Slik blir du immun mot nett-troll!

Jeg har ved flere anledninger vært inne på den egenskapen jeg har i hht å være uangripelig for såkalte nett-troll. For en som opererer på nett, er jo denne egenskapen av ubetalelig verdi, noe jeg nærmest er blitt påminnet daglig gjennom mine medbloggere. Hver eneste dag får talløse nettaktører tilværelsen forsuret, for ikke snakke om skadet både selvfølelse, så vel som glede over det en driver med. Jeg har forsøkt å hjelpe etter beste evne, og har vel forsåvidt lykkes greit i å ta brodden av det som er blitt sagt i det respektive tilfelle. Men hvordan en kan unngå å la netthets gå inn på seg i utgangspunktet, har jeg rett og slett ikke visst hvordan lot seg gjøre. Jeg har simpelthen ikke visst hvordan det mind-settet som ligger til grunn for denne uangripeligheten kunne utformes i ord. – Dvs inntil jeg i går hører en replikk på TV som funker som rene trylleslaget i så måte. Så nå kan forhåpentligvis samtlige som leser dette innlegget, tilegne seg denne egenskapen som gjør at sårende kommentarer preller av som vann på gåsa!.. 

 

10 grunner til at forholdet ditt ikke er liv laget!

 

Selve kjernen til dette mind-settet, består kort og godt av at det som sårer eller påvirker deg negativt på ett eller annet vis, kun er ord.

Og hva er egentlig ord?  Ord er faktisk ikke annet enn et knippe lyder tatt fra det arsenalet arten der vi har vår tilhørighet klarer å frembringe, uttrykt i en bestemt rekkefølge. Det er alt!

Den mening som avstedkommer fra disse lydseriene, er det faktisk DU, og du alene, som tilfører!

Nå er jio disse lydseriene blitt sine egne tegn til del, hvilket jo bla.a muliggjør at jeg kan kommunisere mine budskap ut til dere, til tross for at dere befinner dere langt utenfor hørevidde. Men like fullt, er det kun DU som ilegger de skrevne ord mening! For hva er det EGENTLIG en tekst består av?

– En serie merkverdige små tegninger som hver og en er gitt å representere en bestemt lyd. Men ikke desto mindre, er disse tegnene som jeg i dette øyeblikk hamrer ned på skjermen i et uendelig antall kombinasjoner og rekkefølger..

Men nå er det jo slik at disse lyd- og bokstavserier er gitt å referere til bestemte ting og fenomen, og det er kunsten å kommunisere hvordan en kommer forbi dette, jeg ikke har visst hvordan jeg skulle kunne få til.

Men som så mange andre tilsynelatende ‘mission impossibles’, så skulle også løsningen på denne kommunikasjonssvikten vise seg å være pinlig banal. For når jeg først fikk denne forløsende replikken, så var det ikke bare forklaringen som brått ble enkel, da jeg ikke kan skjønne annet enn at dette også vil gjelde selve gjennomføringen!

 

 

For å få en full forståelse, og ikke ‘bare’ den rent intellektuelle, av det vi var inne på innledningsvis angående ord, så forestill deg et scenario der f.eks en iraner, kineser, finne, eller hva du nå måtte velge av nasjonal tilhørighet hvis språk har nada til felles med noen av de språkene du har den minste kjennskap til, skjelles ut på det mest smakløse vis av en nordmann.. Vær så grov og så knusende som fantasien din evner å gulpe opp, i det du går all in for å knuse dette fremmedspråkelige fantasifosteret du har fremfor deg! – Skrik av dine lungers maximale kraft, vær innbitt og truende, sarkastisk og latterliggjørende…

Hva vil så denne verbale/mentale mishandlingen av groveste sort ha for følger for denne fantasi-russeren, kineseren, eller hvor du nå har stedfestet den metaforiske geografiske tilhørighet??

– INGEN!!!!

For denne i utgangspunktet grovt mishandlede fantasifiguren kan jo ikke et ord norsk!! Så alt vedkommende har kunnet ta med seg fra tumultene, er å blitt belemret med en irriterende ‘¨retard’ som nærmest non-stop drev på å lagde den ene merksnodige lyden etter den andre med munnen, for så at h*n brått kunne finne på å brøle ut  guttorale lyder, fullstendig uten mål og mening, i kortere eller lengre perioder om gangen! Vedkommende har med andre ord ikke opplevd sin plageånd som noe annet enn en mentalt tilbakestående, eller eventuelt en idiot blottet for sosiale ferdigheter; Sikkert et irritasjonsmoment mens det sto på, som utvilsomt har blitt en hysterisk historie å gjenfortelle i ettertid..

Du, derimot, ville blitt fullstendig knust dersom du bare ble utsatt for halvparten av den verbale mishandlingen som ble den fremmedspråkelige til del.. – Og hvorfor det??

– Jo, fordi DU ilegger disse lydene som ble frembragt en mening, da de matcher de lydsammensetningene som benyttes for å ha en felles plattform for kommunikasjon mellom den menneskegruppen der du har din tilhørighet. Men selv om de matcher den komboen som benyttes for dette og hint innad i din gruppetilhørighet, så er det like fullt DU som velger å ta med deg denne meningen inn i den respektive settingen!

 

 

For den fremmedspråkelige, som ikke har noen innlærte assosiasjoner til de fremførte lydkombinasjoner, vil disse ordene, hvis kraft nærmest kan syntes grenseløs, dermed kun oppfattes som det de faktisk består av; Nemlig en serie av de animalske lyder som er å oppdrive for individer tilhørende arten homo sapiens..

– Og det samme vil selvsagt være utkommet den andre veien; Altså ved å plassere deg selv i offerrollen for verbal mishandling (tilsvarende av verste, mest traumatiserende sort) på et språk som er deg fullstendig fremmed; Om en vietnameser skulle øse alt fra de groveste voldstrusler mot deg og din familie, eller en greker ‘gass-lighte’ deg til grunne, -dersom disse, for deg, guttotale lydene eller sammensuriet av bokstaver ved skriftelig kommunikasjon hadde gitt noen mening. Men det respektive språket er så fjernt fra det/de språkene du mestrer at du ikke engang evner å skille ordene fra hverandre, og dermed opplever du ingen hets. Alt du får av input fra vedkommende, er hhv en strøm av merksnodige lyder eller en meningsløs opptegning av bokstaver, eller en enda mer meningsløs serie av alt fra merksnodige miniatyrtegninger til absurde kruseduller, for den saks skyld.

Kort fortalt, innebærer dette at det faktisk er DU, og ingen andre, som gir de lyder- og/eller de små opptegningene den meningen/betydningen som oppleves vond/vanskelig! I det øyeblikket du evner å distansere deg fra den meningen som de typisk gir innenfor det begrensede området av verden der du har din tilhørighet, så er du ‘home free’.

 

 

Nå vil jeg tro det spørsmålet de fleste sitter med, er hvordan i heiteste man får tilegnet seg denne evnen i praksis. Her kan jeg iallefall dele hva som jeg antar å ha vært selve nøkkelen for mitt vedkommende:

Første gang jeg opplevde en melding på nett som jeg vil tro er best beskrevet som en forløper til hva vi i dag refererer til som trolling, tror jeg faktisk må ha vært så langt tilbake som på 90 -tallet. Jeg husker ikke hvor det var, eller hva som var skrevet, men jeg husker at det gikk et støkk igjennom meg umiddelbart etter å ha lest det. Jeg hadde jo sett verbale angrep på nett tidligere, men det var bare ikke noe jeg hadde sett for meg komme i min retning (akk og ve, som farmor pleide å si, så pinlig naiv at det er fysisk smertefullt å minnes..)

Men så var det bare snakk om sekunder før en ny tanke slo inn fra venstre; ‘But that’s the beauty of the internet; You can just turn it off! – Leave!’ (Tenker av en eller annen grunn alltid på engelsk når det er snakk om ting som oppleves kleint, vanskelig, og/eller opprørende). I motsetning til de konfrontasjoner en møter på ‘live’, så er de som ‘nager’ en på nett bare å fjerne seg fra, enten ved å forlate siden, eller å gå ut av hele greia. – Eller en kan simpelthen bare ignorere vedkommende, uten at de får gjort en dritt fra eller til! Jeg mener.. Hvor mange ganger har du ikke ønsket at det bare var å slå av- eller teleportere vekk fra plapret til en eller annen som kjefter/konfronterer deg, eller som du simpelthen bare er drittlei av å høre på!?  Vel.. I den fysiske utgaven, så er jo sånt helt og holdent forbeholdt fantasien. Men på nettet, blir jo faktisk denne eventyrfantasien til virkelighet, så hvorfor ikke benytte seg av den!??

 

 

Herifra, er det faktisk veldig kort vei til at det hele faktisk blir morsomt, slik det er for meg. For det første; Hva pokker skal du bry deg med hva sånt som en eller annen ‘noob’ av en bygdetulling måtte syntes og mene om deg og dine foretakende? – Og for det andre, hvilket i mine øyne er ‘the real beauty of it;  Når idioten har lagt listen, så har de med dette også frigjort deg for å legge bånd på deg!  For husk nå på at det er DU som er skribenten her, og spom derav har ordet såpass i din makt at det du gir ut gjerne leses av tusenvis av mennesker hver eneste uke! – Ergo; Det er DU som har de største metaforiske musklene i denne kampen! DU har etter alt å dømme det som skal til for å pulverisere troll-dotten med et enkelt håndslag, -og det uten så mye som en antydniong til den typen infantile ufinheter som ble deg til del! (Eksempler på dette, er å finne i ‘hvis jeg var deg’ -innlegget der jeg opptrer i rollen som Helene, aka Zoetic-world og i den første runden som Asbjørn, aka Kokkejævel

 

Håper dette iallefall vil kunne være til noe hjelp for de som blir- eller måtte bli utsatt for ‘trollvirksomhet’ i fremtiden! Du kan også få spedt på med noen småtips ang. dette temaet i DETTE innlegget, som ble lagt ut da jeg var helt fersk i blogger-gamet i 2018. (Her er det dessuten store muligheter for å få seg en god latter av både oppsett og bilder i tillegg).

 

 

Nummeret ditt i søskenflokken forteller hvem du er!

Eller gjør det virkelig det?.. 

Det påstås jo at ens nummer i søskenflokken, -altså hvorvidt en er eldst, yngst, eller i midten, i vesentlig grad bidrar til å forme den en blir som person. Selv er jeg den eldste av to, og om ikke alle de sidene som er listet her kan sies å være fremtredende sider hos meg, så må jeg jo bare medgi at helhetsbildet i aller høyeste grad må sies å treffe. – Hva med deg? – Svaret på det spørsmålet finner du her!  

 

Jeg, som hadde brutt inne-tider over en lav sko siden 7 års-alderen, har vel aldri vært reddere enn den gang fyren til venstre her for første gang overskred oppsatt hjemkomst med et par timer! Jeg husker som det var i går hvordan jeg spratt opp og satte igang kjeftamentet så til de grader at mutter’n og fatter’n knapt fikk inn et ord. Fatter’n måtte til slutt gå i mellom da han mente guttungen hadde fått mer enn nok, slik at han fikk rømt inn på rommet sitt. – En adferd helt i tråd med eldstemann i søskenflokken.. 

 

ER DU…

[Hovedkilde: The MindJournal]

 

Eldstemann? 

Som eldstemann i søskenflokken, har du vokst opp som den det forventes mest av. Er en eldst, så er det nærmest gitt at en utvikler en ansvarsfølelse for ens søsken, slik at en gjerne ender opp som en miniatyrversjon av ens foreldre. Kjenner meg godt igjen i dette her, da det har vært situasjoner der jeg har gått ‘all-in’ for å skåne min bror når det skjedde noe trist, opprørende og/eller ubehagelig. Her har det faktisk vist seg at jeg har gjort en så til de grader god jobb at han faktisk ikke har fått med seg et skvatt av det som foregikk i det aktuelle tidsrommet..

 

Et sted midt i?

Som oftest, dreier det seg om nr.2 av 3, men nå som det gjerne er dine, mine og våre barn, kan det brått bli både to og tre imellom den eldste og den yngste!

 

Yngstemann?

Yngstemann-beskrivelsen er imidlertid langt i fra så spot on for min bror si\om det eldstemann-beskrivelsen var for meg. For her er det to punkter jeg overhodet ikke kjenner ham igjen i; For det første, har jeg enda til gode å oppleve ham som manipulerende i noen sammenheng. Om noen av oss hadde en slu side i barndommen, så var det unektelig meg *hehe*. Som voksen, har jeg selvsagt ikke den totale kjennskapen til  hver en krok og irrgang i hans personlighet som jeg hadde da vi bodde under samme tak, men jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg allikevel måtte ha snappet opp noe dersom han hadde utviklet seg til å bli en manipulerende slask!

Videre, så er han iallefall beviselig alt annet enn økonomisk uansvarlig, da han har drevet sin bedrift med overskudd siden tidenes morgen, der han også er eier av lokalene han driver. Han tjener gode penger, så selvsagt bruker han penger! Men han bruker imidlertid aldri over evne, så dette stemmer overhodet ikke. Men det som imidlertid er spot on, er at han er sosial, utadvent og har mange jern i ilden!

**  Her slår det meg brått at i form av denne forsvarstalen av broder’n, så fikk vi intet mindre enn en demonstrasjon av eldstemann-egenskapen i praksis!

 

 Enebarn?

Disse er jo også førstefødt, bare at de er første og eneste, for å si det sånn. De beholder derfor den tronen som ‘verdens ubestridte midtpunkt’ som eldstemann mister i det nummer to blir født, og oppmerksomheten brått blir delt på to.. Men selv om enebarnet både er eldst og yngst, er det imidlertid mest likheter til eldstemann. Bla.a har også enebarn det med å utvikle en ansvarsfølelse. Men da det ikke er noen søsken å rette denne i mot, blir de gjerne sine søskenbarns beskyttere, og/eller barn av vennepar, sårbare barn i barnehage og på skole, osv.

10 grunner til at du må ut av forholdet!

De fleste av oss har vel enten selv vært i et giftig forhold eller observert et sådant i omgangskretsen.. Men hva som syntes åpenbart i retrospekt, og om mulig enda mer åpenbart der det observeres fra tredjeparts ståsted, viser seg til stadighet slett ikke er åpenbart om en er oppe i det selv. Vi mennesker er særs tilpasningsdyktige, og har en lei tendens til å tilvenne oss selv de mest giftige ting der vi rett og slett mister evnen til å se de faktorer som ellers ville syntes åpenbare. Så med håp om muligens å kunne spre en viss bevisstgjøring i hht hva som gjør et forhold giftig, så har jeg samlet 10 punkter som hver og en tilsier at du må ut av den respektive relasjonen asap..

 

Anbefaler også innlegget 6 giftige følelser som gjør deg ulykkelig

 

→  Ulikt livssyn og politisk ståsted 

Et lykkelig og velfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Altså.. To personer med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, dersom de forenes i form av en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er svoren religionsmotstander, skal det imidlertid vanskelig la seg gjøre å få forholdet til å fungere. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.

→  Forskjellig kulturell bakgrunn

Dette blir på sett og vis som punktet over. Et forhold på tvers av kulturer kan fint fungere, men det forutsetter en felles plattform hva slike grunnleggende faktorer som som kjønnsroller, barneoppdragelse, osv angår. For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.

→  En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.  

Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt den andre sier og gjør går en på nervene, er det en sikker indikasjon på at du ikke vil bli lykkelig i dette forholdet..

→  Kan du være deg selv fullt og helt?

Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er ikke dette forholdet giftig. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget som best det går.

→  Sjalusi og/eller kontrollbehov.

Dersom du stresser over et kommende tredjegradsforhør dersom du skulle komme et kvarter senere hjem enn du pleier/har sagt, partneren går igjennom telefonen din, forlanger at du kutter venner av motsatt kjønn, motsetter seg at du går ut på byen alene, og/eller blir sjalu for det minste, så LØP! For dette er IKKE rørende, slik du antagelig tenker i forelskelsens rus, og det vil IKKE bli bedre, men verre.

→  Voldelige tendenser og/eller ukontrollerte raseriutbrudd

Om vedkommende griper deg hardt i armen eller presser deg inn i veggen, bør det være mer enn nok; Kom deg ut av relasjonen pronto! Ei heller skal psykisk ubehag/smerte påført av en partner (latterliggjøring, uthenging, ‘gasslighting, osv) eller ukontrollerte raseriutbrudd der ting kastes i veggen, rom raseres, osv tolereres.  Nå mener jeg ikke at enkeltkrangler der et vinglass e.l går i veggen ikke kan oppstå selv i de beste hjem! Men om slikt skjer med en såpass hyppighet at det blir liggende å lure i bakhodet, er det imidlertid noe som bør sees på som et varsku.

→  Tilliten er ødelagt. 

Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter at den ene har vært utro. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.

→  Holder sammen av hensyn til andre. 

Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det  dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.

→  Dere har ikke noe å snakke om. 

Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.

→  Du/dere søker bekreftelse fra andre. 

Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.

6 giftige følelser som gjør deg ulykkelig!

På den ene siden, er følelser som frykt, sinne og angst nødvendige for at vi skal kunne overleve. På den annen side, så har de en tendens til både å oppstå i forbindelse med situasjoner der de ikke er berettiget, liksom de gjerne vedvarer langt utover det nødvendige. – Og da blir de ‘giftige’, i det de rett og slett får en kraftig forringende effekt på livskvaliteten! Her følger seks slike følelser som så alt for ofte står i veien for at en noengang skal finne lykken i livet.. 

 

 

Skam:  Skam kommer i et utall former; Skam over den du er, bakgrunnen din, økonomien din, familien, seksuell skam.. – You name it! Som regel så dreier skamfølelsen seg om ting som er utenfor egen kontroll og som du derfor overhodet ikke kan klandres for, som f.eks at et familiemedlem har begått en alvorlig kriminell handling, at en har vært offer for en seksualforbrytelse, osv, osv.

Bekymring/frykt:  Å gå rundt å se for seg ulike skrekk-scenarioer, og derav bekymre seg over alt som KAN skje, er rett og slett uforenlig med det å kunne ha en god livskvalitet!

Misnøye:  I moderat utgave, er misnøye den drivkraften som skal til for at en skaol gå inn for å få til en endring. Men misnøye har imidlertid en lei tendens til å bli ‘kronisk’, for da fører den snarere til tap av motivasjon og entusiasme.

Sjalusi:  Sjalusi er en utelukkende negativ følelse, om det så dreier seg om sjalusi i kjærlighetslivet, eller en manglende evne til å kune glede seg over andres suksess.

Frustrasjon:  Mens sunn frustrasjon motiverer deg til å forandre deg og overvinne problemer/utfordringer, så fører usunn frustrasjon til frykt, knuste drømmer og overgivelse.

Angst:  En av de aller giftigste følelser vi har i det den blir overveldende. – Altså når du føler en slags konstant trussel, stress som ikke forsvinner, eller angst som spiser deg levende.

 

 

** Beslektede emner: 

Ondskapens uttrykksformer,

5 magefølelser du MÅ lytte til!

Hvordan orker dere!??

Da jeg var på besøk hos en venninne som har eneansvaret for et lite barn, så slår det meg; Å orke det som følger det ansvaret å oppdra et lite menneske, er en regelrett super-power i mine øyne. For hvordan det er menneskelig mulig å kombinere jobb og barn uten å klappe sammen innen en uke, står for meg som ubegripelig.. 

 

 

Jeg mener.. Bare det å komme seg opp på de ukristelige tider som kreves i de fleste bransjer, er jo et sant helvete (det er en grunn til at jeg har valgt komboen blogger og restaurantansatt bortsett fra ren trivsel, for å si det sånn).. Følgelig, fremstår bare det at jeg skulle fått stablet et grettent, og derav fullstendig irrasjonelt avkom i tillegg til meg selv på beina ved 7-8 tiden om morgenen som urealistisk! Vel vitende om hvor nær amøbetilstand jeg befinner meg i etter en lang og stressende arbeidsdag, så fremstår tanken om å da skulle hente avkommet på hhv skole/barnehage, butikktur, middagstilbredning, og hva som måtte følge deretter, like urealistisk som å kunne ikle meg tricot, rette ut den ene armen, for så å fly avgårde som Supermann..

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil; Max ei uke, og jeg ville klappet sammen som et korthus! – Etter alt å dømme så til de grader at vi snakker sykehusinnleggelse her, iallefall om jeg hadde vært aleneforelder.

Videre, er det ingen mulighet what so ever for at jeg ville vært i stand til å utvise den nødvendige tolmodighet og selvkontroll som kreves for å avstå fra å ty til fysisk avstraffelse når den/de yndige små, som seg hør og bør, forandret seg til irrasjonelle, hylende krapyl!

Nå skal det jo tas med i betraktningen at jeg ikke er nevneverdig barnekjær, utover at de er morsomme å ha med å gjøre når de er på godsiden som gjerne kun blir andre enn foreldrene til del. Følgelig, er det er vitterlig et lysår fra det å ha det gøy med andres barn på sitt blideste i en stakket stund, til det å forholde seg til disse minimenneskene 24/7.

Jeg er med andre ord det fullkomne eksempel på at foreldrerollen slettes ikke er for alle. At et uforskammet høyt antall barnløse opplever et tilnærmet utilbørlig press om å få barn den dag i dag, er derfor fullstendig uakseptabelt! Å ta på seg et slikt ansvar bør vitterlig være en særs godt gjennomtenkt beslutning, og KUN opp til den enkelte å foreta! Dessuten, er det heller hverken noen som vet, eller som har noe med å vite årsaken til barnløshet! Det kan jo også godt være de ønsker barn, men ikke får det til!

 

Dette krapylet er en SIM-baby, slik at mamma-politiet kan legge ned sablene i det ingen eksisterende småtroll er eksponert med dette bildet..

 

Enkelte ting her i livet, har man som utenforstående å ligge unna, og dette med reproduksjon er definitivt et av de! Selv er jeg så heldig at hverken foreldre eller andre har lagt seg i den beslutningen jeg har tatt om å utgjøre en ende i slektstreet. Likeså skal det sies at jeg heller aldri har brydd meg døyten om å få med meg eventuelle reaksjoner på min beslutning. Men at jeg er uangripelig som granitt i anledning slike ting, så er vi jo alle forskjellig. Lik som jeg har mine svakheter på områder andre fikser uten omsvøp, så er det de som ikke fikser de områder jeg fikser til fullkommenhet, så at dette med forventningspress kan oppleves borderline uutholdelig for mange, har jeg full forståelse for. – Og det å bli presset til ettergivelse på dette området, er vitterlig ingen tjent med!..

 

Har du Tankevirus??

‘Tankevirus’ -begrepet bygger på en metode for å i gjenkjenne, og derav forebygge lette/moderate psykiske plager som ble tildelt Helseprisen i 2016. 

Selv føler jeg det å ha blitt disse fem virusene bevisst vil ha en betydelig nytteverdi i fremtiden, med den følge at jeg nå vil dele de her.

 

Les også 10 ting du ikke skal skamme deg over!

 

1) Verdens navle -viruset:  En frisk hjerne eliminerer automatisk mesteparten av det vi tar inn igjennom våre sanseinntrykk, slik at kun det som ansees for vesentlig slipper igjennom til bevisstheten. Uten denne funksjonen, ville vi rett og slett ikke greid å fungere, så i seg selv er den ubetalelig i hht nytteverdi. Men den har imidlertid også en bakdel, i det denne utvelgelsen utelukkende foregår ut i fra en selv. Følgelig, så gjør hjernen individet til ‘verdens sentrum’ i egen bevissthet, slik at det vi ser blir gjort rundt oss dermed får en lei tendens til å bli antatt dreier seg om oss, som f.eks; Noen ler mens de ser i den retning du befinner deg ⇒ De ler av deg! Noen flytter seg rett etter at du har stilt/satt deg ved siden av de ⇒ Det er fordi du lukter vondt! Noen ser i din retning etter å ha blitt noe fortalt ⇒ Det er noe rart med deg! OSV, OSV.

2) Tankeleser-viruset: Forutsatt at empati-delen av hjernen er på stell, er vi mennesker særdeles gode på å ‘gjette’ oss frem til hvordan andre har det/hva de føler ut i fra kroppsspråket. Men i samspill med verdens navle -viruset, har imidlertid denne ‘tankeleser’ -evnen en tendens til å gå fullstendig av hengslene når det kommer til hva folk måtte føle om en selv; Om noen som pleier å møte deg med en munter hilsen hver morgen brått passerer deg med en gravalvorlig mine uten så mye som å ense deg, så tolker du det dithen at dette er grunnet i at du må ha sagt eller gjort noe galt, slik at vedkommende ikke lenger vil vedkjenne seg deg. At vedkommende akkurat kan ha fått en uforutsett kjempeutgift de ikke aner hvordan de skal kunne klare, eller har mottatt et dødsbudskap for den saks skyld, er ikke engang i dine tanker. Du ser bare den avvisende minen de møter deg med, og tolker dette dermed dithen at det dreier seg om deg.

3) Baksnakker-viruset: Dette har ikke noe med andres baksnakking å gjøre, men dreier seg utelukkende om den baksnakking vi foretar av oss selv! For vi mennesker har nemlig en hinsides evne til å snakke oss selv- og våre prestasjoner ned! Uansett hvilken prestasjon vi har kunnet skilte med, så er det en del av oss som hardnakket påstår at dette ene og alene skyldes flaks. For enkelte, angriper dette viruset så til de grader hardt at de anser seg selv som typ bedragere som i realiteten slettes ikke er kvalifisert til sånt som forfremmelsen på jobben, skryten for den gode maten, eller hva det enn måtte være. Når baksnakker-viruset får råde, så skyldes nemlig alle dine seire flaks, og intet annet!

4) Perfeksjonist-viruset: Å bestrebe seg på å bli den beste versjonen av seg selv, liksom å skulle prestere best mulig, er også en av disse i utgangspunktet gode egenskapene med en tendens til å gå overboard, slik at de i stedet blir giftig: For mens streben etter å være/prestere ens beste er av det gode, så er higen etter det perfekte anything but, for å si det sånn. For det lar seg simpelthen ikke gjøre å oppnå perfeksjon på alle fronter; Perfekt hus, perfekt mann/dame, perfekt utseende, perfekte ferier, perfekte barn, jobb, hage, osv, osv. For det vil bestandig være noe som kan bli/gjøres bedre ut i fra denne målestokken, slik at en dermed er dømt til å ‘mislykkes’.

5) Tenk hvis -viruset: Dette viruset er grunnet i vår manglende evne til å skille det som er (teoretisk) mulig fra det som kan ansees for sannsynlig. Eksempelvis, er det utallige mennesker som vegrer seg for å fly grunnet muligheten for at det kan styrte. – For dette er jo vitterlig et mulig scenario, men hva som imidlertid ikke tas med i betraktningen, er at sannsynligheten for at så skal skje, faktisk er flerfoldige ganger mindre enn den er for å vinne full pott i lotto! Det samme gjelder i hypokonder-øyenmed, når en f.eks får for seg at hodepinen må skyldes en hjernesvuls, osv, osv.

Ondskapens uttrykksformer!

To prosent høres jo i utgangspunktet så ubetydelig ut, men det er faktisk en urovekkende høy andel når det er snakk om mennesker som er gjennomgående onde. For to prosent, innebærer at det for hver 100 person en passerer på gaten, er to som næres av å påføre andre lidelse. Følgelig. er denne andelen så høy at det ikke kan unngås at man også vil måtte hanskes med denne mennesketypen ved flere anledninger i løpet av et liv.. Heldigvis, finnes det i det minste enkelte tegn en kan avsløre de på, slik at en kan unngå å bli dratt inn i ødeleggelsen deres..  

 

 

*  De er notoriske løgnere, da de har til hensikt å fremstå interessante for enhver pris.

*  De er manipulative! Typisk for disse menneskene, er at de ‘guilt tripp’ er deg for at du skal ‘tjene’ de.

*  De gasslighter! De har en forbløffende evne til å overføre egen åpenbar skyld til å bli din.

*  De fryder og gasser seg over andres feilgrep og nederlag.

*. De gjør ALDRI noe for andre dersom det ikke gagner de selv.

*. De rett og slett utstråler en negativ energi (lytt til magefølelsen!)

*. De erkjenner aldri feil, og ofrer hvem som helst, lyver og manipulerer for å unngå å måtte stå til ansvar.

* De er fulle av hat/negativitet, og finner dermed alltid noe negativt/feil ved andre.

*  De skjuler sitt ekte ‘jeg’.

*  De føler seg fortjente til alt mulig, og anser seg berettiget til å få/oppnå dette for enhver pris.

*. De har generelt mange de ryker uklar/blir uvenner med.

 

** Flere innlegg i samme ‘gate’ finner du bla.a HER 

10 ting du ALDRI skal skamme deg over!..

Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd situasjoner hvor en har følt det upassende å vise glede over egen success, hvor en skammer seg over å måtte bry andre ved å be om hjelp, for ikke snakke om situasjoner hvor en til egen fortvilelse ikke har klart å si ‘nei’. Vel.. Her følger 8 ting du overhodet ikke har noen grunn til å skamme deg over.. 

 

 

1)  Meningene dine! – Du har RETT til å inneha- så vel som å ytre DIN sannhet, om så denne aldri så mye strider mot den oppfatning som måtte råde i samfunnet som sådan!

2)  Bruk av egne, opptjente penger, om det er aldri så mye ansett for å være luksusgoder!

3)  Ikke å la seg involvere i andres drama!

4)  Å kutte ut ‘giftige’ relasjoner, uansett hvem det måtte dreie seg om (nærmeste familie inkludert)!

5)  Å si ‘nei’ av hensyn til egen helse/egne behov!

6)  Å spørre om hjelp!

7)  Å jobbe/kjempe for det du brenner for!

8) Å føle stolthet og glede over ærlig og redelig oppnådd skscess og personlige triumfer!

9) Å leve livet ditt helt og fullt etter ditt eget forgodtbefinnende, uansett hvor særegne livsvalg dette måtte innebære!

10)  Å være deg selv fullt og helt!

 

** Relaterte emner finner du bla.a i innleggene;

Kunsten å si ‘nei’

Mental styrke

Hvordan dtyrke din mentale helse

Sånt fikser jeg bare ikke!

Nå og da hører en om folk som har brutt- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten annen grunn enn at de opplever at samværet med vedkommende er blitt lite givende. Jeg er evig takknemlig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Jeg mener.. Om ikke ‘det er ikke deg, det er meg’ -frasen var tynnslitt nok med det den er i hht å bryte et kjæresteforhold, så er den jo et regelrett hån om den skulle lires ut i forbindelse med avslutningen av et vennskapsforhold. For det er jo åpenbart at det er DEG det er noe galt med, siden JEG anser deg for så dørgende kjedelig at jeg faktisk går til det skritt å foreta en formell avslutning av relasjonen!..  

 

 

Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en normal ting å gjøre, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! At dette er alt annet enn for en hverdagslig sak å regne, er en ting.  Men det som i mine øyne får dette til å fremstå som regelrett umulig, er jo at det overhodet ikke finnes noen mulighet for å kunne å avslutte et vennskapsforhold som venner! Paradokset som ligger i noe slikt er jo så åpenbart at det ikke en gang kan slenges inn som en klisjé som begge/alle de involverte parter vet aldri vil skje fyllest uansett! Så langt jeg kan begripe, finnes det faktisk overhodet ingen skånsom/respektfull måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på! Enden på denne visa har kun to alternativer;

a) Sinne medfølgende en krangel av episke dimensjoner, eller

b) At vedkommendes selvfølelse knuses fullstendig

Dersom en urett av betydning er blitt begått, så blir det selvsagt noe helt annet.  Her snakker vi de tilfeller  hvor vedkommende overhodet ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. – Det finnes m.a.o ingen bakenforliggende krangel/konflikt, slik at den eneste grunnen for å ville avslutte relasjonen er at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Vedkommende har gjerne ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Altså er det hele kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe å gjøre med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker.

Sånn som det står skrevet her, så lyder jo det jo i grunnen både genuint og skånsomt om en rett og slett bare sier det som det er. Men slik jeg ser det for meg, vil dette være et av de tilfellene hvor teori og praksis er to vidt forskjellige ting! For det å se det skrevet i en ren teoretisk sammenheng, innebærer jo også at en ser det hele med ens rasjonelle tenkeevne 100% på stell! Dette vil garantert stille seg helt annerledes i det en står som mottaker av en slik sjokkmelding!

 

 

Å nå inn med et slikt budskap i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallfall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er det like fullt slik fatt at vedkommende er veid, men funnet for lett, hvilket jeg selv i alle fall ikke ville vært i stand til å takle sånn på stående fot..

Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.

Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor må jeg ærlig innrømme at jeg etter alt å dømme ville tydd til den feige utveien, som aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om en ‘clean break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på, får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn! Bedre er jeg nok beklageligvis ikke..

Tips for å bedre din mentale helse!

De vanligste uføreårsakene her til lands, ligger på det mentale plan. I dagens samfunn, er presset enormt på vår mentale helse, men det finnes ting en kan gjøre for å bedre oddsen for ikke å ‘møte veggen’..

 

 

->>>  Å skrive ned opplevelser som opprører en har en forebyggende effekt hva depresjon angår.

->>>  Å tilbringe tid med en firebeint venn, er ubetalelig for ens mentale helse.

->>>  Å sørge for å få nok søvn er avgjørende for å fungere optimalt.

->>>  Et kosthold der en får i seg de næringsstoffer kroppen trenger, er også bevist å ha en betydelig effekt på ens mentale helsetilstand.

->>>  Å sette av tid til ting en liker å gjøre/hobbyer gir følelsen av at ‘livet er verdt å leve’.

->>>  Det samme er tilfellet når det kommer til kvalitetstid med familie og venner.

->>>  Regelmessig mosjon har også en beviselig gunstig effekt på hvor godt rustet en er mentalt.

->>>  Å lære seg noe nytt, stimulerer hjernen, og er dermed også en faktor som gjør en bedre rustet til å stå i mot hverdagens mentale utfordringer.

->>>  Å senke kravene til en selv, viser seg stadig å være den reneste mirakelkuren hva ens mentale helse angår.

->>>  Å åpne opp om ting som plager en, for ikke snakke om å be om hjelp når ting blir vanskelig å takle, er helt avgjørende.