For et par dager siden, ble ‘pre-korona’ -debatten’ hvorvidt det skal innføres forbud mot plagg som dekker ansiktet atter igjen bragt på dagsorden i det et slikt forbud er vedtatt i Sveits. I tillegg til det originale unntaket som skulle bekrefte regelen, har (selvsagt, nå i disse koronatider) munnbindbruk blitt lagt til lovligheten av å følge påbudet om motorsykkelhjelm, -i den sveitsiske loven, såvel som i den oppdaterte versjonen av saken på den norske agendaen. Dette gjør den i utgangspunktet latterlige vegringen mot å ‘kalle en spade for en spa..’ ‘kalle et niqab-forbud for et niqabforbud’ om mulig enda latterligere..  

I anledning niqabdebattens (-eller bhurkadebatten som er terminologien som sveitserne later til å ha valgt) gjenoppstandelse i det koronapanikken har nådd topppunktet, har jeg kokt i hop en aldri så liten bildekavalkade for å illustrere den avsindige komikken som følger dette..

Dette lovforslaget som forbyr bruk av plagg som skjuler ansiktet, med unntak av motorsykkelhjelm, skjerf vinterstid samt munnbind må for guds skyld ikke innrømmes å dreie seg om de, i de fleste vestliges øyne, kvinneundertrykkende muslimske klesdraktene niqab og bhurka. Noe annet vil utløse et ramaskrik uten like, i det å kalle en spade for en spade i denne saken, innebærer et brudd med den politisk korrekte kutyme. Generaliserer en imidlertid terminologien, har imidlertid ‘ordbruk- og rasismepolitiet’ ingen innsigelser på at det diskuteres et påbud som kun er aktuelt for tildekkede muslimske kvinner, med den finlandshettebruk  som forekommeri forbindelse med  grovere kriminelle sysler som en bonus som, når sant skal sies, ‘redder kjerringa’ hva den generelle ordbruken angår..

Vel.. For å la bildene forklare her altså.. Bruk av hijab er udiskutabelt ansett for å være helt greit, hvis bekledning jeg har iført meg via Photoshop på bildet over.

Hva som imidlertid er stadfestet ugreit i Sveits, liksom det diskuteres hvorvidt også skal vedtas for ugreit her på berget, er bekledninger som denne:..

Da regner jeg med at samtlige er på det rene med hva som vil omfattes- lik som hva som ikke vil omfattes av et eventuelt lovforbud a-la det nylig vedtatte i Sveits og tidligere vedtatte i Frankrike..

Men i og med timingen for når dette nå igjen blir satt på dagsorden, kommer en jo bare ikke utenom å ta den i stadig økende grad pålagte munnbindbruken med i betraktningen; Viruset muterer (som forutsatt av ‘yours truely’ allerede i det djevelskapen ankom kongeriket i februar i fjord, da det å mutere er, som vi lærte i grunnskolen, hva virus gjør) i følge nyhetsrapporteringene i vilden sky. Konsekvensen som naturlig følger dette, er jo at det helvetet som ble garantert å få sitt endelikt så snart en vaksine kom på bordet, ble først utvidet til x-antall av befolkningen hadde blitt vaksinert, til at livet i helvete så ble ytterligere forlenget med begrunnelsen at den respektive vaksinerte prosentandel måtte injiseres enda en gang. Kort fortalty innebærer dette at elendigheten kan vedvare i det uendelige, hvorpå det dermed blir nødvendig å innkludere munnbindet til hva som får passere i hht det omdiskuterte forslaget om pålagt blottede ansikter her på berget:.

Jeg mener..  Jeg kan da vitterlig ikke være den eneste som ser det vansinnige i at dette temaet, med de gitte forutsetninger, blir bragt på bane på dette tidspunktet!?? Maken til ironi kan vel knapt verden noensinne ha vært vitne til!

Jeg sitter faktisk og skratter høylydt i det jeg ser for meg følgende scenario i kjølvannet av et slikt lovvedtak:..

Patruljerende politi; “De ilegges i hht til ansiktsbekledningslovens  §1, første ledd herved et forelegg pålydende kr. 1850,- da niqab-drakten omfattes av forbudet som følger denne lovbestemmelsen”.

Kvinne av muslimsk herkomst; “Som de sikkert er klar over, konstabel, så gjelder den respektive lovbestemmelsen kun de diskriminerende klesdraktene niqab og bhurka, mens derimot bruken av hijab, som jeg er iført i tillegg til den påbudte maskering av ansiktets nedre halvdel, omfattes derimot ikke av ansiktsbekledningsloven, så..”

Patruljerende politi; *skamrødmende* Ehh.. Nei, selvsagt ikke.. Jeg beklager på det instendigste at jeg misoppfattet bekledningen din..”.. *ehh*

**Kvinnen av muslimsk herkomst kan fritt skiftes ut med menn anklaget for finlandshettebruk i det gjengitte fantasiscenario

Min empati for offentlige personer som klager sin nød etter å ha opplevd baksider ved kjendiseriet, er mildt sagt begrenset. Det være seg Mads Hansen som mener seg forulempet i det huset hans er blitt avbildet i media eller Sophie Elise som i dag klager sin nød over ‘Gullbarbie’ – utnevnelsen på TV2 sine nettsider. – En utnevnelse som strengt tatt ikke burde komme som noen bombe etter å gitt faen i all kritikk for å ha fremmet kroppspress i år til ende.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De to eksemplifisert innledningsvis, er ikke bare svært så forskjellige mennesker som begge har sine virksomheter solid forankret i sosiale media. De er også to motpoler med fint lite til overs for hverandre: Mads Hansen er selvutnevnt (rosa)blogger og SoMe -politi såvel som dommer hvis straff utmåles i offentlig uthenging,  og Sophie Elise Isaksen er yppersterepresentant for hans hakkekyllinger.

Motpoler til tross, har begge en utsøkt evne til å tilrane seg en mediedekning bred som ei låvedør i det de uunngåelige uønskede konsekvensene av handlingene deres inntreffer.

Etter å ha gjort seg til rikskjendis for å  gå i strupen på bloggere av den mer rosa valøren og sosiale mediaprofiler på stadig tynnere grunnlag i en drøy treårsperiode, lanserte han i fjord høst selvbiografien ‘Min instastory’ med brask og bram. Av ubegripelig grunner, hadde Hansen faktisk frem til dette verket kom på markedet unngått at så mye som et knyst hva privatlivet angår hadde sluppet ut i offentligheten. Når han så selv får åpne denne døren, med skyhøy fortjeneste, går han imidlertid ut av sitt gode skinn i fornærmelse over å ha blitt invadert i det pressen flagget et bilde av huset hans. Jeg mener.. Fyren skal ha en IQ som ligger lysår over snittet, og da burde han så langt jeg kan se, være fullstendig inneforstått med at konsekvensen av å gjøre seg til kjendis, er at dette ikke er forenlig med ‘hemmelig’ familie og bosted! Fyren burde jo vitterlig evne å se hvor ufattelig billig han har sluppet unna ved kun å få et uautorisert bilde av huset etter tre år som A kjendis!

Mads Hansen lanserte det selvbiografiske verket ‘Min insta-story med brask og bram i fjord høst.

Selv om Sophie Elise Isaksens issues med presse og kritikere neppe kunne vært mer forskjellig fra Mads Hansens, er de like forbannet idiotisk selvforskyldt. Nå skal det sies at hun kunne vært spart for den dritthaugen som hun fikk slengt i fleisen av Kristin Gjelsvik under fjorårets Vixen utdeling, men helhetlig, får også hun akkurat det som hun må forvente. Jeg mener.. I den tid samfunnet er så hypet på dette med kroppspress, for ikke snakke om påvirkning i retning av utseendemessige inngrep, så burde en jo være kjent med konsekvensene i det en fyller Instagram-feeden til randen av bikinibilder i mykpornografiske positurer til offentlig skue for ens purunge målgruppe! – Og da spesielt i det den kroppen som legges ut er operert og innsprøytet med remedier etter alle kunstens regler! Så når dette toppes med å kjøre bakenden opp i kameraet foran det norske slott med direkte seksuelle hentydninger til en 15 år gammel guttunge som ikke bare er under den seksuelle lavalder, men også er kongeparets sønnesønn, ja da er slikt som Gullbarbie-utnevnelser å betrakte som selvsagte utkomme av ens handlinger.

Helseminister Høye varsler atter igjen at nye og selvsagt enda strengere tiltak vil iverksettes fra mandag, iallefall i Oslo-området. At de kan holde dette gående i hva som jeg etterhvert har måttet innse er det uendelige, gir meg en følelse av at hvor mange av oss som etterhvert vil bukke under pga disse tiltakene er de fullstendig likegyldig. Våre liv er med andre ord ikke verdt en dritt.. 

Stadig oftere slår det meg at jeg skulle ønske jeg befant meg på samme mentale ståsted som folk flest: Så til de grader redd for koronavirus et at det overskygget alt. Dette er en redsel som virker langt å foretrekke fremfor den som følger stadig å finne nye huller av inkonsekvens, selvmotsigende paradox og ikke minst rene løgner i form av brutte løfter. Hadde jeg bare kunnet dele majoritetens bilde av situasjonen, ville nemlig tilliten til selve staten og dens styre fremdeles vært noenlunde på stell. Jeg ville fremdeles gått rundt i salig uvitenhet om hvordan det føles at ens liv og helse ikke er verdt en dritt. – For ikke glemme at det også for mitt vedkommende hadde eksistert et ‘når dette er over’ innen overskuelig fremtid..

Jeg evner nemlig ikke lenger å se noen mulighet for at de vil slippe dette grepet før de er tvunget til det, hvilket ikke vil skje før et solid flertall har våknet opp og innsett at dette går bare ikke lenger. – Og per i dag, har koronadiktatorene fremdeles massen i sin hule hånd..

På den annen side, er jeg i det minste beredt på å gå i overlevelsesmodusda det Norge og den verden jeg kjenner kan være historie..

Min uenighet, så vel som vrangvillighet i hht den fremdeles i aller høyeste grad pågående pandemi har jo fått en bred dekning her på bloggen. Hva som imidlertid har fått passere under radaren uten å bli nevnt med et eneste ord, er at jeg, sikkert til manges (om ikke de flestes) overraskelse, utviser forskriftsmessig samarbeidsvilje hva vaksineprogrammet angår.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har jo fra første stund vært ihuget motstander av den smittevernspolicy’en som bl.a Norge har lagt seg på. I mine øyne er rett og slett prisen vi må betale, både i kroner og øre så vel som de skader/den skaderisiko som påføres de av oss som ikke tilhører noen risikogruppe i hht COVID-19, er for høy i forhold til dødligheten. Spesielt det at folk faktisk tvinges til å sette egen helse på spill i det parolen så ironisk lyder at ‘hensynet til liv og helse må gå forran alt’, da all den helse som går fløyten som følge av et helt år til ende med lock-downs og sosial distansering ikke tas hensyn til i det hele tatt! Jeg var lenge hellig overbevist om at det fantes en grense for hvor lenge denne unntakstilstanden kunne holdes gående. -At man til slutt ville nå et punkt der man bare var nødt til å gi slipp; Det gikk hit, men nå går det bare ikke lenger.

Denne overbevisningen er en saga blott, for å si det slik! – Og følgen av et slikt syn, er jo unektelig en hyppig forekommende vrangvillighet i hht å gå med på dette og hint.

Men samtidig respekterer jeg de som er av en annen oppfatning, for ikke snakke om at jeg så visst ikke er noe mindre ivrig i hht å få en slutt på elendet innen forutsigbar fremtid. I bunn og grunn, er det eneste som skiller meg fra folk flest at jeg avstår fra de tiltakene som innebærer å utsette min egen helse for risiko (så fremt dette lar seg gjøre).

Og det er her vi kommer til sakens kjerne; Ut i fra de data og faktaopplysninger jeg har evnet å oppdrive både i hht egen helse, så vel som de vilkår som må oppfylles for at en vaksine skal godkjennes her på berget generelt og hva angår den respektive vaksinen spesielt, så vil min helsetilstand være fullstendig uberørt av at jeg lat meg injisere. La for all del det være sagt; De som har kommet frem til den motsatte konklusjon på bakgrunn av sin helse primært og generelle oppfatninger sekundært, har min fulle og hele respekt for det valget de har tatt om å avstå fra vaksinering. Uansett egne valg, vil jeg like fullt støtte andre i å foreta sine valg.

Men ikke desto mindre, kan jeg altså ikke se noen grunn for at jeg skal la være å la meg vaksinere. Hvorvidt jeg anser vaksinering av meg og mine likemenn for nødvendig, og at de ressurser som settes inn i så måte kanskje kunne bli benyttet på en bedre måte, får så være. Det stiller jeg meg når sant skal sies fullstendig likegyldig til. For mitt vedkommende, er det eneste relevante i dette sammenhengen at jeg, ved å føye meg inn i rekken av de som lar seg vaksinere, gjør mitt for å nå det antallet som kreves for denne allmenne immuniteten som jeg har forstått er den metaforiske nøkkelen for å få åpnet døren til det normale. Å kunne nå dithen hvor den pågående galskapen ikke lar seg pushe lenger, ville faktisk glatt oppveid bivirkninger som et par uker med influensasymptomer om så skulle være. Denne tar jeg gladelig for laget ved at

~ JEG TAR EI SPRØYTE FOR LANDET!  ~

Nok en runde av Farmen kjendis, hvorpå kun et lite mindretall av de castede faktisk kan sies å være kjendiser, er passé, hvorpå sesongens yndling ble Odd Nerdrums (inntil sesongstarten av nevnte program, ukjente) sønn, Øde. Som seg hør og bør, gikk dermed lynsjmobben berserk i sitt hat mot sesongens andre kjendisbarn, fotballtrener Egil ‘Drillo’ Olsens datter Kine, i det hun lot halvannen måneds oppdemmede frustrasjon gå ut over den stakkars, lett eksentriske yndlingen.. Her skulle en vitterlig kunne forvente at den stakkars ungjenta gikk i full krise, men det gjorde hun, overraskende nok, så visst ikke! Kine Olsen Vendelden hadde nemlig gått de nødvendige runder med seg selv på hvorvidt hun ville takle en potensiell storm i forkant av deltagelsen!.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For all del, la det være klinkende klart; Netthets er IKKE greit! Dette er og blir en uting som alle bør gjøre sitt for å bekjempe. Men desverre er det alikevel slik at det bedrives netthets/nettmobbing i stort omfang over det ganske land, ‘Nettrollene’ opererer uavhengig av alder, kjønn og samfunnslag, der de tilsynelatende har det til felles at de av en eller annen, for de fleste av oss, uforståelig grunn anser seg fritatt for sivilisert oppførsel i det de kan opptre anonymt på nett.Per i dag er vi ikke engang i nærheten av å få redusert problemet, og langt mindre få bukt med det!

Derfor er dette noe man, som Kine Olsen Vendelden sier, noe en er nødt til å ta stilling til før en begir seg ut på noe hvor en stiller seg laglig til for hugg hva denne type aktivitet angår. Fordi Kine var forberedt på de kontroverser en Farmen-deltagelse kunne lede til, stilte hun også såpass rustet i det stormen var et faktum at selv de uhørvelige mengder styggdom som har blitt henne til del, faktisk har prellet av som vann på gåsa. Sånt står det respekt av! Olsen Vendeldens håndtering av sin Farmendeltagelse, -både i forkant og i det hun endte opp i stormens midte, eksemplifiserer hva enhver som stikker hodet frem på ett eller annet vis som den største selvfølgelighet, burde ta høyde for i forkant. Men så er det jo vitterlig ikke..

Til stadighet dukker det opp innlegg fra bloggere som er helt knust etter å ha mottatt ondsinnede kommentarer. Ikke sånn å forstå at en ikke skal kunne reagere på den styggdom en får slengt i fleisen, men i det en tar det som skrives inn over seg, så har man faktisk ikke det som skal til for å drive med dette. Om en hater disse aktørene aldri så mye, så er de unektelig en realitet. Hets er rett og slett noe en er nødt til å ta med i betraktningen i det en tar steget inn i bloggverdnen, eller hva det nå ellers måtte være av plattform en har tatt seg fore. hvor indelig jeg ønsker vi kunne få bukt med utysket, så føler jeg snarere irritasjon enn medlidenhet i det en stor, og derav svært så innbringende blogger- eller SoMe -profil hulkende klager sin nød etter å ha blitt kaldt ‘stygg’ i kommentarfeltet, eller at noen har sett kjæresten i full sving med gud og hvermann på byen. Om man misliker det aldri så mye, er realiteten pr. dags dato slik at ondsinnede meldinger er en uungåelig del av det å stikke seg frem! Dette er, eller i det minste burde være kjent for alle og enhver, og derav noe alle og enhver må forholde seg til proposjonalt med at ens profil vokser seg større.

Selv har jeg sluppet forbløffende billig unna.. Ikke at jeg er blandt de største av kongerikets bloggerprofiler (iallfall ikke enda!) men har dog kommet dithen at jeg på en OK dag brått befinner meg i topplistens midtsjikte, og det ikke lenger er snakk om ikke å komme blandt topp 100 (forutsatt at den foregående dagen ikke forløp som gårsdagen, hvor jeg ikke fikk lagt ut et eneste lite innlegg). Noe har selvsagt også blåst min vei, men langt mindre enn hva seg så for meg på forhånd! Jeg var nemlig helt på det rene med at jeg tidvis ville være kontroversiell. Å unngå dette, var for meg synonymt med å skrinlegge ideen om å starte blogg, da hele formålet med utgivelsen, var at dette skulle være et talerør mer enn noe annet. Likeså ser jeg det samme hos en rekke av mine bloggvenner, hvor jeg aner konturene av et folkeferd som på ett eller annet vis gjør ‘mobben’ oppmerksom på at de ikke vil komme noen vei med den personen de her står ovenfor; – At her vil det de måtte ha av eder og galle prelle av som vann på gåsa..(?)

Nei, hvem vet hva som rører seg i disse menneskene.. Poenget er at de eksisterer, og dermed er noe vi som opererer på nett må forholde oss til. Når det er sagt, skal det også presiseres at den ‘dritten’ en nettaktør bør tåle har en grense. Altså; Grovheten som faller inn under det en ‘må regne med’ er definitivt overgått i det det fremmes drapstrusler o.l, der tema som omhandler alvorlig dødlig sykdom kommenteres med at vedkommende ønsker vedkommende snart kunne dø, og lignende ekstrem ondsinnethet. Her er, som de fleste vil se, hetsen tatt til et helt nytt nivå, og bør unektelig politianmeldes pronto. Det finnes da grenser, tross alt!

Det var en gang året gikk så alt for fort fordi det var så mye liv som ble levd på de stakkars 365 dagene.. Nå går tiden så visst ikke fort lenger, da den syntes å gå saktere proposjonalt med hvor lite vi gis anledning til å leve i løpet av årets 365 dager.. 

Det var en gang for veldig lenge siden (les; 2 år) hvor jeg erfarte hvor sliten en blir av å jobbe 6 dgr i uken over tid.. I dag, ville jeg gitt denne versjonen av ‘selv’ huden full for ikke å sette pris på dette uendelige privilegiet det er å få jobbe til en stuper om så skulle være.

Det var en gang for temmelig lenge siden Greta Thunbergs opphøyde posisjon i klimadebatten var ansett for å være en urovekkende, og ikke minst irriterende samfunnsutvikling da hennes ideer i praksis ikke vil være bærekraftig. I dag tenker jeg dette var en bekymring jeg kunne spart meg for, da det etter alt å dømme neppe vil være noen krise verdt å nevne knyttet til klimaet den dagen det eventuelt atter igjen blir en aktivitet å snakke om her på planeten..

Det var en gang for ganske så lenge siden isolasjon og mangel på menneskelig kontakt gikk under torturbegrepet. Alt som kunne krype og gå av medisinsk ekspertise var den gang skjønt enige om innebar betydelig risiko for den mentale helsen bare det dreide seg om et par måneder. I dag dysses torturdefinisjonen ned til nær glemsel, og skadevirkningene noe det gis faen i, da det syntes som om alt og alle glatt kan plasseres på offerbenken for at antallet coronadødsfall skal kunne holdes nede,

Det var en gang for ikke så veldig lenge siden at jeg, liksom folk flest, snakket om når’ vi vender tilbake til normalen, og når dette er over. Denne overbevisningen ble holdt i hevd i det jeg ikke kunne se for meg at det ikke fantes en grense for hvor lenge det pågående smittevernsopplegget, med all den økonomiske så vel som menneskelige ødeleggelse som følger dette. I dag er jeg slettes ikke sikker på at vi vil se noen ende på elendigheten innen forutsigbar fremtid, slik at det ikke lenger finnes et når, -bare et hvis, da det med stadig større sannsynlighet syntes som om det overhodet ikke finnes noen grense for den pris man er villig til å betale, i kroner og øre så vel som på det menneskelige plan. Der det naive fjolset jeg en gang var kunne jo ikke forestille meg muligheten for at elendigheten vil kunne vedvare til nasjonen ligger i ruiner! Vel.. Det kan jeg nå..

Mitt tilholdsted innenfor omegnen til Oslo, innebærer at man omfattes av smittevernsbestemmelsene fra helvete. Herav følger at folk polstrer inn nedre del av ansiktet slik at det blir hermetisk lukket for virus. Her skal det vernes, både om en selv og andre, det er sikkert og visst! Stadige meldinger renner inn om mutasjoner med okende smittefare. Men at viruset tydeligvis ikke lenger smitter via barn, har imidlertid gått meg hus forbi.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå unngår jeg bruk av munnbind etter beste evne. Jeg, som ikke engang takler å dra skjerfet opp slik at munnpartiet dekkes, avstår glatt fra nær sagt alt av tjenester for ikke å måtte utsette meg selv for det ubehag som følger det å ha et nærmest pottetett polster over åndedrettsorganene.

Folk flest, føler det derimot ikke på samme måte, da tilgangen til ulike tjenester og tilbud utvilsomt settes høyere enn ubehaget fom følger maskene..

Om maskebruk er påbudt eller ei, er store deler av befolkningen I en modus der alle er å betrakte som vandrende COVID-bomber. Stadig oftere ser jeg folk som opptrer som om selv det å ha tigang til O2 skulle være sekundært i forhold til selv den minste muliggjøring for at en  virusjævel skal klare å snike seg inn i det en trekker pusten.. I det nyhetsoverskriftene skriker om stadige mutasjoner til mer smittefarlige varianter, eskalerer hysteriet tilsvarende om så panikken I hovedsak dreier seg om dødsangst på egne- eller andres vegne.

Hva jeg imidlertid ikke er I stand til å begripe, er hva som ligger bak den adferden hvor maskerte foreldre toger uanfektet rundt I butikker og offentlige lokaler I følge med et eller flere avkom som uten unntak spoler I vei fullstendig ubeskyttet for det viruset de selv gladelig ånder inn overdoser av CO2 fra egen utpust for å beskytte seg imot!?

Det er vitterlig ikke påkrevd noen medisinsk ekspertise for å være helt på det rene med at det overhodet ikke foreligger noen forskjell på barn og voksne når det kommer til smitte. Med andre ord, følger COVID-19, lik som absolutt alle andre bakterier og virus som spres gjennom luft-og dråpesmitte de eksakt samme prinsipper for mennesker uansett alder. Når en i tillegg tar barns adferdsmønster med i betraktningen, hvilket inkluderer alt fra at sosial distansering overhodet ikke er gjennomførbart i barnehager og skoler til at det til stadighet er små hender som plukker på varene i butikken.

For meg personlig, er det overhodet ikke noe stress å spore i forbindelse med dette. Det som for mitt vedkommende provoserer i anledning det maskefritaket, sammen med andre lettelser og fritak fra smittevernet de politisk korrekte kutymer har gitt de yngste, er at det peker i retning av dobbeltmoral. Altså.. Folk polstret eget ansikt for å sikre sin stilling som en politisk korrekt del av besteborgeligheten, og derav privilegier av å kunne fronte sin opphøyethet gjennom hoderystende øyehimling over andre.. At dette skal skyldes et glødende samfunnsansvar for å få bekjempe viruset, faller så langt jeg kan se på steingrunn i det de ikke ofrer ungene en tanke da dette ikke er politisk påkrevd for korrekt corona-adferd.

Ja, jeg er inneforstått med de problemer og utfordringer som følger maskebruk for barn. Men slik de presenterer seg selv, og de holdningene de fronter med flagg og faner, så skal smittevern et tilsynelatende gå foran alt, – inkludert all den faenskap og frustrasjon som måtte følge det å tildekke avkommets åndedrettsorganer som ens egne. Jeg mener.. Skal en gå såpass beinhardt ut med å fronte et regelrett totalitært smittevernsregime, hvilket gjerne innebærer at vedkommende er aktiv innen ‘coronapolitiet’, så får man også stå for det 100%. Det eneste alternativet til at de i bunn og grunn styres av trangen til å korrigere, klage og sette seg til dømes over andre i det de lar avkommet få ferdes fritt for smittevernspålegg, er at de rett og slett må ligge godt under gjennomsnittet hva intelligens angår i det de ikke har evnet å trekke den åpenbare slutningen om at virussmitte er virussmitte, uavhengig av alder!

For et drøyt år siden, la jeg ut DETTE blogginnlegget etter å ha lest meg opp på nyheten om at den antatte hovedmannen i Baneheia drapene, der to jenter på hhv 8 og 10 år ble voldtatt og drept, skulle begjære saken sin gjenopptatt. Jeg var i regelrett sjokktilstand etter å ha fått vite hvilke momenter som var lagt til grunn for begjæringen. For det skyldsspørsmålet som i rettsaken mot de to siktede syntes åpenbart, ble brått alt annet enn åpenbart i det et utall elementer ble utelatt da de ble dømt. – For felles for disse elementene, var at de etter alt å damme ville satt saken i et helt annet lys..

I

Altså..

De 19 mai 2000, ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) meldt savnet etter å ha vært og badet i tjernet som lå kun en liten spasertur unna hytteområdet der de skulle tilbringe helgen. Jentene ble så funnet voldtatt og drept i et nærliggende skogholt, hvorpå det (åpenbart) ble et folkekrav om at etterforskerne skulle få tak i den/de som hadde begått denne avsindige ugjerningen asap. – Hvilket de (tilsynelatende) må sies å ha innfridd, tross alt, da det ikke gikk mange ukene før de kunne gå ut med at to unge menn var siktet i saken; Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen.

Kort fortalt, fikk de en øyeblikkelig tilståelse av Andersen, – som i sin forklaring ikke bare anga kameraten, Viggo Kristiansen, som medskyldig, men som hovedmann. – En soleklar hovedmann..

Sum-a-summarum, ble 19 år gamle Jan-Helge Andersen antatt å være svært underdanig i relasjonen til den drøyt ett år eldre Kristiansen, hvilket kulminerer i at ut i fra det som fremkommer i retten, følte Andersen seg så til de grader presset til å ta del i den respektive forbrytelsen at han opplevde det som tvang. På bakgrunn av dette, i tillegg til tilståelsen, får Andersen en betydelig mildere dom enn Kristiansen, – som ender opp som kongeriket mest forhatte mann inntil han skyves ned til en andreplass av Anders Behring Breivik..

Liksom Orderudsaken, var Baneheiasaken en rettergang jeg fulgte med hud og hår; Hvilket innebærer at jeg så visst ikke nøyde meg med det som fremgikk fra nyhetssendinger og aviser, men absolutt alt av tilgjengelig materiale. Bakgrunnen for denne godt over gjennomsnitts interessen i disse to sakene, var imidlertid helt forskjellig; Hva tripoeldrapsgåten på Orderud går angår, bunnet den i at jeg fra første stund ante konturene av et justismord ut av en annen verden, – et justismord jeg i dag nærmest kan si meg sikker på er blitt begått.

Hva Baneheiasaken angår, så var det overhodet ingenting som kom frem i retten som gav grunnlag for selv den minste tvil. Her var det mer enn smått morbid nysgjerrighet på den psykologien som kunne ligge til grunn for en så inn i granskauen forkvaklet mellommenneskelig relasjon som det bilde som ble presentert av den mellom disse to gutta. Videre søkte jeg å kunne få en slags forståelse av det uforståelige i hva i heiteste som får en fullvoksen mannsperson til å la seg presse til hva som åpenbart var hva som helst! Jeg mener.. Det burde da vitterlig klikket til i hjernen i et her er grensen min jaggu nådd når det står om å begå seksusldrap på to jentunger! Andersens fremtoning i retten, var også så til de grader unseelig at det syntes umulig å plassere han inn i dette skrekkens scenario de sto tiltalt for.

Også var det Viggo, da.. Som ved konsekvent å nekte all befatning med saken fremsto stadig mer kynisk.. Det var jo ikke fremkommet så mye som et ymt som pekte i retning av hans versjon, bortsett fra at telefonen hans var lokalisert på hjemstedet hans, og ikke ved åstedet på drapstidspunktet. Dette ble imidlertid så glatt feid til side med at han hadde lånt den ut, med en undertone som gav inntrykk av at dette slettes ikke var spesielt uvanlig..

I all den tid som er gått siden dommen falt, ofret jeg ikke skyldspørsmålet en tanke, hvilket gjorde at denne saken, i motsetning til Orderudsaken, ble et avsluttet kapittel hva min interesse angikk, liksom for folk flest. Bortsett fra den interesse som ble vekket da det ble annonsert at Andersen var innvilget første permisjon, for ikke snakke om løslatt, hadde jeg ikke hatt Baneheiasaken i tankene siden dommen falt, da jeg plutselig ble kastet tilbake i det en nær 20 år eldre utgave av Viggo Kristiansen brått åpenbarte seg i form av å være en av hovedsakene i dagens nyheter. At han ikke bare hadde tviholdt på dette med at han var uskyldig i all denne tiden, men nå altså lot til å ha tatt det hele til et helt nytt nivå, gjorde at interessen brått befant seg der den var to tiår tidligere. I det jeg tok til å lese hva som faktisk hadde foregått i den rettssaken som i mine, liksom alle andres øyne fremsto å ha forløpet helt i tråd med rettsstaten prinsipper brått ble satt i et helt annet lys, ble jeg virkelig ivrig etter å finne ut av fakta..

Momentene som var oppført i Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring var alle så dokumentert som det er mulig å få blitt, så det gav ikke rom for den umiddelbare vantro som normalt ville funnet sted. Her ble en rett og slett tvunget til å ta til seg hva som i hurtig eskallerende grad talte for at det var duket for tidenes norske rettsskandale og alle justismords mor.

Nå er den respektive begjæringen (etter langt om lenge) ferdigbehandlet, og gudskjelov for rettsstaten lik som ren og skjær anstendighet innvilget. I dette ligger at det faktisk er gitt å foreligge flerfoldige feil i rettegangen for den respektive dommen av en så (inn i helvete) graverende karakter at det oppfyller de hinsides strenge kravene som må innfris for å få gjenopptatt en rettskraftig dom. I realiteten, er det så drøyt at en innfridd gjenopptagelsesbegjæring er ensbetydende med at det høyst sannsynlig dreier seg om en feilaktig dom..

Hva denne dommen angår, syntes dette å være rett og rimelig i det en blir gjort kjent med de mildt sagt grove overtfamp som har funnet sted bak kulissene i sikringsdommen til Viggo Kristiansen:

*  Dommen er praktisk talt utelukkende basert på medtiltalte Jan-Helge Andersens forklaring., da det øvrige vitneansablet var aktoratets samling av mennesker som mente seg berettiget til å backe opp denne forklaringen, ved siden av å forsterke inntrykket av Kristiansen som et satans kapittel blottet for troverdighet.

*  Det er kun gjort funn som knytter Jan Helge Andersen til åstedet. Hva Viggo Kristiansen angår, er det ikke funnet noe som helst! (Dette var avgjørende for min oppfatning av dette som et sannsynlig justismord da jeg rett og slett ikke kan se hvordan det skulle kunne la seg gjøre å begå noe sånt som et sexualdrap uten å etterlate deg så mye som et hårstrå, hud eller under ofrets negler, sædceller, eller hva det ellers måtte være). Til sammenligning, ble det, som seg hør og bør i slike saker, har Jan Helge Andersen etterlatt seg en solid mengde DNA – materiale.

*. Retten unnlot å innkalle en serie vitner som det nå har fremkommet ville ha satt saken i et helt annet lys.

* Som tidligere nevnt, avslører aktiviteten på Viggos telefon at denne befant seg i området rundt bostedet hans, – og ikke i nærheten av åstedet i det tidsrommet drapene kan ha funnet sted.

I tillegg, syntes det verdt å ta med at Kristiansen faktisk nekter å søke om løslatelse (hvilket en er nødt til når det er snakk om en sikringsdom), hvilket han garantert ville fått innvilget etter over 20 års soning, så lenge han fremdeles er kjent skyldig i denne saken. – Og dette er neppe grunnet i redsel for reaksjoner, da han ville bli gitt ny identitet, og bosatt på en helt annen kant av landet enn han kommer fra. Han har bare gjort prinsipp av at han ikke setter fot utenfor murene som straffedømt barnedrapsmann, – det skjer kun i det hans uskyld er ansett bevist.  – Hvilket gjør at han ser enormt frem til denne dagen..

Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. 
En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I løpet av de siste 10-15 årene, har jeg lagt merke til hva som syntes å være en stadig økende aksept  for å gi etter for sjalu kjærester/partneres ‘krav’ om å avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn, og da i spesielt stor grad hos unge..  Dette er en tendens som er like provoserende som den er skremmende, da dette unektelig er steg i GAL retning!

Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den toleransen du og jeg har privilegiet av å kunne høste fruktene av.. Liksom de øvrige goder vi myter godt av i dagens Norge, har heller ikke friheten til fritt å kunne omgås kommet rekende på ei fjøl!  Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å  ta steg tilbake til gammel styggedom!? – En styggedom som typisk råder i områder styrt av religiøs fundamentalisme, i tillegg til de mange områder i verden hvor de fremdeles har et godt stykke igjen for å oppnå den graden av frihet vi er gitt å kunne nyte her på berget.

Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør den undertrykkelse og maktmisbruk som har rådet verden over i uminnelige tider.   Religionen holder fremdeles hevd i form av å være det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke.  Historien viser jo med all mulig tydelighet at religion er verktøyet å bruke for å skaffe seg makt over andre mennesker, det være seg i stor(nasjonal) som i liten (familie/parforhold) skala.. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien.

Den undertrykkelse og mishandling som i spesielt stor grad foregår i de landområder hvor religionen har en sterk posisjon. For der troen regjerer, er også, uten unntak, så mannsdominert de får blitt, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg der de gis oppholdstillatelse her på berget.

Hva som imidlertid er verdt å merke seg, er at den sjåvinismen og kvinneundertrykkelsen som skjer her, i realiteten har sitt utspring i akkurat den samme sykelige/grunnløse sjalusien med det påfølgende kontrollbehovet som råder der det, som nevnt syntes å bli stadig større aksept for det å kunne presse ens kjæreste/partner til sånt som å kutte kontakten med venner av motsatt kjønn, – for ikke snakke om hvordan folk i stadig flere tilfeller later til å gå med på dette!

For det er vitterlig ikke slik at noen etnisiteter fra biologisk hold innehar en sterkere eiersyke og kontrollbehov enn andre! De forskjellene som råder på dette punktet, skyldes helt enkelt at vi ligger et hestehode foran når det kommer til likestilling, og ikke minst i kraft av et lovverk som slår hardt ned på familievold, -psykisk så vel som fysisk. Dette forspranget beror hovedsakelig på at vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og med dette å få brutt det mønstret som har rådet blandt mennesket i uminnelige tider. 

I det en har kommet seg ut av den religiøse pietismens vold, ligger forholdene brått til rette for at fornuften skal få råde samfunnsutviklingen, hvilket rydder veien for likeverdet, liksom det gjør det klinkende klart at familievold etc ikke er greit

Men som nevnt,  har det å komme hit vi er i dag vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag.  Det er pga denne vissheten jeg mener vi, som samfunn, er nødt til å aktivt gå inn å ta grep der vi ser tendenser til oppblomstring av gamle mønstre.  Her under, faller typisk ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten, m.m.  

Hva en aldri må glemme, er at en i nøyaktig samme grad er ens egen herre i det en er en del av et parforhold som en er som singel. I dette ligger ikke de hensyn som er selvsagte betingelser for at ethvert forhold skal kunne fungere, slikt som at unionen forutsetter trofasthet fra begge parter, og den slags. Problemet det her er snakk om, inntrer i det en begynner å skulle forandre på ting ved ens partner, det være seg sider ved deres personlighet, så vel som hvem de omgås, for ikke å glemme der det pålegges begrensninger i bevegelsesfriheten.

Alle opplever et og annet stikk av sjalusi innimellom, men det er nå en gang den som føler på sjalusi som selv er ansvarlig for å ta kontroll over dette, og ikke la seg rive med av irrasjonelle følelser og konstruerte scenarioer uten rot i virkeligheten! Klarer en ikke det, så er en rett og slett ikke emosjonelt i stand til å være en del av et partnerskap.

I disse pandemi tider, er merkelappen ‘egoist’ i vinden som aldri før hva hersketeknikk angår. Å la hensynet til seg selv gå foran det til andre, er betraktet som udelt negativt i dagens samfunn. Selv vil jeg imidlertid hevde begrepet har en lei tendens til å benyttes der det strengt tatt ikke hører hjemme, da ‘egoist’ slettes ikke er synonymt med det å ivareta egne behov, for ikke snakke om egen helse.. 

Sammen med ulike varianter av dum, er ‘egoist’ et særs effektivt verbalt virkemiddel for å ‘kneble’ de som måtte våge seg frempå med synspunkter som strider mot den strengt politisk korrekte kutyme. Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde at merkelappen ‘egoist’, sammen med ‘dum’, er den som i størst grad får folk til å vegre seg gå mot strømmen. Dette skyldes åpenbart den nærmest synonyme betydningen betegnelsen har til de trekk som kjennetegner den alvorlige personlighetsforstyrrelsen narcissisme.

Men mens en egoist, i den betydning folk flest ilegge ordet er en som rett og slett gir blaffen i andre, deres følelser og deres behov, er det i mine øyne et grovt overtramp å benytte dette ovenfor de som faktisk ser nødvendigheten i det å la hensynet til en selv få prioritet der dette syntes nødvendig. Det er virkelig ikke uten grunn at kabinpersnalet understreker det prekær i å foreta de nødvendige grep i hht egen overlevelse før en bistår noen andre i forkant av flyginger. – Som de så sant sier i disse formaningene, hvilke til og med pålegger en å prioritere en selv før ens egne barn, så er ens egen overlevelse/funksjonsevne intet mindre enn en betingelse for det å kunne bistå andre. I motsetning til den rådende hverdagspraksis, gjelder faktisk dette prinsippet like fullt i alle livets settinger og situasjoner; Jo mer en neglisjerer egne behov, dess dårligere blir ens yteevne ovenfor andre.  Det er faktisk så brutalt som at ens primære person å ivareta, er og blir en selv..

Overført til pandemi øyemed, innebærer dette at det faktisk må være lov å ta til orde mot gjeldende kutyme i form av at en rett og slett syntes prisen vi betaler er for høy. Folk er ikke nødvendigvis blinde for andres lidelser og behov selv om de motsetter seg tiltak som forringer deres egen helse. Dessuten hører det overhodet ikke hjemme i en demokratisk nasjon der selve fundamentet er bygget opp rundt borgernes ytringsfrihet at folk vegrer seg for å stå frem med sine synspunkter. For en tid tilbake, hadde VG helg et flere siders intervju med en helsearbeider som kunne fortelle at hun så langt i fra var den eneste motstanderen av den rådende praksis med lock-down og påbudt sosial distansering innen helsevesenet! Det hun imidlertid var ganske så alene om, var å gå ut med dette synspunktet i det offentlige rom, da det gjengs over i hennes bransje rådet en redsel for å miste jobben eller tap av anseelse om en gikk i mot allmennheten. – Og da er jeg redd vi er nær ved å ‘face’ noe langt farligere enn corona: Nemlig tap av ytringsfriheten medfølgende offentlig sensur..