To prosent høres jo i utgangspunktet så ubetydelig ut, men det er faktisk en urovekkende høy andel når det er snakk om mennesker som er gjennomgående onde. For to prosent, innebærer at det for hver 100 person en passerer på gaten, er to som næres av å påføre andre lidelse. Følgelig. er denne andelen så høy at det ikke kan unngås at man også vil måtte hanskes med denne mennesketypen ved flere anledninger i løpet av et liv.. Heldigvis, finnes det i det minste enkelte tegn en kan avsløre de på, slik at en kan unngå å bli dratt inn i ødeleggelsen deres..
Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd situasjoner hvor en har følt det upassende å vise glede over egen success, hvor en skammer seg over å måtte bry andre ved å be om hjelp, for ikke snakke om situasjoner hvor en til egen fortvilelse ikke har klart å si ‘nei’. Vel.. Her følger 8 ting du overhodet ikke har noen grunn til å skamme deg over..
1) Meningene dine! – Du har RETT til å inneha- så vel som å ytre DIN sannhet, om så denne aldri så mye strider mot den oppfatning som måtte råde i samfunnet som sådan!
2) Bruk av egne, opptjente penger, om det er aldri så mye ansett for å være luksusgoder!
3) Ikke å la seg involvere i andres drama!
4) Å kutte ut ‘giftige’ relasjoner, uansett hvem det måtte dreie seg om (nærmeste familie inkludert)!
5) Å si ‘nei’ av hensyn til egen helse/egne behov!
6) Å spørre om hjelp!
7) Å jobbe/kjempe for det du brenner for!
8) Å føle stolthet og glede over ærlig og redelig oppnådd skscess og personlige triumfer!
9) Å leve livet ditt helt og fullt etter ditt eget forgodtbefinnende, uansett hvor særegne livsvalg dette måtte innebære!
Nå og da hører en om folk som har brutt- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten annen grunn enn at de opplever at samværet med vedkommende er blitt lite givende. Jeg er evig takknemlig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Jeg mener.. Om ikke ‘det er ikke deg, det er meg’ -frasen var tynnslitt nok med det den er i hht å bryte et kjæresteforhold, så er den jo et regelrett hån om den skulle lires ut i forbindelse med avslutningen av et vennskapsforhold. For det er jo åpenbart at det er DEG det er noe galt med, siden JEG anser deg for så dørgende kjedelig at jeg faktisk går til det skritt å foreta en formell avslutning av relasjonen!..
Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en normal ting å gjøre, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! At dette er alt annet enn for en hverdagslig sak å regne, er en ting. Men det som i mine øyne får dette til å fremstå som regelrett umulig, er jo at det overhodet ikke finnes noen mulighet for å kunne å avslutte et vennskapsforhold som venner! Paradokset som ligger i noe slikt er jo så åpenbart at det ikke en gang kan slenges inn som en klisjé som begge/alle de involverte parter vet aldri vil skje fyllest uansett! Så langt jeg kan begripe, finnes det faktisk overhodet ingen skånsom/respektfull måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på! Enden på denne visa har kun to alternativer;
a) Sinne medfølgende en krangel av episke dimensjoner, eller
b) At vedkommendes selvfølelse knuses fullstendig
Dersom en urett av betydning er blitt begått, så blir det selvsagt noe helt annet. Her snakker vi de tilfeller hvor vedkommende overhodet ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. – Det finnes m.a.o ingen bakenforliggende krangel/konflikt, slik at den eneste grunnen for å ville avslutte relasjonen er at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Vedkommende har gjerne ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Altså er det hele kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe å gjøre med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker.
Sånn som det står skrevet her, så lyder jo det jo i grunnen både genuint og skånsomt om en rett og slett bare sier det som det er. Men slik jeg ser det for meg, vil dette være et av de tilfellene hvor teori og praksis er to vidt forskjellige ting! For det å se det skrevet i en ren teoretisk sammenheng, innebærer jo også at en ser det hele med ens rasjonelle tenkeevne 100% på stell! Dette vil garantert stille seg helt annerledes i det en står som mottaker av en slik sjokkmelding!
Å nå inn med et slikt budskap i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallfall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er det like fullt slik fatt at vedkommende er veid, men funnet for lett, hvilket jeg selv i alle fall ikke ville vært i stand til å takle sånn på stående fot..
Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.
Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor må jeg ærlig innrømme at jeg etter alt å dømme ville tydd til den feige utveien, som aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om en ‘clean break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på, får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn! Bedre er jeg nok beklageligvis ikke..
De vanligste uføreårsakene her til lands, ligger på det mentale plan. I dagens samfunn, er presset enormt på vår mentale helse, men det finnes ting en kan gjøre for å bedre oddsen for ikke å ‘møte veggen’..
Som sagt (et gudjammerlig mange ganger), er intet så galt at det ikke er godt for noe! Denne helgen, fikk jeg altså erfare at kravene til reisemål blir betraktelig senket etter halvannet år i isolasjon! Den følelsen av å skulle besøke eksotiske strøk som så sent som første kvartal 2020 ville krevd en min. 2 ukerstur til Dubai (rosa)blogger-style, skulle i disse dager vise seg ikke å kreve mer enn en helgetur til Drammen!..
Nå tenker jo dere selvsagt at jeg overdriver, men den gang ei! Og nå tenkte jeg å vise dere hvordan man får en vel så eksotisk opplevelse ved å ta turen som for mitt vedkommende innebærer 1 1/2 – 2 timers biltur unna; Altså fra Askim (ca 40 km fra Oslo S) til Drammen!
Ved ankomst midt i helgehandelen, var jeg etter alt å dømme det mest ‘over-dressed’ personen i denne byen, men bortsett fra det..
Det er noe med vindusfasader som gir assosiasjoner til eksklusivitet, og som bildene over viser, er det ikke bare Dubai som kan skilte med eksklusivt utseende hotellfasader!
Gangene var aldeles nydelig og oste av class! – Og som jeg vil tro tilfellet er for et arabisk land, bød også hotellet i Drammen på merkverdige disposisjoner/innretninger, liksom det også skulle vise seg å gjelde for byen generelt; Her fantes nemlig overhodet ingen system på romnummerne, liksom det ei heller var noen tallrekkefølge å spore hva husnummerne angikk..
Likeså var rommene vakre i delikate farger og interiør, mens de av uforståelige grunner verken fantes stikk til mobillader eller TV uten at en gikk å spurte etter det..
Men til gjengjeld, hadde rommet mitt det desidert beste fotolyset jeg har vært borte i i mitt liv! Greit nok at jeg hadde lagt hakket mer ‘effort’ i ‘tryne-sparklingen’ enn normalt, hvilket selvsagt hadde en viss begunstigende effekt, men ikke desto mindre, er disse bildene uredigerte! – Og det lyset der er- og blir helt fucking utrolig, for å si det på godt norsk!.. (Det tragiske, er jo at jeg ikke hadde vett på å utnytte det mer enn til en skarve 4-5 bilder!)
Street-arten denne byen kunne by på, var virkelig et kapittel for seg!.. Dessuten er jo dette en kunstart som virkelig tiltaler meg, kontra disse ubegripelige smøreriene hvis verdi er hinsides all fornuft, mål og mening som en finner i de eksklusive museene rundt om.
..- Og når selv statuene er dekorative, for ikke snakke om forestiller noe, ja da er jeg fornøyd!
Kanskje ikke det helt store dyrelivet (her representert ved ei særs lite samarbeidsvillig- og turistvennlig and), men det er etter alt å dømme bedre enn i Dubai, der jeg ikke kan se for meg noe dyreliv i det hele tatt..
Videre, var utsikten virkelig upåklagelig i denne byen!
Men den eksotiske kulturen får man jo ikke her, tenker du jo nå.. -Og så feil kan man ta! For var det noe Østlandets Dubai kunne varte opp med, og det så til de grader, så var det fremmedkultur!! Jeg har faktisk ikke opplevd så mange fremmede kulturer på et sted i mine levedager! – Og ei heller har jeg vært nærmere den minoritetsfølelsen i eget land en får på t-banen mellom sånt som f.eks Oslo og Stovner enn under gåturene i sentrumsgatene i Drammen!..
Etter å ha bedrevet ‘identitetstyveri’ over en lav sko de siste to månedene, føles det faktisk litt rart å være meg selv fullt og helt i dagens første innlegg! Men som jeg nevnte i gårsdagens intro av BforB som nestemann ut, så bærer det altså til hva som vel må sies å være Norges harry-hovedstad; Drammen. Det er nemlig nå det skal skje..
Nå skal ‘gjøkeredet’ altså settes inn for å styre asylet! – Hvilket formelt vil si at ‘yours truly’ skal velges inn i fylkesstyret for Mental helse Viken!..
Og det er jo rene kroningen, dette her, i det dagen i dag er avsatt til å avvikle de gamle fylkesavdelingene; Altså Øst (Østfold), Akershus, Oslo og Buskerud, for så at den nye fylkesavdelingen, Viken, blir reist av ‘asken’, som fuglen ‘fucking’ Phoenix (- Ja, bortsett fra at i dette tilfellet, så er det en stor metaforisk ‘fugl’ som reises av den likeså metaforiske asken av fire småfugler, da, vel og merke). – Og i morgen er det den formelle innsettelsen av det nye styret som står på dagsorden. Jeg mener.. Det er liksom ikke småtteri, når et årsmøte strekker seg over flere dager, med hotellovernatting og styr!
Jeg har jo, som de fleste andre, ikke akkurat vært bereist de siste par årene, for å si det sånn, så en skarve tur til Drammen blir jo nærmest håndtert som om jeg sto på farten til å catche en flight til de ‘rosabloggendes’ paradis, Dubai! Men allikevel, er det knyttet en langt større spenning rundt hva det faktisk vil si å inneha dette vervet!.. – Hvilket i mitt tilfelle, fritt kan oversettes til; Hvor mye -om noe, vil jeg faktisk ha å si? Vil dette innebære en mulighet til å få satt ting på dagsorden, eller blir det ‘bare’ å kunne avgi stemme i hht hvilke områder innen mental helse organisasjonen skal prioritere m.h.t å være til hjelp for enkeltmennesker (som f.eks hjelpetelefoner o.l) og opplysningskampanjer?..
For er det sånn på de møtene som skal foregå på fylkesplan at vi, styremedlemmer, er gitt å komme med forslag om saker og meninger, så vil jo jeg bli et svært så synlig medlem h.h.t å fremme forslag og meninger, for jeg evner jo ikke å holde kjeft om så livet hadde stått på spill! Scenariet jeg ser for meg, forløper seg nemlig slik at det er en spesiell sak som fremmes, en sak av den typen der det liksom ligger i kortene at den påfølgende diskusjonen blir utført av kvalifisert personell/fagfolk. – Og meg!..
For i mitt indre, ser jeg for meg en diskusjon mellom to eller flere med ekspertise innen psykiatrien, for så at min hånd spretter til vers, med et ‘Men vil ikke det føre til.. – Så jeg vil nå si det vil være bedre å gjøre det sånn og slik..’
På det første møtet i lokallaget, var siste gang jeg svor på at jeg for en gangs skyld skulle holde nebbet klappet sammen der min mening ikke var direkte etterspurt. Jeg visste jo ikke en dritt om hva jeg gikk til på det tidspunktet, og all fornuft tilsa dermed å lytte og lære til de som hadde greie på hva de snakket om!
Vel.. Det holdt nesten frem til pausen midtveis..
Og når det ikke en gang DA lot seg gjøre for meg å holde den brødsaksen klappet igjen, så har jeg innsett at det er meningsløst å anse dette for å være noe gjennomførbart! – Og det smått ironiske, er jo at det etter alt å dømme er nettopp dette som ligger til grunn for at jeg nå er på vei til å innsettes som en av de som skal være med å styre Mental helse..
