Hetro-Pride!!

COVID eller ei, så er juni like fullt Pride-måneden. – Og slik må det for guds skyld fortsette å være, uansett hva som måtte komme av dritt vår vei. – For Pride er nemlig en så ekstremt viktig markering! – Ikke bare for de tilhørende såkalte seksuelle minoriteter, men for oss alle, uansett hvor straight en måtte være, da det rett og slett handler om ethvert menneskes uangripelige rett til å få være seg selv fullt og helt. -Også på kjærlighetsfronten..

 

Show your pride!

 

Jeg fikk, i likhet med de fleste andre, min første forståelse av ‘Pride’ som en markering for å fremme homofile og lesbiskes krav om likebehandling. Siden jeg er så heldig å ha fått vokse opp i et hjem hvor dette med toleranse var et av grunnprinsippene vi ble oppdratt etter, var diskriminering på grunnlag av seksuell legning i likhet med etnisitet en selvfølge. I min bevissthet, var det rett og slett en kjensgjerning at det var bare ‘dumme’ og uopplyste mennesker som påsto at noen var bedre enn andre bare fordi de hadde en annen hudfarge, eller forelsket seg i samme kjønn.

Etterhvert som jeg vokste opp, og menings- og holdningsforskjeller begynte å gjøre seg gjeldende, går det stadig mer opp for meg at jeg faktisk var blitt oppdratt i en mer tolerant ånd enn de fleste. Selv om jeg ikke kan huske det er blitt sagt med rene ord, lå det allikevel en visshet om at det var null toleranse for nedsettende/diskriminerende uttalelser og betegnelser hjemme. Dette førte til at en av de a-ha opplevelsene jeg husker best, var hvordan det faktisk syntes å være full aksept for begrep som ‘svartinger’, o.l, liksom en generell oppfatning av fargede som ‘dårligere’ mennesker. Hva homofili angikk, ble dette omtalt i langt mindre grad, men den allmenne avskyen fremgikk klart i det man passerte et homofilt par på gaten, det ble vist og/eller omtalt på TV, osv. Jeg husker bla.a godt hvor overrasket jeg ble da vi var en gjeng som gikk forbi to gutter som satt på en benk og kysset hverandre. Greit nok at det så litt ‘rart’ ut, slik en ser noe uvant, men det var så absolutt ingenting å skrive hjem om, for å si det slik. -Og her var jeg omgitt av en hel gjeng som gav seg ende over, hvis reaksjonsmønster jeg også fikk se i det jeg rettet blikket mot de øvrige omgivelsene. Da ble det bare hinsides flaut, og jeg syntes ekstremt synd på disse to, samtidig som jeg var helt satt ut av at de hadde ‘guts’ til å kjøre på uten å la seg affisere av omverdenens reaksjon.

 

 

 

Her i vår del av verden har vi heldigvis hatt en rivende utvikling i løpet av de to tiårene som er gått siden denne episoden. Det å forelske seg i samme kjønn, er nå på full fart til å bli ansett som helt normalt av det store flertallet. I dagens Norge har homofile og lesbiske faktisk oppnådd det å bli gitt de samme rettigheter som hetrofile i form av å inngå ekteskap, adopsjon, osv. Noe ‘rusk’ m.h.t fordommer henger selvsagt igjen i pietistiske kretser, men i det store og hele må en vel kunne si at de homofile har vunnet frem i sin kamp om like rettigheter og likebehandling i kongeriket Norge anno 2021. – Men ‘Pride’ markeres imidlertid like fullt med brask & bram, selv i disse koronatider.

Det hele har imidlertid sin forklaring i at det etterhvert har kommet flere seksuelle minoriteter frem i lyset som har det samme behovet for samfunnets aksept. Aller mest sentralt i så henseende, står per i dag transeksuelle og transvisitter. -Grupper som har vært gjenstand for en uendelighet av fordommer og forakt, og som nå syntes å få en stadig større og bredere aksept og ikke minst forståelse i befolkningen.

For meg personlig, har imidlertid Pride fått en enda bredere betydning i så måte. For meg, står nemlig ‘Pride’ for ethvert menneskes grunnleggende rett til å få være seg selv fullt ut, og få leve livene sine etter eget forgodtbefinnende. Generelt, er det i dagens samfunn fremdeles en alt for liten aksept for annerledeshet. En skal ikke bevege seg langt utenfor den berømmelige ‘boksen’ før en brått risikerer å bli gjenstand for mistanker om både rusavhengighet, ekstremisme og alskens snuskerier. Det er f.eks ytterst få arbeidsgivere som ansetter en kandidat som skiller seg ut fra normen, osv, osv. Jeg har selv mine særegenheter som gjør at jeg på en rekke områder har gjort andre livsvalg enn det som for det store flertallet har vært å betrakte som selvfølgeligheter. Eksempelvis, syntes det å ikke eie egen bolig uforenlig med det å være i jobb (hvilket gjelder for folk på 30+), for ikke snakke om mistankene og de påfølgende sjokkreaksjonene som følger det å ha en vennekrets som også inkluderer folk det ansees som noe tilnærmet naturstridig for et menneske uten et kriminelt rulleblad å omgi seg med, m.m. – Og når jeg så på toppen av alt sper på med kontroversielle meninger, og ikke å ønske seg barn, så har man unektelig lagt listen, for å si det slik..

Jeg føler dermed at det ‘Pride’ står for, også inkluderer meg, til tross for at jeg i denne konteksten må sies å ha den kjedeligst tenkelige strighte legningen som menneskenaturen har å by på.

– So go out there, and show some pride!

 

Tilbakeholdt info!!

Når man går såpass hardt ut angående dagsaktuelle saker som jeg gjør, og spesielt der jeg fronter et tålig kontroversielt syn, så opplever jeg det som en absolutt nødvendighet å inneha de nødvendige faktaopplysningene for å kunne ‘backe’ det som legges ut av meningsytringer. Hva C19 angår, så syntes det også nødvendig med regelmessige ‘studie-runder’, både for å sikre at de data en sitter på er ‘up to speed, samt å få med seg det som måtte ha blitt forsket frem til enhver tid. At det følger en dose sjokkerende opplysninger og overraskelser med disse rundene, er blitt for en selvfølge å regne. Men denne gangen, var det snarere det helhetsbildet som fremkom av det samlede sett opplysninger som overveldet.. 

 

 

Dette er i all hovedsak grunnet i at jeg denne gang fikk et klarere, så vel som et utvidet helhetsbilde av det utkommet som følger de ulike faktorene som følger C19 og den smittevernspolitikken som følger. I dette, ligger forståelsen av viktigheten av at folk får innsikt i en del sentrale faktorer rundt både pandemien som sådan, smittevernsreglene, og vaksinen, liksom en til fulle innser at denne avgjørende innsikten slettes ikke er gitt folk flest! Med andre ord, så er ikke bare den informasjonen som gis til folket gjennom rikspressen selektiv, i tillegg til å inneholde sterke føringer i måten denne presenteres på. I det en begynner å pirke litt i overflaten, så begynner det nemlig å piple frem informasjon som ut i fra hva jeg kan forstå er av avgjørende betydning for at folk skal kunne danne seg et mest mulig korrekt bilde av situasjonen vi befinner oss i. – Informasjon som derav syntes helt essensiell både i hht det å skulle kunne danne seg en mening ang. hva en mener bør gjøres og ikke gjøres til enhver tid, og ikke minst i hht avgjørelsen om hvorvidt en vil la seg vaksinere eller ikke!

Vi kan like gjerne begynne der vi slapp, og ta for oss spørsmålet hvorvidt det er trygt å la seg vaksinere? 

Hva som slår meg som regelrett besynderlig ang. dette, er at det bildet som umiddelbart viser seg i det en begynner å pirke i overflaten, er at det oppkommet av talløse bivirkninger som åpenbarer seg, danner et skremselsbilde som gir inntrykk av å avstedkomme med et tilsvarende vrengebilde som det som gis gjennom pressen, bare i den helt motsatte enden, for å si det slik. For å komme opp med et legemiddel der det ikke fremkommer en eneste bivirkning etter å ha blitt gitt til millioner av mennesker, lar seg rett og slett ikke gjøre. I tillegg, så ligger det jo i kortene at det i blant de som til nå er blitt vaksinert, også er den gruppen hvor det vil være flest av disse, da dette jo dreier seg om de hvis helsetilstand er den svakeste i utgangspunktet. Derfor gjør disse rapporteringene minimalt til ingenting fra eller til m.h.t min vurdering av hvorvidt jeg ville lande på om jeg trygt kunne la meg vaksinere eller ei.

Videre, skal det også nevnes at jeg i utgangspunktet er udelt positiv til dette med vaksine. I mine øyne, er den nytteverdien menneskeheten har hatt av sykdomsbejempelse ved hjelp av vaksine så åpenbar at en faktisk må være mindre begavet for ikke å være inneforstått med dette. Av eksempler kan nevnes kopper (hvilket er den smittesykdommen i kategorien for epidemi/pandemi med flest liv på samvittigheten), stivkrampe, malaria, tyfus, polio, tuberkulose, osv, osv; Sykdommer som alle var domminerende som dødsårsak i sin tid, men som nå enten er som utryddet å regne, eller er ufarliggjort grunnet oppkommet av en vaksine.

På bakgrunn av dette, var jeg i utgangspunktet positiv til å la meg injisere av det respektive antistoffet mot C19 til tross for at jeg etter alt å dømme er blant de som innehar en immunitet mot C19 -viruset fra naturens side, av hensyn til allmennheten og derav å ha ‘gjort mitt’ for å kunne få en slutt på galskapen. Men i det nyheten om at man nå etter sigende skal stå ovenfor den første sykdommen som krever to fortløpende injiseringer for å virke, så skjer det at jeg blir skeptisk. – Virkelig skeptisk! For ikke bare syntes det litt for tilfeldig at en rekke uavhengige produsenter klarer å ferdigstille en vaksine (og få den godkjent for markedet) innen en eneste uke! Men samtlige av disse vaksinene, skulle så på toppen av det hele kreve to injiseringer med et tilsvarende mellomrom mellom hver! For meg, ble det åpenbart at her er det vitterlig noe som skurrer! Men i det jeg anser det for sannsynlig at dette snarere er linket til at man av en eller annen grunn skal bli værende i denne unntakstilstanden så lenge som mulig, så er det ikke før jeg til slutt klarer å grave frem hvordan C19 -vaksinene virker at spikeren slås i kisten for mitt vedkommende:

 

 

For mens vaksinekonseptet som sådan består av at en liten dose av den respektive bakterien eller viruset injiseres for at immunforsvaret dermed skal kunne gjenkjenne dette, og derav være i stand til å bekjempe det ved smitte, så opererer virkestoffene i C19 -vaksinene på et helt annet vis;

Kort fortalt, så dreier dette seg nemlig om et kunstig versjon av arvestoffet RNA med en ‘twist’ bestående av hva som best kan forklares ved å sammenligne det med en datahacker som bryter seg inn i selve genkoden vår, altså DNA’et, hvorpå den her legger inn koden for å kunne knekke C19 -viruset.

For all del, jeg kan ikke si noe om hvorvidt dette fungerer forskriftsmessig, og derav uten å etterlate seg noen ringvirkninger. MEN: INGEN undersøkelser what so ever er blitt foretatt for å finne ut av hvorvidt dette vil kunne føre til skader og/eller endringer i DNA’et utover det som (tilsynelatende) er hensikten! – Og ikke faen om leg tillater at noe får adgang inn i genene mine uten at det foreligger noe som helst som taler for at dette ikke vil skje, og IHVERTFALL ikke når det dreier seg om et virus jeg er immun mot i utgangspunktet!

Men nå er det jo vitterlig ikke alle som innehar denne naturlige vaksinen mot dette viruset, hvilket gjør det naturlig å følge opp med å gi et korrekt bilde av den risikoen man ellers løper ved ikke å la seg vaksinere. – For tallenes tale på dette området, er nemlig like klare som de er udiskutable:

For overlevelsesprognosene for (de registrerte tilfeller av) COVID 19 er som følger: 

0-14 år:     99,9998%

15-44 år:   99,9931%

45-64 år:   99,9294%

65-85 år:   99,6297%

85+ år:      98,2499%

Hvilket tilsvarer oddsen for at ens endeligt vil skje som følge av at en blir truffet av lynet!

Videre, er det også verdt å merke seg at hele 94% av tilfellene av C19 -registrerte dødsfall, hadde et minimum av 3(!) andre sykdommer som like gjerne kan ha besørget den berømmelige ‘spikeren i kista’ som corona’en.

Hvilken betydning som avstedkommer denne informasjonen, får være opp til den enkelte å avgjøre.  Så lenge folk er blitt gjort kjent med de relevante fakta, og derav har foretatt sine vurderinger der (også) disse er lagt til grunn, så anser jeg det slik at hensikten med dette innlegget er oppnådd uten at jeg skal legge noen føringer utover dette enn de som fremkommer av de fremlagte tall og faktaopplysninger.

 

 

 

Mobbet på jobben!

At mobbing også er et problem blant voksne på arbeidsplassen, er jo vitterlig ingen nyhet. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ble svært overrasket da jeg for et par måneder tilbake kom over tallene som viser hvor utbredt det faktisk er! Det viste seg nemlig at hver 12 yrkesaktive nordmann opplever mobbing på arbeidsplassen! Dette er tall hvis tale er så klar som den får blitt; Mobbing blant voksne er et enormt problem som i så alt for stor grad får passere under radaren!..   

 

 

Min umiddelbare reaksjon, var at dette måtte jo bare være for drøyt! Jeg mener.. Tenk deg at hver 12 av den mengden du passerer på vei til og fra jobb uten å ense de som annet enn hindringer du må styre utenom i det du småløper til t-banen er på vei til å tilbinge sine daglige 7-8 timer i helvete!.. – Men da jeg begynte å google, skulle det vise seg at denne prognosen heller er å betrakte som et minimumsantall..

Nå mener imidlertid jeg at slike minimumsprognoser er svært så greie å forholde seg til, da disse fritt kan benyttes uten risiko for at noen skal kunne forringe poenget ved å vise til en eller annen undersøkelse/måling med et mindre dramatisk utkomme. For poenget er ikke hvorvidt det dreier seg om 1 av 10, 12 eller 14! Poenget er at det unektelig er jævlig mange som gjennomlever et helvete hver eneste arbeidsdag, og at dette derav er et langt større problem enn man skulle tro ut i fra oppmerksomheten det er viet i samfunnet!

Det er i løpet av de siste årene igangsatt massive tiltak for å forebygge mobbing blant barn og ungdom, hvilket er enestående, for all del! Men det er jo åpenbart at den mobbingen som foregår på de voksnes arena er kommet fullstendig i skyggen av den som foregår i skolegården, for å si det slik. -Og dette er faktisk katastrofalt, da all mobbing avstedkommer med tilsvarende fatale konsekvenser for ofrene, og dermed må tas tak i pronto.

Jeg vil tro en betydelig andel av den voksne mobbingen får foregå i det skjulte fordi denne lettere kan passere under radaren. Allmennheten har etterhvert blitt godt rustet med det nødvendige verktøy for å kunne avsløre mobbing blant barn og unge. Men hva vår egen arena angår, har vi, ironisk nok, generelt fint lite å fare med når det kommer til å kunne skille erting og fleip fra mobbing. Dessuten lever de fleste av oss, både ofre, mobbre og øvrig befolkning, i den villfarelse at voksne mennesker forventes å skulle kunne ordne opp i sine mellommenneskelige problemer på egen hånd. – Ikke minst forventer den utsatte dette av seg selv..

Men om problemet med mobbing på arbeidsplassen er viet så alt for lite oppmerksomhet av samfunnet som sådan, er i det minste lovverket klinkende klart også her; Ikke bare er mobbing en straffbar handling, men en er også forpliktet til å melde i fra dersom en er vitne til at noen mobbes på arbeidsplassen! Dette innebærer at den generelle lovpålagte forpliktelsen vi har m.h.t å hjelpe i nødssituasjoner her i landet er videreført til også å gjelde de som blir utsatt for en ugrei behandling på arbeidsplassen, det være seg av sin(e) overordnede/arbeidsgiver(e) og/eller sine kolleger. Så med loven på stell, gjelder det bare å gjøre befolkningen oppmerksom på problemets omfang, slik at de nødvendige tiltak skal kunne iverksettes.

 

 

Når dette er sagt, må jeg samtidig innrømme en viss uro for at et slikt ønsket fokus på mobbing blant voksne skal fare galt avsted, slik vi har sett i bla.a #metoo -kampanjen i tillegg til en rekke andre tilfeller. Dette vil si at det er av avgjørende betydning at det må gjøres klinkende klart hva som er å betrakte som mobbing/trakassering, og hva som er utkomme av ren ‘oppmerksomhetssyke’ eller har som hensikt å ‘ta’ noen (som en form for  hevnaksjon), hvilket jo faktisk innebærer at det er angiveren selv som faktisk er mobberen!

Her må det med andre ord stilles krav til angiveren/ofret, om en kan bruke det uttrykket, da slike saker er nødt til å håndteres av en nøytral tredjepart som tar for seg begge sider, for så å ta grep ut i fra de opplysninger som fremkommer. I dette, ligger selvsagt også at de må evne å se forbi tilfeller der det står mange mot en/noen få, eventuelle manipulatorer involvert, osv.

Med andre ord, er det gjerne vanskeligere å ‘se’ den mobbingen som foregår blant voksne, da disse, som seg hør og bør, er temmelig mye flinkere til å skjule sine ugjerninger enn hva som tilfellet er med barn. Men noen umulig oppgave, er det da vitterlig ikke! Et naturlig sted å begynne, er jo å bli på det rene med hva som faktisk faller inn under begrepet ‘mobbing:

– Og dette er definert som følger: ‘Ved mobbing forstås at man regelmessig blir utsatt for ubehagelig eller nedverdigende behandling – som er vanskelig å forsvare seg mot’. Dette innebærer at det; A) ‘Foreligger en ubalanse m.h.t styrke/maktforhold, hvilket enten kan bestå av en overordnet vs en underordnet, eller av at det dreier seg om at flere går imot en’. B) ‘Foreligger en viss regelmessighet’.

Ergo; Har en ved en eller annen anledning opplevd noe som ikke er greit, men som en ved egen hjelp har fått satt en stopper for, er dette ikke mobbing. Det samme gjelder dersom det foreligger en sjargong på arbeidsplassen som innebærer at bemerkninger som folk isolert sett med rette vil reagere på blir respondert med samme mynt. I slike tilfeller, er styrkeforholdet (i settingen) det samme partene i mellom, og grov sjargong er ikke annet enn grov, og i verste fall dårlig humor. Her kan det vel neppe fremvises noe bedre eksempel enn i min resturantjobb. Her hagler det nemlig på med replikker og adferd som sett utenfra ville fått #metoo til å gå av skaftet, og selv den mest barkede ‘bryggesjauer’ til å rødme av forlegenhet.. Men ‘greia’ her, er at på dette området er vi alle, både sjefer og ansatte, likestilte, slik at det derfor bare gjør det gøy å være på jobb! Det er med andre ord rammene rundt som avgjør hvorvidt det som gjøres og sies er greit eller ‘anything but’. Hva som i vårt tilfelle skaper trivsel og samhold, vil altså under andre betingelser oppleves som det reneste mareritt..

Nå kan jeg selvsagt ikke uttale meg om hvordan ting fortoner seg på andre arbeidsplasser, men for vårt vedkommende, så merker gjestene den gode stemningen blant personalet, -liksom jeg selv umiddelbart har snappet opp det motsatte på steder jeg har besøkt.. Min erfaring, er altså at stemningen på arbeidsplassen rett og slett ligger i luften! Poenget mitt, er helt enkelt at man må absolutt ikke la det utarte til en ‘mobbe-jakt’, slik at folk ikke vil våge å gå inn for å skape en atmosfære som vår i redsel for å bli stemplet med alskens #metoo og ufine merkelapper som ikke hører noe sted hjemme. – Samtidig som en jo skal ha øyne og ører åpne for hva som syntes å være reell urettmessig behandling der så er tilfelle..

Utfordringen er med andre ord å få bukt med mobbingen uten at det skremmer og/eller holder folk fra å spøke og ha det gøy med de en omgås til daglig..

Jeg har svaret på hva alle lurer på!

Overalt hvor man snur og vender seg i disse dager, møter man på spørsmålet hvor lenge til vi skal være nødt til å leve med restriksjoner, lock-downs og sosial distansering. Svaret på dette, er at det vil vedvare så lenge vi, folket, fortsetter å gå rundt med skylapper, og derav tillate å holde galskapen gående! 

 

 

La oss begynne med en kjapp oppsummering: Først skulle restriksjonene vedvare til vi fikk smittetallene ned til et viss nivå, hvilket ble unnagjort på få måneder. Gleden blir imidlertid ikke langvarig, da regjeringen finner det for godt å åpne for det som med 100% sikkerhet ville føre til en eksplosjon; Nemlig å åpne grensen til et par svenske tettsteder med den åpenbare konsekvens at godt over 50% av innbyggerne øst i landet valfarter over grensen, for så å presse seg inn i et par utsalgssteder, hvor de presser seg sammen som sild i tønne. Fem dager senere, er det åpenbare et faktum, og Norge lukkes atter igjen i månedskiftet juli/august, denne gang ‘frem til en vaksine er ferdigstilt. Til tross for at den tidligere betingelsen om at det er smittetallene som avgjør hvorvidt samfunnet skal gjenåpnes er glemt i denne omgangen, er det verdt å merke seg at det snarere er en økning i den tid munnbindpålegget innføres.

Den betingede vaksinelansering, finner så sted i romjulen, hvorpå åpningen av samfunnet ikke lenger er betinget av nevnte lansering, men nå av at så og så mange er rukket å bli vaksinert, -for så at så og så mange er rukket dobbeltvaksinert.. Her finner jeg det også besyndelig at vi har en rekke vaksinetyper hvor samtlige ikke bare lanseres samtidig, men som også skal vise seg å kreve dobbeltvaksinering for å fungere skikkelig. Spesielt påfallende er dette med tanke på at det i gjennom hele vaksinens historie har vært en sykdomsvaksine som har krevd to fortløpende injiseringer for å virke skikkelig; Kopper, tyfus, stivkrampe, meslinger, røde hunder.. You name it! Selv den skandaløse svineinfluensavaksinen var jo en engangsforseelse!

Videre, er det grunn til å påpeke at vaksinepasset så sent som i januar ble avfeid som konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten! Dernest gikk det fortløpende slag i slag fra ‘ikke aktuelt for Norge’, til ‘en light-utgave’ til gud fåglarna vet hvilke områder som IKKE skal omfattes av vaksinepasset, for ikke snakk om at man i forbindelse med lanseringen av dette utysket får klar beskjed om at situasjonen vil vedvare i overskuelig fremtid! For dersom det virkelig var slik at samfunnet i det minste kunne gjenåpnes i det så og så mange var dobbeltvaksinert, så ville vi jo  ikke hatt behov for å innføre faenskapen, da man umulig kan være langt unna å nå den respektive prosenten fullvaksinerte!

– Og det siste nå, er altså at det ikke gjør en dritt fra eller til for tilværelsen om du er fullvaksinert heller, da det viser seg at du like forbannet blir sperret inne for å ha foretatt din grunnlovsgitte bevegelsesfrihet! Karantenehotell-konseptet er dermed så diktatorisk at det går selveste Kim Jong-un en høy gang her!!

Men i motsetning til Nord-Korea, har vi enda muligheten til å få satt en sluttstrek for galskapen allerede i morgen! Samtidig, kan det vedvare med hurtig eskalerende styrke i årevis.. Hva det blir til, koker ned til hvorvidt det norske folk vil våkne opp, og sette foten ned. I det øyeblikket det skjer, vil galskapen opphøre pronto, men ikke et øyeblikk før. Dessverre, ser det ikke ut til at majoriteten av befolkningen vil åpne øynene for de faktiske forhold med det første, og vil derav etter alt å dømme fortsette å dilte etter ‘bjellekua’ i overskuelig fremtid..

Men tanke på hvilken tilsynelatende umulig oppgave det er å nå inn til folk i anledning den galskapen som følger C19, skal jeg ærlig innrømme jeg har måttet gå inn i meg selv med spørsmålet hvorfor i himmelens navn jeg gidder å kjøre på med dette her, da det kan syntes fullstendig meningsløst når folk dilter etter den nevnte metaforiske bjelleku som viljeløse zombier. Hvor mye jeg enn maser, hva jeg enn sier og legger frem, har ingenting å si dersom folk ikke er mottagelige! Som enkeltmenneske, kan jeg vise meg å være henvist til en maktesløs tilskuerplass i det hele demokratiet går til helvete, for den saks skyld..

Men jeg har nå i det minste kommet frem til såpass at dersom så skulle være, at det norske samfunnet slik vi kjenner det, går til helvete, så skal jeg i allfall ha med meg vissheten om at jeg faktisk gjorde alt som sto i min makt for å forhindre det inn i dette fallet!..

Usunn kroppspositivisme!

Generelt, støtter jeg fullt og helt oppunder det å idealisere mangfoldet og individualismen fremfor spesifikke kropps- og utseendeideal. Men i kjølvannet av all denne kroppspositivismen som har vokst frem i løpet av tiden som er gått siden normaliseringen av plastiske inngrep gikk fullstendig over styr på vårparten i 2018, så nærmer vi oss nå et punkt der ‘positive body image’ -bølgen er like giftig som det kroppspresset var! Årsaken er helt enkelt at kroppspositivisme i praksis er idealisering/hyllest av overvekt.. 

 

 

‘Positive body image’ i praksis, består ikke av den ‘flower-power’ -aktige hyllesten av mangfoldet slik den fremstår på ‘papiret’.. Kroppspositivismen er i realiteten de overvektiges korstog, da det kun er de større kroppene som skal spares for ‘body-shaming’ under denne bølgen. Om man derimot (helt eller delvis) skulle matche de eksisterende kropps-/utseendeideal, så står man fritt til å ‘shame’ left, right & center uten at noen så mye som hever et øyenbryn. Vel så påtagelig, er det at det kun er de store størrelsene som har lov til å offentliggjøre lettkledde bilder av seg selv. – Og her er ikke den manglende apostrof rundt ‘lov’ en forglemmelse, da det faktisk er så galt at SoMe -profiler hvis kroppslige utseende i stor grad matcher det såkalte idealet bøtelegges i det de legger ut undertøy- eller badetøybilder, mens det for befolkningen forøvrig er fritt frem..

Det verste eksemplet i så måte, var i mine øyne da tidligere P.H -deltager Sofie Karlstad la ut et anonseinnlegg for et selvbruningsprodukt.. Dama la, som seg hør og bør ved et bilde av seg selv iført en bikini eller et undertøysett, da det å skulle reklamere for dette produktet faktisk krever at brunfargen blir vist. – Og for at brunfargen skal bli vist, så er det faktisk nødt til å vises på en kropp, -og den eneste kroppen Karlstad har til rådighet i så måte, er jo vitterlig hennes egen! Derfor ble det hele regelrett absurd i det forelegget ble begrunnet med at det lettkledde bildet ikke hadde relevans i sammenhengen.. – Og da må man jo spørre hva faen som kan være en mer relevant sammenheng å legge ut et bilinibilde enn når poenget med posten er å vise frem/demonstrere et selvbruningsprodukt!

 

 

Videre, så har vi de helserelaterte konsekvensene av at vi nå er på vei til å fjerne all skam forbundet med overvekt. Dette som i utgangspunktet lyder så idyllisk, bidrar nemlig i vesentlig grad til at den by far største helseutfordringen i vestlige land, er overvekt. Så ille er det faktisk, at i dagens nyheter, hadde de til og med kostet på seg et oppslag om at diabetes tar langt flere liv per år enn C19 noensinne vil kunne være i nærheten av! – Og ikke nok med det, for overvekten, -og med denne, diabetesen sprer seg nemlig som ild i tørt gress i både vesten, så vel som i midtøsten!

Som om ikke dette var galt nok, følger det faktisk en betydelig større kreftrisiko med å være ‘feit’ enn ved røyking/bruk av tobakk! Forklaringen ligger i at fettceller er det reneste Mekka for kreftceller, både i hht mutasjon og spredning! Dessuten, fører overvekt til at stort sett alt som er blir overbelastet..

Her må det presiseres at det er en vesensforskjell på det å ha en kraftig beinbygning og det å være (kraftig) overvektig! Det er to vidt forskjellige ting! Ei heller snakker vi om det å ‘ha noen kg ekstra på kroppen’. – Det vi imidlertid snakker om, er å være overvektig, i ordets fulle betydning.

Ei heller er jeg på noen måte negativ til den pågående tendensen mot å hylle mangfoldet i stedet for ideal de færreste kan leve opp til, slik dette skulle ha fortonet seg per definisjon; Altså en full aksept, for ikke snakke om å gjenvinne evnen til å se skjønnheten i det uendelige mangfoldet som finnes av sped- og grovbygde, høye og lave, mørke og lyse, osv, osv, mennesker der ute. Om dette kunne gjennomføres i praksis, ville verden blitt et betraktelig bedre sted! Men så langt, ser det i grunnen ikke ut til at vi evner stort annet enn å pendle mellom den ene giftige ytterligheten og den andre..

 

Premiering av dårlige forbilder!?

TV2 offentliggjorde i dag casten i den neste utgaven av Farmen kjendis, som vil bli sendt på nyåret. Blant deltagerne, er Sophie-Elise Isaksen. – Jepp.. Den samme Sophie-Elise Isaksen hvis ‘Gullbarbie’ -tildeling for å ha vært fjorårets dårligste forbilde ble slått stort opp av den samme kanalen. Sånt får meg til å undres.. Aner vi en aldri så liten tendens til dobbelmoral her? For ikke snakke om at det også gir grunn til å spørre om dette ikke er å betrakte som premiering for dårlig oppførsel? 

 

 

For all del, jeg skal holde meg for god til å begynne å moralisere over dette, liksom jeg strengt tatt ikke er den rette til å moralisere over noe som helst, i grunn. Men når det er sagt, syntes jeg allikevel det reiser noen interessante integritetspørsmål..

Å bli castet til et såpass profilert programkonsept som kjendisversjonen av farmen tross alt er, til tross for at det har tapt en god del anseelse siden den første utgaven slo igjennom med brask og bram for noen år siden, øker unektelig de respektive personenes status. Først og fremst fordi de gjennom deltagelse i slike programkonsept gjør seg kjent hos folk som i utgangspunktet ikke tilhører deres målgruppe, men det styrker unektelig også deres stjernestatus hos ‘sine egne’. – Og Sophie-Elises målgruppe, er unektelig svært ung, i det den hovedsakelig består av tenåringer og unge voksne, hvilket er nettopp den gruppen hvor hun ansees for å være et elendig forbilde gjennom å bidra til økt kropps-/utseendepress.

Er det da etisk forsvarlig av TV2 å caste henne, og derav indirekte bidra til å øke kjendisstatusen hennes? – Har mediekanaler i det hele tatt noe ansvar i så måte? For dette er jo bedrifter hvis drift til syvende og sist er grunnet i å tjene penger, lik som alle andre bedrifter av ymse slag som ruller og går rundt om i verden..

Jeg kan dessverre ikke gi noe svar på dette, men spørsmålene i seg selv er jo unektelig interessante nok!..

Din sex-tape, ditt ansvar!

I media popper det til stadighet opp saker om folk som har fått pikante bilder og videoer av seg selv spredt på nett, det være seg om telefonen deres er blitt hacket, eller de har latt seg filme/avbilde av en kjæreste e.l. Slike episoder fortsetter å skje like hyppig i dag som i kameratelefonenes ungdom, for å si det slik, til tross for all presseomtale og alle advarsler…

 

 

Ikke sånn å forstå at det på noen måte er greit å stjele og/ellereller spre bilder og videoer av noen uten deres samtykke, hvilket like fullt gjelder private bilder/filmer fra en mobil som for alt annet. Likeså finnes det et gudjammerlig antall tyver der ute, og tyveri av ymse slag er et problem som vil vedvare. Dette er bare noe vi må forholde oss til.

I praksis, vil det si at hver og en av oss er ansvarlig for å ta de nødvendige grep for å forhindre at en blir bestjålet. Det er jo f.eks bred enighet om at den som forlater bilen med tenningsnøkkelen i, har seg selv å takke når tyven setter seg inn og kjører avgårde. Forsikringsselskapene kjører som kjent knallhardt på denne filosofien ved redusert, og i verste fall bortfall av utbetaling der det ikke er tatt de nødvendige grep for å forhindre tyveri. Disse har imidlertid en tendens til å dra dette alt for langt, men det er vel iallefall bred enighet om at det er vanskelig, om ikke umulig å sympatisere med en tyveriutsatt som har gjort fint lite til ingenting for å beskytte seg mot dette.  Det samme mener jeg gjelder de som har telefonen full av private bilder som ikke engang er sikkerhetskodet som ender opp med å få disse spredt på nett.

Av den grunn, falt det seg umulig å oppdrive den store empatien for håndballspilleren Nora Mørk da det for noen år tilbake ble gjort en kjempesak ut av at private bilder av henne var kommet på avveie etter at noen hacket telefonen hennes. Mens man kunne få inntrykk av at hele befolkningen satt med blødende hjerter da en gråtkvalt Mørk proklamerte at hun var knust & ødelagt, satt jeg der som en annen psykopat og ønsket jeg kunne ha røsket tak i dama gjennom skjermen, og spurt hvorfor i helvete hun gikk rundt med disse bildene på telefonen!?.. Når en attpåtil har vært et kjent ansikt i drøssevis av år, burde en vel være inneforstått med at den generelle risikoen vi alle løper ved å ha usikrede bilder liggende i telefongalleriet økes ytterligere når en er kjendis! .

Men tross all den medieomtale som er blitt viet fenomenet, later det dessverre ikke til at folk har lært en dritt i det vi befinner oss i det herrens år 2021. Saker om unge damer som har opplevd å få pikante bilder av seg selv spredt på nett, fortsetter å ramle inn i uforminskede mengder. Her evner jeg heller ikke å se at ung alder kan unnskylde det hele, da dette noe jeg mener burde være like klokkeklar viten som det at det lønner seg å låse hus, bil, sykkel, osv, osv m.h.t redusert risiko for tyveri..

 

 

Videre, har du de som lar kjæreste og ‘fucking friends’ ta kinky bilder/filmer av de, eller de sender ut slike bilder og filmer av seg selv. Så fremt en ikke har vokst opp under en stein, så burde det idiotiske i å gjøre dette være klart som dagen for alle og enhver som har passert 12.

Personlig begriper jeg ikke hva folk på død og liv skal ha nakenbilder av seg selv for, og har heller til dags dato ikke tillatt noen å forevige meg uten en tråd, men det er nå engang meg.. Undertøy/bikini har jeg overhodet ingen problem med, hvilket innebærer at jeg heller ikke har noe problem med en eventuell spredning av sådanne. At det derav, så vidt meg bekjent, ikke eksisterer noe materiale som kunne bli spredt til min fortvilelse, er den aller sikreste måten å forhindre at det skjer. Men folk er [heldigvis] forskjellig, så også på dette området.  Med andre ord; Jeg dømmer ingen for bildene/videoene deres, men det er ikke noe poeng i å komme til meg for sympati dersom de kommer på avveie pga at du har sendt de til andre eller flakset rundt med de på mobilen uten noen form for sikring! Vi har rett & slett kommet dithen hvor du så absolutt burde visst bedre..

Sanne Løgner!..

Styresmaktene, med god hjelp av pressen, for ikke snakke om store deler av folket, går i disse ‘ulvetider’ beinhardt ut for å latterliggjøre alt som måtte fremkomme av opplysninger om skjulte agenda i makteliten som konspirasjonsteorier. Avisene formelig flommer over av kronikker der det legges ut om hvor idiotisk, latterlig og samfunnsskadelig det er å tro på det som måtte fremkomme vedrørende ‘snusk’ som måtte foregå i kulissene i maktens korridorer. Samtlige som våger stille spørsmålstegn ved dette og hint nå i disse pandemitider, stemples umiddelbart som ‘tullinger’ hjemmehørende blant galninger a-la QAnons tilhengerskare. Men nå har det seg engang slik at det faktisk er et absurd høyt antall såkalte konspirasjonsteorier som har vist seg å være sanne!.. 

 

 

Når styresmaktene går ut på denne måten for med det å slå ned på potensielle avsløringer og påstander om lyssky virksomhet i kulissene i maktens korridorer, har dette vist seg å slå motsatt ut for meg enn hva tilfellet er for folk flest. For mens de fleste nå er temmelig nært der de er ønsket å være i hht dette med skjulte agenda fra makthavernes side, får det meg til å tenke at de aldri ville brydd seg med dette dersom det ikke var potensielle avsløringer de frykter.. Jeg må faktisk berømme de som har kommet opp med dette virkemidlet, da det å sørge for at folket er ferdig manipulert til å feie eventuelle avsløringer til side som reinspikket galskap av den paranoide sorten i det de (eventuelt) slipper ut, er intet mindre enn genialt.

Dessverre er det like forbannet farlig som det er genialt, da det vil sette en effektiv stopper for at særs viktige opplysninger vil nå ut til folket. -Opplysninger som brått kan vise seg å være livsviktige! For det er beviselig langt fra alt som blir latterliggjort og avfeid som konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten som er det oppspinnet de blir påstått å være! Her følger et lite knippe eksempler på såkalte konspirasjonsteorier, eller ‘fake news’ som de også kalles, som har vist seg å være sanne:..

 

 

CIA arbeider for å utvikle en metode for å kunne utføre tankekontroll ->> Prosjektet MK-Ultra var et virkelig program som tok sikte på å utvikle teknikker for å kontrollere folks tanker.

Forskere lager hybrider av ulike arter, inkludert mennesker ->> Bla.a har de fått et menneske/sjimpanse-embryo til å leve riktig så lenge..

Styresmaktene konspirerer mot motstanderne av genmodifisert mat ->> Ifølge Tysklands største nyhetskanal, fører flere regjeringer cyberkrig mot de grupperinger som motsetter seg bruk av genmodifisert mat.

Det utføres tapping av telefonen din ->> Edward Snowden har nylig avslørt at NSA bedriver nettopp dette.

Vaksine inneholdende kreftfremkallende stoffer ->> Bla.a er det fremkommet at et titalls millioner amerikanere har mottatt en poliovaksine inneholdende det kreftfremkallende stoffet SV40.

Våpen som herper hjertet eksisterer ->>  Så tidlig som i 1975, kom CIA opp med et våpen som kort fortalt skyter ut ei iskule dyppet i skalldyrtoksin som umiddelbart forårsaker hjerteinfarkt.

Sigaretter er kreftfremkallende ->> Ja, det er faktisk ikke så alt for lenge siden at dette ble ansett for å være blant de villeste av konspirasjonsteorier. -Men så jaggu har ikke ettertiden vist at de ‘tullingene’ som trodde på dette ikke var så dumme allikevel..

Internasjonal elite har jevnlige sammenkomster ->>  At verdens maktelite samles bak lukkede dører for å diskutere hvordan man kjører verden, finner vitterlig sted hvert eneste år, og går under tilnavnet Bilderberg-møtene.

Vaksinesertifikat ->> Jepp, du leste riktig! Det er faktisk ikke mer enn et par-tre måner siden styresmaktene avfeide de først uttrykte bekymringer angående dette fenomenet som nettopp en konspirasjonsteori/fake-news.. Dernest, ble det avfeid som ‘uaktuelt for Norge’, for så at det ble aktuelt i form at en typ ‘light’-versjon, for så at det nå får et stadig bredere virkeområde.

 

Vi kan da virkelig ikke fortsette å la oss manipulere på dette viset! Nå er folk rett og slett pokka nødt til å våkne opp, og åpne øynene for hva som faktisk foregår, for ellers er jeg stygt redd vi er ferdig..

Kan du tenke deg noe verre!?

Forestill deg følgende scenario: Du tusler rund hjemme, småtrøtt etter å ha jobbet sent kvelden i forveien, rydder du inn etter lunsjen, og i det hele tatt passer dine egne saker, og aner fred og ingen fare.. Brått hører du et helvetes leven, hvorpå du ikke engang rekker å fullføre spørsmålet til deg selv om hva det kan dreie seg om da en hel hærskare av politifolk i full krigsmundur braser inn gjennom den i utgangspunktet låste ytterdøren.. Sekundet senere befinner du deg liggende på gulvet iført håndjern, før du føres ut i en av de ventende kjøretøyene akkompagnert av ordene; ‘Du er under arrest for drapet på XX..’ – Et høyprofilert drap på et barn eller to som du vitterlig ikke har vært involvert i.. 

 

 

Den første tiden, er du rastløs som et lemen på speed, i det du bare venter på at misforståelsen skal bli oppklart, slik at du kan vende tilbake til livet ditt.. Så følger usikkerheten ved ikke å få vite noe som helst, da du har brev- og besøksforbud, så er det sinne som garantert vil finne plass for å komme til uttrykk. – Ikke minst i det du etter et par måneder får oppdatert deg på nyhetsfronten, hvorpå et nytt sjokk venter i det du får se hva som står skrevet om deg i landets aviser..

Så i det du på ett eller annet vis har klart å komme deg igjennom en rettssak hvis hovedpunkter og karakteristikker som ble lagt frem, overhodet ikke har rot i virkeligheten.. – En rettssak inneholdende de ultimate svik i det både familiemedlemmer og venner har inntatt vitneboksen og fremsatt den ene løgnen etter den andre.. Da er den dagen du ikke har tillatt deg å tenke på som noe annet enn den dagen dette årslange marerittet du lever i skal ta slutt endelig kommet.. Juryen entrer salen, hvorpå juryformannen tar ordet, og som i en slags ‘ut-av-deg-selv-opplevelse’ hører du ordene; ‘Tiltalepunkt 1: Overlagt drap under særs skjerpede omstendigheter: Skyldig..’ Hvorpå de fortsetter med at du herved dømmes til 21 års fengsel, og gjerne x antall års sikring på toppen av det hele..

For drap du vitterlig ikke har hatt en dritt med å gjøre..

Kan du tenke deg noe verre!? Det eneste som når opp på dette nivået hva fryktelige beskjeder angår, er så vidt jeg kan begripe, de verste av sykdomsdiagnoser og dødsbudskap..

 

(foto: vg) Jeg er hellig overbevist om at Per og Veronica Orderud i sin tid ble ‘framed’, og derav er uskyldig dømt for trippeldrapet på Orderud gård. Forhåpentlig, vil de få oppleve at sannheten kommer for en dag..

 

Etter at de første årene bak lås og slå ble dominert av sorg og sinne, begynner du etterhvert å komme såpass til sans og samling igjen at du starter det møysommelige arbeidet for å få renvasket ditt navn, med kun advokaten- og muligens et par fra nærmeste familie som støttespillere.. Her venter så det ene slaget i ansiktet etter det andre, i det gjenopptagelsesbegjæringene blir avslått, den ene etter den andre, til tross for at disse inneholder stadig flere bevis for din uskyld.. For det skal nemlig noe inn i granskauen mye mer til for å få gjenopptatt en gjeldende dom enn saksbehandlingsfeil og utelatte vitner som kunne bidratt ti å så tvil i rettsaken! For det står enormt mye på spill ved en eventuell frifinnelse, der det verste scenario er at en potensiell morder kan frifinnes med et ditto erstatningskrav mot staten..

Men så.. Etter et par tiårs kamp, så har de som jobber for deg endelig klart å stable tilstrekkelig med bevis på beina for at rettssaken skal gjenopptas.. Du registrerer imidlertid at det langt fra er alle som anser dette for å være en gladnyhet. Samtidig, så kan du ikke la være å undres hvordan de kan motsette seg denne gjenopptagelsen så kraftig når det er viden kjent hvor sterke bevis som må til for at en dom skal kunne settes til side.. Selvsagt er det en belastning for de etterlatte å måtte rippe opp i det respektive traumet atter en gang, men ikke desto mindre, tenker du som så at ‘alle må da være best tjent med at sannheten kommer for en dag, eller hva!?   

 

(foto: tv2) Sikringsdømte Viggo Kristiansen kan meget vel være uskyldig dømt for Baneheia-drapene.

 

Jeg vet selvsagt ikke hva som skjedde da de to jentene ble drept i Baneheia ved Kristiansand den maidagen i 2000. Men jeg kan såpass om juss og rettspraksis at jeg med sikkerhet kan si at det ikke er småtteri som advokat Arvid Sjødin sitter på i det søknaden om gjenopptagelse av sikringsdommen mot dømte Viggo Kristiansen ble innvilget.

Bare det som er kommet ut i pressen har vitterlig vært nok for å velte min klokketro på at det var de rette personer som ble dømt i denne saken.. Derav, så kan ikke jeg begripe annet enn at også de pårørende i aller høyeste grad vil være tjent med at sannheten kommer for en dag dersom det skulle vise seg at Kristiansen ikke var delaktig i drapene på barna deres. Selvsagt vil en slik erkjennelse innebære et viss ubehag, men uansett.. Sannheten vil jo uansett være sannheten om hva som faktisk har skjedd, det være seg om man lever i den tro at Kristiansen deltok i ugjerningen eller ei, og da ville iallfall jeg ha ansett meg desidert mest tjent med å få vite fremfor å fortsette å leve med illusjonen om det motsatte..

Men først og fremst, har jo samfunnet en plikt ovenfor den dømte til å la sannheten komme for en dag, og derav ta ansvar for å ha utsatt vedkommende for noe av det aller verste som kan tilstøte et menneske: Nemlig å bli uskyldig dømt..

Hvorfor er det slik?..

Jeg har for så langt tilbake jeg kan huske stilt spørsmål ved nær sagt alt mulig. Nå er det i og for seg mange som har et vitebegjær og kunnskapstørst i seg, men for mitt vedkommende, dukker det til stadighet opp spørsmål som til min forundring ingen andre syntes å ha stilt! Noen går inn på hva som må sies å være relativt kontroversielle emnefelt, mens de aller fleste er relatert til de mest trivielle, dagligdagse emneområder..

 

 

Kanskje er det slik at vi er mange som sitter rundt på hver vår tue med et hav av spørsmål vi, til vår egen forundring, tilsynelatende er alene om å stille? Kanskje sitter vi der og holder tilbake med hver vår dose merksnodige spørsmål av frykt for å miste anseelse? Kanskje vi til og med undres over noen av de samme tingene, uten at noen tør å lufte de respektive spørsmål fordi vi er redd for å bli sett på som skrullinger?? 

Men ved nærmere ettertanke, så burde jo det ‘toget ha forlatt stasjonen’ forlengst, så det er jo i grunnen bare å kjøre på! Så her følger altså et knippe av mine tilsynelatende unike/åndsvake (avhengig av øyet som ser) spørsmål:

 

 

->>>  Et av de mest hverdagsrelaterte spørsmål, er hvorvidt, og eventuelt hvordan bær kan benyttes i hht å få i seg de anbefalte ‘5 om dagen’?.. Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at disse må være fullt kvalifisert hva næringsstoffer angår, og at det dermed kun er størrelsen det kommer an på..(?)

->>>  Videre, lurer jeg på hvordan det kan ha seg at vi hvite, europeiske kvinner syntes å ha gjennomgående betydelig flere ‘issues’ hva fruktbarhet angår enn fargede kvinner. Ikke bare gis en inntrykk av at det blandt andre etnisiteter råder en høyere befruktningsprosent ved samleie, men om mulig enda mer påfallende syntes det å være hvordan deres fruktbarhet syntes å komme upåvirket gjennom vesentlig større påkjenninger enn her på berget. Her kan jeg bare vise til hvordan f.eks kvinner i den tredje verden ikke lar seg stanse av hverken kriger eller hungersnød, mens det her på berget svært ofte er nok med en ekstra hard treningsperiode hos en idrettsutøver, og vipps! Det var den menstrasjonen!.. Her kan jeg nevne fra egen tid som aktiv idrettsungdom at jeg titt og ofte ble møtt med undring over at jeg faktisk hadde menstresjon hver 4 uke, uten noen som helst ‘slinger i valsen.. Videre er jo dette det aller første varsku i hht uvettig slanking for vårt vedkommende, mens det for andre etnisiteter fremdeles fødes unger etter år med hungersnød og annen faenskap. Dette får meg til å undres over hvorvidt vi nord-europeere rett og slett har et biologisk handicap eller noe..(?)

->>>  Når det kommer til den konspiratoriske emneboksen, har jeg levd i en mangeårig undring over hvorvidt det finnes de mer eller mindre skjulte makter og makthavende som er fullt bevisst hvilken forvaltningsmessig krise det ville blitt dersom staten (i betydelig grad) skulle oppnå det målet den har satt seg for det ønsket samfunn gjennom gjeldende lover og regler.. Det jeg mener her, er rett & slett om det finnes de som er fullt klar over at dersom kriminalitet og lovbrudd i vesentlig grad skulle blitt bekjempet, ville faktisk hele systemet etter alt å dømme kolapse, og dermed besørger at slikt ikke skjer?.. For dersom la oss si 95% av alle lovbrudd ble bekjempet.. Da ville vi for det første få en mengde arbeidsledige innen politi og fengselstjenesten, i rettsvesnet og forvaltningen. Og som om ikke det var nok, ville jo også den befolkningsprosenten som per i dag er fengslet eller står utenfor arbeidslivet grunnet rusmisbruk og/eller livnærer seg gjennom kriminell virksomhet føye seg inn i den samme, allerede overfylte ledighetskøen!..

->>>  Også kan vi jo ta en kjapp tur tilbake til hverdagslighetene til slutt ved å legge frem det paradokset som syntes å være ved at det på den ene siden produseres kosttilskudd hvis innhold f.eks tilsvarer næringsstoffene vi finner i grønnsaker, og dermed kan benyttes som en erstatning for et manglende inntak av disse, mens det samtidig utbasuneres at disse ikke kan erstatte et inntak ‘the old fashion way’..(?) For all del.. Jeg skjønner jo at det å få i seg de nødvendige vitaminer, mineraler, osv i pilleform ikke gir ‘carte blanc’ til et kosthold bestående av kaker, slikkeri og gatekjøkkenmat, men samtidig driter like fullt menneskekroppen i hvorvidt den får i seg dette og hint gjennom å tygge brokkoli eller å svelge ei pille. – Ergo; En kan trygt spise fiskemiddagen, kjøttkakene, osv, osv uten grønnsaker dersom disses bidrag til kroppen inntas på annet vis. Hvorfor i himmelens navn det er blitt spikret opp de mest rigide lovhjemler i den hensikt å stanse denne selvfølgeligheten i å nå inn hos folk, er noe jeg virkelig ikke kan begripe..