TV2 kan i dag melde at 22-åringen som ble skutt av politiets beredskapstropp ved et uhell(!) i begynnelsen av juli først nå er i stand til å gjennomføre et avhør på rehabiliteringsinstitusjonen han befinner seg. Det er imidlertid ingen grunn til å betvile at det var et fatalt uhell. Problemet er bare at det begynner å bli hakket for mange politivåpen som avfyres som aldri skulle vært avfyrt.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Er det dette som er for dumt, eller kan det være jeg er for smart?..

Det har vært x-antall skudd i egne hender, skudd i egne føtter, og skudd som til alt hell ikke har truffet noe som helst. Min personlige favoritt i så måte, var han som sto og brisket seg med politivåpnet sitt i speilet i garderoben, for så at han kommer i skade for å fyre av et skudd som er håret fra å treffe en kollega som befant seg på den andre siden av denne speilveggen..

Dann og vann har disse skuddene imidlertid hatt fatale konsekvenser, slik som i dette tilfellet som fant sted i forbindelse med en rassia i en leilighet på Grønland i Oslo. Innimellom er det ikke uhell heller, men (såkalte) ‘feilvurderinger’ fra politiets side i hht å vurdere en situasjon/person farligere enn den/de er, slik som for snaut to år siden, da Mirza Ozmanovic ble skutt og drept på åpen gate i Sarpsborg (-hvilket jeg omtalte i forbindelse med at det særskildte etterforskningsorganet for politisaker som seg hør og bør kunne konkludere med at ingen kunne klandres i dette innlegget). Grunnen til at jeg tar fatale feilbedømninger og idiotiske uhell over en kam, koker rett og slett ned til at det er avfyrt skudd med dødlige våpen som ikke skulle vært avfyrt, uten at noen innad i politiet noensinne later til å måtte stå til ansvar! Dette såkalte spesialetterforskningsorganet for politisaker gir jo snarere inntrykk av å være et spesialorgan for frifinnelse i alle ledd i enhver polititabbe.

Nå kan en sikkert se på enkeltsaker og vurdere det hhv tilgivelig eller forståelig, men når det begynner å dra seg på i antall, bør en da også ta en titt på helhetsbildet. For en når unektelig et punkt hvor disse tilfellene går fra å bli satt på kontoen for enkeltstående tilfeller av menneskelig feilbarlighet, til at episodene blir såpass mange at det snarere vitner om at feilen ligger hos selve etaten som sådan. Det være seg alt fra forsvarlig våpenhåndtering- til situasjonsvurdering. Jeg mener.. Politiet er ment å skulle være mestere i å håndtere kritiske situasjoner. Når en faktisk er de eneste som har lov til å bære våpen, for ikke snakke om å avfyre skudd mot mennesker, så er det faktisk ikke rom for feilvurderinger og handlinger begått i affekt. Om en person dør som følge av at en- eller flere polititjenestefolk gjør en feil, så er det et liv som er gått tapt, og derav umulig å gjøre bot for. Ingen pengesum- eller fengselsstraff for den saks skyld kan reversere tiden- eller vekke vedkommende opp fra de døde. Og når den respektive død er forvoldt av den etaten som er ment å skulle beskytte, så er det ingen rom for feil, så langt jeg kan se.

I den nevnte saken som nå er avsluttet, var det på toppen av det hele selveste beredsskapstroppen som avfyrte det fatale skuddet, hvis etats natur tilsier at kravene til våpenhåndtering- så vel som håndtering av kritiske situasjoner er ytterligere forsterket. Når de så på toppen av det hele klarte å plaffe ned en som tilsynelatende ikke engang hadde noen tilknytning til den respektive leiligheten, så skurrer det noe veldig for meg når spesialenheten for politisaker konkluderer med at det intrufne var resultat av et uhel, for så at det later til å skulle bli med det. Altså; Ikke en kjeft som blir stilt til ansvar for det uaktsomme drap som er begått av de vi skal kunne stole mest på i hht trygghet..

Jeg syntes jeg hadde sett en kirurg som skal foreta en blindtarmoperasjon ender med å ta milten i stedet slippe unna med en granskningsetat, utelukkende bestående av gamle venner og kolleger, som konkluderer med at det var et hendig uhell! – Eller en sertifisert renholdsarbeider som ender med å forgifte en- eller flere personer etter å ha helt en blanding av klor og salmiakk i toalettet for å få renset opp, for den saks skyld!..

TV2’s nettside, kan i dag informere om at småbarnsmoren Stine Pedersen Svarthe er i harnisk over at hun henvises til et eget rom i barnehagen for amming av sin to år gamle sønn. Tidligere, har hun aldri følt på noen restriksjoner i hht hvor hun har kunnet foreta ammingen, må vite! – Og denne dama vet virkelig å kreve sin angivelig gudegitte rett til å få ammet sitt avkom i de øvrige tilstedeværendes påsyn, det skal være sikkert og visst. Jeg er imidlertid langt i fra like skråsikker på om dette hverken er- eller bør være en menneskerett å foreta denne foringen av avkommet i andres påsyn, -og spesielt i de tilfeller hvor ungen forlengst har passert babystadiet.. 

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Ut av skapet som transfinans..

Barnehagen på sin side, bidrar så vitterlig med sitt for at denne saken skal fremstå så til de grader tåpelig som den gjør ved å skylde på plassmangel. For om en legger Pedersen Sythes påstand om at det aldri tidligere har vært noe snakk om henvisning til amming på enerom grunnet plassmangel i felleslokalet til grunn, så har jeg nemlig en sterk mistanke om at dette kun er en veik unnskyldning for hva som for meg syntes som den åpenbare grunnen til at den respektive ammingen ønskes foretatt utenfor synsvidde; Nemlig at ungen har bikket den alderen hvor denne foringsmetoden har gått fra å være ansett for ‘nydelig bonding mellom mor og barn’ til å nærme seg det regelrett morbide.

Nå er muligens ikke jeg den mest positive til offentlige ammeseanser i utgangspunktet. Når sant skal sies, syntes nemlig jeg at man, av hensyn til at meningene er delte ang. smakfullheten ved at dette her foretas i alt fra restauranter og kafeer til midt i kjøpesenter, burde trekke dit dette her kan foregå mest mulig diskret og usjenert. Jeg kan heller ikke selv si annet enn at det er alt annet enn apetittvekkende å få en unge slafsende på et bryst med alt hva som følger av sikkel, søl og oppgulp når jeg f.eks skal ta meg en matbit.

Greit nok: Er ungen sulten, må den ha mat, og om det da ikke lar seg gjøre å trekke seg tilbake til hakket mer diskret gemakker, har de selvsagt ikke annen mulighet enn å foreta ammingen på stedet. Men dette tilhører tross alt sjeldenhetene. Saken, slik jeg ser den, koker rett og slett ned til at denne Stine Pedersen Sythe lar seg krenke så til de grader uten at det er berettiget ‘by a long shot’. Jeg mener.. Når hun får henvist et rom for å amme denne ungen, så må da for pokker dette kunne respekteres! Jeg kan rett og slett ikke for mitt bare liv se hvordan det å få amme i offentlighetens påsyn kan være så til de grader viktig for et menneske at det er verdt å lage en kampsak av i den riksdekkende presse! – Og tilsvarende, er det over min fatteevne at en av landets ledende nyhetsformidlere kan prioritere å gjøre et nummer ut av dette her, -og iallefall ikke med en vinkling som heller så til de grader i denne krenkede ‘pissmagga’s favør! Var det opp til meg, ville jeg snarere la dama få vite at det er på høy tid å få ‘hue ut av ræva’, slik at hun kan se at verden faktisk er full av virkelige problemer. – Problemer som bla.a inkluderer mødre som må kjempe en tilsvarende håpløs kamp for at deres toåring skal kunne overleve- som den kampen om amming i plenum som hun gir høyeste prioritet.

Denne pågående selvidentifiseringen på steroider, strekkes stadig lenger ut mot galskapens yttergrenser. Når det kan se ut til at det ikke er stort mer å få skviset ut i hht nye kjønnstilhørigheter, så overføres det bare til det som måtte være av forkvaklede avferdsmønstre. – Og her syntes mulighetene å være like uendelige som galskapen syntes grenseløs..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kunstnerisk tilbakestående! 

For all del.. De som genuint opplever et misforhold mellom den selvfølelsen de har, og den identiteten som de er gitt ved fødselen har min udelte aksept. Faktisk går jeg lenger enn som så, i det jeg mener at den aksepten i hht de misforhold som måtte oppleves m.h.t kjønn- og identitet også må gjelde tilsvarende skjæringer på andre områder, som f.eks alder. Alle eller ingen, – jeg er tross alt ‘all in’ hva angår enhvers rett til å få være den en er, gjøre det en måtte ønske- og leve ens liv etter eget forgodtbefinnende så fremt det ikke er til skade for andre, -eller innebærer en overhengende risiko for sådan. Men selv jeg innser jo at dette kun er av det gode innenfor innenfor visse rammer i hht;

A) Det forlangende at samfunnet som sådan skal la seg forme og tilpasse et oppkomme av kjønnstilhørigheter- og seksuelle legninger der en betydelig andel rett og slett er påhitt uten rot i virkeligheten; Her kreves altså ikke bare en nulltolleranse for at ens kjønnstilhørighet tas for gitt, hvorav en omtales med det respektive pronomen, men at det også innføres nye pronomen for å tekkes dette her.

B) Å kunne dra urettmessige fordeler som følge av å påberope seg den- eller den identiteten: F.eks det allerede eksisterende problemet med mannlige idrettsutøvere som tilraner seg en urettmessig snarvei til toppen ved å identifisere seg som kvinner, eller det hypotetiske i slikt som å kreve alderstrygd tidligere ved å identifisere seg som eldre enn det som følger fødselsattesten.

C) Påhitt av identiteter som et typ frikort for fri utfoldelse av alt fra alskens karakterbrister til den komplette galskap. – Hvilket vi, som nevnt innledningsvis, allerede har fått en rekke fullstendig forkvaklede, men også, må jeg ærlig innrømme, hysteriske eksempler på:

Visste du at det f.eks finnes de som i fullt alvor erklærer seg transfinans?

– Neivel..

Da kan jeg fortelle deg at dette er rike mennesker fanget i en fattig persons kropp.

I kjølvannet av dette, har de første nyss i hht transskinny nå dukket opp, hvilket vil si tynne mennesker som er fanget i en feit kropp.

For mitt vedkommende, har det å måtte forholde seg til at dette komplette idiotiet faktisk tas på alvor, ført til at jeg tror jeg er i ferd med å utvikle en transintelligens; Hvilket innebærer at jeg har min tilhørighet blant de som innehar en for høy intelligens til å kunne forstå seg på det som skjer i det verden totalforkvakles..

Gi meg gjerne merkelappen ‘geni i verdensklasse’, eller tilsvarende statistikker, – for all del! – Såpass får man saktens tåle når en går ut i offentligheten med ens potensielt forbløffende evner innen områder jeg i utgangspunktet ikke skulle hatt noen forutsetninger for å vite noe som helst. – Og denne gang, er det avansert politietterforskning jeg brått viser meg å kunne ha bidratt med de eksakt samme teorier- så vel som helhetsvurdering av en sak som den innhyrede ekspertise på området.. At en totalt uinnvidd bare skal kunne komme her og trekke de samme slutninger og mere til som disse her som er erklært ledende på sitt felt kan da vitterlig ikke være normalt, -eller kan det det??..

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

La denne her få tid til å synke inn, folkens.. 

Saken er altså den at jeg sitter her og passer mine egne saker i det jeg ørkesløst klikker inn på TV2’s nettside, for så at ferden går videre til den siste oppdateringen ang. drapet på den profilerte ‘Tiktok’eren, Jonas Aarseth Henriksen, aka ‘Lastebiljonas’.

Terminologien ‘oppdatering’ viste seg imidlertid kjapt å være hakket i overkant, da det eneste av fakta som avstedkom av denne artikkelen, var at det enda ikke er blitt foretatt noen pågripelser, og derav langt mindre blitt pålagt noen siktelser.

Med en sådan total stillstand i hva som i utgangspunktet er en så spektakulær drapssak som det kan få blitt, så gjør TV2’s journalister det eneste de kan gjøre for å holde publikuminteressen varm, nemlig å kjøre på med spåekulasjoner rundt det hele. Og med en drapssak på en rimelig profilert person med (hittil) ukjent gjerningsmann, hvor det foreligger bøttevis av shady omstendigheter i forkant, så gås det selvsagt ‘all in’, i så måte, erklærer penger ‘not an issue in this case’ og huker tak i det fremste- og ikke minst mest profilerte kongeriket har å by på av ekspertise innen politietterforskning generelt- og drapsetterforskning spesielt; Tidligere etterforsker- og nåværende vekselsvis innhyret ekspert i TV-programmet ‘Åsted Norge’ og forfatter, Jørn Lier Horst.

Her skal vi m.a.o etter alle solemerker ha en fyr som innehar en regelrett abnorm kunnskap hva drapssaker- og etterforskningen av disse å gjøre. Ordet ‘ekspert’ henviser jo vitterlig til en som innehar en kunnskap som til og med  strekker seg et godt stykke utover den som foreligger hos ‘lovens lange arm’ jevnt over. – Hvilket altså igjen vil si hinsides over hva som råder hos ‘mannen i gata’. (- Og kvinnen, da selvfølgelig). – Og i denne sammenheng, har jo jeg udiskutabelt min tilhørighet blant denne borderline totalt uinnvidde ‘personen i gata’.

– Vel.. Det er iallefall dette som etter alle solemerker skulle vært ‘ståa’ m.h.t alt fra utdannelse- til bakgrunn- til interesse. Men ikke desto mindre, så viser det seg at jeg allerede fra første uttalelse kommer den godeste herr Lier Horst i forkjøpet i det han åpner ballet med å slå fast at «Det er lenge siden vi har hatt en slik sak i Norge nå», med referanser til at gjerningsmannen fremdeles er ukjent, i tillegg til de mange, ‘shady’ omstendigheter som foreligger i sakens anledning. Fra mitt ståsted, faller nemlig dette som en regelrett floskel, etter at det alt som har blitt foretatt på drapsfronten her på berget enten har vært begått av familie, venner eller rivaliserende gjenger i år til ende, og gjerningsmannen har vært kjent fra det øyeblikk alarmen gikk på politihuset. Men dette fremstår brått som riktig så innsiktsfullt og smart i det en kommer til forfatterekspertens neste angivelig innsiktsfulle meddelelse i forbindelse med at det ikke engang kan bekreftes at de ikke engang har klart å finne frem til noen å mistenke enda, slik ståa er nå;

«– Det er en jakt på en ukjent gjerningsperson. Hvis det er slik at det ikke er noen navn på blokka hos politiet nå, står vi overfor en etterforskning i Lørenskog-mysteriet-skala.»

No shit, Sherlock! Så langt jeg evner å se, trenger en vel strengt tatt ikke stort mer intellekt- og innsikt enn hva som kreves for å kunne åpne ei (ulåst) dør for å kunne trekke den slutningen! Dernest kan den innleide yppersteeksperten, i forbindelse med at ofret nylig var intervjuet i krimpod’en ‘Avhør’, informere oss angivelig uvitende om at det er «..veldig spesielt å bli drept under pågående journalistisk arbeid».

Jeg kan ikke annet enn å beklage ovenfor Jørn Lier Horst, så vel som alt annet av yppersteekspertise, både nasjonalt- og globalt, innenfor alt mellom himmel og jord jeg på (potensielt) uforklarlig vis har vist meg å kunne matche opp igjennom, om jeg fremstår en smule overbærende, borderline nedlatende her. Men jeg kommer bare ikke utenom at det syntes ytterst tvilsomt at denne innsikten innenfor deres spesialfelt skyldes noen oppsiktsvekkende mental kapasitet fra min side. Når sant skal sies, kan jeg ikke fatte og begripe hvordan landets mediebedrifter kan holde denne stadige hyringen av alskens ekspertise til etter hva som etter alt å dømme er godt innenfor rammene av hva som er for ‘blodpris’ å betrakte, kun for at de skal overgå hverandre i å servere svada som er åpenbart for enhver idiot! For dette her gjelder så visst ikke bare Lier Horst, men er snarere et fenomen som man finner igjen på en solid andel av det som måtte være av anliggende der det på noe vis kan knyttes til en eller annen form for ekspertise.

C19 -tiden var jo selvsagt et kapittel for seg. Mine personlige favoritter den siste 5 årsperioden, må vel imidlertid sies å være de som har vært avlevert i forbindelse med Ukrainakrigen! Her har en jo ikke minst denne spennvidden fra de utallige med diverse militære bakgrunner som av en eller annen grunn later til å ha fått det fore at de kan lese Putins tanker, til den uendelige mengden toppolitikere, aktivister i alskens former og utgaver, og ikke minst disse høyt profilerte innen en eller annen underholdningsbransje som lever i den overbevisning at det å f.eks spille i en TV-serie på mirakuløst vis får en allmektig innsikt til å deise ned i de fra oven, for så at de får sin narsissistiske booster av å få blitzlampene til å lyne i det de med bristende stemmer proklamerer sin agenda om å redde verden. Hvor forbannet irriterende de sistnevnte måtte være, kommer de dog til kort ovenfor de med en proklamert yppersteekspertise som med ansiktet i de korrekte folder kan informere oss om sånt som f.eks at massakre ikke er greit i det hele tatt, at det å straffe de som måtte ytre uenighet i hht et væpnet angrep på et annet land er udemokratisk og at utkommet av kjemisk krigføring- liksom bruk av atomvåpen vil være katastrofalt.  – For dette her ville vi jo vært fullstendig i det blå om dersom de respektive eksperter på feltet ikke hadde særget for å spre sin innsikt ut til allmennheten!..

Jeg mener.. Ville det ikke tross alt vært bedre å sjanse på et lite fall i interesse ved å drite i det her våset i den hensikt og i det minste kunne påberope seg et minstemål av selvrespekt som den mediekanalen en er!? Vel.. Ut i fra det jeg kan se i de nyhetskanaler jeg benytter meg av, så er vel svaret på dette spørsmålet et ubetinget- og unisont ‘nei’, forstå det den som kan! For her går tydeligvis grensen for hva min potensielle genialitet evner å begripe seg på..

Et par setninger ang. hvordan kontanter praktisik talt er opphørt som betalingsmiddel som utvekslet med en kunde på jobben, utgjorde fundamentet for den tankerekken som så følger med dette som utgangspunkt.. 

En tankerekke som riktignok skulle vise seg hinsides mye kortere fra ‘start’ til ‘mål’ enn hva som er standardvaren innen ‘mind-fuck’ her på berget, men like forbannet en ‘eye-opener’ av de skjeldne. – Og det latterlige. er at den respektive bevisstgjøring, borderline åpenbaring faktisk ikke avstedkom med en dritt som hver og en av oss etter alt å dømme har vært fullstendig klar over hele veien!! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er langt mer giftig å ‘kneble’ selv den giftigste meningsytring enn å tillate den spredt uten begrensninger!

Jeg har jo også tidligere tatt opp giftigheten i denne utviklingen, som f.eks i DETTE innlegget som ble utgitt så sent som for en snau måned siden.  Her var imidlertid fokus lagt på hvordan dette faktisk innebærer at vi i realiteten gir opp råderetten over egne midler.

Altså; Å gi monopol på elektroniske betalingsmetoder, er synonymt med at vi i realiteten gir bankene full råderett over din egen tilgang til EGNE midler. Her ble det bla.a vist til hvordan bankene allerede har benyttet seg av denne makten, i det de midt i den verste koronnatiden avkrevde full legitimering for tilgang til den kontoen en var pokka nødt til å legitimere seg med gyldig pass og the whole escallada for å få åpnet i utgangspunktet. På en tid da det å skaffe/fornye offentlige dokument var borderline umulig, så sperret de altså konti over en lav sko der en, grunnet behovet for anskaffelse, naturlig nok ikke var i stand til å gjennomføre denne legitimeringen innen tidsfristen. – Dvs.. De respektive konti ble kun stengt hva innehavernes tilgang til de innestående midler angikk. Kontiene var selvsagt åpne som låvedører på steroider hva innskudd angikk, da dette jo er selve betingelsen for å kunne bedrive den svært så innbringende bankvirksomheten!

Også denne gang, skal det dreie seg om den regelrette allmektiggjøringen av de allerede så alt for mektige bankene. – Bare fra en helt annen vinkel!..

Altså.. La oss først ta for oss hvordan dette med omsetning og sirkulasjon grunnet kjøp & salg fortoner seg hva kontanter angår:

– La oss si jeg svir av en 1000 -lapp for en vare/tjeneste i en verden der penger fremdeles er ensbetydende med sedler og mynter..

– Innehaveren av den respektive bedriften, tar så denne tusenlappen med til kollonialen i det ukens dagligvarer handles inn.

– Dagligvareforretningen bruker den så til å betale reperatøren som måtte tilkalles for å fikse frysedisken, som igjen benytter den til å betale husleien på gamle måten; Pakket og hhv sendt- eller fysisk overlevert i sånne egne, vatterte konvolutter som liksom ble gitt en typ opphøydhet i sitt monopol på oppbevaringssted for penger i det de er involvert i transaksjoner..

– Den respektive husvert benytter så denne tusenkronerseddelen til å betale for ditt, for så at den her benyttes som betaling for datt, og sånn fortsetter det altså i det uendelige..

– La oss nå, sånn for å illustrere poenget, tenke oss at denne tusenlappen, etter x-antall transaksjoner hit- og dit, atter igjen kommer meg i hende i form av en lønnsutbetaling, hvilket i denne verden, som vi faktisk ikke skal lenger tilbake enn til 70 -tallet for å finne, ble fysisk overlevert (i sin respektive spesialkonvolutt) av bossen den 20 hver måned..

→ Hva har så skjedd med denne tusenlappen på den lange, og svært så varierte ferden den har fungert som betaling- og/eller byttemiddel i mellomtiden??

⇒»»  INGEN VERDENS TING!! 

Den 1000-kronerseddelen jeg i sin tid gav fra meg i forbindelse med mitt varekjøp, har like forbannet tilsvart verdien av tusen norske kr. ved ethvert eierskifte; -Det være seg som del av en privatøkonomi- eller som del av midlene i en bedrift, -om så det har vært i privat regi, eller offentlig, -for så å returnere til min disposijon akkurat som den tusenlappen den var -fullstendig upåvirket av den respektive reisen den har vært igjennom.

Betaler vi med kontanter, forblir m.a.o pengenes verdi upåvirket uansett bruk.

La oss så ta en titt på et tilsvarende løp i vår elektronisk-betalende verden;

– I det jeg drar kortet i den respektive forretningen, så er dette ensbetydende med at det brått er banken som har overtatt oppgaven med å besørge at den tusenlappen jeg gir i bytte mot de varer jeg kjøper, overføres til rette vedkommende. – Og banker gjør absolutt INGENTING gratis! Så for å utføre denne oppgaven, så tar banken et sted mellom 0,5 – 1% (mener jeg å kunne mane frem fra bevissthetens bakre gemakker et sted) av den her metaforiske pengeseddelen.

– For hver eneste av de ovenfor nevnte transaksjoner, så tar altså den banken som utfører de respektive transaksjoner en tilsvarende liten bit av dette byttemiddelet som i denne verdenen faktisk ikke er annet enn et fantasifoster i et globalt spill med tvungen deltagelse; Samtlige nasjoner, bedrifter og personer gis en respektiv sum som skal tilsvare en så og så høy verdi i hht kjøpekraft, utregnet med utgangspunkt i de faktiske byttemidlenes valuta, men totalt blottet for den bunnsolide stabiliteten i verdi som rådet her. – Sånt som 0,5% gir jo inntrykk av å være så forsvinnende lite som den velkjente dråpen i havet. MEN; 0,5%, -altså en halv prosent, tilsvarer en brpøk pålydende en av 200. – Altså 1/200. Fremdeles bittelite, tenker du?

– Vel.. Se for deg at du rusler opp Carl-Johansgt. mens du, som seg hør og bør vekselsvis titter på menneskene som passerer på din vei- og hva som befinner seg i de talløse forretningers utstillingsvindu en solfylt dag med en behagelig temperatur.. – Eller det kan like godt være langs bryggen i Bergen, eller whatever i Trondheim, Tromsø eller Fredrikstad, for den saks skyld. Poenget er at det er temmelig mange mennesker som bokstavelig talt krysser ens vei i løpet av en helt normal rusletur, -og om vi så skulle plukke ut hver tohunderede person som passerer ditt synsfelt i løpet av din tid som del av denne helt normale hverdagsscenen, så ville det faktisk blitt en god del jmennesker bare i løpet av en  time eller to! Videre, tilsvarer det minst en av ditt barns medelever på barneskolen, (-Forutsatt at dere ikke er bosatt på ei sånn lita, gudsforlatt øy langt pokker-i-vold ute i havgapet, eller i ei av disse virkelig grisgrente fjøsbygder så isolert og asosialt at siste nytt på musikkfronten er A-Ha’s Sun always shines on TV, som kniver om listetoppen i ‘Gvaardsbygd Tidende’ med den ubegripelige hitten fra den like ubegripelige filmsuccessen Dirty Dancing, hvorav ‘den respektive fjørbygdversjonen av en Gry ville ha takket sin skaper for å ha blitt reddet av Robert Smith og the Cures gave til de rebelske i form av låten ‘Boys don’t cry’).  

I en norsk småby av typen ‘alle kjenner alle’, hvis antall innbyggere vanligvis ligger et sted rundt 10 000 med smått og stort, tilsvarer 0,5% at 500 mennesker tas ut.. Med tanke på det hysteriet som rådet under pandemien, så er en jafs pålydende 500 av 10 000 hinsides den dødeligheten C19 kunne varte opp med. – Om DETTE hadde vært dødsraten, kan jeg garantere at ere ville fått servert en helt annen holdning til det som måtte være av pandemianliggende enn det fryktløse sorte fåret som tok det til sin misjon å sette fingeren på shady beslutninger- og opplysninger som rådet under denne perioden. Da ville den respektive blonde rebell iført seg trippelt opp med munnbind som sikkerhetsnett under en high-tech militær gassmaske, i det jeg i mine dristigste øyeblikk kunne innta en posisjon der ansiktet var rettet mot vinduets direkte utsyn til omverdenen i min festning av et hjem med alt av åpninger forskalket!

Altså.. De tilsynelatende ubetydelig små andeler som 0,5- eller 1% (hvilket faktisk innebærer en så høy rate som 1/100) for den saks skyld, er m.a.o langt større andeler enn det de oppfattes å ha av folk flest. Følgelig, er faktisk hele den forbannede tusenlappen som var utgangspunktet ‘spist oop’ av bankene, -med rubbel å bit, i løpet av skarve 20-30 transaksjoner!  I dette systemet, er det altså IKKE den samme tusenkroningen som, med 100% av sin verdi inntakt finner veien tilbake til meg. Den er det nemlig ikke så mye som en øre igjen av som er ute i sirkulasjon. – Den er nemlig i sin helhet ‘spist opp av bankene, hvorav den utgjør en del av den hinsidige inntjeningen som med den elektroniske betalingens korstotg mot monopol altså besørger den allerede i utgangspunktet så arsenikk-giftige pengemakten som var bankene til del.

– Og det stopper faktisk ikke her! For som om ikke det faktum at de allerede kvalmende rike & mektige bankenes kapring av enhver pengetransaksjon verden over var mer enn nok for at en levnes skjelvende i fosssterstilling etter fullført lesning, så fortsetter faktisk denne blodangsten av en årsaksrekke videre, utover det uutholdelige faktum at vi med denne utviklingen som nå er i ferd med å fullføres vil gjøre bankene mer allmektige enn varherre og hans avkom combined..

– Altså.. Vi tar vårt tankespill til det punktet hvor de respektive 1000 kr. i sin elektroniske utgave er fullstendig oppspist, med den følge at denne 1000 kr av pengeverdi som her representeres er tatt ut av den samlede pengesum som er i sirkulasjon innen hver enkelt nasjon, og nasjonene imellom. Den eksisterer i beste velgående, men er nå kun lagt seg til den eksplosivt eskiallerende formue som innehas av verdens finansinstitusjoner. Og siden penger er makt, så er jo den biten kjørt, for å si det sånn..

Men parallelt med denne økte rikdom og ditto makt for bankenes del, så har altså hver nasjon en samlet formue som er fordelt på alt fra den enkeltes lønnsinntekter til statlige rikdommer, hvis oljefondet representerer en sådan rikdom på steroider.. Denne samlede ‘ligningen’, om en kan kalle det det, er satt ut i fra en universell målestokk, slik at en endring her må foregå etter samme prinsipp som endringer i en gjennomsnitts privatøkonomi; Økt salg, hvorav nyutvunnede ressurser virkelig vet å gjøre vei i vellingen, innsparinger, det være seg redusert import fra utlandet, reduksjon i statlige tjenester/ytelser, etc, samt en økt samlet produksjon med en ditto økning i den innenlandske omsetning. At nasjonene produserer sine egne penger, vil dermed ikke kunne påvirke nasjonens formue, da det å trykke mer penger kun vil ha det som følge at myntenheten synker i verdi, slik at kjøpekraften vil forbli uendret i alle ledd.

Når bankene så blir gitt det ultimate sugerøret til all verdens midler som på folkemunne omtales som betalingsterminal, så innebærer altså dette i praksis at de pengeverdier som ‘spises opp’ innebærer at den respektive verdien trekkes fra den andelen av nasjonens pengeverdi som er i sirkulasjon i form av å disponeres- og omsettes av landets innbyggere- og virksomheter. Følgelig, vil den metaforiske tusenlappen jeg ender opp med når sirkelen er sluttet i den elektroniske betalingsverdenen, være tatt annetstedsfra enn den pengeseddelen som ble utsendt fra min beholdning i utgangspunktet. – Hvilket skjer med et vannvittig antall milliarder kr. per år. Summen av dette er altså at den samlede sum som suges opp av bankene pr. dag, pr. mnd, pr. år, osv vil øke paralellt med at den sanmlede formue som er i sirkulasjon. – Hvilket altså er synonymt med det antallet kr. som disponeres av nasjonens innbyggere- og virksomheter. Følgelig, så er det eneste logiske utkommet av at bankene øker sin formue ved å suge ut verdier av den summen som er i sirkulasjon, at vi, som enkeltmennesker så vel som de bedrifter vi representerer, vil få stadig mindre å rutte med. For hver tusenlapp bankene spiser, blir det en tusenlapp mindre i den potten som disponeres av det som ellers lever og virker i dette samfunnet. – Altså deg og meg.

I det kontantbetalingen er rett ved å forsvinne ut av tiden til fordel for et betalingsmonopol bestående av banktransaksjoner av ‘fantasipenger’, så er faktisk hele forbannede pengepotten som er avsatt for kjøp og salg tappet for en viss andel av sin utgangsverdi hver eneste gang den respektive enhet inngår i en eller annen traansaksjon. Ergo; Våre samlede verdier til disposisjon raser nedover som et forbannet snøskred i Everest, hvilket igjen innebærer at det blir en reell reduksjon i kjøpekraft for den jevne borger innen en urovekkende nært forestående fremtid!

Slik ståa ser ut pr. d.d, ville jeg løyet dersom jeg sa noe annet enn at løpet, fortvilende nok, er kjørt med en overveldende sannsynlighetsmargin. Med tanke på den generelle befolkningens indoktrinerte mind-set i hht at alt som måtte fremkomme av advarsler og opplysninger som på noe vis innebærer- eller med en viss sannsynlighet vil kunne innebære at hele- eller deler av våre styresmakter- og forvaltnings integritet- og agenda settes i tvil, automatisk plasseres- under den latterliggjorte paraplyen ‘konspirasjonsteorier, og derav avssskrives før det respektive budskap i det hele tatt er rukket frem til hjernens bevisste gemakker. Men så har jo jeg denne ustoppelige idealistiske idioten i meg som har det med å valse over det rasjonelle ved hver eneste korsvei. Og som seg hør og bør, har denne latterlige opprøreren som nekter å innse når slag er tapt atter igjen tatt kontroll over organismen ved å igangsette denne i utgangspunktet fåfengte kampen mot den uungåelige avgrunnen.. Her er det ‘så lenge det er liv- er det håp -parolen som råder til siste slutt. -Hvilket i denne sammenheng tilsier at så lenge det finnes en mikroskopisk sjanse for å tromme sammen nok stemmer til å kunne kreve en reversering tilbake til kontanter som det primære betalingsmiddel. Til den mest intense øyehimling fra min rasjonelle side, så kjører idealistidioten på en linje bsom tilsier noe sånt som dette; Om vi går ut fra at dette innlegget til slutt vil kunne ende opp med å bli sett av en rundt 1000 pers. så ser denne saken som så at disse argumentene som fremmes er så åpenbare at de som ser innlegget er garantert å spre det videre til alt de kan nå av folk og fe, for så at samtlige av disse så tar over stafettpinnen i samme formål. Og med skarve 5 millioner- og-ett-eller-annet innbyggere med smått og stort, ser ikke denne godfjotten en eneste hump i veien!..

Idiotisk, ja, men samtidig ville jeg faktisk ikke vært denne siden foruten. For en av en milliards sjanse for å lykkes, er faktisk en satans mye høyere sjanse en den umulighet som følger det rasjonelle der det ikke ville vært ansett forsøket verdt!..

Jeg ser at det for tiden avholdes en utstilling av kvinnelige utstillere av samisk herkomst. Men hvilken gruppetilhørighet kunstnerne har er ikke det relevante her, for hva jeg har å si ang. dette her kunne like gjerne vært sagt i forbindelse med hvilken som helst annen gruppering av utstillere; 

Jeg skjønner ikke en dritt av disse symbolikkene deres, da det for meg bare fremstår som en eneste stor smørje av viderverdigheter med sporadiske morbiditeter.. 

Poseskammen er over oss!

Det er ikke bare så at jeg har det med å være politisk ukorrekt. Jeg er nemlig om mulig enda lenger unna å få innpass blant de kulturelt korrekte; De som altså innehar det minstemål av dybde som kreves for å kunne anerkjenne et sterkt emosjonelt kunstverk når de ser det. Om det så dreier seg om en tekst, bilde, skulptur, eller hva det ellers måtte være, er jeg så til de grader grunn at jeg ikke evner å se noen symbolikk i noe som helst. Her må det være rene ord for pengene for at jeg skal kunne forstå noe som helst! Kort fortalt, er jeg rett og slett kunstnerisk tilbakestående..

Og like sikkert som disse påminnelsene om egen enkelhet dukker opp med jevne mellomrom, følger spørsmålet; Hvor vanlig/uvanlig er denne formen for tilbakeståenhet, om en kan kalle det det? Er det meg som er utpreget grunn, eller er denne manglende evnen til å se annet enn hva en ser vanligere enn som så?

Jeg mener.. Hvordan en får disse fortolkningene ut av den smørjen av en gjenstand, er altså beyond me:

(foto: Nord-norsk kunstmuseum) 

Altså; Over, ser dere et bilde av kunstverket ‘Fittemakt’. I utstillingskatalogen står følgende å lese i den forbindelse:

«…verket er opprør mot den patriarkalske undertrykkelsen av flytende kjønnsidentitet som fulgte koloniseringen og kristningen av den samiske befolkningen…».

Jeg mener.. – Hæ??

Eller hva med dette verket, som er titulert ‘Objekt for forskning’, hvilket etter sigende refererer til «den groteske rasebiologiske forskningen samene var gjenstand for, fra siste halvdel av 1800-tallet og frem mot 1940»

(foto: Nord-norsk kunstmuseum) 

Er det flere enn meg som ikke evner å se annet enn en smått morbid greie bestående av hva som ved første øyekast så ut til å skulle forestille menneskehjerner, men som ved nærmere ettersyn viste seg ‘bare’ å være hele hoder? For selv med ‘fasiten’ i hende, er dette like forbannet hva jeg klarer å få vridd ut av dette her.

Så til de grader grunn er jeg faktisk at jeg krever at det respektive verk er et vakkert skue for at jeg skal kunne anerkjenne det. Mørkt ‘crap’ av følelser som er uttrykt igjennom fargesmørjer på et lerret eller uformelige gjenstander, derimot, forblir i et evig mørke av manglende skjønnhet blandet med manglende forståelse i dette grunneste av menneskesinn som er mitt eget..

I tillegg til flyskam, kjøttskam, bensinskam og gud-vet-hva -skam, har vi nå endelig fått innført poseskam (aka plastposeskam & bæreposeskam).. 

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Snøhvit og de 7 politisk korrekte kompanjongene

Skammen ble nylig innført med brask og bram ved at samtlige dagligvarekjeder vedtok en felles kostnad pålydende kr. 4,24 pr. pose (inkl. moms á 50 øre), hvorav kr. 2,50 går til handelens miljøfond.

Jeg, derimot like skamløs som jeg var da posene gikk opp 2 kroner i 2022, og da de ble satt opp til kr. 2,- et år eller to før det.

Hvorfor?

Først og fremst fordi vi manipuleres til å tro at dette faktisk vil utgjøre en reell forskjell i hht mengden plastavfall i havet, når det i realiteten ikke vil gjøre en dritt fra eller til. Siden dette dreier seg om Norge, vil følgelig de respektive posene havne hos det norske renovarsjonsvesnet. Til tross for at en god del av disse vil havne i restavfallsdunken inneholdende, – ja de respektive husstanders restavfall, istedet for i plastdunken, har vi gode metoder for å bli kvitt dette her på berget. – Ikke nødvendigvis uten forbedringspotensial, men ikke desto mindre kjøres det ikke kanossagang med digre lastebiler mellom landets søppelfyllinger og nærmeste kai på vestkysten, for å si det sånn.

Det samme kan vitterlig IKKE sies om Filipinene, som innehar verstenoteringen i verden i det de dumper svimlende 356,371 tonn – eller 3 563 710 kg. plastikk i havet hvert eneste år! Dernest følger India med å skippe 126,513 årlige tonn plastikkavfall rett ut i vannet, mens Malaysia tar den ytterst shady bronseplassen med 73,098 tonn pr.år. Disse tre verstingene er faktisk ansvarlig for mer av den plasten som dumpes i havet enn hele verden forøvrig! – Og bare sånn for at samtlige skal være fullt på det rene med hva ‘resten av verden’ innebærer, så har vi bla.a USA (- og her er det jo som kjent rikelig med plastikkforbruk), Kina, og hele forbannede Europa, Afrika, Oseania (Australia & New Zealand), latin- og sør-Amerika.

Ergo tror jeg vi trygt kan slå fast at det ikke er Norge som er problemet her! – Og her vil selvsagt argumentet om at alle monner drar komme på banen, og ja, teoretisk sett så gjør de jo forsåvidt det. Greia er bare at det samlede antall nordmenn ikke monner mer enn at det vil ta både ti- og hundre år før den respektive monn i det hele tatt kan sies å utgjøre en dråpe i det årlige top-tre -enorme plastikkhavet. Og da tenker jeg som så at det mest formålstjenelige her, vil være å komme opp med mulige løsninger for tiltak rettet mot nettopp disse lendene kontra det å benytte den respektive ekspertise på å klekke ut sånt som blodavgift på bæreposer.

Men sånn ‘for the sake of the argument’.. Sett nå at dette med å redusere poseforbruket ved innføring av blodpris hadde hatt noe for seg..

Like forbannet, ender tett opp til samtlige av de bæreposer som tas med hjem fra det norske folks butikkturer som søppelposer. Mengden restavfall pr. husstand forblir den samme om antallet medbrakte poser fra Rema, Kiwi & co reduseres, -eller om så det skulle opphøre fullstendig, for den saks skyld. Så hva gjør en da, -når en brått står der uten pose til søppeldunken?

Jo, da kjøper en ruller med plastposer istedet! – Og voila, så går brått kvanta av plastavfall i tiden før- og etter avgiftsinnføringen i beste fall ut i 0.

Ei heller kan jeg overse det faste issuet i hht avgiftsbelagt skam; Nemlig at det kun er de dårligst stilte som blir sittende igjen med svarteper ved disse tiltakene. – Hvilket ironisk nok er de som har minst skyld i de respektive miljøskader som kan tilskrives kongeriket! For folk flest her til lands, er selvsagt bemidlet nok til å gi flatt faen i om de så ble avkrevd kr.10 pr. pose, liksom jo mer formuende folk er, dess mindre har alt fra bensin- til flypriser å si for deres gjøren og laden. Og jeg evner bare ikke å se dette hverken som rettferdig fordeling av byrder- eller formålstjenelig på noen som helst måte.

Dette innebærer på ingen som helst måte at jeg er likegyldig til at havområdene forsøples! Snarere mener jeg dette er det aller mest prekære av alt hva miljøødeleggelser angår, sammen med nedfellingen av reinskogen! Hva det innebærer er imidlertid at det faktisk må handles, i betydning av at ressurser må legges dit problemet hovedsakelig ligger, istedet for at de legges i tiltak som snarere gir illusjonen av at det handles..

I kjølvannet av innlegget Trygghet eller ytringsfrihet? som utkom her på bloggen for et par dager siden, der ytringsfriheten ble tatt opp med den svensk-tyrkiske konflikten ang. brenning av koranen, syntes det naturlig å følge opp med et innlegg om ytringsfriheten som sådan..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ytringsfriheten, slik vi kjenner den, er nemlig alvorlig truet, av den enkle grunn at folk flest later til å ha mistet grepet om hva dette konseptet faktisk innebærer, og derav er ute av stand til å se at de stadige angrepene den utsettes for i hht innføring av begrensninger gjør at vi står på grensen til at vi ikke lenger kan sies å inneha en såkalt full ytringsfrihet. For det som klinger så fint og flott i våre ører i det det legges frem i den nobleste, fineste og flotteste innpakning i sann, Norsk solidaritetsånd, har nemlig en bakside som tar ‘giftig’ til et helt nytt nivå.

Det jeg snakker om, er slikt som den såkalte ‘rasismeparagrafen’, som forbyr såkalte ‘hatytringer’ og hets rettet mot etnisitet, religion, osv. Dette er nemlig ikke bare en lovbestemmelse som er så udemokratisk den kan få blitt, men også en lovbestemmelse som etter alle solemerker virker imot sin hensikt. Realiteten er nemlig den at såkalte uønskede meninger og holdninger så visst ikke forsvinner ved at de fjernes fra synsfeltet vårt! For ved å eliminere de fra den offentlige debattarena, så vil de respektive ideer istedet spre seg som ild i tørt gress på siden av denne, hvor de dermed er gitt fullstendig frie tøyler til å spre budskapet sitt uimotsagt! Om en i det hele tatt skal ha den minste mulighet til å komme en samfunnsfientlig holdning til livs, er det nemlig en absolutt nødvendighet at den blir imøtegått med relevante motargumenter! Og en får vitterlig ikke imøtegått et mind-set uten en plattform å imøtegå det på!

I USA har de i utgangspunktet gått ‘all the way’ i hht å verne om ytringsfriheten. Her er loven klokkeklar i sin tale m.h.t dennes rekkevidde, da det står svart på hvitt at det eneste som ikke er omfattet av ytringsfriheten, er; A) Ytringer som direkte oppfordrer til å begå handlinger som strider mot loven, og B) At det som ytres legge sterke og klare føringer i den retning. Med denne bestemmelsen, er dermed alt annet av ytringer uangripelige fra statens side. Norge har ingen tilsvarende grunnlovsbestemt presisering av ytringsfrihetens rekkevidde. – Hvilket ei heller kan sies å ha vært nødvendig i all den tid som har gått fra verifikasjonen i 1814 og frem til i dag. Men med innføringen av de begrensningene som følger slikt som den nevnte ‘rasismeparagrafen’, så syntes det brått å kunne ha vært den redningsplanken vi måtte ha vært i besittelse av for å kunne redde dette grunnleggende demokratiske prinsipp..

Men verdens utvikling er lunefull som bare pokker.. For samtidig som de som sto bak den i utgangspunktet vanntette amerikanske loven om ytringsfrihet, så har altså den lunefulle realiteten slått inn fra venstre på et vis disse stakkars lovskriverne ikke kunne se komme by a long shot; Om så ytringsfriheten er aldri så altomfattende og uangripelig i forhold til lovens lange arm ‘over there’ hos Onkel Sam, så gjør jo dette fint lite fra eller til om det ikke finnes en eneste plattform en kan få ytret sine meninger på!

I dag, er det jo sosiale medier som primært utgjør de plattformer for ytring; Facebook, Twitter, YouTube.. – You name it. Disse er jo bedrifter hvis plikt i forhold til lovverket er begrenset til ikke å gi tillatelser som går UTOVER de rammer som fastsettes igjennom disse. Følgelig, står de helt fritt til å foreta INNSTRAMNINGER i forhold til det respektive lovverk m.h.t hva som tillates på deres plattformer! – Og denne friheten har de benyttet seg av så til de grader at de i realiteten har redusert den lovbestemte friheten til noe som nærmest ikke er stort mer enn en papirbestemmelse. – Noe som selvsagt rammer aller hardest i eget land, men som grunnet sin internasjonale rekkevidde også har ført store deler av verden forøvrig hodekulls ned den samme ødeleggende spiralen. Her er det nemlig pr. i dag strengt begrenset hva som tillates ytret, hvilket er styrt av hva som faller inn under de politisk korrekte rammer til enhver tid. Eksempelvis, tillates ikke noen form for kritiske ytringer rettet mot religion, hvilket i mine øyne utgjør det mest giftige av samtlige begrensninger, men det er ikke stort bedre med alle de øvrige begrensningene som settes. Under Corona-perioden, ble f.eks alt av kritiske spm. og uttrykt uenighet i de respektive tiltak som ble gjort, hhv sensurert eller påklistret en merkelapp hvor det var linket til en angivelig ‘fasit’ hva alt fra vaksinen til øvrige tiltak angikk.

Videre, angripes den famøse anonymiteten fra alle kanter. Vi snakker altså om de som dekker seg bak den utskjeldte anonymiteten når de uttaler seg på nett generelt og SoMe spesielt. En anonymitet som så visst gir folk muligheten til å ytre falske og hatefulle kommentarer som de kanskje ikke ville skrevet hvis navnene deres var synlig.
Men nå har det seg imidlertid slik at anonymitet på nett også er en nødvendighet for at mange av oss kan våge oss frempå med å ta til orde for upopulære meninger/bryte med de politisk korrekte rammer, søke informasjon om sensitive temaer, og avdekke statlig/offentlig misligheter.
Personer som har behov for anonymitet er varslere, minoriteter, eller andre som har meninger i strid med majoriteten i samfunnet. Uten anonymitet vil disse stemmene og deres mulighet til å ytre seg være begrenset og kanskje forsvinne. Det er uomtvistet at overvåkning og sensur har en negativ effekt for mangfoldet i den offentlige debatten. Anonymitet er derfor rett og slett en forutsetning for en ytringsfrihet i praksis.

Tankefrihet og ytringsfrihet er i bunn og grunn to sider av samme sak. Jeg går ut i fra at samtlige er på det rene med årsaken til at det er av avgjørende betydning for demokratiet, slik vi kjenner det, at denne retten forsvares med nebb og klør.
Ytringsfriheten skal nemlig like fullt gjelde i hht de meninger og ytringer som en er dypt uenig i,og som de fleste av oss til og med anser for regelrett forkastelige. Et særs velkjent sitat lyder «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». Problemet er bare at det å forsvare retten til å fremme meninger og holdninger som går på tvers av hva en selv står for, har vist seg å være betydelig lettere sagt enn gjort! Å forsvare retten til ytringer en er enig i, er det enkleste i verden. Så enkelt er det, at det grenser mot det instinktive. Er det noen som forsøker å kneble noen som tar til orde for saker/verdier en selv brenner for, så er det som å klikke en bryter inne i en, hvorpå alle pigger spretter ut sporenstreks. Videre, er mennesket et så til de grader navlebeskuende vesen at vi lurer oss selv til å tro vi forsvarer samtliges rett til å ytre sine standpunkt i offentligheten når vi innkluderer det som befinner seg innenfor de rammer som er representert på Stortinget; Altså fra den ideologi og verdisyn som råder hos partiet Rødt lengst til venstre, og FrP lengst til høyre.

Men der går gjerne også grensen. Problemet er bare at det finnes meninger som går lengre ut til sidene enn de nevnte ytterfløyer. – Ytterligheter som et overhveldende flertall anser for avskyelig. Det er HER, hvor den generelle aksepten for hva folk kan ’tillate seg’ å mene, at vi strander. Skal f.eks nynazizter fritt få spre giften sin i all offentlighet som enhver Ap -politiker!? Her er budskapet som fremmes av en slik karakter at vi sliter med å separere egen aversjon mot det de respektive personene sier ifra retten de faktisk har til å si det. For når det er snakk om de som tar til orde for saker/verdier en selv anser for regelrett forkastelig, -og som til og med kan gjøre en kvalm, er det tilsvarende vanskelig, borderline umulig, å gå til kamp for retten deres til å ta til orde for disse sakene. Årsaken  ligger rett og slett i at det innebærer å gå på tvers av ens instinkter, som i disse tilfeller befinner seg i full forsvarsmodus mot den trusselen urmennesket i oss tar den respektive ytringen for å være. Og det er nettopp fordi det er så vanskelig at det er så til de grader viktig at vi er oss dette bevisst, og faktisk gjør det, da ytringsfriheten rett og slett avhenger av at den også omfavner de meninger som går på tvers av både egne- og samfunnet som sådans syn..
Er ytringsfriheten absolutt? Nei, det er ingen rettigheter som er uten unntak what so ever. Det fins alltid vilkår og begrensninger for de rettighetene vi har. Så istedet for å innføre lovbestemmelser som angriper ytringsfriheten som sådan, slik som den nevnte ‘rasismebestemmelsen’, så har beskyttelsen mot hets og krenkelser i uminnelige tider vært mer enn godt nok hjemlet i sånt som f.eks skadeerstatningsloven § 6-3a. De som måtte påberope seg å ha blitt offer for urettmessig hets- og/eller krenkelser, kan jo dermed bare henvises til denne lovbestemmelsen for å prøve ut det respektive forholdet for retten, på bakgrunn av de føringer som gis her, istedet for å gå til et slikt direkteangrep på ytringsfriheten som er blitt gjort! – Jeg mener.. Verre er det ikke! Og når jeg, som hverken innehar noe juridisk embete- eller utgjør en del av den lovgivende makt evner å dra en fullgod erstatter m.h.t beskyttelse mot hets/mobbing frem fra hatteholderens indre gemakker ‘just like that’, så burde en jo alvorlig talt kunne forvente at de som faktisk innehar de nevnte embeter skal kunne gjøre det samme. – Når sant skal sies, burde en jo vitterlig ha kunne forlange langt mer! Men med den grenseløse idiotien som har tatt grep om denne planeten, så er dessverre mine generelle forventninger- og tiltro til menneskeevnen som sådan blitt redusert til et sådant minimum..

Sett i lys av alt fra at Pippi Langstrømpes far strippes for tittelen ‘negerkonge’ til å erklære hermetiske kjøttboller for rasistiske, er det vitterlig langt på overtid at også eventyrene om Snøhvit og de syv dvergene- og Peter Pan tilpasses vår tids åndssvake mindset… 

Gi meg i dag min daglige dose dritt..

Jeg mener.. Eventyret om Snøhvit, innkluderer jo vitterlig 7 dverger.. – Jeg gjentar; DVERGER, folkens!

– DVERGER!!! 

At disse 7.. *ehh..* under gjennomsnitts høye herremenn har fått blitt værende i sine få cm. over havet -legemer under betegnelsen dverger frem til nå, seiler så langt jeg kan forstå rett til topps som et av verdens største mysterier. Jeg mener.. Betegnelsen ‘dverg’ er altså så til de grader uhørt i en tid der selv kortvokstes eksistens forlengst er erklært uakseptabel å erkjenne realiteten av, at selv mysteriet rundt Keopspyramiden blekner i forhold til det ubegripelige i at ‘krenkelsespolitiet’ ikke fikk totalrenovert denne historien allerede i god tid før herr Langstrømpe ble fratatt sin rojale tittel. Så langt ‘over due’ er altså dette her at dette eventyret brått kan vise seg å være det eneste gjenværende sted hvor dvergebetegnelsen er blitt stående!

Videre, har Disney, i denne nyinnspillingen av dette eventyret som vil rulle og gå over verdens kinolerret i 2024, vitterlig også vært seg tidens galskap bevisst m.h.t den respektive prinsessens persona. En kvinne anno 2023/24 kan da vitterlig ikke la seg redde av en prins charming som etter et århundrets komatøs søvn slumper til å oppdage dama, som viser jeg å våkne frisk, opplagt og uten å ha eldes så mye som en dag etter at han, creepy nok, får det fore at han skal kysse henne. Nei, sånt går da vitterlig ikke an for en Disney-prinsesse av vår tid! Så mens de gamle, gode dvergene byttes ut til det politisk korrekte, og ikke minst tidstypiske kobbelet av magiske hjelpere av variert kjønn, etnisitet og utseende, er nye Snøhvit en ‘boss ass bitch’ som etter sigende skal vite utmerket godt hvor skapet skal stå.

Om denne Snøhvit-historien har fått leve så alt for lenge i sin originale rasistiske, kjønnsdiskriminerende, body-shaming, og gud-vet-hva utgave, så har i det minste Disney -maskineriet vist seg kapable til å foreta et riktig så røslig røskende i hht det erklært uakseptable i sine filmatiserte eventyrfortellinger. For mens Snøhvit og de syv dvergene ble tatt hånd om, og omskrevet til et helt annet eventyr, så tok de liksågodt grep om Peter Pan i samme slengen. – Dvs.. Her dreide den angivelig påkrevde håndtering seg først og fremst Wendy, for så at unge herr Pans persona omjusteres (les; fordummes/forenkles) i tråd med Wendys personlighetstransplantasjon. Utkommet skal så etter sigende bli at det er storesøster Wendy som mer eller mindre egenhendig står for nedsablingen av pirater og faen hakke hans oldemor av nødvendigheter for å redde både søsken og det respektive eventyrlandets samlede befolkning. Peter Pan, som jo i utgangspunktet var magikeren i gjengen, med en ditto slagkraft, er dermed redusert til hva som best kan beskrives som en lettere tilbakestående stakkar som strengt tatt kunne vært skrevet ut av hele historien uten at det ville utgjøre nevneverdig forskjell. På et nærmest morbid vis, har de klart å vri det som var selve varemerket hans i denne magiens verden, -at han ikke ville bli voksen, til det langt i fra like sjarmerende bestående av at hans mentale kapasitet er såpass begrenset at han vil forbli et barn i sinnet..

Jeg ville løyet om jeg sa noe annet enn at jeg vil sitte forventningsfull på gjerdet i påvente av  ‘krenkelsespolitiets’ reaksjon på den mentalt begrensede nyoppkomlingen av en Peter Pan som nå står på trappene til å reises som en crappy fuglen Phoenix fra den døende originalutgavens aske.. For når selv jeg er i stand til å se den ventende krenkelsen av alt som er av verneverdigheter mot krenkelser som kan tilskrives en intellektuell kapasitet under middelmådigheten, så peker det unektelig i retning av krenkelseseksplosjoner av episke proposjoner..

På den ene siden, har verdenssituasjonen generelt- og en Putin som er fullstendig ute av kontroll spesielt, ført til at Sverige har søkt om medlemskap i NATO. Et medlemskap som vil føre til en trygghet broderfolket i øst aldri før har kunnet nyte godt av. Men på den andre siden, later det til at de vil måtte betale en i overmåte høy pris for den respektive tryggheten; Nemlig ytringsfriheten.i  

Hvordan kan bedrifter pålegges å akseptere et ulovlig betalingsmiddel?

Som jeg går ut i fra at ingen har unngått å få med seg, har altså svenskene evnet å velge side i hht internasjonale motsetninger og konflikter for første gang siden Napoleonskrigen i det de nå har søkt om medlemskap i NATO. Problemet er bare at denne søknaden dermed ligger inne til behandling samtidig som ballongen endelig har sprukket i forhold til den fremmedkulturelle innvandringen som har gått over stokk og stein i flere tiår. Og når tiår med innestengt frustrasjon, provokasjon og til slutt rent raseri først sprekker, så blir eksplosjonen gjerne deretter. I de fleste tilfeller ville det imidlertid ført til voldelige opptøyer, men i svenskenes tilfelle, begrenser det seg imidlertid til at det brennes noen bøker; Altså papir. Men Tyrkias famøse leder, Recep T. Erdogan, ser ganske så annerledes på dette her. Førgelig koker det hele ned til følgende dilemma; For å få Tyrkias aksept i hht å få innvilget sin søknad om NATO-medlemskap, betinger dette at broderfolket i øst innfører lovforbud mot pyring av papirark dersom disse utgjør et eksemplar av muslimenes hellige blekke, Koranen. – Et eventuelt forbud som vil innebære en avkortning/begrensning av ytringsfriheten..

Og en rettighet/frihet med modifikasjoner, er simpelthen uforenlig med at det fremdeles kan være snakk om en frihet/rettighet. M.a.o vil en begrenset ytringsfrihet innebære at det ikke lenger kan sies å være ytringsfrihet.

Ergo, så koker altså det hele ned til at et nærmest umulig valg for hvem som helst, nå har tvunget seg frem hos dette folket som ikke engang klarte å velge side under krigen! Jeg mener.. Selv Quisling, Henry Rinnan, og Josef Stalin, for den saks skyld, evnet da i det minste å velge seg en side, for så å stå ved denne løpet ut! – Og nå er altså dette folket som ikke har hatt så mye som en antydning til ryggrad siden Napoleonskrigen tvunget til å foreta et av de aller vanskeligste valg som tenkes kan; Nemlig valget mellom trygghet og ytringsfrihet..

Her må det imidlertid presiseres at det ¨å skulle ta stilling til dette spørsmålet, forutsetter at en evner å sette ens syn på koranbrenning som sådan til side, for så å ta stilling til dette her på et rent prinsippielt grunnlag; Altså hva er viktigst for deg; Trygghet, eller full frihet til å ytre ens mening i det offentlige rom?

Jeg kan såvisst ikke si hva jeg ville falt ned på om jeg var i svenskenes sted, just like that. Men et par refleksjoner, har jeg da i det minste fått gjort meg..

På den ene siden, ville jeg på et rent prinsippielt grunnlag ha valgt ytringsfriheten, simpelthen pga at jeg verdsetter den personlige friheten over alt, -også trygghet. Men på den andre siden, er det jo Sverige vi snakker om her.. Og da blir en jo nødt til å spørre seg om det i det hele tatt er noe offer å snakke om, kontra det at de i realiteten har vært avskåret fra å ta til orde for sånt som å få en viss begrensning i hht de horder som har fått strømme inn i landet de siste 30 årene. For der har så mye som et ymt i den retning erklært en rasist i fascistiske proposjoner, med alt hva et slikt stigma fører med seg av uheldige ringvirkninger. Ergo er jo det at det nå i det minste ikke straffer seg å uttrykke sin mening verbalt i så henseende langt mer enn hva de kunne driste seg utpå med for bare en fem års tid tilbake. Så hva vil da et forbud mot pyring av noe papir si når premien er en trygghet de aldri før har kunnet kjenne på?

Men for all del.. Det er også en mulighet for at de kan slippe unna valgets kval i god gammel svensk stil også denne gang! Dersom Sverige skulle klare å få åpnet døren inn til den Europeiske Unionen hvor det er DE som har et medlemskap der Tyrkerne gjerne vil inn, så skal vi slettes ikke se bort i fra at den godeste Erdogan foretar en 180 graders snuoperasjon til et ‘fuck de blekkene’, for det er tross alt en inkludering i det gode europeiske selskap det er snakk om her! Da vil mitt dilemma brått dreie seg om hvorvidt jeg verdsetter komikken i at dette broderfolket nok en gang har evnet å gli igjennom uten å ta stilling til noe som helst, eller om irritasjonen over at de nok en gang evner å sno seg unna et valg uten at passiviteten får nevneverdige konsekvenser.

Vel.. Jeg kan jo iallefall ikke si annet enn at det vil bli særs interessant å bivåne hvordan dette her vil utspille seg etterhvert som det tetter seg til!..