Hele forglemmelsen faller jo selvsagt på plass i det jeg oppdager forglemmelsen; For denne skulle da blitt gitt ut som den tredje i rekken av de forhåndsannonserte, for så at jeg ikke rakk å dele ut den dagen grunnet et julebordrush ut av den annen verden i restauranten.. Så jeg var ikke i tvil om at jeg skulle inkludere den, selv om det ble litt på etterskudd.
Det var jo unektelig et fantastisk engasjement hun utviste, hvilket hun vitterlig fortjener å få sin berømmelse for..
Men ikke desto mindre, så er det dog Roger sin som er den som står aller høyest for meg personlig, -i tillegg til Asbjørn sin.. Roger sin er jo selvsagt grunnet i den relasjonen jeg har til ham. Samtidig, var jeg også klar på at jeg ønsket å gjøre et litt sånn ekstra stort nummer ut av Asbjørn sin ved at han fikk den aller første, rett og slett fordi jeg aldri ville vært der jeg er som blogger i dag uten hans hjelp..
Men når det er sagt, er enhver prisvinner valgt ut fordi de betyr noe for meg personlig, både som bloggere, men først og fremst som venner og ‘kolleger’.
– Og lekenhet og ‘feel-good’ er så visst ikke å kimse av, Frodith! For det du bedriver med de gale brottene og greier, er jeg faktisk hellig overbevist om er gull verdt for lesernes mentale helse, og da spesielt i disse ulvetider.. For når en lever under det presset vi nå har gjort i to år til ende, med alt av bekymringer og dritt som følger, så er det noe forløsende å klikke inn på en bildereportasje der du er sjalu på disse her fordi de tar glansen fra deg i Luciaopptoget! For når de blir levende, så glemmer man sånt som en overhengende fare for at jobben går til helvete, og en ikke aner hvorfra en skal få ens nødvendige tilskudd i januar- og om en i det hele tatt får noe inntekt, osv. Da lar man seg istedet ryste over sånt som at den stakkars tøyrotta Salt får deg et realt tupp i bakenden så han blir liggende å sprelle med lys og glitter ‘all over the place’.. Disse avbrekkene er iallfall for meg gull verdt for den mentale helsen <333