Jeg er tydeligvis inne i mitt livs knipseperiode! Så sent som i går kunne jeg oppvise en aldri så liten bildeserie bare fra turen frem og tilbake fra bensinstasjonen i innlegget Morgen-trip, og jammen har jeg ikke vært ute og luftet kameralinsen i dag igjen. – Denne gang er dog all oppmerksomhet viet mot det hvite..
‘Frodith’en er nå i gang med en ny fotoutfordring, og denne gangen er det farger som er i fokus! – Og den aller første fargen på programmet er GRØNN.
(Av øvrige utfordringer arrangert av denne dama, har vi f.eks. Feel me & En frøken med bart!)
Gress og blader er det første jeg tenker på som assosiasjon til fargebetegnelsen grønn..
Og jaggu har vi ikke en som har staset seg opp i full galla for å legge seg til for en hvil i det grønne her også *haha*.
På den ene siden, er det aldeles for galt at en enkelt person fritt får ture frem på et vis som koster gud-vet-hvor-mange liv, invalidiserende skader, både fysisk og psykisk, og en materiell ødeleggelse uten sidestykke, i tillegg til å skape frykt over en hel verden. På den andre siden, vil det å ta aktive grep for å få stanset ham innebære en reell mulighet for at 3 verdenskrig vil være en realitet..
Så hva pokker gjør vi med problemet Vladimir Putin??
Det eneste svaret jeg har å bidra med i dette anliggende er at jeg vet ikke.. Per dags dato, så veier det like tungt på begge sider, for å si det sånn..
Om vi kun skulle gått ut i fra det bildet vi får presentert igjennom våre nyhetskanaler, så ville jeg imidlertid ha helt mot at vi, -altså verdenssamfunnet generelt og NATO spesielt, burde gå aktivt inn for å bistå ukrainerne i å få stanset mannen. For om vi ene og alene legger til grunn den virkeligheten som her presenteres, så er mannen en vandrende bunt av galskap fullstendig ute av kontroll, og som dermed har alle intensjoner om å fortsette til neste land etter Ukraina er nedlagt på samme vis som Hitler i sin tid gikk videre til neste nasjon på programmet etter Polen. Følgelig, vil det da kun være et tidsspørsmål når man uansett vil være nødt til å slå tilbake, slik at en faktisk vll være best tjent med å gå inn først som sist. Verden valgte også som kjent å bli sittende rolig i båten da de tyske tropper marsjerte inn i Polen, hvilket etterpåklokskapens lys vitterlig har avslørt var et elendig valg..
Men så er nå en gang realiteten den at det er ‘more ti the story’ enn hva som fremkommer av de vestlige nyhetskanaler. Ikke sånn å forstå at jeg har klart å grave meg frem til noe som kan tenkes å kunne rettferdiggjøre det å gå til væpnet angrep, for all del! Men ikke desto mindre, så er faktisk dette angrepet utkommet av en reell konflikt mellom Russland og Ukraina. Det er altså ikke snakk om et tilsynelatende grunnløst angrep som den første av x-antall planlagt erobrede nasjoner iscenesatt av en fullblods rabiat hjemmehørende i asylets øvre gemakker, liggende i reimer iført tvangstrøye slik det gis inntrykk av her på berget. – Et bilde som daglig støttes opp av all verdens eksperter med ditto militære titler og/eller påstått ekspertise på Russland og russere, i det disse opptrer som tankelesere i ordets fulle betydning hva Putins mind-set og planer angår.
Selv innså jeg mer eller mindre umiddelbart at jeg var desidert mest tjent med å unngå å lese om utkommet av all denne synsingen og tankeleservirksomheten. For uansett hvilken tittel en kan smykke seg med, så er ingen istand til å kunne forutsi annenmanns tankevirksomhet! Jeg holder meg up to speed med hva som har skjedd, og that’s it!
Nå mener jeg imidlertid ikke å si at en ikke skal følge utviklingen, og ta forholdsregler etter den retning denne tar! Poenget mitt er bare at dette bør baseres på reelle fakta, og ikke på uttalelser fra folk som gir inntrykk av å ha full tilgang til den russiske presidentens hjerneaktivitet for å skape frykt igjennom reinspikkede dommedagsprofetier.
Så betyr dette dermed at jeg bikker mot at vi IKKE skal gå aktivt inn, men fortsette i samme spor ved å bli sittende på gjerdet inntil videre, og ‘bare’ forsyne ukrainerne med våpen?
Nei, jeg er like delt som jeg var da jeg startet resonneringen i dette innlegget. For det er unektelig noe som skurrer innvendig over det faktum at en enkeltperson tillates å ture frem med voldelighet av den ufattelige skala som avstedkommer fra en væpnet konflikt. Det er ikke til å komme forbi at dette plager meg skikkelig.. For om så det aldri så mye ligger en reell grunn bak angrepet, så utviser mannen en så til de grader mangel på empati at en vitterlig ikke trenger noen ekspertise (eller paranormale evner innen tankeleserkunsten) for å være helt på det rene med at dette er en psykopat i ordets fulle betydning. Men liksom hans handlinger viser (mildt sagt) betydelige mangler hva empatisenteret i hjernen angår, er det heller intet i hans foretagende som peker i retning av at han mangler noe på intelligensen. Ergo anser jeg det nærmest for utelukket at han vil gå løs på et NATO land. – Og logisk sett, tviler jeg dermed også sterkt på at han vil prøve seg på noe i et land nummer to dersom han skulle vinne den pågående krigen.
Dessuten så har vi unektelig det aspektet med hva såret stolthet kan føre til av galskap. Rent fornuftig, ville jo et inntog av NATO -styrker fått ham til å trekke de russiske styrkene ut av Ukraina asap, men dette kan også oppleves som en ydmykelse som ikke er til å kunne leve med, slik at han dermed mister grepet, og fyrer av ei atombombe.. Hvilket alternativ som ville blitt realiteten dersom sånn eller slik ble gjort, er dog klin hakke umulig å forutsi, -simpelthen fordi det ikke lar seg gjøre å lese annenmanns tanker..
Ergo: Jeg har ikke klart å gjøre meg opp en mening i dette anliggendet. – Har du?
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Etter å ha latt Solliv gjennomgå en hel dag til ende med ‘yours truly’, returnerer jeg til kongerikets vestkyst, nærmere bestemt olje-hovedstaden Stavanger i det jeg trer inn i rollen som…
Foruten å være siste års GRYXEN -vinner for beste livsstilblogger, er Lena det mest positive mennesket jeg kjenner. Det er virkelig ingen grenser for den grad av elendighet denne dama evner å få vridd noe berikende ut av! Lena skulle rett og slett utkommet på blå resept for de av oss med en mer sparsom utskillelse av serotonin, og derav på vårt mest optimistiske har det i oss å innse at ting alltid kan bli enda verre! Utfordringen ved å gjøre en parodi på denne personligheten, er simpelthen at jeg rett og slett ikke vet om det er menneskelig mulig å overdrive henne!..
Førøvrig, er det også verdt å nevne at Lena Lykke faktisk var den aller første personligheten jeg inntok i den første runden av dette konseptet, hvilket umiddelbart åpenbares på skjermen din om du
INTET ER SÅ GODT SOM ELENDIGHETEN!
01.05.2022, kl. 21:30
God 1 mai-søndag! <3
Jeg har akkurat fått satt meg ned etter en fantastisk dag på jobb. I dag var nemlig en sånn dag hvor absolutt alt som kunne gå galt, i beste fall bare gikk galt. Altså en sånn dag full av berikelser og personlig vekst som følger det å ha en skikkelig dårlig dag!
For hva lærer man vel ikke mer av enn å mislykkes skikkelig? Nei, ingenting! Og når en er så heldig å få den ene lærepengen etter den andre i løpet av en enkelt dag, så får jo ikke utbyttet blitt bedre! Tenk, når jeg kommer på jobb i morgen, er jeg en bedre og klokere person enn hva jeg var da jeg gikk på jobb i dag tidlig. Hvor fantastisk er ikke det!
Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk oppfatter de dårlige dagene og de elendige opplevelsene man har så negativt! Det er akkurat den samme negativiteten ovenfor det negative i Norge som i Russland. Jeg trodde folk ville være lykkelige hele tiden i Norge, siden det blir kåret til det beste landet å bo i hvert år, så jeg ble overrasket da jeg fant ut at det ikke var slik det var.
Ingen ting av det et menneske kan oppleve er faktisk så ille at det ikke kan gjøres om til en berikelse. Selv ikke en dødsdom er jo bare negativ! Tenk bare på hvor mye klarere en vil se verden dersom en lever i visshet om at en kun har 14 dager til en måned igjen! Og om det gjelder en av dine kjære, så tenk på hvor mye nærmere dere kommer hverandre i løpet av den tiden som er igjen. Hvor mye sterkere alle følelser blir da! Det er jo en gave som de som aldri mottar noen dødsdom, hverken selv eller for sine nærmeste går glipp av! Og det vil jo være den mest lærerike og intense perioden i ens liv. Bare tenk på det, da dere, hvor mye en rekker å sanse, hvor mange dypsindige tanker en rekker å tenke, om en vet at innen en måned vil alt være over!..
Alt har med innstilling å gjøre! Tenker du positivt, vil du også oppleve alt som positivt.
Før jeg, som seg hør og bør, drar på jobb denne arbeidernes dag som i år har falt på den hellige hviledagen, har jeg foretatt en aldri så liten rusletur ned på bensinstasjonen for å skaffe mitt daglige brød til blodpris. Med på turen, var imidlertid kameraet, slik at jeg i det minste fikk med meg noen bilder på kjøpet, slik at vi kan fortsette der vi slapp i dette innlegget , som ble lagt ut tidligere denne uken..
Atter igjen føler jeg meg nødt til å ta opp et emne jeg har tatt opp ved flere tidligere anledninger, bla.a i innlegget Usunn kroppspositivisme for et snaut år siden; Nemlig den rådende kroppspositivismen. Som seg hør og bør, er også denne bølgen grunnet i et ønske om en endring av det gode; Nemlig å få bukt med idealiseringen av bestemte utseendemessige trekk, men som så dras ut av sine proposjoner, slik at det hele ender med å bli minst like giftig som det var i utgangspunktet, bare i motsatt retning.
Triggeren for nok en gang å bringe dette på bane, var en artikkel på TV2.no, der den svært så veltrente Elisabeth Sletten tar opp et hykleri som råder på treningssenterne, i det veltrente jenter/kvinner ikke tillates å trene i sports-BH’er/topper som går over navlen grunnet at virksomheten ønsker å støtte opp under mangfoldet. Paradoksalt nok, så er det jo dessverre blitt slik at det kun er de med et viss omfang, for å si det på den måten, som omfattes av det såkalte ‘mangfoldet’..
Som Sletten så korrekt påpeker, er det å ekskludere/utestenge de som faktisk har en kropp som ligger tett opptil de såkalte idealene, vitterlig ikke å bidra til en idealisering av mangfoldet, snarere det motsatte! For slikt som flate mager, six-pack og bulende biceps, er faktisk i like stor grad omfattet av ‘mangfoldet’ som enhver annen kroppstype. Slik utviklingen har gått, er det snarere slik at idealet, i betydningen de som kan tillates vist i det offentlige rom, i realiteten har gått fra en viss fare for overdreven slanking og treningsnarkomani til et ‘fedme-slipp’, med alt det av helseskader som følger overvekt. – Altså; Ikke en risiko for, men som er og blir en realitet for samtlige hvor BMI’en krysser den magiske grensen mellom normal- og overvekt ut i fra vedkommendes høyde og benbygning.
Som Elisabeth Sletten uttaler videre, så burde folk heller la seg inspirere enn krenke av å se veltrente kropper, for med det selv å legge den nødvendige innsatsen ned i å trene seg opp til en sunn og sterk kropp i et friskt legeme! For hva nytte er det å få ut av å påkreve alt som minner om det en selv har vært/er for lat og for skjødesløs med seg selv til å få blitt tildekket, slik at en kan holde frem med å late som om den spenstige kroppen ikke finnes!? – Absolutt ingenting!! Alt en oppnår ved å lulle seg inn i slike livsløgner, er å herpe egen helse i enten tilsvarende- eller i økende grad!
Saken er nemlig slik at den by far største helseutfordringen i den vestlige verden (Norge selvsagt inkludert), er de helseproblemer og sykdommer som avstedkommer som følge av overvekt, som f.eks: Diabetes, hjerte/karsykdommer, problemer med åndedrettet/luftveissykdommer, belastningsskader på både ledd, så vel som skjelett, for ikke snakke om at det foreligger en klart større kreftrisiko ved å være overvektig enn ved å røyke! Dette er vitenskapelig grunnet, opplest og vedtatt i at fettvev er for det reneste Mekka å regne for cellemutasjoner. – Og når vi så kan legge til at en finner en solid prosent av andelen storrøykere nettopp blant de overvektige, så er det vel strengt tatt ikke noen vits i å utmale hva som utgjør sluttproduktet av denne miksen ytterligere..
Ting er som de er, uansett hvor krenket en måtte bli av den respektive kjensgjerningen. Om en så får sørget for å få dekket til de veltrente kropper på helsesentre o.l, vil de uansett dukke opp i lårkort, topper, for ikke snakke om i badetøy sommerstid! – Og om vi drar utviklingen ytterligere, og forestiller oss at det også tar til med å avkreves tildekking av legemlig sunnhet også på disse arenaer, så vil eksistensen av de som ikke har latt seg forfalle, og ser ut deretter, uansett gi seg til kjenne ved at de i hinsides mye større grad holder seg friske, og holder seg så ditto lenger! – For ikke glemme at de orker mer, og derav vil være langt å foretrekke både av arbeidsgivere- og i samfunnet forøvrig! Dessuten.. Det er grenser for hva selv de videste av over-sized klær kan skjule. – Ergo vil det neppe gå så alt for lenge, dersom denne kroppspositivismen fra helvete skal holde frem samme kurs i dagens tempo, før vi i realiteten er like forbannet langt; De ‘fitte’ er de hvis XXXL -sized plagg slenger rundt kroppen, mens de krenkede er de som fyller outfit’en til randen, so to speak.
Avslutningsvis, vil jeg så på det varmeste anbefale de som føler seg krenket av uttalelsene i dette innlegget om å bruke den energien som avstedkommer fra sinne/såret stolthet til gå inn for å endre sin egen livsstil, og derav både helsesituasjon og utseende istedet for å uttrykke sin harme i harnisk ovenfor en som gir flatt faen i både antall krenkede- så vel som grad av krenkelser de etterlater seg. *hehe*..
Siden jeg er en så til de grader ‘laidback, go-with-the-flow’ -type som person, at jeg langt på vei har avskrevet slikt som å sette opp livsmål. At det jeg måtte vise meg å ha av ambisjoner skulle kvalifisere til å kunne defineres som en liste, er ikke engang noe jeg har sett for meg som en mulighet, og en liste som skulle kvalifisere til forstavelsen ‘bucket’ var iallefall helt utelukket! Om det, mot alle odds, skulle vise seg å være flere enn en ting som dermed kunne listes opp, i ordets videste betydning, ville det snarere være noe sånt som en ‘coffeecup -list’. Men så jaggu skulle det ikke vise seg, i det dette med livsmål ble meg bevisst og dermed begynte å notere de ned etterhvert som jeg ble de bevisst, at også jeg har såpass at det i det minste kvalifiserer til en sandkasseleke-bøtte-liste!
Få også med deg Siste gang jeg…
Fremmedfrykt.. Et begrep like negativt ladet- og like stigmatisk som rasismebegrepet, og dermed en likeså effektfull ‘merkelapp’ når det kommer til hersketeknikker.
Men der ‘rasist/rasisme’ -begrepet gir assosiasjoner til ondsinnethet, er ‘fremmedfrykt’ et begrep som henviser til en uvitenhet, i betydningen en som er litt ‘enkel, for å si det sånn.. For mitt vedkommende, har det aldri en gang slått meg å bry meg med rasismebegrepet. Men ‘fremmedfrykt’, skurret faktisk litt, sånn umiddelbart etter det ble betyttet mot meg første gang. – Hvilket var ensbetydende med at nysgjerrigheten tok overhånd, for dette her var en interessant greie jeg måtte til bunns i!..
Anbefaler også Har ytringsfriheten blitt for kostbar io praksis? & Dette er islamisering!
Nå ble imidlertid dette ‘hvorfor’ besvart på null-tid, da det kun var å foreta en kjapp runde av ‘assosiasjonsleken’ (altså, hva slags person/personlighetstrekk er det første som slår deg når du hører det respektive ordet), så var det i boks. For en grubler på toppnivå, som vanligvis geskjeftiger seg med sånt som å utarbeide plausible hypoteser som støtter opp under et ‘the big bounce’ kontra ‘the big bang’ hva universets livsløp angår, for ikke snakke om vitenskapelige holdepunkter for bevissthetens fortsatte eksistens etter (den legemlige) døden, er jo sånt spom dette for peanuts å regne;
For mitt vedkommende, oppleves det (absurd nok) som en større fornærmelse å bli avskrevet som enfoldig, eller for å si det på godt norsk; Dum i hodet, skyldig i IQ, blåst i hjernen, sprengt i toppetasjen, osv. enn å bli stemplet som kynisk i gitte situasjoner.. Men for all del.. Etter å ha foretatt den nevnte fem-minutters selvransakningen, så kunne jeg faktisk konkludere med at de som måtte mene jeg er rammet av fremmedfrykt i det minste har rett i sin påstand ut i fra en felles forståelse av begrepet! Rasismekortet har ingen effekt what so ever for muitt vedkommende, da jeg er helt på det rene med hva jeg mener og står for, så hvorvidt dette måtte falle inn under rasismebegrepet hos enkelte er noe jeg, for atter igjen å uttrykke meg på godt norsk; Driter langflatt i.
Om valget av forsøkt fornærmelse og/eller hersketeknikk i et likeså fåfengt forsøk på å sette meg på plass derimot faller på fremmedfrykt, så bommer de i det minste kun på denne referansen til at dette skal være en negativ som vitner om uvitenhet. For at jeg har iboende en fremmedfrykt, er en egenskap jeg verdsetter høyt, i det dette er en del av den totale ‘pakken av egenskaper som gjør meg til det man refererer til som ‘street-smart; Hvilket kort fortalt er ensbetydende med evnen til på passe på seg selv. Jeg er m.a.o blant de som viser seg å ha en medfødt evne til vite hvordan en skal forholde seg i gitte situasjoner og settinger for å unngå farer.. Det er nemlig flerfoldige eksempler på situasjoner der jeg instinktivt har visst jeg må håndtere sånn og slik for å unngå fare. Hva som ville skjedd dersom jeg hadde handlet annerledes vil en jo (gudsjelov) aldri få vite. Alt en kan si i så måte, er at det ifølge statistikken øker sjansen for fatale konsekvenser betraktelig dersom så er tilfelle.. Men det er i det minste én episode som jeg opplevde som 17 åring der jeg etter alt å dømme ville blitt utsatt for en overfallsvoldtekt dersom jeg ikke hadde benyttet det anslagsvis ene sekundet jeg hadde til rådighet da denne mannen brått spratt frem fra å ha skjult seg bak et buskass helt opptil veibanen og grep tak i armen min, til å røske ned glidelåsen og droppe treningsbagen, for så å sette avgårde mens han ble stående igjen med bare jakken. Jeg husker jeg brølte til venninnen min at hun skulle slippe bagen og løpe midt i veien for å øke avstanden til sideveiene. Dette var nemlifg en sånn vei der det fantes snarveier igjennom enkelte hageområder for så å komme ut lenger fremme via en sidevei. Jeg fikk på ett eller annet vis med meg at han smatt inn et sted, uten at jeg visste hvorvidt dette var en av disse eller om det var for å fortsette jakten, for den saks skyld. Men non the less spratt han nok en gang ut fra siden, men uten å lykkes denne gangen heller, da han selvsagt antok at vi ville løpe langs fortauet for så å kunne løpe inn til det første og beste huset som var nær nok hovedveien. Her komles imidlert\id alt av hukommelse ut inntil vi befinner oss hjemme hos kjæresten til venninnen min.. Dette var en familie jeg også kjente godt, da kjæresten og søsknene hans også drev friidrett, og foreldrene var aktive i trenerroller, styre og stell, så dette var heldigvis et sted jeg kunne føle meg trygg og ivaretatt på samme vis som henne, for i det de voksne kommer oss i møte, så kommer også reaksjonen på det vi har opplevd.. Og det er da jeg får vite at jeg instinktivt har reddet oss ut av denne situasjonen..
Denne episoden, markerer et slags skille for mitt vedkommende, i det jeg ble bevisst på hvor livsviktig det er å kunne utvise handlekraft, så vel som det å instinktivt foreta de rette valgene når faren oppstår, så vel som for å unngå å sette seg i farlige situasjoner. Og utviklingen har dessverre tatt en retning som innebærer at Norge hvert eneste år får et tilskudd pålydende flere tusen mennesker, -fortrinnsvis menn, hvis kulturelle bakgrunn og mind-set innebærer at de utgjør en fare for norske jenter/kvinner. Dette viser seg i praksis igjen og igjen, men er et faktum dagens politisk korrekte rammer ikke tillater en å anerkjenne, slik at de som måtte våge seg frempå, dermed blir bragt til taushet ved ghjelp av å benytte seg av de stigmaer som følger utbryterne av de nevnte rammer som hersketeknikker for enten å bringe vedkommende til taushet, eller undergrave/klatterliggjøre vedkommendes argumenter.
Fra mitt ståsted, er det imidlertid ubegripelig at så mange på ett eller annet vis klarer å overse alle de hendelser og handlinger som gjør det så åpenbart at det er enkelte kulturer som bare ikke lar seg forene! Om jeg ikke hadde vært velsignet med en diose av den urettmessig negativt ladede fremmedfrykten, ville det heller ikke stått noe i veien for at også jeg føyde meg inn i rekken av svorne ‘antirasister’ som like gjerne kunne latt seg sjarmere av en tilsynelatende førsteklasses herremann hvis kulturelle bakgrunn tilfeldigvis hadde sin tilhørighet i områder som midtøsten og nord-Afrika. Ergo ville det heller ikke stått noe i veien for at jeg hadde rotet meg inn i et helvete av et forhold.. Likeså anser jeg min fremmedfrykt for ubetalelig i det den avstedkommer med vissheten om at det slettes ikke er fritt frem for meg å gå alene ut i de små timer i- og rundt ‘innvandrerblokkene’ i Oslos drabantbyer.. Videre, gir denne frykten meg evnen til å innse at det er enkelte innvandrergrupper som dessverre bare vil være til skade for landet, liksom jeg også er på det rene med at dette kun gjelder menn, og at jeg heller i retning av noe så ekstremt som en kjønnssegregering i den betydning at det kun burde blitt tatt inn kvinner fra de respektive områdene, både i hht å redde de fra det helvetet av et liv de er dømt til å leve som sine ektemenns eiendeler, og at kvinnene ikke står for noe av den ødeleggelsen som begås av menn av de respektive herkomster..
Jeg er fullstendig klar over at det som fremkommer i dette innlegget innebærer å banne i kirken på et vis som knapt noen gang er blitt gjort. Tilsvarende, er jeg på det rene med at dette er elementer store deler av befolkningen nekter å vedkjenne seg. Men like fullt er det dessverre en kjensgjerning, hvorpå de av oss som har det i oss å ikke la oss affisere av de forsøk på knebling som måtte komme, har et samfunnsansvar bestående av å si det de kneblede ikke makter.. Til alle tider, har det vært NOEN som har måttet gå i bresjen for at vi har kommet hit vi er i dag, og i dette er dessverre et av vår tids anliggende hvor disse NOEN beklageligvis inkluderer meg, -og muligens deg…
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Etter en runde med poetiske betraktninger i rollen som Mette Josteinsdatter, vender jeg nesen til hjemlige trakter; Altså min fødeby, hvilken også er kongerikets vakreste: Vi skal nemlig til Fredrikstad for å innta rollen som…
Vi holder oss til GRYXEN -vinnerne, vi, da dama jeg i dag skal rappe personligheten til, stakk av med prisen for beste fotograf/bylandskap.
Videre er hun blant de jeg er blitt riktig så godt kjent med her inne i denne ‘blogger-boblen’ etterhvert. Ved forrige identitetstyveri, ble Solliv dratt med ut på en heisatur av episke proposjoner (-Hvilket av prøvelser du enkelt kan ta del i om du bare
Klikke Her!).
Hvordan det vil utarte seg når Solliv atter en gang står ovenfor en dag tilbragt med en viss medblogger, det gjenstår å se!..
*
TURIST I GRYS BY!
28.02.2022 kl. 12:40
I går var jeg i Askim og besøkte min gale venn og fremdragende blogger, aka Gry, for andre gang, og det var virkelig en opplevelse for livet! Nå ble det jo ikke så mye jeg fikk sett av selve byen ved forrige møte, for da var det vinsmaking som sto først på programmet, og mer er det vel ikke å si om det.. Jeg fikk forresten hilse på faren hennes også, som det viser seg at jeg faktisk har møtt utallige ganger når jeg har vørt ute på turene mine! For han bor jo også i Fredrikstad, i tillegg til å være blant de som liker å gå på tur, så det ville jo nesten vært rart om vi ikke hadde møttes tidligere.
Så selv om det ikke er stort av severdigheter i denne provinsen av et sted her inne i Østfolds enfoldighet, så er det liksom noe med de forventningene ved å ha vunnet en GRYXEN. Da bør man liksom kunne få gull ut av enhver urban gråstein, for å si det på den måten. – Og når jeg til og med klarte å få Sarpsborg, eller Særp, som vi sier her, til å fremstå i et riktig så sjarmerende lys, da bør jeg jaggu kunne få noe ut av Askim også! Så derfor bestemte vi oss for å ta en sightseing-runde først, altså før vi gav oss inn på noe som involverer vin og sprudlevann denne gangen.
Askim har jo heldigvis beholdt noe av den gamle trebebyggelsen som er så koselige. Bare se på denne koselige bakerforretningen! Jeg tenker på Jul i Skomakergata jeg, når jeg ser slike hus. – Eller.. Vår i Skomakergata, blir vel mer riktig å si på disse tider av året.
Selvsagt var det plassert en god del merkelige kunstverk her også, men det var også ting å se på her som var skikkelig kult, som f.eks det lille grøntområdet utenfor Østfoldbadet. Her er det nemlig plassert benker i sirkel rundt denne musikalske mini.severdigheten.
I det vi gikk videre, så lurte jeg jo på hva i all verden dette her var for en innretning! Og det er faktisk deler av vannsklien til denne byens vannfylte stolthet, altså Østfoldbadet! Hva hvis den ryker, tenkte jeg. -Da sitter man jo brått der på rumpa i veikanten til en av byens mest trafikkerte sidegater kun iført badetøy og minnene fra en verdighet som en gang var..
Ellers var jo bygaten her som bygater flest, bare en del mindre enn jeg er vant med hjemmefra…
..- både i den ene- og den andre retningen.
Dette er skiltet som markerer at vi står ved inngangen til tannlegeklinikken som Gry går til for å ordne tennene sine.
Og dernest gikk turen til turens desidert flotteste område, bestående av; Askimparken, stadion og Askim-hallen. Her var det faktisk virkelig flott! Et nydelig område som slett ikke var flott i betydningen mindre stygt som ved en del a... (ehh) ..de andre stedene vi har fått med oss på turen.
Jeg fikk til og med matet ender her! Det hadde jeg ikke trodd!
Og med denne staute jernkaren utenfor Askimhallen, var omvisningen slutt, og vi var klare for neste post på programmet; Nemlig jobben til Gry!
Og jeg kan røpe at det både ble nydelig mat…
Og god drikke! Men, klok av skade, kan en vel si, blir dette imidlertid alt dere får vite fra denne delen av visitten i denne omgang.
Klem fra Grylliv
OK.. Dette innlegget er fortsettelsen av innlegget jeg la ut for rundt halvannen uke siden, der jeg kunne fortelle at jeg var innblandet i en drapssak! – Ja påske-drapssak, vel og merke, – av det mer crazy slaget.. Non the less, var jeg ærlig på at jeg var blant de mistenkte da daglig leder i pub-avdelingen på jobben ble funnet drept for andre gang.. Og dessverre er det intet mer jeg kan få gjort for å forhindre at det jeg nå er i ferd med å fortelle dere kommer for en dag…
Altså.. Du er rett og slett nødt til å lese opptakten til det røret du har klikket deg inn på nå for å kunne henge med, så da henger vi bare her så lenge, mens du klikker deg inn..
↓
↑
Sånn! Der var alle tilbake, slik at samtlige er helt på det rene med hva dette dreier seg om.. – Hvilket jo er å finne svaret på gåten hvem drepte ‘Ivers’??
Nå har det seg dessverre slik at det innledende innlegget i denne saken var skrevet under helt andre forutsetninger enn de som råder per i dag.. Den gang, var det tross alt bare fjorårsmorderen som brydde seg nevneverdig om hvem som hadde tatt kverken på han der konfettielskende rocka-billy’en. Den gang var agendaen sentrert rundt det å forhindre at politiet fikk snusen i anliggendet. For om så skjedde, og Corner pub ville bli avstengt pga at det var åsted i en drapsetterforskning, så ville en måttet se langt etter den live-konserten som skulle avholdes samme kveld! Derfor var folk bare oppsatt på å få ryddet opp i rot og søl, slik at alt var klappet og klart, uten antydning til knivdrap i det dørene skulle åpnes ved 18:30 -tiden.
Daglig leder av Corner pub og Corner Live, ‘Ivers’, slik han ble funnet, stein død, med drapsvåpnet fremdeles i kroppen, på formiddagen påskeaften.. (foto: corner pub)
Det som virkelig var et problem, var hvor i heiteste en kunne finne et sikkert sted å få gjemt Ivers, løste seg imidlertid selv, da det kun var snakk om noen timer før han var stått opp igjen fra det (stein)døde..
So far so good, altså..
Men så skjer det som skal vise seg å bli opptakten til den dramatiske overskriften.. For brått så ble det utlyst en dusørkonkurranse der den som evnet å løse den respektive drapsgåten kunne vinne sånt som gratis øl! – Og følgelig, var det jo slett ikke bare fjordårets morder som søkte svar på det påskemysteriet som utspant seg i Corner pub påsken 2022; Det var en hel hærskare som hadde kastet seg inn i jakten på den ukjente morderen, med all den altoppslukende innsats som følger når det er gratis drikkevarer som står på spill.. Da kan jeg si såpass at dette gjorde det forbannet mye vanskeligere for en stakkars førstegangsmorder å slippe unna!..
Vel.. Nå er det vel de av dere som har skjønt hva det er jeg nå skal si..
Nemlig at det var jeg, aka ‘Dorthe-Gry’, som er den skyldige i årets påskedrap i restaurantkomplekset i dette herrens år, 2022..
Jeg kunne ikke annet gjøre enn å innse at slaget var tapt da det også viser seg å ha fremkommet et fotobevis, sånn helt ut av det blå..
Ikke mye som minner om den sofistikerte topp-bloggeren folk er vant til å se i det kameraet tar troll-heks-versjonen av ‘selv’ på fersk mordergjerning..
Nå har det seg imidlertid sånn at det som brått kunne blitt mitt siste blogginnlegg, iallefall på en god stund, ser ut til å kunne ordne seg på en ganske så rettferdig og god måte for samtlige av de involverte; For deres del, går dette i korthet ut på at jeg inngikk en deal med aktoratet bestående av at dersom jeg gav min tilladelse til at dette bydelige blogger-image -knusende bildet fra ugjerningen ble publisert utover internettet, så ville de avstå fra å begjære meg fengslet. For ei dame, som på toppen av det hele er en blogger med sporadiske modelloppdrag siden 18 årsalderen, så hadde aktoratet i fellesskap med dommeren kommet frem til at dette var å betrakte som en straff tilsvarende 10-12 år i fengsel..
Jeg skal ikke nekte for at bildet såvisst er en belastning, lik som det foreligger en reell risiko for at mitt nydelige, uskyldsrene image kan ta uopprettelig skade av lanseringen. Men samtidig vet jeg bedre enn noen hvordan folk glemmer ‘snøen som falt i fjor’, så alt i alt, kan jeg bare puste lettet ut i det jeg antas å ha hatt griseflaks her!
(- Og for dere som måtte klure; Ivers og jeg fant tilbake til godt gammelt vennskap umiddelbart etter oppvåkningen).
