Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

årets

HVERDAGSGLEDE! 

Hva som ligger i denne tittelen, er simpelthen å eksemplifisere en livsstil der ‘grå hverdager’ simpelthen er eliminert fra tilværelsen med enkle midler på en slik måte at det inspirerer og sprer glede, og unngår å gå i den fellen der en fronter en uoppnåelig perfeksjon som snarere avstedkommer en følelse av mislykkethet hos leserne. Og vinneren av GRYXEN -prisen 2022 i denne kategorien, fremstår som en levendegjøring av selve begrepet livsglede, nemlig..

ALLAN KRISTENSEN, aka ALLANS VERDEN 

Klikk her for gårsdagens utmerkelse!

Juryens begrunnelse: 

Ja, hvor skal man begynne i dette uendelige havet av gladgalskap, selvironi og egenart/originalitet som utgjør denne festen av et menneske Allan Kristensen, aka Allans verden?

Vinner av fjorårets beste mannlige nykommer, har i løpet av året som har gått virkelig rukket å etablere seg i plattformens øvre sjikt, for som han selv uttrykker det, så snakker vi tross alt om en 2 plass på topplisten her! Og i praksis, har dette her foregått i form av en kaskade av hysteriske dresser til enhver høytid og anledning (her snakker vi julegenser på steroider, for å si det sånn), en serie elleville reiseskildringer fra alt som har vært av kortere og lengre utfarter i den etterhvert så berømmelige bobilen, rampenisser, påskeharer, selvoppnevnte regjeringer (i hvis anledning jeg har den ærefulle glede å kunne presentere fiskeriminister Henriksen), og trehundre-og-ett-eller-annet øvrige spinnville innblikk i denne mannens magiske verden og mind-set.

Utgivere hvis konsept består av å vise livsglede og at hverdagen faktisk kan gjøres akkurat så fargerik som en selv måtte ønske, faller som nevnt så alt for ofte ned på feil side i den hårfine balansegangen mellom det å etterlate seg en godfølelse hos leserne som inspirerer til en morsommere, mer innholdsrik og fargerik hverdag, og der det istedet utkommer som en demonstrasjon av det perfekte, problemfrie liv som er umulig å oppnå. Utkommet her, blir jo dermed alt annet enn positiv og inspirerende, da leseren snarere etterlates med en følelse av utilstrekkelighet. Eksakt hva det er som eventuelt vipper et konsept i den ene- eller andre retningen, har jeg dessverre ikke noe svar på, men det jeg imidlertid KAN si, er at Allans verden (av en eller annen grunn) aldri har vært så mye som i nærheten av å berøre den grenselinjen. For om så Allan gliser sine lykkeligste glis like fullt på en reintung novembertirsdag som på årets festligste dag, for så å gi en innføring i sine ideer og planer for dagen fra sin lykkeboble av et liv, så streifes en ikke engang av en tanke i retning dette med uoppnåelig perfeksjon, da Allan rett og slett ikke oppleves som perfekt! Hvordan dette lar seg gjennomføre, er som sagt umulig for meg å si noe om, bortsett fra at det har å gjøre med selve personen, og derav uttrykksformen. For det blir aldri for mye med Allan. Selv ikke der det i ethvert annet tilfelle ville bikket over, så har Allan en helt unik evne der det snarere blir mer og mer morsomt fra det øyeblikket der det skulle ha bikket over til ‘for mye’. Stjerneeksemplet på dette her, er hans igjengående hentydninger til sin oppnådde 2 plass på plattformens toppliste. Jeg mener.. Når en som leser opplever å bli stadig mer ivrig etter å finne ut hvordan han klarer å få skviset inn denne eliteblogger-hentydningen etterhvert so m tiden går, så kan en jo vitterlig ikke annet enn å gå til anskaffelse av den mest glorete dressen verden har å by på i ærbødig hyllest til denne kongen av hverdagslig gladgalskap

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

årets

MENINGSYTRER! 

For utmerkelsen årets meningsytrer kreves at en klart og tydelig deler sine meninger og oppfatninger i det offentlige rom, uavhengig av hvorvidt disse er innenfor- eller godt utenfor de politisk korrekte rammer. Vedkommende kan så forsvare- og begrunne disse når h*n blir konfrontert, uten å henfalle til usakligheter, merkelapper og andre hersketeknikker.

Og vinneren av GRYXEN-prisen 2022 for årets meningsytrer er…

BUNNY!

KLIKK HER FOR GåRSDAGENS GRYXEN!

Juryens begrunnelse: 

Grunnet juryens personlige relasjon til ‘Roger the bunny’, kunne fjorårets æresgryxen gjerne ha beholdt denne tittelen indefinitely. Men enhver prisutdeler med respekt for seg selv er selvsagt nødt til å vokte seg vel for å la personlige relasjoner og følelser overskygge den nødvendige objektiviteten, så selv kaninen må nøye seg med en æresutmerkelse da det også er andre høyst kvalifiserte bloggere i så måte.

Men når det er sagt, er jo ‘årets meningsytrer’ en kategori som står juryens hjerte ekstra nært, da det er den kategori de selv er antatt å ville ha stilt i dersom de, av åpenbare grunner, ikke var utelukket for GRYXEN-kandidatur, så det er så visst ingen utmerkelse å kimse av denne heller!

– Og er det en som i aller høyeste grad står frem som en meningsytrer med stor ‘M’, er det nettopp Roger E. Pettersen, aka Bunny. For her går man nemlig ikke av veien for noe, da dette så visst er en mann som ikke bøyer av for stormen, for å si det slik! – Og det har vitterlig stormet i rikt monn, både i eget kommentarfelt og andres, og ingen stormer har hverken vært fler- eller hardere enn de som har oppstår i forbindelse med hans bidrag i innvandringsdebatten! I tillegg har også COVID-relaterte innlegg og hva LHBT-relaterte saker angår preget dette året på Bunny sin blogg.

Som en samfunnsdebattant av Rogers kaliber, følger det automatisk at en slettes ikke blir ‘everybody’s cup of tea’, hvilket fra tid til annen har utviklet seg til de reneste strider. Men siden vi her har å gjøre med en mann som langt heller foretrekker å være ‘somebodys wiskey’ enn den nevnte allment foretrukne teen, har heller ikke disse rundene hatt noen innvirkning på Rogers hardtslående verbale uttrykk.

I juryens øyne, ansees dette allikevel for en objektivt forsvarlig utmerkelse, da det uavhengig av hvorvidt en er enig- eller aldri så uenig i hans synspunkter ikke er å komme utenom at dette i aller høyeste grad er en blogger som tør der andre tier, og slike er vi faktisk helt avhengige av i et demokratisk, velfungerende samfunn. Så atter igjen er det bare å bøye seg i støvet og ta av seg hatten i all ærbødighet, og hylle denne kongen av ytringsfriheten.

årets

D.I.Y -BLOGGER! 

Enkelte mennesker har en gudegitt skaperevne og kreativitet hvis produktivitet utgitt i bloggs form inspirerer de med evner liksom de imponerer oss som er uten.

Årets DIY -blogger har dessuten vært i gamet lenger enn noen annen blogger i stallen til blogg.no, og det burde derfor nå være åpenbart for enhver leser med et snev av kreativitet og skaperevne i kroppen at dagens GRYXEN -pris går til the one and only..

VIBBEDILLE 

Årets første GRYXEN -utmerkelse finner du ved å klikke her

Juryens begrunnelse: 

Valget av Vibbedille for denne utmerkelsen må vel igrunnen kunne sies å ha vært ganske så åpenbart, på tross av at det også finnes flere andre som kan skilte med de lekreste kreasjoner blant bloggerne over det ganske land. For ikke bare har denne dama delt av sin kreativitet og skaperevne siden bloggtidenes morgen. – Hun opererer også innen flere områder!

For fjordårets vinner i kategorien ‘årets trendsetter’ har i tillegg til hovedgesjeften, som er strikking, også holdt den respektive armbåndtrenden ved like, samt vært innom alt fra kokkelering til utviste gartnerkunster og gud vet hva. Og det som virkelig utgjør kronen på verket ved denne utgivelsen, er at det som for de innehavende de respektive evner og skaperkraft er til inspirasjon, er et stressfritt butikklokale for de av oss som enten er blottet for slike-, rett og slett er for late, eller, som tilfellet er for en viss prisutdelende blogger we all know and love, er begge deler. Det har seg nemlig slik at et stadig rikere omfang av de utstilte kreasjoner på denne bloggen også er for salg, -og da gjerne i en costome made utgave! Så dette er m.a.o så visst ikke bare en blogg for DIY -interesserte, hvilket brått gjør det hele langt mer interessant for de av oss som ville vært sjanseløse til å fått anskaffet oss noen av disse tingene for egen maskin.

– Og det stopper faktisk ei heller her! For det skal nemlig ikke så mye pirk i overflaten til før de første tegn til at denne evighetsmaskinen av en utstilling av spektakulært skaperverk stikker langt dypere enn det åpenbare displayet av kreativitet. For utgivelsen til Vibbedille bæres nemlig også av en agenda bestående av å røske opp i hva som har vist seg å være et overraskende omfang av uakseptabel adferd innen det miljøet hun frekventerer. For her har det nemlig fremkommet at det bedrives tyverier av annenmanns skaperverk i form av mønstre o.l i stor skala, hvorpå Vibbedille er den som faktisk har hatt det i seg å ta den støyten som følger det å ta tak i dette problemet. M.a.o er dette ei dame med et meningers mot som ikke står tilbake for noen.

Kort oppsummert, er- og blir Vibbedille selveste DIY -dronningen av blogg-Norge som vi andre på denne dag overbringer vår ærbødige hyllest.

Tro det eller ei, men jeg klarte faktisk å planlegge dagen så til de grader at jeg i tillegg til å få ut årets første GRYXEN -pris i løpet av formiddagen også rakk å få gått en tur med kameraet før jobb, og sånt er vitterlig ikke hverdagskost her på berget! Men denne positive karakterbristen hadde imidlertid ingenting å gjøre med at de respektive bildene faktisk føles litt malplasserte å skulle poste nå, for verden er nemlig ikke den samme som den gråtunge formiddagen med lett regn. – For da jeg gikk ut døren etter endt arbeidsdag, hadde det nemlig skjedd et væromslag, hvorav det til og med hadde rukket å få lagt seg et tynt hvitt lag på marken! 

Back to the crap! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dernest ble jeg jo nødt til å få lagt til et bilde av moder natur etter den respektive ‘make-over’en var foretatt også! – Nå var det vel strengt tatt ikke naturen selv som danderte den snøen på det oppkommende bildet, men den har nå i det minste stått for produksjonen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

årets

FOTOKUNSTNER! 

Bilder har, som kjent, vært en sentral del i de fleste bloggkonsept helt siden genren så dagens lys. Folk flest assosierer dessverre dette fremdeles med forskjønnede selfies som rådet under de såkalte rosabloggernes æra, for blogg-genren per i dag har nemlig gjennomgått en regelrett revolusjon i hht hva innhold og konsistens angår. Følgelig, er dette nå blitt et konsept som favner hele befolkningen, både i hht innhold, aldersgrupper, kjønn og det som ellers måtte være.

Et utkomme av denne utviklingen, er at selv om bilder fremdeles har en sentral plass i blogg-genren, er jo dermed naturlig nok at disse har utviklet seg i hht konseptet forøvrig, slik at det i dag er dominert av ren og skjær fotokunst av ypperste klasse. Og den ypperste av de alle, er ingen ringere enn min personlige ‘muse’, læremester og forbilde på fotofronten;

Så for de av dere som ikke allerede har skjønt hvor dette bærer; Dama heter Margrethe, og bloggen heter:

UT I FRILUFT  

Juryens begrunnelse: 

Det er riktignok en rekke fantastiske fotografer i blogg-Norge a-la 2022, men ikke desto mindre troner denne dama like fullt på fototoppens tinde i år som i fjor. Årsaken er rett og slett at Ut i friluft er et utømmelig album av det mest spektakulære som tenkes kan på alle fronter innen natur-, detalj- og landskapsfotografi.

Når sant skal sies, er det intet mindre enn for en en skam og regne at en betydelig andel av dere først vil få kjennskap til denne bloggen gjennom denne GRYXEN -tildelingen. Grunnet manglende plattformer for markedsføring av enkeltblogger så vel som en vidtrekkende plattform hvor befolkningen kan gjøres kjent med hva blogg-genren som sådan har å tilby per i dag, lever folk flest i uvitenhet om den utviklingen blogg-konseptet har gjennomgått i løpet av de siste 3-4 årene. – Og mesterfotografen Margrethe Hjertås er dessverre intet unntak i så måte, med det utkomme at forholdet mellom antall besøkende og innhold står for meg -og mange med meg, som et reinspikket paradox. Når sant skal sies, er Ut i friluft landets ‘by far’ mest underskattede utgivelse, da kvaliteten på det som leveres- kombinert med nordmenns kjærlighet til natur- og friluftsliv tilsier daglige besøkstall på flere titalls tusen, i motsetning til de +/- par hundre hun står oppført med pr. d.d.

Til Egmonts (altså eierne av blogg.no) hell, er dette en hyllest og derav ikke tid og sted for å svinge den verbale øksen over deres totale ubrukelighet i hht det å drifte denne portalen, men non the less, kommer en heller ikke utenom det faktum at deres vanstyre er den hele og fulle årsaken til at et ukjent antall mennesker over det ganske land faktisk er regelrett frarøvet tilgangen til en utgivelse de ville hatt stor glede av. Med andre ord, er konsekvensen av den nevnte ikke-eksisterende informasjonen om hva som tilbys fra bedriften blogg.no er såvisst ikke begrenset til at en blogger som Margrethe taper x-antall lesere pr. dag. Men ‘there’s no point in arguing with stupid’ som det heter seg på verdensspråket, så forhåpentligvis vil denne GRYXEN -utdelingenes første dag føre til at Margretes genialitet i det minste vil være kjent av flere mennesker ved dagens slutt enn det var ved dens begynnelse!

Selv kan jeg bare GRATULERE vår dronning Margrethe på det ærbødigste med tittelen ‘Årets fotokunstner’ for 2 år på rad..

i morgen er det premiære 

for

GRYXEN -UTDELINGEN 2022!! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

GRYXEN-awards 2022?? 

Nå er det jo blitt innlemmet en del nye bloggere til portalen i løpet av det året som er gått siden GRYXEN -awards hadde sin debutsesong, hvorpå jeg vil tro brorparten ikke har den ringeste anelse av hva i heiteste dette er for noe viss-vass..

Kort fortalt, så er GRYXEN -utdelingen utkommet fra fjorårets ‘fall-out’ hva den prisen som i utgangspunktet var dedikert til bloggen som mediekonsept; Altså Vixen. For ikke bare har de brutt fullstendig med dette konseptet, men det som virkelig fikk begeret til å renne over for mitt vedkommende, var at de i fjor på toppen av alt det andre som irriterte meg ved dette konseptet, også skulle vise seg å kaste alt av etiske prinsipper..

Etter å ha gitt de det glatte lag i et iltert innlegg, tenkte jeg så å avslutte med å lette bittelittegrann på stemningen ved å signe ut med å si at ‘GRYXEN -juryen takker for seg for denne gang’, hvorpå dette begrepet så skulle vise seg å få bein å gå på.

– Og VIPS! Så hadde jeg altså skapt en egen, alternativ bloggerpris jeg håper vil bli like godt mottatt ‘2nd time around’.

Unnskyld meg, men nå kan jeg virkelig ikke forstå annet enn at samfunnet, slik vi kjenner det, må være på randen av å kollapse totalt! Jeg mener.. Når det gjøres et vedtak bestående av at avviste asylsøkere som unngår lovens lange arm i hht utsendelse i fem år premieres med oppholdstillatelse, no questions asked, så er det vel kun et tidsspørsmål før slikt som å få tappet verdier fra de rikeste over en viss periode blir belønnet med fortjenestemedaljer, heder, ære, gull og grønne skoger!..   

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er det riktig at private feilgrep skal kunne gå ut over jobben?

Altså.. Dette er engangsbestemmelsen som gjør at den etterhvert så mye omtalte familien fra Sri Lanka har fått oppholdstillatelse etter å ha oppholdt seg ulovlig i landet i åtte år. Å unngå lovens lange arm på dette viset i hht utsendelse, er som kjent muliggjort ved denne greia med at kirkebygninger av en eller annen absurd grunn ikke er underlagt Norges lover på lik linje med de øvrige områder av planeten som omfattes av kongeriket. – Så la oss like greit begynne der;

Om det så aldri så mye er til min forargelse, er det jo fremdeles slik at den Norske kirke i sin helhet er finansiert av staten. – Og ‘staten’ er og blir oss; Deg og meg, altså borgerne av dette landet, hvilket så i fellesskap styres i form av de representanter hvis grupperinger av meninger og oppfatninger i antall er fordelt i hht den respektive prosentandelen stemmer de er gitt ved siste valg. Følgelig er jo alt som er av lover, regler og praksis her til lands utkommet av en flertallsavgjørelse, liksom alt av statlige foretagende, institusjoner og service, -hvilket selvsagt inkluderer Den norske kirke, er finansiert med våre egne penger. På bakgrunn av dette, kan jeg jo ikke si annet enn at det er et rent paradoks at et sett bygninger vi selv eier- og finansierer skal ikke skal være underlagt alt av de bestemmelser som gjelder for absolutt alt annet av sjø og land som faller inn under kongeriket Norge!

Uansett hvor en står i hht innvandringspolitiske spørsmål, så må jo de samme prinsippene råde på dette området som for alle andre bestemmelser. Nettopp pga at vi, som nasjon, er nødt til å foreta våre avgjørelser i hht flertallet, er det jo ikke til å unngå at alle og enhver av oss er uenig i en del av de beslutninger som tas. Som den edsvorne liberalist jeg er, vet jeg dette bedre enn noen, da det i min idealverden råder et frihet under ansvar-prinsipp som gjør meg til ihuget motstander av stort sett det som er av vedtekter som går på tvers av dette. Men ikke desto mindre, er vi faktisk like fullt nødt til å respektere det reglement- og praksis som strider mot ens personlige mening for at samfunnet skal kunne fungere! Å gå ut med at jeg følger alt av regler vil dog vitterlig være å tøye strikken litt vel langt i hht sannheten, men like forbannet er jeg, som alle andre, selvsagt nødt til å akseptere de eventuelle forelegg som måtte følge disse smått anarkistiske tilbøyeligheter. Det beste en kan håpe på i så måte, er jo derav at en unngår å bli tatt for de avstikkere i hht loven en måtte foreta.

Nå er du og jeg selvsagt tilhørende det lille globale mindretallet ytterst priviligerte i hht det at vi har vunnet alle fødesteders jackpot. Om ei heller Norge er perfekt, så er det uansett forbannet mye bedre enn nær sagt samtlige av planetens øvrige nasjonaliteter. At folk gjør alt for å unngå å bli sendt tilbake til de mer eller mindre vanskeligstilte lokaliteter de måtte komme fra, har jeg derfor full forståelse for, så jeg klandrer overhodet ikke de som måtte benytte seg av de irrganger de måtte finne for å kunne bli værende. Det er med andre ord ikke de- men oss det er noe ‘galt’ med i denne sammenhengen. For når jeg tenker etter, er det faktisk en drøss med potensielle lovbrudd jeg ikke bare ville hatt/har full forståelse for- men som jeg til og med anser for å være samfunnstjenlig. – Og da snakker vi så visst ikke slike bagatellmessige forseelser bla.a jeg bedriver, men hard-core crimes! Jeg mener.. Når sant skal sies, er det jo vitterlig de hvis drapsmann ville ha gjort verden til et bedre sted, men det er jo like fullt åpenbart for alle og enhver at det å begynne å gi ‘frikort’ for drap, om så på den mest psykopatiske voldsforbryteren som tenkes kan, ikke er hjemmehørende i et sivilisert samfunn by a long shot.

Uten sammenligning forøvrig, gjelder jo de samme prinsippene hva dette med å premiere et lovbrudd i hht opphold i landet. Når flertallet av nasjonens stemmeberettigede har avstedkommet en streng innvandringspolicy, så har rett og slett de folkevalgte representanter som er satt til å håndheve disse bestemmelsene å gjøre nettopp det! At det nå åpnes for at det gis oppholdstillatelser for de hvis søknader i utgangspunktet er endelig avslått bare de greier å unngå lovens lange arm lenge nok, anser jeg dermed for ikke mindre enn en alvorlig trussel mot demokratiet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Klikk her for det foregående dagens bilde! 

Vel vitende om at ‘the furry five’ nærmest later til å ha kuppet hele denne spalten her i det siste, var allikevel ikke dette blinkskuddet av Knerte-pusen min til å komme utenom. Bildet er faktisk et lykketreff av en skivebom da jeg zoomet inn- istedet for ut, for utkommet ble jo i aller høyeste grad originalt, samtidig som jeg syntes det får frem hans quirky personlighet.

Som seg hør og bør for novembersnøen, ble det befriende lysglimtet i det evigmørke tåkehavet nettopp det; Altså et lite glimt av lys også dette året. Men om været er aldri så bedritent må en jo like fullt få seg en dose frisk luft dann og vann, liksom blogger skal utgis, så da var det ikke annet å gjøre enn å skride ut med krum hals for nok et tappert forsøk på å gjøre det beste ut av elendigheten.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når nettene blir lange og kulden setter inn, 

så våkner den falske nestekjærligheten atter igjen til liv…  

Ellers er det mer Julestoff å finne i DETTE innlegget!

Det skjer i de dager da et raskt eskallerende antall grelle julelys blinker epileptisk mot oss fra butikkenes utstillingsvinduer, og Chris Rea’s sang om kjøreturen hjem til jul blander seg inn i Live aid anno 1984’s spørsmål om de nødlidende i det hele tatt vet at det er jul. Det norske folk halser fra den ene fullstappede butikken til den neste med desperate blikk og svette panner i febrilsk jakt på julegavene som på død og liv ikke kan komme til kort i forhold til fjorårets..

For liksom alt annet, er også julen preget av det alltidsnærværende statusjag: Huset må være må være så til de grader dekorativt at det glatt får en IKEA-katalog til å blekne; All verdighet, innsats og ære settes inn, da det tilsynelatende verste som tenkes kan av tragedier som kan ramme, er å komme til kort ovenfor alt av folk hvis frontede klasse en har satt seg fore å identifisere seg med, men som (selvsagt) aldri vil få så mye som et ørlite glimt inn i yttergangen. Ikke sånn og forstå at en nøyer seg med (antatt) uavgjort; Her er det kun seier som teller!

Først og fremst står jo dette og faller på det som faktisk er synlig- og derav sammenlignbart; Nemlig å kunne skilte med en mer eksklusiv utebelysning enn naboen, liksom et taktisk vellykket rotte-race selvsagt inkluderer å være førstemann ute med den flotteste, høyeste og frodigeste av furutrær og edelgraner så til de grader profesjonelt dekorert at de faktisk matcher de som en gang var å anse som fantasi/eventyrtrær i Disneys jul..
Dette plager for så vidt ikke meg, da enhver må få stå fritt til å stresse på seg hjerteinfarkt etter eget forgodtbefinnende. Men når også den givergleden som følger julen blir et statusjag, da blir det faktisk for meget, selv for meg..

At det gis voksne summer til både Frelsesarmeen, fattighuset, og hva det ellers måtte være av veldedige organisasjoner som bistår de svakeste, både innenlands og utenfor, er i utgangspunktet selvsagt helt fantastisk. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge, er at denne voldsomme omtanken for de narkomane, fattige, bostedsløse og alt som ellers måtte være å anse som kviser på velferdssamfunnets rumpe kun later til å eksistere i forbindelse med juletiden. Ellers i året, er det imidlertid kun forakt som vies disse julens veldedighetsobjekter!
I det kjøpskonkurransen med naboen topper seg et sted mellom 10 og 15 desember, er det liksom ikke måte på hvordan det flagges giverglede, hvorav den ene selvsagt skal toppe den andre. Men med en gang desember det ene året bikker over til januar det neste, så er det som om man klikker en bryter, der man den ene dagen er en nasjon proppet av blødende hjerter for de vanskeligstilte, for så at det i den neste har funnet sted en kollektiv tverrvending tilbake til nedlatende avvisningen ovenfor de som henvender seg med en forespørsel om ‘en tier til kaffe’ som normalt råder fra januar til slutten av november.

Til tross for at jeg tilsynelatende har mine sosiale antenner, i tillegg til både medfødt- så vel som innlært mellommenneskelig forståelse på stell, og derav aldri har hatt noen problemer i så henseende på alle andre kjente områder her i livet, så har jeg av en eller annen grunn falt rett igjennom hva dette hykleriet angår. – For dette her, har jeg til dags dato ikke evnet å forstå meg på i det hele tatt! – Og da mener jeg ‘ikke å forstå meg på’ i begrepets fulle betydning, for jeg er like uforstående til denne, i mine øyne, paradoksale adferds- og holdningsendring som jeg antar jeg ville vært i hht gjeldende adferdsmønster dersom jeg brått var blitt hensatt på en annen planet! For hvordan et menneske så snart det første adventslyset tennes kan gå fra å være så proppfull av medfølelse og hjertens godhet ovenfor de eksakt samme individene som de like brått skyr som pesten i det siste hopper har landet i nyttårshopprennet, vil jeg verken kunne forstå eller respektere.
Faktisk er den forakten jeg føler for denne totale falskheten så til de grader altoverskyggende at jeg ikke en gang greier å gledes over det positive som tross alt avstedkommer fra denne månedlige statusbaserte rausheten..

Av den grunn, er mitt juleønske for det herrens år, 2023, at folk kunne legge dette behovet om avstandstagen til de som har falt utenfor i dette velferdssamfunnet til side også ellers i året. For tro det eller ei, så kan vi faktisk miste alt det vi har, alle som en, allerede i morgen. Og om så, gud forby, skulle skje, ville det så avgjort vært å foretrekke å slippe denne forakten fra omverdenen oppå alt det andre, ville det ikke?..

**