmenn stemmerett for kvinner fort kan tenkes å bli et offer på hjernteppets alter i en slik setting. Følgelig, innebar dette at jeg ville vist storsinn ovenfor forslag av sånt som f.eks innføring av trygdekassen, e.l. Men også her skulle det vise seg at grensen for den respektive fleksibiliteten fra min side ble realt overskredet i det vi presenteres for besvarelser som at ‘vi fikk statsminister’, for ikke snakke om at dette var året for ‘innføringen av grunnloven’..

Altså.. – Det som fremkommer her, er faktisk dumhet/uvitenhet på amerikansk nivå..

For min egen del, skulle jeg ønske jeg hadde evnet å stenge av de alvorlige aspektene ved det som fremgår her ved bevisst å sette fokuset på det komiske ved det hele på samme måte som jeg i sin tid gjorde i hht Donald Trumps presidentskap. Men av en eller annen grunn, later dette til å vanskelig kunne la seg gjøre i dette anliggendet, til tross for at den risikoen som følger at en komplett idiot skal ha styringen over verdens største atompark skulle tilsi det motsatte.

Men når det er sagt, er nok forklaringen på dette at vi tross alt var vel vitende om den hinsidige uvitenheten som råder over der i dette ‘forjettede land’ i uminnelige tider før det respektive idiotiet får den fatale følgen at de ender opp med å velge en president, hvis personlighet totaldomineres av en narsissisme på steroider, som overhodet ikke finnes kvalifisert for et slikt embete. Ikke sånn å forstå at det ikke var sjokkerende å våkne til nyheten om at ‘the Donald’ ville bli landets president den kommende fireårsperioden, for all del! Men det var allikevel langt i fra så lammende som situasjonen skulle tilsi, da vi både var vel vitende om det rådende nivået hva intellektet angår hos dette folkeferdet, i tillegg til at hans republikanske forgjenger, George W. Bush, sitt åtteårige presidentskap unektelig hadde gjort sitt for at verden skulle bli vel ‘preppet’ for dette her.

At det skulle råde en tett opptil tilsvarende grad av idioti i deler av den norske befolkningen, tror jeg nok knapt noen hadde kunnet se for seg i sin villeste fantasi. dermed blir jo sjokket også deretter. – For mitt vedkommende- i likhet med hva jeg vil tro tilfellet er for praktisk talt samtlige av mine landsmenn. Men sjokk fikk forsåvidt være sjokk, om det bare hadde blitt med det. Hva som gjør dette så lite morsomt det kan få blitt, er at denne totale IQ -kollapsen hvis omfang er ukjent pr. d.d er stemmeberettiget.. Og for de av oss hvis mentale kapasitet er såpass at vi kom oss greit i havn hva Kompani Lauritzens matteoppgave angår, er det klart som dagen hva som brått kan avstedkomme dersom kongerikets andel av ‘retarded’ er av en slik størrelsesorden jeg, etter å ha sett dette programmet, syntes det er all grunn til å frykte..

Da var det altså 8. mars og kvinnedag igjen.. Og denne gang tenkte jeg å bryte med mønstret fra mine  tidligere utgitte kvinnedagsinnlegg, hvor jeg har tatt til orde for å løfte blikket ut av egen navle og sette fokus på de steder hvor det er intet minde enn livets rett det står om, og ikke bagatellmessige lønnsforskjeller i enkelte bransjer. Nå mener jeg fremdeles at slikt som f.eks støtte til den kampen som for tiden utkjempes av kvinnene i Iran er hinsides eget gjenstående flisespikkeri i så måte. Men som følge av en regelrett sjokkopplevelse for et par uker siden, som rett og slett har tatt tid å få bearbeidet såpass at tankene har latt seg omsette til ord, så innser jeg at kvinnedagen 2024 er perfekt timing i hht å dele denne opplevelsen I form av å utgnøre bakteppet for et av de mest graverende samfunnsproblem vi har, både nasjonalt, og I Enda sterkere grad globalt: Nemlig vold og overgrep mot kvinner..

Illusjonen av en ytringsfrihet..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg så vitterlig ikke det som innen en halvtimes tid skal etterlate meg i en regelrett sjokktilstand komme i det jeg stabrer meg avgårde på holkeføret i retning tannlegeklinikken for drøyt to uker siden..

Samtidig tok det ikke mange minuttene på venterommet før den første lille antydningen av en magefølelse av at det var ett eller annet som liksom ikke helt ‘stemte’ gav seg til kjenne. Etter å ha valfartet til denne klinikken, opp til flere ganger pr. måned¸ i et drøyt halvår for en regelrett totalrenovasjon av ‘nebbet’, blir en unektelig svært så godt kjent med både praksis på stedet, og behandleren selv. Følgelig, hadde det aldri tidligere passert 10 min. over tiden uten at assistenten ble sent ut for å underrette meg om hvordan det lå an for å si det sånn, og nå var godt over kvarteret godt uten å ha sett snurten av hverken den ene eller den andre. Men dette feies selvsagt til side som fjas, -inntil en, for meg, fremmed behandler dukker opp I sammen momanget klokken på veggen når 5 minuttersmerket som innebar at det var gått 20 min over tiden..

‘Faen, hun er syk, også har de hatt en tilgjengelig vikar’, tenker jeg (tidligere har de nemlig ringt å utsatt timen ved sykdom), samtidig som jeg beordrer meg selv å ta meg til helvete sammen. ‘Hun her har klart å bli ansatt på denne klinikken, ergo kan hun jobben sin, -og nebbet ditt er avbildet og beskrevet etter alle kunstens regler i dataregisteret deres, så for guds skyld, Gry..’

Men en typ erkjennelse I hht at jeg nå befant meg på mitt faste behandlingsrom, for første gang med en annen behandler, syntes imidlertid fullstendig ‘innafor’. – Og det var da jeg fikk den fatale nyheten: ‘Rahavi kommer ikke til å være tannlegen din mer. For du skjønner.. – Rahavi er død.. – Drept..’

…..

Den fremmede behandleren, som jeg umiddelbart liker, har jo satt seg inn i dataene mine, hvorav det vel tydelig kan leses mellom linjene at den her pasienten, altså meg, sannsynligvis har utviklet et hakket mer personlig forhold til sin behandler enn standardpasienten som kalles in 1-2 ganger I året. – Noe hun iallefall ser er tilfelle i det som må ha vært et regelrett paralysert ansiktsuttrykk. Så hun triller stolen fra databordet mot meg og spør om jeg husker den ‘murder-suicide’ tragedien der ofret ble skutt og drept av en eks, som så dreper seg selv..

Den respektive tragedien hentes så ut av den regelrette horden av drap som ble begått i løpet av de dagene etter nyttår, hvorpå jeg blir fortalt den faktiske bakgrunnen for det som skjedde..

Pressens omtale av drapsmannen som en eks-kjæreste var for det første en betydelig overdrivelse, da dette var en fyr hun kun hadde hatt et par dater med før hun kuttet ham ut. – Dvs. FORSØKTE å kutte ut. For dette skulle vise seg å være en psycho i ordets fulle betydning som slettes ikke lot seg kutte ut sånn uten videre, så han setter så igang en stalkervirksomhet av den annen verden. Eksempelvis, plasserte han et ‘tracker-devise’ på bilen hennes igjen og igjen, hvorav han så dukker opp, og oppfører seg mildt sagt truede, hvor en hun befinner seg. Det skal også vise seg at hun så langt i fra er den første han terroriserer på dette viset, men den eneste som har vist seg å ha ‘baller nok’ til å anmelde ham uten å trekke den tilbake.

– Og det er sã visst ikke snakk om en enkeltstående anmeldelse dette her, for hun anmelder det ene graverende forholdet etter det andre. – Igjen og igjen, hvor hun samtidig trygler om beskyttelse i form av en voldsalarm eller en omvendt sådan. – Men den gang ei.. Alt som gjøres, er at de sporer opp- og fjerner den sist påsatte ‘tracing-device’n fra bilen hennes, og that’s it. Hun levde beviselig med en risiko som innebærer et prekært behov for beskyttelse, men politiet gav flatt faen, og nå er hun død.  Borte fra denne verden, for ever og alltid, fordi de hvis profesjon er å beskytte prioriteter bort denne opphaven til fordel for å løpe mann av huse for å få bøtelagt folk for å pisse bak et offentlig buskas etter endt uteservering, eller om mulig å få fatt i en og annen grammer med weed eller speed, og det som Ellers måtte være av lovbrudd som begås uten at det gjøres en flue fortred.

Politiet besvarer de kritiske spm. som følger en sådan tjenesteforsømmelse med at de blir nødt til å ta en gjennomgang av sine rutiner for å forhindre tilsvarende tragedier i fremtiden. – Hvilket ikke gjør en dritt fra eller til i hht at Rahavi er borte for godt. Ingen granskning I forhold til den åpenbare tjenesteforsømnelse, og ingen ansvarstagen what so ever.

Personlig, ville jeg faktisk hatt mer respekt om de hadde sagt like ut at det er så mange tilfeller at de mister evnen til å bry seg, med den følge at de rett og slett ender med å gi faen.

Det ville faktisk vært noe jeg hadde kunnet ha en viss forståelse for, da vi alle har denne mekanismen som (heldigvis) gjør at vi ikke tar inn over oss alle de tragedier som kommer oss for øret. Jeg fikk jo selv merke følgene av denne mekanismen i det jeg facet spørsmålet om hvorfor jeg hverken hadde reagert på navn eller bilde i avisen. Forklaringen på dette (ved siden av at hun var ganke ukjent på builder som ble frigitt, iallefall slikt hun fremsto I den settingen jeg kjente henne)  er jo åpenbart, i det også den tragedien som involverte faren som drepte datter og barnebarn, for så å avslutte med seg selv skjedde samme dagen, for så at det renner på med ytterligere tragedier av tilsvarende kaliber de påfølgende dagene. Jeg har m.a.o merket meg hendelsesforløpet i hver sak, for så at hjernen rett og slett har stengt av for det menneskelige i disse sakene i enda større grad enn den vanligvis gjør fordi det var så mange på en gang. I tillegg til det at en går rundt i den illusjon at slikt skjer kun utenfor egen ‘sfære’..

Men politiet velger altså istedet en, i mine ører, ren ‘matter of fact’ erkjennelse av at det som er skjedd kan tyde på en rutinesvikt.. Det kan for all del være de har opptrådt hakket mer empatisk der pressen ikke har vært en del av settingen, men ikke desto mindre, velger de å fronte publikum på en ren faktabasert måte der iallefall ikke jeg har evnet å spore så mye som et snev av empati, for ikke snakke om erkjennelse av den regelrette skylden de har i form av at de ikke har giddet å gjøre jobben sin..

Nå får imidlertid et likegyldig politikorps god back-up av våpeloven i hht muliggjøring for forstyrrede menn å terrorisere- og i verste fall drepe andre, fortrinnsvis kvinner. Av en eller annen grunn, fratas vi i lovs form, muligheten til effektivt å kunne forsvare oss mot voldsangrep og overfall uten at noe sånt som liv og helse vil stå på spill ved å opprettholde forbudet mot å bære ‘tåregass’/pepperspray.

Disse remediene er kun gitt å skulle sette den eventuelle angriper/motstander ut av spill for hhv selv å komme unna- og/eller at rette vedkommende får fatt i den respektive personen. Ingen varige men, kun et intenst ubehag/smerte der og da.

Rahavi ville fremdeles vært i blant oss om hun hadde fått ha en slik spraybeholder tilgjengelig I det  gjerningsmannen trengte seg inn i bilen hennes i det hun skulle forlate parkeringsplassen etter et sykehusbesøk på Elverum. Om hun hadde kunnet sprøyte en dæsj av dette stoffet i det gjerningspersonen tok seg inn i bilen, ville hun etter alt å dømme hatt nok’ av tid til å flykte i sikkerhet før gjerningspersonen hadde kunnet hente seg inn såpass at han ville vært i stand til å dra frem det medbragte skytevåpnet som skal bli begges endelikt. Så hva pokker er det som forsvarer et slikt forbud som utvilsomt vil redde et uhørvelig antall fra å utsettes for vold, voldtekt, og drap?? Og om det så skal være at det skulle kunne føre til fatale utkomme for en og annen asmatiker eller lignende, så er da det langt å foretrekke fremfor at den/de vedkommende har utsett seg som offer utsettes for de respektive ugjerninger!

Barne- og ungdomskriminaliteten har formelig eksplodert i utstrekning den siste tiden. En betydelig årsak til dette, er at både de selv- og de som hyrer inn unge under myndighetsalder til å utføre straffbare handlinger vet så indelig vel at de knapt risikerer straff i det hele tatt dersom de skulle bli tatt..

Nedprioritert i eget land!

Den laveste formen for bevisst intellekt i den jordiske fauna pr. d.d, finner vi hos smågnagerne, som f.eks mus, rotter, lemen, osv. Denne kjennetegnes av at dersom det respektive individet ‘stanger hodet i en vegg’ mange nok ganger i forhold til å ta den straka vegen mot målet, så vil de, i motsetning til slikt som et insekt, innse at dette her er fullstendig fåfengt, og derav at de må gå for et annet alternativ, hvilket i disse testene da har bestått av å gå rundt hindringen istedet for ‘igjennom’.

Vi med tilhørighet i den selvutnevnte intellektuelt overlegne menneskearten beskuer dette scenariet med bekreftende nikk kombinert med vår artstypiske selvtilfredse mine;  De respektive lab-rats markerer et vesensskille innen dyreriket i det de, i motsetning til fluen som stanger i vinduet til den kreperer, tar beina fatt for å komme seg rundt den respektive veggen etter å ha dundret inn i den i forsøket på å komme igjennom mange nok ganger. Men primitivt er det jo.. Samtlige av oss med tilhørighet blant de som har plassert seg selv i motsatt ende av skalaen tar det vel som en selvfølge at dette grunnstadiet av en bevissthet er piece of cake for oss.

Men ER det virkelig det!??

For når sant skal sies, har jeg ikke tall på alle de tifellene jeg har sett/erfart/opplevd opp igjennom livet hvor vi faktisk er pinlig sammenlignbare med fluens fåfengte dunking inn i vindusruten. – Og ett av disse områdene vi stanger inn i den respektive ruten, er i forbindelse med den økende ungdomskriminaliteten..

I det ungdomsvolden formelig har eksplodert i utstrekning, kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at tiden derfor er inne for å ta en gjennomgang av dagens praksis.

For ‘dagens praksis’ har vært praksis i uminnelige tider, hvorav utviklingen kun har gått en vei: Nedover, -jevnt og trutt, før den altså formelig eksploderer.

I det vi FREMDELES står og stanger inn i den samme veggen som viste seg å ikke funke i uminnelige tider før det altså går fullstendig til helvete, i form av at paralellt med den uendelige debatten om hva som bør gjøres, holder det gående med uendret praksis på alle fronter.

For all del.. I det vi står ovenfor et betydelig samfunnsproblem som dette, er jeg fullstendig om bord med slikt som at ‘det er komplisert’, ‘har mange sider ved seg’, eller rett og slett at vi ‘ikke har den ringeste anelse’ om hvor årsaken kan ligge’. Det jeg imidlertid IKKE har den samme forståelsen for, er at man holder den endeløse debatten gående, om att og om att, -i alle tenkelige forum og instanser, mens praksis bare fortsetter i det eksagt samme spor som i flerfoldige tiår til ende har vist seg å ikke fungere.

For om ei heller jeg sitter på fasiten i hht hva som vil være det beste grepet å ta for å få bukt med ungdomsvolden, så er jeg i det minste skråsikker på følgende: 1) At tallenes tale viser med all tydelighet at dagens praksis IKKE fungerer i det hele tatt, hvorav vi faktisk har alt å vinne på nytenkning, for med dette å forsøke oss frem med alternative løsninger.
2) At vi er pokka nødt til å erkjenne de faktiske forhold rundt problemet om vi skal kunne komme noen vei. For hvordan i heiteste skal en kunne komme frem til løsningen på et problem dersom en vegrer seg for å vedkjenne seg et- eller flere av de faktorer som spiller inn i det respektive anliggendet!?

I rene ord, innebærer altså referansen til fluens fåfengte stanging i vinduet som ble nevnt innledningsvis til den tilsvarende vegringen for å ta tak i de forhold som unektelig foreligger i hht den stadig økende barne/ungdomskriminaliteten, med det utkommet at vi bare fortsetter med den samme, bevist dysfunksjonelle praksis i år ettet år.
Hva denne problematikken angår, innebærer altså dette i praksis at vi er nødt til å erkjenne at dette hovedsakelig dreier seg om gjenger som setter ‘rekrutter’ under 18 til å foreta voldshandlinger og tyverier grunnet at samtlige av de involverte er fullstendig å det rene med at det eneste de risikerer er et klask på handa om de blir tatt.Videre er vi nødt til å erkjenne overvekten av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i forbindelse med denne problematikken.

Dernest vil jeg også si det er på sin plass å stille spørsmål ved hvorvidt dagens praksis i hht at 15, 16, 17 åringer (og enda yngre, for den saks skyld, automatisk skal komme under barne- og ungdomskriminalitetens vinger, eller om det kanskje er på sin plass å se på den enkelte, i hht hvorvidt vedkommende kan sies å ha en tilstrekkelig utviklet evne til konsekvenstenkning. 

På den ene siden, hevdes det jo at hjernen ikke er ferdig utviklet før en er godt inne i 20 -årene. (Her kan jeg bare ikke unngå å skyte inn at alderen i så henseende har økt jevnt og trutt siden jeg først fikk innsikt i dette her på skolen, så fortsetter vi i samme kurs, vil vi vel til slutt komme dithen hvor en kan påberope seg en uferdig hjerne helt frem til at en kan begynne å påberope seg alderssvekkelse). Men jeg var nå vitterlig på det rene med slikt som at voldshandlinger førte til skade- og i verste fall død, samt at slike handlinger var straffbare, i god tid før jeg fylte 15. – Og jeg har vanskelig for å tro at jeg var noe vidunderbarn i så måte, da jeg aldri har opplevd noe som peker i en annen retning enn at min utvikling i så måte foregikk i tråd med ethvert annet barn med den mentale kapasiteten noenlunde på stell.

Ei heller kommer jeg utenom å trekke paraleller mellom det tett innpå strafferettslige frikortet som råder for ungsomskriminelle grunnet en uferdig hjerne- og det minstekravet til IQ rom gjelder i hht å bli erklært ikke-strafferettslig tilregnelig i voksen alder. For å si det med rene ord, skal en være rimelig ‘blåst’ under hårrøtte før det blir snakk om at vedkommede kan erklæres ute av stand til å ta ansvar for ens handlinger. Uten at jeg skal påberope meg noen ekspertise på området, anser jeg meg likevel berettiget til å påstå at den jevne 15-16 åring befinner seg godt innenfor denne nedre grensen det her er snakk om. -Hvilket i tillegg til de nevnte egenopplevde erfaringer som barn/ungdom, også er basert på det jeg har kunnet bevitne hos de oppvoksende slekter med tilhørighet i de respektive aldersgrupper i voksen alder

Og da har vi, så langt jeg kan se, kommet til sakens kjerne, i hht at det reiser spørsmålet om hvorvidt straffereaksjon, eller mangel på sådan, ikke burde stått og falt på hvorvidt vedkommende var klar over konsekvensen av sånt som f.eks gjentatt ‘stabing’ med det mest spektakulære av springkniver, ran på åpen gate, slag og spark mot hodet, og avfyring av skudd mot levende mål, for den saks skyld, både i hht handlingen som sådan, og de strafferettslige konsekvenser..

Som sagt.. Jeg har på ingen måte noen fasitsvar i hht denne problematikken, da alt jeg vet, er at dagens praksis beviselig IKKE fungerer, og at vi derav er nødt til å forsøke andre løsninger om vi skal kunnne komme noen vei. For vi kan da vitterlig ikke komme til kort i forhold til en forbannet mus i forhold til kreativ tenkning, eller hva!?..