30 dager skulle det altså ta før selv den lovgivende makt måtte innse at den merkeplikten av retusjerte bilder som trådde i kraft 01.07 ikke funket i tråd med formålet. – Altså var akkurat så idiotisk som jeg- og mange med meg anså det for å være fra den dagen bestemmelsen ble presentert, på godt norsk..
Altså.. Her vedtas det altså en lovbestemt merkeplikt ved praktisk talt all form for bilderedigering, hvilket i praksis vil si tett opp til alt som legges ut i offentligheten, av den hensikt å få bukt med kroppspress hos unge. – Og dermed er jo det første dilemmaet som dukker opp hvordan i heiteste det kan forsvares å påtvinge samtlige dette her når formålet er siktet inn mot unger og ungdom under 23? Her kan jeg jo ikke annet si enn at en 16-17 åring som hadde sett seg ut meg som sitt uoppnåelige idol hadde hatt et pokker så mye større problem enn et sedvanlig ungdomskompleks! Alle mine aldersløshetsbestrebelser, gode gener og uber-kule persona til tross *hehe*, så er det jo ikke til å stikke under en stol at dersom så var, ville jo det stakkars pikebarnet vært hinsides en sådan pubertal usikkerhet. – Å idolisere en influencer fra foreldregenerasjonen, ville jo unektelig jo vært vært ensbetydende med det totale krisemenneske beyond repair..
Fra mitt ståsted, har dette helt siden forslaget ble fremlagt vært det springende punktet for min ihugede motstand mot denne bestemmelsen. For folk flest, -og da mener jeg faktisk også blant de av oss som opererer på nett, henvender seg faktisk ikke til den respektive målgruppen, da forholdet mellom unge og eldre også her jevnes ut ‘by the day’. Det aller mest synlige eksemplet på dette, er jo min egen plattform, altså bloggen, som i løpet av en toårsperiode har gjennomgått en regelrett revolusjon fra å ha vært nærmest synonymt med de ‘rosabloggende’ ungpiker til å breie seg ut til å bli en genre for alle. Men det gjelder så langt i fra bare blogg-genren. Voksne influencere som f.eks Vendela Kirsebom, Jan-Thomas og Camilla Piel, for å nevne noen, popper opp som paddehatter, og jeg tør sverge på at INGEN av disse (selv ikke Jan-Thomas) er tenåringsidoler..
Så lenge alt juks, bedrag og manipulering av virkeligheten er foretatt ved hjelp av kamerainnstillinger, lyssetting og styling, og altså ikke ved å foreta endringer på selve bildet, er alt imidlertid greit. Følgelig, skal altså dette her være en autentisk fremstilling av meg og min fremtoning, og derav ikke inbefattet av merkeplikten..
Dermed så kan en jo ikke annet gjøre enn å spørre seg om dette faktisk er så til de grader aldersdiskriminerende som det syntes å være, da denne bestemmelsen jo fullstendig ignorerer et stadig økende flertall av befolkningen! For en merkeplikten har jo overhode ingen relasjon til formålet med bestemmelsen for hverken Vibbedille,Lena, Bunny’en, Vendela, Lene eller meg, for å si det sånn! – Og dette med formålet for loven har faktisk langt mer å si i hht hvordan lover skal tolkes enn hva man skulle tro i utgangspunktet.
Men de som skal ha æren for å ha klart det formidable kunststykket å få det mest ubrukelige styret i dette landet på denne siden av unionsoppløsningen til å ta til fornuft, er faktisk ikke oss nettoperatører, -eller influencere som det så fint heter seg i disse ulvetider, men fotografene!
For gudskjelov, må det jo være lov å si, så skulle altså deres gehør i form av å være en greit anerkjent profesjon som boostes ved å kunne legge til en kunstnerisk ‘snert’, vise seg å komme oss underkjente nettoperatører til gode; Vi kunne jo hylt om det samme ’till the end of times’ uten at det så mye som avstedkom med en rykning i et øyenbryn. Men når fotografene brått kunne vise til hvordan denne merkebestemmelsen fratok dem muligheten til å legge til de effekter som unektelig må til for fotokunstens skyld, så skulle det altså vise seg at det reageres sporenstreks i maktens korridorer! – Og så lenge formålet oppnås i form av at den idiotisk formålsløse merkeplikten oppheves pronto, så skal jeg også kunne utvise storsinn nok til å la det faktum at akkurat det samme har vært greia for et betydelig antall av oss bloggere, SoMe-profiler og reklameaktører, da det også her er plenty av eksempler på fotokunst benyttet for slikt som å f.eks gjenskape stemningen i et innlegg..
Den første observasjonen jeg gjør i det jeg våkner opp til denne 22 julidagen i det herrens år 2022 er at det bøtter ned, og den neste er det deprimerende oppsynet til assisterende helsedirektør Espen Nakstad i det jeg klikker inn for min daglige oppdatering av det siste døgns hendelser. Nå er det imidlertid ikke de sedvanlige uoverensstemmelser i hht de fremkomne ‘opplysninger’ som ligger til grunn for at jeg atter en gang ser meg nødt til å bringe dette forbannede virusanliggende på bane, men snarere et presserende behov for å få innholdet i den respektive artikkelen oversatt fra propaganda til norsk..
En oversettelse av innholdet i den respektive nyhetssaken som i skrivende stund pryder sidetoppen hos tv2.no er rett og slett en nødvendighet for at en som leser skal kunne sitte igjen med en korrekt oppfatning av hva som faktisk sies ang. smittesituasjonen pr. d.d. For den uinnvidde leser, som ikke er seg bevisst de skjellsettende avvik som foreligger mellom det propagandaoppsettet som er benyttet og norsk, vil nemlig artikkelen legge seg på minnet som nok en stein til byrden i den allerede overfylte seksjonen for fremprovosert blodangst.
Altså.. De særs velvalgte ord som forskriftsmessig treffer den oppbygde dommedagsangsten rett i hjertet lyder som følger
“Smitten herjer!” (samtidig som det er) “En ting (som) overrasker Nakstad”
Dernest sørger den metaforiske edderkoppen for at nettet snører seg rundt det hjelpeløse ofret i form av en innledning hvis formulering er et ordvalgets røde varseltrekant med dødninghode:
“Koronaviruset herjer i både Norge og Europa. Nå mener flere eksperter at pandemien utvikler seg på en uventet måte”.
Dernest, følger de opp med den første underskriften – og derav blikkfanget som har følgende gufs av en ordlyd:
“Lurer immunforsvaret!”
[No shit, Sherlock!! – Nå har det vel strengt tatt aldri vært sånn at virus slipper forbi immunforsvarets barriærer for gammelt vennskaps skyld, eller hva!?].
Videre, følger de opp med å dra en løgn om at smittevernseksperter over hele verden skal spekulert i hvordan viruset vil utvikle seg siden dag én. – En usannhet som avstedkommer det faktum at ethvert tilløp til ekspertise på dette området tilsier at en er helt på det rene med de betingelser foreligger for at en mutasjon av den respektive virustypen skal kunne vinne frem. Formuleringen er imidlertid ypperlig egnet for å frembringe tilsiktet effekt av den påfølgende setningsopplysningen:
” Mange har ment at koronaviruset etter hvert ville bli mer som et influensavirus, som i hovedsak sprer seg på vinteren…”
Det som fester seg hos leseren her, er første delsetning, hvor formuleringen tilsier et underforstått budskap om at disse ‘mange’ har tatt feil, og at det derav slettes ikke utvikler seg i retning av et standard forkjølelses/influensavirus, men snarere anything but. Men oversatt til norsk, er det som opplyses i denne artikkelen at dette atypiske ved C19 er noe så inn i granskauen banalt som at den regjerende virusversjonen avviker fra ordinære ‘flu’-virus ved at det har vist seg svært så smittbart sommerstid. – For høysesongen for ‘flu’-virus er jo nemlig vinterstid, må vite!
Først i ALLER SISTE avsnitt,etter et metaforisk traktorlass av svada og selvsagtheter, kommer så underskriften som opplyser om at virusets utvikling følger det mønsteret det er gitt å gjøre etter den ufravikelige naturloven om artenes overlevelse; Altså at den respektive fremtidsvisjonen det henvises til innledningsvis såvisst er korrekt i det sykdomshissigheten, og derav dødeligheten vitterlig reduseres for hvert eneste mutterte oppkomme! For da er (skremsels)effekten allerede oppnådd, slik at det ikke spiller noen rolle for utkommet, samtidig som det innebærer at de har sitt på det tørre.
Vi har alle våre feil, for all del.. Men for det første, er de som regel ikke så til de grader graverende at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Problemet er imidlertid at ‘de fleste’ så visst ikke er alle! Jeg er derfor neppe den eneste som hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforbederlige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på dødfødte tilfeller..
• Ofrene → Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI! All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.
• De selvrettferdige → Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.
• De desperate → Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen, rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjanse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.
• De uvitende → For all del.. Jeg forlanger på ingen måte at du f.eks skal kunne navngi Uruguays utenriksminister for å innfri her, det er ikke dét det er snakk om. Men når jeg bevitner tilfeller uten så mye som et minstemål av basiskunnskap, som f.eks å kunne gjenkjenne egen kongefamilie, tidfeste 2 verdenskrig og å vite hva som i hovedsak skiller FrP fra Rødt, blir det rett og slett for meget, selv for meg..
• De falske og illojale → Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid sjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da lojalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.
• Følgerne → Her har vi den berømmelige ‘bermen’ som ukritisk dilter etter ‘bjellekua’. – Altså de naive fjolsene som ikke har formet en mening på selvstendig grunnlag i sitt liv, og derfor lar seg forme etter flertallsoppfatningen som en leirklump. Naive som spedbarn, tar de alt for god fisk bare kilden kan smykke seg med den ‘rette’ tittelen, er jeg stygt redd dette er den største trusselen for både velferdsstat og demokrati per d.d. I deres øyne, er det nemlig helt utenkelig at det også her til lands kan forekomme ‘snusk’ i maktens korridorer, og at ting kanskje ikke er slik de får det servert. Pga at de er så tallrike, knebler de effektivt alt av forsøk på å få uregelmessigheter frem i lyset i form av latterliggjøring med henvisning til konspirasjonsteorier, og er dermed de styrendes uslåelige botemiddel mot uønskede avsløringer og spørsmål.
• Konspirasjonsteoretikerne → Her har vi den motsatte ytterligheten; De som, i vaskekte q-anon -style ikke evner så mye som å se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning og at den britiske kongefamilien (i likhet med et arsenal av andre prominente personer) er en crossbreed bestående av øgle og menneske, osv.
• ‘Quitters’ → Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefot fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.
Legg den politisk korrektheten til side et øyeblikk, og vær helt ærlig (iallefall ovenfor deg selv); Finnes det noe mer irriterende enn unger ute av kontroll?
Unger som sitter bak deg på flyet og sparker i stolsetet i samfulle 7 timer i strekk, unger som hyler, unger i leiligheten over som kjører tråbil på parketten kl. 07:00 i helgene eller løper hylende rundt utenfor soveromsvinduet ditt i et tilsvarende tidsrom, unger som renner inn i deg med minihandlevognene sine i butikken, eller som du med et nødskrik klarer å forhindre tar tak rundt halsen på hunden din bakfra med de respektive foresatte som tafatte tilskuere..
..- Og skylden for at de respektive representanter for den oppvoksende slekt er så til de grader uspiselige at du fantaserer frem scenarioer der du er gitt anledningen til å røske tak i krapylet for en porsjon god, gammeldags barneoppdragelse, ligger hos ubrukelige foreldre. Det være seg om de ikke later til å se avkommet utenfra, at de ikke ser feil med krapylet og lar de få- og gjøre hva de måtte behage, at de rett og slett er late, eller at de selv er blottet for takt, tone og manerer, og derav er like forbannet til sjenanse selv.
Enkelte… – Nei, ikke bare enkelte.. – Ganske så mange av de som har tatt valget om å reproduseres skulle helt enkelt latt det være. Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være å si høyt, har jeg flere enn en gang tatt meg i å forbanne naturen for ikke å ha vært hakket mer selektiv i hht hvem som var avlsdyktige, for å si det sånn.. Men når det åpenbart var for mye forlangt (hvordan i heiteste menneskeheten har klart å komme hit, står i sådanne stunder for meg som et mysterium), burde i det minste menneskeheten selv ha såpass med selvoppholdelsesdrift at vi ikke tabubela alt som lukter av kritikk rettet mot den minst sosialt tilpassede gruppen i samfunnet. – For ikke snakke om jobben som gjøres av de som står ansvarlig for den manglende sosialiseringen deres!
Om ungene er nydelige, høflige småtroll eller ufordragelige beist står og faller på de voksne bak.. – For det er tross alt fullstendig frivillig å få barn her til lands, -iallefall for oss jenter. Unger skal ikke produseres som statussymbol, pyntegjenstander eller noe ‘alle andre’ har. De er faktisk et livslangt ansvar, hvilket innebærer at anskaffelse av barn krever at en tenker seg forbannet godt om på forhånd. For når de er ute, -ja da er du kjørt!..
Pridemåneden er riktignok over for denne gang, men ikke desto mindre er det av avgjørende betydning at vi er oss retten til å være oss selv fullt og helt bevisst 365 dager i året. Dette fikk vi jo ikke minst en brutal påminnelse om i kraft av masseskytingen i Oslo sentrum natten før paraden skulle gå av stabelen. Ikke desto mindre, er det unektelig de transseksuelle som har lengst vei å gå til full aksept. Derfor syntes det for meg ubegripelig at det er sånt et fokus på disse begrepene, når fokuset vitterlig burde vært på de transseksuelle som sådan!
Jeg kan nemlig ikke skjønne annet enn at det som må være målet her, er full aksept av disse menneskene i samfunnet, uansett om de føler en bestemt kjønnstilhørighet eller ei. Altså er jeg inneforstått med nødvendigheten av en nøytral kjønnsbetegnelse, men hva jeg derimot ikke begriper meg på, er hvorfor det skal være så himla mye fuzz rundt HVA dette ordet skal lyde. – Jeg mener.. Hva er galt med ‘hen’? Det er jo bare et ord, -med en betydning, -hvilket er den betydningen vi er ute etter for en nøytral kjønnsbetegnelse. ‘Hen’, ‘hon’, ‘hin’ eller whatever må da være revnende likegyldig bare vi får en betegnelse for de som ikke føler seg hjemmehørende i de tradisjonelle ‘han’ eller ‘hun’. – Slik jeg ser det, blir dette begrepsmaset å ta fokus fra det saken gjelder her; Nemlig at de det gjelder skal slippe det stigma som fremdeles følger det å være transvisitt eller transseksuell! Det kan godt være det kan være behov for en debatt vedrørende hva som skal stå på skjemaene fremover, men den eventuelle debatten må da for guds skyld legges på vent inntil det vesentlige, -nemlig likestillingen, er på stell!
Jeg fikk selv en real påminnelse om at Pride så langt i fra har utspilt sin rolle i 2022 da jeg sto oppe på den gjerdekanten dere ser på bilde bak for å fikse på flagget etter det hadde blitt surret rundt stangen, og en forbipasserende spurte hvorfor vi ikke kunne ‘flagge for vanlige folk’. Dette var selvsagt en slik situasjon der en blir tatt på sengen, slik at de briljante svarene først når bevisstheten i etterkant, men jeg fikk nå i det minste pekt på flaggstangen utenfor restaurantdøren med henvisning til den norske flaggingen som finner sted her..
Så at Pride er viktig, er det altså ingen tvil om.
Selv om juni for lengst er gått over til juli, vaier pride-flagget like fullt utenfor døren til puben på restaurantkomplekset jeg jobber.
Begrepene er dermed, så vidt jeg evner å se, regelrett irrelevante i den store sammenhengen. – Og som om ikke denne likestillingskampen var trå nok i seg selv, blir det iallefall ikke noe bedre når det også er de som ikke bare nøyer seg med å ‘gnete’ om hva denne nøytrale kjønnsbetegnelsen skal være, men enten forlanger en hel hærskare av begreper, alt etter hvilke hårfine definisjoner som popper opp som paddehatter i takt med den økte aksepten, eller rett og slett forlanger at kjønnsbegrep opphører å eksistere; Altså at INGEN skal ha noen offisiell kjønnstilhørighet what so ever. – Og da har det også gått utover det å trenere egen sak, spør du meg, for da har det rett og slett gått over styr.
For uansett hvordan en vrir og vender på det, er det nå et overveldende flertall av oss som føler full tilhørighet til det kjønnet vi er født. Dessuten ER det nå en gang så at det i utgangspunktet er to kjønn; Mann og kvinne, hvorpå det altså finnes en og annen innimellom som ikke passer inn i denne enten-eller kategoriseringen. At disse skal ha full aksept i samfunnet, samt at de vitterlig viser at det er behov for den nevnte nøytrale betegnelse, vil jo ikke dermed si at kjønnsbetegnelser skal måtte kastes på båten for alle oss andre av den grunn! Da får vi nemlig atter en gang en slik situasjon der en så god og samfunnstjenelig sak går over styr, og ender opp med å bli giftig i den motsatte ytterligheten i stedet.
Etter jeg delte mine refleksjoner rundt masseskytingen i Oslo i innlegget Et problem som ikke lenger kan unngås, har omverdenen tydeligvis gått fullstendig av skaftet. I Sarpsborg fant nemlig en fyr det for godt å fingere at han skjøt vedkommende som filmet ved bruk av fingeren, og opptrinnet ble selvsagt lagt ut på SoMe. Jeg er i skrivende stund like forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol, ute av stand til å avgjøre hva som er mest absurd av den massive hyllesten opptrinnet har fått i kommentarfeltene, og at politiet har opprettet en straffesak ut av en ‘fingerskyting’..
For det fremgår nemlig ikke av videoen hva som var bakgrunnen for tulleskytingen. Vennegjengen satt nemlig med Pride-flagg, og var etter sigende på vei til Oslo for å delta i feiringen. Stridens kjerne består så av hvorvidt den konflikt som opptrinnet var grunnet i besto av at den respektive ‘fingerskytteren’ hadde uttalt hatytringer mot Pride og LGBT eller ei.
Ikke desto mindre, er handlingen som sådan helt idiotisk, og så upassende den kan få blitt. Masseskytingen som fant sted utenfor London pub i Oslo sentrum natt til forrige lørdag rystet en hel nasjon. I tillegg, har vi det faktum at Norge er alt annet enn stort, slik at det er en reell sjanse for at noen av de som var vitne til hendelsen var pårørende av de drepte eller de noen-og-tjue som ble rapportert skadd.
Dernest, har vi så den omfattende hyllesten som avstedkom i kommentarfeltene etter at videoen ble lagt ut for offentligheten på Tiktok..
Utsnitt fra kommentarfeltet der den respektive videoen ble fremlagt offentligheten, hentet fra TV2.no
Galskapen som gjenspeiles her, må vel sies å være så til de grader åpenbar at den sier seg selv uten ytterlige kommentarer fra min side,
Dernest har vi altså galskapen i at politiet har gjort en straffesak ut av dette her, hvilket når alt kommer til alt, tross alt kun dreier seg om en ‘fingerskyting’, med alt hva dette innebærer av ressursbruk til etterforskning, osv. Uansett hva som faktisk var bakgrunnen for opptrinnet, så er det hva det er; En tulleskyting. Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at det må være en uendelig rekke av langt mer alvorlige saker som burde vært gitt en høyere prioritet enn dette her.
Og sist men så avgjort ikke minst, har vi den begrensningen i ytringsfriheten som ligger til grunn for at opptrinnet har kunnet bli en sak i det hele tatt.. For er det noe som fremkommer klart som dagen av denne smørjen, må det være at de følelser, meninger og oppfatninger den såkalte rasismeparagrafen har satt betydelige begrensninger i hht å gi uttrykk for, så visst ikke forsvinner bare fordi det er blitt kriminalisert å uttrykke de i offentligheten. Istedet vil de bli liggende å ulme under overflaten, i det skjulte, slik at det dermed blir umulig å danne seg noen oversikt over hvor omfattende de respektive forbudte følelser, syn og oppfatninger måtte være. For rekruteringen til de respektive miljøer hvor et eller annet form for hat dominerer, stanser selvsagt heller ikke av hverken forbud eller sensur! Selv kan jeg ikke skjønne annet enn at de faktisk vil vokse seg sterkere, i det slikt trigger en ‘vi mot dem’ -mentalitet mer enn noe. Følgelig, vil annonseringer, proklameringer, og selvsagt rekrutteringer bli foretatt i internettets dype gemakker, altså deep/dark web, der de ikke kan nås..
(foto: tv2) Den siktede i masseskytingen utenfor London pub i Oslo sentrum, Zaniar Matapour
Nå kan selvsagt alle med såpass snøring på å orientere seg på deep/dark web klare å kare seg ned slik at de får sett hva som skrives/vises, men å få stanset det, er dermed borderline umulig. Dessuten vil det som virkelig er av betydning være ‘gravd’ såpass langt ned i dette dypet at det respektive budskapet uansett vil være nådd ut til de det er ment for i god tid før noen uinnvidde (les; politi, PST) vil være i stand til å finne frem til- og ikke minst tolke hva en må anta i de mest betente sakene vil være kryptisk. – Og som om ikke dette var nok, vil det uansett ikke la seg gjøre å finne ut av hvem som ligger bak, da det som foregår her, selvsagt er anonymisert etter alle kunstens regler.
I mine øyne, føyer dermed den godt mente, men dog så naive lovgivende makt seg inn i det rådende galskap og idioti. Det lar seg nemlig ikke gjøre å få bukt med ugress i samfunnet ved å legge en presenning over det, og late som om det ikke finnes bare fordi det ikke lenger får synliggjort seg på overflaten! En reell endring i så måte, vil kun skje ved å faktisk ta problemene ved roten; En må våge å ta den innvandringsdebatten som er reell; Altså hvordan vi skal forholde oss til det faktum at det følger en uakseptabel mengde faenskap med innflyttere fra bestemte områder av verden, liksom hvordan vi skal forholde oss til den uggenskap som avstedkommer fundamentalister med tilhold i den hjemlige kirke.Tabubelegging av problemer, som faktisk går så langt som til å forby erkjennelsen av at de eksisterer, kommer det iallefall ikke noe godt ut av!
For en uke siden, våknet det norske folk opp til nyheten om at det hadde vært en masseskyting i Oslo sentrum der to personer umiddelbart kunne bekreftes omkommet. Dernest ble det gjort kjent at mannen bak ugjerningen er av muslimsk fundamentalistisk herkomst, omgangsvenn med den infamøse terroristen Arfan Bhatti, og at berserkgangen var grunnet i den påfølgende dagens pride-parade.
Dernest blir det tyst. – Tyst som i graven. – Kun en skarve uke i etterkant av en terrorhandling..
Er det meg, eller det flere som opplever dette som.. (ehh..) – noe spesielt?..
Altså.. La følgende få synke inn.. Mannen bak masseskytingen, Zaniar Matapour, tilhører kretsen rundt den kjente terroristen Atfan Bhatti, som lenge ble ansett for å være Norges farligste mann.
Og vi snakker åpenbart ikke om en hvem-som-helst i Bhattis bekjentskapskrets heller; For da Bhatti ble stoppet på vei til en SIAN-demonstrasjon med en stikk-kniv i hanskerommet på vårparten en gang, var han ikke alene; Han var i følge med sin venn og partner in crime ved navn Zaniar Matapour.
(foto: tv2.no) Zaniar Matapour (tv) og Arfan Bhatti.
– Og dersom det skulle være den minste usikkerhet knyttet til den godeste mr.Bhattis syn på homofili, så gjorde han det klinkende klart på egen Facebook-profil ved først å bytte toppsidebilde til det brennende prideflagget på bildet under, for så å toppe det hele ved å bytte profilbilde til en direkte oppfordring til drap på homofile!
(Her blir jeg bare nødt til å påpeke, som en aldri så liten side-note, det paradoksale ved at en drapsoppfordring altså passerer glatt igjennom gigantplattformens ellers så overfølsomme sensurapparat.. Denne står riktignok skrevet på arabisk, men den respektive sensurmekanismen er jo så til de grader preppet at den til og med har norsk innkludert i språkreportoaret sitt, så..)
Den kjente terroristen Arfan Bhattis Facebook-profil prydes av disse to hhv toppside- og profilbildene. Sistnevnte har en oppfordring til drap på homofile skrevet på arabisk.
Da burde samtlige være vel inneforstått med hvor graverende forhold som råder rundt siste helgs terrorhandling, og derav det påfallende ved at saken allerede er for ‘snøen som falt i fjor’ å regne, da den knapt er blitt tilgodesett med et eneste nyhetsoppslag etter tirsdag! Altså; Ingen oppslag av nevneverdig betydning omhandlende terroristens bakgrunn, livsstil, familie, og krets forøvrig. – Ingen oppslag som viser hilsener, blomster, teddybjørner og gud vet hva på åstedet slik det absolutt er å forvente i forbindelse med saker som dette. – Og selvsagt heller ingen oppslag der søkelyset rettes mot det faktum at muslimer hvis kulturelle bakgrunn og tilhørighet er lokalisert til de fundamentalistiske nasjonaliteter nok en gang står bak den faenskapen som begås. – Og om så gjengenes hang til vold generelt og vold med stikkvåpen spesielt er mer enn graverende nok, så mener jeg faktisk det foreligger en plikt til å reagere når en person går så til de grader langt som til å plaffe ned folk på åpen gate, hvorpå det faktisk er intet mindre enn for et mirakel å regne at det ikke var langt flere liv som gikk tapt.
Nå må det vel vitterlig være på høy tid å legge den rådende politisk korrekte toleransen på steroider til side og ta debatten der en faktisk kaller en spade for en spade! For når denne innvandringsproblematikken bringes på bane i konfrontasjon med våre folkevalgte så vel som størstedelen av norsk presse, så er samtlige aktører vel vitende om den snevrere betydningen av innvandrerbegrepet som følger disse anliggende; Alle vet at slikt som svensker og engelskmenn er fullstendig irrelevant å blande inn i disse anliggende, hvilket gjør det så til de grader ‘balleløst’ og ditto frustrerende når de respektive myndighetspersoner så setter i gang med den sedvanlige svadaen der de liksom ikke kan se termen ‘innvandrer’ på annet vis enn å inkludere samtlige av utenlandsk opprinnelse som oppholder seg i kongeriket. Dermed åler de seg unna det å stilles til veggs, og svare på de spørsmål som en temmelig høy andel av befolkningen sitter inne med.
(foto: the huye) Dette bildet, som er tatt under pågripelsen av Matapour i kjølvannet av terrorhandlingen natt til lørdag forrige uke, viser i mine øyne med all tydelighet at dette ikke var en gal (i betydningen sinnssyk, og avskåret fra virkeligheten) manns verk. Det er ikke så mye som en antydning til hverken overraskelse, redsel, eller noe annet som normalt skulle avstedkommet i det en legges i bakken av en skvadron tilhørende terrorpolitiet i full mundur. Dette ansiktet er determination tvers igjennom, og tilhører en mann som visste nøyaktig hva som ville komme og når, i det dette vat en handling så veloverveid som det kan få blitt.
Men som dette bortfallet av fokus kun en liten uke etter en terrorhandling i mine øyne viser, så er en slik debatt vedrørende oppholdstillatelser for personer med tilhørighet i de respektive verdenshjørner for utopi å regne dersom ikke noen har ‘baller nok’ til å gå i bresjen. Altså er en debatt vedrørende hvorvidt det følger for mye faenskap med innflyttere fra midtøsten og Nord Afrika til at dette fortsatt kan tillates avhengig av at noen faktisk tør å erkjenne det som skjer i det offentlige rom, med de merkelapper og hersketeknikker som måtte følge slike utspill. Selv lurer jeg f.eks noe veldig på hvilke faktorer det er som ligger til grunn hos de som tilsynelatende er ukritisk til innvandring fra de respektive muslimske lokaliteter. Ser de f.eks ikke problemet, -eller i det minste omfangen av det? – Hva mener de så disse, som gruppe tilfører det norske samfunnet??
Og i dette tilfellet, er det bare å se realiteten i hvitøyet først som sist og innse at dette er et anliggende hvor disse ‘noen’ ikke dreier seg om ‘de andre’. Denne gang, er det faktisk jeg, i kraft av min rolle som blogger og som følge av at jeg har gøtsen som trengs, som representerer disse ‘noen’ . – Jeg og mine likemenn blant kongerikets utgivere og meningsytrere.. – Og med tanke på alt det som ‘noen’ i form av ‘alle andre’ har gjort for at jeg fikk ankomme planeten til ‘dekket bord’, så skulle det bare mangle om jeg ikke skulle risikere et par merkelapper som ikke affiserer meg det minste for å bistå til at vi får tatt tak i hva som er et alvorlig samfunnsproblem ved roten.
Allerede i småbarnsalderen hadde mine foreldre sørget for at jeg var fullstendig inneforstått med at slikt som hekser og trollmenn kun fantes i eventyrenes verden. Etterhvert som jeg vokste til, ble denne innsikten i hht hva som er mulig utvidet, slik at jeg selv fikk evnen til å skille ‘facts from fiction’ i en verden der eventyrfortellingene så alt for ofte blir servert en som sannheter. Grunnlaget for denne evnen, var vissheten om at de begrensninger som foreligger i hht hva som kan være mulig, enten består av logiske brister, altså paradoks, eller de ultimate rammebetingelser; Nemlig de som settes av naturen selv. Jeg har imidlertid levd i den tro at denne viten var allmenn inntil den dagen viruset SARS-CoV-2, på folkemunne kjent under betegnelsen COVID-19, krysset grensen til Norge for 2 1/2 år siden. Overraskelsen, og ikke minst frustrasjonen var dermed ubeskrivelig i det jeg nå kunne bevitne hvordan et massivt flertall av mine medmennesker ikke engang utviste et minstemål av denne evnen i hht å kunne resonnere seg frem til hva som rett og slett ikke kunne la seg gjennomføre for en så til de grader primitiv livsform som virus..
Igjennom dagens oppslag på TV2.no, får vi en direkte henvisning til hvor det bærer; Hvilket jeg senest reflekterte over i innlegget Vil de klare å lure mange nok? for en halvannen ukes tid siden. I det respektive oppslaget, får vi altså et særs uønsket gjensyn med atter en forevigelse av assisterende helsedirektør Espen Nakstad i sin sedvanlige depressive positur (det må da for pokker være på tide å få en fungerende direktør på banen i denne virksomheten! – For assisterende direktør fungerer iallefall ikke!) – Bare synet av denne fullstendig gledesløse- på grensen til sjelløse fremtoningen er nok for at jeg kjenner på en murrende kvalme parallelt med at en fysisk kan kjenne det en måtte ha klart å tilegne seg av sinnets munterhet igjennom disse månedene i frihet siver ut som på et punktert hjul..
I det jeg, borderline motvillig, klikker inn og begynner å lese, trigges, heldigvis, må det vel være lov å si, en harme som tar av for det verste av den uvelhet, frustrasjon og uro som avstedkommer en slik indikasjon på helvetes snarlige gjenopprettelse. For her blir det nemlig klart at de også denne runden vil opptre som om virusets biologi er menneskeheten fullstendig fremmed, og fortier dermed det faktum at man allerede i det et virus oppstår vil kunne si nøyaktig i hvilken retning dette vil utvikle seg i form av de mutasjoner som vil avstedkomme fra den respektive originalen. Når Nakstad og de øvrige innen FHI og styresmakter forøvrig tydelig gir uttrykk for at de er fullstendig uvitende om hvilke egenskaper som vil avstedkomme disse nye variantene, så vet jeg jo, med 100% sikkerhet at dette ikke er sant! For som nevnt innledningsvis, så setter naturen ubrytelige, absolutte grenser for hva som er mulig. – Og hva virus av den typen C19 har sin tilhørighet (altså luftbåren dråpesmitte med kort inkubasjonstid) angår, så er en mutasjon i følge de Darwinistiske prinsipper om artens overlevelse pokka nødt til å inneha følgende to modifikasjoner vs. sin forgjenger for å kunne vinne frem;
A) MILDERE sykdomsforløp, -hvilket altså er synonymt med lavere risiko for alvorlig sykdom og ikke minst død, og
B) Økt smittbarhet (hvilket i gitte tilfeller faktisk kan avstedkomme fra at den ovenfor nevnte betingelse er innfridd, og derav ingen absolutt betingelse må ligge i viruset selv)
Men non the less, så er det faktisk den andre betingelsen som utgjør det springende punktet her; For det er nemlig å utvide reportoaret mht nye vertsorganismer som er cluet for at en virusart skal sikre sin overlevelse. Årsaken til at den reduserte sykdomshissigheten er en betingelse for at en virusmutasjon skal kunne ta over, er helt enkelt at en vert som er sengeliggende i mer eller mindre isolasjon infeksjonsperioden igjennom innebærer at det vil være særs få potensielle verter i vedkommendes nærhet viruset kan overføres til! Virus av C19 sitt slag vil derfor være naturbestemt å følge en utvikling mot et sykdomsbilde tilsvarende en forkjølelse. Dette fordi et slikt sykdomsbilde innebærer en oppegående vert, hvilket dermed innebærer at denne hoster og nyser ut virusets avkom på søken etter nye vertsorganismer å infisere på steder der det faktisk er mottakere å overføre smitten til!
Men dette er jo utrolig nok så langt i fra det mest graverende av umuligheter vi er blitt servert hva dette viruset angår. For mens det ovenfornevnte faktum i det minste krever at en er blant det mindretall som ikke bare ukritisk dilter etter bjellekua, men seg bryet med å foreta en og annen stikkprøve der en sjekker de opplysninger som gis opp mot de vitenskapelige fakta som foreligger.
Langt mer graverende (en skulle nå vitterlig ikke tro det skulle være mulig å oppnå ‘langt mer graverende’ med dette som utgangspunkt, men den menneskelige lavpannetheten er tilnærmet grenseløs) .er det når vi gang på gang på gang på gang opplever såkalte tilfeldigheter som er så absurd spot on at de, for å kunne skje fullest ville vært betinget av at viruset hadde tilegnet seg evnen til avansert strategisk planlegging! Og som om dette ikke var surrealistisk nok, så har det også en greie med at diverse elementer innkluderes- og ekskluderes som foreliggende fakta alt ettersom!
Som forutsagt i innlegget Ble COVID drept i krigen? allerede ved gjenåpningen, hvor jeg reflekterer rundt det faktum at COVID praktisk talt opphørte å eksistere på dagen da Russland gikk til angrep på Ukraina. Her la jeg nemlig til grunn at viruset ville få sin tilbakekomst i det øyeblikk krigen potensielt ville ta slutt/miste grepet som skremselsfaktor på folk. – Og jeg kan jo ikke annet si enn at det er ytterst påtagelig at vi nå bevitner at viruset begynner å rasle med sablene igjen i det samme momanget det skjer en betydelig reduksjon i krigsreportasjer med ditto dommedagsprofetier i så måte! Følgelig, har jeg altså beviselig gitt en detaljert forutsigelse av fremtiden! Her ville det jo vært himla greit dersom denne klarsyntheten hadde vært grunnet i en sådan uforklarlig evne til å se inn i fremtiden, da det jeg her kan vise til skulle kvalifisere til en særs innbringhende egenskap. – Men den gang ei, altså… Jeg har fremdeles ikke stort annet å skilte med enn en greit velutviklet evne i hht dette med årsak og virkning..
Jeg får fremdeles frysninger når jeg tenker tilbake på det paradokset som først gjorde meg oppmerksom på at noe var alvorlig galt fatt, og ikke ‘bare’ et massehysteri hvorav dette nye virusets dødelighet ble blåst smått ut av proposjoner.. Saken var nemlig den at jeg, i forbindelse med en siste fest før den lock-down som fant sted rundt posketider i 2020 med vitende og vilje utsatte meg selv for denne smitten i den hensikt å bli ferdig med det, siden vi uansett facet et par uker med husarrest. På den tiden, ble det nemlig fremdeles annonsert etter naturlig immune for at disse skulle melde seg som donorer av blodplastma i forbindelse med arbeidet for å utvikle en vaksine, så da dagene gikk, og jeg fremdeles ikke hadde opplevd så mye som et hark som følge av dette viruset jeg visste jeg måtte ha blitt infisert av, så meldte jeg meg selvsagt til tjeneste for dette formålet. Nå skulle det imidlertid vise seg at de hadde fått inn nok donasjioner, og derav ikke noe behov for meg. Men dette her gjorde meg nok antagelig mer bevisst på dette med at naturlig immunitet, i betydningen at en ikke blir syk av viruset, foreligger, ikke minst fordi jeg syntes det var interessant å lese at vaksinen besto av å føre en kopi av den genkoden jeg var blant de som satt på inn i mottakerens DNA ved hjelp av et konstig fremstilt RNA. For å være ærlig, så gav det en litt sånn følelse av å være spesiell, hvor nedrig det enn må høres..
Men ikke desto mindre, er det nettopp dette fakta som skulle resultere i at også tilliten til vaksinen skulle gå fløyten, i det man ved ferdigstilte vaksiner gikk beinhardt ut med at også naturlig immune skulle la seg injisere, med den fullstendig absurde begrunnelse at vaksinen skulle redusere smittbarheten. Her så jeg paradokset umiddelbart, da en replika av noe ALDRI kan avstedkomme med flere/andre egenskaper enn de som følger originalen! Så spørsmålet som da naturligvis reiste seg hos meg, var hvorfor i heiteste de på død og liv jeg da etter sigende skulle injiseres med en kopi av den koden jeg selv vitterlig satt på originalen til!?
Ergo tilsa all logikk at det også måtte være ilagt noe annet i dette RNA’et som skulle fraktes inn i DNA’et mitt! For all del, her kan det selvsagt være jeg tar feil. Men det er rett og slett en sjanse jeg aldri i livet kunne funnet på å ta, -og ihvertfall ikke med alle de andre logiske brister, paradoks og umuligheter som poppet opp som paddehatter!
Nå er jeg igjen stilt ovenfor en situasjon der jeg er livredd for at skremselspropagandaen som nå står på trappene til å bli de respektive maktinstansers mulighet til kanskje å få skviset inn en lock-down periode til. En periode der alt jeg kan gjøre er å klamre meg fast i et håp om at de ikke vil greie å få med seg en stor nok andel av befolkningen til at planene lar seg gjennomføre, slik at vi kan få en ende på dette helvetet..
Om du aldri så mye avskriver meg og mine meningsfeller for uskolerte idioter som ikke skjønner at fakta er forbeholdt fagfolk og de som eventuelt måtte kunne smykke seg med en eller annen tittel som kvalifiserer til å dele sine sannheter og respekteres for sine meninger, får så være. Men ta deg i det minste tid til å høre hva unge Nor har å si med et åpent sinn..
Hva angår barns rettigheter og andre anliggende, er ikke et emneområde jeg har for vane og geskjeftige meg med, men Nors åpne brev til statsminister Jonas Gahr Støre og HKH Kong Harald V er unntaket som bekrefter regelen, for å si det sånn. Jeg kan rett og slett ikke annet enn å ta av meg støvet og bøye meg i hatten for måten denne guttungen tar til orde mot at mindreårige blir delaktig i hva han refererer til som ‘det største medisinske eksperimentet utført på mennesker noensinne’ på.
Ikke bare evner han å ytre sitt syn uten en eneste gang å sverte sine meningsmotstandere, men måten han argumenterer sitt syn på, er on point tvers igjennom.
Og her kan jeg like gjerne ta det issuet som går på foreldrepåvirkning som er nødt til å avstedkomme et innlegg som dette først som sist. For jeg kan selvsagt ikke si i hvilken grad den her guttungens meninger er formet av hans foresatte. Alt jeg kan si, er at måten han fremstår på viser at han virkelig brenner for det synet han fremmer i dette brevet! Ei heller levnes det noen tvil om at det ikke er den makt i verden som kunne fått et barn på den her alderen til å tilegne seg all den kunnskapen innen det respektive emneområdet som denne kiden avslører i denne opplesningen uten at vedkommende er 100% engasjert!
At han skal være upåvirket av foreldrenes syn i anliggendet, er selvsagt borderline utelukket. – Det er tross alt en guttunge som fremdeles befinner seg i barneskolealder det er snakk om her! Men hvorfor i himmelens navn skal det ha noen relevans at foreldrenes- og mest sannsynlig også det syn som innehas av de øvrige voksne rundt ham sitt syn? Han mener da like forbannet hva han mener, og brenner like sterkt for saken sin åkke som! – Dessuten er da påvirkningsfaktoren fra samfunnet generelt- og de grunnverdier vi har med oss fra barndomshjemmet spesielt delaktig i meningsutformingen til alle og enhver av oss! Det er m.a.o ingen ting som tilsier at ikke Nors meninger skal behandles med all den respekt og alvorstaken som følger i et demokrati med respekt for seg selv.
Nor selv fremstår som et lærebokeksempel på hvordan man skal argumentere ens mening, mens denne fremtoningen igjen viser til en foreldreinnsats som om mulig er enda mer imponerende.
2 personer er hittil bekreftet omkommet i nattens skytedrama i Oslo sentrum, og gud vet hvor mange som er skadet. Jeg ser imidlertid ikke noe poeng i å føye meg inn i rekken av formidlere som maler i vei om hvilken tragedie dette er. Det tragiske ved at folk er drept på åpen gate er åpenbart, så jeg velger heller å rette fokus på hva som kan ligge til grunn for at det tipper så til de grader over for en person at de bare går ut og plaffer folk ned på måfå. Ikke en tøddel er hittil fremkommet i hht motivet, men politiet gir uttrykk for å ville ha satt pengene sine på en relasjon til helgens Pride-parade. Jeg deler ikke denne oppfatningen..
Når sant skal sies, føler jeg meg borderline sikker på at det ikke er noen form for homohat som har tæret så til de grader på sinnet til den her fyren at det til slutt brister fullstendig for ham. Dersom så var, ville han vel for guds skyld ha ventet til lørdagen hadde opprant, og både deltagere- og skuelystne strømmet ut i gatene! For uansett hvor fundamentalt vedkommende måtte ha ‘mistet grepet’, så kan jeg ikke skjønne annet enn at de da ville ha siktet seg inn på selve hatobjektet ved vente noen få skarve timer! Om det var homohat som lå til grunn, viser jo tidspunktet for skytingen at selv om den allment aksepterte virkeligheten forøvrig var blåst i fillebiter, så ville de i det minste vært på det rene med at Pridefeiringen går av stabelen denne helgen.
(foto: javad parsa/ntb)
Videre, har vi jo nok at skyteinfernoer i USA å ta for oss, i tillegg til at vi selv har fostret selve verstingen av enkeltmannsterror i Anders Behring Breivik. Og i det en tar for seg den oppgitte bakgrunnen for bersjerkgangen i disse episodene, er det udelt noe i samfunnet, eller i vedkommendes hverdag som de enten berettiget eller uberettiget opplever har rammet de personlig. Konkret, dreier det seg da i de fleste tilfeller om en eller annen form for mobbing, usynliggjøring og/eller manglende aksept, mens de øvrige tilfeller er grunnet i skuffelser og brutte drømmer som de rett og slett gir noe- eller noe i samfunnet skylden for i det de ikke makter å selv ta ansvaret for å ha feilet så fundamentalt. LGBT -gruppen passer bare ikke inn i dette konseptet, da det her er snakk om en gruppe som fremdeles må sies å være av de svakere i så måte, og dermed selv blant de misforståtte og undertrykte. Det samme kan vel si om de fremmedkulturelle innvandrerne som var Behring Breiviks ‘utvalgte’. Men til forskjell til et homohat, som vil være direkte rettet mot de tilhørende denne gruppen, så var Behring Breiviks vendetta rettet mot staten- og myndighetene for å ha åpnet dørene for at disse får komme inn å (etter hans oppfatning) forgifte nasjonen.
(foto: olav rønneberg/nrk)
Om jeg skulle satt pengene mine på noe, så ville det vært at vedkommende har klikket som følge av to samfulle år med smittevernstiltak som ikke har vært forsvarlig by a long shot, for så å få sånt som strømpriser som en ikke engang kunne klart å mane frem i ens verste mareritt kastet i fleisen idet samfunnet endelig gjenåpnes. Når sant skal sies, har jeg nemlig ventet på at noe slikt skulle skje det siste året! Jeg er faktisk særdeles overrasket over at det ikke har skjedd noe i denne gaten for lenge siden! Den isolasjonen vi har vært utsatt for i hele to år, utgjør en langt større risiko for liv og helse enn det viruset COVID-19 noensinne har gjort, for dette er nemlig hinsides hva et menneskesinn er gitt å kunne tåle.
På bakgrunn av dette, kan jeg derfor ikke skjønne annet enn at det vi nå har fått oppleve, etter alt å dømme bare er den først.. – eller så jammen!!.. – Den andre, blir det jo, av x-antall tilsvarende tragedier som vil avstedkomme i den forutsigbare fremtid. Den første fikk vi jo med han der som gikk bananas med pil og bue for noen måneder tilbake!…
