Er det jeg som har misforstått fullstendig her, eller er det sånn at tyveri har gått fra å falle inn under definisjonen kriminalitet til å bli en medisinsk lidelse som følge av den galetiden vi tross alt er inne i uten at jeg har fått det med meg? – Jeg mener.. Det kan da vel ikke være så at det fremdeles er en straffbar handling for ‘mannen i gata’, mens det brått er en alvorlig psykisk lidelse hvorav den ‘rammede’ har akkutt behov for hjelp så snart det dreier seg om en som innehar en viss posisjon i samfunnet. – Som.. *ehh..* – Tja.. En stortingsrepresentant, for eksempel??..
Nå har riktignok jeg klart å unngå tyveri i eget tabberegister, og har dermed ingen selvopplevd erfaring å fare med i hht hvordan det fortoner seg i det en blir tatt for en sådan udåd. Samtidig ble jeg unektelig heller ikke født i går, så jeg vil si jeg har sett såpass av hvordan ting og tang fungerer i det samfunnet jeg er en del av. Og på bakgrunn av dette, føler jeg meg derfor rimelig sikker på at det ikke er vanlig praksis i forhold til tyveriavsløringer at både makt- og myndighetspersoner går ut i alt som er av riksdekkende presse med brask og bram med oppfordringer til å utvise sympati og omtanke, slik praksis har vist seg ovenfor stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. For mens norm tilsier at tyveri er en straffbar handling, hvorav de som tas for dette behandles deretter, så er det brått en alvorlig psykisk lidelse med krav om at behandlingstiltak ihverksettes asap for de folkevalgte.. – Mens norm er at et tyveri betraktes som et valg, ansees den godeste mr. Moxnes brått som et viljeløst offer..
Jeg kan ikke hjelpe for det, for jeg vet jo så indelig vel at våre folkevalgte må en vitterlig bare stole på. Gjør en ikke det, er en jo for en reinspikket konspirasjonsteoretiker å regne, og sånt kan en jo ikke være ved! Men likevel kommer jeg bare ikke utenom at jeg føler at det er ett eller annet som skurrer!
Dette er jo ikke første gang den respektive stortingspolitikeren dedikeres et innlegg her på bloggen, da han selvsagt fikk sin debut etter det famøse solbrilletyveriet i sommer (hvilket kan leses ved å klikke her). I den anledning, kan jeg bare ikke motstå trangen (- eller, jeg KUNNE vel, dersom det ikke var for at jeg hadde lyst..) til å få skviset inn et aldri så lite ‘hva var det jeg sa??’, sånn i all beskjedenhet. For det har seg nemlig så at jeg allerede den gang kunne slå fast at det respektive solbrilletuveriet så langt i fra var første gang mannen kom kjem med flere varer enn han hadde betalt for etter en butikktur. Det fremgikk nemlig med all tydelighet av den respektive videosnutten at dette så langt i fra var en førstegangsforseels.. *ehh* et første utslag av den rammede lidelsen. Dette hadde Moxnes gjort før, det var sikkert som amen i kirken og mere til!
(foto: Beate Oma Dahle / NTB)
Nå er han teknisk sett fremdeles ikke tatt for noen tidligere forhold, men det må vel strengt tatt sies å være for ‘poteto-potata’ å regne, da det å gå på samme smellen i ETTERKANT av den solbrillebruduljen oser vel mer ‘vaneforbryt..’ *ehh..* – langtidssyk/kronisk syk enn noe annet tenkelig scenarie. Og her er vi vel inne på det nærmeste vi kommer i hht de som går i bresjen for at det i motsetning til andre tyver skal syntes synd på Moxnes. For at han tar opp tyveripraksisen under et halvår etter ‘solbrille-gate’, peker jo unektelig i retning av at noe er durabelig galt fatt i toppetasjen hos den mannen. Det som da blir spørsmålet er hvorvidt gjentagelsen er et utkomme av at han er syk, -og derav et viljeløst offer for egen sykdomstilstand, eller om han rett og slett foretar sådanne idiotiske valg som følge av kombinasjonen arroganse og begrenset mental kapasitet..
Jeg skal ikke skryte på meg å ha svaret på det spørsmålet. Men det jeg imidlertid KAN si med absolutt sikkerhet, er at dersom så skulle være at han (mot formodning) skulle være et sådant viljeløst offer, så er han like forbannet ansvarlig for ikke å ta grep og legge seg inn til behandling etter at han ble avslørt på Gardermoen i sommer! Ergo er det uansett ikke mer synd på den mannen enn en hvilken som helst annen vinningskriminell, spør du meg.
Aldri noensinne har vel en krig/konflikt som vi selv ikke har vært involvert i splittet befolkningen slik som den mellom Israel og Palestina. Mens det i Ukrainakrigen, råder en unison enighet i hht den part vi sympatiserer med, er det ‘anything but’ hva jøder vs. palestinere angår. I utgangspunktet burde ikke en sådan uenighet by på noe problem, men når det får så til de grader alvorlige konsekvenser om en tar til orde for en angivelig ‘gal’ side som at en mister jobben, har vi en situasjon som krever at det tas tak i umiddelbart..
Vi har altså to internasjonale konflikter som engasjerer vesten generelt og oss nordmenn spesielt; Russland, -eller rettere sagt Vladimir Putins angrep på Ukraina på den ene siden, og Israel-Palestinakonflikten på den andre. Men om de to konfliktene avstedkommer med den samme grad av engasjement, kunne det imidlertid ikke utspilt seg mer forskjellig. For i førstnevnte stridighet, råder en tilnærmet unison enighet i hht at Ukrainerne har vår udelte sympati, er befolkningen delt i to leire som er like forbannet uforsonlig som de stridende. At det råder en uenighet i befolkningen er i utgangspunktet ikke noe problem. Jeg vil snarere si det er et sunnhetstegn for et demokratisk land med ytringsfrihet. Problemet oppstår imidlertid umiddelbart i det øyeblikk det dukker opp de som straffer sine meningsmotstandere generelt, og spesielt når det attpåtil dreier seg om folk i maktposisjoner..
At debattklimaet i hht den respektive konflikten, fremkom jo forsåvidt så tydelig det får blitt i ‘Debatten’ på NRK, da team Palestina -representant Marte Valle fyrer løs mot team Israels Sylvi Listhaug med følgende;
«Det er skremmende å se hvordan du står og rettferdiggjør drap på sivile!»
Hvorpå Frp-lederen, som jo vitterlig ikke er tapt bak ei høyvogn når det kommer til verbal slagkraft fyrer så om mulig enda sterkere tilbake med den regelrette knock-out’en av en svarreplikk;
«Det jeg synes er skremmende er at du står og unnskylder en terrororganisasjon!»
Det vi ser her er altså en debatt som er tatt til et sånt lavmål at det ikke lenger kan kalles en debatt. – Og når dette er debattklimaet blant profesjonelle debattanter på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid, så har en jo igrunnen lagt listen for hvor giftig den respektive diskusjonen er blitt i befolkningen forøvrig.
Paanelet som klarte kunststykket å ta lavmål til et nytt nivå da midtøstenkonflikten ble tatt opp i NRK-programmet ‘Debatten’. (foto: Skjermdump, NRK)
Når jeg her benytter termen ‘giftig’, så mener jeg virkelig giftig, i ordets fulle betydning. Så langt er det faktisk gått at selveste ytringsfriheten trues på et vis som krever at det umiddelbart tas affære. For det er ikke bare de innskrenkninger som blir innført i lovverket som innebærer å sette denne viktigste av alle demokratiske rettigheter. Likeså prekært er det når begrensningene utøves av folket selv. Denne rettigheten blir for det første redusert til noe som ikke er stort mer enn en papirbestemmelse dersom en fratas enhver plattform å fremme de respektive ytringer på, og for det andre forutsetter den at det ikke tillates maktmisbruk i form av at folk misbruker sine posisjoner til hhv å straffe og/eller skremme folk fra å uttale seg på tvers av deres egne ståsted. Og det er her vi nå har fått et nytt problem å hanskes med i så måte, da det faktisk er de som har mistet jobben etter å ha ytret sin mening i dette anliggendet.
Her er vi, som samfunn, rett og slett pokka nødt til å ta grep umiddelbart, for dette er noe som overhodet ikke kan aksepteres i et demokrati. Ikke bare er det en nødvendighet å få vedtatt et solid lovverk som setter foten ned for slik bruk av makt, men folket som sådan har et tilsvarende ansvar for å gå knallhardt ut i hht at slik kan vi ikke under noen omstendigheter akseptere.
Som noen kanskje har merket seg med en viss undring, har det vært oppsiktsvekkende tyst i hht Israel-palestinakonflikten fra den her kanten. En taushet som i bunn og grunn dreier seg om at jeg ikke ser noe poeng i å uttale meg dersom jeg ikke føler jeg har noe å tilføre den respektive debatten. Dette har nok også å gjøre med at jeg ikke har følt meg kvalifisert til å velge side i en såpass komplisert konflikt. Men om jeg så ikke anser meg berettiget til å ta til orde for den ene av sidene fremfor den andre, så er det i det minste ingen tvil om hva som har skylden for elendigheten. – For roten til dette ondet er jo den samme som roten til praktisk talt alt av verdens onder;
Fjern de religiøse trosretninger ved å legge de bevis man har for deres ikke-eksisterende sannhetsgehalt, og den antatt utopiske verdensfreden vil brått befinne seg innen rekkevidde.
– Så forbannet enkelt, altså, men allikevel kan jeg ikke se noen utsikter til at så skal kunne skje i løpet av det første århundre. Og grunnen til det, er jo selvsagt at krig er big business, kombinert med at religion står i en særstilling i hht hva folk er villig til å gå i krigen for, samtidig som det ikke finnes noen løsning i de konflikter som ber grunnet i religion. Ergo vil konflikten, -hvilket er synonymt med den mest abnorme pengemaskinen for de mektige krigsprofittørene, vedvare. Følgelig er det altså svært sterke krefter her i verden som har all interesse av at religionene forblir som de er.
Men når det er sagt, er og blir det til syvende og sist et individuelt ansvar oppe i det hele som ikke er til å komme utenom for de som har tilhørighet i et opplyst land. Her må en, i mine øyne, faktisk kunne forlange såpass av en art som har gått så til de grader hardt ut med å erklære seg intellektuelt overlegne planetens øvrige arter at de;
A) Ser ‘lusa på gangen’ i hht det virkelighetsbildet som blir de servert igjennom deres respektive hellige blekker, i forhold til de beviste vitenskapelige fakta som foreligger, og
B) Etter beste evne tilegner seg den nødvendige kunnskap for å kunne sette seg inn i hva som ligger til grunn for at motparten går inn i denne konflikten med en tilsvarende lidenskap og overbevisning som de selv.
Ingen vil kunne vinne den pågående krigen mellom Israel og Palestina. Her er tap det eneste mulige utkommet for samtlige involverte. (Foto: Bashar Taleb / Shutterstock / NTB)
For uansett hva de mektige krigsprofittører og ev. grådige diktatorer måtte gjøre- og ikke gjøre for å hhv fyre opp/ holde liv i den respektive konflikten, er de avhengig av at et overveldende flertall (som seg hør og bør) joiner bølingen og følger med bjellekua. Om bare halvparten av verdens befolkning hadde opptrådt i tråd med den intelligensen vi påberoper oss å ha ved å stille spørsmålstegn ved de faktorer som foreligger der det er snakk om både å ofre eget liv for, samt være deltagende i å påføre massiv lidelse for andre, ville det neppe vært noe krig. For at krig skal kunne skje, er det jo unektelig et absolutt krav at folk er villige til å utkjempe den. Og dersom hver enkelt hadde fulgt disse elementære gjennomtenkninger, ville det neppe vært noen som ville gått inn i noen annen form for krigføring enn en ren forsvarskrig.
Vel.. Nå har vel de som er forgreininger av den hebraiske mytologien som står for krigshissigheten her, da alt innenfor Buddhisme og Hinduisme har niks og nada problem med å leve med at det finnes de som ikke deler deres livssyn. Men når sant skal sies, er det vel strengt tatt så at om ei heller disse kan sies å avstedkpomme med et korrekt verdensbilde, så er det allikevel ikke komme utenom at dersom noen av de etablerte religioner skal vise seg å ha rett i noe som helst, så vil det være disse. – Ikke sånn å forstå at jeg på noen måte har latt meg overbevise om at reinkarnasjon er et reelt fenomen, men hva dette angår, er det i det minste så at det KAN være, så jeg vet ikke. Samtidig, VET jeg, med 100 % sikkerhet, at disse hebraiske etterlevningene ikke har et døyt mer med virkeligheten å gjøre enn alle de forlengst utdødde mytologier, så..
Det er nøyaktig de samme religionskriger som utkjempes i dag som de som har blitt utkjempet igjennom de siste totusen år. Her har vi en forevigelse etter St. Bartholomew’s Day-massakeren som fant sted under den franske religionskrigen i 1572.
Men mine sannsynlighetskalkuleringer er dog ikke det springende punktet her. Hva som gir disse kulturene vinnerkortet hva livssyn angår er de instrukser som her skal være gitt fra oven, hvilket enkelt og greit sier at dersom du bare oppfører deg bra i livet, så går det deg vel. – Og that’s it! Ingen bullshit om ikke å feste, le og ha det gøy, ingen absurde æreskodeks, tildekte kvinner, sannhetsmonopol, trenering av vitenskap, for ikke snakke om ingen tilkjennegis retten til å kverke i sine guders navn. I disse trosretninger, har de skjønt verdien av konseptet ‘minding their own, fucking business’. – Og det er nettopp HER nøkkelen til fred i både midtøsten, så vel som i verden forøvrig ligger. – Så enkelt, altså, men akk så unødvendig umuliggjort..
I denne tredje- og siste del i serien om hvordan det er penger som styrer verden, og hvem som så sitter på de respektive ‘kronasjene’, skal vi, ta for oss Norges rolle oppe i det hele.
I motsetning til det topartisystemet som råder i USA, har jo vi i Norge et flerpartisystem, med den følge at vi på langt nær har de valgkampene innad i de respektive partier som de har. Uten at det er anledning til å gå de ulike demokratiske modeller nærmere etter i sømmene her, er følgen, kort fortalt, at vi unngår et tilsvarende problem med kjøp av politikere som de har ‘over there’. Men er det dermed sagt vi er de uskyldsrene ‘fredsengler’ på den internasjonale arena som tilsvarer det bildet vi serveres av oss selv?
– Nope. Vi syntes bare å være hakket mer snedig..
For en ting må være klinkende klart; At en i utgangspunktet knøttliten ‘drittnasjon’ med skarve 5 millioner borgere har en så til de grader sterk stemme- og skyhøy profil på den internasjonale arena som det Norge har, skal i utgangspunktet ikke kunne gå an. Når det så beviselig lar seg gjøre, så er det pokka nødt til å være en grunn til det. – Og det en forbannet god grunn også, – hvilket (selvsagt) er penger..
Om vi tar det åpenbare først, er jo Norges posisjon blant de topp tre rikeste nasjoner på planeten grunnet i oljen, kombinert med en håndtering av de respektive innkomster de øvrige av verdens oljeproduserende nasjoner ikke engang har vært i nærheten av. Vår suksess på dette området, fremgår jo spesielt tydelig når vi ser til Storbritania, som vi jo deler det respektive havområdet med, da Tacher-regjeringen i sin tid klarte å ‘blåse’ det meste av innkomsten der og da, uten tanke på morgendagen. Norge derimot, opprettet jo som kjent oljefondet, i tillegg til at penger ble dedikert til å kunne skaffe til veie utstyr som kunne finne- og hente olje som lå lengre ned. Nå skal det sies at vi bisto britene med en og annen nymoderne plattform/boreutstyr slik at også de fikk hentet ut mer fra sin sokkel, men ikke desto mindre er jo forskjellen i vår rikdom kontra deres åpenbar. Men det er nå ikke bare oljen alene som står for rikdommen her til lands. Og ei heller oljen sammen med laksenæringen og den våpenproduksjonen som vi var inne på i gårsdagens innlegg.
I mine øyne er det rett og slett naivt å gå rundt i den tro at de personer som utgjør våre styresmakter er ute av stand til å bedrive det som måtte være av tvilsomme virksomheter som bedrives andre steder i verden. – Et poeng som vel må sies i vesentlig grad å ha blitt bekreftet i løpet av den siste tidens avsløringer, hvilke bla.a innkluderer innsidehandelen som er begått av ektemennene til hht tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (t.v) og Høyreleder Erna Solberg. [foto: Annika Byrde / Heiko Junge]
For deler av disse åpenbare pengemaskinerier har nemlg blitt benyttet til å kjøpe oss inn i de største innen finans på den globale arena forøvrig. Tro det eller ei, men kongeriket Norge og dets oljefond, er faktisk intet mindre enn verdens aller største andelseier på det globale aksjemarkedet, spredt rundt på rundt 9000 selskaper! – Og blant disse, har vi ingen ringere enn den største av dem alle, -nemlig selskapet som har lagt selve fundamentet for denne trilogien; Blackrock. I tillegg har staten sikret seg en solid andel av aksjene i globale storheter som f.eks Apple, Microsoft, Nestlé og Samsung, for ikke snakke om de største på det farmasautiske området som Pfizer, Johnson & Johnson og Moderna. Jeg var jo også før jeg startet research’en for denne serien klar over Norges posisjon som en av verdens aller mest pengesterke nasjoner, men at vi skulle være en investor av en slik størrelsesorden, var faktisk så til de grader hinsides at jeg så meg nødt til å få det bekreftet av både kilder (- hvorav hovedkilden er ingen ringere enn http://nbim.no – altså Norges banks invest management) og kilders kilder for å kunne ‘kjøpe’ det.
Og hva innebærer så dette i hht Norges potensielt shady sider?
Det man kan si med sikkerhet i så måte, er jo det som følger at vi er blant de største andelsinnehaverne i Blackrock, i tillegg til de øvrige av selskaper som topper det globale finansmarkedet, hvilke shady inntjeningsmetoder er bragt på bane i de to foregående innleggene. Ergo kan det trygt konkluderes at den innledningsvis nevnte fredsengelnasjonen ikke er reell ‘by a long shot’.
Spørsmålet blir så hvorvidt det kan foreligge sådan virksomhet utover det indirekte i form av at det begås av selskaper vi har betydelige eierandeler i?
– Å begynne å grave etter det spesifikke på dette området, innså jeg vel tett opp til umiddelbar ville bli i overkant m.h.t å få publisert den respektive trilogien innen rimelig tid. Først og fremst er dette grunnet i at dete i vesentlig grad dreier seg om svært så kortvarige investeringer, av den typen vi var inne på i gårsdagens innlegg, i tillegg til at det åpenbart enorme materialet som kreves hentet frem når det dreier seg om en oversikt over alt av smått og stort av kjøp- og salg som foretas av AS Norge i løpet av et år. Men først og fremst, er det grunnet i at jeg heller ikke kan se det er av avgjørende betydning å grave etter slike spesifikke korttidsinvesteringer det her er snakk om. For det første, ryker vår uskyld mer enn nok for å kunne trekke en konklusjon igjennom det som begås av de selskaper vi har våre eierandeler i. Dernest er vi alle istand til å legge sammen to pluss to, og derav komme frem til at det er særs tvilsomt om ikke den norske stat også har et viss ‘sugerør’ direkte inn i verdens kriger og konflikter utover det som avstedkommer fra virksomheten på Kongsberg. Men dette er altså kun basert på egne refleksjoner, og ikke håndfaste faktaopplysninger.
Fasaden til Blackrock, sitt hovedkontor i USA (foto: Lucas Jackson/Reuters/Ritzau Scanpix/Reuters / X90066)
Avslutningsvis, koker så det hele ned til hva en skal syntes og mene om det som er fremkommet i denne trilogien som nå er i ferd med å nå sin ende..
Personlig, har jeg vel et ganske så ambivalent forhold til det hele. På den ene siden oppleves det både skremmende, og ikke minst udemokratisk, at verden så til de grader styres av de som sitter på de største pengesekkene, mens jeg på den andre siden ærlig må innrømme det oppleves betryggende at Norge innehar den abnorme posisjon landet har på det internasjonale finansmarkedet. – Hvilket altså ikke er til å komme utenom både er akkurat like paradoksalt, liksom akkurat like selvsentrert som det lyder.. For det er- og blir sånn her i verden at det til syvende og sist koker ned til naturens grunnprinsipp også for oss; Nemlig ‘den sterkestes rett’, -‘survival of the fittest’, altså å spise- eller bli spist. Vi er så til de grader arrogante av natur at vi innbiller oss at vi kan heve oss over den naturen vi er et produkt av, men det kan vi til syvende og sist bare glemme. I beste fall har vi klart å ‘fucke’ opp den naturlige utvelgelsen, slik at hvorvidt en blir blant de overlevende i en langt større grad enn hva det er ment å være beror på ren flaks, -hvilket i praksis vil si den flokken, -altså nasjonen en fødes inn i. Og her ligger det selvsagt enormt mye som ikke på noe vis kan ansees akseptabelt i rettferdighetsøyenmed. Samtidig anser jeg det nødvendig å erkjenne realiteten i tingenes tilstand; At det m.a.o ‘er som det er’, av hvilket følger at en til syvende og sist må kunne finne aksept for at den hver og en av oss først og fremst er ansvarlig for å holde i live, er en selv. Hvor politisk ukorrekt egosentrisk dette enn måtte være å ta til orde for, så er det nettopp dette prinsippet som f.eks ligger til grunn for at nødreglementet i luftfarten er klokkeklare på at hver og en prioriteter eget liv før alle andres. Om en i utgangspunktet har problemer med å akseptere dette, så bør det stilles i et litt annet lys i det en tar det med i betraktningen at det å holde seg i live faktisk er den absolutte forutsetning for å kunne hjelpe andre i så måte.
Og dette prinsippet anser jeg også for nødvendig å forholde seg til i dette anliggende. På den ene siden, skal en selvsagt gjøre sitt ytterste for å bedre forholdene i verden generelt, men samtidig er en avhengig av å forholde seg til realiteten slik den er, -hvor ens primære ansvar altså er å holde liv i seg selv.
En del av dere husker sikkert at jeg med jevne mellomrom har tatt opp dette med hvem som sitter på den reelle makten her i verden, og hvilke mekanismer som råder. De fleste innleggene innenfor dette har dreid seg om bankene- og finansinstitusjonenes maktposisjon, og hvordan denne eskallerer ytterligere med den elektroniske betalingen. Men det har også vært innlegg der det har blitt stilt spørsmål ved sider av diverse ‘shady’ elementer i samfunnet, som f.eks de gåtefulle brorskapene med Illuminati og The Freemasons (Frimurerlosjen) i spissen, for ikke snakke om alle de gangene det er blitt gitt uttrykk for at det er ett eller annet som liksom ikke ‘adder opp’ i hht de ulike aspekter ved den virkeligheten vi lever i. – Og det er nettopp i forbindelse med dette, altoverskyggende spørsmålet rundt ting som bare ikke adder opp, som nå har gitt seg en god del svar..
Jeg mener.. Hvor mange ganger har jeg vel ikke undres og stilt spørsmålstegn rundt hvorfor i heiteste den globale makteliten, i FN’s regi, ikke bare smeller de ubestridelige bevisene for at det virkelighetsbildet som serveres igjennom religionene ikke stemmer overens med de faktiske forhold i bordet, for med det å ta et syvmilssteg m.h.t verdensfreden.. – Og ut i fra dette, følger jo unektelig det ubegripelige at det er de eksakt samme groteske kriger som har vært utkjempet i minst 2000 år, -bare med mer moderne våpen! I det hele tatt, er det svært mange faktorer rundt de forskjellige kriger som utkjempes- eller har blitt utkjempet hvor omstendighetene rundt bare ikke adder opp.. Og selv om det i utgangspunktet ikke syntes å ha noen nevneverdig sammenheng, så er realiteten like forbannet at det også er her vi finner svaret på hvordan i det heiteste det kan ha seg at kongeriket Norge, hvis folketall er på stusselige 5 mill. har en mildt sagt uforholdsmessig stor slagkraft og innflydelse på den globale arena..
Nå er det selvsagt ikke så at alle svarene er kommet deisende ned som manna fra himmelen her, så det er langt igjen til at jeg kan påberope meg å ‘rule’ Matrix, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, har tilfeldighetenes spill ført til at jeg brått skulle snuble over en aldri så liten ‘whistleblower’ ved navn Sergej Varlay, med bakgrunn i verdens største investeringsselskap; Nemlig ‘Blackrock’. Og det han fortalte, fikk virkelig en betydelig ‘chunk’ av de berømmelige metaforiske puslebiter på plass:
Her er det imidlertid såpass at det blir i overkant for et innlegg, hvilket vil si at dette er det første av hva som antas å bli tre innlegg til sammen.
Penger er mer allmektig enn både Allah, vårherre og hans sønn tilsammen:
Det er ikke bare ting- og eierandeler som kan kjøpes for penger, men også mennesker. – Mennesker i sentrale posisjoner som vil la seg styre som en marjonettdukke bare en stor nok sum legges på bordet. Vi snakker altså toppolitikere. For oss nordmenn har dette først og fremst en indirekte betydning i form av vår nære relasjon med USA, men ikke desto mindre..
For i USA er det jo i betydelig grad de respektive kandidatene selv som står for innsamlingen av midler til valgkampanjene sine. I tillegg, tjener faktisk ikke en amerikansk senator mer enn drøye 150 000 (dollar) i året (altså i inderkant av 2 mill kr). – Hvilket selvsagt er en sum som tilsier at en ikke akkurat vil lide noen nød med det første, for all del, men noen topplønn i dagens nivå er det vitterlig ikke. – Og spesielt ikke om en legger til grunn at det dreier seg om en stilling i toppen av amerikansk polititikk, med alt hva dette innebærer. Enda mer påfallende må jeg så absolutt si det er at selveste presidenten faktisk ikke ruver høyere på lønnsstigen enn en årslønn på rundt 400 000 dollar (altså drøye 4 mill. kr). Det er m.a.o ikke pengene som er drivkraften for å sl¨å seg opp på denne arenaen, men posisjonen. – En posisjon de altså, kort fortalt, må velges til, hvorav de igjen må velges blant en rekke motkandidater innad i eget parti for så å kunne stille som kandidat til selveste rosinen i pølsa; Presidentembetet. Og her følger selvsagt x-antall ministerposter og øvrige maktposisjoner som må tilkjempes på diverse arenaer, mens den røde tråden her, er at enhver er sin egen lyktes smed i så måte. Ergo er posisjonene her avhengig av penger, og det er altså her vi kommer til kjernen; Selskap som bla.a nevnte Blackrock har med dette scenen satt for å få sin vilje igjennom på alle fronter ved bare å legge en stor nok sum på bordet for at vedkommende skal gi sine fremtidige stemmer dit som vil tjene i selskapets favør, -og voila!
Det globale selskapet Blackrock er verdens største i hht aktiva. Så inn i hampen rikt er dette selskapet at de har en formue som ville gitt de rundt en 5 plass blant verdens rikeste nasjoner. – Og en av disse skarve 3-4 nasjoner, er ingen ringere enn kongeriket Norge.. – Og det bør vel ikke komme som noen bombe at det er flere forbindelser enn som så mellom verdens ledende selskap- og verdens rikeste nasjoner enn at de ligger i samme sjikt hva aktiva angår.. (foto: Lucas Jackson/Reuters/Ritzau Scanpix/Reuters / X90066)
Disse globale maktinstitusjonene blir derfor bare mektigere og mektigere as we speak, da de bare besørger å ha kjøpt de nødvendige aktører til å få sine agenda til å skje fyllest til enhver tid. De gir m.a.o flatt faen i hvilken side som vinner i valg, det være seg om det er kongressvalg eller valget av president, for de har like forbannet sikret gjennomslag på alle fronter uansett. Selvsagt er det ikke dermed sagt at samtlige amerikanske politikere er gjennomført korrupte, alle som en. Men det er imidlertid så at hele systemet er lagt opp på et vis som i realiteten umuliggjør det å kunne komme seg opp og frem uten i det minste å ha solgt deler av ‘sjelen’ sin i form av x-antall avtaleinngåelser på veien.
– Og om du får enkelte deler av det nevnte puslespillet på plass allerede her, så er det ingenting i forhold til hva du har i vente, så her er det bare å følge med i neste episode!
Jeg har jo ved talløse anledninger tatt opp hvordan den såkalte norske fattigdommen i mine øyne er fullstendig blottet for perspektiv (Jeg var vel så vidt innom dette emneområdet så sent som i dette innlegget)
. Fra mitt ståsted er det faktisk hinsides navlebeskuende, og derav så pinlig at det er fysisk smertefullt å høre om fattigdom i forbindelse med nordmenn. Det er nemlig en vesensforskjell på det å ha dårlig råd og det å være fattig. Fattig er synonymt med nødlidende, og nødlidende er man først når en ikke har mulighet til å skaffe til veie nok til å få dekket primærbehovene til seg selv og sine barn; Altså mat/vann, livsnødvendige medisiner og et krypinn som beskytter mot alt fra temperaturer til angrep fra dyr og mennesker. – Og det er jo streng tatt temmelig langt mellom både sykehusinnleggelser og dødsfall grunnet slikt som sult, tørst og ihjelfrysing grunnet mangel på klær og skydd her til lands..
Som jeg også har poengtert ved gjentatte anledninger, er jeg minst like forbannet over de prisøkningene vi har fått i løpet av det siste året som noen. Tilsvarende er jeg blant de sterkeste av kritikere til denne tragedien av en regjering vi er belemret med, da jeg mener Norge er i en økonomisk situasjon som medfører at vi med enkle grep kunne vært avskåret fra å lide nevneverdige konsekvenser av denne globale ‘dyrtiden’ vi nå er inne i. Samtidig er det imidlertid like fullt en nødvendighet å beholde et viss perspektiv her..
Når man nå til stadighet får ørene fulle av denne angivelige nøden som tilsynelatende rammer left, right & center nå i disse ulvetider, oppleves dette så til de grader respektløst og ikke minst navlebeskuende ovenfor de milliarder hvis levekår tilsier at de virkelig har fått kjenne hva nød er at det rett og slett er på sin plass med en kjapp sammenligning mellom den norske ‘nøden’ og den reelle nøden for å få satt det hele i et noenlunde reelt perspektiv;
I Norge er det såvisst folk som sliter med å ha dårlig råd, men fattigdom?? Det er vel strengt tatt enda ikke rapportert om noe tilsvarende dette bildet her på berget, så.. (foto: Aftenbladet)
‘Det daglige brød’…
DE: Ca 1 milliard mennesker lever under det som faller inn under begrepet ‘ekstrem fattigdom‘, hvilket vil si at de har under kr. 7,- pr. dag å klare seg på. – Og da snakker vi ikke engang etter at sånt som de faste utgifter er betalt, -men at det er det de har! Nasjonene med den mest ekstreme elendigheten i så måte, er Den sentral-afrikanske republikk, Eritrea, Somalia og Ghana.
OSS: Kjapp hoderegning med utgangspunkt i den oppgitte ‘fattigdomsgrensen’ pålydende kr. 247 000,- tilsier at en, for å falle inn under det norske fattigdomsbegrepet, har under kr. 680,- pr. dag å leve for. Greit nok at en nok kan gå ut i fra en viss prisforskjell, for å si det sånn, men jeg kan ikke engang se at dette kan ha den minste relevans når spriket er så hinsides som det vi ser her..
Sikkerhet/trygghet….
DE: Til tross for at jeg aldri har satt fot i noe sånt som et slumområde i Mumbei, eller noe annet sted heller, for den saks skyld, føler jeg meg allikevel rimelig sikker i min sak når jeg sier at her finnes det ikke noe slikt som hverken statelige trygdeordninger eller et helsevesen. – Selv hjelpeorganisasjoner som f.eks Frelsesarmeen o.l er ikke-eksisterende fenomen i verdens virkelige helveteshull. Får du ikke skrapt i hopes et minstemål av et næringsinntak her, så ‘dævver’ du. -Enkelt og greit.
OSS: At den praksisen som bedrives innen NAV og de norske trygdeordningene har et betydelig forbedringspotensiale er vel hevet over all tvil, men ikke desto mindre er det at vi faktisk HAR en sikkerhet der staten trer inn som ‘forsørger’ der en selv ikke evner å besørge den nødvendige innkomsten er for reinspikket utopi å regne for de fleste av verdens innbyggere. – For ikke snakke om det å ha et (tilnærmet) fritt helsevesen!..
Krav til levestandard…
DE: ‘Fattig’ i den tredje verden, er synonymt med at en i beste fall lever fra hånd til munn bokstavelig talt, da alt av energi går med på å få skaffet det nødvendige for å holde seg selv og sin familie i live nok en dag. Her er m.a.o kravene til det vi kaller ‘levestandard’ ikke-eksisterende, da ‘luksus’ i disse delene av verden er å få tilgang til de nødvendige medisiner og legebehandling, og å ha en viss beskyttelse mot ytre farer i form av en leir- eller stråhytte. – For ikke snakke om at her er det ikke noe sånt som ikke å like den maten de måtte ha klart å skaffe til veie!
OSS: Ja, hva skal en si?.. Her kaster folk fremdeles mat over en lav sko, liksom det ikke å like noe på smak er ensbetydende med at det er for uspiselig å betrakte. Forskjellene i fattigdomsstandard er m.a.o tilsvarende de som råder for levestandard, da vi stiller hinsides mye høyere krav til ‘livsnødvendigheter’ her på berget enn hva som strengt tatt er nødvendig for å holde seg i live; For slikt som PC, mobil og bolig med et soverom til hvert av barna er vel strengt tatt ikke for primærbehov å regne. – For ikke snakke om slalåmutstyr til vinterstid, dykkerutstyr til sommersesongen og ikke minst minst en utenlandsreise i året!
Dette er vel også et godt stykke under den bostandaren som råder hos selv den fattigste av nordmenn! (foto: NTB)
Altså det jeg vil frem til her, er at Norge så visst ikke er perfekt på noe vis. Følgelig, nødvendiggjør dette i aller høyeste grad at vi skal jobbe for å utbedre de feil, mangler og urettmessigheter som råder. Men samtidig som vi erkjenner dette på egne vegne, er vi også nødt til å beholde perspektivet, da Norge, globalt sett, faktisk er så forbannet mye bedre enn praktisk talt ethvert annet sted på planeten. Og jeg mener.. Såpass må en da kunne forlange at et noenlunde oppegående individ med tilhørighet i et opplyst samfunn kan klare. – Eller??
Om noen for fem år siden hadde fortalt meg at jeg innen få år skulle befinne meg i den surrealistiske virkeligheten som råder i dette herrens (u)år 2023 , ville jeg ikke tilskrevet det noen nevneverdig større sannsynlighet enn at det brått skulle flakse bevingede villsvin over hustakene her. Så til de grader har altså den totale galskap gjennomsyret planeten at både jeg, og etter alt å dømme mine likemenn, ikke lenger engang føler spor av glede over å ha rett mens andre tar feil lenger. – Og når det går så langt som til å eliminere en edsvoren ‘besser-wissers’ gleden over å kunne dra en ‘I told you so!’, da er det alvor!..
Overlevelsestaktikken for mitt vedkommende, er å hele tiden søke det komiske i den galskapen jeg møtes med. Men samtidig har den globale galskap unektelig nådd et punkt der en ikke lenger kan komme utenom at det med jevne mellomrom avstedkommer med de reneste grand-mal anfall av frustrasjon. Selv om jeg (selvsagt) ikke er noen tankeleser, tilsier tingenes tilstand at jeg alikevel anser det trygt å kunne gå ut i fra at jeg neppe er den eneste blant oss med tilhørighet i det mindretallet som fremdeles klamrer oss fast i den reelle virkelighet som føler seg som den bittelille mandelen som hjelpeløs absorberes i den store gryten av idiotgrøt..
Så fundamentalt forskrudd er verden altså blitt at vi f.eks opererer med +/- hundre(!) kjønnsidentiteter, hvilke pr. dags dato later til å være fordelt på ni ulike pronomen. Dette topper seg så ved at det eneste pronomen jeg kunne gått med på å titluere en som erklærer seg kjønnsnøytral, flerkjønnet, og/eller faen hakke og hans oldemor av varianter som ikke er hun- eller han, -altså det kjønnsnøytrale ‘det’ faktisk er eliminert fra hele pronomenlisten i følge LGBTQ-osv, osv+++. Hva de norske oversettelsene av disse pronomoppgulpene måtte være, har jeg ikke den ringeste anelse om, og grunnet en totalt mangel på interesse for å finne det ut, får det bli med den engelske oversikten også for dere. Poenget er jo uansett å få galskapen fremlagt for at alle og enhver skal være inneforstått med hvor riv ruskende galt det faktisk er fatt:
(kred: LGBTQ+ resource center)
Ellers har vi jo denne antirasismen på steroider som på tilsvarende vis eskallerer stadig lenger utenfor alt av logikk, fornuft, vett og forstand- og inn i det hinsidige.. Eksemplene på galskapens grep formelig florerer jo også her, men bare sånn for å ta det siste som sendte meg hodekulls inn i den desperate frustrasjons grand-mal tidligere i dag, så blir jeg faktisk intet mindre enn livredd av tanken på å skulle tilhøre en ørliten minoritet som evner å se det respektive paradokset..
For det er jo blitt så at hvite karakterer og rollefigurer ikke lenger skal øremerkes sånt som hvite skuespillere. – Og her snakker vi selvsagt ikke bare om å åpne døren for andre etnisiteter heller, hvilket jo i seg selv er galt nok, men snarere farer utviklingen i ekspressfart i retning av at man prioriterer fargede i disse rollene i nyoppsetninger. Som seg hør og bør, grunnes jo dette her i det allsidige likeverdet. Ergo har vi nå fått se den første sorte skuespilleren figurere i et Ibsen-drama, hvilket selvsagt ikke kunne blitt mer malplassert, og derav ødeleggende for hele innlevelsen. For all del, det går ikke på skuespillerjobben! Det går helt enkelt på at handlingen i disse stykkene er lagt til Norge flere hundre år tilbake i tid, -og da skulle man lete forbannet lenge for å finne blandingsekteskap her på berget, for å si det sånn! Tilsvarende, skal selvsagt det samme skje hva angår slikt som Annie, Pippi Langstrømpe, Espen Askeladd, osv, osv.
Men så har det seg jo unektelig så at på samme måte som enkelte karakterer er gitt å være av nordisk herkomst, er det de hvis etniske utseende er farget. Følgelig tilsier jo den ovenfor nevnte logikk som benyttes for å kvitte oss med det faktum at det finnes hvite karakterer at disse fargede rollene/karakterene på tilsvarende vis skal fratas sin etnisitet grunnet dette mangfoldet på steroider! Men DEN GANG EI!! For med en gang vi beveger oss over til denne siden, er det ikke lenger så at å øremerke en etnisitet til en karakter er rasistisk med stor R! Her blir det isteden snudd fullstendig på hodet ved å rasismestemple enhver hvit tilnærming! Så langt har det altså gått at uforholdsmessig mange nå i kjølvannet av Halloween har gått ut i mot de som enten selv- eller barna valgte å kle seg ut som karakterer som f.eks Disney-prinsessen Pokahontas!!
Denne fargede versjonen av ‘selv’ sammen med normalutgaven ble i utgangspunktet laget for å illustrere tåpeligheten i disse etniske grupperingene. Når den så etter alt å dømme er for rasistisk på toppnivå å regne, beholder jeg den som et uttrykk for at jeg nekter å gi etter for reinspikket galskap.
Dette her er jo kun toppen av isfjellet! Av øvrig idioti, har vi da f.eks en ny runde med den stadig mer avsindige kostholdsmafiaen, Sophie-Elise som er skamløs nok til å gå ut mot en journalist som hadde spurt henne om noen graviditetsrykter. Hun skal i det minste ha kred for å klare å prestere å fremstå forurettet til beinmargen etter å ha vært utsatt for det mest uakseptable som tenkes kan etter selv å ha kringkastet hva som var en regelrett reklameplakat for ‘bruspulver’, røykt, drukket, spist og klint i et nakenbadorgie i en offentlig svømmehall, og kommet med smertefullt pinlige uttalelser i midtøstenkonflikten i løpet av det siste halvåret!
For ikke glemme at landets informasjonskanaler av en eller annen ufattbar grunn har funnet plass til å opplyse om at en eller annen Anniken Jørgensen har gått fra å heller bryte ut av forholdet enn å få barn, til å ønske barn. – Hva i helvete skal jeg- og den øvrige befolkning som ikke kjenner dette kvinnemennesket med den informasjonen?? Jeg har jo ikke engang den ringeste anelse om hvem denne figuren er!
Ja, Norge har en økonomi og inntjening som gjør at de globale nedgangstider heller ikke i mine øyne burde gjort nevneverdige utslag på den jevne borgers privatøkonomi.
MEN.. For det første, er det ting som helt eller delvis må tas på egen kappe, og for det andre er det ting en selv kan gjøre for å bedre situasjonen. Er det noe som iallefall ikke hjelper en dritt, er det å sette seg ned å syte som et sutrende barn i treårstrassen..
For å starte med den evinnelige renten, -hvilken jeg er fullstendig enig i er så alt for høy. Samtidig kan jeg ikke la være å undres over hvordan alle de som tok opp sine respektive lån under pandemien ikke tok høyde for at et slikt rentehopp ville skje i det verden atter igjen satte i å rulle sin vante gang? Jeg mener.. Jeg er sånn ca. et lysår fra å kunne tilskrives noen ekspertise innen økonomi og finans, men selv jeg så faktisk denne smellen komme da nedstengningen førte til kombinasjonen høye boligpriser (grunnet lite bygging) og lave rentesatser. – Og når jeg, som er totalt blottet for ekspertise, -og interesse, for den saks skyld, og verken har hatt, har, eller vil etter alt å dømme ha noen planer om noen boliginvestering, evner å se den logiske følgerekken i dette scenariet ‘just like that’, burde da vitterlig de hvis interesser det faktisk er snakk om her kunne se det samme. – I det minste burde da bankene, som har tilgodesett de respektive lån, ha sett det!
Men gjort er nå engang gjort, og spist er spist, som det så metaforisk fint sies. Jeg skal så visst ikke dømme noen for å ha latt seg rive med i øyeblikkets korttenkthet! Om så jeg ikke har akkurat dette med hasardiøse boliglån på CV’n over idiotiske valg og begåtte mageplask, har jeg mer enn nok tåpligheter selv på den merittlisten, for å si det sånn. Jeg kan m.a.o fint relatere til de som da lot seg friste til å investere i den drømmeboligen som så fint lot seg finansiere ut i fra koronaperiodens rentesatser.
Men så kommer vi altså hit hvor den søte kløe har blitt til den akk så sure svie, i form av en renteoppgang som gjør at drømmeboligen ikke lenger en gang kan sies å være i nærheten av å kunne la seg finansiere. – Og det er her min forståelse går ad dundas hos mange.. For når man ikke har penger nok til mat med norske lønnssatser, da er det etter alt å dømme noe himla galt et sted hva disponeringen angår. – Og det hima gale syntes i en i overmåte stor andel av tilfellene å skyldes at en bor over evne. Jeg mener.. Om vi, for enkelhets skyld, tenker oss en husstand hvis månedlige netto utbetaling ligger på kr. 50 000,- hvorav dens samlede boutgifter utgjør typ kr. 45 500,- krever det ingen ekspertise for å se hvor skoen trykker, for å si det sånn! Om en da opplever de resterende kr.4500,- en har å rutte med for uholdbart, -hvilket man etter alt å dømme vil gjøre, er man rett og slett nødt til å bytte ut ‘drømmeslottet’ i en bolig hvis standard er hjemmehørende i virkelighetens verden.
Mat må man ha, om så det går på bekostning av ‘drømmeboligen’. (foto: visomharsolgt.com)
Nå er det imidlertid også de som sliter med å få det til å gå rundt uten å ha tatt seg vann over hodet på noe som helst slags vis. Og her er selvsagt en god del som ikke kunne gjort noe som helst annerledes. Men samtidig kommer jeg heller ikke utenom at det er en oppsiktsvekkende liten prisbevissthet blant en uforholdsmessig høy andel av de som klager over en skranten økonomi. – Altså:
A) Påfallende mange har alt av tilbud til alle tider fullstendig på stell, samtidig som de av en eller annen grunn later til å være fullstendig fremmed for konseptet lavprisalternativ. Selv har jeg faktisk aldri skjønt hvorfor noen velger å kjøpe den kjente merkevaren når en har det nøyaktig samme produktet på hyllen under til ca 40% lavere pris!
B) Tilsvarende opplever jeg at det knapt er noen av de som klager over dårlig økonomi som ser sin egen kjøpekraft utover det som tilbys nytt i butikkene! For landet bugner jo av bruktbutikker, hvorav noen selvsagt er mer økonomisk innrettet enn andre, men hvor samtlige iallefall kan tilby fullgode varer til en brøkdel av den prisen som gjelder i standarforretningene. Jeg har selv jobbet i en bruktbutikk hvis inntekter går til Frivillighetssentralen, og kan dermed ut i fra egen opplevelse meddele at sorteringen av inkomne varer foregikk under følgende policy; Alt av klær og annet bruksutstyr som ser det minste brukt ut, går rett i søppelhaugen. Og prisene? Eksempelvis kan nevnes en bærepose med klær kr. 100,- / fullt alpinutstyr kr. 500,- / leketøysartkler (dukker, teddybjørner o.l, biler, osv, osv) kr. 15,- / servise, glass, etc fra Hadeland, Magnor, etc kr. 20,- pr stk, bare sånn for å nevne noe.
Som nevnt, er jeg like oppgitt over den sittende regjerings manglende evne til problemhåndtering, for ikke snakke om hvor hinsides langt fra å innfri den respektive valgkampparolen ‘vanlige folks tur’ de har vist seg å innfri. Det er bare at når verden er snudd på hodet, er man rett og slett pokka nødt til å ta sjeen i egen hånd for å få til en endring i positiv forstand.
Jeg slites noe veldig mellom trangen til å le- eller rase over måten vårt broderfolk i øst håndt.. *ehh..* IKKE håndterer utbruddet av tidenes voldsbølge. På den komiske siden har vi altså hvordan det by far mest konfliktsky kujonfolket på planeten håndterer den borderline krigføringen som ironisk nok er utkommet av den snillismen på steroider som har rådet i flerfoldige tiår. På den provoserende siden, har vi det enkle faktum at folk, og da spesielt de som ikke har noe som helst med de respektive stridigheter å gjøre, drepes over en lav sko..
En kan jo trygt si at den nevnte indre konflikten så langt i fra ble noe bedre etter å ha lest nyheten om at den de, som vel knapt har utvist noen som helst fra landet de siste 30 årene, velger å utvise en av de mest profilerte koranbrennerne ved navn:..
* Wait for it!… *
– Salwan Momika.
SALWAN MOMIKA, folkens..
– SALWAN MOMIKA!!
KORANBRENNEREN FRA IRAN!!
Jepp! Av alt det utyske som befinner seg innenfor de svenske grenser, velger de altså for det første å ta den hvis liv VIRKEKLIG avhenger av å holde seg langt unna moderlandet, og for det andre den som faktisk kjemper for det demokratiske Sverige, og derav imot sine egne.. Og hva ligger så til grunn for dette her? – vil sikkert en del av dere så spørre, og dette besvares så med at det er «usikkert om han har god nok grunn til å oppholde seg i landet..»
WAF!??
Hele forbannede landet er jo fylt til randen av (i utgangspunktet) fremmedkulturelle innvandrere som en i beste fall kan si seg ‘usikre på om har god nok grunn’ til asyl/oppholdstillatelse i Sverige! Men han som er blant unntakene ved å være blant de få som utvilsomt har den mest legitime grunn et menneske kan ha, -HAN skal de sende ut!
Hva sier man til sånt?? Det blir jo faktisk så inn i hampen dumt at jeg ble sittende å stirre på teksten, fullstendig satt ut, i flere minutter mens jeg fysisk kunne kjenne hvordan informasjonsmottaket i hjernen måtte kjempe seg igjennom den veggen av fornektelse som nyheten ble møtt med i den rasjonelle avdelingen. – Ikke at det var sånn ‘gender fluid’ med +/- 100 kjønnsidentiteter som ikke finnes -dumt hvor det er snakk om regelrette fantasiprodukt, og den slags. – Ikke at dette her er noe nevneverdig mindre dumt, men det er dumt på en annen måte; Altså dumt på den måten at den avsindige veikheten i dette folket skinner igjennom som neonskilt på 80-tallet.
Den utviste anti-islamisten, Salwan Momika i full sving med å ‘pyre opp’ et eksemplar av Koranen. [Foto: Anders Wiklund / NTB]
Jeg mener.. En trenger vitterlig hverken noen ekspertise innen statsvitenskap e.l eller innsideinformasjon for å se den røde tråden som strekker seg i rett linje herifra til Tyrkia-problemet for innpass i NATO. For det første, syntes det jo åpenbart at de demonstrerer at de liksom har tatt grep for å få en slutt på den hellige brenningen. For det andre syntes det tilsvarende åpenbart at de forsøker å vri seg unna de ubehagelige konflikter som vil avstedkomme et forbud på hjemmebane ved å ta den ene koranbrenneren som grunnet sin etnisitet har den uten sammenligning sterkeste stemmen av disse i håp om at dette iallefall vil kunne bidra til at den respektive bevegelsen vil ‘smuldre opp’ av seg selv.
I utgangspunktet ser jeg helt klart hvordan dette kan se ut som en overdrivelse, borderline konspirasjonsteori. Men om du har problemer med å tro meg på mitt ord, så ber jeg bare om at du, før du gjør deg opp en endelig mening, tar i betraktning historikken til det folket vi snakker om her:
– Sverige..
Landet, så vel som folket som ikke engang evnet å velge side under 2. verdenskrig, men som bare lot seg drive med til den siden som vinden blåste; Først de tyske nasistene, for så de allierte etter at vinden skiftet retning etter den såkalte D-dagen. – Jeg mener.. Selv en mann som Vidkun Quisling kunne da i det minste utvise et såpass minstemål av integritet og ryggrad at han evnet å velge side- og stå ved sitt valg løpet ut under krigen!! En skulle jo tro det ikke lot seg gjøre å være noe mer blottet for ryggrad enn dette her, men her er det altså Sverige og svensker det er snakk om, så det lot seg så visst gjøre, og ble vitterlig gjort kun 24 år tidligere enn krigsutbruddet i 1939:
Det jeg refererer til er altså unionsoppløsningen i 1905..
Sveriges justisminister Gunnar Strömmar har i det minste kunnet fastslå at ‘vi inte kan fortsatta som för..’ [Foto: Jonas Ekströmer, TT/NTB]
Slik det fremstilles i skolelærdommen, fremstår dagens Norge som den uskyldige part hvis landområde ble regelrett erobret av Sverige fra sin nasjonale tilhørighet med dagens Danmark. Den langt mindre flatterende sannheten, er imidlertid at Sverige fair and square ble idømt dette landområdet i krigsoppgjøret som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigen i 1814. (Det norsk-danske kongeriket hadde benyttet den makten de hadde over havområdet mellom Storbritania og det europeiske fastlandet til å hjelpe Napoleon i form av å gi fritt leide til skipstrafikken på hans side, mens de med tilhørighet på den andre siden ble tatt). Her ser vi så den siste gangen som Sverige evnet å gjøre krav på noe som var sitt i det deres nye landsmenn som fulgte med i denne pakken umiddelbart begynte å trasse ved å komme trekkende med en grunnlov med et krav om å danne en egen nasjon om så var. Men allerede her ser man tydelig hvordan tapet av ryggrad er godt i gang, da de allerede i utgangspunktet gir etter for en latterlig stor del av de fremsatte krav. Men non the less, evnet de altså å stå såpass på sin rett at de hadde et eierskap til dagens Norge på papiret. – Det skal imidlertid ikke gå lange tiden før dette nye landområdets særs spredte- og grisgrendte beboere som vel knapt kan ha bikket en halv million i antall skulle sette den berømmelige sistespikeren i kisten hva den svenske ryggraden angår ved å erklære at her var det bare å holde kjeft, for her på berget var all makt heretter overført til stortinget. – Hvilket selvsagt var for en krigserklæring å regne, så praktisk talt rubbel og bit av den mannlige befolkning i stridsdyktig alder står klare langs grensen med kuler og krutt, og kanonkulene lå klare til utskyting i enhver kanon på enhver festning denne erklæringen ble avsagt. – Også skjer det ingen verdens ting.. Det var knapt så kravet ble motsagt, da landområdet bare ble røsket ut fra sin nasjonale tilhørighet og erklært selvstendig. – La dette få litt tid til å synke inn, samtidig som du ser for deg noe sånt som at bergen- og stavangerstraktene, med et areal på størrelse med Island, brått skulle komme trekkende med en egen grunnlov med krav om å løsrive seg fra kongeriket.. Noe sånt er selvsagt fullstendig ugjennomførbart! Men altså ikke i Sverige.. Scenarioet er jo i bunn og grunn nøyaktig det samme, men svenskene viste seg med dette altså ikke engang å ha pondus nok til så mye som å gjøre et reelt forsøk på å beholde hva de kort tid (historisk sett) tidligere var blitt gitt som erstatning for den medfarten som var blitt de, som bisto på rett side (må en vel trygt kunne si) til del fra Norge/Danmarks ‘naziregime’ over skipstrafikken.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson kan vel ikke akkurat sies å ha fremstått som en ‘bauta’ av betryggende, sterk lederskap da han i sin tale kunne meddele at ‘Sverige aldri før hadde sett noe tilsvarende det rådende ragnarokk. ‘No shit, Sherlock’, vil jeg vel heller si.. [Foto: BING GUAN / Reuters]
Sist, men så visst ikke minst, får vi atter igjen en demonstrasjon av den svenske konfliktskyheten under den kalde krigen, hvor de flakset formålsløst rundt som hodeløse høns i det poppet opp russiske ubåter ‘left, right & center’ i de svenske kystområder som de ikke hadde den ringeste anelse om hvordan de skulle håndtere. Det hele kulminerer selvsagt med at anliggende blir ‘håndtert’ på erkesvensk vis ved ikke å reagere med noe mer slagkraftig enn med sutrestemme kringkaste at russerne faktisk ikke får lov til å legge til med militære ubåter i deres farvann, så at de allikevel gjør det dermed er ‘skikkelig dårlig gjort’..
Så når vi da har poengtert hvilket folk vi faktisk har med å gjøre, så vil jeg vel tro de fleste kan si seg enig i at de absurditeter vi i dag er vitne til i forbindelse med håndteringen av både NATO -issuet og voldsbølgen er tinærmet like selvsagt som at 2+2=4. Vi kan m.a.o gå ut i fra at Sverige, slik vi kjenner det, i realiteten er fucked.. Det eneste jeg evner å se av potensielle muligheter for å kunne redde stumpene nå, er iallefall at de har selvinnsikt nok til å innse egen tilkortkommenhet, og får utvidet myndigheten til den norske hjelpen de jo i det minste har hatt vett nok til å innhente så til de grader at de i realiteten overgis kontrollen i begrepets fulle betydning. – Ikke at vi kan påberope oss å være noe ideal m.h.t håndtering av innvandrervold- og kriminalitet heller, men satt opp mot en ikke-eksisterende evne til å håndtere noe som helst, blir det i det minste en mulighet for en eller annen håndtering! Om så aldri så kritikkverdig objektivt sett, er absolutt alt en satans mye bedre enn det nåværende ingenting!
Nei, jeg har ikke foretatt en 180 -graders tverrvending hva (fremmedkulturell) innvandring angår, bare så det er klart. Men når det er sagt, må jeg samtidig ærlig innrømme at jeg faktisk ble regelrett satt ut over hvor sterkt jeg reagerte på vedtaket om å stramme inn på innvandringen fra Ukraina. Jeg har riktignok hele veien vært klar på at de ukrainske flyktningene i mine øyne har et kulturelt utgangspunkt som er (høyst) forenlig med vår egen, og at de dermed ikke avstedkommer med de problemene som følger den fremmedkulturelle innvandringen, fortrinnsvis fra Midt-østen og Nord-Afrika. Men at nyheten om en innstramning her skulle avstedkomme en regelrett provokasjon, den så jeg vitterlig ikke komme..
For å være spesifikk, var den nevnte reaksjonen utkommet fra at det brått ble meg bevisst på hvor stort gap det faktisk er mellom hvordan jeg ser på den fremmedkulturelle innvandringen kontra de horder av ukrainere som daglig strømmer over grensen. Og den dominerende følelsen ved siden av det nevnte overraskelsesaspektet, var et fullstendig urelaterbart sammensurium som best kan beskrives som noe tilnærmet en skam over ikke å føle det minste skam over å ha en så til de grader sprikende innstilling i hht de respektive innvandrergrupper. – Forstå det den som kan, da jeg knapt forstår det selv..
Ikke desto mindre, falt det hele overraskende raskt på plass etter å ha fått noen minutter for å få sunket inn, om en kan si det på den måten. (- Hvilket det, når sant skal sies, vitterlig burde gjøre, med tanke på at det tross alt dreier seg om mine egne, bevisst utformede meninger og oppfatninger hele veien). Til syvende og sist, vil jeg faktisk gå så langt som til å si det mer enn noe annet har endt opp med å bli oppklarende, i den betydning at det ble klart som dagen at mitt syn i innvandringspolitiske anliggende, står og faller på hvorvidt det dreier seg om folk hvis virkelighetsbilde- og mind-set er kompatibelt med det vestlige, nord-europeiske som råder blant de av oss som har sin etniske- og kulturelle opprinnelse i vesten generelt- og i Norge/Skandinavia spesielt. Likeså klart som dagen er det at Ukrainere glir inn i det norske samfunnet som smøret på brødskiven, mens det f.eks derimot stiller seg ganske så annerledes hva den gruppen hvis flukt er grunnet i USA/NATO’s invasjon av Irak- og Afghanistan angår.
I mine øyne blir den ødeleggelsen på samfunnet som forårsakes av folk med muslimsk bakgrunn, her representert ved mannen bak masseskytingen i Oslo i fjor, Zaniar Matapour, for å være såpass betydelige at jeg anser risikoen ved å tillate nevneverdig innvandring fra de respektive områder for stor til at den kan tillates. [foto: politiet / overvåkningskamera]
– Her er det selvsagt ikke sånn at samtlige av de som har sin gruppetilhørighet her- eller der er sånn eller slik, men snarere om hvilke utkomme ankomsten av de som gruppe har hatt for samfunnet. Og om det så er aldri så politisk ukorrekt å erkjenne, er det et ufravikelig faktum at det følger en dose faenskap med tilstedeværelsen til de folkegrupper hvis alt fra verdier- til gitte sannheter står som rake motpoler til våre egne. – Som sagt, dreier det seg ikke om alle, men imidlertid dreier det seg dessverre om så alt for mange som igjen forårsaker en, i mine øyne, så alt for store ødeleggelser og skadeverk til at det ikke reageres. Summen av disse to faktorene blir lort og godt at den samlede risikoen ved å la folk med tilhørighet i respektive gruppen få innpass i landet, rett og slett blir større enn jeg er villig til å ta.
For dette er langt i fra begrenset til å dreie seg om de velkjente ‘full blown’ radikaliserte med tilhørighet i reinspikkede terroristgrupper som hhv står bak- og/eller støtter terrorangrep mot vestelige mål og verdier, som f.eks Arfan Bhatti, mannen bak masseskytingen i Oslo i fjor, Zaniar Matapour, og ikke minst den famøse mullah’en ved navn Krekar. Disse ‘kjempene’ i så måte, utgjør bare den lille toppen av det berømmelige isfjellet som stikker opp over havoverflaten. For i skyggen av disse, har vi nemlig de talløse tilfellene som f.eks har et kvinnesyn som gjør at de mener seg berettiget til å forgripe seg, gjengmedlemmene som påfører stikkskader på sine rivaler left, right & center, de som er del av heroinimporten- så vel som distribusjonen her i landet som også i stor grad er de som står for rekrutteringen, og sist men slettes ikke minst de som ikke har annet enn forrakt for det land- og folk som har tatt de imot, og i beste fall ‘kun’ er en byrde i form av å leve- og bo på oss skattebetaleres regning uten å gi en dritt tilbake. Og jeg har faktisk enda til gode å få vite om et eneste tilfelle av slik adferd- og lignende holdninger blant de ankomne ukrainerne..
Min holdning til de ukrainske flyktningene står i full kontrast til den restriktiviteten jeg respresenterer m.h.t de som ankommer fra midt-østen og nord-Afrika, hvilket er grunnet i førstnevntes upåklagelige kompatibilitet til det norske samfunnet. [foto: Stian Lysberg Solum / NTB]
Men dette her er igrunnen enda mer logisk begrunnet enn det som avstedkommer fra forskjellen i mind-set. Om vi så tar for oss de som har stått for den store tilstrømningen de siste tiårene, hvilke unektelig utgjør hoveddelen av den mengden som har ført til at det har blitt et problem, så er altså deres sorti fra hjemlandet hovedsakelig grunnet i NATO’s invasjon av Irak og Afghanistan som følge av 11. september -angrepet i USA. Som NATO-medlem, er som kjent et angrep på et annet NATO-land for et angrep på vårt eget å regne, hvilket innebærer at Norge var like forbannet en del av en krig i den tid den såkalte ‘krigen mot terror’ ble utkjempet som vi var da tyskerne innvaderte landet under 2. verdenskrig. Eneste forskjellen var at den ikke avstedkom med noen notisbare følger for oss sivile siden den her krigen ble utkjempet i midt-østen og ikke på egen jord. Men like forbannet, var vi altså part i denne krigen, -og denne ‘parten’ som her refereres til, utgjorde faktisk langt mer enn som så, -for ikke snakke om hva som fremgikk av pressen. En trenger nemlig kun å pirke litt i den tilsynelatende glatte overflaten for at det fremkommer at de norske styrkene utgjorde himla mye mer enn å backe amerikanerne.. Sannheten er faktisk den at kongerikets representanter ble erklært intet mindre enn uvurdelige i hht å ta afghanerne på deres egen hjemmebane; Nemlig i fjellområdene, da denne fjelheimen med dens mange hulrom og massive formasjoner å skjule seg bak er til forveksling lik den vi selv er gitt å legge stor veksel på ved angrep på egen jord. Den aller mest oppsiktsvekkende enkeltepisoden, er imidlertid en regelrett innertier av en nedskyting som avstedkom med en lovprisning av episke proposjoner av alt fra Bush-administrasjonen til Pentagon til et samlet amerikansk pressekorps. Dette ble imidlertid dysset ned i den norske pressen i grevens tid, da regjeringen Bondevik innså at mottagelsen blant folket ville bli alt annet enn positiv i den tid Bush fremdeles satt ved roret. Hadde det bare skjedd et pat mnd senere, hadde det funnet sted under Obamas ledelse, og blitt feiret med brask og bram. Men blant de ankomne flykninger, visste man selvsagt. Følgelig, flyktet jo ikke disse her fra egne styresmakter- eller en krigssituasjon vi ikke har noen delaktighet i. Disse her ende imidlertid opp i fiendens hule, -bokstavlig talt! – Sammenligner vi dette utgangspunktet med de flyktende ukrainernes endestasjon i en nasjon som har stått last og brast ved deres side hele veien, ser en jo det uungåelige i at de kulturelle forskjeller m.h.t tilpasningsdyktighet som i utgangspunktet råder mellom de to innvandrergruppene får en ytterligere haug av ‘kjøtt på beina’.
