Er pårørende i barnedrapssaker hevet over både lov og moral??

I morgen faller altså endelig dommen i Birgitte Tengs-saken drøyt 18 år etter at den bestialske ugjerningen ble begått. 18 samfulle år som vel må kunne sies å ha vært fylt til randen av smerte og prøvelser som en vel trygt må kunne anta selv ikke ofre for tilsvarende saker har vært i nærheten av å ha måttet gjennomgå. Men selv ikke den ufattelige belastning som disse årene utvilsomt har medført for Birgittes foreldre, Karin og Torger Tengs kan faktisk forsvare at førstnevnte uimotsagt får holde frem med sin vendetta mot den forlengst bevist uskyldige fetteren med uforminsket styrke..

 

Offer eller overgriper??

 

I denne saken, ble jo den livbøylen en i de mest ekstreme av livskriser har å klamre seg til røsket ut av hendene på Birgittes foreldre, Karin og Torger Tengs i det fetteren ble siktet kort tid etter drapet. – En fetter som ettertiden uttrykkelig har bevist slettes ikke hadde noe med den respektive ugjerningen å gjøre, med den følge at vi i denne saken brått fikk to ofre med ditto pårørende istedet for et.

At ekteparet Tengs ikke endret sin oppfatning i skyldsspørsmålet som følge av at fetteren så frifinnes av juryen i  lagmannsretten, etter først å ha blitt kjent skyldig i tingretten på grunnlag av å ha avgitt en tilståelse i avhør, kan de overhodet ikke klandres for. Følgelig, blir også den påfølgende erstatningsdommen korrekt avsagt ut i fra de data som forelå i det aktuelle tidsrommet midt på 90 -tallet. Ut i fra det rådende virkelighetsbildet som rådet, vil jeg også avstå fra å redegjøre for hva jeg, fra min ytterst behagelige ‘fluen-på-veggen’ -posisjon objektivt vurderer av ‘shouldn’t have done’s i hht offentlige utspill fra disse særs hardt prøvede menneskene.

I det jeg har vært bevisst på å strekke min forståelse til den ytterste av yttergrenser i dette anliggende, evner jeg faktisk å tøye den respektive tolleransen helt frem til der de håndfaste bevisene for den respektive fetterens uskyld begynner å fosse inn. For når Karin og Torger Tengs i så henseende skal vise seg å stå like forbannet standfast i sin opprinnelige overbevisning om hvem som utførte det respektive drapet på datteren på tross av at den ene DNA-analysen etter den andre avstedkom med uomtvistelige svar på at opphavspersonen IKKE var den frifunnede fetteren, samtidig som årene går, og avstanden til det som skjedde strekkes deretter, så strander det for min del. For det kan faktisk ei heller tilskrives noen forståelig irrasjonalitet som følge av at de respektive analysene avstedkom med noen sjokkaavsløringer, da det vitterlig innkom plenty av bevis for denne først antatte gjerningsmannens uskyld i mellomtiden. DNA-analysene var snarere den endelige, uimotsigbare bekreftelsen i så måte; Altså det som satte den berømmelige sistespikeren i den metaforiske kisten hva mannens beviste uskyld angår, og derav også til slutt også fører til at den ovenfor nevnte erstatningsdommen oppheves.

 

Dommen i den drøyt 18 år gamle Birgitte Tengs -saken faller i morgen den dag. Jeg kan ikke si annet enn at jeg vil bli særs overrasket dersom ikke analysene som viser DNA’et til siktede bJohny Vassbakk ‘all over the place’ fører til at han erklæres skyldig i hht tiltalen. (foto: TV2)

 

Birgittes far har som følge av disse håndfaste bevis, etterhvert måttet vedgå at han etter alt å dømme har tatt feil i all den tid som har gått siden siktelsen av fetteren i 1995. I dette ligger også anerkjennelsen av at det hele utviklet seg til å bli en livsløgn som var uimottagelig for fornuft. Men i det den respektive bevismengden går fra ikke ‘bare’ å frifinne- men også utgjøre grunnlaget for siktelsen av Johny Vassbakk, overgår det hva selv den sterkeste livsløgn evner å stå i mot.. Mannen som altså i skrivende stund sitter i påvente av den dommen som altså vil avgjøre det strafferettslige skyldsspørsmålet om hvorvidt sannsynligheten for at det var ham som utførte udåden ansees å være hevet over rimelig tvil.

Hva Karin Tengs angår, er imidlertid saken en ganske annen.. For hennes del, vil det nemlig neppe ha noen nevneverdig betydning hva som vil avstedkomme i morgendagens domfellelse. For fru Tengs er nemlig urokkelig i sin overbevisning om sin brorsønns skyld i drapet på datteren.

At dette kvinnemennesket velger å låse seg fullstendig fast i hva som nå trygt på kunne sies å være ‘full blown’ vrangforestillinger, -av hvilket en også må kunne gå ut i fra innebærer at hun har motsatt seg alt av hjelp til å sortere tanker og følelser rundt det traumet hun tross alt har gjennomgått, får så være. Om enn aldri så gale, er vi faktisk bare pokka nødt til å forsone oss med enhvers frihet til å forme ens eget virkelighetsbildet, om dette så måtte være stikk i strid med bevislige fakta. Det som imidlertid IKKE er akseptabelt, er at det tillates at slike fastlåste livsløgner/selvbedrag blir tatt utover dette rent subjektive- og fremlagt offentligheten i form av slikt som hhv ‘fake news’- eller da i verste fall å forbli en regelrett ødeleggende faktor for en uskyldig tredjeperson, slik som i dette tilfellet.

På bakgrunn av dette, var det altså så jeg regelrett frådet da jeg leste ekteparet Tengs’ bistandsadbvokat Erik Leas uforbeholdne støtte og totale ansvarsfraskrivelse i forhold til å påføre den tilsvarende hardt prøvede brorsønnen ytterligere belastning med ditto skader. Dette her begrunner han så med det regelrett hårreisende argumentet at Karin Tengs ikke kan klandres for noe som helst i hht alt det som har gått kjepprett til helvete i denne drapssaken frem til nå.

Og når ikke engang DETTE, hvilket har klare referanser til etterforsknings- og rettsapparat, lenger kan ansees for en uforbeholden sannhet, så burde vel det i seg selv si sitt.. – For i denne erklæringen ligger jo unektelig et godt lass som er relatert til den urett som ble begått mot fetteren, hvorav den godeste fru Tengs i aller høyeste grad har skyld i at denne biten trenheres hinsides utover hva jeg ved beste evne kan finne aksept for.

Fra mitt ståsted, har den, for meg, totalt ubegripelige motstanden Birgitte Tengs pårørende har utvist i hht å få de endelige fakta på bordet, tatt steget fra å være for et enkeltstående tilfelle å betrakte til å ta form av et fenomen i det de pårørende i Baneheiasaken viste seg å strande i en tilsvarende motstand ovenfor å få frem de nyervervede fakta som avstedkom i forbindelse med Viggo Kristiansens gjennomtagelsesbegjæring.

Greit nok at det selvsagt tar litt tid for å få fordøyd en beskjed som rokker ved det skyldsspm. de har ansett for å være en uomtvistelig sannhet siden domfellelsen. Men at de så etterhvert som denne sjokkbeskjeden med dens fulle begrunnelse får sunket inn, paralellt med at de respektive bevis som i stadig sterkere grad støtter opp om dette her begynner å trille inn, så ender vi altså strandet på den samme sandbanken som i Tengs’ tilfelle; Hvorfor i helvete setter de alle kluter til i hht å forhindre at de grep blir foretatt som vil besørge at sannheten om hvem som faktisk frarøvet ungene deres livet kommer for en dag??

 

Muligheten for at Baneheiadømte Viggo Kristiansen skulle vise seg å være uskyldig dømt ville like forbannet vært en kjensgjerning uavhengig av den grad de pårørende måtte fått klart og lagt lokk på alt av det som måtte forekomme av opplysninger i anledning den respektive saken. (foto: TV2)

 

Hva i granskauen kan de ha å vinne på at den opprinnelige dommen forblir stående, for ikke snakke om hva faen de kan mene gjør de berettiget til å kreve at en mann som etter oppsiktsvekkende kort tid må sies å være så godt som bevist uskyldig skal måtte bære denne børen utover det som etter alt å dømme allerede var å betrakte som alle justismords mor!?

At en selv har gjennomgått de grusomste av traume, er faktisk ikke synonymt med at de som følge av dette gis en uforbeholden rett til å påføre ytterligere traumeskader på de som uskyldig er blitt trukket inn i den respektive saken. Vi, som samfunn, kan m.a.o ikke være oss bekjent av å frita disse menneskene for de krav til anstendig- og ikke minst lovlydig adferd som gjelder i samfunnet forøvrig. Det må nemlig skilles mellom den sympati og forståelse som følger det de har gjennomgått, og det å stille krav til utvist adferd som urettmessig forvolder andre skade. At en selv er offer kan m.a.o ikke åpne døren for at en fritt kan gjøre andre til ofre, for å si det sånn.

Fra mitt ståsted, så kommer en faktisk til et punkt der en må kunne kreve en anerkjennelse av at de uskyldig anklagede også er ofre i saken. Det syntes jeg vitterlig ikke er for mye forlangt etter flere tiår til ende- og uomtvistelige DNA-bevis som er klare som dagen i forhold til hva som er sannheten om hva som skjedde med barna deres i sin tid.

Miljøfientlig miljøverner!!

Etter endelig å ha hostet meg ferdig som følge av den kaffeslurken som i sin helhet gikk rett i vrangstrupen i det jeg får øye på overskriften om MDG (altså Miljøpartiet De Grønne) -toppen Rassmus Hansons forslag om båndtvang på katter. Begrunnelsen er den at det hender at katten, som det rovdyret den i utgangspunktet er, dreper ett og annet byttedyr.

Under forutsetning av at jeg ikke fullstendig har misforstått hva som ligger i dette miljøbegrepet, så er vel det Hanson her vil til livs, -altså at dette med at det er dyr, hvilke bla.a inkluderer kattedyr, som dreper dyr, strengt tatt et kjernepunkt i det miljøet den respektive partiorganisasjonen har erklært seg som yppersterepresentant i hht bevaringen av!? 

 

Smittebegrensning eller styrket immunforsvar??

 

Dette er definitivt et av de tilfeller der den respekten ovenfor mine meningsmotstandere jeg bestreber meg på å kunne utvise i enhver sammenheng virkelig blir satt på prøve, for å si det sånn.. Greia er nemlig at jeg også innehar en side ved min persona som innebærer at jeg er regelrett allergisk ovenfor idioti. – Og uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det, så er- og blir det som fremgår av denne uttalelsen ren idioti. Her er jeg m.a.o bare nødt til å innse mine begrensninger, da det beste det er menneskelig mulig i hht respektfullhet i dette tilfellet, er å være konsekvent på at det er dette, spesifikke utspillet som er idiotisk, og ikke Hanson som er idiot..

Når sant skal sies, sitter jeg faktisk til min overraskelse med følelsen av at jeg med dette opptrer bunnsolid i hht de nevnte prinsipper i form av den respektive skillelinjen, for den båndtvangen for katter som Rassmus Hanson tar til orde for er altså så gjennomgående idiotisk at den balanserer på grensen til hva som på engelsk betegnes som ‘disturbing’, da idiotiet faktisk favner flere områder enn ett;

 

Hva den spesifikke totalsummen av liv som går tapt grunnet den manglende båndtvangen for katt, kan jeg selvsagt ikke si noe om. Jeg kan kun uttale meg på vegne av ‘the furry five’, der totalslakten inneværende år består av 2 mus, ei rotte og en fugl som var hakket over småfugl i størrelse (jeg er nemlig ikke spesielt sterk på fuglearter), hvorav samtlige er kreditert Dolly 

 

For det første, er det nå unektelig så at det miljøet, -altså den naturen Hanson, i kraft av hans partipolitiske tilhørighet, påberoper seg å være blant de ypperste av foregangsmenn i hht vernet av, i vesentlig grad baserer seg på prinsippet om at det er noen dyr som lever av å spise andre dyr (-hvilket altså forutsettes at det drepes). Og innkludert i den fauna som opprinnelig råder fra naturens hold på vår geografiske lokalitet, finnes (bla.a) katt (det er faktisk en grunn til at disse kattene med den lange, tykke pelsen refereres til som NORSK skogskatt) og den hakket større gaupen. Videre, trenger en vitterlig ingen ekspertise innen biologi og zologi for å være fullstendig på det rene med hvor den har sin ‘plass’ i denne naturen, da den rett og slett er det nødvendige middel for å holde smågnagerbestanden (hvilket altså fortrinnsvis dreier seg om mus og rotter) i sjakk. Det hender riktignok det kan gå med en og annen ungfugl og dumdristig skjære, samt at det unntaksvis også hender det kan gå med et ekorn, og i ytterste konsekvens en kanin- eller hareunge, men get real.. Om så katten var forblitt et rent villdyr som var avhengig av å jakte byttedyr for å overleve, er den eneste bestanden den ville vært i stand til å påvirke på noe som helst slags vis mus- og rottebestanden. Så når Hanson altså klarer å lire av seg følgende, må jeg ærlig innrømme det å avstå fra noe så idiotisk som å brøle noe sånt som ‘jævla idiot!!’ inn i skjermen, krever sin mann, om en kan si det på den måten;

«– Det er nulltoleranse for at hunder fyker rundt og dreper dyr. Hvorfor lar vi kattene løpe fritt?» 

Nå har det seg jo sånn at i motsetning til katten, så jager hunden i flokk i sitt naturlige habitat. Følgelig, er de skrudd sammen så at de sikter seg inn på større byttedyr, da denne flokkjakten selvsagt også innebærer at det er et tilsvarende antall munner og mette! Ergo vil følgen av en hund ute på egne jaktmarker ha en lei tendens til å ende i livstruende skading av rådyr, hjort, og gud vet hva. Så vi har m.a.o en forskjell her som gjør at det å sammenligne katt med hund på dette området, peker i retning av en urovekkende ignoranse innen det som abngivelig skal være mannens spesialfelt.

 

Pepsi har, i likhet med Knert, faktisk til d.d ikke nedlagt et eneste byttedyr i løpet av sitt 6 år lange liv. Den nevnte pusefrøkna har til og med vist seg å være redd mus, tro det eller ei, så jeg kan garanmtere, med 100% sikkerhet, at enhver bestand vil forbli uendret med disse her i sin midte. 

 

Dernest, har vi det aspektet som går på å se seg selv i speilet.. For en kommer jo bare ikke utenom at Hanson, -i likhet med deg og meg, har vår tilhørighet i den arten som er ethvert annet rovdyr overlegent i hht dette med å drepe dyr. For guds skyld.. Vi flasker jo til og med opp bevisste dyrearter ene og alene av den hensikt å skulle drepe de så snart de inntar forskriftsmessig størrelse! – Og vi har ikke engang skam nok til å utvise de individ vi på de mest bestialske vis slakter ned det minstemål av respekt at vi i det minste sørger for at det respektive utkommet blir spist!!! – Og la oss ikke engang begynne å ta for oss den indirekte drepingen, hvilket består av hele arter, som mennesket besørger bare ved den totalt manglende evnen til å ta grep i hht egen populasjon! Det er jo ikke lenger bare snakk om å kaste stein i det berømmelige glasshuset, men å gå bananas med automatvåpen, dynamittkubber og håndgranater, hvilket altså gjør det respektive utspillet så til de grader pinlig å bevitne at det faktisk er fysisk smertefullt.

Max smittebegrensning eller styrket immunforsvar??

Jeg er forvirret. – Og det noe så til de grader.. 

På den ene siden, maner nemlig nyhetsartikkelen jeg klikker inn på å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom i den hensikt å redusere smittefaren til et minimum. På den andre siden, inneholder så denne artikkelen en link til en artikkel som redegjør for årsakene til at noen i langt større grad unngår sykdomssmitte enn andre, hvor hovedvekten er lagt på det at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess raskere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det. – Hvilket herav innebærer en vesentlig faktor i hht alvorlighetsgrad av sykdommen. Og jeg evner ikke å se disse to faktorer som annet enn et gedigent paradoks..

 

Feil mening kan koste deg jobben!

 

For mitt vedkommende, innhentes altså de daglige nyhetsoppdateringer stort sett via NRK og TV2 sine nettsider, og i den forbindelse klikket jeg inn på NRK’s artikkel om at det var anbefalt å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom pga. smittefaren. I det jeg selv jobber i restaurantbransjen var dette svært relevant, da dette bla.a ble satt opp i mot hensynet til å unngå underbemanning og den slags. Nå skulle det imidlertid vise seg ikke å følge noe nytt under solen med den artikkelen, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, var budskapet her at en altså manet til å bli hjemme ved begynnende luftveisinfeksjon, for med det å redusere den generelle smittefare så langt dette i det hele tatt lar seg gjøre.

Så langt er det m.a.o udiskutabelt grei skuring i hht å ha oppfattet den beskjeden som var formålet med artikkelen.

Problemet oppsto først i form av at en av de linker til relaterte saker som seg hør og bør er lagt til i denne artikkelen viste seg å vekke min interesse, med den følge at jeg etter å ha fullført den inneværende- klikker inn på den respektive overskriften.

Her var det nemlig snakk om en redegjørelse for årsaken til at noen blir langt oftere rammet av smittbare sykdommer enn andre- for ikke snakke om forskjellene som foreligger i hht alvorlighetsgraden av de respektive sykdommer. – Hvilket for mitt vedkommende ikke minst vekket interesse pga at jeg selv har vist meg å være blant de heldige som knapt opplever å bli lettere forkjølet i så måte.

I det man her så bort i fra det som avstedkommer underliggende sykdom og helseutfordringer, var hovedfokus lagt på det faktum at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess kjappere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det virus det nå står ovenfor. – Hvilket umiddelbart sendte meg tilbake til den gang jeg, i hva som må ha vært i barneskolealder en gang, først ble gjort kjent med dette fenomenet som forklaringen på hvorfor f.eks jungelbefolkningene ‘i Afrika’ (hvor det meste fremmedartede- og gjerne primitive ble plassert geografisk den gangen) ble dødssyke av virus som ikke avstedkommer mer enn en lettere forkjølelse hos oss. Dette var nemlig grunnet i at det ikke fantes forkjølelsesvirus i jungelen, slik at kroppen deres ikke hadde den ringeste anelse av hvordan den skulle gripe an den her formen for infeksjon. Når vi smittes av et virus eller en bakterie som er helt ulik noe en har vært utsatt for tidligere, vil dette rekke å få spredd seg mer, og derav gjort større skade (les; ført til en sterkere grad av sykdom) før immunforsvaret finner ut av hvordan det skal gripes an.

 

 

Nå skal det imidlertid ikke gå lenger enn den reduksjon i smitte som generelt avstedkom koronatiltakene (munnbind, en metersregler, håndsprit, osv, osv) for at det oppstår en svekkelse i denne gjenkjennelsesevnen. – Ikke sånn at vi stiller på bar bakke og dermed bvil sveve i livsfare ved et vanlig forkjølelsesvirus, -for all del! Men dog såpass at det i fjor vinter, -altså den første vinteren etter to år med tiltak, ble advart mot hhv økt mottakelighet for smitte, samt økt risiko for alvorlig sykdom av den enkle grunn at immunforsvaret rett og slett var litt ute av trening.

Og det er altså her det strander for mitt vedkommende;

For på den ene siden, ligger det altså en klokkeklar oppfordring til at enhver gjør sitt ytterste for å redusere smitte. Min personlige oppfatning av det vi her får foreskrevet, er at det går så langt som til at man ideelt sett vil finne frem både munnbind og desinfeksjonsmidlet så snart en blir gjort kjent med at en har vært i kontakt med en smittekilde i det tidsrommet vedkommende antas å ha vært en spreder. Om så det i praksis vil være langt i fra alle som går til slike skritt, innebærer nå dette her allikevel en vesensforskjell i hht det å redusere smittbarhet enn hva tilfellet var før pandemien. Og følgelig innebærer dette selvsagt en redusert risiko for å komme i kontakt med en smittekilde, og derav bli infisert. Men ut i fra det faktum at en reduksjon i hht den dosen av ‘dritt’ vi utsettes for i så måte øker risikoen for sykdom, -for ikke snakke om alvorlig sykdom for de som befinner seg i en eller annen risikogruppe, får jeg bare ikke dette her til å adde opp. Fra mitt ståsted, er- og blir disse to faktorer to uforenelige motpoler hvorav en ikke kan nyte godene fra det ene, uten å måtte face konsekvensen av det andre som følge av dette.

Ergo koker det hele ned til spørsmålet om hvilke av de to en til syvende og sist vil være best tjent med å gå for. – Personlig holder jeg utvilsomt en knapp på å holde immunforsvaret ‘up to speed’, da jeg heller tar en og annen småforkjølelse enn å til slutt ende opp med å bli skikkelig syk når den dagen kommer hvor ett eller annet utyske greier å finne veien inn i denne skrotten. Men samtidig vil jeg tro at svaret på dette beror på den enkeltes utgangspunkt og livssituasjon inntil det eventuelt foreligger et vitenskapelig grunnet fasitsvar.

Offer eller Overgriper??

I det den årlige nestekjærligheten ovenfor de som har ‘falt utenfor’ samfunnet er under opprulling får det norske folk servert den reneste prototypen av et offer av selveste Tore Strømøy på statskanalen; 

‘Bamsegutt’.. 

En fyr som ifølge fremstillingen er det ideelle offer, med det utkommet at folk går regelrett bananas i sin giverglede på den respektive spleisen til inntekt for denne stakkaren m/fam som er besørget igangsatt i forbindelse med at programmet sendes utover eteren.

Så faller bomben, og ‘bamsegutten’ går rett fra nasjonal ‘god-gutt’ -status til ‘pedo-svin’.. 

 

Hva er man så i offentligheten om ikke en person!?..

NRK med Tore Strømøy i spissen.. Et konsept som har tattovert seg inn i bevisstheten til det norske folk som bunnsolid i hht kvalitet og troverdighet. Når dette brått viser seg ikke å stemme, blir selvsagt fallhøyden deretter.. (foto: Audun Braastad / NTB) 

 

I utgangspunktet var det for mitt vedkommende for en selvsagthet å regne at dette anliggendet skulle få passere i stillhet fra den her kanten. For det første, hadde jeg kun sett +/- 5 min av den respektive dokumentaren, hvorpå det som på toppen av det hele vekket min nysgjerrighet var at jeg leste feil. Jeg var nemlig i ferd med å begynne å gjøre meg i stand til jobb i det jeg i sidesynet fanger opp noe fra skjermen jeg misoppfatter som en stakkar hvis teddybjørn (altså en ‘bamse’) av en eller annen grunn har gått tapt på Filipinene..

Det blir så til at dette får rulle og gå noen minutter før jeg altså forlater stuen til fordel for baderommet. Hvorvidt jeg så ville tatt opp tråden og sett hele dokumentaren etter å ha returnert til hjemmets hule, kan jeg rett og slett ikke svare på, da nyheten om de utelatte opplysningene var sluppet- og derav det påfølgende bråket i full gang i løpet av den tiden jeg var fraværende. Da ble det jo uansett utelukket å bruke tid på dette programmet.

Men så har dette her altså eskallert så til de grader, og som seg hør og bør når det hersker en sådan lynsjestemning i et anliggende, blir jo jeg pokka nødt til å gå det hele nærmere etter i sømmene om så jeg vil eller ikke..

For her har vi jo på den ene siden en dom for overgrep på hele seks unger, mens en på den andre har det faktum at denne domsavsigelsen fant sted i på den tiden det rådet et sant hysteri i forhold til dette med overgrep mot barn. Følgelig rådet en heksejakt uten sidestykke der angivelige pedofile ble utpekt left, right & center, hvilket som kjent toppet seg i form av den velkjente Bjugn-saken. Følgelig flommet det nærmest over av grunnløse overgrepsanklager i det aktuelle tidsrommet, hvorav det selvsagt også var en del som ble dømt.

På bakgrunn av dette, reagerte jeg på hvordan folk utelukkende lot til å ta den respektive dommen som synonym med skyld, og derav at fyren er en pervo, i ordets fulle betydning. For i forbindelse med dette her, fremgikk det jo opplysninger som pekte i retning at det kunne dreie seg om en sådan uriktig domsfellelse, ved at det dreide seg om at han hadde løftet på noen unger, hvorav det som heftet seg ved dette her var dette mildt sagt diffuse ang. manglende evne i hht dette med grenser.

Ergo var det brått blitt et spørsmål om hvorvidt denne ‘bamsegutten’, hvis navn er Jan-Egil Granfoss, kunne være i ferd med å bli offer for heksejakt nummer to som følge av dette her, eller om den respektive dommen i bunn og grunn må sies å være korrekt.. – Og da var det ikke annen råd enn å ty til egen tenkeboks med de data som følger, hvorav jeg i dette tilfellet endte opp på samme side som flertallsbefolkningen. – Bare at jeg har gått noen ekstra runder for å komme dit, hvilket jeg anser like forbannet nødvendig nå- som det jeg anså det for å være i utgangspunktet, selv om jeg altså skulle ende opp på samme side.. Det å tenke igjennom ting- og stille spørsmålstegn ved det en får forelagt, er ikke ensbetydende med å skulle mene på tvers av flertallet, men å ikke passivt følge flertallsoppfatningen ‘no questions asked’.

Det som ble det avgjørende i min vurdering, var rett og slett de valg Granfoss foretok i kjølvannet av den respektive domsavsigelsen..

For det første, har vi aksepten av dommen;

 

(f.v) Jan-Egil Granfoss, aka ‘Bamsegutt’ & programleder Tore Strømøy. (foto: NRK)

 

Om vi sammenligner med hhv Ulf Hammern fra Bjugn- og ikke minst justismordet over alle justismord; Viggo Kristiansens sikringsdom i Baneheiasaken, så fremkommer det med all tydelighet hvordan disse kjempet med nebb og klør. Nå fikk en jo forsåvidt stanset galskapen i Bjugn før det rakk å få kommet så langt som til en domsavsigelse, men det hersker allikevel ingen tvil om at Hammern ville ha fortsatt den respektive kampen til han så tok sin død av det om så skulle være. Ikke desto mindre, kommer jo dette her virkelig frem når en ser på hvordan Kristiansen tviholdt på sin uskyld i all den tid han faktisk var intet mindre enn Norges mest forhatte mann, hvorav INGEN(!) – selv ikke hans nærmeste familie, trodde ham. – Og det samme gjentar seg så over hele fjøla der det er snakk om feilaktige anklager- og domfellelser.

Granfoss, derimot, velger istedet å flagge raka vegen, one way ticket, til Filipinene, av alle steder! Ikke bare rømmer fyren fra både dommen som sådan, og barnevernets varslede ankomst som følge av dette, istedet for å gå all in for å revaske seg, som har vist seg som gjennomgående praksis for de urettmessig anklagede. – Han drar altså til Filipinene, -hvilket vil si midt i selveste Mekka hva pedovirksomhet angår..

Når så det hele topper seg 10 år etter avreise, hvorav ungen har rukket å bli voksen, og barbevernet derav ikke lenger utgjør noen trussel, setter igang en ‘pipekonsert’ så til de grader i hht å ville hjem igjen at det ender opp på riksdekkende fjernsyn, så er det kjørt for mitt vedkommende. Det eneste jeg ikke kan klandre ham for, er tilbakeholdelse av informasjon i så måte, da det tross alt er NRK og Strømøy som foretok det valget, og ikke Granfoss.

Hva er en i offentligheten om en ikke er offentlig person??

I det jeg med begrenset interesse kombinert med en utvist empati på nivå med en gjennomsnitts psykopat sløver meg igjennom en nyhetsartikkel om at Skal vi danse vinner, Alexandra Joner, furter over at Se & hør har avslørt identiteten på ham hun dater fordi han er en privatperson, så slår det meg; Hva i granskauen er det egentlig som avgjør hvorvidt en person er offentlig eller ei? For så vidt meg bekjent, opptrer vi jo alle som personer i offentligheten, eller hva?? 

 

Kjære Zaniar.. 

 

Det går jo unektelig en skillelinje her et sted, der en bikker over fra å være en såkaldt ‘privatperson’ til å bli offentlig. – Et skille som både er merksnodig i forhold til betydningen av de to begrepene, i tillegg til at det faktisk innebærer at en på enkelte områder faktisk ikke lenger er like for loven!

For å begynne med det sikre, er det at ens ringe eksistens er viden kjent ensbetydende med at ens persona er offentlig. Men hvor mange, altså i rent antall, som skal være den respektive eksistensen bekjent for at vedkommende skal bikke denne magiske grensen som medfører at en etter ordlyden ikke lenger kun er for en person å regne på privaten, vites imidlertid ikke. Ei heller har jeg den ringeste anelse om det foreligger noen retningslinjer i hht sånt som yrkestitler som, rent formelt, offentliggjør ens persona, uten at det nødvendigvis foreligger noen nevneverdig offentlig interesse for dennes gjøren og laden.

Jeg kommer jo bare ikke utenom at det er et svært merkelig fenomen dette her. Og da tenker jeg spesielt på hvordan det faktisk er områder hvor intet mindre enn Norges lover opererer med vidt forskjellige bestemmelser i hht hvilken av de to grupperinger en måtte ha sitt hjemmehørende. For mens det f.eks på den ene siden er intet mindre enn straffbart å offentliggjøre gjenkjennelige bilder av en privatperson, om så vedkommende kun har kommet med ved en tilfeldighet, så er det fritt frem å ta bilder for offentlige utgivelser og publikasjoner av de offentlige i det de befinner seg i det offentlige rom..

 

Hva er det egentlig som avgjør når en person går fra å være en privat sådan til å bli offentlig? – Og i hvilke situasjoner og sammenhenger blir så de av oss som per def. i utgangspunktet er privatpersoner for offentlige å regne??Og er det i det hele tatt ikke regelrett absurd at hvilken yrkestittel en måtte ha innebærer at en på enkelte områder faktisk er underlagt ulike lovverk??? (foto: Colorbox)

 

For å bruke meg selv som eksempel, så er jeg jo vitterlig ikke for noen kjendis å regne. Til tross for at det også er blitt en god del som også er min eksistens bevisst, er det altså utvilsomt fremdeles for få til å bli fanget inn under den rammebetegnelsen. Følgelig innebærer altså dette etter ordlyden å dømme at jeg har min persona kun på privaten, men som i realiteten inbebærer at jeg f.eks opererer under det lovverket som forbyr sånt som å publisere bilder av meg, liksom mine gjøren og laden er forbuden frukt for alt fra Se & hør til dagspressen til TV, uavhengig om jeg måtte befinne meg i det private- eller det offentlige rom. Så langt er jo tilfellet ‘selv’ grei skuring..

Men i det en adder bloggen til denne miksen, kan det brått bli at den nevnte skuring ikke er fullt så grei allikevel; For bloggen er jo unektelig en offentlig publikasjon! Dette innebærer jo dermed at jeg er underlagt de samme begrensninger i hht publisering av bilder, så vel som de respektive gjøren og laden hva de med de med sitt hjemmehørende blant de private personer angår. I tillegg til disse personene selv, innbefattes også hjemmene deres, da de respektive privatpersoner er innehavere av en ditto privat eiendom. Tilsvarende, har en selvsagt de offentlige publikasjoners ansvar i hht innhold generelt. I tillegg til dette her, så innebærer jo denne offentligheten av den utgivelsen jeg drifter at jeg, på lik linje med enhver annen offentlig publikasjon, står ansvarlig for det som ytres/legges ut i denne utgivelsen. Rent juridisk, skal så dette innebære at det er fritt frem om så skulle være at VG, TV2, eller NRK, for den saks skyld, av en eller annen finurlig grunn skulle få det fore å slakte hele- eller deler av denne bloggen. Og i den forbindelse, kan jeg heller ikke skjønne annet enn at de på tilsvarende vis må ha ‘carte blanc’ i hht å offentliggjøre bilder av meg (nå har jeg selvsagt ikke gått i dybden på sånt som PFU og den slags, da det ikke kan ansees relevant i den her sammenhengen). Om en følger denne logikken, vil det altså si at jeg, som blogger brått har tatt et spensthopp fra den ene- til den andre ‘boksen’ her.. Men noe tilsvarende spensting frem- og tilbake i hjemmehørende forekommer jo så, iallefall hva meg bekjent, ikke i forbindelse med at jeg opptrer i yrkeds medfør i restauranten, -.hvilket jo er en offentlig forretningsvirksomhet!

Nei, forstå det den som kan, for en forståelse av dette her overgår tydeligvis min mentale kapasitet, -og det med god margin!

Kjære Zaniar..

Etter å ha tilbragt nærmere halvannet år i varetekt etter at du hadde denne bersjerkgangen med ‘gun’eren’ din i Oslo i forbindelse med fjorårets Pride-markering, har det altså kommet meg for øret at du fikk noen uønskede endringer i soningsforholdene dine for en tid tilbake. Endringer som førte til at du ble så isolert fra omverdenen som loven tillater, angivelig uten at du kan fatte og begripe hvorfor. Jeg trår dermed til, som det medmenneske jeg er, med en aldri så liten innføring av det mind-settet som ligger til grunn for at den etter alt å dømme manglende ‘good-will’en som er blitt deg til del i denne perioden.. 

 

Når ble kriminalitet en sykdomsdiagnose??!

 

For all del, Zaniar; Jeg har ingen problemer med å forstå hvordan det å bli satt på isolasjon på dette viset er kjipt som faen, for å si det på godt norsk. – Eller i ditt tilfelle passer det seg vel bedre med جہنم کے طور پر بورنگ, for å si det på godt urdu (forutsatt at google translate har klart brasene i hht den respektive oversettelse).

Samtidig kommer jeg liksom ikke utenom den nagende følelsen av at du til syvende og sist har deg selv å takke for den situasjonen du nå befinner deg i. Jeg mener.. Du har nå en gang såpass med fartstid på planeten generelt- og i Norge spesielt at du iallefall burde ha vært fullstendig på det rene med at sånt som å gå bersjerk med et automatvåpen i et fullsatt Oslo sentrum avstedkommer med en del ubehagelige følger. Og som om ikke din beslutning om å plaffe ned flest mulig på kortest mulig tid var mer enn nok i hht å tape goodwill hos både meg, så vel som i samfunnet som sådan, så gjør det liksom ikke saken noe bedre at bestekompisen din er Arfan Bhatti, som overtok førsteplassen på listen over kongerikets jihadister etter at vi til slutt evnet å kvitte oss med den famøse mullah’en for drøye tre år tilbake. På toppen av det hele, er jo så dere to i bresjen for en hel gjeng av likesinnede, -altså en terrorcelle bestående av fundamentalistiske menn som ikke har annet enn hat og forrakt til overs for det land- og det folk som har latt dere få ta bolig i denne nasjonen og ikke minst få ta del i våre goder. – Og det så til de grader at deres overordnede mål her i livet er å ødelegge det vi har bygget opp, og drepe de menneskene som har tatt dere imot.

 

(foto: Politiets overvåkningskamera)

 

Og sånt må du jo skjønne avstedkommer med en merkbar reduksjon i hht goodwill, Zaniar. I tillegg, utgjør du unektelig en sikkerhetsrisiko, som i din nåværende situasjon som innsatt gjør seg gjeldende i det du tillates omgang med personer som man anser trolig til å kunne løpe dine ærend i det de slipper ut etter endt soning, -eller i form av at de nyter større friheter m.h.t kommunikasjon med utenomverdenen, for den saks skyld. Kort fortalt koker denne kjedelige isoleringen ned til at det å holde folk i live blir gitt en hakket høyere prioritet enn ditt ve, vel og trivsel.

Videre kommer jeg bare ikke utenom den uttalelsen om at du soner under umenneskelige forhold som du fremlegger via din advokat. Jeg mener.. Det her blir rett og slett for dumt, Zaniar. Og da tenker jeg ikke på dette med straff som fortjent, og det der vi snakket om innledningsvis, men hvordan dette forholder seg satt opp i mot hvilke ubehag som følger en arrestasjon i den (u)kulturen hvis fundamentalisme du har gjort deg til en yppersterepresentant for. Sett i dette lyset, hvilket er det eneste lyset du har satt deg i på den nasjonale arena, så fremstår du bare latterlig patetisk. – Eller for å benytte en terminologi du vitterlig burde forstå rekkevidden av bedre enn de fleste; Som en mann blottet for ære.

 

 

 

 

Når ble kriminalitet en sykdomsdiagnose??

Er det jeg som har misforstått fullstendig her, eller er det sånn at tyveri har gått fra å falle inn under definisjonen kriminalitet til å bli en medisinsk lidelse som følge av den galetiden vi tross alt er inne i uten at jeg har fått det med meg? – Jeg mener.. Det kan da vel ikke være så at det fremdeles er en straffbar handling for ‘mannen i gata’, mens det brått er en alvorlig psykisk lidelse hvorav den ‘rammede’ har akkutt behov for hjelp så snart det dreier seg om en som innehar en viss posisjon i samfunnet. – Som.. *ehh..* – Tja.. En stortingsrepresentant, for eksempel??.. 

 

Gud er midtøstens Satan! 

 

Nå har riktignok jeg klart å unngå tyveri i eget tabberegister, og har dermed ingen selvopplevd erfaring å fare med i hht hvordan det fortoner seg i det en blir tatt for en sådan udåd. Samtidig ble jeg unektelig heller ikke født i går, så jeg vil si jeg har sett såpass av hvordan ting og tang fungerer i det samfunnet jeg er en del av. Og på bakgrunn av dette, føler jeg meg derfor rimelig sikker på at det ikke er vanlig praksis i forhold til tyveriavsløringer at både makt- og myndighetspersoner går ut i alt som er av riksdekkende presse med brask og bram med oppfordringer til å utvise sympati og omtanke, slik praksis har vist seg ovenfor stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. For mens norm tilsier at tyveri er en straffbar handling, hvorav de som tas for dette behandles deretter, så er det brått en alvorlig psykisk lidelse med krav om at behandlingstiltak ihverksettes asap for de folkevalgte.. – Mens norm er at et tyveri betraktes som et valg, ansees den godeste mr. Moxnes brått som et viljeløst offer..

Jeg kan ikke hjelpe for det, for jeg vet jo så indelig vel at våre folkevalgte må en vitterlig bare stole på. Gjør en ikke det, er en jo for en reinspikket konspirasjonsteoretiker å regne, og sånt kan en jo ikke være ved! Men likevel kommer jeg bare ikke utenom at jeg føler at det er ett eller annet som skurrer!

Dette er jo ikke første gang den respektive stortingspolitikeren dedikeres et innlegg her på bloggen, da han selvsagt fikk sin debut etter det famøse solbrilletyveriet i sommer (hvilket kan leses ved å klikke her). I den anledning, kan jeg bare ikke motstå trangen (- eller, jeg KUNNE vel, dersom det ikke var for at jeg hadde lyst..) til å få skviset inn et aldri så lite ‘hva var det jeg sa??’, sånn i all beskjedenhet. For det har seg nemlig så at jeg allerede den gang kunne slå fast at det respektive solbrilletuveriet så langt i fra var første gang mannen kom kjem med flere varer enn han hadde betalt for etter en butikktur. Det fremgikk nemlig med all tydelighet av den respektive videosnutten at dette så langt i fra var en førstegangsforseels.. *ehh* et første utslag av den rammede lidelsen. Dette hadde Moxnes gjort før, det var sikkert som amen i kirken og mere til!

 

 (foto: Beate Oma Dahle / NTB)

 

Nå er han teknisk sett fremdeles ikke tatt for noen tidligere forhold, men det må vel strengt tatt sies å være for ‘poteto-potata’ å regne, da det å gå på samme smellen i ETTERKANT av den solbrillebruduljen oser vel mer ‘vaneforbryt..’ *ehh..* – langtidssyk/kronisk syk enn noe annet tenkelig scenarie. Og her er vi vel inne på det nærmeste vi kommer i hht de som går i bresjen for at det i motsetning til andre tyver skal syntes synd på Moxnes. For at han tar opp tyveripraksisen under et halvår etter ‘solbrille-gate’, peker jo unektelig i retning av at noe er durabelig galt fatt i toppetasjen hos den mannen. Det som da blir spørsmålet er hvorvidt gjentagelsen er et utkomme av at han er syk, -og derav et viljeløst offer for egen sykdomstilstand, eller om han rett og slett foretar sådanne idiotiske valg som følge av kombinasjonen arroganse og begrenset mental kapasitet..

Jeg skal ikke skryte på meg å ha svaret på det spørsmålet. Men det jeg imidlertid KAN si med absolutt sikkerhet, er at dersom så skulle være at han (mot formodning) skulle være et sådant viljeløst offer, så er han like forbannet ansvarlig for ikke å ta grep og legge seg inn til behandling etter at han ble avslørt på Gardermoen i sommer! Ergo er det uansett ikke mer synd på den mannen enn en hvilken som helst annen vinningskriminell, spør du meg.

 

 

Feil mening = sparken fra jobben!

Aldri noensinne har vel en krig/konflikt som vi selv ikke har vært involvert i splittet befolkningen slik som den mellom Israel og Palestina. Mens det i Ukrainakrigen, råder en unison enighet i hht den part vi sympatiserer med, er det ‘anything but’ hva jøder vs. palestinere angår. I utgangspunktet burde ikke en sådan uenighet by på noe problem, men når det får så til de grader alvorlige konsekvenser om en tar til orde for en angivelig ‘gal’ side som at en mister jobben, har vi en situasjon som krever at det tas tak i umiddelbart.. 

 

Å syte som et barn løser ingenting!

 

Vi har altså to internasjonale konflikter som engasjerer vesten generelt og oss nordmenn spesielt; Russland, -eller rettere sagt Vladimir Putins angrep på Ukraina på den ene siden, og Israel-Palestinakonflikten på den andre. Men om de to konfliktene avstedkommer med den samme grad av engasjement, kunne det imidlertid ikke utspilt seg mer forskjellig. For i førstnevnte stridighet, råder en tilnærmet unison enighet i hht at Ukrainerne har vår udelte sympati, er befolkningen delt i to leire som er like forbannet uforsonlig som de stridende. At det råder en uenighet i befolkningen er i utgangspunktet ikke noe problem. Jeg vil snarere si det er et sunnhetstegn for et demokratisk land med ytringsfrihet. Problemet oppstår imidlertid umiddelbart i det øyeblikk det dukker opp de som straffer sine meningsmotstandere generelt, og spesielt når det attpåtil dreier seg om folk i maktposisjoner..

At debattklimaet i hht den respektive konflikten, fremkom jo forsåvidt så tydelig det får blitt i ‘Debatten’ på NRK, da team Palestina -representant Marte Valle fyrer løs mot team Israels Sylvi Listhaug med følgende;

«Det er skremmende å se hvordan du står og rettferdiggjør drap på sivile!»

Hvorpå Frp-lederen, som jo vitterlig ikke er tapt bak ei høyvogn når det kommer til verbal slagkraft fyrer så om mulig enda sterkere tilbake med den regelrette knock-out’en av en svarreplikk;

«Det jeg synes er skremmende er at du står og unnskylder en terrororganisasjon!»

Det vi ser her er altså en debatt som er tatt til et sånt lavmål at det ikke lenger kan kalles en debatt. – Og når dette er debattklimaet blant profesjonelle debattanter på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid, så har en jo igrunnen lagt listen for hvor giftig den respektive diskusjonen er blitt i befolkningen forøvrig.

 

Paanelet som klarte kunststykket å ta lavmål til et nytt nivå da midtøstenkonflikten ble tatt opp i NRK-programmet ‘Debatten’. (foto: Skjermdump, NRK)

 

Når jeg her benytter termen ‘giftig’, så mener jeg virkelig giftig, i ordets fulle betydning. Så langt er det faktisk gått at selveste ytringsfriheten trues på et vis som krever at det umiddelbart tas affære. For det er ikke bare de innskrenkninger som blir innført i lovverket som innebærer å sette denne viktigste av alle demokratiske rettigheter. Likeså prekært er det når begrensningene utøves av folket selv. Denne rettigheten blir for det første redusert til noe som ikke er stort mer enn en papirbestemmelse dersom en fratas enhver plattform å fremme de respektive ytringer på, og for det andre forutsetter den at det ikke tillates maktmisbruk i form av at folk misbruker sine posisjoner til hhv å straffe og/eller skremme folk fra å uttale seg på tvers av deres egne ståsted. Og det er her vi nå har fått et nytt problem å hanskes med i så måte, da det faktisk er de som har mistet jobben etter å ha ytret sin mening i dette anliggendet.

Her er vi, som samfunn, rett og slett pokka nødt til å ta grep umiddelbart, for dette er noe som overhodet ikke kan aksepteres i et demokrati. Ikke bare er det en nødvendighet å få vedtatt et solid lovverk som setter foten ned for slik bruk av makt, men folket som sådan har et tilsvarende ansvar for å gå knallhardt ut i hht at slik kan vi ikke under noen omstendigheter akseptere.

Gud er Midtøstens Satan..

Som noen kanskje har merket seg med en viss undring, har det vært oppsiktsvekkende tyst i hht Israel-palestinakonflikten fra den her kanten. En taushet som i bunn og grunn dreier seg om at jeg ikke ser noe poeng i å uttale meg dersom jeg ikke føler jeg har noe å tilføre den respektive debatten. Dette har nok også å gjøre med at jeg ikke har følt meg kvalifisert til å velge side i en såpass komplisert konflikt. Men om jeg så ikke anser meg berettiget til å ta til orde for den ene av sidene fremfor den andre, så er det i det minste ingen tvil om hva som har skylden for elendigheten. – For roten til dette ondet er jo den samme som roten til praktisk talt alt av verdens onder; 

Religion. 

 

Fattigdom i Norge vs Afrika 

 

Fjern de religiøse trosretninger ved å legge de bevis man har for deres ikke-eksisterende sannhetsgehalt, og den antatt utopiske verdensfreden vil brått befinne seg innen rekkevidde.

– Så forbannet enkelt, altså, men allikevel kan jeg ikke se noen utsikter til at så skal kunne skje i løpet av det første århundre. Og grunnen til det, er jo selvsagt at krig er big business, kombinert med at religion står i en særstilling i hht hva folk er villig til å gå i krigen for, samtidig som det ikke finnes noen løsning i de konflikter som ber grunnet i religion. Ergo vil konflikten, -hvilket er synonymt med den mest abnorme pengemaskinen for de mektige krigsprofittørene, vedvare. Følgelig er det altså svært sterke krefter her i verden som har all interesse av at religionene forblir som de er.

Men når det er sagt, er og blir det til syvende og sist et individuelt ansvar oppe i det hele som ikke er til å komme utenom for de som har tilhørighet i et opplyst land. Her må en, i mine øyne, faktisk kunne forlange såpass av en art som har gått så til de grader hardt ut med å erklære seg intellektuelt overlegne planetens øvrige arter at de;

A) Ser ‘lusa på gangen’ i hht det virkelighetsbildet som blir de servert igjennom deres respektive hellige blekker, i forhold til de beviste vitenskapelige fakta som foreligger, og

B) Etter beste evne tilegner seg den nødvendige kunnskap for å kunne sette seg inn i hva som ligger til grunn for at motparten går inn i denne konflikten med en tilsvarende lidenskap og overbevisning som de selv.

 

Ingen vil kunne vinne den pågående krigen mellom Israel og Palestina. Her er tap det eneste mulige utkommet for samtlige involverte. (Foto: Bashar Taleb / Shutterstock / NTB)

 

For uansett hva de mektige krigsprofittører og ev. grådige diktatorer måtte gjøre- og ikke gjøre for å hhv fyre opp/ holde liv i den respektive konflikten, er de avhengig av at et overveldende flertall (som seg hør og bør) joiner bølingen og følger med bjellekua. Om bare halvparten av verdens befolkning hadde opptrådt i tråd med den intelligensen vi påberoper oss å ha ved å stille spørsmålstegn ved de faktorer som foreligger der det er snakk om både å ofre eget liv for, samt være deltagende i å påføre massiv lidelse for andre, ville det neppe vært noe krig. For at krig skal kunne skje, er det jo unektelig et absolutt krav at folk er villige til å utkjempe den. Og dersom hver enkelt hadde fulgt disse elementære gjennomtenkninger, ville det neppe vært noen som ville gått inn i noen annen form for krigføring enn en ren forsvarskrig.

Vel.. Nå har vel de som er forgreininger av den hebraiske mytologien som står for krigshissigheten her, da alt innenfor Buddhisme og Hinduisme har niks og nada problem med å leve med at det finnes de som ikke deler deres livssyn. Men når sant skal sies, er det vel strengt tatt så at om ei heller disse kan sies å avstedkpomme med et korrekt verdensbilde, så er det allikevel ikke komme utenom at dersom noen av de etablerte religioner skal vise seg å ha rett i noe som helst, så vil det være disse. – Ikke sånn å forstå at jeg på noen måte har latt meg overbevise om at reinkarnasjon er et reelt fenomen, men hva dette angår, er det i det minste så at det KAN være, så jeg vet ikke. Samtidig, VET jeg, med 100 % sikkerhet, at disse hebraiske etterlevningene ikke har et døyt mer med virkeligheten å gjøre enn alle de forlengst utdødde mytologier, så..

 

Det er nøyaktig de samme religionskriger som utkjempes i dag som de som har blitt utkjempet igjennom de siste totusen år. Her har vi en forevigelse etter St. Bartholomew’s Day-massakeren som fant sted under den franske religionskrigen i 1572.

 

Men mine sannsynlighetskalkuleringer er dog ikke det springende punktet her. Hva som gir disse kulturene vinnerkortet hva livssyn angår er de instrukser som her skal være gitt fra oven, hvilket enkelt og greit sier at dersom du bare oppfører deg bra i livet, så går det deg vel. – Og that’s it! Ingen bullshit om ikke å feste, le og ha det gøy, ingen absurde æreskodeks, tildekte kvinner, sannhetsmonopol, trenering av vitenskap, for ikke snakke om ingen tilkjennegis retten til å kverke i sine guders navn. I disse trosretninger, har de skjønt verdien av konseptet ‘minding their own, fucking business’. – Og det er nettopp HER nøkkelen til fred i både midtøsten, så vel som i verden forøvrig ligger. – Så enkelt, altså, men akk så unødvendig umuliggjort..

Hvor shady er så Norge??

I denne tredje- og siste del i serien om hvordan det er penger som styrer verden, og hvem som så sitter på de respektive ‘kronasjene’, skal vi, ta for oss Norges rolle oppe i det hele. 

Da dette i betydelig grad bygger på de to foregående innleggene, anbefales derfor å lese all makt er kjøpt og betalt og krig er penger for fullt utbytte av dette. 

 

 

I motsetning til det topartisystemet som råder i USA, har jo vi i Norge et flerpartisystem, med den følge at vi på langt nær har de valgkampene innad i de respektive partier som de har. Uten at det er anledning til å gå de ulike demokratiske modeller nærmere etter i sømmene her, er følgen, kort fortalt, at vi unngår et tilsvarende problem med kjøp av politikere som de har ‘over there’.  Men er det dermed sagt vi er de uskyldsrene ‘fredsengler’ på den internasjonale arena som tilsvarer det bildet vi serveres av oss selv?

– Nope. Vi syntes bare å være hakket mer snedig..

For en ting må være klinkende klart; At en i utgangspunktet knøttliten ‘drittnasjon’ med skarve 5 millioner borgere har en så til de grader sterk stemme- og skyhøy profil på den internasjonale arena som det Norge har, skal i utgangspunktet ikke kunne gå an. Når det så beviselig lar seg gjøre, så er det pokka nødt til å være en grunn til det. – Og  det en forbannet god grunn også, – hvilket (selvsagt) er penger..

Om vi tar det åpenbare først, er jo Norges posisjon blant de topp tre rikeste nasjoner på planeten grunnet i oljen, kombinert med en håndtering av de respektive innkomster de øvrige av verdens oljeproduserende nasjoner ikke engang har vært i nærheten av. Vår suksess på dette området, fremgår jo spesielt tydelig når vi ser til Storbritania, som vi jo deler det respektive havområdet med, da Tacher-regjeringen i sin tid klarte å ‘blåse’ det meste av innkomsten der og da, uten tanke på morgendagen. Norge derimot, opprettet jo som kjent oljefondet, i tillegg til at penger ble dedikert til å kunne skaffe til veie utstyr som kunne finne- og hente olje som lå lengre ned. Nå skal det sies at vi bisto britene med en og annen nymoderne plattform/boreutstyr slik at også de fikk hentet ut mer fra sin sokkel, men ikke desto mindre er jo forskjellen i vår rikdom kontra deres åpenbar. Men det er nå ikke bare oljen alene som står for rikdommen her til lands. Og ei heller oljen sammen med laksenæringen og den våpenproduksjonen som vi var inne på i gårsdagens innlegg.

 

I mine øyne er det rett og slett naivt å gå rundt i den tro at de personer som utgjør våre styresmakter er ute av stand til å bedrive det som måtte være av tvilsomme virksomheter som bedrives andre steder i verden. – Et poeng som vel må sies i vesentlig grad å ha blitt bekreftet i løpet av den siste tidens avsløringer, hvilke bla.a innkluderer innsidehandelen som er begått av ektemennene til hht tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (t.v) og Høyreleder Erna Solberg. [foto: Annika Byrde / Heiko Junge]

 

For deler av disse åpenbare pengemaskinerier har nemlg blitt benyttet til å kjøpe oss inn i de største innen finans på den globale arena forøvrig. Tro det eller ei, men kongeriket Norge og dets oljefond, er faktisk intet mindre enn  verdens aller største andelseier på det globale aksjemarkedet, spredt rundt på rundt 9000 selskaper! – Og blant disse, har vi ingen ringere enn den største av dem alle, -nemlig selskapet som har lagt selve fundamentet for denne trilogien; Blackrock.  I tillegg har staten sikret seg en solid andel av aksjene i globale storheter som f.eks Apple, Microsoft, Nestlé og Samsung, for ikke snakke om de største på det farmasautiske området som Pfizer, Johnson & Johnson og Moderna. Jeg var jo også før jeg startet research’en for denne serien klar over Norges posisjon som en av verdens aller mest pengesterke nasjoner, men at vi skulle være en investor av en slik størrelsesorden, var faktisk så til de grader hinsides at jeg så meg nødt til å få det bekreftet av både kilder (- hvorav hovedkilden er ingen ringere enn http://nbim.no – altså Norges banks invest management) og kilders kilder for å kunne ‘kjøpe’ det.

Og hva innebærer så dette i hht Norges potensielt shady sider?

Det man kan si med sikkerhet i så måte, er jo det som følger at vi er blant de største andelsinnehaverne i Blackrock, i tillegg til de øvrige av selskaper som topper det globale finansmarkedet, hvilke shady inntjeningsmetoder er bragt på bane i de to foregående innleggene. Ergo kan det trygt konkluderes at den innledningsvis nevnte fredsengelnasjonen ikke er reell ‘by a long shot’.

Spørsmålet blir så hvorvidt det kan foreligge sådan virksomhet utover det indirekte i form av at det begås av selskaper vi har betydelige eierandeler i?

– Å begynne å grave etter det spesifikke på dette området, innså jeg vel tett opp til umiddelbar ville bli i overkant m.h.t å få publisert den respektive trilogien innen rimelig tid. Først og fremst er dette grunnet i at dete i vesentlig grad dreier seg om svært så kortvarige investeringer, av den typen vi var inne på i gårsdagens innlegg, i tillegg til at det åpenbart enorme materialet som kreves hentet frem når det dreier seg om en oversikt over alt av smått og stort av kjøp- og salg som foretas av AS Norge i løpet av et år. Men først og fremst, er det grunnet i at jeg heller ikke kan se det er av avgjørende betydning å grave etter slike spesifikke korttidsinvesteringer det her er snakk om. For det første, ryker vår uskyld mer enn nok for å kunne trekke en konklusjon igjennom det som begås av de selskaper vi har våre eierandeler i. Dernest er vi alle istand til å legge sammen to pluss to, og derav komme frem til at det er særs tvilsomt om ikke den norske stat også har et viss ‘sugerør’ direkte inn i verdens kriger og konflikter utover det som avstedkommer fra virksomheten på Kongsberg. Men dette er altså kun basert på egne refleksjoner, og ikke håndfaste faktaopplysninger.

 

Fasaden til Blackrock, sitt hovedkontor i USA (foto: Lucas Jackson/Reuters/Ritzau Scanpix/Reuters / X90066)

 

Avslutningsvis, koker så det hele ned til hva en skal syntes og mene om det som er fremkommet i denne trilogien som nå er i ferd med å nå sin ende..

Personlig, har jeg vel et ganske så ambivalent forhold til det hele. På den ene siden oppleves det både skremmende, og ikke minst udemokratisk, at verden så til de grader styres av de som sitter på de største pengesekkene, mens jeg på den andre siden ærlig må innrømme det oppleves betryggende at Norge innehar den abnorme posisjon landet har på det internasjonale finansmarkedet. – Hvilket altså ikke er til å komme utenom både er akkurat like paradoksalt, liksom akkurat like selvsentrert som det lyder.. For det er- og blir sånn her i verden at det til syvende og sist koker ned til naturens grunnprinsipp også for oss; Nemlig ‘den sterkestes rett’, -‘survival of the fittest’, altså å spise- eller bli spist. Vi er så til de grader arrogante av natur at vi innbiller oss at vi kan heve oss over den naturen vi er et produkt av, men det kan vi til syvende og sist bare glemme. I beste fall har vi klart å ‘fucke’ opp den naturlige utvelgelsen, slik at hvorvidt en blir blant de overlevende i en langt større grad enn hva det er ment å være beror på ren flaks, -hvilket i praksis vil si den flokken, -altså nasjonen en fødes inn i. Og her ligger det selvsagt enormt mye som ikke på noe vis kan ansees akseptabelt i rettferdighetsøyenmed. Samtidig anser jeg det nødvendig å erkjenne realiteten i tingenes tilstand; At det m.a.o ‘er som det er’, av hvilket følger at en til syvende og sist må kunne finne aksept for at den hver og en av oss først og fremst er ansvarlig for å holde i live, er en selv. Hvor politisk ukorrekt egosentrisk dette enn måtte være å ta til orde for, så er det nettopp dette prinsippet som f.eks ligger til grunn for at nødreglementet i luftfarten er klokkeklare på at hver og en prioriteter eget liv før alle andres. Om en i utgangspunktet har problemer med å akseptere dette, så bør det stilles i et litt annet lys i det en tar det med i betraktningen at det å holde seg i live faktisk er den absolutte forutsetning for å kunne hjelpe andre i så måte.

Og dette prinsippet anser jeg også for nødvendig å forholde seg til i dette anliggende. På den ene siden, skal en selvsagt gjøre sitt ytterste for å bedre forholdene i verden generelt, men samtidig er en avhengig av å forholde seg til realiteten slik den er, -hvor ens primære ansvar altså er å holde liv i seg selv.