Tro det eller ei, men jeg klarte faktisk å planlegge dagen så til de grader at jeg i tillegg til å få ut årets første GRYXEN -pris i løpet av formiddagen også rakk å få gått en tur med kameraet før jobb, og sånt er vitterlig ikke hverdagskost her på berget! Men denne positive karakterbristen hadde imidlertid ingenting å gjøre med at de respektive bildene faktisk føles litt malplasserte å skulle poste nå, for verden er nemlig ikke den samme som den gråtunge formiddagen med lett regn. – For da jeg gikk ut døren etter endt arbeidsdag, hadde det nemlig skjedd et væromslag, hvorav det til og med hadde rukket å få lagt seg et tynt hvitt lag på marken!
Dernest ble jeg jo nødt til å få lagt til et bilde av moder natur etter den respektive ‘make-over’en var foretatt også! – Nå var det vel strengt tatt ikke naturen selv som danderte den snøen på det oppkommende bildet, men den har nå i det minste stått for produksjonen!
GRYXEN-AWARDSer helt enkelt et ‘fuck-you’ til Vixen, som var ment å være en bloggerpris, men som istedet er blitt ‘anything but’. Grunntanken var at om de så er større (per d.d), så vil jeg i det minste klare å få prisene finere, så her er vi altså; GRYXEN-AWARDS er nå inne i sin 2 sesong! Dersom du skulle ønske å få vite mer om bakgrunnen for GRYXEN-AWARDS, så kan du bla.a finne mer historikk ved å klikke her. Utdelingen foregår ved at det utropes en vinner hver dag fra 1 t.o.m 24 desember.
Bilder har, som kjent, vært en sentral del i de fleste bloggkonsept helt siden genren så dagens lys. Folk flest assosierer dessverre dette fremdeles med forskjønnede selfies som rådet under de såkalte rosabloggernes æra, for blogg-genren per i dag har nemlig gjennomgått en regelrett revolusjon i hht hva innhold og konsistens angår. Følgelig, er dette nå blitt et konsept som favner hele befolkningen, både i hht innhold, aldersgrupper, kjønn og det som ellers måtte være.
Et utkomme av denne utviklingen, er at selv om bilder fremdeles har en sentral plass i blogg-genren, er jo dermed naturlig nok at disse har utviklet seg i hht konseptet forøvrig, slik at det i dag er dominert av ren og skjær fotokunst av ypperste klasse. Og den ypperste av de alle, er ingen ringere enn min personlige ‘muse’, læremester og forbilde på fotofronten;
Så for de av dere som ikke allerede har skjønt hvor dette bærer; Dama heter Margrethe, og bloggen heter:
Det er riktignok en rekke fantastiske fotografer i blogg-Norge a-la 2022, men ikke desto mindre troner denne dama like fullt på fototoppens tinde i år som i fjor. Årsaken er rett og slett at Ut i friluft er et utømmelig album av det mest spektakulære som tenkes kan på alle fronter innen natur-, detalj- og landskapsfotografi.
Når sant skal sies, er det intet mindre enn for en en skam og regne at en betydelig andel av dere først vil få kjennskap til denne bloggen gjennom denne GRYXEN -tildelingen. Grunnet manglende plattformer for markedsføring av enkeltblogger så vel som en vidtrekkende plattform hvor befolkningen kan gjøres kjent med hva blogg-genren som sådan har å tilby per i dag, lever folk flest i uvitenhet om den utviklingen blogg-konseptet har gjennomgått i løpet av de siste 3-4 årene. – Og mesterfotografen Margrethe Hjertås er dessverre intet unntak i så måte, med det utkomme at forholdet mellom antall besøkende og innhold står for meg -og mange med meg, som et reinspikket paradox. Når sant skal sies, er Ut i friluft landets ‘by far’ mest underskattede utgivelse, da kvaliteten på det som leveres- kombinert med nordmenns kjærlighet til natur- og friluftsliv tilsier daglige besøkstall på flere titalls tusen, i motsetning til de +/- par hundre hun står oppført med pr. d.d.
Til Egmonts (altså eierne av blogg.no) hell, er dette en hyllest og derav ikke tid og sted for å svinge den verbale øksen over deres totale ubrukelighet i hht det å drifte denne portalen, men non the less, kommer en heller ikke utenom det faktum at deres vanstyre er den hele og fulle årsaken til at et ukjent antall mennesker over det ganske land faktisk er regelrett frarøvet tilgangen til en utgivelse de ville hatt stor glede av. Med andre ord, er konsekvensen av den nevnte ikke-eksisterende informasjonen om hva som tilbys fra bedriften blogg.no er såvisst ikke begrenset til at en blogger som Margrethe taper x-antall lesere pr. dag. Men ‘there’s no point in arguing with stupid’ som det heter seg på verdensspråket, så forhåpentligvis vil denne GRYXEN -utdelingenes første dag føre til at Margretes genialitet i det minste vil være kjent av flere mennesker ved dagens slutt enn det var ved dens begynnelse!
Selv kan jeg bare GRATULERE vår dronning Margrethe på det ærbødigste med tittelen ‘Årets fotokunstner’ for 2 år på rad..
Nå er det jo blitt innlemmet en del nye bloggere til portalen i løpet av det året som er gått siden GRYXEN -awards hadde sin debutsesong, hvorpå jeg vil tro brorparten ikke har den ringeste anelse av hva i heiteste dette er for noe viss-vass..
Kort fortalt, så er GRYXEN -utdelingen utkommet fra fjorårets ‘fall-out’ hva den prisen som i utgangspunktet var dedikert til bloggen som mediekonsept; Altså Vixen. For ikke bare har de brutt fullstendig med dette konseptet, men det som virkelig fikk begeret til å renne over for mitt vedkommende, var at de i fjor på toppen av alt det andre som irriterte meg ved dette konseptet, også skulle vise seg å kaste alt av etiske prinsipper..
Etter å ha gitt de det glatte lag i et iltert innlegg, tenkte jeg så å avslutte med å lette bittelittegrann på stemningen ved å signe ut med å si at ‘GRYXEN -juryen takker for seg for denne gang’, hvorpå dette begrepet så skulle vise seg å få bein å gå på.
– Og VIPS! Så hadde jeg altså skapt en egen, alternativ bloggerpris jeg håper vil bli like godt mottatt ‘2nd time around’.
Unnskyld meg, men nå kan jeg virkelig ikke forstå annet enn at samfunnet, slik vi kjenner det, må være på randen av å kollapse totalt! Jeg mener.. Når det gjøres et vedtak bestående av at avviste asylsøkere som unngår lovens lange arm i hht utsendelse i fem år premieres med oppholdstillatelse, no questions asked, så er det vel kun et tidsspørsmål før slikt som å få tappet verdier fra de rikeste over en viss periode blir belønnet med fortjenestemedaljer, heder, ære, gull og grønne skoger!..
Altså.. Dette er engangsbestemmelsen som gjør at den etterhvert så mye omtalte familien fra Sri Lanka har fått oppholdstillatelse etter å ha oppholdt seg ulovlig i landet i åtte år. Å unngå lovens lange arm på dette viset i hht utsendelse, er som kjent muliggjort ved denne greia med at kirkebygninger av en eller annen absurd grunn ikke er underlagt Norges lover på lik linje med de øvrige områder av planeten som omfattes av kongeriket. – Så la oss like greit begynne der;
Om det så aldri så mye er til min forargelse, er det jo fremdeles slik at den Norske kirke i sin helhet er finansiert av staten. – Og ‘staten’ er og blir oss; Deg og meg, altså borgerne av dette landet, hvilket så i fellesskap styres i form av de representanter hvis grupperinger av meninger og oppfatninger i antall er fordelt i hht den respektive prosentandelen stemmer de er gitt ved siste valg. Følgelig er jo alt som er av lover, regler og praksis her til lands utkommet av en flertallsavgjørelse, liksom alt av statlige foretagende, institusjoner og service, -hvilket selvsagt inkluderer Den norske kirke, er finansiert med våre egne penger. På bakgrunn av dette, kan jeg jo ikke si annet enn at det er et rent paradoks at et sett bygninger vi selv eier- og finansierer skal ikke skal være underlagt alt av de bestemmelser som gjelder for absolutt alt annet av sjø og land som faller inn under kongeriket Norge!
Uansett hvor en står i hht innvandringspolitiske spørsmål, så må jo de samme prinsippene råde på dette området som for alle andre bestemmelser. Nettopp pga at vi, som nasjon, er nødt til å foreta våre avgjørelser i hht flertallet, er det jo ikke til å unngå at alle og enhver av oss er uenig i en del av de beslutninger som tas. Som den edsvorne liberalist jeg er, vet jeg dette bedre enn noen, da det i min idealverden råder et frihet under ansvar-prinsipp som gjør meg til ihuget motstander av stort sett det som er av vedtekter som går på tvers av dette. Men ikke desto mindre, er vi faktisk like fullt nødt til å respektere det reglement- og praksis som strider mot ens personlige mening for at samfunnet skal kunne fungere! Å gå ut med at jeg følger alt av regler vil dog vitterlig være å tøye strikken litt vel langt i hht sannheten, men like forbannet er jeg, som alle andre, selvsagt nødt til å akseptere de eventuelle forelegg som måtte følge disse smått anarkistiske tilbøyeligheter. Det beste en kan håpe på i så måte, er jo derav at en unngår å bli tatt for de avstikkere i hht loven en måtte foreta.
(foto: wikipedia) Hva som gjør innsiden av denne bygningen unntatt fra innvandringsloven er utenfor min fatteevne.
Nå er du og jeg selvsagt tilhørende det lille globale mindretallet ytterst priviligerte i hht det at vi har vunnet alle fødesteders jackpot. Om ei heller Norge er perfekt, så er det uansett forbannet mye bedre enn nær sagt samtlige av planetens øvrige nasjonaliteter. At folk gjør alt for å unngå å bli sendt tilbake til de mer eller mindre vanskeligstilte lokaliteter de måtte komme fra, har jeg derfor full forståelse for, så jeg klandrer overhodet ikke de som måtte benytte seg av de irrganger de måtte finne for å kunne bli værende. Det er med andre ord ikke de- men oss det er noe ‘galt’ med i denne sammenhengen. For når jeg tenker etter, er det faktisk en drøss med potensielle lovbrudd jeg ikke bare ville hatt/har full forståelse for- men som jeg til og med anser for å være samfunnstjenlig. – Og da snakker vi så visst ikke slike bagatellmessige forseelser bla.a jeg bedriver, men hard-core crimes! Jeg mener.. Når sant skal sies, er det jo vitterlig de hvis drapsmann ville ha gjort verden til et bedre sted, men det er jo like fullt åpenbart for alle og enhver at det å begynne å gi ‘frikort’ for drap, om så på den mest psykopatiske voldsforbryteren som tenkes kan, ikke er hjemmehørende i et sivilisert samfunn by a long shot.
Uten sammenligning forøvrig, gjelder jo de samme prinsippene hva dette med å premiere et lovbrudd i hht opphold i landet. Når flertallet av nasjonens stemmeberettigede har avstedkommet en streng innvandringspolicy, så har rett og slett de folkevalgte representanter som er satt til å håndheve disse bestemmelsene å gjøre nettopp det! At det nå åpnes for at det gis oppholdstillatelser for de hvis søknader i utgangspunktet er endelig avslått bare de greier å unngå lovens lange arm lenge nok, anser jeg dermed for ikke mindre enn en alvorlig trussel mot demokratiet.
Vel vitende om at ‘the furry five’ nærmest later til å ha kuppet hele denne spalten her i det siste, var allikevel ikke dette blinkskuddet av Knerte-pusen min til å komme utenom. Bildet er faktisk et lykketreff av en skivebom da jeg zoomet inn- istedet for ut, for utkommet ble jo i aller høyeste grad originalt, samtidig som jeg syntes det får frem hans quirky personlighet.
Som seg hør og bør for novembersnøen, ble det befriende lysglimtet i det evigmørke tåkehavet nettopp det; Altså et lite glimt av lys også dette året. Men om været er aldri så bedritent må en jo like fullt få seg en dose frisk luft dann og vann, liksom blogger skal utgis, så da var det ikke annet å gjøre enn å skride ut med krum hals for nok et tappert forsøk på å gjøre det beste ut av elendigheten..
Ellers er det mer Julestoff å finne i DETTE innlegget!
Det skjer i de dager da et raskt eskallerende antall grelle julelys blinker epileptisk mot oss fra butikkenes utstillingsvinduer, og Chris Rea’s sang om kjøreturen hjem til jul blander seg inn i Live aid anno 1984’s spørsmål om de nødlidende i det hele tatt vet at det er jul. Det norske folk halser fra den ene fullstappede butikken til den neste med desperate blikk og svette panner i febrilsk jakt på julegavene som på død og liv ikke kan komme til kort i forhold til fjorårets..
For liksom alt annet, er også julen preget av det alltidsnærværende statusjag: Huset må være må være så til de grader dekorativt at det glatt får en IKEA-katalog til å blekne; All verdighet, innsats og ære settes inn, da det tilsynelatende verste som tenkes kan av tragedier som kan ramme, er å komme til kort ovenfor alt av folk hvis frontede klasse en har satt seg fore å identifisere seg med, men som (selvsagt) aldri vil få så mye som et ørlite glimt inn i yttergangen. Ikke sånn og forstå at en nøyer seg med (antatt) uavgjort; Her er det kun seier som teller!
Først og fremst står jo dette og faller på det som faktisk er synlig- og derav sammenlignbart; Nemlig å kunne skilte med en mer eksklusiv utebelysning enn naboen, liksom et taktisk vellykket rotte-race selvsagt inkluderer å være førstemann ute med den flotteste, høyeste og frodigeste av furutrær og edelgraner så til de grader profesjonelt dekorert at de faktisk matcher de som en gang var å anse som fantasi/eventyrtrær i Disneys jul.. Dette plager for så vidt ikke meg, da enhver må få stå fritt til å stresse på seg hjerteinfarkt etter eget forgodtbefinnende. Men når også den givergleden som følger julen blir et statusjag, da blir det faktisk for meget, selv for meg..
At det gis voksne summer til både Frelsesarmeen, fattighuset, og hva det ellers måtte være av veldedige organisasjoner som bistår de svakeste, både innenlands og utenfor, er i utgangspunktet selvsagt helt fantastisk. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge, er at denne voldsomme omtanken for de narkomane, fattige, bostedsløse og alt som ellers måtte være å anse som kviser på velferdssamfunnets rumpe kun later til å eksistere i forbindelse med juletiden. Ellers i året, er det imidlertid kun forakt som vies disse julens veldedighetsobjekter! I det kjøpskonkurransen med naboen topper seg et sted mellom 10 og 15 desember, er det liksom ikke måte på hvordan det flagges giverglede, hvorav den ene selvsagt skal toppe den andre. Men med en gang desember det ene året bikker over til januar det neste, så er det som om man klikker en bryter, der man den ene dagen er en nasjon proppet av blødende hjerter for de vanskeligstilte, for så at det i den neste har funnet sted en kollektiv tverrvending tilbake til nedlatende avvisningen ovenfor de som henvender seg med en forespørsel om ‘en tier til kaffe’ som normalt råder fra januar til slutten av november.
Til tross for at jeg tilsynelatende har mine sosiale antenner, i tillegg til både medfødt- så vel som innlært mellommenneskelig forståelse på stell, og derav aldri har hatt noen problemer i så henseende på alle andre kjente områder her i livet, så har jeg av en eller annen grunn falt rett igjennom hva dette hykleriet angår. – For dette her, har jeg til dags dato ikke evnet å forstå meg på i det hele tatt! – Og da mener jeg ‘ikke å forstå meg på’ i begrepets fulle betydning, for jeg er like uforstående til denne, i mine øyne, paradoksale adferds- og holdningsendring som jeg antar jeg ville vært i hht gjeldende adferdsmønster dersom jeg brått var blitt hensatt på en annen planet! For hvordan et menneske så snart det første adventslyset tennes kan gå fra å være så proppfull av medfølelse og hjertens godhet ovenfor de eksakt samme individene som de like brått skyr som pesten i det siste hopper har landet i nyttårshopprennet, vil jeg verken kunne forstå eller respektere. Faktisk er den forakten jeg føler for denne totale falskheten så til de grader altoverskyggende at jeg ikke en gang greier å gledes over det positive som tross alt avstedkommer fra denne månedlige statusbaserte rausheten..
Av den grunn, er mitt juleønske for det herrens år, 2023, at folk kunne legge dette behovet om avstandstagen til de som har falt utenfor i dette velferdssamfunnet til side også ellers i året. For tro det eller ei, så kan vi faktisk miste alt det vi har, alle som en, allerede i morgen. Og om så, gud forby, skulle skje, ville det så avgjort vært å foretrekke å slippe denne forakten fra omverdenen oppå alt det andre, ville det ikke?..
Som ved de sterkt anbefalte første, andre og tredje vaksinedoser, benytter styresmaktene seg av det eksakt samme ordvalget i det de gikk ut med at samtlige over 18 år tilbys den fjerde. Derfor var det intet som skulle tilsi at det ikke foreligger en tilsvarende oppfordring hva den 4 korsvei angår før begeret begynner å renne over blant legestanden, hvorpå de gikk ut med at det slettes ikke var medisinsk grunnlag for å anbefale denne til den friske delen av befolkningen. At det burde ha klinget ei bjelle hos en eller annen rundt den manglende spesifiseringen er nå én ting. At de heller ikke i etterkant har gått ut og gjort det klinkende klart at det ikke foreligger noen anbefaling denne gang, er regelrett illevarslende…
Etter å ha blitt servert et verdensbilde som i bunn og grunn består av full tillit til styresmaktene eller dø, er dette etter all den tid som er gått siden C19’s inntog forståelig nok brent seg så til de grader fast i bevisstheten hos folk flest at selv ikke den medisinske ekspertise evner å trenge igjennom med noe som går i mot det de opplever som en oppfordring fra den kanten. Dette fremkommer i all sin tydelighet ved at over 60% fremdeles kommer til å la seg injisere for 4 gang selv etter at det fra det høye hold ble fremtvunget en innrømmelse om at det slettes ikke forelå en tilsvarende oppfordring hva denne dosen angår som ved de foregående. Hva som vil avstedkomme fra at selveste helseministeren i dag gikk ut med at det selv ikke for hennes del ville bli med en fjerde tur på legekontoret er det selvsagt for tidlig å si noe om. Men forholdene tatt i betraktning, ville jeg satt store penger på at minst 50% av den friske, voksne befolkningen allikevel vil gå mann av huse for å få nok en dose av den respektive guffen, forutsatt at det allmektige ministeriet går ut med det som sant er; At en fjerde vaksinedose overhodet IKKE er å anbefale for den gitte befolkningsgruppen.
Siden folk har opplevd sterkere bivirkninger etter hver injisering, vil det som avfeies som en bagatellmessig kommunikasjonssvikt føre til at en rekke mennesker vil bli minst like syke som ved en fullblods infeksjon av et førstegenerasjons coronavirus hos en lungesyk 98 åring. Så langt jeg evner å fatte og begripe, så burde da vitterlig de som har manet seg frem som selveste koronafrelseren allerede i utgangspunktet ha gjort det klinkende klart hvilke forhold som foreligger ved å la seg vaksinere gang etter gang etter at den nevnte eskalering i hht bivirkninger burde være en kjensgjerning etter å ha bevitnet utkommet av den forrige kanefarten til vaksinesenteret. Jeg mener.. Å være på det rene med de fordeler og ulemper som foreligger ved de alternativ som foreligger, er jo intet mindre enn en selvfølge for å kunne foreta et veloverveid valg i forhold til egen helsetilstand og livssituasjon, så hvorfor i heiteste fulgte ikke disse opplysningene med kunngjøringen om det respektive tilbudet om denne 4 dosen!? Regjeringen, med sitt trofaste sidekick FHI må jo ha vært vel vitende om følgene av å gå ut med denne kunngjøringen uten så mye som å ymte frempå at en 4 dose for den friske voksne delen befolkningen er langt mer sannsynlig å være til skade enn til gagn!
Vel vitende om at jeg gjentar meg selv, er dessverre min tillit til styre og stell fullstendig forduftet etter at det ene paradokset, selvmotsigelsen og logiske bristen etter den andre har fremkommet i løpet av den tiden som er gått siden månedskiftet februar/mars 2020. For selv om noe sånt som 90% av de tingene jeg har hengt meg opp i siden COVID 19 krysset grensen til kongeriket skulle vise seg å ha en legitim forklaring og/eller kan settes på kontoen for naturlige feilvurderinger, er det fremdeles så alt for mange graverende faktorer vi har fått servert at jeg vil kunne få gjenopprettet noen tiltro til de styrende i løpet av min resterende fartstid på planeten…
Nyhetskanalene kan i dag melde at komiker og skuespiller Atle Antonsen trekker seg fra programlederjobben i ‘Kongen befaler’, samt at en allerede innspilt julespesial av programmet utgår fra sendeplanen. Slik det fremstilles, er dette Antonsens egen avgjørelse, men vi alle skjønner jo at han er sterkt presset- eller tvunget til dette, så mitt spørsmål er da hvorvidt private forhold bør gå ut over jobben?
Videre er jo også saken mot Antonsen henlagt. Om en så er enig- eller uenig i den avgjørelsen, så innebærer faktisk dette at komikeren omfattes av grunnlovsbestemmelsen om at en er for uskyldig å regne inntil det motsatte er (rettslig) bevist. Derfor syntes det at han skal være nødt til å frasi seg jobber uansett galt rent juridisk.
Men for the sake of the argument, tenkte jeg å se bort i fra dette, og heller ta for meg spørsmålet hvorvidt det er rett at private forhold skal kunne gå ut over jobben. For å få det hele i rett perspektiv, må en også kunne spørre om jeg skulle måttet risikere å miste min restaurantjobb dersom jeg hadde begått en lignende fadese som den Antonsen begikk i helgen. – Eller rørleggeren, postfunksjonæren, eller kassaarbeideren, for den saks skyld? Vi er jo ikke kjendiser, men skal det spille noen rolle??
(foto: stian lysberg solum / ntb) Atle Antonsen i rollen som ‘kongen’ i humorprogrammet ‘Kongen befaler’.
Var det en politiker, som dermed hadde vært med på å fastsette den respektive lovbestemmelsen, hadde det vært forståelig. En som kun opptrer på TV-skjermen i form av en rollefigur i et humorprogram, kan da umulig pålegges det samme ansvaret i hht forbilledlig adferd? Da vil det jo faktisk være mer nærliggende å pålegge meg et sådant ansvar, da jeg tross alt betjener mennesker i egen persona!
Når det kommer til kjendiser, kommer en heller ikke utenom den ekstrabelastningen som følger det å få det respektive forholdet kringkastet over det ganske land. Om du og jeg hadde gjort oss skyldige i en forseelse, ville jo dette ha forbigått i den totale stillhet. Vi ville m.a.o sluppet å bli utsjeldt, hånet og latterliggjort for all verden. I vårt tilfelle, burde dermed ikke forseelsen blitt kjent for et eneste menneske, bortsett fra den/de en ev. bor sammen med!
I Norge er jo som kjent dette med likhet for loven et grunnleggende prinsipp, så burde ikke dette så like fullt gjøre seg gjeldende uavhengig av hvorvidt en er kjendis eller ei?
