QUOTES til KVELDS!

Jeg skulle bare visst!..

I det jeg slår i hjel litt tid ved å ta en titt på gamle blogginnlegg, så fanger det oppmerksomheten min umiddelbart; Mitt aller første COVID-relaterte innlegg; Konstruert Krise! Jeg åpner det umiddelbart, og i det jeg begynner å lese, blir jeg sugd tilbake i tid; En tid som i utgangspunktet er riktig så nær, men som allikevel gir følelsen av å være så uendelig fjern i det jeg får dette innblikket i mind-settet til det ‘selv’ som intet visste hva som var i vente..  

 

 

Det overrasker meg at innlegget faktisk er datert så sent som den 29 januar i hva som skulle avstedkomme som dette satans året 2020. Slik jeg husker det, så irriterte jeg meg nemlig en god stund over det jeg tok for gitt var- og ville forbli en reprise av de krisemaksimere oppslagene som vi hadde opplevd med SARS og Ebola; Der dommedagsformulerte overskrifter var gitt å skulle etterlate et fullstendig vrengebilde kontra den dødsraten som fremkom ut i fra tallenes tale.. Krigstypene i skremselspropagandaen var jo et faktum i god tid før viruset kom hit til lands, så jeg er forbauset over at jeg ikke har funnet det verdt å blogge om tidligere..

Videre, så er det verdt å merke seg at det så sent som en skarve måned før livet skal bli snudd på hodet, åpenbart ikke er i mine tanker at dette vil kunne virke nevneverdig inn på mitt liv.. Det fremkommer nemlig med all tydelighet at jeg, den 29 januar 2020, kun betrakter dette som (nok en) irriterende storm i et vannglass det er helt fjernt fra mine tanker skal kunne få en nevneverdig relevans for oss her på berget..

 

 

‘Herregud.. Du skulle bare visst’ sier jeg til mitt tidligere ‘selv’ i det jeg kommer til å tenke på hvordan jeg gikk fullstendig i fistel da vi gikk inn i første lock-down, og denne først ble anslått å skulle vare i minst to, og kanskje over tre uker ti ende!.. Jeg skulle likt og visst hvordan jeg ville reagert dersom noen hadde kunnet fortelle meg at det ville gå godt og vel halvannet år før det i det hele tatt kom til noe tilnærmet en ende!

Samtidig, så slår det meg hvordan det mind-settet jeg skal beholde med uforminsket styrke perioden igjennom allerede her fremkommer med all tenkelig tydelighet. Så selv om jeg på den ene siden fremdeles befinner meg i en virkelighet der det som er rett ved å skulle skje fremdeles er helt fjernt fra mine tanker, så er det likeså hevet over enhver tvil om at det er den samme kjerringa mot strømmen av en person som skrev dette innlegget som den jeg er i dag, bare hakket mer naiv og navlebeskuende!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Aahhh..

Dagens listeåpenbaring avstedkom med et lettelsens sukk etterfulgt av et lite flir i det jeg kan konstatere at jeg er blitt stående med samme plassering som i går (- hvis betroelser av dagen er å lese HER).

I dag tenkte jeg imidlertid å gjøre et aldri så lite avvik fra det navlebeskuende perspektiv som ligger til grunn for denne spalten! – Men jeg føler allikevel at jeg beholder en fot innenfor det narsissistiske konseptet i det jeg tillater meg å uttrykke min uforbeholdne glede på vegne av medblogger og bloggervenn Lene E. Tarnes, som har tatt et kvantesprang oppover listen etter å ha fulgt et tips i fra meg! – Og enda mer imponerende er syvmilssteget opp til en glimrende 25 plass i det dette har latt seg gjøre i kjølvannet av å ha vært utsatt for tidenes ‘crap-load’ fra Facebook sin side, slik at hun ikke har fått lansert innleggene sine som normalt..  Dette er selvsagt hennes fortjeneste, og hennes alene, men det gjør det såvisst ikke noe mindre gledelig! For det tilsynelatende paradoksale i denne bloggerverdenen, er at parallelt med dette opphenget i listeplasseringer og besøkstall på egne vegne, så råder det også en genuin glede over hverandres fremgang, liksom vi hjelper hverandre opp og frem.

I det store og hele har dette, iallfall for mitt vedkommende, sitt utspring i at det nevnte listeoppheng hva egen blogg angår, består av en konkurranse mot en selv snarere enn mot ens medbloggere. Samtidig, så kan det dog ikke benektes at en følelse som er best beskrevet som en treners stolthet over sin utøvers triumfer presser seg frem i det en har kunnet bistå noen på veien. – Og her er det altså at jeg, ved min uttrykte glede på annenmanns vegne i denne spalten dedikert til egen navlebeskuende glad-narsissisme, allikevel ikke bryter med konseptet!. Kanskje ikke en like ærbar form for trenerstolthet som den Gjert Ingebrigtsen og Leif-Olav Alnes gav uttrykk for i Tokyo, men like fullt så er det som det er, – usjarmerende nedrig eller ei!

Så kort oppsummert, -og i all beskjedenhet:..

Æren er Lenes, mens tipset er mitt, 

I all evighet, 

AMEN!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Ahh.. 

I det jeg er tilbake i ‘det gode selskap’, står pilen atter igjen på trivelig etter gårsdagens relativt muggene bekjennelser (som kan leses her) her innenfra ‘bloggerboblen’.. Når sant skal sies, er jeg nødt til å si meg fornøyd med gårsdagens opptelling, siden timingen på innleggene var helt på trynet..

Skjermbilde med utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

Men når det er sagt, så ville jeg imidlertid blitt svært så overrasket om det skulle vise seg å finnes en blogg hvis besøkstall topper seg på tider mer avvikende fra normen! For i det normal statistikk tilsier et fall i de sene kveldstimer, skyter mine kurver til vers fra 21 -tiden. Så den dårlige timingen gav nok minimalt med utslag utover det at det innebar to innlegg som kom for tett på hverandre.. Ikke desto mindre, så har jo tallenes tale sitt tydelige språk, i det man kan konstatere at selv ikke bloggens ‘livsløp’ er helt vel bevart i mitt tilfelle!

Nå er det vel muligens noen som lurer på hva som gjør denne 20 plassen så forbannet mye bedre enn gårsdagens 21, og svaret på dette, er at de 20 mest leste bloggene promoteres i en slider øverst på siden. – Som et slags story-format på steroider, om du vil, som ser slik ut:

Etter hvert som nye innlegg slippes, legges den respektive bloggeren til begynnelsen av slideren, for så at en rykker bakover som seg hør og bør. Men i og med det kun er topp 20 som inkluderes her, så blir en jo naturlig nok stående betydelig lenger fremme enn man blir værende blant de øverste ved normal hjemmesidepromotering der samtlige bloggere er inkludert! Dette har selvsagt en gunstig innvirkning på besøkstallene! Likeså ville jeg løyet dersom jeg hadde ymtet frempå med noe annet enn at det også er ganske stas..

 

QUOTES til KVELDS!

 

Gjenåpning med en twist..

Lørdag 25.09.2021, kl. 16:00 skulle altså vise seg å bli det magiske tidspunktet; Fra dette øyeblikket, så var det trusselbildet som er blitt malt opp for, med braksuksess, å skulle skremme livskiten av folk som ved et trylleslag redusert til det som foreligger ved en gjennomsnitts influensaepidemi. Hva gjenåpingstidspunktet angår, har min gode, gale venn og ‘blogger-bunny in crime’ tatt så til de grader tak i i dette innlegget, så da gidder ikke jeg å bruke tid og energi på det som allerede er sagt. For som vanlig i COVID-øyemed, er det nemlig nok av issues å ta tak i!.. 

 

 

Først og fremst kommer jeg ikke utenom å presisere det åpenbare: Denne galskapen ble iallfall ikke endt et sekund for tidlig!! Det er jo ingen hemmelighet at det har vært selvmotsigelser, paradoks og logiske brister på størrelse med Grand Canyon som har vært kilde til min uro og redsel i dette halvannet året galskapen har pågått, og ikke viruset! Likeså opprørt har jeg vært over hvordan de har rangert det å hindre smittespredning så til de grader høyere enn de skadevirkninger og tapte liv som har skjedd, og i aller høyeste grad fremdeles skjer som følge av smittevernstiltakene (inkl. vaksineprogrammet).

Men dette har vi vært igjennom før (bla.a i dette innlegget), – liksom vi etter alt å dømme vil komme tilbake til disse faktorene igjen; For jeg sitter nemlig med en uggen fornemmelse av at dette ikke er over, men snarere satt på ‘pause’..

Konkret, så har denne fornemmelsen hovedsakelig sitt utspring i følgende:

1)  Hvordan C19 i følge rapportene har utvist en ‘mind-blowing’ evne til strategisk krigføring som i følge et virus’ biologi skal være klin hakke umulig! – Et fenomen som er grundig redegjort for i innleggene Slik vil du manipuleres videre og The virus of Oz.

2)  En følge av de nevnte umulige forekomster hva dette viruset angår, så viser det seg brått at de ungene som frem til nå har vært erklært upåvirkelige av viruset (i det det tilsynelatende har operert med en aldersgrense på et sted mellom 16 og 18 år) er begynt å smitte- og bli smittet left, right & center. – Og i tillegg så har viruset ilagt en reell mulighet for varig invaliditet i etterkant av infeksjonen! – Hvilket er et emne som er behandlet i dette innlegget.

3)  Folket er fremdeles ikke løsnet fra fryktens grep i det de jo på den ene siden uttrykker det åpenbare; At C19 ikke lenger utgjør en større risiko enn en hvilken som helst influensa. Men like fullt pålegger de folk karantene under de samme betingelser og forutsetninger som før!

– La dette få synke inn noen sekunder før du fortsetter.. –

 

 

Altså.. På den ene siden, rapporteres flokkimmuniteten nå å ha nådd dithen hvor COVID-19 er sidestilt med et helt ordinært influensavirus, mens de på den andre siden fremdeles holder på karantenepåbudet!

Mitt spørsmål blir jo da hvorfor i helvete de pålegger folk karantene for å være en potensiell smittekilde for et (nå rangert tilsvarende) tredagers-virus!??

Som så utallige antall ganger tidligere i løpet av denne perioden, så tenker jeg vat jeg må da vitterlig være langt i fra den eneste som ser den logiske totalkollapsen som følger dette her!?

For de som kan bli alvorlig syke av C19 nå, er de som løper en tilsvarende risiko, og som må vernes deretter, ved en ordinær influensainfeksjon. – Hvilket vitterlig IKKE innebærer karantenepålegg for potensielle smittebærere!

HVA som kan antas å skje videre, har jeg imidlertid ingen anelse om, -alt jeg kan si, er at NOE vil skje! – Så her er det altså bare å følge med i neste episode av dette galskapens kapittel!..

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt.

 

 

WAF!??

NEEEEEIII!!!! 

Det er knapt så jeg tror mine egne øyne i det gårsdagens sidevisninger ikke levnet noen tvil om en topp 20 -plassering, også finner jeg meg selv på verdens verste plassering; nr, 21 (hvilken gru er beskrevet her).  Altså; En helt ELENDIG start på uken, og jeg er derav ditto grinete!..

 

 

Er det noe jeg virkelig hater, så er det sånne kalddusjer en ikke så komme; Altså når en forventer å åpne døren til noe positivt, og så får en i stedet en ‘anything but’ kylt i fleisen. Nå skal det i all rettferdighet sies at jeg er generelt elendig på å takle alt som er innen dårlige nyheter og motgang, men når dette på toppen av det hele kommer i stedet for en forventet opptur, så ligger det jo også et tap i dette en ellers ikke ville hatt..

Jeg er ikke den positivisten Instagram gnåler om at en må være; For meg, er motgang så visst ingen berikelse, liksom jeg verken kan, eller ser noe poeng i å se lyst og positivt på alt. Jeg mener.. Ting er som de er, av hvilket følger at dritt vil forbli dritt uansett hvordan en vrir og vender på det. Dritt endres ikke til tryllestøv a-la fucking Tingeling synkront med ens mind-set! I mine øyne er det faktisk langt å foretrekke å være grinete som følge av at en ser ting for hva det er, og følgelig ta tyren ved hornene i den hensikt å få rettet opp i situasjonen, enn et selvbedrag som tilsier å se verdier i ting som ikke har noe prisverdig ved seg i det hele tatt.

Av den grunn, så er dagens bekjennelser fra en tvers igjennom sutrete blogger, dog med et pottesurt håp om en lysere morgendag..