På lørdag gikk første episode av sesong to av Maskorama av stabelen på NRK1 til hva som syntes å være alle og enhvers elleville begeistring. – Med unntak av meg, som ikke evner verken å fatte eller begripe hva som i det hele tatt er severdig med å gjette hvilken kjendis som utfører et sangnummer iført et kostyme i ‘Labbetuss’-format.. – Og dette programkonseptet er slettes ikke det eneste det later til at en hel nasjon er samlet om å elske, og jeg tilsynelatende er den eneste som ikke skjønner bæret av..
Her følger derfor de programkonsept som pr. dags dato er blitt sanne landeplager der alt fra hele landet til praktisk talt hele den vestlige verden syntes å være med på moroa, med unntak av meg, som er blitt stående på sidelinjen uten å skjønne en dritt av de andres latter og begeistring..
[foto: NRK]
* Maskorama: Her vil jeg nok si at forklaringen på min fall-out når det kommer til dette konseptet er grunnet i at jeg aldri har sett det morsomme i å kle meg ut. – Selv ikke som barn! Eksempelvis kan jeg huske jeg var glad vi ikke feiret Halloween her til lands (- dette har jo først blitt en greie her på berget de siste 10-15 årene), for i mine øyne, var en deltagelse i den trick or treat -greia som ble vist fra USA sånn ca like fristende som de skiturene fatter’n dro oss ut på; En lidelse som faktisk ble ansett stor nok til å overgå det godteriet som utgjorde belønningen. I voksen alder, kan jeg kun huske å ha vært på en kostymefest; Her løste jeg droget ved å kle meg ut ved rett og slett å stille som den dronningen av Crazyville jeg er, med tyll og silkekjole kjøpt på Gjenbruk og den tiaraen som utgjør den eneste negativen jeg kan se ved ikke å gifte seg.. Hva jeg imidlertid ikke evner å finne noen mulige forklaringer på, er hvordan hva som syntes å være alle andre kan syntes dette programmet er synonymt med den ultimate underholdning! Så dersom det mot formodning skulle vise seg at jeg har noen likemenn der ute; Gi meg et pip!
[foto: tv2]
* Legomasters: Selv om jeg både lekte med lego selv i barndommen, og kan forstå hvordan dette her kan utvikle seg til å bli en hobby i voksen alder, så er hva som kan være underholdende med å se folk konkurrere om hvem som evner å fremskaffe det beste byggverket ved hjelp av disse klossene langt utenfor min forstand.. Selv ikke i den mest understimulerte lock-down tilstand ville jeg vært i stand til å mane frem noen følelse av spenning og facinasjon rundt dette her..
[foto: tv2]
* Jakten på kjærligheten: Dette likte jeg for så vidt de første par sesongene, men etter utallige runder der det ville vært umulig å skille den ene sesongen fra den andre dersom det ikke var for at deltagerne har ulike navn (for de SER jo til og med klin like ut), så mister du definitivt meg! Et snev av egenart er i mine øyne et absolutt betingelse for at noe i det hele tatt skal kunne betraktes som ‘sebart’ i mangel av noe bedre..
[foto: discovery+]
* Masterchef: – Og alle andre program i denne genren, for den saks skyld.. Greia er at jeg overhodet ikke kan finne noe underholdende i å se på folk lager matretter med fryktelig liten tid, for så at sluttproduktene blir bedømt av et dommerpanel bestående av kjendiskokker. Ja disse er selvsagt eksepsjonelle når det kommer til kokkelering, men at disse skal kunne smake seg til en avgjørelse av hvilken kreasjon som er best på generelt grunnlag, den går jeg i midlerid ikke med på. Nok et program, altså, som i mine øyne er like kjedelig som å se maling tørke, men som folk benker seg til TV-skjermene for å følge i år etter år..
** Dersom du vil lese om flere merksnodige sider ved yours truly, avsløres flere av disse i bla.a DETTE innlegget!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
– For her syntes det så avgjort å være noe galt som ikke kunne være riktig, i det jeg på denne mandagen, som følger en søndag som skulle vise seg håpløs i hht å få tid til et innlegg nummer to, later til å ha klort meg fast i gårsdagens 18 plass!
En hjemkomst som først fant sted i det kvelden var i ferd med å bli natt (alt ettersom hva en legger i disse tidsangivelsene) setter jo i seg selv en stopper for hva/hvor mye mer en får skviset inn i det klokken bikker 23:00 på et døgn som (seg hør og bør) går over i det neste kl. 00:00. Og i det nevnte hjemkomst fant sted etter å ha sprintet rundt i mellom border og kjøkken i et tempo som skulle tilsi at selv yngstebror Ingebrigtsen er antatt å ha måtte kaste inn håndkledet etter sånn +/- halve økten, ville videre aktivitet i etterkant uansett vært utelukket!
Som følge av dette, anser jeg det dermed som tilnærmet utelukket at dette skal være dagen da ‘mandagsforbannelsen’ brytes. – Og med lesertall, som forholdene tatt i betraktning, er overraskende høye, men som dog skriker 21 plass, i det mandag vanligvis er en dag med høye tall i dette sjiktet. Min umiddelbare reaksjon på plasseringen, er derfor ikke den glede og tilfredshet en kunne forvente, men snarere en teori om at denne tangeringen av gårsdagsplasseringen er grunnet i at topplisten har hengt seg opp igjen!
Søndag er den desidert travleste dagen i restauranten, og gårsdagen gikk følgelig med til utlevering av bla.a lekkerbiskener som dette.
Dette har nemlig skjedd ved et par anledninger tidligere, hvorav den siste og desidert lengste som inntraff i sommer, innebar at jeg ble fastfrosset på en helt elendig plassering i samfulle halvannen uke til ende. Jeg tenker da som så at denne gang vil jeg i det minste stå greit plassert igjennom dette her, i det jeg begynner å scrolle meg oppover og nedover mens jeg forsøker å huske noen andre plasseringer fra gårsdagen. Vanligvis er det alltids noen plasseringer jeg biter meg merke i, men i og med gårsdagen avstedkom med særs lite tid avsatt til blogg generelt, så stilte jeg unektelig med et handicap i det min indre detektiv skred til verket for å teste ut egen hypotese.
Men helt blank var jeg dog ikke, skulle det vise seg, for de små grå børstet raskt støvet av minnet om at Vivian hadde skjøvet kokken ned fra tronen på topp! – Jeg følger så opp med å forflytte skjermbildet til toppen av siden, hvorpå hypotesen blir forsterket i det samme fordeling av de to på topp gjør seg gjeldende i dag..
Men samtidig er det ett eller annet som skurrer, bare et dette befinner seg så langt bak bevissthetsgrensen at det bare blir en vag følelse.. Men så popper det opp et minne om at jeg i det minste fikk foretatt et par bloggbesøk i avkoblingens tjeneste før jeg gikk i vater i går kveld/natt, og hvor et av disse var til det siste tilskuddet på blogg.no-stammen, Kari Engsvik. Og om jeg ikke evnet å mane frem stort fra hukommelsen i hht gårsdagens liste som sådan, så husket jeg jo i det minste hva jeg hadde lest under disse visittene, hvilket i Karis tilfelle var en riktig humørbooster i form av at hun hadde nådd målet om en topp 40 plassering i løpet av 2 år etter bare to uker på plattformen med en 36 plass!
I grunnen burde vel bossen begynne å forberede et innrykk av gjester fra både det øvrig land og utland nå, etter at vi på onsdag kunne lansere denne aldeles nydelige julemenyen *hehe*
Og dermed forflyttes oppmerksomheten til de såkalte ‘bildeplasseringene’ fra 21 – 40, hvor det først kan se ut som om dette skal være den berømmelige siste spikeren i kisten, i det hun kan sees trone i samme sjiktet! Men etter nærmere ettersyn, er har hun faktisk forflyttet seg en plass, hvilket i stedet innebærer at hypotesen forkastes; Listen er m.a.o bevist autentisk, hvilket igjen vil si at jeg, Gry Henriksen, eneste (kjente) offer for den ‘mandagsforbannelsen’ som har rådet i et talløst antall uker, faktisk ER innehaver av plass nummer 18 denne mandagen den 15 november i det herrens (forjettede) år, 2021!..
Miraklenes tid er enda ikke forbi, det er iallfall ‘Snickers & Twist’..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Jeg har liksom vært litt sånn kjerringa mot strømmen når det kommer til egne besøkstall kontra det som, ut i fra hva som fremgår av topplisten, gjelder for plattformens bloggere generelt. Følgelig har mine tall vært høye nok til en topplassering uansett når man har fått topplasseringer med et lavere sidevisninger enn norm, mens jeg gjerne ramler utenfor når ditto plasseringer har krevd høyere tall, da mine gjerne har vært lavere. Men ‘every duck has its day’, og i dag var det endelig min tur å ha et snev av flaks! For som jeg var inne på i gårsdagens bekjennelser er det å bli sent hjemme fra jobb, for så å komme hjem til et internett som hadde gått i stå en ugunstig kombinasjon i hht å rekke å få sendt ut to innlegg innen rimelig tid!..
Jeg tok vel derfor turen innom blogg.no mer eller mindre bare for å få det forventede fallet fra oven til ‘avgrunnen’ bekreftet, så da det første jeg så da siden åpenbarte seg var egen trynesnylte som tronet der oppe på stort-plass, så er min første tanke at blogglisten har hengt seg opp igjen! Men så jammen hadde jeg ikke plassert på en hedelig 18 plass, tross dårligere besøkstall enn de som har kicket meg på hodet ut fra listens øvre gemakker tidligere denne uken!..
Jeg er nemlig ikke en person som har det med å stole på flaksen i tide og utide, for å si det sånn! De gangene jeg har hellet på min side, så er det av en eller annen grunn så fjernt for meg at jeg bestandig har som utgangspunkt at det mest sannsynlig har skjedd en feil ett sted, så dette må kunne avkreftes før jeg kan ta til meg den respektive flaksen som en realitet..
I dag, er det imidlertid søndag igjen; Og søndag er så visst ikke den ‘fun-dag’ den så feilaktig har fått rykte på seg å skulle være! Vel.. Dvs den er ingen ‘fun-dag’ for meg i bloggsammenheng, hvilket jo er det som ene og alene tilskrives relevans i denne spalten; Ergo er dette hva som står og gjelder..
Som jeg vil tro en god del ikke har kunnet unngå å ha fått med seg etter en tilnærmet ukentlig dose med grin og tenners gnissel på mandager, så er altså dette dagen hvor skiftet mitt i restauranten begynner kl. 15:00, hvilket er det mest ugunstige i forhold til bloggen.. Samtidig, er søndag den ukedagen hvor det generelt er høyest besøkstall på plattformen, hvilket har ført til hva jeg refererer til som ‘mandagsforbannelsen’, i det jeg praktisk talt har hatt klippekort på den forhatte 21 plassen denne dagen!
Men den som gir seg er som kjent en dritt, så forhåpentligvis vil dette bli søndagen der jeg endelig skal klare å legge opp løpet i hht å kunne kombinere en vellykket bloggdag med 15:00 -skiftet på jobben. Om jeg vil lykkes, gjenstår å se, så følg med i morgendagens episode av denne smørja av en føljetong!
I skrivende stund, går altså årets finale av ‘Skal vi danse’ av stabelen med hhv tidligere kombinertløper Magnus Moan og sportsanker i TV2 Simon Nietche. – En konkurranse som også ble bragt på bane tidligere denne uken (hvis innlegg du kan få med deg ved å klikke HER), hvor jeg kritiserte det gjeldende reglementets mangler i hht å tilrettelegge for at det i det minste er to av de beste parene som står igjen til slutt, -og ikke minst stikker av med seieren. Her ble det bla.a mer enn antydet at det var sortien til Joakim Kleven og hans dansepartner Benjamin Jayakoddi i program fire sto for årets urettmessige tap i denne konkurransen. Jeg antok da at jeg hadde sagt mitt i den anledning, og dermed kunne legge den ballen død. – Og det kunne jeg vel for så vidt også. – Inntil jeg for få minutter siden klikker inn på et intervju der han snakker om sine reaksjoner rundt denne sjokk-exiten.
Jeg har fremdeles ikke den ringeste anelse om hva denne Kleven har foretatt seg for å oppnå en kjendisstatus som går ut over det å tilhøre vennekretsen til Sophie-Elise Isaksen. Men ikke desto mindre, er jeg(!) – som knapt har vært fan av noe eller noen i mitt liv, brått blitt regelrett blodfan av fyren i løpet av en intervjusekvens som ikke strakk seg utover en 7-8 minutter!.. – Og sånt er jo intet mindre enn absurd! Som om jeg ikke hadde mer enn nok særegenheter fra før, mener jeg!..
Dette her kan en vel trygt si ville vært en absurditet hos ethvert tilsynelatende velfungerende menneske, men med min historikk hva ‘fandom’ angår, så er det absurde tatt til et helt nytt nivå.. For denne nevnte abnormt mangelfulle historikk hva nesegrus beundring, borderline dyrking, av andre mennesker angår, består nemlig helt konkret av følgende:
1) For mitt vedkommende, kicket puberteten inn omtrent på samme dag som det som må ha vært den andre Karatekid-filmen, med det utkommet at Ralph Macchio (eller hvordan nå en staver det navnet) skulle bli mitt første- og eneste ‘celebrity crush’ i ungdommen. Denne beundringen fadet ut med tiden, en prosess som etter alt å dømme ble fremskyndet i det de ikke hadde lykkes like godt med å gi ham det perfekte utseende i den tredje filmen.. Dessuten, så blir jeg jo dratt med på et testløp pålydende 800m rett i forkant av min 15 fødselsdag, vinner hele dritten som den eneste som ikke hadde trent en dritt fra før, og er innen den påtroppende sesongens utløp forlengst erklært et av kongerikets store friidrettshåp. – Og i og med sånt fører til daglig omgang med det nevnte kongerikets inneværende sternegalleri på idrettsfronten, hvilket på toppen av det hele stort sett besto av unge herremenn som var ‘fit to the T’, så ble det brått mer nærliggende å få utløp for den slags uoppnåelige ungdomsdyrkelser i hemmelige crush for den ene etter det andre i det stjernegalleriet som jeg ikke bare fikk oppleve i levende live, men som både snakket til meg og passet på meg!..
2) Dernest vil jeg vel si at den eneste jeg kan si at jeg har vært – og er ‘fan’ av i ettertid, er bandet Queen generelt og dets vokalister, hhv den legendariske Freddie Mercury & mannen som i dag står for de om mulig enda større vokalprestasjonene i så henseende; Adam Lambert, spesielt.
(foto: tv2) Joakim Kleven og Benjamin Jayakoddy umiddelbart etter sjokk-exiten fra Skal vi danse tidligere i høst.
Selvsagt har jeg digget både musikalske prestasjoner, filmer med store rolleprestasjoner og idrettshelter utenom disse her! Men for mitt vedkommende, har dette av en eller annen grunn da dreid seg om prestasjonen(e) som sådan, uten at jeg har brydd meg nevneverdig om- og/eller med de som står bak disse prestasjonene ut over det..
– Og så dukker altså denne Joakim Kleven opp, hvis eneste prestasjoner jeg har bevitnet er de på dansegulvet i ‘Skal vi danse’, og derav ingen av de som fikk ham dit i utgangspunktet, og i løpet av et øyeblikk snur opp-ned på et adferdsmønster som har holdt stand igjennom all den tid jeg har bevandret planeten inntil nå..
Saken var nemlig den at han skulle bli den første, så vidt meg bekjent, som har erkjent at det faktisk var for jævlig å ryke ut, og at denne exiten, som opplevdes ufortjent, kom som et gedigent sjokk! Videre, svarte han som sant var, at han hadde mer eller mindre gått helt i svart i det han umiddelbart etter å ha mottatt sjokkbeskjeden vil bli stilt til veggs på direktesendt, riksdekkende fjernsyn, gjennom å dele sine tanker på dette her i en setting der det eneste som ’tillates’ i så måte, er å dandere ansiktet i de rette folder, for så å gi et løgnaktig svar pålydende ‘at en er bare takknemlig for å ha fått delta’, at ‘denne gang var det min tur, det er sånn det er i denne konkurransen’, og ikke minst ‘at nivået er så jøyt i år at hvem som helst kunne ha røket, i det alle fortjente å få bi.. Dette topper så fyren med å kunne fremlegge på et så ærlig vis, samtidig som han fremstiller den hinsides mye dårligere duellmostanderen i det mest fordelaktig lys som tenkes kan, i tillegg til å uttrykke en ektefølt stolthet over å både være førstemann i programmets historie som ble belønnet med toppkarakteren 10 i første program, og å ha vært førstemann ut med en partner av samme kjønn.
I det hele tatt et nydelig menneske, hvorpå jeg i kraft av dette, nå har pådratt meg en sånn gnagende irritasjon, borderline å være i harnisk over et horribelt reglement, av den varige typen..
Det eneste som nå kan redde stumpene av den konkurransen, er at Simon Nitche, som tross alt er blant de parene hvis prestasjoner er i tråd med det som per definisjon er en verdig vinner basert på årets totalnivå, har blitt utropt til vinner av den finalen jeg enda ikke har fått sett!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Først jobb, for så et internett i vranglås som måtte fikses opp i, har torpedert tidssjemaet mitt fullstendig! Så for å få sammen et hovedinnlegg innen rimelig tid, så utkommer dagens bekjennelser i en temmelig begrenset utgave.. Jeg var faktisk inne på tanken om at de rett og slett måtte utgå i sin helhet, men det ville faktisk ikke vært fair ovenfor alle dere som av en eller annen grunn har tatt til dere alle disse klagesanger med grin og tenners gnissel som har preget et urovekkende antall av de siste par ukers bekjennelser (så sent som i går), for så å at dere skal bli snytt for den gladspiriten som følger dagens 16 plass. Dette føltes rett og slett uhørt! (- Som min gamle farmor ville sagt det).
[foto: stratos.as]
Atter igjen, står altså pilen på den metaforiske måleren for lynne og spirit og vibrerer på ‘trivelig’, men denne gangen våger jeg meg imidlertid ikke frempå med så mye som et ymt i retning av håp om at dette kan være et tegn på generelt bedre tider enn den elendighet som har preget de to siste ukene på bloggfronten! I stedet, så kjører jeg samme opplegg som i livet for øvrig, hvilket innebærer å leve i nuet, hvorpå nuet er det eneste som har relevans what so ever. – Og i dette nuet er det hurrastemning og gladspirit som gjelder, og derav er dette også alt som gjelder i mitt, i forhold til normen, i overmåte snevre totale virkelighet!..
I gårsdagens utgave av ‘En bloggers bekjennelser’, ble det, som noen av dere kanskje lot merke til, tilføyd et noe kryptisk tillegg til underteksten med hentydninger til en 22 åring..(?) Jeg vil vel også tro det har vært en og annen blant de innvidde lesere som må ha stusset over at dette var ikledd en språkdrakt som vil forlede eventuelle nye- og uinnvidde lesere til å tro jeg var ei dame med 22 års fartstid på planeten.. Så hva faen var dette her for absurditeter fra min side??
Hemmeligheten bak denne gåtefulle tilføyelsen, som tilsynelatende ble gitt fullstendig uten sammenheng for øvrig, er hva du nå står på trappene til å få vite..
Hva jeg refererer til som onsdag kveld, men som objektivt sett er natt til i går (altså torsdag), så skulle nemlig et siste besøk innom min gode venn, Roger, og ‘blogger in crime’, the one and only Bunnytrash, vise seg å avstedkomme borderline euforiske tilstander her på berget! Nå er det ikke noe nytt at pilen står på trivelig i sjefskaninens selskap, det være seg i bloggs form, liksom ‘in person’! Men hva som skulle avstedkomme dette klikket inn på bloggen til Roger, som gjerne er den siste visitten jeg avlegger før selv en så til de grader natterangler som meg innser nødvendigheten av å logge av og hoppe til køys, det så jeg virkelig ikke komme!..
For her var det nemlig lagt ut et innlegg under overskriften; Er det alderen? – Ta testen! Og bak denne overskriften, skjulte det seg en henvisning til testen Hvem er eldst? der en kunne få en kjapp indikasjon på hvilket alderstrinn ens fysiske tilstand tilsvarer i forhold til gjennomsnittet. – Altså hva som gjerne refereres til som ens kroppslige- eller legemlige alder.
– Og mens det blant øvrigheten i kommentarfeltet skulle vise seg å være et noenlunde samsvar mellom antall år og den reelle/legemlige alder, så avstedkom ‘yours truely’ med følgende score:..
*drum-roll...*
Jeg innså umiddelbart at denne nyheten måtte serveres i form av en skjermdump av testresultatet for å forsikre meg mot eventuelle ondsinnede elementer som kunne tenkes å utvise den grad av frekkhet som tilsier at de er kapable til å så tvil om autentisiteten/troverdigheten i dette innlegget.
Her skal det sies at jeg bestandig har kommet heldig ut av slike tester, men dette her var faktisk mer enn jeg, selv på mitt mest optimistiske, og ikke minst urealistiske, hadde våget håpe på! (- Og det sier vitterlig ikke så rent lite, tatt i betraktning at jeg er såpass vågal på håpsfronten at jeg uten å nøle innstiller dette på å kunne gå under de 30).
(Vel.. Det har seg nemlig slik at jeg innehar flere i overmåte heavy issues rundt dette med alder du (bla.a) kan lese deg opp på HER ).
Så med nettopp dette på minnet, gikk jeg faktisk inn og tok testen for andre gang, med fullt fokus på hvorvidt det var spørsmål hvor jeg vippet mellom to svaralternativer, og om så var, at jeg hadde valgt det minst gunstige av de to. Dette er standard prosedyre i mitt tilfelle, for å kunne være 100% sikker på ikke å ha kommet bedre ut grunnet underbevissthetens forkjærlighet for selvbedrag. Ved å forsikre meg om at tvilstilfeller konsekvent besvares med det minst gunstige alternativet, så etterlates intet rom for tvil om hvorvidt jeg i realiteten kan ha vært hjemmehørende i en hakket dårligere kategori, for å si det sånn. Så i det dette selvbestående kontrollutvalget av meg selv og dette ‘selv’ets hang til selvbedrag viste seg å stå sin prøve, så var scenen satt for å ta for meg kommentarfeltet i triumf!..
Så til de grader triumferende var det mind-settet som rådet i det jeg forlot åstedet at det gir grunn til å spørre hvordan jeg kunne vente helt til i dag med å utbasunere den ultimate triumfferd i så måte, – hvilket jo er en såpass omfattende affære som det kun er rom for igjennom egen blogg!?? – Ja, med unntak av den innledningsvis nevnte kryptiske henvisningen i gårsdagens bekjennelser!
Et skrudd sinn i et (kjerne)sunt legeme!..
Det, min venn.. – Det skyldes noe så grunnleggende essensielt for en skamløs triumfator at jeg kom så alt for seint i gang med gårsdagens blogging, slik at innlegget ville ha utkommet på et for seint tidspunkt til å kunne bli sett av såpass mange øyne at det ville avstedkomme *med den oppmerksomheten det fortjener!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Det var vitterlig ikke med glede jeg kunne konstatere at det bar rett ut i elendigheten igjen i form av en uggen 22 plass på dagens liste etter en gårsdag tilbragt i den trivelighet og trivsel som fulgte den 19 plassen som da var i min besittelse..
Nå føler jeg at jeg er blitt sittende fast i en metaforiske hengemyr hvor jeg fra tid til annen har klart å kare meg opp, bare for at en eller annen ondsinnet bloggskjebne skal dytte meg rett uti igjen.. Dessuten blir det heller ikke noe bedre av at dette konseptet følgelig er i ferd med å bli så surmulende og muggent at det rett og slett bør vurderes lagt på is dersom det ikke kan avholdes i et langt mer positiv tone og spirit enn den surmulingen som har rådet den siste tiden!
Her må noe gjøres, det er iallfall sikkert, for slik som dette, kan det jo bare ikke fortsette! Jeg mener.. Det er jo vitterlig ikke ment at denne bloggen skal ha som mål å sette en demper på den hverdagsglede og lystige spirit som måtte råde rundt om i det ganske land!
Dette er jo som kjent et konsept der jeg gjør mine refleksjoner ut i fra et i overmåte navlebeskuende ståsted, i det jeg under utformingen av disse innleggene forskalker meg inni den såkalte ‘blogger-boblen’ der jeg kun ser verden ut i bra bloggerens perspektiv. Følgelig, blir jo gjerne de reaksjoner som avstedkommer hakket mer dramatisk og altoverskyggende enn de i realiteten er når de kun er en faktor av de mange som er med på å sette standarden for hvorvidt en dag skal ansees for å være god eller dårlig. Men når det er sagt, så er jeg unektelig mer resultatorientert enn mitt eget beste, og jeg er vitterlig elendig på å takle- så vel som på å håndtere motgang! – Hvilket gjelder like fullt på alle de områder jeg går inn for her i livet.. Følgelig, ville jeg ha løyet dersom jeg nektet for at humøret ikke lar seg påvirke av misnøye med resultater på bloggfronten. Dessuten har jeg en lei tendens til å bli demotivert så fort jeg opplever litt motgang, for ikke snakke om krisemaksimeringen som finner sted i sådanne stunder, der jeg ser for meg alt være i fritt fall rett til helvete så fort jeg opplever litt ‘rusk i maskineriet!
Så nå er jeg rett og slett nødt til å ta drastiske grep mens jeg enda har muligheten til å redde meg selv fra meg selv! For det som jeg er fullt klar over er regelrett latterlig å gå i krise over objektivt sett, kan faktisk brått dras så til de grader ut av proposjoner i mitt hode at hele bloggigen stopper opp for en periode. Og dette vil følgelig være ødeleggende for det jeg nå tross alt har klart å bygge opp!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
(hvis aldersbenevnelse vil bli forklart i et eget innlegg..)
Ja, som det vel mer enn antydes over, så er det atter igjen duket for en dag med lystige bekjennelser og gladstemning; Med en fin-fin 19 plass med høyst respektable besøkstall for en onsdag ut i fra dagens standard, så er kravene oppfylt for at pilen skal stå stanfast på trivelig her jeg nå sitter å skriver ned disse gledens bekjennelser akkopagnert av solskinn og fuglesang, med rosenblader svirrende i luften rundt meg.. – Kort fortalt motsatsen til det stemningsleie som rådet i gårsdagens bekjennelser, hvorfra ble skrevet kun to plasser lavere i ‘hierarkiet’, men samtidig de to plassene som jeg vil si innebærer den største forskjellen på hele denne listen..
Da jeg først fikk se dagens liste, var imidlertid den første tanken at den igjen var ‘forkludret’ av dette, for oss, uforklarlige oppkommet av døde blogger, som oftest tilhørende gamle storheter som brått står oppført med besøkstall uten rot i virkeligheten i alt fra bare noen få minutter til timer, før de brått er forsvunnet som dugg for solen, hvorpå de så etterlater seg blogglisten i sin korrekte form. For, med unntak av Martine Halvorsen, som står oppført på min høyre side (altså som nr. 20) jeg er nemlig omringet av gamle ‘rosabloggere’ som for lengst har gjort sorti! Så til de grader selvsagt anså jeg altså dette plutselige oppkommet av ‘gammel storhet’ (om en kan referere til et fravær som strekker seg til en 8-10 mnd. for ‘gammel’, – der de respektive aktørene på toppen av alt antas enda å være et greit stykke unna å bikke 30) for å være et slikt ‘blast from the past’ at jeg aldri ville giddet å gå det nærmere etter i sømmene dersom det ikke var for at bloggen som har slått alle rekorder m.h.t ‘stayerevne’ i toppsjiktet uten å oppdatere var blant ‘oppkomlingene’..
Til tross for at jeg kun har avlagt et par visitter på bloggen til Stina, som figurerer på min venstre side (hvilket da er ensbetydende med plass nr.18) mens den ‘levde’, så har den nemlig brent seg fast i bevisstheten min som noe tilnærmet et ikon i tiden som fulgte etter at den ble erklært avsluttet (i et eget innlegg) i februar en gang. For selv den tiden Isabel Raad, Sophie-Elise Isaksen og Martine Lunde, som må kunne sies å være rikskjendiser forble værende i toppsjiktet etter å ha utgitt sine (foreløpige) siste innleggsoppdateringer kom til kort i forhold til den stayerevnen som denne bloggen skulle vise seg å ha. – Og dette til tross for at til Raad og Lunde ikke engang annonserte sin sorti, og dermed etterlot publikum hengende i sin uvitenhet om at det siste innlegget skulle bli det siste! Av en eller annen grunn, så utvikler jeg altså en ‘greie’ i form av å se hvorvidt den har greid å stå seg enda en dag.. – Og når den så til slutt begynte å vise en dalende kurve, så var den altså så svakt nedadgående at hennes sorti fra listeoppføringen etter alt å dømme ble foretatt av blogg.no. – For jeg hadde iallfall til gode å se henne falle under topp 40!
Så i det hun nå plutselig poppet opp i godt gammelt sjikt, så vekker dette (selvsagt) min nysgjerrighet (- Jeg mener.. Vi snakker tross alt om en utgivelse som i min bevissthet har utviklet seg til å bli for et reinspikket ikon å regne i kraft av å være innhyllet i et [metaforisk] slør av overnaturlig mystikk her). Følgelig klikker jeg meg dermed inn, hvorpå det faktisk skal vise seg å ligge en aldri så liten førjulshilsen fra Stina, der hun uttrykker en gledelig overraskelse over aktiviteten som har forblitt bloggen hennes til del i tiden etter hennes sorti, i tillegg til en invitasjon til de besøkende til å følge henne på Instagram, der hun hovedsakelig opererer nå for tiden. – Følgelig, er jo dette, til min overraskelse, en i aller høyeste grad reell oppføring! – Og derav så freser jo luften rett ut av ballongen i hht den i utgangspunktet i overmåte sterke hypotesen om at det dreier seg om det nevnte sporadiske ‘hick-up’ i systemet, bestående av forbigående ‘oppkomlinger’ fra fortiden også hva de øvrige ‘gjenoppstandelsene’ angår! – Og ganske så riktig; Det skal vise seg at også bloggen til Andrea Badendyck (som et kjapt googlesøk kunne fortelle meg er en tidligere Farmen-deltager) har blitt tilført en oppdatering i form av et annonseinnlegg!
‘Hmmm.. Dette var jo et riktig så pussig sammentreff’, tenker så jeg, i det jeg etter disse to visittene anser det for bevist at den listen som figurerer på skjermen foran meg er reell.. Sannsynligheten for at flere døde blogger skal re-oppstå på samme dag sånn helt uten videre, må jo sies å være såpass liten at en er nødt til å gå ut i fra at det ligger noe mer bak enn et rent tilfeldighetenes spill!..
Nå har det seg jo slik at ‘every duck has its day’, hvilket denne gang materialiserer seg i form av nye og ukjente detektiv-skills som viser seg i form av at det inntrufne brått sees i sammenheng med sånt som Anna Rasmussens snarvisitt i bloggsammenheng, der hun dukket opp helt ut av det blå, for så å snu i døren og forsvinne igjen tidligere i høst.. Derav trekker jeg så den slutning at de respektive ‘pop-ups’ er grunnet i en varselsmelding om at bloggene vil bli slettet dersom de ikke oppdateres innen så og så lenge. Et eventuelt valg om å ta det nødvendige grep for at bloggen skal bli værende i blogg.no’s arkiver, vil jo eventuelt være høyst forståelig, og ikke minst et lurt valg mht å sørge for at muligheten for eventuelle come-back holdes åpen..
Men dette til tross, er det fremdeles gjenstående mystikk jeg i skrivende stund står på bar bakke i hht å kunne løse knyttet til 17 plassen på dagens toppliste: Denne innehas nemlig av bloggeren som kaller seg ‘Queen that’s me’, som, i alle fall ut i fra hva jeg har registrert, har vært aktiv inntil ganske så nylig, men dog uten å ha hatt noen form for ‘gjennombrudd’ som strekker seg utover topp 40 -plasseringer på dager med to- eller flere oppdateringer..
Så mens plasseringene som følger Stina- og Andrea Badendycks gjestevisitter er høyst forståelige, så er denne ‘Queenthatsme’s plutselige gjenåpenbaring med en plassering hinsides det sjiktet hun plasserte da hun ‘forsvant’ ut av bildet for hva jeg tipper må ha vært for et par-tre mnd tilbake! – Iallfall ut i fra hva jeg har observert i løpet av den tid jeg har delt plattform med henne..
Her er altså fraværet av en varighet som tilsier at det bare kan dreie seg om en pause (jeg tenkte ikke så langt som til å klikke inn på denne også før jeg tok til å skrive dette innlegget). Men ikke desto mindre har oppholdet vært av et såpass varighet at det, ut i fra egne erfaringer, etter alle solemerker skulle innebære et ‘set-back’ i forhold til det nivå en hadde klart å oppnå som en blogger uten noen form for kjendisstatus i ryggen. Så derfor blir dette come-backet rett inn på en topp 20 -plassering for intet mindre enn et logisk brist å regne, da all min erfaring som er blitt gjort i løpet av min nå på full fart mot 4 år lange atrabasiøse ferd opp og frem som blogger tilsier at hun selv med to-tre innlegg skulle slitt med i det hele tatt å kare seg inn blant de topp 40!
– Nå må jeg få presisere at dette overhodet ikke er grunnet i kvaliteten på utgivelsen! For hva jeg kan huske, har jeg kun vært innom på en kjapp visitt for år og dag siden, slik at jeg ikke har noe vurderingsgrunnlag i så måte, what so ever. Men i kraft av at hun vitterlig er en blogg.no -blogger, og dermed har oppfylt de kravene til kvalitet som stilles for å tas inn som blogger på hovedplattformen, så anser jeg det trygt å gå ut i fra at den er upåklagelig i hht den respektive genren. Som så typisk er for de utgivelser som figurerer her på plattformen, er det ingen kvalitative forskjeller som foreligger mellom de som typisk plasserer i toppsjiktet og de som befinner seg lenger nede i rekkene. nå mer enn noensinne, er det kun et spørsmål om graden av gjennombrudd, om en kandet på den måten. I dette ligger det at man for å kunne ha en topp 20 plassering som realistisk mål den påfølgende dagen, er nødt til å ha hatt en form for gjennombrudd; Det være seg om en har blogget gjevnt og trutt med høy kvalitet i en årrekke, har blitt skutt rett til topps i form av en TV-opptreden, eller som meg, der den første delen av tilbakelagt vei opp til dagens nivå er gjort på den harde måten, mens den siste delen er takket være uvurdelig hjelp, først og fremst fra ‘Kokken’ & ‘Kaninen’ Uten at et slikt gjennombrudd har funnet sted på noe tidspunkt, så er det derav regelrett naturstridig å plutselig feie inn på en topplassering etter et månedslangt opphold, uansett hvor høy kvalitet utgivelsen måtte holde! Så derfor later det til at det vil forbli et mysteriens slør liggende over dagens toppliste..
På den ene siden, er omkvedet at viruset COVID-19 på ett eller annet vis slapp ut fra dette forskningslaboratoriet i den kinesiske storbyen Wuhan, hvorpå den sterkeste hypotesen hva artens opphav angår, er at den skal stamme fra flaggermus, for så å ha foretatt et kvantesprang over til vår art selv min 3 klasse biologi fra videregående er mer enn nok for å være helt på det rene med er like sannsynlig som at jeg, i morgen den dag vil pryde landets avisforsider og nyhetssendinger der jeg, iført en heller smakløs tettsittende trikot sees flyvende over Oslo i retning Drammen med den ene armen hevet over hodet!..
‘Ingenting er umulig’, sies det jo! – Men om så skulle være, så vil det å kunne overføre denne seansen til virkelighetens verden i det minste være så tett opptil som det er rå å komme!..
Men la oss nå vende tilbake til Wuhan, der vi i det minste har fått en bekreftelse på er byen der det hele startet. Videre, må en kunne anse det for overveiende sannsynlig at den tidligere konspirasjonsteorien om at denne oppstarten er grunnet i at denne virusarten; Et coronavirus ved navn COVID-19 av en eller annen grunn ble lekket ut, og inn igjennom dets første offers åndedrettsorganer i fra sitt forseglede tilholdssted i et forskningslaboratorium med tilholdssted i denne verdensmetropolen.
Her har så dette av en eller annen grunn eksistert i en tid ingen tilsynelatende har den ringeste anelse om lengden av.. Ei heller later noen til å ha den ringeste anelse om hvorfor i himmelens navn denne forskningsinstitusjonen var i besittelse av et menneskevirus åpenbart så til de grader veltilpasset arten at det, tross alle forbehold som ble tatt, kun dreide seg om et par måneder fra første registrerte tilfelle i Wuhan til det var spredt seg til å bli en verdensomspennende pandemi FØR det hadde forekommet et eneste koronatilfelle på planeten! Og herav følger jo at det er blankt over hele fjøla også når det kommer til hvorfra i huleste denne virusarten da kan ha hatt sitt opphav!
Som jeg vil tro ble grundig nok poengtert over, så anser jeg det for trygt å kunne avskrive dette idiotiet med at det skal ha blitt overført fra flaggermus til menneske for utelukket. Denne skråsikkerhet, bunner i at de ulike formene for virus, er så til de grader fintilpasset den ene arten den har sin tilhørighet at selv en overgang fra (-og til, for den saks skyld) den sjimpansearten som er vårt aller nærmeste artsslektsskap i det den genetiske forskjellen kun består av absurd lave 1,4%, tilhører sjeldenhetene! At så en slik overgang, og dette på toppen av det hele tilsynelatende uten noen overgangsperiode som går ut på en gradvis tilpasning den nye arten (hvilket gir seg utslag ved at smittefaren i begynnelsen er svært lav, for så at den øker etter hvert), men slått til ,med uforminsket styrke fra første smittetilfelle!.. Altså.. Det skjer ikke.. Flaggermusens og menneskets evolusjonsmessige veier, hat etter alt å dømme skiltes så langt tilbake som ved første korsvei etter den musearten som, ved å overleve den wipe-outen som ble dinosaurenes endelikt, skulle ende opp som stam-mor for de pattedyr som i dag ruler planeten. – Og det begynner jo tross alt å bli en god del ledd oss to artene imellom siden den gang! – Etter sigende, skal det faktisk dreie seg om anslagsvis 250 millioner år!
Når en så til de grader har kunnet utelukke dette angitte kvantespranget på tvers av artsfellesskap, så blir det store spørsmålet for mitt vedkommende det som avstedkommer fra at jeg kunne dra denne konklusjonen basert utelukkende på restansen av min VK2 biologi fra videregående (i tillegg til å ha gjort de nødvendige søk for å få det bekreftet).. – For dette innebærer jo unektelig at de som har spesialisert seg, og derav har gjort karriære innen biologi, er pokka nødt til å sitte på detaljerte og avanserte versjoner av den samme viten! – Så hvordan i hule helvete kan det da ha seg at det fra offisielle hold fremdeles holder stand i hht å forlede folk til å tro på denne tilsynelatende flaggermushypotesen som den mest sannsynlige!?..
– Og det er her det virkelig blir fart på sakene i hht dette med motstridende info:..
For det hyppigst spurte spørsmålet leger og forskere som har sitt virke på området har fått fra folk i forbindelse med vaksinelanseringen og i tiden etterpå, har nemlig vært hvordan det brått kunne la seg gjøre å hoste opp en sikker vaksine på kun 8-9 mnd når dette normalt strekker seg over flerfoldige år! – Og her er det bare å holde seg fast, for så å la svaret på dette få synke inn til de øvrige faktorene som er blitt forelagt i dette innlegget;
Det har seg nemlig slik at forskerne faktisk allerede var langt på vei i arbeidet med å få ferdigstilt denne vaksinen allerede i god tid FØR pandemien brøt ut! For ikke bare har det vært forsket på koronavirus i over 50(!) år, men SARS viruset skal være så nært beslektet C19 at det arbeidet som i sin tid ble gjort i hht å komme opp med en vaksine mot dette, innebar at de allerede var på det rene med hvordan viruset opererte i det de satte i gang! Så de visste altså hvordan de skulle kunne hente ut koden fra de påviste immunes blodplasma, slik at det tilsynelatende vare var å få dette gjort, for så å foreta den nødvendige utprøving på et antall frivillige som visstnok skal ha vært grenseløst..
Poenget er imidlertid at en, ved å legge disse faktaopplysningene fra ekspertisen til grunn, sitter igjen med følgende smørje:..
Altså.. Et virus som i fra sitt utgangspunkt i flaggermus, men som så skal vise seg å ta et stein halle umulig kvantesprang over til mennesket, hvor det så skal vise seg å smitte som ild i tørt gress, har lekket ut fra sitt tilholdssted i en forskningslab i Wuhan, Kina. Etter kort tid, har så dette spredd seg til hele verden, og skapt en pandemi. Men til alt hell, skal det vise seg at arbeidet med å utvikle en vaksine mot dette her, er tett opp til å kunne ferdigstilles i det dette skjer, grunnet at det er forsket på virus av gruppen koronavirus i et halvt århundre allerede, hvorpå dette igjen ble benyttet for at en på tidspunktet for utbruddet av pandemien var nær ved å få ferdigstilt en vaksine mot det velkjente SARS -viruset! – Hvilket, planetens ekspertise på området kan fortelle ikke bare var et koronavirus, men et så til de grader beslektet med dette, i utgangspunktet, flaggermusviruset at man praktisk talt bare kunne legge siste hånd på det verket som her var blitt gjort, -og voila!!
Altså.. Hvor mye, og hva av den informasjon og signaler som sendes ut til folket er reinspikket løgn!? – Og hva og hvor mye foreligger det av fortielser? – For ikke snakke om det ultimate 100 000 spørsmålet; HVOEFOR!??
For ytterligere info relatert til denne tematikken er bla.a å finne i DETTE innlegget.
