Det er ikke mer enn noen få uker siden jeg hadde et innlegg om at blogg-Norge er i endring. Grunnen til at jeg er inne på samme tema allerede nå, er at ting later til å ta fullstendig av her!..
I løpet av måneder, har blogg-Norge gått fra å være dominert av ’20-something’ rosabloggere til snart å være fullstendig overtatt av samfunns- og temabloggere! La meg for all del få presisere at jeg på ingen måte er misfornøyd med denne eksploderende økningen i variasjon hva denne genren angår, for det er både en berikelse for blogg-konseptet som sådan, og en masse mer som interesserer meg!
Min reaksjon, skyldes det besynderlige i at alle disse rosabloggerne gir opp sin årelange gesjeft mer eller mindre på likt! Jeg har jo forstått at de har vanskeligere å få spons for tiden, og siden virksomhetene deres har vært linket til SoMe, og da spesielt Instagram, skal det være mer å hente der. Men alikevel.. En god chunk av insta-følgerne deres, har jo unektelig kommet deres vei grunnet bloggen! Så selv om de virksomhetene som er tjent med å sponse de ‘rosa’ virksomhetene later til å prioritere Instagramprofiler for øyeblikket, slik at denne derfor syntes mer lønnsom enn bloggen, burde vel noen ha fortalt de at selv om bloggen ikke nødvendigvis er så himla inndrivende akkurat nå, så har dere jo selv linket plattformene deres så til de grader sammen at bloggen vil øke verdien på Instakontoen i form av flere besøkende.. – Men det blir ikke meg, -utover dette innlegget i en blogg jeg tviler på har den helt store apellen til 18-24 -åringer.. – Jeg er nemlig såre fornøyd akkurat slik det er! (Ikke sånn og forstå at jeg vil de ‘rosa’ til livs, for de utgjør en viktig del av mangfoldet. Det jeg mener å fremme, er en ballanse, både i hht innhold/tematikk, målgruppe, kjønn, osv, osv).
Dette til tross, har jeg nå en nagende følelse av at frafallet i betydelig grad har sin årsak i at gruppen det her er snakk om, fremdeles befinner seg i en alder der man higer etter å gjøre som ‘alle andre’, -eller ‘alle’ blir vel litt feil å si, da det nå som før dreier seg om de andre som er kule. -De en ønsker å identifisere seg med.. Får bare håpe de vokser det av seg, for vi har da virkelig ikke behov for at en ytterligere større andel av befolkningen slutter seg til den berømmelige ‘bermen’ som dilter etter den politisk korrekte ‘bjellekua’..
I desember (2020) blir en mann funnet død i leiligheten sin. Man kan selvsagt umiddelbart konstantere at han ikke akkurat døde i går, for å si det sånn.. Men i det man tar en titt på melkekartongen, blir sjokket fullkomment, for datostemplingen på denne viste at innholdet var best før ett eller annet tidspunkt i det herrens år 2011! Hvordan er det mulig at et menneske kan ligge død i en Osloleilighet, hvor det er både naboer og vaktmester, i nesten 10(!) år??
Greit nok at mannen var pensjonist, slik at penger tikket inn på kontoen hans månedlig, og boutgiftene ble trukket automatisk. Virkelig absurd blir det først når det kommer til at samtlige rundt ham (eller burde ha vært rundt ham) har kunnet holde det gående i et helt tiår uten å reagere! Om ikke annet så må det jo ha vært en god periode hvor det har luktet noe helt for jævlig i den oppgangen, for det er jo ingen dør som kan klare å blokkere for den stanken som etterhvert må ha utviklet seg der inne!
Videre svarer naboene de gikk ut i fra at fyren enten hadde flyttet eller havnet på en eller annen institusjon. Deres passive holdning til at en leilihet i oppgangen deres forblir urørt i all denne tiden, er i seg selv hinsides all galskap. Men at gården på toppen av alt hadde vaktmestertjeneste, tar det surrealistiske i denne tragedien til et helt nytt nivå. Det var nemlig i forbindelse med at han måtte inn for å foreta en eller annen form for rutinearbeid som førte til at denne døren til slutt ble åpnet, og mannen funnet, og jeg har mer enn nok erfaring med vaktmestertjeneste til å vite at en bygår hvor vaktmesteren ikke har vært nødt til å komme inn i leilighetene på et helt tiår til ende må være verdensrekord med hinsides margin! Herregud, selv i min 4 år gamle leilighet er det jo ett eller annet flere ganger i året; Alt fra at vannet er frosset vinterstid til oppdatering på brannsikkerhetsutstyr! Hva med utskiftinger av vinduer? Sikringsskap??
At fyren var en enstøing, er jo åpenbart, men han hadde nå en gang vært gift hele to ganger, hvilket har resultert i flere barn. I dette ligger jo at han har hatt en greit stor familie, hvorpå han på ett eller annet vis har greid å få til det kunststykket ikke å være på talefot med noen(!) av de! – Så til de grader har de altså kommet på kant med ham at de har ekskludert ham fra livene sine så til de grader at ikke en eneste en av de hverken har forsøkt å få fatt i ham, om så bare av rent formelle grunner, og ei heller har noen reagert på at de ikke har hørt så mye som et pip fra ham på hva som minst må ha vært en tiårsperiode!
Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan noe slikt kan ha vært mulig..
Allerede i dag fikk vi vite det jeg allerede visste; Den nasjonale lock-down perioden forlenges. Det nærmeste dette kommer en nyhet, i betydningen av å bli informert om noe jeg ikke visste fra før, er at forlengelsen ble annonsert såpass tidlig.. Hva lock-down angår, vil denne vedvare frem til ‘bermen’ forhåpentligvis en gang våkner av dvalen, og slutter å følge ‘bjellekua’. Så lenge størstedelen av allmennheten henger på, kommer det pågående helvetet med andre ord til å dras ut med stadig nye og mer tvilsomme begrunnelser…
For mitt vedkommende, ble det faktisk en lettelse i det jeg innså at det vil være allmennheten som avgjør hvor lenge denne unntakstilstanden vil vedvare, med den følge at jeg ikke lenger bryr meg med den rapporterte utviklingen av pandemien som sådan. I det jeg innså at virusets utvikling, smittetall, osv etter alt å dømme er tett opptil irrelevant, så legger jeg heller ikke opp til skuffelser m.h.t hvor lenge dette vil vedvare slik jeg gjorde tidligere. Så lenge de som sitter med makten evner å opprettholde den rette balansen med på den ene siden å rapportere om en sannsynlig slutt i såpass nær fremtid at en forledes til å tro en bare har sluttspurten igjen, mens det på den andre siden sørges for å holde redslen oppe, så vil folket dilte lydig etter.
Nå skal det sies at det er begynt å murre litt der det tidligere var taust som i graven, men dersom de styrende ikke skulle begå ei megatabbe som røsker folk ut av passiviteten, så ser jeg ikke noen umiddelbar fare for at den nevnte ‘bjellekua’ skal miste grepet sånn med det første, for å si det slik..
At ikke iallfall det faktum at vi nå har holdt den samme satans kursen i over et år uten at det har hjulpet et skvatt, -det har faktisk bare blitt verre og verre siden august, har skapt mer uro i rekkene er imidlertid fullstendig ubegripelig. Intet desto mindre, har jeg færre ‘melt-downs’ grunnet dette enn jeg ville hatt for bare et par-tre måneder siden. Om noe skal redde min mentale helsetilstand i gjennom denne perioden, så tror jeg faktisk det må være denne kapitulasjonen. Nå har jeg på et eller annet vis klart å gå over fra en normaltilstand bestående av frustrasjon og fortvilelse til heller å se på utviklingen i det psykologiske spillet som foregår mellom styresmaktene på den ene siden, og folket på den andre; Hvor langt kan myndighetene klare å strekke denne ‘strikken’ før den (forhåpentligvis) til slutt ryker??
Hva godtas glatt i dag som aldri ville gått hjem hos folk for ett år siden? – Og hva med situasjonen ett år inn i fremtiden??
Samtidig, er jeg meg bevisst på prioriteringen av egen helse ved bla.a å unngå alt av steder som krever munnbind, omgås likesinnede som om det var 2019, osv. Likeså føler jeg et slags ansvar om å være en av de få stemmene som utgjør motpolen til den policyen som bombarderer folk med dødsangst og krisemaksimering hver eneste dag. Det har så absolutt sin pris, men samtidig så ville det antagelig ikke vært spesielt behagelig å se seg i speilet etterpå dersom jeg skulle gi opp grunnet en sånn ‘det spiller ingen rolle hva jeg gjør uansett’ -innstilling.
Jeg har nemlig bestandig fundert over hvordan jeg ville reagert og opptrådt om jeg levde under krigen. Spesielt har spørsmålet om hvordan jeg hadde forholdt meg til den tilsynelatende frelsen Hitler presenterte for folket på sin vei til makten.. Ville jeg, i denne settingen, hatt ‘baller nok’ til ikke bare å se det gale i et styre som faktisk gagnet meg selv og mine så til de grader, men også å ha jobbet i mot dette, den skyhøye prisen og risikoen til tross, slik som min aller største helt og mest forbilledlige person som noensinne har bevandret planeten, Oscar Schindler?
Om ikke annet, så har jeg iallfall fått en typ ‘ultra light’ -versjon av en mulighet til å kunne finne ut hvorvidt jeg i det minste har et ørlite snev av Schindler i meg gjennom denne såkalte pandemien. Jeg risikerer jo så langt i fra hverken liv, lemmer eller millionformuer. Det værste som kan skje meg, er en dose kjeft, name-calling og kanskje litt forsøk på latterliggjøring på toppen. – Og takler jeg ikke å stå i dette for å bidra til å få satt en stopper for det jeg anser for å være den reelle trusselen for et betydelig antall menneskeliv, nemlig følgene av disse tiltakene, så vil jeg mest sannsynlig tape det jeg har av selvrespekt. Jeg ser til og med for meg noe tilnærmet en eksistensiell krise som en slags toppen av kransekaken, da det jo liksom er min greie dette med å synge ut min hjertens mening om jeg skulle finne på å ‘baile’ ut av dette her! For når alt kommer til alt, så er det faktisk slik at om jeg bare kan få ristet et eneste menneske ut av ‘dvalen’, vil all den pris jeg ender opp med å måtte betale være verdt det..
Da ser det ut til at teknikken har klikket igjen, slik at mitt siste innlegg ‘datt ut’ fra hjemmesiden. Det eneste en kan gjøre da, er å ‘pakke det inn’ i et nytt i betydningen at du kan lese det ved å klikke HER eller på bildet under.
At jeg ikke eier ei kristen celle i kroppen, betyr ikke at jeg avskriver eksistensen til mannen religionen er bygget opp rundt. -Så langt derifra! Etterhvert som det dukker opp stadig fler bortstuede dødhavsruller av de som kjente ham, øker min facinasjon for fyren. For mennesket Jesus viser seg nemlig å ha hatt ganske så mange sider som ble redigert bort i det keiser Konstantin drøye 300 år etter hans død hadde behov for en religion som han kunne prakke på hele Romerriket for å få ro i rekkene.. Den aller største avsløringen hva angår Jesus’ virkelige liv, finnes i bibelhistorien omhandlende 1 påskedag..
Som kjent, har kristendommen gjort et ekstremt stort nummer ut av at Jesus skal ha avstått fra alle former for seksuelt snusk i tillegg til det som måtte være av synder forøvrig. Hans evne til selvkontroll ble da etter sigende satt på den ultimate prøve i det han møtte Maria Magdalena (heretter: ‘MM’). I biblen, nevnes ikke denne påståtte ‘sjøgen’ med et ord i den tiden som går mellom dette møtet og frem til Jesus er erklært død, og hun dukker opp i gjen nærmest som troll i eske i det hun, sammen med Jesus’ mor, Maria (heretter: ‘M’) toger av gårde for å foreta den nødvendige preparering av lik og gravplass, for så å oppdage at denne er tom..
I utgangspunktet, gir jo ikke denne deltagelsen i 1 påskedagshistorien noen grunn til å se dette som noe annet enn at dama forble en nær venn av familien, for å si det sånn. – Det morsomme, er at det viser seg å faktisk bety noe inni granskauen mye mer!..
En ting er de indikasjoner om at Jesus faktisk fikk pult som følger at det med tiden har fremkommet et hav av nedtegnelser fra nettopp MM, hvor hun forteller om sine opplevelser med Jesus. Spikeren i kisten settes imidlertid av en historiker kjent for sin ekspertise på de rådende forhold på den tid og det sted den angivelige gudesønnen levde. I følge ham, så var regelen nemlig at det kun var avdødes mor og kone som hadde tillatelse til å ta for seg graven etter en henrettelse!
– Og at det skal kunne ha blitt gjort noe unntak hva MM angår, er visstnok fullstendig utelukket. Dette var såvisst ikke en tid der det ble utvist slingringsmonn, for å si det slik, og når det i tillegg dreier seg om en fyr som har begått den verst tenkelige forbrytelsen på denne tiden; Gudsbespottelse, så er det større sjangser for meg å slå igjennom som vårherres datter enn det er for at det skal ha blitt sett igjennom fingrene på at noen med en annen relasjon enn den henrettedes ektefelle ble med inn til dette gravstedet. Ei heller finnes det noen mulighet for at de kunne ha greid å snike henne inn, da vaktholdet ved inngangen mildt sagt var massivt…
(foto: américa) Her ser vi Jesus og ‘fruen’ slik de er fremstilt i en fransk filmatisering av virkelighetens Jesus.
Jeg må jo si dette gjør ironien fullkommen hva den godeste Konstantin angår; Her har han jo gått ut av sitt gode skinn i arbeidet med å utelate hun som skal ha vært den viktigste personen i Jesus’ liv by far i det hun ikke passer inn i det at han faktisk skal konstruere en så ‘lettkjøpt’ religion at den umiddelbart kan gå inn å erstatte jødedommen på den ene siden, og solguden på den andre. Så lar han henne altså passere i det korsfestelsen har funnet sted, og han aner fred og ingen fare, også viser det seg at han slipper henne til i nettopp det scenariet der hennes tilstedeværelse innebærer at hun ikke kan ha innehatt noen annen rolle i hans liv enn hans ektefelle!
Til keiserens store hell historisk sett, er det imidlertid såpass sterke krefter som holder slike avsløringer tilbake fra å blåses opp som de sensasjonene de er, så enn så lenge, klarer den katolske kirken brasene med å redde imaget til dette religiøse senteret, men det gjør det jo vitterlig ikke noe mindre morsomt å vite!
Av en eller annen grunn, ble det å lyve på seg en graviditet nærmest som en bølge å regne hva årets aprilspøk angår, hvilket har forårsaket stor ståhei i kommentarfeltene hos de respektive bloggere og SoMe-profiler. Norge har vel knapt vært mer delt i hht hva som ikke er greit å spøke med vs. hva man må kunne tåle noensinne..
På den ene siden, har man de som reagerte med avsky, sorg og sinne. Disse mener fleip med graviditet er alt fra et hån til regelrett traumefremkallende for de som måtte være ute av stand til å bli gravide, har gjennomgått en eller flere spontanaborter/dødfødsler, eller har mistet et barn. I deres øyne, blir sånt som årets 1 april -‘graviditeter’ dermed som å pøse på med salt i disse dypeste av sår for et betydelig antall mennesker over det ganske land, og dermed noe en som et medmenneske vitterlig bør holde seg for god til.
Nå har jo jeg aldri hatt verken ønsker eller noe biologisk behov hva graviditet og fødsler angår, men jeg har jo forstått at det ikke å kunne få barn er noe av det aller vondeste man kan oppleve som menneske dersom en har ønsker og behov i den retningen (- altså at en er som folk flest, og ikke som tuppelura fra østlandet som glemte å få med seg sånt som biologiske behov inn i livet). Dette lagt til grunn, så forstår jeg meget vel hvorfor de reagerer som de gjør.
Spørsmålet er imidlertid hvorvidt de kan forlange at andre etterfølger deres ønske. – Det dreier seg med andre ord om man skal kunne forlange at folk avstår fra å fleipe rundt visse emner fordi dette vil føre til sterke negative reaksjoner hos en gruppe med mennesker?
For på motsatt side av bordet, har vi nemlig de som avfeier de nevnte reaksjoner med at det ikke kan forlanges at en hel nasjon skal måtte ta hensyn til at enkelte blir krenket av fleip rundt det respektive emnet. ‘Norge er blitt en nasjon fylt med krenkende sytepaver’, er omkvedet fra denne kanten..
Isolert sett, er det nærliggende å gi de førstnevnte sin støtte i denne saken, i det en tenker det ikke er for mye forlangt å avstå fra akkurat dette emnet i det en vet det vil føre til at det er folk som blir såret. Problemet er imidlertid at en slettes ikke kan se på dette ‘isolert sett’, for det er nemlig et ganske så stort antall emner som vil frembringe sterke følelser i negativ forstand hos en gruppe av befolkningen; Trygdemottakere har f.eks sitt såre punkt der det spøkes om NAV og såkalte ‘NAVere’ m.h.t å føle seg mindreverdig, uthengt og mistenkeliggjort, å parodiere mennesker hvis etnisitet er noe annet enn den europeiske viste jo vinterens ståhei rundt dette med rasisme i form av ‘black-face’ med all mulig tydelighet følgene av, liksom fleiper om funksjonshemmede, 2 verdenskrig, religioner, steriotyper innen bestemte yrkesgrupper ++ er garantert å avstedkomme med ramaskrik av enorme proposjoner.
Greia er helt enkelt at dersom vi skulle gitt etter for alle disse gruppenes reaksjoner (hvor reelle, forståelige og i aller høyeste grad genuint vonde disse enn måtte være), så vil det brått være fint lite igjen av emneområder med ‘carte blanc’ for å tulles med! Vi må ikke glemme at det tross alt er ytringsfrihet og fri presse her til lands, og en følge av denne friheten, er at vi faktisk må bite i oss ytringer (det være seg i den ene eller den andre formen) som fyller oss med avsky, gjør oss rasende, oppleves traumatiserende, m.m. Mitt inntrykk er at nær sagt alle har et eller annet som frembringer så sterke negative følelser i oss at vi blir nødt til å fjerne oss ut av hørevidde, da det som ytres rett og slett er fysisk smertefullt å høre. Men dette kan det faktisk ikke tas hensyn til av omverdnen, og blir dermed noe som den respektive tilhøreren er nødt til å håndtere på egen hånd..
Rask blunking: Mens en normalt blunker en gang pr. 10-12 sekund, gjør det økte stressnivået som følger å fortelle en løgn at det gjerne kan blunkes en 5-6 ganger på rappen.
Defensivt kroppsspråk: En løgner vil ubevisst ‘gjemme seg’ i form av slikt som å krysse armene, holde en hånd opp til munnen, fikle med håret, o.l
Unngår å besvare spørsmålet ditt: Under en utspørring/konfrontasjon, unngår gjerne en løgner å besvare spørsmålet ditt ved å stille et motspørsmål.
Personen fremstår mer stresset enn normalt: Løgn øker som nevnt kroppens stressrespons, hvilket medfører at de puster raskere, svetter mer og får høyere puls.
Ser opp og til høyre: (For venstrehendte er det motsatt). Om en (høyrehendt) person ser opp til venstre etter å ha blitt spurt om noe de ev. har sett, forsøker vedkommende å komme på hvorvidt de har det, og hva de ev. har sett. Ser de derimot opp til høyre, ‘koker de opp’ løgnen de skal servere.
Rister på hodet: I det en lyver har en en sterk tendens til ubevisst å riste på hodet, mens en nikker når det som sies er sant.
Unødvendig detaljrikdom: En som lyver, innkluderer som regel unødvendige detaljer i svaret/forklaringen sin. Om f.eks spm. ‘Hvor har du vært’ besvares med typ: ‘Jeg så vi trengte noalettpapir, så da tok jeg en tur i jernvarehandelen og kjøpte noen skruer til garagehyllene og litt smårask i samme slengen’. Var det sant, ville vedkommende nøyd seg med ‘I butikken’.
