Har akkurat kommet hjem etter en temmelig lang jobb-økt, hvilket i seg selv ikke noe nytt under solen for en lørdag her på berget. Men innimellom så får en den bitte lille opplevelsen som gjør at en i utgangspunktet helt ordinær arbeidsdag hvis innhold ellers langt på vei ville vært glemt allerede på mandag, blir husket i uminnelige tider. – Altså sånn som da jeg skulle rydde etter et av bordene jeg hadde servert, og finner tipspenger liggende på denne her:..
– Lettrørt ut av den annen verden som jeg er, blir jo jeg avsindig rørt av slikt som dette her.. Og i all hovedsak fordi denne enkle setningen faktisk inkluderte samtlige ledd. For det er faktisk regelrett absurd hvor god stemning det skulle vise seg å kunne avstedkomme noe så i utgangspunktet banalt som noe skriblerier på en serviett..
Og dette er jo bare én- av en uendelig rekke av slike i utgangspunktet bagatellmessige gester son avstedkommer som intet mindre enn en opplevelse, i ordets fulle betydning; – Slik som f.eks et kompliment, en tjeneste giveren antagelig ikke en gang tenker over å ha gjort, et enkelt blikk som moralsk støtte i en ubehagelig situasjon.. Det er altså så mange slike bitte små sosiale hand-outs- og ikke minst ren skjær ærlighet som oppsiktsvekkende ofte viser seg å ha en latterlig stor betydning for den/de den respektive gesten rettes mot. Dermed er det jo regeltrett paradoksalt hvordan en på den ene siden innehar denne vissheten, og samtidig holder tilbake sånt som f.eks et kompliment til en fremmed grunnet en eller annen merksnodig idé om at en selv brått vil fremstå som en sannsynlig sosial ‘mis-fit’ ved å foreta en slik gest som for en selv tilsvarer selve oppskriften for en god dag!
At jeg har blitt meg dette bevisst, og dermed blitt langt mindre restriktiv i hht slikt som f.eks å gi de komplimenter som slår en når noen utmerker seg på ett eller annet vis, er imidlertid på ingen måte synonymt med at det ikke finnes et betydelig forbedringspotensiale også hos meg.. – Jeg mener.. Så mye positivitet og glede som kan oppnås ved noe så banalt enkelt som å si den bemerkningen som slår en, tilby den lille tjenesten, eller hva det måtte være! For hjerner har det nemlig med å ha et forbløffende likt reaksjonsmønster på det vi måtte motta fra omverdenen, slik at en faktisk trygt kan gå ut i fra at den reaksjonen en selv tenker seg å ville fått på noe tilsvarende fra andre, vil være et speilbilde av den reaksjonen som vil avstedkomme dersom gesten utføres av en selv…
Å bli en høyt respektert person handler langt mindre om penger, utseende og status enn man tror. I realiteten handler det om å øke sin egen egenverdi; Altså hvordan du ser på- og behandler deg selv. – Og hvordan økes så denne egenverdien? – Vel.. Ved å trene deg opp på følgende punkter:
Verdsett oppmerksomheten din! Altså; Hva- og hvem vier du din oppmerksomhet på? Er det/de noe negativt eller positivt? Cluet her, er å fylle hodet med positivitet.
Ha en mening med livet ditt! Sett deg mål for hva du ønsker å oppnå i livet.
Verdsett tiden din! Lær å si nei, og ikke bruk tiden din på folk og annet du ikke er tjent med.
Respekter, og ta vare på deg selv Jobb med å bli kvitt skyldsfølelse og anger.
Ikke hig etter andres anerkjennelse. Ha tro på egne evner og kapabilitet, og drit i hva andre måtte syntes og mene. Om noen trykker deg ned, så husk at deres ord eller mening kun er nettopp det; Deres ord/mening, og så langt i fra noen universiell fasit.
Kvitt deg med giftige relasjoner. Om en ikke fysisk kan kutte all kontakt med en person, vær klar på hva du tolererer.
Invester i deg selv, ved f.eks å lære deg noe nytt.
Gjør du en feil, ‘shake it off & move on’. Ikke la det gå innpå deg.
Ikke ta til takke med mindre enn du fortjener. – Hverken privat- eller på jobb.
Bananer trigger humøret/sinnsstemningen! Bare en eneste banan er faktisk trolig til å lette på negative følelser!
Å være distré/glemsom er ironisk nok et tegn på høy intelligens!
Hvilke klær vi har på oss påvirker faktisk adferden vår!
Studier av menneskelig adferd viser at en person opplever en angst ved tap av mobilen som er sammenlignbar med intet mindre enn en nær døden -opplevelse!
Vi blir etter alt å dømme snillere/hyggeligere med alderen!
I følge en undersøkelse foretatt for å finne ut av hva som motiverer oss, viste med klar margin at ros og komplimenter er langt mer effektivt i hht å motivere ansatte til innsats enn penger! Dette har sin forklaring i at gleden over mer penger i lønningsposen blekner betydelig raskere enn den opplevelsen av å bli verdsatt som følger ros og komplimenter for vel utført arbeid.
Å åpne med ‘jeg burde vel egentlig ikke fortalt deg dette’ er den sikreste måten som finnes i hht å få folk til å lytte!
Å spise sjokolade mens en leser/pugger, er bevist å øke hukommelsen!
«Jeg elsker deg» har av en eller annen grunn en sterkere effekt på oss enn ellers dersom det hviskes inn i det venstre øret!
Gaslighting (- eller tåkelegging, som i følge Google skal være det norske ordet på fenomenet), ansees for å være den aller mest ødeleggende formen for psykisk mishandling. En av årsakene til dette, er at gaslighting også er ansett for å være den mest subtile måten å bryte ned et annet menneske på..
Ikke bare er denne formen for psykisk mishandling basert på at ofret ikke skal skjønne at de er utsatt for systematisk ‘utslettelse’ av sin persona. For gaslighting er nemlig også tilsvarende borderline umulig for andre å oppdage før ofret er påført ubotelig skade, dersom vedkommende ikke sitter inne med erfaring og/eller spesialkunnskap om emnet slik at de faktisk er i stand til å snappe opp de svært så subtile tegnene på at den de står ovenfor er utsatt for dette her. – Og siden denne formen for mishandling kan ramme oss alle, er det derfor av avgjørende betydning at en leser seg opp på emnet for eventuelt selv å kunne igjenkjenne fenomenet når det rammer..
Hender det at du stiller spørsmålstegn ved din egen hukommelse, vurderingsevne, kapasitet, og/eller rett og slett hvorvidt du er ‘ved dine fulle fem’?
Jeg ville vært svært overrasket dersom dette spørsmålet ikke ble besvart bekreftende, for å si det sånn!
Dette er vel noe vi alle opplever fra tid til annen, og det er nettopp dette gjennomgående menneskelige trekket som utnyttes i denne sammenhengen.
Gasslighting, slik den typisk kommer til uttrykk i familiære relasjoner. (jennynuric.com)
Kort fortalt, er gaslighting en form for manipulasjon hvis hensikt er å få ofret til å tvile på alt fra egen hukommelse, vurderingsevne, og intelligens generelt til hvorvidt de er ved sine fulle fem. Formålet, er kort fortalt, å oppnå full kontroll over vedkommende, altså å omforme de til viljeløse nikkedukker de kan styre etter eget forgodtbefinnende. Vi hører desidert mest om gaslighting i forbindelse med forhold, men det forekommer faktisk i samtlige relasjoner av en viss significans; Foreldre som gaslighter egne unger, -og motsatt, for den saks skyld, i (tilsynelatende nære) vennskapsforhold, og ikke minst på arbeidsplassen. Hvor relaterbart det er, skulle vel iallefall bli klart i det jeg kan gjøre bevisst på at slikt som hersketeknikker i form av merkelapper og/eller nedlatenhet i diskusjoner, faktisk er en form for gaslighting! Bare se hvordan folk, med urovekkende stor suksess, benytter seg av slikt som ‘rasisme’, eksponering av unger, populist, osv for å sette sine meningsmotstandere ut av spill, og ikke minst få kneblet de, slik at en får ryddet vei for eget syn i samfunnsdebatten!.. Som regel er dette langt fra så nedbrytende som den en opplever gjennom ens nære relasjoner, men non the less; Man ser effekten tydelig også på dette planet!
Gaslighting, slik den typisk kommer til uttrykk på arbeidsplassen. (jennynuric.com)
Altså: Her følger en punktliste over tegn som peker i retning av at du er utsatt for gaslighting, og dermed må se å få kommet deg ut av den respektive relasjonen pronto!
(I utgangspunktet tenkte jeg å oversette denne informasjonen, men kom istedet frem til at sikkerheten for at informasjonen forstås akkurat slik den er ment å skulle forstås er større ved å la de stå urørt, da den engelsken som er benyttet, iallefall så langt jeg kan se, er såpass basic at den burde kunne forstås like godt som om den var skrevet på norsk).
..- Og dersom du skulle være blant de det er grunn til å anta er utsatt for dette fenomenet, så er anbefalingen å forholde seg til det/håndtere det på følgende vis:
Jeg har ved flere anledninger vært inne på den egenskapen jeg har i hht å være uangripelig for såkalte nett-troll. For en som opererer på nett, er jo denne egenskapen av ubetalelig verdi, noe jeg nærmest er blitt påminnet daglig gjennom mine medbloggere. Hver eneste dag får talløse nettaktører tilværelsen forsuret, for ikke snakke om skadet både selvfølelse, så vel som glede over det en driver med. Jeg har forsøkt å hjelpe etter beste evne, og har vel forsåvidt lykkes greit i å ta brodden av det som er blitt sagt i det respektive tilfelle. Men hvordan en kan unngå å la netthets gå inn på seg i utgangspunktet, har jeg rett og slett ikke visst hvordan lot seg gjøre. Jeg har simpelthen ikke visst hvordan det mind-settet som ligger til grunn for denne uangripeligheten kunne utformes i ord. – Dvs inntil jeg i går hører en replikk på TV som funker som rene trylleslaget i så måte. Så nå kan forhåpentligvis samtlige som leser dette innlegget, tilegne seg denne egenskapen som gjør at sårende kommentarer preller av som vann på gåsa!..
Selve kjernen til dette mind-settet, består kort og godt av at det som sårer eller påvirker deg negativt på ett eller annet vis, kun er ord.
Og hva er egentlig ord? Ord er faktisk ikke annet enn et knippe lyder tatt fra det arsenalet arten der vi har vår tilhørighet klarer å frembringe, uttrykt i en bestemt rekkefølge. Det er alt!
Den mening som avstedkommer fra disse lydseriene, er det faktisk DU, og du alene, som tilfører!
Nå er jio disse lydseriene blitt sine egne tegn til del, hvilket jo bla.a muliggjør at jeg kan kommunisere mine budskap ut til dere, til tross for at dere befinner dere langt utenfor hørevidde. Men like fullt, er det kun DU som ilegger de skrevne ord mening! For hva er det EGENTLIG en tekst består av?
– En serie merkverdige små tegninger som hver og en er gitt å representere en bestemt lyd. Men ikke desto mindre, er disse tegnene som jeg i dette øyeblikk hamrer ned på skjermen i et uendelig antall kombinasjoner og rekkefølger..
Men nå er det jo slik at disse lyd- og bokstavserier er gitt å referere til bestemte ting og fenomen, og det er kunsten å kommunisere hvordan en kommer forbi dette, jeg ikke har visst hvordan jeg skulle kunne få til.
Men som så mange andre tilsynelatende ‘mission impossibles’, så skulle også løsningen på denne kommunikasjonssvikten vise seg å være pinlig banal. For når jeg først fikk denne forløsende replikken, så var det ikke bare forklaringen som brått ble enkel, da jeg ikke kan skjønne annet enn at dette også vil gjelde selve gjennomføringen!
For å få en full forståelse, og ikke ‘bare’ den rent intellektuelle, av det vi var inne på innledningsvis angående ord, så forestill deg et scenario der f.eks en iraner, kineser, finne, eller hva du nå måtte velge av nasjonal tilhørighet hvis språk har nada til felles med noen av de språkene du har den minste kjennskap til, skjelles ut på det mest smakløse vis av en nordmann.. Vær så grov og så knusende som fantasien din evner å gulpe opp, i det du går all in for å knuse dette fremmedspråkelige fantasifosteret du har fremfor deg! – Skrik av dine lungers maximale kraft, vær innbitt og truende, sarkastisk og latterliggjørende…
Hva vil så denne verbale/mentale mishandlingen av groveste sort ha for følger for denne fantasi-russeren, kineseren, eller hvor du nå har stedfestet den metaforiske geografiske tilhørighet??
– INGEN!!!!
For denne i utgangspunktet grovt mishandlede fantasifiguren kan jo ikke et ord norsk!! Så alt vedkommende har kunnet ta med seg fra tumultene, er å blitt belemret med en irriterende ‘¨retard’ som nærmest non-stop drev på å lagde den ene merksnodige lyden etter den andre med munnen, for så at h*n brått kunne finne på å brøle ut guttorale lyder, fullstendig uten mål og mening, i kortere eller lengre perioder om gangen! Vedkommende har med andre ord ikke opplevd sin plageånd som noe annet enn en mentalt tilbakestående, eller eventuelt en idiot blottet for sosiale ferdigheter; Sikkert et irritasjonsmoment mens det sto på, som utvilsomt har blitt en hysterisk historie å gjenfortelle i ettertid..
Du, derimot, ville blitt fullstendig knust dersom du bare ble utsatt for halvparten av den verbale mishandlingen som ble den fremmedspråkelige til del.. – Og hvorfor det??
– Jo, fordi DU ilegger disse lydene som ble frembragt en mening, da de matcher de lydsammensetningene som benyttes for å ha en felles plattform for kommunikasjon mellom den menneskegruppen der du har din tilhørighet. Men selv om de matcher den komboen som benyttes for dette og hint innad i din gruppetilhørighet, så er det like fullt DU som velger å ta med deg denne meningen inn i den respektive settingen!
For den fremmedspråkelige, som ikke har noen innlærte assosiasjoner til de fremførte lydkombinasjoner, vil disse ordene, hvis kraft nærmest kan syntes grenseløs, dermed kun oppfattes som det de faktisk består av; Nemlig en serie av de animalske lyder som er å oppdrive for individer tilhørende arten homo sapiens..
– Og det samme vil selvsagt være utkommet den andre veien; Altså ved å plassere deg selv i offerrollen for verbal mishandling (tilsvarende av verste, mest traumatiserende sort) på et språk som er deg fullstendig fremmed; Om en vietnameser skulle øse alt fra de groveste voldstrusler mot deg og din familie, eller en greker ‘gass-lighte’ deg til grunne, -dersom disse, for deg, guttotale lydene eller sammensuriet av bokstaver ved skriftelig kommunikasjon hadde gitt noen mening. Men det respektive språket er så fjernt fra det/de språkene du mestrer at du ikke engang evner å skille ordene fra hverandre, og dermed opplever du ingen hets. Alt du får av input fra vedkommende, er hhv en strøm av merksnodige lyder eller en meningsløs opptegning av bokstaver, eller en enda mer meningsløs serie av alt fra merksnodige miniatyrtegninger til absurde kruseduller, for den saks skyld.
Kort fortalt, innebærer dette at det faktisk er DU, og ingen andre, som gir de lyder- og/eller de små opptegningene den meningen/betydningen som oppleves vond/vanskelig! I det øyeblikket du evner å distansere deg fra den meningen som de typisk gir innenfor det begrensede området av verden der du har din tilhørighet, så er du ‘home free’.
Nå vil jeg tro det spørsmålet de fleste sitter med, er hvordan i heiteste man får tilegnet seg denne evnen i praksis. Her kan jeg iallefall dele hva som jeg antar å ha vært selve nøkkelen for mitt vedkommende:
Første gang jeg opplevde en melding på nett som jeg vil tro er best beskrevet som en forløper til hva vi i dag refererer til som trolling, tror jeg faktisk må ha vært så langt tilbake som på 90 -tallet. Jeg husker ikke hvor det var, eller hva som var skrevet, men jeg husker at det gikk et støkk igjennom meg umiddelbart etter å ha lest det. Jeg hadde jo sett verbale angrep på nett tidligere, men det var bare ikke noe jeg hadde sett for meg komme i min retning (akk og ve, som farmor pleide å si, så pinlig naiv at det er fysisk smertefullt å minnes..)
Men så var det bare snakk om sekunder før en ny tanke slo inn fra venstre; ‘But that’s the beauty of the internet; You can just turn it off! – Leave!’ (Tenker av en eller annen grunn alltid på engelsk når det er snakk om ting som oppleves kleint, vanskelig, og/eller opprørende). I motsetning til de konfrontasjoner en møter på ‘live’, så er de som ‘nager’ en på nett bare å fjerne seg fra, enten ved å forlate siden, eller å gå ut av hele greia. – Eller en kan simpelthen bare ignorere vedkommende, uten at de får gjort en dritt fra eller til! Jeg mener.. Hvor mange ganger har du ikke ønsket at det bare var å slå av- eller teleportere vekk fra plapret til en eller annen som kjefter/konfronterer deg, eller som du simpelthen bare er drittlei av å høre på!? Vel.. I den fysiske utgaven, så er jo sånt helt og holdent forbeholdt fantasien. Men på nettet, blir jo faktisk denne eventyrfantasien til virkelighet, så hvorfor ikke benytte seg av den!??
Herifra, er det faktisk veldig kort vei til at det hele faktisk blir morsomt, slik det er for meg. For det første; Hva pokker skal du bry deg med hva sånt som en eller annen ‘noob’ av en bygdetulling måtte syntes og mene om deg og dine foretakende? – Og for det andre, hvilket i mine øyne er ‘the real beauty of it; Når idioten har lagt listen, så har de med dette også frigjort deg for å legge bånd på deg! For husk nå på at det er DU som er skribenten her, og spom derav har ordet såpass i din makt at det du gir ut gjerne leses av tusenvis av mennesker hver eneste uke! – Ergo; Det er DU som har de største metaforiske musklene i denne kampen! DU har etter alt å dømme det som skal til for å pulverisere troll-dotten med et enkelt håndslag, -og det uten så mye som en antydniong til den typen infantile ufinheter som ble deg til del! (Eksempler på dette, er å finne i ‘hvis jeg var deg’ -innlegget der jeg opptrer i rollen som Helene, aka Zoetic-world og i den første runden som Asbjørn, aka Kokkejævel
Håper dette iallefall vil kunne være til noe hjelp for de som blir- eller måtte bli utsatt for ‘trollvirksomhet’ i fremtiden! Du kan også få spedt på med noen småtips ang. dette temaet i DETTE innlegget, som ble lagt ut da jeg var helt fersk i blogger-gamet i 2018. (Her er det dessuten store muligheter for å få seg en god latter av både oppsett og bilder i tillegg).
Det påstås jo at ens nummer i søskenflokken, -altså hvorvidt en er eldst, yngst, eller i midten, i vesentlig grad bidrar til å forme den en blir som person. Selv er jeg den eldste av to, og om ikke alle de sidene som er listet her kan sies å være fremtredende sider hos meg, så må jeg jo bare medgi at helhetsbildet i aller høyeste grad må sies å treffe. – Hva med deg? – Svaret på det spørsmålet finner du her!
Jeg, som hadde brutt inne-tider over en lav sko siden 7 års-alderen, har vel aldri vært reddere enn den gang fyren til venstre her for første gang overskred oppsatt hjemkomst med et par timer! Jeg husker som det var i går hvordan jeg spratt opp og satte igang kjeftamentet så til de grader at mutter’n og fatter’n knapt fikk inn et ord. Fatter’n måtte til slutt gå i mellom da han mente guttungen hadde fått mer enn nok, slik at han fikk rømt inn på rommet sitt. – En adferd helt i tråd med eldstemann i søskenflokken..
ER DU…
[Hovedkilde: The MindJournal]
Eldstemann?
Som eldstemann i søskenflokken, har du vokst opp som den det forventes mest av. Er en eldst, så er det nærmest gitt at en utvikler en ansvarsfølelse for ens søsken, slik at en gjerne ender opp som en miniatyrversjon av ens foreldre. Kjenner meg godt igjen i dette her, da det har vært situasjoner der jeg har gått ‘all-in’ for å skåne min bror når det skjedde noe trist, opprørende og/eller ubehagelig. Her har det faktisk vist seg at jeg har gjort en så til de grader god jobb at han faktisk ikke har fått med seg et skvatt av det som foregikk i det aktuelle tidsrommet..
Et sted midt i?
Som oftest, dreier det seg om nr.2 av 3, men nå som det gjerne er dine, mine og våre barn, kan det brått bli både to og tre imellom den eldste og den yngste!
Yngstemann?
Yngstemann-beskrivelsen er imidlertid langt i fra så spot on for min bror si\om det eldstemann-beskrivelsen var for meg. For her er det to punkter jeg overhodet ikke kjenner ham igjen i; For det første, har jeg enda til gode å oppleve ham som manipulerende i noen sammenheng. Om noen av oss hadde en slu side i barndommen, så var det unektelig meg *hehe*. Som voksen, har jeg selvsagt ikke den totale kjennskapen til hver en krok og irrgang i hans personlighet som jeg hadde da vi bodde under samme tak, men jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg allikevel måtte ha snappet opp noe dersom han hadde utviklet seg til å bli en manipulerende slask!
Videre, så er han iallefall beviselig alt annet enn økonomisk uansvarlig, da han har drevet sin bedrift med overskudd siden tidenes morgen, der han også er eier av lokalene han driver. Han tjener gode penger, så selvsagt bruker han penger! Men han bruker imidlertid aldri over evne, så dette stemmer overhodet ikke. Men det som imidlertid er spot on, er at han er sosial, utadvent og har mange jern i ilden!
** Her slår det meg brått at i form av denne forsvarstalen av broder’n, så fikk vi intet mindre enn en demonstrasjon av eldstemann-egenskapen i praksis!
Enebarn?
Disse er jo også førstefødt, bare at de er første og eneste, for å si det sånn. De beholder derfor den tronen som ‘verdens ubestridte midtpunkt’ som eldstemann mister i det nummer to blir født, og oppmerksomheten brått blir delt på to.. Men selv om enebarnet både er eldst og yngst, er det imidlertid mest likheter til eldstemann. Bla.a har også enebarn det med å utvikle en ansvarsfølelse. Men da det ikke er noen søsken å rette denne i mot, blir de gjerne sine søskenbarns beskyttere, og/eller barn av vennepar, sårbare barn i barnehage og på skole, osv.
De fleste av oss har vel enten selv vært i et giftig forhold eller observert et sådant i omgangskretsen.. Men hva som syntes åpenbart i retrospekt, og om mulig enda mer åpenbart der det observeres fra tredjeparts ståsted, viser seg til stadighet slett ikke er åpenbart om en er oppe i det selv. Vi mennesker er særs tilpasningsdyktige, og har en lei tendens til å tilvenne oss selv de mest giftige ting der vi rett og slett mister evnen til å se de faktorer som ellers ville syntes åpenbare. Så med håp om muligens å kunne spre en viss bevisstgjøring i hht hva som gjør et forhold giftig, så har jeg samlet 10 punkter som hver og en tilsier at du må ut av den respektive relasjonen asap..
Et lykkelig og velfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Altså.. To personer med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, dersom de forenes i form av en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er svoren religionsmotstander, skal det imidlertid vanskelig la seg gjøre å få forholdet til å fungere. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.
→ Forskjellig kulturell bakgrunn
Dette blir på sett og vis som punktet over. Et forhold på tvers av kulturer kan fint fungere, men det forutsetter en felles plattform hva slike grunnleggende faktorer som som kjønnsroller, barneoppdragelse, osv angår. For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.
→ En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.
Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt den andre sier og gjør går en på nervene, er det en sikker indikasjon på at du ikke vil bli lykkelig i dette forholdet..
→ Kan du være deg selv fullt og helt?
Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er ikke dette forholdet giftig. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget som best det går.
→ Sjalusi og/eller kontrollbehov.
Dersom du stresser over et kommende tredjegradsforhør dersom du skulle komme et kvarter senere hjem enn du pleier/har sagt, partneren går igjennom telefonen din, forlanger at du kutter venner av motsatt kjønn, motsetter seg at du går ut på byen alene, og/eller blir sjalu for det minste, så LØP! For dette er IKKE rørende, slik du antagelig tenker i forelskelsens rus, og det vil IKKE bli bedre, men verre.
Om vedkommende griper deg hardt i armen eller presser deg inn i veggen, bør det være mer enn nok; Kom deg ut av relasjonen pronto! Ei heller skal psykisk ubehag/smerte påført av en partner (latterliggjøring, uthenging, ‘gasslighting, osv) eller ukontrollerte raseriutbrudd der ting kastes i veggen, rom raseres, osv tolereres. Nå mener jeg ikke at enkeltkrangler der et vinglass e.l går i veggen ikke kan oppstå selv i de beste hjem! Men om slikt skjer med en såpass hyppighet at det blir liggende å lure i bakhodet, er det imidlertid noe som bør sees på som et varsku.
→ Tilliten er ødelagt.
Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter at den ene har vært utro. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.
→ Holder sammen av hensyn til andre.
Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.
→ Dere har ikke noe å snakke om.
Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.
→ Du/dere søker bekreftelse fra andre.
Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.
På den ene siden, er følelser som frykt, sinne og angst nødvendige for at vi skal kunne overleve. På den annen side, så har de en tendens til både å oppstå i forbindelse med situasjoner der de ikke er berettiget, liksom de gjerne vedvarer langt utover det nødvendige. – Og da blir de ‘giftige’, i det de rett og slett får en kraftig forringende effekt på livskvaliteten! Her følger seks slike følelser som så alt for ofte står i veien for at en noengang skal finne lykken i livet..
Skam: Skam kommer i et utall former; Skam over den du er, bakgrunnen din, økonomien din, familien, seksuell skam.. – You name it! Som regel så dreier skamfølelsen seg om ting som er utenfor egen kontroll og som du derfor overhodet ikke kan klandres for, som f.eks at et familiemedlem har begått en alvorlig kriminell handling, at en har vært offer for en seksualforbrytelse, osv, osv.
Bekymring/frykt: Å gå rundt å se for seg ulike skrekk-scenarioer, og derav bekymre seg over alt som KAN skje, er rett og slett uforenlig med det å kunne ha en god livskvalitet!
Misnøye: I moderat utgave, er misnøye den drivkraften som skal til for at en skaol gå inn for å få til en endring. Men misnøye har imidlertid en lei tendens til å bli ‘kronisk’, for da fører den snarere til tap av motivasjon og entusiasme.
Sjalusi: Sjalusi er en utelukkende negativ følelse, om det så dreier seg om sjalusi i kjærlighetslivet, eller en manglende evne til å kune glede seg over andres suksess.
Frustrasjon: Mens sunn frustrasjon motiverer deg til å forandre deg og overvinne problemer/utfordringer, så fører usunn frustrasjon til frykt, knuste drømmer og overgivelse.
Angst: En av de aller giftigste følelser vi har i det den blir overveldende. – Altså når du føler en slags konstant trussel, stress som ikke forsvinner, eller angst som spiser deg levende.
Da jeg var på besøk hos en venninne som har eneansvaret for et lite barn, så slår det meg; Å orke det som følger det ansvaret å oppdra et lite menneske, er en regelrett super-power i mine øyne. For hvordan det er menneskelig mulig å kombinere jobb og barn uten å klappe sammen innen en uke, står for meg som ubegripelig..
Jeg mener.. Bare det å komme seg opp på de ukristelige tider som kreves i de fleste bransjer, er jo et sant helvete (det er en grunn til at jeg har valgt komboen blogger og restaurantansatt bortsett fra ren trivsel, for å si det sånn).. Følgelig, fremstår bare det at jeg skulle fått stablet et grettent, og derav fullstendig irrasjonelt avkom i tillegg til meg selv på beina ved 7-8 tiden om morgenen som urealistisk! Vel vitende om hvor nær amøbetilstand jeg befinner meg i etter en lang og stressende arbeidsdag, så fremstår tanken om å da skulle hente avkommet på hhv skole/barnehage, butikktur, middagstilbredning, og hva som måtte følge deretter, like urealistisk som å kunne ikle meg tricot, rette ut den ene armen, for så å fly avgårde som Supermann..
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil; Max ei uke, og jeg ville klappet sammen som et korthus! – Etter alt å dømme så til de grader at vi snakker sykehusinnleggelse her, iallefall om jeg hadde vært aleneforelder.
Videre, er det ingen mulighet what so ever for at jeg ville vært i stand til å utvise den nødvendige tolmodighet og selvkontroll som kreves for å avstå fra å ty til fysisk avstraffelse når den/de yndige små, som seg hør og bør, forandret seg til irrasjonelle, hylende krapyl!
Nå skal det jo tas med i betraktningen at jeg ikke er nevneverdig barnekjær, utover at de er morsomme å ha med å gjøre når de er på godsiden som gjerne kun blir andre enn foreldrene til del. Følgelig, er det er vitterlig et lysår fra det å ha det gøy med andres barn på sitt blideste i en stakket stund, til det å forholde seg til disse minimenneskene 24/7.
Jeg er med andre ord det fullkomne eksempel på at foreldrerollen slettes ikke er for alle. At et uforskammet høyt antall barnløse opplever et tilnærmet utilbørlig press om å få barn den dag i dag, er derfor fullstendig uakseptabelt! Å ta på seg et slikt ansvar bør vitterlig være en særs godt gjennomtenkt beslutning, og KUN opp til den enkelte å foreta! Dessuten, er det heller hverken noen som vet, eller som har noe med å vite årsaken til barnløshet! Det kan jo også godt være de ønsker barn, men ikke får det til!
Dette krapylet er en SIM-baby, slik at mamma-politiet kan legge ned sablene i det ingen eksisterende småtroll er eksponert med dette bildet..
Enkelte ting her i livet, har man som utenforstående å ligge unna, og dette med reproduksjon er definitivt et av de! Selv er jeg så heldig at hverken foreldre eller andre har lagt seg i den beslutningen jeg har tatt om å utgjøre en ende i slektstreet. Likeså skal det sies at jeg heller aldri har brydd meg døyten om å få med meg eventuelle reaksjoner på min beslutning. Men at jeg er uangripelig som granitt i anledning slike ting, så er vi jo alle forskjellig. Lik som jeg har mine svakheter på områder andre fikser uten omsvøp, så er det de som ikke fikser de områder jeg fikser til fullkommenhet, så at dette med forventningspress kan oppleves borderline uutholdelig for mange, har jeg full forståelse for. – Og det å bli presset til ettergivelse på dette området, er vitterlig ingen tjent med!..
1) Verdens navle -viruset: En frisk hjerne eliminerer automatisk mesteparten av det vi tar inn igjennom våre sanseinntrykk, slik at kun det som ansees for vesentlig slipper igjennom til bevisstheten. Uten denne funksjonen, ville vi rett og slett ikke greid å fungere, så i seg selv er den ubetalelig i hht nytteverdi. Men den har imidlertid også en bakdel, i det denne utvelgelsen utelukkende foregår ut i fra en selv. Følgelig, så gjør hjernen individet til ‘verdens sentrum’ i egen bevissthet, slik at det vi ser blir gjort rundt oss dermed får en lei tendens til å bli antatt dreier seg om oss, som f.eks; Noen ler mens de ser i den retning du befinner deg ⇒ De ler av deg! Noen flytter seg rett etter at du har stilt/satt deg ved siden av de ⇒ Det er fordi du lukter vondt! Noen ser i din retning etter å ha blitt noe fortalt ⇒ Det er noe rart med deg! OSV, OSV.
2) Tankeleser-viruset: Forutsatt at empati-delen av hjernen er på stell, er vi mennesker særdeles gode på å ‘gjette’ oss frem til hvordan andre har det/hva de føler ut i fra kroppsspråket. Men i samspill med verdens navle -viruset, har imidlertid denne ‘tankeleser’ -evnen en tendens til å gå fullstendig av hengslene når det kommer til hva folk måtte føle om en selv; Om noen som pleier å møte deg med en munter hilsen hver morgen brått passerer deg med en gravalvorlig mine uten så mye som å ense deg, så tolker du det dithen at dette er grunnet i at du må ha sagt eller gjort noe galt, slik at vedkommende ikke lenger vil vedkjenne seg deg. At vedkommende akkurat kan ha fått en uforutsett kjempeutgift de ikke aner hvordan de skal kunne klare, eller har mottatt et dødsbudskap for den saks skyld, er ikke engang i dine tanker. Du ser bare den avvisende minen de møter deg med, og tolker dette dermed dithen at det dreier seg om deg.
3) Baksnakker-viruset: Dette har ikke noe med andres baksnakking å gjøre, men dreier seg utelukkende om den baksnakking vi foretar av oss selv! For vi mennesker har nemlig en hinsides evne til å snakke oss selv- og våre prestasjoner ned! Uansett hvilken prestasjon vi har kunnet skilte med, så er det en del av oss som hardnakket påstår at dette ene og alene skyldes flaks. For enkelte, angriper dette viruset så til de grader hardt at de anser seg selv som typ bedragere som i realiteten slettes ikke er kvalifisert til sånt som forfremmelsen på jobben, skryten for den gode maten, eller hva det enn måtte være. Når baksnakker-viruset får råde, så skyldes nemlig alle dine seire flaks, og intet annet!
4) Perfeksjonist-viruset: Å bestrebe seg på å bli den beste versjonen av seg selv, liksom å skulle prestere best mulig, er også en av disse i utgangspunktet gode egenskapene med en tendens til å gå overboard, slik at de i stedet blir giftig: For mens streben etter å være/prestere ens beste er av det gode, så er higen etter det perfekte anything but, for å si det sånn. For det lar seg simpelthen ikke gjøre å oppnå perfeksjon på alle fronter; Perfekt hus, perfekt mann/dame, perfekt utseende, perfekte ferier, perfekte barn, jobb, hage, osv, osv. For det vil bestandig være noe som kan bli/gjøres bedre ut i fra denne målestokken, slik at en dermed er dømt til å ‘mislykkes’.
5) Tenk hvis -viruset: Dette viruset er grunnet i vår manglende evne til å skille det som er (teoretisk) mulig fra det som kan ansees for sannsynlig. Eksempelvis, er det utallige mennesker som vegrer seg for å fly grunnet muligheten for at det kan styrte. – For dette er jo vitterlig et mulig scenario, men hva som imidlertid ikke tas med i betraktningen, er at sannsynligheten for at så skal skje, faktisk er flerfoldige ganger mindre enn den er for å vinne full pott i lotto! Det samme gjelder i hypokonder-øyenmed, når en f.eks får for seg at hodepinen må skyldes en hjernesvuls, osv, osv.
