Her i Norge, har vi jo som kjent et utall lover og regler som har det som formål å beskytte borgerne bmot dette og hint; Hvilket vil si alt fra påbudt bruk bilbelte for å beskytte mot alvorlige skader og dødsfall i trafikken, til grunnlovsrelaterte lover som beskytter mot statlig/offentlig inngripen og privatlivets fred, til de lovverk som er gitt å verne om våre økonomiske rettigheter. Så langt jeg evner å se, har det norske folk som opp igjennom tiden har stemt frem den politikken de respektive lover og vedtekter har sine utspring i hatt hvordan de ønsker at vi, som borgere av kongeriket Norge, skal ha det. Jeg har iallefall enda til gode å høre om en person som har latt hensynet til utenlandske sesongarbeidere, -legale, s vel som de illegale, påvirke sine valg! Derfor er det jo en smule påfallende at et av landets kontrollorganer for å påse at de gjeldende lover overholdes i hht utnyttelse i arbeidslivet syntes å ha nedprioritert folket de i bunn og grunn er satt til å beskytte!..
Om en er enig- eller uenig i de talløse lovbestemmelser som er samlet i dette verket, så er samtlige av de respektive vedtakene grunnet i en formening om at de skal være til det gode for hhv nasjonen som sådan og innbyggerne som er hjemmehørende her.
Som sagt, har vi med tiden fått innført en nærmest endeløs rekke av lover og vedtekter som utelukkende har det til hensikt å beskytte borgerne mot hhv. seg selv- og mot de ulike former for overgrep- og utnyttelse som historien er fylt til randen av eksempler på har blitt begått av hhv staten/det offentlige- og øvrige makt- og myndighetspersoner, som f.eks bedriftseieres utnyttelse av sine ansatte. Hva arbeidstakernes rettigheter angår, har Norge et av de mest omfattende lovverk i så måte (hovedsakelig) igjennom Arbeidsmiljøloven. Her finner vi nemlig alt fra oppsigelsesvern- til rammebetingelser for hvordan ens overordnede kan tilklates å snakke til en, til det som har med lønnsforhold å gjøre.
Men som kjent, tjener et lovverk ingen verdens ting dersom det ikke følger med en instans som er satt til å påse at det respektive regelverk overholdes. Her på berget, ligger ansvaret for å kontrollere/etterse at hhv reglementet overholdes- liksom det å få avdekket såkaldt a-krim hos arbeids- og sosialkomiteen.
Når så det kommer for en dag at det er graverende svikt i dette systemet, med den følge at den nevnte a-kriminaliteten forekommer i en langt større grad enn som så, reagerte jeg dermed udelt positivt da det kom meg for øret at TV2s dokumentarserie Norge bak fasaden hadde dedikert en episode til nettopp denne siden av samfunnet. For når sant skal sies, trengte jeg jo strengt tatt ikke å bli fortalt at det fra arbeidsgiversiden brytes regler over en lav sko i en rekke bransjer. – Og en av de som kommer mest negativt ut av de alle, er jo nettopp restaurant- og serveringsbransjen, altså der hvor jeg selv har mitt virke ved siden av det å drifte denne bloggen. Følgelig, lar jeg meg selvsagt virkelig engasjere i hht dette anliggende, hvorav jeg så benker meg forran TV for å følge sendingen.
Nå er vel ikke jeg blant de som betaler sin skatt med en udelt glede, men det er nå unektelig så at svart arbeid fører til at en i praksis faller utenom det systemet som skal verne om ens rettigheter i et ansettelsesforhold.
Dessverre, må det vel være lov å si, hadde den entusiastiske reaksjonen på den utlyste tematikken ført til at jeg så frem til det hele med skylapper, for å si det sånn. I retrospekt, tenker jeg jo som så at jeg burde ha sett den her komme. Men ikke desto mindre, var det altså som om den velkjente sprekkingen av den metaforiske ballongen i hht hvordan de respektive forventningene jeg satte meg til rette med bare ble blåst ut i det fokuset i bunn og grunn er rettet mot urettmessigheter og utnyttelse av sesongarbeidere/gjestearbeidere. At det finnes uante mengder av overtramp som begås i egne rekker på daglig basis året rundt, var det tydeligvis ingen som hadde i tankene i forbindelse med tilblivelsen av dette programmet!
For all del.. Dette betyr på ingen måte at vi ikke skal påse at de som kommer til landet for å gjøre en jobb/arbeide her i en gitt periode både skal ha sin rettmessige lønn- og behandles med den samme respekt som oss andre. Ei heller benekter jeg på noen måte at dette er et felt hvor det begås svært mange lovbrudd i så måte, så at dette blir satt lys på i det respektive programmet, er dermed bare rett og rimelig.
Det jeg imidlertid HAR problem med i så måte, er at det får tilnærmet ALL fokus. Fra mitt ståsted, syntes det nemlig åpenbart at et slikt programkonsept burde hatt hovedfokus på det som rammer de norske borgere! Vi som bor- og arbeider her året rundt, og ikke minst er de som finansierer de respektive tilsyn, håndhevere og kontrollorgan av den overordnede hensikt å sikre vår egen trygghet i så måte. Det er m.a.o at det iverksettes en sådan grad av ressurser på å sikre/beskytte disse visitterende at det, ut i fra hva som har fremgått i forbindelse med denne episoden, går på bekostning av oss som oppholder oss her i landet på permanent basis. For om så skulle være at en ble tvunget til å gi den ene gruppen prioritet på bekostning av den andre, så kommer jeg bare ikke utenom at den prioriteringen- og det hovedfokuset rettmessig burde tilfalle oss de tross alt er satt til å tjene i utgangspunktet.
For halvannen ukes tid tilbake, skapte FpU -leder Simen Velle en skikkelig furore i form av en utlagt Tiktok-video der han tar til orde for at ‘dating-app’er har ført til at noen få menn får alle damene, mens de mange derav ender med ikke å få noe som helst’. Og sånt skyter jo krenkelsesnivået rett til topps over det ganske land, med den (tragiske) følge at fyren, som seg hør og bør, umiddelbart legger seg pannekakeflatt med beklagelser, anger og besvergelser.
Dette her har så mange aspekter ved seg, alle med det til felles at de er relatert til de mest forgiftede sidene ved samfunnet anno 2024.
FpU -leder, Simen Velle (foto: Ole Berg-Rusten / NTB)
Det blir det reneste kinder-egget fra helvete dette her, i det vi med en enkelt hendelse gis ‘front seat ticket’ til tre uting på en gang! For ut av denne tilsynelatende bagellmessige forekomsten som en Tiktok -video av en ungdomspolitiker som det neppe var kun jeg som i utgangspunktet ikke hadde kunnet navngi om så livet sto på spill, får vi det reneste inferno av de mest giftige sider av dagens samfunn;
* At det tillates at det tilstadighet tas ‘monopol’ på sannheten i stadig flere anliggende, med den følge at de med tilhørighet på motsatt side i de respektive anliggende rett og slett knebles. Følgelig, er ytringsfriheten, i sin opprinnelige form i ferd med å gå inn i historien. I retrospekt fremgår det i mine øyne klart som dagen at man valgte å regelrett pisse på ytringsfriheten fra det øyeblikket det for første gang var en aksept for at det å uttale seg på tvers av de politisk korrekte rammer avstedkom med konsekvenser. For det er jo NETTOPP friheten til å fritt kunne gå ut med oppfatninger som av flertallsbefolkningen oppfattes som kontroversielle!
* Oppkommet av en unison policy bestående av automatisk å fordømme, fornekte og la seg provosere til alt som bryter med norm i form av en ordlyd som toucher krenkelsesnerven, og/eller hinter om noe som kan true illusjonen av trygghet og åpenhet istedet for å lytte til det som faktisk sies for så å ta det derfra,
* At det knapt finnes noen igjen her på berget med ‘baller nok’ til å stå for sine meninger. Så snart det viser seg at det det en har gått ut med ikke avstedkommer en unison applaus og jubelbrus, legger man seg umiddelbart flatere enn ei fregne nio questions asked.
* Undergravningen av saken som sådan. For om en liker det eller ikke, så er det like forbannet en realitet at den såkalte ‘Tinder-kulturen’ har ført til en betydelig økning i antallet tapere på kjønnsmarkedet enn det var i den tid man anså bar- og nattklubbmentaliteten som overfladiskhetens yppersterepresentant. Videre, er det også en kjensgjerning at de som lider sterkest under dette er menn, der en stadig større andel er av den yngre garde.
De (mildt sagt) kvinnefiendtlige influencerne Andrew (t.v) og Tristan Tate (foto: Alexandru Dobre / AP)
Ut i fra den simple logikk i hht at det overskudd av guttebarn som befruktes oppveies av jentenes overtak hva overlevelsesevne angår, slik at vi dermed ender opp med en så tett opptil en 50/50% kjønnsfordeling til enhver tid, er det neppe en mannsovervekt som er sakens realitet her. Det er nok snarere så at menn generelt lider mer, og derav rammes hardere av å feile på sjekkemarkedet. Mangelen på seksuell kontakt er (selvsagt generelt sett) rett og slett langt verre å leve med for menn enn kvinner. I tillegg har vi så det faktum at de færreste kvinner vel har nevneverdig problem med å få det rent sexuelle behovet dekket i form av flyktige/kortvarige relasjoner. – Altså hva man på godt norsk refererer til som ‘one night stands’. Det er som det er, om en så vil eller ikke, hvilket altså tar oss til kjernen av det Velle tok til orde for i den respektive videosnutten.
Disse faktorene koker altså ned til at vi ender opp med en såpass stor andel av den mannlige befolkningen virkelig lider såpass under dette at det medfører betydelige konsekvenser for deres mentale helse. – Og når man har en situasjon der en anseelig andel av en hel befolkning lider som følge av en og samme samfunnsfaktor, -ja da har vi et samfunnsproblem. Dessverre kveles altså forsøket på å belyse dette her ved roten som følge av de ovenfor nevnte faktorer; Det respektive problemet tillates altså ikke belyst fordi vi også lever i et krenkelsessamfunn, med den følge at det såkaldte ‘krenkelsespolitiet’ alltid står beredt til å få fatt i noe det finnes en mulighet for å få vridd om til den verst mulige fortolkning av den gitte ordlyden.
Den eneste som har stått opp for den stakkars mannens rett til fritt å få ytre sin mening, for ikke snakke om å bli hørt, er forfatter og samfunnsdebattant Anne Holt, som i det minste erkjenner at det er snakk om et reelt problem. Men ei heller hun kiommer med noe særlig matnyttig utover det.
Hun skal for all del ha all kred i kraft av å være den eneste som tross alt har vist seg å ha baller nok til å gå imot strømmen i dette anliggendet. Samtidig har vi, som samfunn, et skrikende behov for å få satt dette problemet- for ikke snakke om følgene av det på agendaen. For her kan jeg nemlig opplyse det rådende krenkelsesorkesteret at det blant de ‘følger’ jeg her refererer til, er fremveksten- og den eskallerende idealiseringen av profiler som ledes an av den amerikanske influenceren Andrew Tate. Sammen med sin bror, Tristan, hylles han av stadig bflere menn verden over for sine hårreisende kvinnefientlige- og mannssjåvinistiske uttalelser. Fra mitt ståsted, viser dette til fulle hvor forbannet sneversynt denne horden av krenkelsesjegere er, da jeg kan garantere at de- i likhet med ressten av samfunnet, kommer hinsides mye bedre ut av å sette krenkelsesbehovet til side til fordel for å ta den respektive debatten i den settingen Simen Velle la opp til enn det som avstedkommer en oppblomstring av menn som hengir seg til brødrene Tate også her på berget. For her snakker vi VIRKELIG toxicity, i begrepets fulle betydning!
Men så har vi da det sentrale spørsmålet bestående av hva pokker det er å få gjort for å løse det her problemet! For det er jo, som det ble nevnt i en uttalelse jeg leste i anledning firberedelsene til dette innlegget, ingen menneskerett å bli begjært av et annet menneske! Man har jo, m.a.o, ikke krav på å få en person som er villig til å ha sex med en, som en f.eks har krav på midler til livsopphold, medisinske nødvendigheter og husrom! Enhver står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker- og ikke ønsker seksuelt samkvem med, og slik må det selvsagt fortsette å være. Og dermed syntes man jo i bunn og grunn å stå på bar bakke dersom en, som seg hør og bør, stenger for alternative løsninger.
Det er slettes ikke så at prostitusjon er synonymt med utnyttelse- og tung narkotikaavhengighet. Realiteten er at dette også eksisterer i form av seriøse virksomheter driftet av oppegående forretningskvinner som har entret bransjen med åpne øyne. Det er altså ingen holdbare grunner til å opprettholde forbudet mot å benytte seg av deres tjenester, og med det ha en mulighet til i det minste å kunne redusere følgene av de stadig større horder av sexuelt frustrerte menn. (foto: Novemberfilm)
Om en imidlertid tar steget ut av den berømmelige boksen, så ser det imidlertid brått langt i fra like bekmørkt ut i så måte.. For her finnes nemlig det som kort og godt kalles prostitusjon; Hvilket er en tjeneste det er fullt lovlig å tilby, og derav livnære seg av, men som den respektive trangsynthet for noen år siden altså førte til at det paradoksalt nok ble nedlagt forbud mot å benytte seg av. Hensikten bak dette, var som kjent å forhindre utnyttelse av kvinner, fortrinnsvis utenlandske. Selvsagt førte dette kun til at virksomheten ble tatt ‘under jorden’, og dermed bare ble usynliggjort slik at det gikk fra vanskelig- til klin hakke umulig å få reddet de respektive ofrene for sex-trafficing.
Et annet utkomme av den respektive sneversyntheten, er den støtten forbudet er gitt i folket som følge av en oppfatning som tilsier at prostitusjon er synonymt med tungt belastede narkomane som tvinges til å selge kroppen sin på gaten for å finansiere avhengigheten, alternativt å betjene gjeld. I det hele tatt fremkom det en generell fornektelse av muligheten for at det faktisk er plenty av kvinner som tjener til livets opphold gjennom salg av seksuelle tjenester helt frivillig. Høyst oppegående kvinner som med åpne øyne og konsekvenstenkningen på stell som har valgt å gå inn i denne bransjen. Fordi de ikke har den samme sammenfiltringen mellom sex og følelser som de fleste av sine medsøstre, blir sexindustrien for disse en gylden mulighet til en fortjeneste som eliminerer økonomiske bekymringer med langt færre arbeidstimer enn den 35 timers uken som råder ellers i samfunnet. Her finner vi seriøse businessforetak i stuerene lokaler og klare kjøreregler, der sikkerheten besørges av mannlige oppassere som er ansatt av dem, og ikke omvendt.
Nei, jeg er like langt ute i det blå m.h.t å forstå meg på disse kvinnene, men hva faen har min- og andres manglende evne til forståelse for relevans i hht disse menneskenes rett til å bestemme over sitt liv og legeme!? Forteller et fritt og oppegående menneske at det fungerer sånn og slik, ja så har en bare å akseptere det, om det så er aldri så ufattbart for en selv! Så på bakgrunn av dette, har vi unektelig et område her hvis legalisering av bruk av tjenester jeg i det minste mener ville vært verdt forsøket i forhold til å få redusert de problemene som avstedkommer de mange sexuelt frustrerte menn der ute. Om det var opp til meg, ville jeg gått all the way med en innføring å kunne utskrive horer på blå resept, men det vil nok være grisearter som har utviklet seg til å bli flyvedyktige før noe sånt vil kunne gjøres virkelighet av!
Her snakker vi nemlig ikke slike jordiske ubehageligheter som det å måtte tilbringe ens jordiske tilværelse i ett eller annet diktatorstyrt- og/eller krigsrammet drittland, men intet mindre enn evigheten blant de sterkt flamberte fortapte der nede i (de fleste) himmelrikenes kjelleretasje..
Et gjennomgående fellestrekk for verdens religioner, er at jeg etter alt å dømme er gitt å åke kjepprett til helvete i samtlige av de (med et mulig unntak av Bhudismen, som den eneste som later til å rangere det å oppføre seg noenlunde greit som første bud for å belønnes i etterlivet)..
Altså.. Dersom du skulle slumpe til å ankomme planeten som pakistansk statsborger, vil du bli gitt en kulturell tilhørighet i Islam, ikke sant!? Ergo vil du innprentes en ‘sannhet’ som tilsier at du er blant de rett-troende, hvilket kvalifiserer deg til å få innpass denne religiøse forgreiningens himmelrike, -mens verdens øvrige religiøse tilhørigheter representerer en tilsvarende vantro som innebærer at det vanker rakt åt hälvete i det du forlater den legemlige tilværelse. Så fremt en handler i Allahs angitte tjeneste, er det faktisk ingen grenser for hvilke grusomheter du kan begå i godhetens tjeneste i kampen mot det som innprentes som ondskapen.
Om du derimot skulle fødes inn i en god kristen familie lokalisert i hjertet av det amerikanske bibelbeltet, eller i ei stråhytte i Uganda, vil du like forbannet flaskes opp med at det er DU, som kristen, som har tilhørighet blant de eneste rettroende. Følgelig er det altså din KRISTNE gudfryktighet som derav besørger at den grunnleggende betingelsen for fremtidige adgang til himmelriket er på stell, med den selvsagte følge at det er de med ikke-kristne religiøse overbevisninger som sendes rett i fyrkjelleren, no questions asked når den tid kommer.
Samme smella gjentar seg like forbannet for en indisk født om så de familiære røtter er plantet i sikhismen-, hinduismen, eller faen hakke hans oldemor i hht hva de måtte bekjenne seg til der nede. Tilsvarende, vil en jødisk født iseralitt kunne proklamere at det er h*n som representerer den eneste sanne berettelsen, på nøyaktig samme vis som våre norrøne forfedre i sin tid ikke var et øyeblikk i tvil om at det var Odin som var udebossen som styrte både rebelsske gudesønner og de jordiske dødelige, mens en romer i samme tidsepoke ville hudflettet enhver som kom trekkende med noen annen sannhet enn det eneste sanne bestående av at det er solguden som har verden under sitt herredømme, osv, osv, osv.. Skulle du ha maksimal uflaks i form av å komme til verden som Nord-Koreansk borger, vil den eneste sanne gud være ingen ringere enn deres nåværende jordiske tyrann, Kim Jong-un, i familiær forening med hans far- og farfar i det hinsidige, inneha det respektive monopol på den sannferdige guddommeligheten. – Hvilket i mine øyne mer enn noe viser hvor galt det er fatt i den menneskelige tenkeboksen. Om ikke annet, har i det minste Jong-un -gutta hatt baller nok til å stå løpet ut, istedet for å rettferdiggjøre sine psykopatiske blodsbegjær med en henvisning til allmektige fabelfigurer med et umetterlig behov for narsissistisk forsyning.
Om tilfeldighetene hadde plassert meg i Irak istedenfor i Norge, ville jeg i det minste vært tvunget til å opptre som om jeg tilba Allah som min gud og Muhammed som hans sendebud i form av regelmessige jallarop ikledd heldekkende gevanter 24/7/365 livet ut.. I verste fall, ville jeg blitt nektet all form for akademisk opplæring, med det som følge at jeg faktisk ville blitt forledet til faktisk å ‘kjøpe’ dette absurde virkelighetsbildet.
Ut i fra dette, kommer jeg nemlig ikke utenom å føle på en uro som tidvis går så langt som å grense til panikk i forhold til at jeg umulig kan være tilnærmet alene om å se et klart mønster her??
Fra mitt ståsted, er det regelrett umulig å sette seg inn i et mind-set der det ikke engang stilles spørsmålstegn ved at brorparten av verdens befolkning går rundt med eksakt samme overbevisning om at det er DE, som de eneste av verdens samlede antall troende, som har klart å knekke koden m.h.t den ene og fulle sannhet, so to speak. – Hvilket koker ned til kun å være basert på hvorhen i verden de slumpet til å poppe ut! Hvorfor i granskauen later ingen til å gå seriøst ut med spørsmål rundt det faktum at den samme overbevisningen om å være de eneste rettroende går igjen i hvert eneste verdenshjørne med sine respektive religiøse tilhørigheter!?
I det jeg så klikker inn på blokken for å besvare kommentarer etter å ha fullført reasearchen til dette innlegget, for så å klikke inn på innlegget angående de følger som avstedkom for TV-kjendisen Svein Østvik etter å ha gått ut med sitt syn i c119 -anliggende, får jeg noe tilnærmet en åpenbaring bestående av at jeg ser de to emnene i lys av hverandre..
Altså.. Østvik ble altså i løpet av skarve to(!) dager ribbet for absolutt alt han hadde opparbeidet seg i løpet av livet; Bolig, bil, venner og karriære, som en direkte følge av at han hadde gått offentlig ut med et syn som brøt med flertallsoppfatningen. Selv i dag, tre år etter, er han for persona non grata å regne av en betydelig andel av befolkningen, som tviholder på sitt monopol på sannheten fra den gang. Østvik og hans meningsfeller ble erklært samfunnsskadelige idioter, hvorav han, som en kjent profil vekselsvis ble usynliggjort- og spyttet etter på åpen gate. Det å være freidig nok til å stille så mye som et spørsmålstegn ved fremkomne uregelmessigheter og logiske brister i hht den angitte ekspertisens ord- og formaninger, ble- og blir fremdeles ansett like ‘far out’ som det å påstå jorden er flat- og at den britiske kongefamilien er 50% av reptilsk herkomst.
I kristendommen er den rådende sannhet at ingen kan motsette seg paven i trosanliggende. Følgelig blir jo dette pokka nødt til å innebære at en som har dedikert sitt liv til herren i formidlingen av den ‘eneste sanne lære’ står fritt til å ha seg med de tilsendte skolegutter de måtte ønske og begjære. Personlig trigger tanken på deres fremferd når sant skal sies et begjær for å foreta en regelrett utryddelse av alt med tilhørighet i den katolske perversjonen (Foto: NDLA)
Dette er jo i mine øyne hårreisende sneversynt i seg selv, for så å bli tatt til et regelrett surrealistisk nivå når det sees i sammenheng med at det altså verden over råder den fulle og hele aksept for å proklamere et middelaldersk verdens/virkelighetsbilde som en sannhet av vitenskapelig bevist kaliber. Vi snakker altså et knippe lærer som har vært i konstant krig med hverandre i 2000 samfulle år i hht hvem som er den eneste ‘sanne’, der samtlige har det til felles at sannhetsgehalten i de respektive lærer for lengst er skrinlagt med 100% sikkerhet av vitenskapen som like forbannet støttes til fulle av enhver stat. Sannheten er at det er fullstendig ubegripelig at disse ikke gikk inn i historien sammen med middelalderen, for så at de den dag i dag fritt får fremlegges som faktiske forhold uten at det tillates så mye som et ymt i retning av hvor hinsides idiotisk det er å ‘kjøpe’ dette fjaset. Samtidig, står altså den samme tilsynelatende opplyste nasjonen samlet i en fullstendig avstandstagen, og ute av stand til å kunne forstå seg på en alternativ vektlegging av reelle faktorer i et anliggende!
Om vi så for argumentasjonens skyld tenker oss at Østvik og hans meningsfeller VAR/ER helt på bærtur i c19 -anliggendet, så blir enhver aksept av religiøs tro betinget av at det råder en tilsvarende aksept for alt annet av overbevisninger som ansees ikke å ha rot i virkeligheten. Følgelig vil jeg, om den dagen skulle opprinne der vi, som samfunn, gir vår fulle aksept til de som ikke måtte ta våre argumenter om en motstridende sannhet til følge, avstå fra å fyre av en eneste verbal pil i retning verdens religioner og deres selverklærte rettroende tilbedere. Når det er sagt, ville jeg dog ikke holdt pusten i påvente av at noe slikt skal kunne skje innen en forestillbar fremtid, så..
Dersom du, i likhet med meg- og tett opptil alle andre her i den vestlige verden, lever i den hellige overbevisning at vi (tross alt) innehar en hinsides større frihet til å ytre vår mening enn et land som f.eks Russland, er du dessverre et sekund eller to unna å få en kalddusj av traumatiske proposjoner..
Det har seg nemlig slik at antallet russere som ble arrestert for å ha ytret sin mening på ulike plattformer i det herrens år 2017 lød på 411 personer. – Hvilket jo er et tall som er i tråd med hva som kan forventes i et såpass restriktivt regime som Russland. Hva som imidlertid var lysår unna hva som kunne forventes, var at antallet briter som ble ‘buret inne’ for samme ‘forbrytelse’ i samme år var pålydende 3 300!!
Nå er riktignok ikke Storbritania Norge, men det er så tett opptil i den her sammenhengen at vi trygt kan gå ut i fra at den policyen det styres og regjeres etter der, er praktisk talt identisk med hva som råder her på berget. Det eneste som vel kan benyttes som formildende argument i dette anliggendet, er at russerne har langt flere restriksjoner i hht plattformer de har tilgang til enn hva vi har her i den vestlige delen av verden. Samtidig vet jeg hvor jævlig gode russerne er på å hacke seg frem i dataverdenen (nød lærer som kjent naken kvinne å spinne), hvilket er såpass at jeg faktisk vil tro at de russere som brenner for å nå ut med sin stemme i realiteten vil kunne få gjort så på de plattformer de måtte ønske. Men for all del.. For å unngå at dette blir gjort et såpass nummer ut av at kverning på dette ender med å ta fokus fra poenget, så la oss liksågodt dra til med å ‘fjerne’ 2/3 av det britiske overtallet ‘due to’ tilgang og mulighet. Da sitter vi allikevel igjen med 1100 briter kontra russernes 411!
Når det er sagt, er ikke forholdet til russland poenget med dette innlegget, og ei heller å få dette kommuniststyrte landet til å fremstå som noe bedre enn hva det faktisk er. Årsaken til at jeg har innkludert denne sammenligningen, er rett og slett for å gjøre det klinkende klart at ytringsfriheten er truet på et vis den aldri tidligere har vært. Reagerer vi ikke asap, så er det faktisk kjørt! Så enkelt- og så brutalt er det altså pr. d.d.
(foto: Dominic Lipinski/PA)
Selv kan jeg vel ikke se noe som illustrerer tingenes tilstand bedre enn TV-profilen Svein Østvik i et intervju som nylig ble avholdt av TV2 (mener jeg å huske det var). Som jeg går ut i fra de fleste av dere husker, så var altså Østvik en foregangsfigur for motstanderne for den koronapolitikken som ble ført. Og det å gå imot strømmen på det viset han gjorde, har vist seg å få konsekvenser hinsides hva som er en demokratisk rettsstat verdig. Å uttrykke sin mening i dette anliggendet, førte nemlig til at samtlige avtaler og engasjement han hadde på agendaen umiddelbart ble trukket, for så at han forblir en ‘persona non grata’ frem til i dag! Følgelig, har den stakkars mannen, som ikke har gjort noe annet enn å ytre sin mening i offentligheten, måttet selge både bolig, bil, og gud vet hva, i tillegg til å få støtte fra NAV for å kunne overleve.
Jeg mener.. Om en så skulle være aldri så uenig i Østviks syn i C19 -anliggende, så må en jo klare å skille såpass på sak og person at en ser at det her er noe riv-ruskende galt fatt!!
Svein Østvik, aka ‘Chartersvein’ (foto: TV3)
Som om ikke det at slike konsekvenser for å ytre seg kan tillates i et land som Norge er mer enn nok, trues ytringsfriheten på flere hold enn som så. Aller sterkest, er så trusselen relatert til at de ulike plattformene står fritt til å sette begrensninger for hva som tillates å bli tatt til orde for på deres dommene. For hvilken verdi har vel en frihet til å kunne ytre sin mening når det ikke finnes noen plattform å få ytret seg på!?
Ellers har vi jo det faktum at folk til stadighet tillates å ta monopol på sannheten i hht hva som faller inn under de politisk korrekte rammer til enhver tid, med den katastrofale følge at folk skremmes fra å ytre seg av frykt for de angrep bestående av all verdens hatske hersketeknikker som følger det å ta til motmæle mot de ‘rettroende’ i så måte. Her finner vi alt fra rene personangrep til stigmatiserende merkelapper som ‘rasist’ og ‘transfob’, for ikke snakke om det fullstendig forkvaklede i at vi som samfunn tillater at hele grupper undergraves pga. alder, kjønn eller utseendemessige faktorer, slik som f.eks ‘gamle kjerringer’, ‘bondetamper’ og ‘pappagutter’. For at vi i det hele tatt skal ha det minste håp om å kunne redde ytringsfriheten slik ståa er nå, er vi helt avhengig av at vi evner å akseptere andres rett til å ha meninger som strider mot våre egne uten at de dermed er hverken ‘dumme’ eller på annen måte skal kunne undermineres- eller forsøkes kneblet av den grunn. Klarer vi ikke engang å få til dét, er jeg stygt redd ytringsfriheten, slik vi kjenner den, sin tid er ugjenkallelig forbi..
En Tiktok-profil ved navn Oda Rikheim har i det minste oppnådd en økning i hht kjendisstatus som følge av at hun figurerer i den riksdekkende pressen etter å ha blitt utsatt for en hatbølge av dimensjoner for å ha uttrykt avsky ovenfor smaken av en Tailandsk frukt!..
Tiktok-profil Oda RIkheim og faren Ole Humborgstad smakte på frukten durian under et opphold i Thailand. Den falt ikke i smak hos de to, hvilket de gav tydelig uttrykk for i videoen som ble lagt ut. Sånt er diskriminering mot andre nasjoners frukter i følge krenkelsespolitiet! (Foto: Skjermdump / TikTok)
Altså.. Som jeg vil tro flere av dere også har fått med seg fra TV2s nettside, må en trygt kunne slå fast at denne frukten ved navn durian er rimelig spesiell. Ikke minst skiller den seg klart ut fra frukter flest ved at den skal stinke så til de grader at den er ulovelig å servere på hoteller, for ikke snakke om å ha med på offentlige transportmidler. Paradoksalt nok, er den allikevel en delikatesse i Thailand.
Men nå har det seg jo unektelig slik at dette i utgangspunktet så innbydende konseptet ‘delikatesse’ har en lei tendens til å være ‘anything but’ for de av oss som ikke har vår tilhørighet blant de kulturelle- og kulinarisk korrekte. Av eksempler kan jo nevnes snegler, froskelår, russisk kaviar, for ikke å glemme den norske gyseligheten smalahåve. Nå er vel den nevnte norske delikatessen hakket for brutal for sammenligning, men om vi så ser på norske særheter i matveien generelt, da, så har iallefall jeg enda til gode å føle på noe nedlatende eller i det hele tatt noe annet enn morsomt når det er utlendinger som gjør narr av sånt som brunost og makrell i tomat. – Og av en eller annen grunn, har jeg en sterk fornemmelse av at det neppe er noen som ler mer av utlendinger som spytter og spyr etter å ha tatt seg en jafs av en durian heller.
Det er ikke rasistisk å brekke seg av brunost, men hysterisk!
Denne mistanken forsterkes jo betraktelig at det ikke var et eneste thai-klingende navn blant det havet av hatkommentarer som ble utkommet av den unge Tiktok’erens innlegg. Iallefall ikke som jeg kunne se. Jeg så nemlig kun norske navn av de som utgjorde dette havet av dypt krenkede som gav klar beskjed om at dette her var forkastelig, respektløst og alskens uhyrligheter mot det respektive landets kultur. Når det skulle være slik at de åpenlyst sto der og viste sin avsky mot smaken av denne frukten, så burde de blitt hjemme, må vite! At far og datter hadde smakt seg igjennom talløse thai-retter som de hadde hyllet opp og i mente, var fullstendig irrelevant når de altså ikke fikset smaken av durian, må vite!
Jeg har derimot lenge levd i den tro at jeg manglet et krenkegen eller noe, da jeg rett og slett syntes ukrenkelig, mens omverden lot seg stadig oftere krenke av stadig mer bagatellmessige ting. Nå har jeg imidlertid også fått erfart en dyp krenkelse; Det har seg nemlig slik at jeg er krenket til beinmargen av at en absurd høy andel av mine medmennesker lar seg krenke av sånt idioti som dette her, -og som på toppen av det hele ikke engang er krenkelser på egne vegne!! Det er like hinsides rasisme og mislike smaken av en sær Thailandsk frukt som det er å løpe til vasken for å skure tungen etter å ha tatt seg en bit gulbrandsdalsost, eller å brekke seg av synet av en nyåpnet boks stabburmakrell aka ‘flykræsj’.
På mandag startet FN en omfattende høring ang. Israels okupasjon av de (i utgangspunktet) palestinske områder der det først og fremst skal klargjøres om det som bedrives er for folkemord og regne pr. def.
I det dette ble gjort meg til kjenne, slåes jeg umiddelbart av spørsmålet hvorvidt det som bedrives så er for greit og regne dersom konklusjonen på folkemordspørsmålet skulle bli ‘nei’..
Palestinas utenriksminister Riyad Al-Maliki (t.h) under høringens første dag. (Foto: Robin van Lonkhuijsen / EPA / NTB)
Jeg mener.. Hva pokker er poenget med å sløse bort tiden med å definere det som foregår der nede utover at det er et sant helvete som verden bør sette ubegrensede ressurser inn for å få en slutt på asap!? Hva faen spiller det for rolle hvorvidt en konstant krigføring igjennom flerfoldige tiår med jevnlige terrorangrep av verste v sort med en regelrett nedslakting av sivile faller inn under definisjonen folkemord eller ei?? En har da vitterlig ingen behov for en definisjon for å kunne være på det rene med at det som foregår der nede er for jævlig, og dermed en konflikt alle kluter bør settes inn på å få en slutt på pronto!
Dette er imidlertid bare toppen av isfjellet hva meningsløs debatt istedet for handling angår i anledning dette helvetet av en krig. For mens alt fra statsledere til menigmenn verden over tjater i vei om hvem de mener har rett- og feil i den respektive konflikten, er det fra mitt ståsted klart som dagen hvor mye godt som kommer ut av det; INGEN VERDENS TING!
Greia er at denne konflikten er alt for lang- og alt for komplisert for at noen av oss utenforstående kan sitte på vår høye hest og inndele partene i de ‘snille’ og de ‘slemme’ i hht hva som best samsvarer med eget hellige fantasifoster. Faktum er at det er blitt begått de grusomste handlinger fra begge sider i flerfoldige tiår til ende, for så at det hele nå er blitt tatt til et helt nytt nivå. Nå kan selvsagt ikke jeg svare på om det finnes den ting i verden som kan gjøres for å få en ende på det pågående blodbadet, men det jeg iallefall kan si, er at sjansene for å komme opp med noe i det minste ville økt betraktelig dersom alle de ressurser som ble brukt på å argumentere for ‘sin’ side istedet ble satt inn på å komme opp med mulige løsninger! Altså.. La oss si at det så skulle falle en internasjonal domsavsigelse på at f.eks Palestinerne/Hamas har retten på sin side, er en, for å si det på godt norsk, bra korket dersom en skulle gå rundt å innbilde seg at Israel så vil reagere på dette ved å si ‘ja og ha’, og rette seg pent og pyntelig inn etter de respektive pålegg. Når en konflikt har nådd en slik ytterlighet som denne her, burde det jo være åpenbart for enhver at det må sterkere skyts til enn som så; Det må, m.a.o, handles! Og ‘handles’ i denne sammenhengen, innebærer rett og slett at verdenssamfunnet må gå sammen og tvinge frem en løsning, for om ikke noe drastisk gjøres, så vil ‘løsningen’ på dette her til slutt avstedkomme av at det ikke finnes folk igjen der nede!
Senterpartipolitikeren Simon Nordanger gikk for noen dager siden til anmeldelse av Drammen kommune som følge av kommunestyrevedtak om at kommunen kun vil ta inn ukrainske flyktninger i tiden fremover. Han mener vedtaket ikke bare bryter med Diskrimineringsloven, men også mot selveste Grunnloven, hvorav han (selvsagt) får bred støtte fra den politiske venstresiden og sentrumspartiene.
Jeg er ikke godt nok bevandret innen det respektive lovverk til at det berettiger å gå inn på de juridiske sidene ved saken. Det som imidlertid traff en nerve hos meg, er hvordan hva jeg vil si er sentrale elementer i saken er utelatt i fremstillingen av saken, slik at det dermed legges føringer for hvilket standpunkt leserne skal innta..
NRK har nemlig presentert saken slik at det fremstår som om kommunestyret bare har vedtatt å sette foten ned for innvandrere/flyktninger av muslimsk herkomst sånn helt ut av det blå. – Ja, nå er det selvsagt ingen som bent frem sier at det er denne gruppen vedtaket er rettet mot, men som den edsvorne tilhenger av å kalle en spade for en spade som jeg er, ser jeg ingen grunn til å tåkelegge det som burde være åpenbart for alle og enhver; Drammen kommune ønsker å stenge av for muslimsk innvandring. Men når det er sagt, skal de jaggu ha kred for å gå så langt det lar seg gjøre på den politiske arena per dags dato m.h.t å gi rene ord for pengene i begrunnelsen for det respektive vedtaket. Her ble det nemlig gitt klart uttrykk for at beslutningen er grunnet i at Ukrainerne, i motsetning til flyktninggrupper forøvrig, enkelt lar seg intergrere til det norske samfunnet.
Dessverre blir dette så fremstilt slik at det gir inntrykk av at Drammen kommune bare ikke ‘gidder å ta seg brydderiet’ som ofte følger flyktninger av muslimsk herkomst, da de fullstendig utelater det faktum at kommunen har en innvandrertetthet, -altså fremmedkulturelle med muslimsk bakgrunn, som vel kun kan sammenlignes med drabanter til Oslo som f.eks Stovner, Holmlia, osv. Altså ‘glemmer’ de å innkludere det faktum at kommunen huser såpass mange med muslimsk bakgrunn at det er overveiende sannsynlig at vedtaket om å stenge døren for flere rett og slett er grunnet i at de allerede er ‘in over their heads’ hva intergreringsproblemer for denne gruppen angår.
Jeg mener.. Om en så er for eller imot en restriktiv innvandringspolitikk generelt, og vedtaket i Drammen kommune spesielt, så kan vi vel alle uansett enes om at det ikke er en presse som påberoper seg å være fri og uavhengig verdig å utelate sentrale faktorer i en sak, og derav legge føringer i hht hvilke standpunkt leserne skal ta i det respektive anliggendet. Det er nemlig ikke til å komme utenom at jeg har en nagende mistanke om at det er nettopp dette som er gjort her..
Til sommeren skal altså prinsesse Martha Louise og hennes kjære sjaman gifte seg i Geiranger, nærmere bestemt hotel Union. Og når et selskap bestående av høyererangerte venter sin ankomst, kan det jo ikke tillates at vanlige folk bare kan komme og gå over kommunegrensen sånn helt uten videre, må vite!..
Prinsesse Martha Louise & Durek Verret (Foto: Lise Åserud / NTB)
Nå er det riktignok ikke presisert hva de respektive restriksjonene skal bestå av, men for mitt vedkommende, er opplysningen om at politiet vil innføre restriksjoner i forbindelse med dette brylluppet mer enn nok for at blodet tar til å koke i årene. Og som om ikke det var nok, meldes det videre at massive politiressurser vil settes inn i hht å beskytte de prominente- mot de klasseløse på oss utestengte skattebetaleres regning, -til tross for at dette altså er et privat bryllup. Stabsjef for Møre & Romsdal politidistrikt, Kenneth Sætre forsvarer dette med følgende argument:
«– Så lenge det kommer gjester hit som vi har et samfunnsoppdrag å passe på, så tar politiet det ansvaret.»
I utgangspunktet kan jeg så absolutt stille meg bak et slikt argument for at det offentlige setter de nødvendige ressurser inn på å beskytte de som av ulike grunner har behov for det. Problemet for mitt vedkommende, er at jeg enda har til gode å høre om at så mye som en eneste tjenesteperson noensinne er blitt satt til å våke over noen av de jeg tør påstå har et (langt) større behov for beskyttelse enn det prominente brudefølget til prinsessen! Selv ikke som følge av at en bevist rabiat med en voldshistorikk ovenfor sitt utpekte offer nettopp har meldt sin ankomst, eller i verste fall forsøkt å ta seg inn hos vedkommende, fører jo ikke til mer enn at patruljerende ordenspoliti blir bedt om å svinge bortom med jevne mellomrom i timene etter konfrontasjonen. For oss vanlige, er praksis m.a.o å få utdelt en voldsalarm eller en såkaldt omvendt sådan, hvorav vi bare må krysse fingrene for at en hhv. får rukket å trykke på knappen før overfallet er et faktum, eller at den truende ikke finner ut av hvordan en får låst opp/fjernet den omvendte.
Prinsessebryluppet skal avholdes på (mildt sagt) fasjonable Hotel Union i Geiranger. (Foto: Kristian Haug Hansen / TV2)
Siden prinsippet om et klasseløst samfunn med likhet for loven, og hele den der pakka er blant de grunnleggende faktorer selve nasjonen er bygget opp på, er det i utgangspunktet mer enn galt nok at det gis rom for noe slikt som kongelige høyheter (Her skal det nevnes at den nåværende majesteten er av et sånt eksepsjonelt kalliber at jeg har valgt å legge denne ballen død, selv om selve prinsippet om at noen skal ha en høyere verdi enn andre i mine øyne er galt). Når en så kan legge til at prinsessen har valgt å frasi seg sin HKH -tittel/status for med det å få muligheten til å bedrive en forretningsdrift som en sivil borger, tas det urimelige i dette her til et helt nytt nivå. Jeg mener.. Enten så er man kongelig, med alt det av privilegier og begrensninger som følger, eller så er man det ikke. Her er det imidlertid snakk om å få i pose og sekk, hvilket om mulig gjør den respektive forskjellsbehandlingen enda mer provoserende. Dette fremkommer til fulle da den nevnte stabsjef i Møre og Romsdalspolitiet i samme pressekonferanse ironisk nok kan opplyse om at brudeparet har valgt å ta i bruk sin angivelige ‘rett’ til å holde tett opptil alle opplysninger vedr. brylluppet unna offentligheten i kraft at den forestående eventen er privat..
Stabsjef i Møre & Romsdal politidistrikt, Kenneth Sætre. (Foto: Politiet)
Jeg mener.. Nå må vi da for pokker se å bestemme oss her!.. Enten har man et offentlig bryllup. hvorav jeg (til nød) kunne gått med på et offentlig finansiert vakthold, eller så er det en privat begivenhet med den følge at en betaler gildet, vaktholdet innkludert, av egen lomme. At vi, skattebetalerne, derimot skal betale for et vakthold som skal sette begrensninger for tilgangen til en av våre egne kommuner, er ikke bare fullstendig absurd, men en provokasjon og en urett uten sidestykke jeg på det sterkeste mener vi rett og slett ikke kan finne oss i. Martha og Durek har rett til å bestemme hvem som skal gis adgang til lokalet/eiendommen de har leid i anledning dagen, men utover det, så er det faktisk den norske borgers gudegitte rett å fritt kunne ferdes innenfor eget rike. – Og bare sånn for å toppe denne hinsidige urimeligheten i dette her, så har en jo den faktor at disse menneskene her faktisk er blant de ytterst priviligerte som er mer enn nok bemidlet til å finansiere alt som måtte følge av den forestående begivenheten av egen lomme..
Til tross for at vi fremdeles befinner oss i første halvdel av februar, har allerede 14 personer blitt drept, fordelt på 11 drapssaker, så langt dette året. Personlig, syntes jeg dette var regelrett hårreisende tall, men våre styresmakter mener tydeligvis et sted mellom 10 og 20 drapsofre pr. 6 uke er slike mindre ‘hick-ups’ vi må regne med, i det de har valgt å kutte et helt årsverk for hvert av landets åtte familievernkontor..
Så skulle verdens galskap altså nå dithen at jeg faktisk skulle enes med KrF i en sak.. Da er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og forberede seg på det verste, for å si det sånn! – Og vi kan vel trygt kunne slå fast at det ikke kan bli stort verre enn at det vedtas å kutte drastisk familievernkontorene, slik at det dermed knapt blir en krone igjen for å avholde sinnemestringskurs paralellt med at drapstallene slår alle rekorder.
Brorparten av de drap som blir begått, er som kjent innenfor de nære relasjoner; Altså av noen innen familien eller nærmeste omgangskrets forøvrig. Følgelig, trenger en vitterlig ingen ekspertise innen psykologi for å være på det rene med at et overhveldende flertall av begåtte drap, har sin årsak i en mangelfull/ikke-eksisterende sinnemestring. Dette lagt til grunn, kan jeg jo ikke si annet enn at en beslutning som innebærer en tett opptil eliminering av såkaldte sinnemestringskurs når drapshyppigheten aldri har vært høyere er intet mindre enn en tilrettelegging for at vi får et ytterligere kutt i befolkningen grunnet drap i tiden som kommer..
(foto: colourbox.com)
Sinnemestringskurs består altså helt enkelt av at de respektive deltakerne trenes opp til å få en (langt) høyere toleransegrense i hht når det ‘eksloderer’, i tillegg til å lære teknikker for å roe seg ned i det de kjenner raseriet er i ferd med å bygge seg opp som følge av en provokasjon. Og sette har en bevist begrensende effekt på draps- og voldssaker, så kan jeg dermed ikke skjønne annet enn at et drastisk kutt her i det drapstallene altså når nye høyder er en regelrett tilrettelegging for at de allerede horrible tallene skal øke ytterligere.
Greit nok at verdens befolkning er pokka nødt til å reduseres asap, men jeg syntes nå vitterlig veien å gå i så henseende er en reduksjon i antall fødsler generelt, og i de områder hvor overbefolkningen hovedsakelig befinner seg spesielt. – Ikke ved å øke drapsfrekvensen i Norge!..
Legg den politisk korrektheten til side et øyeblikk, og vær helt ærlig (iallefall ovenfor deg selv); Finnes det noe mer irriterende enn unger ute av kontroll?
Unger som sitter bak deg på flyet og sparker i stolsetet reisens samfulle 7 timer i strekk, unger som hyler, unger i leiligheten over som kjører tråbil på parketten, hyler, skriker, dunker, griner og braker i 6-7 -tiden om morgenen, unger som renner inn i deg med minihandlevognene sine i butikken, eller som du med et nødskrik klarer å forhindre tar tak rundt halsen på hunden din bakfra med de respektive foresatte som tafatte tilskuere..
Dette krapylet er midlertid ingen til last, da h*n er resultatet av en AI -tjeneste som går ut på å finne ut hvordan ens potensielle avkom med en gitt partner potenselt kunne sett ut.
..- Og skylden for at de respektive representanter for den oppvoksende slekt er så til de grader uspiselige at du, når sant skal sies, lengter tilbake til den tid da bjørkeriset fremdeles innehadde en sentral rolle i vestlig barneoppdragelse, ligger delvis hos ubrukelige foreldre, og delvis hos et samfunn som praktisk talt har erklært det å oppdra et barn for barnemishandling..
For å begynne med foreldrene, opplever jeg det som et gjennomgående trekk at de ikke later til å se avkommet utenfra; At de ikke ser feil med krapylet og lar de få- og gjøre hva de måtte behage, at de rett og slett er late, og/eller at de selv er blottet for takt, tone og manerer, og derav er like forbannet til sjenanse selv.
Enkelte… – Nei, ikke bare enkelte.. – Ganske så mange, faktisk, av de som har tatt valget om å reprodusere skulle helt enkelt latt det være. Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være å si høyt, har jeg flere enn en gang tatt meg i å forbanne naturen for ikke å ha vært hakket mer selektiv i hht hvem som var avlsdyktige innenfor denne arten hvor vi har vår tilhørighet. Men når det imidlertid er slik som det er, burde i det minste menneskeheten selv ha såpass med selvoppholdelsesdrift at vi ikke tabubela alt som smaker av uttrykt misnøye ovenfor- for ikkle snakke om det å mislike individer innenfor den gruppen som tross alt er den minst sosialt tilpassede i samfunnet.
Nå kan imidlertid ikke hele elendigheten hva manglende oppdragelse angår pinnes til foreldrene. Til deres forsvar, kan det jo vitterlig ikke være så lett å praktisere grensesetting, konsekvenslæring, osv i et samfunn der det som begynte så bra med et forbud mot regelrett voldsutøvelse mot barn, er blåst så til de grader ut av sine proposjoner at en ikke engang kan gi avkommet en berettiget skjennepreken uten at en urovekkende høy andel av befolkningen står parat til å melde barnevernet om verbal mishandling. – For ikke snakke om hvordan utvklingen har rast avgårde mot at en ei heller er ansett skikket som forelder dersom ungen ikke kan få alt hva de andre har av sportsutstyr, utenlandsferier, leker og fritidsaktiviteter i løpet av det siste tiåret. Men kanskje det aller galeste, er det siste skuddet på denne galskapens stamme bestående av at ungene skal skjermes for absolutt alt som hører virkelgheten til. – Den virkeligheten barndommen er ment å være opptreningsperioden for å kunne fungere i..
Men ikke desto mindre, er det nå til syvende og sist vi selv som setter de standarder som råder i samfunnet til enhver tid, og dermed koker vel det hele ned til at det også er vi selv som må ta tak i de sidene av samfunnet som er dysfunksjonelle..
Dessuten er det nå en gang så at oppdragelsen i bunn og grunn finner sted i hjemmet. Ergo kommer en bare ikke utenom at hovedansvaret for alt fra ufordragelige unger til dysfunksjonelle ungdommer ligger hos foreldrene. Å vokse opp innpakket i (metaforisk) bomull der en får alt en peker på av matrell luksus bidrar vitterlig ikke i hht det å skulle forme et barn til å bl et velfungerende og sosialt veltilpasset menneske, det vet til og med jeg!
For om den respektive ungen er et nydelig og veloppdragent lite vesen eller et ufordragelig krapyl står og faller på de voksne som står bak. Det er nå tross alt fullstendig frivillig å få barn her til lands, -iallefall for oss jenter. Unger skal ikke produseres som statussymbol, pyntegjenstander eller noe ‘alle andre’ har. De er faktisk et livslangt ansvar, hvilket innebærer at anskaffelse av barn krever at en tenker seg forbannet godt om på forhånd. For når de er ute, -ja da er du faktisk kjørt..
