Om jeg bannet aldri så høyt og stygt i den politisk korrekte kirken i innlegget Mannsdiskriminering, så er det bare å spenne fast sikkerhetsselene for det som kommer nå.. 

For mens det har vært såpass fokus på overgrep/voldsofre den siste tiden at selv norgeshistoriens mest tafatte styresmakter har klart å få en aldri så liten endring i hht erstatningssummer på dette feltet (riktignok skal det vanskelig la seg gjøre å se hvordan den nye lovendringen vil kunne få noen nevneverdig betydning i praksis, men non the less, altså), så slår hjernen min inn på det spor den så ofte gjør i forbindelse med saker der det råder en unison enighet, no questions asked; Den begynner å stille spørsmål! – Og med ‘spørsmål’ i slike anliggende, så mener jeg spørsmål ingen med vettet noenlunde på stell en gang ville vært inne på tanken om å stille.

– Jeg, derimot, har jo vist meg å være borderline blottet for både vett eller forstand i så måte. Følgelig, er det intet av sunn fornuft som hindrer meg i å stille spørsmålet hvorvidt voldsoffererstatningen burde kunne justeres i forhold til angitt grad av egen skyld etter samme mønster som gjelder i erstatningsretten forøvrig? 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Altså..  Om vi tar utgangspunkt i scenariet som utspant seg i en av nyere tids mest kjente høysterettsdommer, hvor det til slutt blir tilkjent erstatning til ei dame som i fylla klarer å falle ned en lem i gulvet på et festlokale.. Her var toalettene angivelig en etasje opp fra bar- og dansegulv, hvorpå også dette kvinnemennesket med sitt følge på et tidspunkt må tisse. Det respektive fruentimmer blir så ferdig før den hun er i følge med, slik at det, som seg hør og bør, blir hun som hensettes til å vente på følget sitt. Men mens de fleste av oss klarer de to-tre minuttene dette dreier seg om med bravur, og derav ikke foretar oss annet enn å fikse leppestiften e.l, så var dette et menneske som var like skrapet for tolvmodighet som hun var for impulskontroll. Når hun da oppdager at det faktisk er en lem i dette gulvet, som da utgjør taket på nattklubben, som viser seg å kunne åpnes, så kulminerer altså dette her i at hun blir sittende på huk iført sine høye heler og svaie der oppe på kanten av sin utkikkspost over hodene på de festende gjestene en etasje under. – Dvs. hun blir sittende frem til hun går på hodet ned igjennom det respektive hullet, og dermed får et riktig så ublidt møte med dansegulvet..

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne dommen nettopp fordi den er så himla åpenbar i hht problemstillingen;

På den ene siden, har vi utestedets skyld i hht at denne lemmen burde vært sikret, hvilket den vitterlig ikke var i det hele tatt, bortsett fra at den var lukket. At rasjonell tenkning tilsier at en lar slikt forbli urørt uten at det hverken behøves stenging eller varselskilt, har langt mindre å si enn en skulle tro. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så var det en fuollstendig usikret lem i gulvet selv et barn kunne åpne, der åpningen var mer enn stor nok for at en person kunne falle ned. -.Og her vil jeg tro de besøkendes alkohol-svekkede dømmekraft vil dra litt ekstra i den retningen.

På den andre siden, har vi så offerets egen skyld i hht hva en må kunne forlange av voksne mennesker som jeg antar er åpenbar for alle og enhver, og dermed ikke krever noen forklaring.

Ut i fra disse to sidene, ble altså spm. om ansvarsfordeling, der kvinnen til slutt ender opp med å bli tilkjent en erstatning (jeg husker ikke hvor mye- og differansen til kravet i utgangspunktet), i motsetning til lagmannsretten, der de mente at hun selv måtte bære det fulle ansvar for å ha satt seg selv i den situasjonen..

Hvordan har så dette relevans i hht hvorvidt det bør følge et egetansvar i slikt som overgrepssaker??

– Jo, det er grunnet i det faktum at uansett hvor mye det benektes, tabubelegges, og i det hele tatt innføres en null-toleranse å erkjenne som en del av virkeligheten, så gjør ikke det en dritt fra eller til i hht at det er like forbannet en forskjell på det å utsettes for et bakholdsangrep i trappeoppgangen til eget hjem vs. det som måtte utkomme etter slikt som å ha blitt med en eller flere vilt fremmede menn hjem i fylla. Her har en gjerne på toppen av det hele dratt det helt til døren, for så å hyle om voldtekt with all its means i det fyren faktisk ikke tar ordren om å backe ut i det tissefanten skal til å innta erobringen, for å si det sånn.

Altså.. Det er ikke slik at overgriperen fritas for skyld her, da vold- og sexualforbrytelser er- og blir uakseptabelt i enhver setting. Men selv om en aldri så mye ønsker et samfunn hvor virkeligheten er i tråd med norm i hht akseptabel adferd, etikk og moral, så er det ikke slik, og det er vi faktisk nødt til å forholde oss til. For å illustrere dette med et eksempel, så er det like forbudt, uakseptabelt og forkastelig å begå ran og voldtekt i Bronx som det er på Oslos beste vestkant, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, er og blir virkeligheten den at en som hvit, dyrt antrukket kvinne på vei mot minibanken med kortet i hånden er praktisk talt garantert å bli ranet, hvilket er allmenn viten. Verden er slik den er, og ikke slik den bør være, og dette er vi faktisk nødt til å forholde oss til.

Jeg kan faktisk ikke si annet enn at jeg mener det i anledning voldsoffererstatning bør underlegges de samme prinsipper i hht til lemping (- altså fratrekk i erstatningssummen) ut i fra hvilken grad ofret selv må sies å ha økt risikoen for den respektive skaden igjennom uvettig adferd. Vel vitende om at jeg ved å ta til orde for noe slikt i offentligheten begår dødssynden bestående av såkalt ‘overføring av skyld’, så står jeg like forbannet standfast på denne oppfatningen. For det er jo så visst ikke snakk om hverken overføring- eller fratrekk av skyld hos gjerningsmannen i hht den forbrytelse som er begått! Hva han angår, er faktisk å betrakte som uavhengig av det som går på vurderingen av hvorvidt det er faktorer rundt offerets adferd som innebærer en risikoøkning hun enten visste- eller burde ha visst om.

Nå utgjør jo også den volden som foregår i hjemmet en vesentlig del av hva som faller innenfor dette rettsområdet. – Og her vil det selvsagt være særs krevende å få kartlagt hva som faktisk skal kunne forlanges av et offer da det psykologiske grepet som er typisk for slike relasjoner fører til at en slett ikke kan vurdere situasjonen ut i fra hva som fysisk/teoretisk kunne vært gjort. Følgelig, vil det i disse sakene nødvendigvis kreve langt mer i hht hva som med rimelighet skal kunne forlanges av offeret. Men i de tilfeller der det faktisk fremkommer forhold som utover rimelig tvil tilsier en adferd som innebærer å utsette seg selv for risiko mot bedre vitende, så gjelder de samme prinsipper her. En kan f.eks tenke seg et tilfelle der hun er vel ute av situasjonen- og derav gjerningsmannens grep, vel utstyrt med alt fra ‘restraining order’ til voldsalarmer til langt over hodet brått finner det for godt å ta turen hjem til denne ex’en fra helvete for å hente det gjenværende kaffeserviset hun arvet etter sin bestemor, eller noe i den gaten. De følger som så måtte avstedkomme det frafall av sikkerhet ved at HUN oppsøker HAM, er i mine øyne såpass åpenbare at hun iallefall må ta noe av smellen på egen kappe.

Nå kan jo jeg selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg evner bare ikke å få tilfeller a-la mitt metaforiske offer for overfallet i Bronx eller det sexuelt utagerende nautet hvis biltur og/eller hjemtur med vilt fremmede menn i fylla, osv får uønskede konsekvenser til å bli likestilt med slikt som overfall av en inntrenger i egen trappeoppgang.  Vel vitende om risikoen for å erklæres ‘persona non grata’ av kvinnegruppen Ottar o.l så vil det å skulle likestille (ev. tilnærmet å likestille) alt av ofre  hva vold- og overgrepssaker angår skjære seg fullstendig i forhold til min rettsfølelse. Vi må kunne forlange et minstemål av selvoppholdelsesdrift av et voksent, opplyst menneske hvis mentale kapasitet befinner seg innenfor norm.For sett at jeg nå skulle komme over et hus med skråtak hvis brannstige er såpass langt ned at jeg får klatret opp på dette taket som i skrivende stund er gitt å være dekket av hålke -is, så er det faktisk min egen forbannede skyld om jeg skulle knekke nakken i møtet med moder jord, og ikke huseier som har plassert brannstigen innenfor rekkevidde, for å si det sånn. -Og dette prinsippet gjør seg like forbannet gjeldende i samtlige områder av erstatningsretten, -tabubelagte eller ei!..

Mens begrepet likestilling er assosiert med kvinnekampen i folks bevissthet, kan jeg ikke si annet enn at diskriminering og forskjellsbehandling av menn er et langt større problem enn hva kvinnediskrimineringen er i dagens Norge… 

En ekte venn, – eller? 

Vel vitende om risken for å få kvinnegruppen Ottar på nakken etter å ha publisert dette innlegget, så mener jeg det faktisk er nødt til å sies;

Det er intet mindre enn pinlig å bevitne hvordan det hyles om en likelønn der den ørlille forskjellen i vesentlig grad er grunnet i kvinners eget valg om å sette karriæren på vent til fordel for å bli mor, og/eller rett og slett ikke har sterk nok konkurransementalitet for å komme opp og frem der denne faktoren gjør seg gjeldende. Ikke sånn å forstå at en ikke skal bestrebe seg på å utjevne de urettmessige ulikhetene som foreligger, men sammenlignet med de områder der forskjellsbehandlingen rammer mannen, er denne ene lille restslumpen av kvinnekampen nærmest for en dråpe i havet å regne.

Først kan nevnes alt som har med barn å gjøre, ikke minst i forhold til dette med å kunne velge hvorvidt en ønsker å få et barn eller ei. Her står jo vi jenter helt fritt til å velge innenfor de frister som er fastsatt av abortloven, mens mannen derimot ikke har en dritt han skulle sagt.

Siden det tross alt er hennes kropp, er det jo imidlertid nødt til å bli så i hht abortspørsmålet, da avgjørelsen om ev. å frem barnet hverken helt- eller delvis kan overlates til noen andre. Så om han aldri så mye skulle ønske å beholde et barn, er dette prisgitt hvorvidt hun ønsker det samme. Men er det derimot HUN som ønsker å bære frem et barn mot hans vilje, så blir det imidlertid noe ganske annet; For hvorfor skal HAN måtte ta konsekvensene av et uønsket svangerskap i form av et påtvunget barnebidrag i min. 18 år til ende når hun står fritt til å velge det bort!? Ikke minst er dette en relevant problemstilling i forhold til de som lyver om prevensjon.. I mine øyne, burde derfor ikke en mann bli påtvunget et foreldreansvar han ikke ønsker. Nå vil det selvsagt være gråsoner innen dette her, men som prinsipp mener jeg altså at det bare er rett og rimelig at også han skal kunne velge bort et uønsket farskap.

Dernest følger så den skjevheten som råder i barnefordelingssaker. Selv om det er blitt en bedring i hht dette med barnefordeling fra den tid det var nærmest umulig for en mann å få mer tid med ungene til del enn annenhver helg i tillegg til en og annen onsdag, er det fremdeles slik at det i de flest tilfeller er kvinnen som blir tildelt mest tid med ungene.

I den forbindelse, faller det seg naturlig å gå videre til dette med at det er så alt for lett for ei dame å vinne frem med en anklage mot en mann hva aggresjon og seksualforbrytelser angår. Dette fikk vi jo vitterlig se til fulle i det #MeToo -kampanjen bikket over fra det positive til det giftige. – Og jeg mener… Hvor mye tyngre er vel ikke bevisbyrden for en mann som anklager en kvinne for alt fra vold til seksualforbrytelser enn i det motsatte fall?

Videre har vi dette med at det fremdeles stort sett er menn som blir pålagt å ofre/risikere livet for å forsvare land- og folk i en krigssituasjon. Om dette (gudskjelov) ikke gjør seg gjeldende i særlig grad i dagens Norge, så er ‘light-utgaven’ av denne forventningen godt innbarket i hverdagen vår; For med en gang det væres noe som kan indikere en potensiell fare, f.eks at en hører noen river/banker/bryter seg inn døren, så er det ikke lenger noe som heter likestilling, for da forlanger vi at den gode gamle alfahannen skrider frem og gjør det som forventes av ham mens vi selv kun er opptatt av å finne det rette gjemmestedet eller fluktveien!

Likeså både forventer- og forlanger vi at mannen skal ta seg av det som måtte være av ubehageligheter og konflikter som oppstår. Greia er altså at det er blitt slik at likestillingen nærmest ene og alene foregår på kvinnens premisser, og derav kun innføres der den er til fordel for oss. Selvsagt vil det alltid måtte være enkelte forskjeller mellom kjønnene, da det tross alt ER ulikheter mellom kvinner og menn, men non the less er det altså ikke til å komme forbi at det forekommer en graverende diskriminering av menn på en rekke områder hvis bekjempelse bør gis den høyeste prioritering.

Er du blant de mange som har brent deg på vennefronten en- eller flere ganger i løpet av livet? Mangler du evnen til å skille de ‘ekte’ menneskene du møter på din vei med de falske? 

Her følger en check-list som kan hjelpe deg til å kunne skille klinten fra hveten på et tidlig tidspunkt i bekjentskapet, og derav spare deg for slike opplevelser i fremtiden..

Karmas 10 bud!

♥  De virkelig lytter, og viser genuin interesse til hva du har å si, i motsetning til de mange som bare venter på muligheten til å bryte inn med sin egen historie/mening.

♥  De er ærlige med deg! – Med unntak av de situasjonene der intet godt kommer ut av det, og sannheten ikke vil kunne gjøre annet enn å såre.

♥  De liker deg for den du er, og respekterer grensene dine. De vil med andre ord ikke forsøke å forandre/forme deg.

♥  De er genuint glade på dine vegne, og støtter deg av hele sitt hjerte.

♥  De blir genuint forbannet på dine vegne, og levner ingen tvil om at de ville gått i krigen for deg.

♥  De prioriterer deg og vennskapet deres, og setter derav andre gjøremål til side for å pleie dette og/eller for å stille opp for deg når du trenger det.

♥  De tar seg brydderiet med å bli skikkelig kjent med deg, og ikke minst så husker de detaljer ved deg og ting du har fortalt.

♥  De utnytter ikke deg og vennskapet deres, liksom de aldri ville ha funnet på å ‘guilt trippe’ deg.

♥  De stiller opp for deg 100% med råd og hjelp i motgang så vel som i medgang.

♥  De inkluderer deg i familien sin ved å invitere deg i typiske familiesammenkomster som barnebursdager o.l. Og dersom anledningen skulle by seg i et ekstra nært vennskap, innlemmes du også formelt igjennom slikt som f.eks forlover/ringbærer i bryllupp, fadder for barn, osv.

Hvem har vel ikke hørt uttrykket ‘karma’s a bitch’ til det kjedsommelige. – For mange lever faktisk i hellig overbevisning om at universet på ett eller annet vis, av en eller annen grunn sørger for at det vi gjør av godt og vondt mot andre i løpet av livet vil bli returnert til oss selv. Selv er jeg imidlertid usikker på hvorvidt universet innehar noe i seg som besørger en slik bommerangeffekt, men non the less, vil prinsippene dette fenomenet skal være underlagt unektelig ha en effekt hva angår egen mentalitet, så vel som vårt forhold til andre… 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Giftig positivitet!

1) The law of change:  Klarer du å endre mind-settet/innstillingen din, vil dette gi seg utslag på livet ditt.

2) The law of forgiving: Bare ved å legge vekk hat og hevntanker som ikke fører noe sted hen, og istedet forsone seg med den urett som er blitt begått, vil du klare å legge det som er skjedd bak deg og komme deg videre. Lettere sagt enn gjort, kanskje, men non the less, altså..

3) The law of giving:  Er du raus mot de rundt deg, vil du få velvilje og raushet tilbake. – ‘What goes around, comes around’.

4) The law of cause & effekt:  Hvordan andre behandler deg er deres karma, mens hvordan du reagerer på det er ditt.

5) The law of growth:  Vær åpen for å lære- og utvikle deg for å utvide horisonten din, slik at du vokser som menneske.

6) The law of responsibility:  Denne vil jeg vel si er en sannhet med visse modifikasjoner da det går på at det er kun en selv som er ansvarlig for alt som skjer av godt og vondt i livet. Jeg kan bare ikke gå med på at slikt som en som er født inn i en lut fattig familie er ansvarlig for å måtte ut i arbeid for å skaffe mat etter grunnskolen istedet for å studere for å gjøre karriære.

7) The law of mindfulnness:  Alt du har er NÅ. Fortiden er umulig å få gjort noe med, mens fremtiden er ingen garanti å få oppleve.

8) The law of connectivity:  Her blir det i overkant new-age -svada for mitt vedkommende, da det dreier seg om å koble egen energi til både medmennesker og univers.. Men non the less, kan det kokes ned til ren tilstedeværelse, så gir det brått mer mening.

9) The law of inspiration:  La deg motivere, og vær en inspirasjon for andre.

10) The law of patience:  Resultater og belønninger for det arbeidet en hat lagt ned, og de gode gjerninger en har begått kommer gjerne ikke med det samme. Litt tolvmodighet lønner seg alltid, sies det. – Hvorvidt dette stemmer, må du imidlertid ikke spørre meg om, for jeg har aldri prøvd!..

Sosiale medier er fylt til randen av inspirerende sitater som forteller oss at vi kan nå hvor langt som helst innen hva som helst om vi bare jobber hardt- og målrettet nok i troen på egen kapabilitet. Det er ingen tvil om at spredningen av disse parolene kommer fra et godt sted og er så velment de kan få blitt. Problemet er bare at en slettes ikke er kapabel til å nå toppen innen hva som helst, slik at de kun er til sunn inspirasjon der målsettingen er satt innen et område der de øvrige forutsetninger er tilstede. I motsatt fall, vil de istedet tilrettelegge for mislykkethet..  

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så forbannet lite som skal til!

Som sagt, bombarderes vi av oppmuntrende/motiverende quotes som er vekselvis tilrettelegger for urealistiske målsettinger, bistår i å undertrykke negative følelser, eller er så grunne og lite gjennomtenkte at det er fysisk smertefullt å bevitne.

For all del.. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at spredningen av disse positivitetsparolene kommer fra et godt og i aller høyeste grad velmenende sted! Tilsvarende er det heller ingen tvil om at et positivt mind-set og tro på egen kapabilitet er ubetalelig i hht det å faktisk kunne nå det høye målet en måtte sette seg. Dette er intet mindre enn et opplest og vedtatt faktum, og ingen beviser vel dette i større grad enn friidrettsstjernen Jakob Ingebrigtsen; 21 åringen som allerede snaut 11 år gammel satt seg fore å bli verdens beste løper, for så å ha jobbet beinhardt mot dette målet hver eneste dag i all den tid som er gått etter dette. Kort oppsummert, er utkommet tidenes yngste europamester da han som 17 åring vant både 1500- og 5000m i 2018, OL-gull og olympisk rekord på 1500m som 20 -åring, VM gull + sølv på hhv 5000- og 1500m tidligere i år, og vil i dag løpe for å forsvare EM -gull nr.2 fra 2018. I tillegg har han verdensrekorden på 1500m innendørs + en uendelig rekke av aldersbestemte verdensrekorder, for å nevne noe.

MEN.. I tillegg til troen- og den målrettede, beinharde jobbingen, så ville Ingebrigtsen aldri kunnet bli verdens beste løper uten at det lå et talent i bunnen. Som Jakob kunne også jeg nådd toppen innen løping over en viss distanse dersom jeg hadde overholdt de øvrige kriterier, da jeg, som Jakob har de fysiske forutsetninger som kreves i hht dette. Men på den annen side, ville ingen av oss hatt en snøballs sjanse i helvete, uansett innsats og innstilling, til å hevde oss i turn!

Heldigvis, må det være lov å si, består selve grunnpilaren hva idrett angår i å måle seg med andre slik at man fra start av vil være fullt på det rene med eget nivå så vel som fremgang (eller mangel på sådan), slik at en i det minste slipper det brå droppet fra himmel til helvete som så alt for mange opplever på andre arenaer. Nå skal jeg så visst ikke bagatellisere den skuffelsen som kan avstedkomme i det en blir på det rene med egne begrensninger i idrettsverdenen, da jeg har sett denne utfolde seg på verst tenkelige vis på nært hold. Men non the less så fører det å hele tiden måle seg opp mot andre til at en på et tidlig stadie gradvis vil måtte innse egne begrensninger. Om en derimot skulle legge sjelen sin i noe sånt som f.eks å kunne bli sanger eller fashion-modell, så vil en urealistisk tro på egen kapasitet høyst sannsynlig avstedkomme med en ‘krasjlanding’ ut av et annet helvete i det en får drømmen smadret og pulverisert i møtet med den hensynsløse ærligheten som råder i slike bransjer der det er mange om beinet. Skoleeksemplet på hvor ødeleggende dette kan være, fikk vi brettet ut i fullt display under de første sesongene av talentshow-konseptene til Simon Cowell; Idol, XC-factor, xxx’s got talent og So you think you can dance. I utgangspunktet var jo en ærlighet så brutal at det overskred grensen til ren ondskap hva som disse i vesentlig grad bar disse opp- og frem.

Denne førstegenerasjons unge og håpefulle som stilte på audition til f.eks Idol, var tilhørende min egen generasjon, hvilket er en generasjon som er oppdratt på en tid der den foreldrefilosofien som sto og gjaldt, besto kort fortalt av ros, ros, og atter ros. – En filosofi som er spot on i hht å gi ungene det samme som de positivitetsparoler som flommer over på SoMe i dag. Utkommet var unektelig upåklagelig i hht selvbildet, men dog med den beklagelige bakside at det i et betydelig antall tilfeller førte til at avkommet møtte verden med regelrette vrangforestillinger i hht egne evner. Og når det på toppen av alt kan tilføyes at disse konseptene var først ute med et konsept der deltagerne ble stilt ovenfor et dommerpanel som i det hele tatt var ærlige i sine tilbakemeldinger, og dette til fullt display for hele verden å bevitne, så ble faktisk sluttproduktet så grelt at jeg konsekvent avsto fra å se auditionrundene.

Her strømmet det jo til med ungdom som foreldre og øvrige voksenkontakter hadde sørget for å fylle til randen av tro på egne evner, slik at de i følge deres verdensbilde nå inntok springbrettet til oppfyllelsen av den drømmen de levde og åndet for. Når så dette virkelighetsbildet kolliderer med en Simon Cowell-sarkasme, eller Jan Fredrik Karlsen, for den saks skyld, på max styrke, så er jeg faktisk overrasket over at det ikke kom flere rapporter om folk som hadde gått til grunne..

Som sagt, var de første sesongene av disse talentkonkurransene i vesentlig grad båret av å sjokkere i form av at dommerpanelet overgikk seg selv i knusende tilbakemeldinger. For her var jeg åpenbart unntaket som bekreftet regelen, da den brutaliteten jeg ikke orket, var nettopp det som i utgangspunktet trakk folk til TV-skjermene som en magnet. Men ikke desto mindre, var det uansett kun et tidsspørsmål før de horder som ikke nådde opp i sånt som Idol og SYTYCD like fullt ville blitt ‘pælmet’ ut i fritt fall fra illusjonens himmel til realismens helvete i møte med den respektive bransjens brutale virkelighet.

Betyr dette så at det er feil å rose unger, så vel som å fremme positivitet og selvtillit? – Nei, selvsagt ikke! Greia er bare at det er nødt til å innkludere en realisme oppi dette her. Gudsjelov hadde jeg selv et sett foreldre som i sin tid mestret balansegangen mellom det ikke å ødelegge min enorme sangglede, samtidig som jeg også ble meg bevisst på at jeg aldri ville kunne bli noen sanger i takt med at jeg vokste opp. For de som måtte tro noe annet, er og blir det faktisk så at mine begrensninger på stemmefronten er såpass graverende at jeg ville vært sjanseløs selv med all verdens målrettede jobbing med all verdens sangpedagoger, hvilket jeg er glad ble meg bevisst, uten noen traumatiske sjokkopplevelser, før drømmen rakk å bli ‘voksen’, for å si det sånn. Samtidig, har jeg fått en tilsvarende realistisk innpoding den andre veien, ved at det i takt med at jeg vokste opp også vokste frem en bevissthet på hvilke områder jeg KUNNE toppe i.

Konklusjonen er m.a.o at positivitet og selvtillit i likhet med alt annet bikker over til å bli giftig dersom det dras ut av sine proposjoner. Avslutningsvis, følger så en oversikt over hva som pr. def er for giftig positivisme å regne:

→  Dersom den positive ‘punch’en en person overøses med er langt unna vedkommendes eget selvbilde/hva h*n opplever som reelt, ender en gjerne med motsatt effekt i form av at selvbildet svekkes ytterligere. Den store avstanden mellom positivitetsparolen og hvordan personen anser de faktiske forhold for å være, fører til at de opplever veien frem for å være urealistisk lang..

→  Den visualiseringen av mestring som nærmest er beskrevet som en slags trylleformel for suksess, viser seg ofte å tappe vedkommende for energi slik at de heller presterer under- enn over pari når de skal i ilden.

→  I det sorg, sinne, oppgitthet, osv. avskrives med slikt som ‘everything happen for a reason’, ‘dette vil gjøre deg sterkere’, ‘dette vil føre til at du vokser som menneske’, osv, osv fører til at en undertrykker negative følelser. Disse parolene blir som den reneste ‘mind-control’, hvor de negative følelsene ikke anerkjennes. Istedet for å bearbeide de respektive issues, så ‘kveles’ de, for så å skvises ned i underbevissthetens dype gemakker, hvilket en vitterlig ikke trenger noen psykologiutdannelse/ekspertise for å se er så giftig det kan få blitt..

→  Når en jobber inn evnen til å ‘ta brodden av’ de negative følelsene, går brodden av de positive følelsene med i dragsuget, slik at en ender opp med å bli flatere og flatere følelsesmessig.

→  Ved å gå ‘all in’ for innstillingen om at en kan komme hvor langt som helst innen et hvilket som helst område, legger en opp til et emosjonelt fall av dimensjoner. En kan nemlig ikke nå til topps innen hva som helst! Eksempelvis er det unge som hvert eneste år knuses på audition for diverse talentshow, all den tid de har vært hellig overbevist om at de kan bli popstjerner.

Har akkurat kommet hjem etter en temmelig lang jobb-økt, hvilket i seg selv ikke noe nytt under solen for en lørdag her på berget. Men innimellom så får en den bitte lille opplevelsen som gjør at en i utgangspunktet helt ordinær arbeidsdag hvis innhold ellers langt på vei ville vært glemt allerede på mandag, blir husket i uminnelige tider. – Altså sånn som da jeg skulle rydde etter et av bordene jeg hadde servert, og finner tipspenger liggende på denne her:.. 

Øk din egenverdi!

– Lettrørt ut av den annen verden som jeg er, blir jo jeg avsindig rørt av slikt som dette her.. Og i all hovedsak fordi denne enkle setningen faktisk inkluderte samtlige ledd. For det er faktisk regelrett absurd hvor god stemning det skulle vise seg å kunne avstedkomme noe så i utgangspunktet banalt som noe skriblerier på en serviett..

Og dette er jo bare én- av en uendelig rekke av slike i utgangspunktet bagatellmessige gester son avstedkommer som intet mindre enn en opplevelse, i ordets fulle betydning; – Slik som f.eks et kompliment, en tjeneste giveren antagelig ikke en gang tenker over å ha gjort, et enkelt blikk som moralsk støtte i en ubehagelig situasjon.. Det er altså så mange slike bitte små sosiale hand-outs- og ikke minst ren skjær ærlighet som oppsiktsvekkende ofte viser seg å ha en latterlig stor betydning for den/de den respektive gesten rettes mot. Dermed er det jo regeltrett paradoksalt hvordan en på den ene siden innehar denne vissheten, og samtidig holder tilbake sånt som f.eks et kompliment til en fremmed grunnet en eller annen merksnodig idé om at en selv brått vil fremstå som en sannsynlig sosial ‘mis-fit’ ved å foreta en slik gest som for en selv tilsvarer selve oppskriften for en god dag!

[Sannsynligvis ikke] mitt siste blogginnlegg!..

At jeg har blitt meg dette bevisst, og dermed blitt langt mindre restriktiv i hht slikt som f.eks å gi de komplimenter som slår en når noen utmerker seg på ett eller annet vis, er imidlertid på ingen måte synonymt med at det ikke finnes et betydelig forbedringspotensiale også hos meg.. – Jeg mener.. Så mye positivitet og glede som kan oppnås ved noe så banalt enkelt som å si den bemerkningen som slår en, tilby den lille tjenesten, eller hva det måtte være! For hjerner har det nemlig med å ha et forbløffende likt reaksjonsmønster på det vi måtte motta fra omverdenen, slik at en faktisk trygt kan gå ut i fra at den reaksjonen en selv tenker seg å ville fått på noe tilsvarende fra andre, vil være et speilbilde av den reaksjonen som vil avstedkomme dersom gesten utføres av en selv…

Å bli en høyt respektert person handler langt mindre om penger, utseende og status enn man tror. I realiteten handler det om å øke sin egen egenverdi; Altså hvordan du ser på- og behandler deg selv.  – Og hvordan økes så denne egenverdien? – Vel.. Ved å trene deg opp på følgende punkter:

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

9 psycho fakta!

1. Verdsett oppmerksomheten din!  Altså; Hva- og hvem vier du din oppmerksomhet på? Er det/de noe negativt eller positivt? Cluet her, er å fylle hodet med positivitet.
2.  Ha en mening med livet ditt! Sett deg mål for hva du ønsker å oppnå i livet.
3.  Verdsett tiden din! Lær å si nei, og ikke bruk tiden din på folk og annet du ikke er tjent med.
4.  Respekter, og ta vare på deg selv  Jobb med å bli kvitt skyldsfølelse og anger.
5.  Ikke hig etter andres anerkjennelse. Ha tro på egne evner og kapabilitet, og drit i hva andre måtte syntes og mene. Om noen trykker deg ned, så husk at deres ord eller mening kun er nettopp det; Deres ord/mening, og så langt i fra noen universiell fasit.
6.  Kvitt deg med giftige relasjoner. Om en ikke fysisk kan kutte all kontakt med en person, vær klar på hva du tolererer.
7.  Invester i deg selv, ved f.eks å lære deg noe nytt.
8. Gjør du en feil, ‘shake it off & move on’. Ikke la det gå innpå deg.
9.  Ikke ta til takke med mindre enn du fortjener. – Hverken privat- eller på jobb.

Jeg har samlet en serie fakta som, i tråd med overskriftens lovnader, er helt ‘psycho’, i ordets fulle betydning!..

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Slik avslører du ‘gaslighting’

•  Bananer trigger humøret/sinnsstemningen! Bare en eneste banan er faktisk trolig til å lette på negative   følelser!
•  Å være distré/glemsom er ironisk nok et tegn på høy intelligens!
•  Hvilke klær vi har på oss påvirker faktisk adferden vår!
•  Studier av menneskelig adferd viser at en person opplever en angst ved tap av mobilen som   er sammenlignbar med intet mindre enn en nær døden -opplevelse!

•  Vi blir etter alt å dømme snillere/hyggeligere med alderen!
•  I følge en undersøkelse foretatt for å finne ut av hva som motiverer oss, viste med klar margin at ros og   komplimenter er langt mer effektivt i hht å motivere ansatte til innsats enn penger! Dette har sin forklaring i at   gleden over mer penger i lønningsposen blekner betydelig raskere enn den opplevelsen av å bli verdsatt som   følger ros og komplimenter for vel utført arbeid.
•  Å åpne med ‘jeg burde vel egentlig ikke fortalt deg dette’ er den sikreste måten som finnes i hht å få folk til å  lytte!
•  Å spise sjokolade mens en leser/pugger, er bevist å øke hukommelsen!
•  «Jeg elsker deg» har av en eller annen grunn en sterkere effekt på oss enn ellers dersom det hviskes inn i det venstre øret!

Gaslighting (- eller tåkelegging, som i følge Google skal være det norske ordet på fenomenet), ansees for å være den aller mest ødeleggende formen for psykisk mishandling. En av årsakene til dette, er at gaslighting også er ansett for å være den mest subtile måten å bryte ned et annet menneske på.. 

Ikke bare er denne formen for psykisk mishandling basert på at ofret ikke skal skjønne at de er utsatt for  systematisk ‘utslettelse’ av sin persona. For gaslighting er nemlig også tilsvarende borderline umulig for andre å oppdage før ofret er påført ubotelig skade, dersom vedkommende ikke sitter inne med erfaring og/eller spesialkunnskap om emnet slik at de faktisk er i stand til å snappe opp de svært så subtile tegnene på at den de står ovenfor er utsatt for dette her. – Og siden denne formen for mishandling kan ramme oss alle, er det derfor av avgjørende betydning at en leser seg opp på emnet for eventuelt selv å kunne igjenkjenne fenomenet når det rammer.. 

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Les også Slik blir du ‘immun’ mot nett-troll!

Hender det at du stiller spørsmålstegn ved din egen hukommelse, vurderingsevne, kapasitet, og/eller rett og slett hvorvidt du er ‘ved dine fulle fem’?

Jeg ville vært svært overrasket dersom dette spørsmålet ikke ble besvart bekreftende, for å si det sånn!

Dette er vel noe vi alle opplever fra tid til annen, og det er nettopp dette gjennomgående menneskelige trekket som utnyttes i denne sammenhengen.

Gasslighting, slik den typisk kommer til uttrykk i familiære relasjoner. (jennynuric.com)

Kort fortalt, er gaslighting en form for manipulasjon hvis hensikt er å få ofret til å tvile på alt fra egen hukommelse, vurderingsevne, og intelligens generelt til hvorvidt de er ved sine fulle fem. Formålet, er kort fortalt, å oppnå full kontroll over vedkommende, altså å omforme de til viljeløse nikkedukker de kan styre etter eget forgodtbefinnende.  Vi hører desidert mest om gaslighting i forbindelse med forhold, men det forekommer faktisk i samtlige relasjoner av en viss significans; Foreldre som gaslighter egne unger, -og motsatt, for den saks skyld, i (tilsynelatende nære) vennskapsforhold, og ikke minst på arbeidsplassen.  Hvor relaterbart det er, skulle vel iallefall bli klart i det jeg kan gjøre bevisst på at slikt som hersketeknikker i form av merkelapper og/eller nedlatenhet i diskusjoner, faktisk er en form for gaslighting! Bare se hvordan folk, med urovekkende stor suksess, benytter seg av slikt som ‘rasisme’, eksponering av unger, populist, osv for å sette sine meningsmotstandere ut av spill, og ikke minst få kneblet de, slik at en får ryddet vei for eget syn i samfunnsdebatten!.. Som regel er dette langt fra så nedbrytende som den en opplever gjennom ens nære relasjoner, men non the less; Man ser effekten tydelig også på dette planet!

Gaslighting, slik den typisk kommer til uttrykk på arbeidsplassen. (jennynuric.com)

Altså: Her følger en punktliste over tegn som peker i retning av at du er utsatt for gaslighting, og dermed må se å få kommet deg ut av den respektive relasjonen pronto!

(I utgangspunktet tenkte jeg å oversette denne informasjonen, men kom istedet frem til at sikkerheten for at informasjonen forstås akkurat slik den er ment å skulle forstås er større ved å la de stå urørt, da den engelsken som er benyttet, iallefall så langt jeg kan se, er såpass basic at den burde kunne forstås like godt som om den var skrevet på norsk).

..- Og dersom du skulle være blant de det er grunn til å anta er utsatt for dette fenomenet, så er anbefalingen å forholde seg til det/håndtere det på følgende vis:

Jeg har ved flere anledninger vært inne på den egenskapen jeg har i hht å være uangripelig for såkalte nett-troll. For en som opererer på nett, er jo denne egenskapen av ubetalelig verdi, noe jeg nærmest er blitt påminnet daglig gjennom mine medbloggere. Hver eneste dag får talløse nettaktører tilværelsen forsuret, for ikke snakke om skadet både selvfølelse, så vel som glede over det en driver med. Jeg har forsøkt å hjelpe etter beste evne, og har vel forsåvidt lykkes greit i å ta brodden av det som er blitt sagt i det respektive tilfelle. Men hvordan en kan unngå å la netthets gå inn på seg i utgangspunktet, har jeg rett og slett ikke visst hvordan lot seg gjøre. Jeg har simpelthen ikke visst hvordan det mind-settet som ligger til grunn for denne uangripeligheten kunne utformes i ord. – Dvs inntil jeg i går hører en replikk på TV som funker som rene trylleslaget i så måte. Så nå kan forhåpentligvis samtlige som leser dette innlegget, tilegne seg denne egenskapen som gjør at sårende kommentarer preller av som vann på gåsa!.. 

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

10 grunner til at forholdet ditt ikke er liv laget!

Selve kjernen til dette mind-settet, består kort og godt av at det som sårer eller påvirker deg negativt på ett eller annet vis, kun er ord.

Og hva er egentlig ord?  Ord er faktisk ikke annet enn et knippe lyder tatt fra det arsenalet arten der vi har vår tilhørighet klarer å frembringe, uttrykt i en bestemt rekkefølge. Det er alt!

Den mening som avstedkommer fra disse lydseriene, er det faktisk DU, og du alene, som tilfører!

Nå er jio disse lydseriene blitt sine egne tegn til del, hvilket jo bla.a muliggjør at jeg kan kommunisere mine budskap ut til dere, til tross for at dere befinner dere langt utenfor hørevidde. Men like fullt, er det kun DU som ilegger de skrevne ord mening! For hva er det EGENTLIG en tekst består av?

– En serie merkverdige små tegninger som hver og en er gitt å representere en bestemt lyd. Men ikke desto mindre, er disse tegnene som jeg i dette øyeblikk hamrer ned på skjermen i et uendelig antall kombinasjoner og rekkefølger..

Men nå er det jo slik at disse lyd- og bokstavserier er gitt å referere til bestemte ting og fenomen, og det er kunsten å kommunisere hvordan en kommer forbi dette, jeg ikke har visst hvordan jeg skulle kunne få til.

Men som så mange andre tilsynelatende ‘mission impossibles’, så skulle også løsningen på denne kommunikasjonssvikten vise seg å være pinlig banal. For når jeg først fikk denne forløsende replikken, så var det ikke bare forklaringen som brått ble enkel, da jeg ikke kan skjønne annet enn at dette også vil gjelde selve gjennomføringen!

For å få en full forståelse, og ikke ‘bare’ den rent intellektuelle, av det vi var inne på innledningsvis angående ord, så forestill deg et scenario der f.eks en iraner, kineser, finne, eller hva du nå måtte velge av nasjonal tilhørighet hvis språk har nada til felles med noen av de språkene du har den minste kjennskap til, skjelles ut på det mest smakløse vis av en nordmann.. Vær så grov og så knusende som fantasien din evner å gulpe opp, i det du går all in for å knuse dette fremmedspråkelige fantasifosteret du har fremfor deg! – Skrik av dine lungers maximale kraft, vær innbitt og truende, sarkastisk og latterliggjørende…

Hva vil så denne verbale/mentale mishandlingen av groveste sort ha for følger for denne fantasi-russeren, kineseren, eller hvor du nå har stedfestet den metaforiske geografiske tilhørighet??

– INGEN!!!!

For denne i utgangspunktet grovt mishandlede fantasifiguren kan jo ikke et ord norsk!! Så alt vedkommende har kunnet ta med seg fra tumultene, er å blitt belemret med en irriterende ‘¨retard’ som nærmest non-stop drev på å lagde den ene merksnodige lyden etter den andre med munnen, for så at h*n brått kunne finne på å brøle ut  guttorale lyder, fullstendig uten mål og mening, i kortere eller lengre perioder om gangen! Vedkommende har med andre ord ikke opplevd sin plageånd som noe annet enn en mentalt tilbakestående, eller eventuelt en idiot blottet for sosiale ferdigheter; Sikkert et irritasjonsmoment mens det sto på, som utvilsomt har blitt en hysterisk historie å gjenfortelle i ettertid..

Du, derimot, ville blitt fullstendig knust dersom du bare ble utsatt for halvparten av den verbale mishandlingen som ble den fremmedspråkelige til del.. – Og hvorfor det??

– Jo, fordi DU ilegger disse lydene som ble frembragt en mening, da de matcher de lydsammensetningene som benyttes for å ha en felles plattform for kommunikasjon mellom den menneskegruppen der du har din tilhørighet. Men selv om de matcher den komboen som benyttes for dette og hint innad i din gruppetilhørighet, så er det like fullt DU som velger å ta med deg denne meningen inn i den respektive settingen!

For den fremmedspråkelige, som ikke har noen innlærte assosiasjoner til de fremførte lydkombinasjoner, vil disse ordene, hvis kraft nærmest kan syntes grenseløs, dermed kun oppfattes som det de faktisk består av; Nemlig en serie av de animalske lyder som er å oppdrive for individer tilhørende arten homo sapiens..

– Og det samme vil selvsagt være utkommet den andre veien; Altså ved å plassere deg selv i offerrollen for verbal mishandling (tilsvarende av verste, mest traumatiserende sort) på et språk som er deg fullstendig fremmed; Om en vietnameser skulle øse alt fra de groveste voldstrusler mot deg og din familie, eller en greker ‘gass-lighte’ deg til grunne, -dersom disse, for deg, guttotale lydene eller sammensuriet av bokstaver ved skriftelig kommunikasjon hadde gitt noen mening. Men det respektive språket er så fjernt fra det/de språkene du mestrer at du ikke engang evner å skille ordene fra hverandre, og dermed opplever du ingen hets. Alt du får av input fra vedkommende, er hhv en strøm av merksnodige lyder eller en meningsløs opptegning av bokstaver, eller en enda mer meningsløs serie av alt fra merksnodige miniatyrtegninger til absurde kruseduller, for den saks skyld.

Kort fortalt, innebærer dette at det faktisk er DU, og ingen andre, som gir de lyder- og/eller de små opptegningene den meningen/betydningen som oppleves vond/vanskelig! I det øyeblikket du evner å distansere deg fra den meningen som de typisk gir innenfor det begrensede området av verden der du har din tilhørighet, så er du ‘home free’.

Nå vil jeg tro det spørsmålet de fleste sitter med, er hvordan i heiteste man får tilegnet seg denne evnen i praksis. Her kan jeg iallefall dele hva som jeg antar å ha vært selve nøkkelen for mitt vedkommende:

Første gang jeg opplevde en melding på nett som jeg vil tro er best beskrevet som en forløper til hva vi i dag refererer til som trolling, tror jeg faktisk må ha vært så langt tilbake som på 90 -tallet. Jeg husker ikke hvor det var, eller hva som var skrevet, men jeg husker at det gikk et støkk igjennom meg umiddelbart etter å ha lest det. Jeg hadde jo sett verbale angrep på nett tidligere, men det var bare ikke noe jeg hadde sett for meg komme i min retning (akk og ve, som farmor pleide å si, så pinlig naiv at det er fysisk smertefullt å minnes..)

Men så var det bare snakk om sekunder før en ny tanke slo inn fra venstre; ‘But that’s the beauty of the internet; You can just turn it off! – Leave!’ (Tenker av en eller annen grunn alltid på engelsk når det er snakk om ting som oppleves kleint, vanskelig, og/eller opprørende). I motsetning til de konfrontasjoner en møter på ‘live’, så er de som ‘nager’ en på nett bare å fjerne seg fra, enten ved å forlate siden, eller å gå ut av hele greia. – Eller en kan simpelthen bare ignorere vedkommende, uten at de får gjort en dritt fra eller til! Jeg mener.. Hvor mange ganger har du ikke ønsket at det bare var å slå av- eller teleportere vekk fra plapret til en eller annen som kjefter/konfronterer deg, eller som du simpelthen bare er drittlei av å høre på!?  Vel.. I den fysiske utgaven, så er jo sånt helt og holdent forbeholdt fantasien. Men på nettet, blir jo faktisk denne eventyrfantasien til virkelighet, så hvorfor ikke benytte seg av den!??

Herifra, er det faktisk veldig kort vei til at det hele faktisk blir morsomt, slik det er for meg. For det første; Hva pokker skal du bry deg med hva sånt som en eller annen ‘noob’ av en bygdetulling måtte syntes og mene om deg og dine foretakende? – Og for det andre, hvilket i mine øyne er ‘the real beauty of it;  Når idioten har lagt listen, så har de med dette også frigjort deg for å legge bånd på deg!  For husk nå på at det er DU som er skribenten her, og spom derav har ordet såpass i din makt at det du gir ut gjerne leses av tusenvis av mennesker hver eneste uke! – Ergo; Det er DU som har de største metaforiske musklene i denne kampen! DU har etter alt å dømme det som skal til for å pulverisere troll-dotten med et enkelt håndslag, -og det uten så mye som en antydniong til den typen infantile ufinheter som ble deg til del! (Eksempler på dette, er å finne i ‘hvis jeg var deg’ -innlegget der jeg opptrer i rollen som Helene, aka Zoetic-world og i den første runden som Asbjørn, aka Kokkejævel

Håper dette iallefall vil kunne være til noe hjelp for de som blir- eller måtte bli utsatt for ‘trollvirksomhet’ i fremtiden! Du kan også få spedt på med noen småtips ang. dette temaet i DETTE innlegget, som ble lagt ut da jeg var helt fersk i blogger-gamet i 2018. (Her er det dessuten store muligheter for å få seg en god latter av både oppsett og bilder i tillegg).