Er også du en av de mange som på ett eller annet tidspunkt, -om så bare i form av et øyeblikks innskytelse, har lurt på hvor fort det faktisk ville latt seg gjøre å løpe-, hvor tungt en eventuelt ville kunne løfte, dersom prestasjonsfremmende remedier hadde vært involvert?..

Vel.. Svaret på det spørsmålet, kan vi faktisk få allerede neste år..

– WELCOME TO THE ENHANCED GAMES, 2025! –

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fritidsklubb, fengsel eller en omgang med god, gammeldags juling?hvor tungt 

Min umiddelbare reaksjon etter å ha lest overskriften, var at det dreide seg om en spinnvill idé fra en sånn der skikkelig ‘gla’psykopat’ med hakket for mye fritid- og alt for mye penger. – Et oppkok fra en gal-manns hjerne som umulig vil kunne la seg gjennomføre innen en noenlunde forutsigbar fremtid, noe ala de russerne som i sin tid fikk ideen om et virkelighetens ‘Hunger games’. Men denne reaksjonen skulle snart vise seg å kun bli nettopp det; En umiddelbar reaksjon etter å ha lest overskriften.

For i det jeg klikket inn, skulle det ikke mange setningene til før også MIN indre psykopat gav seg til kjenne; Da dette skulle vise seg å være langt nærmere en realitet enn som så, ble nemlig også min nysgjerrighet vekket til live i hht hvor fort menneskekroppen faktisk er kapabel til å løpe/svømme/sykle, hvor langt kan det kastes, hvor høyt kan det hoppes, og hvor tungt det kan løftes..

Når sant skal sies, kunne jeg ha satt en uhørvelig stor pengesum på at de fleste, -om ikke alle, sportsinteresserte verden over, på ett eller annet tidspunkt (om enn kun i form at et øyeblikks innskytelse) har blitt slått av spørsmålet om hvor langt menneskekroppen faktisk KAN strekkes, om dette tillates gjort helt til sin yttergrense; Altså spørsmålet om hva som faktisk er menneskelig mulig å oppnå pr. d.d. jeg lever

Ikke sånn å forstå at jeg lever i en slags naivitetens rosa boble der man tror sånt som de nylig avholdte olympiske leker har kunnet forløpe fritt for prestasjonsfremmende medikamenter ‘what so ever’. Men ikke desto mindre, har det i løpet av de siste årene blitt forbannet mye vanskeligere enn det engang var å komme unna med et inntatt ‘boost’ fra kjemilab’en. Ikke bare blir testene stadig bedre, der metodene for å kunne skjule inntaket blir stadig færre stadig færre. Stadig flere nasjoner fører også en praksis der de følger opp sine topputøvere som blodhunder i form av å dukke opp med testutstyr flere ganger i måneden året rundt. Følgelig, er utøverne forpliktet til å underrette forbundet om hvor de til enhver tid befinner seg slik at de kan testes når som helst- og hvor som  helst. Feiler man to ganger i hht denne opplysningsplikten, er dette å anse som en positiv dopingprøve med en ditto årelang utestengelse. Det var f.eks dette som ene og alene førte til at en av Jakob Ingebrigtsens sterkeste konkurrenter, spanske Mohammed Khatir,  ikke lenger er å se på startsstreken hverken i OL, EM eller noen av Diamond league -stevnene denne sesongen.

Så om det vitterlig ikke kan erklæres umulig å komme unna med en eller annen kjemisk ‘boost’ i de fleste idretter per i dag, er deti det miste blitt forbannet mye vanskeligere å komme unna med det. Derav følger så at idretten som sådan blir ditto mye ‘renere’. En udelt positiv, vil vel tett opptil samtlige av oss enes om. For foruten at tilskudd av prestasjonsfremmende remedier, og da fortrinnsvis anabole steroider, er direkte farlig, så ligger det også en policy om at utøverne skal konkurrere under like vilkår bak det ulempelige forbudet mot alt som kan tenkes å fremme prestasjonsevnen.

MEN.. Å sitte her å argumentere for det åpenbare, er jo for en regelrett karakterbrist å regne for mitt vedkommende. Det blir rett og slett så alt for kjedelig. Dermed er det bare å ikle seg rollen som ‘djevelens advokat’ først som sist her, og se om vi får vridd dette her stikk i strid med den allmenne- og eneste tillatte kutyme..

Først kan vi jo se på dette likhetsprinsippet som utgjør en betydelig del av grunnlaget for den rådende folkemeningen ved å spørre hvorvidt det å ‘konkurrere på like vilkår’ faktisk står og faller på fraværet av prestasjonfremmende siubstanser;

Om vi tenker oss en verden hvor jeg stiller i OL på 100m med de eksakt samme forutsetninger som årets gullmedaljør Sha’Carri Richardson (USA). Frk. Richardson og jeg ville altså klokket inn på 1000-delen likt dersom vi hadde stilt hhv barbeint- eller iført akkurat like løpsdrakter og sko. Men Sha’Carri vil dog allikevel gruse meg i en OL -finale, da den skoprodusenten hun har signert med jobber på spreng 24/7 året rundt for å utvikle sko spesielt til henne; Tilbasset og tilrettelagt for akkurat hennes føtter og løpssteg, for ikke snakke om den stadige utbedringen i hht materiale og ilagte egenskaper for at akkurat Sha’Carri skal krysse den målstreken først, slik at DERES merke blir frontet for hele forbannede verden med den gastronomiske inntjeningen som følger det å stå bak vinnerskoene i OL. Det er m.a.o en grunn til at Jakob Ingebrigtsens oppmøte på Diamond league -stevnet hvor han nylig griuset verdensrekorden på 3000m tidligere denne uken var betinget av at man klarte å få fatt i et nytt par piggsko etter at de han hadde med brått viste seg å ryke under trening. Det var nemlig ikke bare å kaste seg rundt til nærmeste sportsshappe og røske med seg et par NIKE banesko i rett størrelse. I Ingebrigtsen-sammenheng, vil piggsko si den modellen NIKE har nedlagt en tilsvarende innsats som blir gjort for de  øvrige verdensenerne for at nettopp HAN skal kunne løpe så fort som mulig. Men det å få all verdens skoprodusenter og utstyrsleverandører til å stå på pinne for en, er først en realitet når en allerede har nådd toppen, i tillegg til å ha et pengesterkt og ditto mektig team/støtteapparat bak seg.

Nevnte Ingebrigtsens er legendarisk blant de fleste konkurrentene i så måte, hvorav ‘the up and coming’ bare blir stående og måpe. Bråk ble det vitterlig også rundt Pumas nyutvikling av sko for Karsten Warholm i forkant av Tokyo-OL forrtre år siden, hvorav det som gjorde at de fikk passere var at hans argeste konkurrent, Ray Benjamin, hadde fått utviklet sko med en tilsvarende boost av sin leverandør. – Og uten å ta noe cred i fra det episke som ble prestert i den finalen, hvor Warholm til slutt trekker det lengste strået ved å presse seg under 46 sekunder, mens Benjamin måtte nøye seg med en sølvmedalje etter å ha gruset den gamle rekorden også han.. Uansett sko, er det jo udiskutabelt utøveren som løper, så her ble det unektelig prestert i episke proposjoner. Samtidig kommer en ikke utenom den kjennsgjerning at også skoene leverte big time i dette anliggendet. Følgelig er det betydelig med hundredeler å hente i det siste på utstyrsfronten. Faktisk såpass med sekunder at jeg er tilbøyelig til å tro at den ulikhet i utgangspunkt som følger det å stille med de beste vs. de dårligste skoene ikke står nevneverdig tilbake for den ulikhet som følger det å ha ‘boostet’ treningskapasiteten i oppkjøringen med prestasjonsfremmende midler.

Videre, er det som kjent stor helsefare ved å innta dopingmidler. Samtidig, er det på langt nær så farlig som det en gang var, da utviklingen vitterlig har hatt bein å gå på også her. Eksempelvis, innebar bruk av steroider tidligere en halsbrekkende risiko for at kroppens største muskel, hjertet, også skulle ta til å vokse som følge av denne bruken i likhet med muskelaturen forøvrig. Nå har de imidlertid klart å utvikle steroidene slik at de unngår å påvirke den glatte (ikke-viljestyrte) muskelaturen. At det dermed er tilnærmet risikofritt, blir vel å tøye strikken vel langt, men non the less, altså..

Det planlegt avholdte Enhanced games, er faktisk ikke dette reinspikkede anerkiet en først ser for seg. Grunnleggeren, entrepenør Aron D’Souza, kan nemlig forsikre om at inntaket av de prestasjonsfremmende er gitt å være underlagt et nitidig tilsyn og oppfølging av det beste av de beste innen sitt felt, samt at det vil bli underrettet om den risiko som følger å innta de midler det her er snakk om. – Følgelig, er det dermed helt og fullt opp til den enkelte utøver hvorvidt de anser muligheten for å få med seg de gastronomiske premiepengene som er gitt å følge en topplassering i disse lekene som fristende nok til at de er villige til å ta den sjansen som avstedkommer bruk av steroider og tilsvarende dopingmidler. –  og argumentet om en potensiell utnyttelse av fattige som med dette ble vist en mulig vei ut av elendet, elimineres ved at de utøverne som det her er snakk om for lengst har tjent mer enn nok til at dette ikke blir noe ‘issue’ i så måte.

Selv kan jeg faktisk bare ærlig innrømme at jeg, nærmest motvillig, til slutt bare måtte kaste inn håndkledet og innrømme ovenfor meg selv at jeg garantert vil være blant de antatte milliarder av mennesker som, det være seg i det skjulte- eller ei, vil følge The Enhanced games 2025 med både lys og lykte dersom det faktisk skulle bli en realitet. Bedre er jeg faktisk ikke, liksom jeg ei heller har vett nok til å holde tett om egen nedrighet.

Den stadig økende barnekriminaliteten, og da primært i Oslo, preger, som seg hør og bør, både presseoverskrifter og politikerdebatter. Et fokus som ville vært både vel og bra dersom vi faktisk kom oss videre og fikk gjort noe istedet for å bli sittende på stedet hvil og diskutere de samme forbannede forslagene som har blitt diskutert siden problemet oppsto;

Mens den ene siden mener det å forbryte seg burde få ubehagelige konsekvenser i form av straff, vil den andre siden snarere gå for å premiere faenskapen med fritidsklubber, kos og skoler som nærmest utelukkende driftes i tråd med de islamske skikker.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva er egentlig en nordmann??

Fra mitt ståsted, er det fullstendig ubegripelig hvordan brorparten av våre politiske partier er rammet av en tilnærmet unison berøringsvegring i hht den negative samfunnsutviklingen som formelig har eksplodert den siste tiden. Nærmest daglig dukker en ny vold/drap- og/eller ransepisode utført av innvandrerungdom tilhørende en av det stadig økende antall gjenger i hovedstaden. Det mobbes, terroriseres, ranes og drepes over en lav sko, men like forbannet stikker våre folkevalgte hodet så langt ned i sanden det er mulig å komme i hht at dette utysket nærmest utelukkende består av barn/ungdom av frremmedkulturelt opphav. – Altså innvandrerungdom.

Og pressen følger opp i samme stil i form av overskrifter som ‘Stovnergutten’ som stakk ned- og drepte X’, ‘Drammensguttene som ranet sine jevnaldrende’, osv, osv uten å nevne deres iranske, somaliske, pakistanske, osv kulturelle tilhørighet med et ord før de er pokka nødt til det. Hvilket så langt jeg evner å se ikke kan være annet enn et forsøk på å kamuflere det faktum at de kun er nordmenn på pved å papiret ved å forsøke å manipulere frem et bilde av de som nordmenn i begrepets fulle betydning.

Her skal det presiseres at dette så langt i fra bare er noe jeg ‘tror’. Jeg har vitterlig opplevd den pågående islamiseringen som tilrettelegger for den utviklingen vi nå opplever ‘first hand’.

Det har seg nemlig så at rett før jeg begynte i min nåværernde restaurantjobb, ble jeg ansatt av firmaet som (bla.a) drev kantinen på Stovner v.g.s. En smule skeptisk kan en vel trygt si jeg var da tilbudet om en jobb i nettopp denne kantinen kom min vei, men siden det fulgte en dose ansvar med denne stillingen, det ble utlovet lønn etter forholdene, for å si det sånn, og ikke minst at jeg trengte en jobb pronto, så følte jeg vel igrunnen ikke at jeg hadde særlig valg i så måte.

Så en pisskald januardag, setter jeg meg altså på toget i retning den massive innvandrerkommunen Stovner. Den gang, hadde imidlertid ikke galskapen nådd lenger enn at det stort sett gikk på narkotikakriminalitet, biltyverier, og såkalte ‘sjokkbrekk’ (innbrudd ved at en rett og slett tar seg inn ved å kjøre inn med et kraftig kjøretøy) i tillegg til en og annen slosskamp mellom to edsvorne fiender. Ergo er det jeg, mitt naive fjols, forestiller meg å skulle avstedkomme med det støretter behov.ste ubehaget, det jevnlige bevæpnede politioppmøtet i følge med hunder med ditto rassiaer i bager og skap. Det var ikke engang i mine tanker, der jeg ‘toget’ i vei mot min første dag i ny jobb at jeg var i ferd med å få en ‘reality-check’ av dimensjoner i fleisen. – En reality som skremte meg hinsides hva en purk med noia og elendig til ikke-eksisterende våpentrening noensinne vil kunne gjøre; Nemlig virkeligheten i hht hvor kongeriket Norge var på vei..

Det første jeg fikk vite, var at her var den urnorske lunsjbaguetten med ost og skinke ikke-eksisterende. Dvs.. Ost, var det da nok av. Skinken, derimot, var et så fjernt produkt at det syntes å tilhøre en helt annen verden. Vi hadde også til oppgave å koke sammen et par varmretter som skulle være serveringsklare til lunsj. Ei heller her var det ingredienser som i det hele tatt kunne ha vært i nærheten av en svinekotelett å spore, for å si det sånn. Men dette var så langt i fra det mest graverende, for virkelig sjokkerende ble det først når bønnetiden ble ringt inn, hvorpå hele området ble nærmest støvsugd i det de frekke, kvinnefientlige, voldskriminelle in the making inntok de respektive rom for å legge seg nesegrus i retning Mekka for å lovprise sin gud.

Dernest fosset de ut igjen, hvorpå den alltidsnærværende bevæpnede garde atter igjen var å se spredt utover, der de respektive ‘nye nordmenn’ ble konfrontert med alt fra bråk om søstres hijab/niqab, storslått salgsvirksomhet av hhv piller (av ymse slag), GHB, og MDMA, i tillegg til en og annen uskyldig fjott som kun befattet segt med hasj/mariuana eller tilbud om bistand der det var mistanke om at forholdene hjemme hos den respektive ungen var under enhver kritikk..

Kort oppsummert, befant jeg meg midt i tjukkeste ‘shatia-land’, i ordets fulle betydning, der det eneste som tilsa at jeg teknisk sett ikke hadde forlatt moderlandet var snøen og den bitende kalde vinden. – Og Stovner v.g.s er tross alt en offentlig norsk skole. Bare det at en offentlig norsk skole har totaleliminert muligheten for å få seg en baguett med ost og skinke i kantinen, er jo hårreisende nok, for ikke snakke om at hele forbannede institusjonen var 100% islamifisert.

Til alt hell, må det vel være lov å si skulle det snart vise seg at dette firmaet var totalt vandrevet, med den følge at arbeidsforholdet ble av ditto kort varighet. Men det var mer enn lenge nok til at jeg for all ettertid har reagert sterkt for hver nyinnføring av islamske elementer i den norske offentligheten. Likeså varte ansettelsesforholdet mer enn lenge nok til at jeg ble helt på det rene med hvordean det rett og slett tilrettelegges for den kriminaliteten som formelig har eksplodert den siste tiden. Så lenge et så alt for stort antall av de som kommer drar med seg dritten fra hjemlandet inn i vårt samfunn, er vi enten nødt til å sette kroken på døren, eller å bli sittende på gjerdet å se på at samfunnet vårt herpes i hurtig eskallerende hastighet.

I den norske offentligheten, råder det en ubrytelig uskreven regel om at enhver som har norsk pass skal omtales som nordmenn. Etterhvert som kriminaliteten har økt med antallet fremmedkulturelle innvandrere, har myndigheter så vel som pressen om mulig blitt enda mer konsekvent i hht å ilegge betegnelsen denne betydningen. 

Men hva ligger det egentlig i begrepet ‘nordmann’? Holder det virkelig med et norsk statsborgerskap/pass for å kunne ikle seg denne betegnelsen??

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kan vi ha et kongepar som dekker over voldskriminalitet?

En er jo ikke dummere enn at en skjønner at denne konsekvente bruken av betegnelsen ‘nordmann’ på alle som har klart å skaffe seg et statsborgerskap er for å tåkelegge hvor stor andel av borgere med fremmedkulturell tilhørighet som står bak den kriminaliteten som begås her til lands.

På den annen side, er det jo selvsagt ikke så at ‘alle’ av ikke-vestlig opphav er voldskriminelle og/eller terrorister. Og med tanke på de mange som faktisk er eksemplariske borgere, syntes det jo også galt å la deres opprinnelse være et livsvarig hinder for å kunne bli fullverdige medlemmer av det norske samfunn.  Men samtidig er det heller ikke til å komme utenom at hva som etter aller solemerker er et stort flertall av befolkningen har sett seg mektig lei av å bli forsøkt manipulert ved at det konsekvent avstås fra å omtale enhver med statsborgerskapet inntakt som ‘nordmenn’, uansett kulturell tilhørighet.

Som jeg tidligere har vært inne på, er det et åpenbart avvik mellom folkemeningen og den innvandringspolitikken som føres, av den enkle grunn at det å stemme frem ønsket innvandringspolityikk per d.d ikke lar seg gjøre uten at man også stemmer frem en økonomisk politikk en rett og slett ikke har råd til. Og i det man står ovenfor valget mellom innvandring og økonomi, tør de fleste, forståelig nok, ikke annet enn å la innvandringspolitikken vike til fordel for de alternativ en anser for best å ivareta ens økonomiske interesser.

Men det å måtte foreta et slikt valg, gjør jo ikke noe med misnøyen over den praksis som føres på innvandringsfronten. Og verre blir det jo etterhvert som kriminaliteten øker i den grad at denne befolkningsgruppen har ført til at vi har fått et mer utrygt samfunn, i tillegg til at deres kultur og religion blir gitt en stadig større plass i den norske offentligheten.

Ingen stiller seg likegyldig til å bli forsøkt manipulert, liksom de færreste kan stilletiende godta at grensene åpnes for folk som det ikke lenger kan benektes har en negativ innvirkning på samfunnet som sådan. Norge er ikke USA. USA er som kjent bygget opp av folk som har strømmet til fra alle verdenshjørner, med den følge at dette er en nasjon med blandingskultur som utgangspunkt. Norge- og Skandinavia, derimot, er bygget opp av en homogen, etnisk befolkning med en felles kultur og bakgrunn som strekker seg helt tilbake til vikingtidens spede begynnelse. – Et etnisk fellesskap som i 1814 ble forseglet i grunnloven. Følgelig, ligger det ikke i det norske folks natur å kunne anse tilkomne med en helt annen bakgrunn, kultur, religion og levesett for nordmenn.

Men så har vi jo altså dette med den tilhørigheten som nødvENdigvis må følge et statsboRgerskap på den andre siden..

Fra mitt ståsted, virker dermed den beste løsningen å være et slags kompromiss i form at at de omtales som noe slikt som norsksomaliere, norskpakistanere, osv. Om det ikke lar seg gjøre å finne den ideelle løsningen på dette issuet, er i det minste dette en løsning som tar hensyn til det norske statsborgerskapet, samtidig som det tilfredsstiller folks behov for å få forelagt hvilken tilhørighet de respektive omtalte har.

Men dette er altså kun min personlige mening, om så den deles med aldri så mange andre. Spørsmålet som behandles i dette innlegget, er jo hva som faller inn under begrepet ‘nordmann’, og for å få dette besvart, er en faktisk nødt til å ty til fasiten; Hvilket i denne sammenhengen innebærer definisjonen av begrepet;

«nordmann substantiv
BØYNINGen; nordmannen, nordmenn
UTTALE[no´rman]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI av norrønt norðmaðr ‘nordgermaner; nordmann’, motsatt suðmaðr ‘sydgermaner’
BETYDNING OG BRUK
1 person av norsk nasjonalitet ; innbygger av Norge | jf. normann

Hverken nordgermaner eller norsk nasjonalitet passer.

nasjon substantiv
BØYNINGen; nasjonen, nasjoner
UTTALE[naʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI fra fransk nation, av latin natio (genitiv nationis), grunnbetydning ‘fødsel’, avledet av nasci ‘bli født’
BETYDNING OG BRUK
1 gruppe mennesker med en felles (historisk, kulturell, språklig) identitet»

Her har vi altså den ubestridte fasiten, i sin helhet klippet ut av ordboken. Og her fremgår det klart og tydelig at man på den ene siden har dette med statsborgerskapet, mens det også ligger et krav om en felles historie, kultur og språk i denne betegnelsen.

På bakgrunn av definisjonen av begrepet, syntes det mer enn rett å foreta et viss skille i hht titlueringen av en etnisk nordmann og en sådan av utenlandsk/fremmedkulturell opprinnelse/tilhørighet. Selvsagt vil dette provosere de politisk korrekte, da denne tilsier at vi skal stikke hodet i sanden og late som om vi alle er like- og at kriminelle innvandrergjenger- og muslimske fundamentalister ikke finnes. Men i en verden der man i stadig større grad fornekter realiteter og åpenbare sannheter, er de av oss med virkelighetsoppfatningen noenlunde på stell nødt til å ta tyren ved hornene- og kalle en spade for en spade, så får det være opp til den enkelte hva de eventuelt vil kalle meg..

Muligheten for at det skulle komme et oppfølgingsinnlegg til den reaksjonen på voldssiktelsen mot Kronprinsesse Mette-Marits sønn, Marius Borg Høiby, som jeg utgav i kjølvannet av at nyheten ble publisert, var ikke engang i mine tanker. Men det som har fremkommet i ettertiden, er ikke bare en 100% match i hht de slutninger som ble trukket. Det innebærer også at det er nødt til å ha blitt begått en massiv innsats fra kongefamilien generelt og kronprinsfamilien spesielt i hht å dekke over alvorlige voldsforbrytelser som strekker seg over mangfoldige år.. ‘

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At kronprinsfamilien ikke har vært klar over at kronprinsessens sønn, Marius Borg Høiby, ved gjentatte anledninger utøvde psykisk og fysisk vold igjennom hans fire år lange forhold til den anerkjente modellen Juliane Snekkestad, er usannsynlig nok. At de ikke har fått med seg at det respektive mønstret gjentok segt i hans relasjon til influenseren Nora Haukland, er imidlertid klin umulig. For i sistnevnte tilfelle, bodde de to nemlig sammen i kronprinsparets residens på Skaugum mesteparten av tiden..

Greit nok at det er all grunn til å gå ut i fra at lydisoleringer på stell, samt at den respektive bygningen strekker seg over et temmelig høyt antall kvadratmetre- liksom den rager over flerfoldige etasjer. Men forutsatt at det som har fremkommet har rot i virkeligheten, hvilket det etter alle solemerker har, tør jeg allikevel påstå at det ikke lar seg gjøre å komme unna med alt fra knyttneveslag i ansiktet til kasting- og knusing av gjenstander- til roping og skriking på menneskestemmens max-nivå ved gjentatte anledninger når mor, stefar + to søsken tross alt befant seg under samme tak. Når en i tillegg kan legge til to hunder, så er Norges kommende konge og dronning pokka nødt til å ha vært fullt klar over at fyren var fullstendig ute av kontroll. Og med denne vissheten, følger det uungåelig at de dermed også er nødt til aktivt å ha sørget for å dekke over den vold og skadeverk fyren begikk opp i gjennom..

Jeg er vitterlig ikke den som drar frem pekefingeren i tide og utide, for å si det sånn. Ut i fra allmenhetens ståsted, befinner jeg meg nok snarere på den motsatte ytterkanten. Men dette gjør muligens også sitt til at når grensen først er overskredet for mitt vedkommende, så evner jeg heller ikke å utvise nevneverdig forståelse- og enda mindre med omtanke ovenfor den/de respektive gjerningspersonen/e. Og voldelige angrep på folk, er definitivt å overskride denne grensen. Men et sett ugjerninger, om enn aldri så mye av det uakseptable slaget er ukomplisert å forholde seg til. Det er som det er, hvorav det følger en bred enighet om at bør straffes deretter. Ukomplisert er imidlertid det siste som kan sies i hht at en som Norges fremtidige statsoverhode, -om enn den bestemmelsesretten som følger denne betegnelsen stort sett er på papiret, må ha gått ut av sitt gode skinn i hht å dekke over gjentatt voldskriminalitet over flerfoldige år.

Ut i fra hva jeg evner å se, er det ei heller å komme utenom at også selveste kongeparet må antas og i det minste ha hatt en viss innsikt i hvordan det har vært fatt med det respektive bonusbarnebarnet, hvorav det derav følger en betydelig sannbsynlighet for at også de har bistått til at dette har fått foregå på dette viset..

Men siden sistnevntes innblanding ikke kan fastslås som 100% sikkert, skal jeg imidlertid utvise såpass storsinn at jeg lar den ballen få ligge død inntil videre. Ikke minst fordi det er mer enn nok å skulle svelge det ubestridelige faktum at kronprinsparet, -men den regelrett ufeilbarlig fremstående kronprins Haakon i spissen; Tronarvingen som selv som ungdom fremsto så til de grader prektig at han faktisk glatt kom unna med å valfarte fra det ene rave-partyet til det andre uten at dette avstedkom med så mye som et ymt i retning av at det å være ‘nykter’ på disse innebar at en kun var på speed..

Håkon, som imidlertid ikke bare syntes å ha holdt sin sti ren, men regelrett sterilisert i all den tid som har gått i ettertiden, har altså, sammen med sin tidligere enda mer utagerende, for så å bli troende kronprinsessehustru, aktivt dekket over bonussønnen Marius’ voldskrimionalitet, med den følge at han faktisk har satt menneskers liv i fare.. Om du syntes dette lyder i overmåte dramatisk, så spør deg selv hvordan du ville ha reagert om din datter, søster eller whatever nære kvinnelige relasjon hadde presentert selveste kronprinsessesønnen som sin nye kjæreste før hans sanne jeg kom for en dag for under to uker siden! Jeg tør vedde på at du ville vært henrykt, for hvem kunne vel i sin villeste fantasi ha forestilt seg noe annet enn at denne i utgangspunktet englevakre unge vestkantgutten kunne være noe annet enn en svoren gentleman og skikkeligheten selv som vitterlig hadde ‘shit’en sin på stell’ i det juli gikk over i August!? – Ingen!

Og det er nettopp dette som har gjort ham livsfarlig. – Hvilket altså Norges fremtidige konge og Dronning åpenbart må ha gitt flatt faen i av den hensikt at de selv- og institusjonen skal fremstå plettfri, hvorav ‘problemet’ i så måte besto av den smått eksentriske søsteren og den hinsides eksentriske tilkomne ektemannens brudd på prookoll og etikette..  Om du fremdeles ikke tror meg, så kan jeg jo minne om den berømmelige pulverposen Haukland ble avbildet med, uten at dette rokket en tomme ved disposisjonsretten til leiligheten i kronprinsresidensen på Skaugum. – Hvordan kan det så ha seg, tror du??

I Norge, har vi, som kjent en grunnlovsbestemmelse (Grunnlovens §100) som gir borgerne rett til å gjøre seg opp sine egne meninger, og gå ut med disse i offentligheten.

Paralelt med denne, har vi siden 2005 vært underlagt et forbud som går på nettopp dette med retten til å fritt få ytre seg i offentligheten; Nemlig den såkaldte ‘rasismeparagrafen’ (Straffelovens §185), som forbyr diskriminerende/hatfulle ytringer rettet mot noens hudfarge/etnisitet, religion. seksuelle legning, kjønnsidentitet og/eller funksjonshemning. 

Hvordan denne loven ikke skal ende med å utgjøre en reell trussel mot den friheten som utgjør en betydelig del av hele landets fundament, er dessverre utenfor min fatteevne. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

(det) Hvite Husevisa!

Altså: Den respektive lovbestemmelsen er etter alle solemerker vedtatt i beste mening, og ut i fra de tilfeller jeg har fått med meg at den er blitt praktisert, har det ikke vært noe problem å se hvor grensen går mellom det som pr. def er en meningsytring- og derav er beskyttet av grl.§100, og det som er for en sådan hatytring som omfattes av str.l §185 å regne. Retten har, og det vitterlig med rette, lagt listen særs høyt i hht hva som kreves for at en ytring skal omfattes av denne lovbestemmelsen.

Men så er det nå engang sånn at rettsvesnet ikke kan føre en praksis på siden av det som står og gjelder i samfunnet forøvrig. Rettspraksis er m.a.o nødt til å utvikle seg i takt med samfunnet som sådan. Om så ikke var tilfelle, ville vi jo brått kunne dømmes etter kriterier som i samfunnet forøvrig er gått inn i historien forlengst, så slik er det utvilsomt nødt tril å være. Samtidig, er jo intet i denne verden sort-hvitt, hvilket betyr at intet gode kommer uten at det også følger med ett og annet onde. Og ‘ondet’ i dette tilfellet, er at det dermed også er begrenset hvilken grad rettsvesnet kan stå i mot innføring av en rettspraksis som er en følge av en negativ samfunnsutvikling.

Altså; Verden har udiskutabelt gått kollektivt fra vettet, og en del av denne galskapen går på at det er en kraftig økning i saker og ting som erklæres for å være hhv krenkende og/eller diskriminerende, samtidig som listen for hva folk lar seg krenke av, senkes for hver dag som går.  Ergo er vi kommet dithen hvor den uskrevne versjonen av str.l §185 strekker seg langt utover det en (hittil) har kunnet bli rettslig dømt for.

I praksis, innebærer dette at det i følge ‘folkedomstolen’ for lengst er erklært strengt forbudt å kritisere minoriteters kulturelle praksis, for ikke snakke om sakelig begrunnede meningsytringer i hht hvorfor en anser den respektive praksis for ‘giftig’ i hht sammenblanding med vår, vestlige kultur. Strafferammen for slikt, er hittil ‘merkelapper’ som for mange kan få fatale konsekvenser, og det er vel strengt tatt kun et tidsspørsmål når også rettspraksis vil begynne så smått med en lemping av sine vilkår.

Som nevnt ovenfor, er det intet gode som ikke har det minste lille av onde med seg, og for ytringsfriheten sion del, består dette ondet av at den også gir fritt leide for meninger som av mange ansees for fullstendig uakseptable og/eller regelrett forkastelige. – Hvilket jo i betydelig grad må sies å være de holdninger som omfattes av str.l. §185. Så langt jeg evner å se, er derfor hele loven i seg selv grunnlovsstridig. Samtidig ser jeg det skillet mellom det som per d.d er definert som en meningsytring, og det som altså er for en hatytring å regne som ligger til grunn for at Stortinget i sin tid kom til motsatt konklusjon i dette anliggendet. Ergo hadde jeg kunnet leve med bestemmelsen slik den praktiseres i dag. Problemet er bare at jeg ikke evner å se hvordan praksis ikke skal bli utvidet, og dermed ende opp med å redusere ytringsfriheten til en papirbestemmelse..

Om vi (enda) ikke kan skryte på oss å ha slått England, så er vi i det minste helt oppe ‘å nikker’ hva rojale skandaler og opphøyd faenskap angår. – Og vi har klart det på rekordtid! 

Menn i kvinneidretten

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blir det kronprinsessesønnen Marius som skal få bleknet Martha og Dureks skandalestempel??

Det ser jaggu slik ut i skrivende stund. Selv ikke Dureks ekstremsjamanisme, Marthas englekonversasjoner, ginlansering med kongelig varemerke og okupasjon av Geiranger kommune i tre dager til ende på statens regning kan måle seg med en 27 år gammel manns fysiske angrep på en kvinne krydret med rasering av en hel leilighet.

Da jeg først hørte nyheten om at den tidligere ‘lille Marius’, som noen-og-tyve år senere så visst ikke er liten lenger var i hardt vær, mistenkt for vold, antok jeg først at han hadde kommet i bråk på byen, eller noe i den duren. – Sånt skjer i den maskulinje verden, så jeg arkiverer dermed hele greia i bevissthetens bakre gemakker som Se & hør -fjas aka oppblåst storm i et vannglass.

Først da det kommer for en dag at det slettes ikke dreier seg om å ha gitt en likeså full, kokainfylt og kranglevoren fyr ‘en på trynet’ ut i de små timer, men en kvinne tysk presse navngir som Rebecca Helberg-Arnesen, han på toppen av alt skal ha hatt en relasjon til, tar saken form av en reell nyhet for mitt vedkommende. Men der dette skulle ha kommet som.. – Ja, om ikke akkurat som et sjokk, så iallefall som en betydelig overraskelse, feier istedet et gammelt minne om en annen episode der kronprinsessesønnen innehadde en av hovedrollene inn fra venstre og totalt elimimerer overraskelsesmomentet. – En episode som faktisk sjokkerte meg, og som jeg til dags dato ikke kan fatte og begripe fikk passere ‘just like that’..

Nå er det blitt noen år siden det respektive anliggendet, men det dreide seg om en YouTuber med såpass mange følgere at det er for et mirakel å regne at det ikke kom pressen for øret. Vedkommende hadde noen dager i forkant av den videoen jeg snublet over fortalt om en eller annen uheldig episode med en ikke-navngitt mann. Denne anonymiserte herremannen blir så, av en eller annen grunn, tippet å være Marius Borg Høiby, -hvilket det i dette tilfellet altså ikke var. Greia er imidlertid at den godeste herremannen klikket så til de grader på denne stakkars YouTuberen, som jo ikke kunne noe for at det var folk som hadde gått til urettmessige antagelser i hht hvem den ukjente mannen hun snakket om var. – Og det jeg ser, er altså videoen hun gikk ut med der hun viser screen-shots av samtalen hun så har med Borg Høiby i kljølvannet av dette her etter at grensen for hva hun finner seg i til slutt er overskredet.

– La meg bare si det sånn at det som ble sagt fra hans side, mens hun gikk så langt ut av sitt gode skinn i å beklage det inntrufne at det hadde passert irriterende med god margin, var vitterlig ikke pent.. Bare det å kunne varte opp med en språkbruk som selv JEG ble sittende med bakoversveis av, sier jo vitterlig sitt!

Fyren gikk så langt iver streken det er mulig å komme, og da i saker hvor den respektive mottakeren faktisk HAR skyld i anliggendet, -for ikke snakke om i denne anledningen hvor vedkommende overhodet ikke kunne klandres i det hele tatt.

Som nevnt, gikk altså denne episoden utrolig nok under radaren. Men ikke desto mindre, røsket nyheten om at Borg Høiby er siktet for vold mot en kvinnelig bekjent episoden opp fra bevissthetens bakre gemakker, med den følge at det inntrufne altså ikke avstedkom med så mye som et hevet øyenbryn. Det som imidlertid slår meg, er at NOEN må ha vært klar over denne ugne siden av kronprinsessesønnens personlighet, for det som fremgikk i den nevnte videoen avslørte et så til de grader ukontrollert temperament at det umulig kan ha unngått oppmerksomheten til de som har med fyren å gjøre. Fra mitt ståsted tilsa det som fremgikk i den videoen, kombinert med antallet følgere denne jenta hadde allerede den gang at det ikke hadde skulle kunnet unngå presseoverskriftene. Jeg husker jeg undret meg over dette i lang tid etterpå, hvorav jeg også gikk tilbake for å se om det kunne være lagt ut en eller annen form for oppfølging, uten å finne en dritt. Jeg fant ikke engang tilbake til videoen jeg hadde sett! Og i slike tilfelle, blir jo jeg nysgjerrig på hvorfor- og hvordean dette kan ha seg.

Men dette var før bloggens tid, så når intet var å finne, gjaldt det jo ikke akkurat verdensfreden, slik at interessen sakte men sikkert dabber av, for så med tiden bare å ha bleknet bort i skyggen av stadig nye hendelser og anliggende av langt mer allment relevant karakter. Det eneste som imidlertid forble værende, var at ‘lille Marius’ aldri ble søt igjen, for å si det sånn.

De spørsmål om hvorfor og hvordan fra den gang, har imidlertid blusset opp igjen nå, for med dette blir det jo et spørsmål om hvordan denne siden til unge Høiby har kunnet holdes skjult i all denne tiden, for ikke snakke om HVEM som har besørget at den har fått passere så til de grader under radaren, og ikke minst kan det ha vært denne/disse hvem som kan ha sørget for å ha fått det respektive Marius’-materialet fjernet fra YouTube den gangen??

Jeg vet ikke. Men det jeg vet, er at en fyr som utøver vold grov nok til å sende ei dame på sykehus med hjernerystelse og hodeskader, samt å totalrasere en leilighet, hvorav kronen på skadeverket var å kjøre en kniv inn i veggen, har vært farlig og ukontrollert sint flere ganger enn to i løpet av livet! For min del, driter jeg langflatt i alkoholreklame, bruk av prinsessetitler og en virksomhet som er så ‘far out’ at de som går på det som selges her selv må ta ansvar for egen dumhet. At en rabiat kan tenkes å ha fått fly fritt rundt i samfunnet, er imidlertid noe ganske annet, slik jeg ser det.

Selv om jeg faktisk trodde problemet med oppkommet av de talløse kjønnstilhørighetene var løst i idrettssammenheng, kom det så avgjort ikke som et sjokk at det skulle oppstå en situasjon der det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt OL-deltagere som stiller som kvinner i realiteten er menn.. 

Sextrakasserte statuer!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette med udefinert kjønnstilhørighet i OL-sammenheng, ble for alvor et issue ved bokseren Imane Khelif. Hun er imidlertid ikke den eneste (angivelig) kvinnelige bokseren hvor det råder en uklarhet ang. kjønnstilhørigheten, da det samme gjelder Lin Yu Ting fra Taiwan. Men det respektive issuet, gikk altså viralt som følge av at italienske Angela Carini trakk seg etter bare 45 sekunder ut i kampen fordi hun, ut i fra sitt ståsted, sto med en mannlig motstander.

Årsaken til kontroversen, er rett og slett at det internasjonale bokseforbundet, IBO, som inntil nylig hadde den fulle styring hva amatørboksing angår, nektet de to å delta i fjorårets VM. Så ble dette altså endret, slik at Den internasjonale olympiske komité, IOC, har det endelige ordet ang. hva som står og gjelder innen idretten, og IOC kom altså til den motsatte slutningen hva de to boksernes kjønnstilhørighet angår.

Nå har ikke jueg satt meg inn i Lin Yu Tings tilfelle, men i Khelifs, later det til åp dreie seg om at h*n skal være blant de ytterst få der kjønnsorganer ikke stemmer helt overrens med de respektive kjønnshormoner. M.a.o skal Khelif etter sigende ha blitt påvist kjønnshormonene Xy, og være født med ‘innovertiss’, for å si det på godt norsk. Utover dette, skal det imidlertid ikke ha fremkommet en dritt av relevans hva klargjøring av denne kjønnstilhørigheten angår. Og når sant skal sies, er mitt engasjement i forhold til amatørboksing mildt sagt minimalt, med den følge at jeg ikke bryr meg nevnevefrdig om hva utkommet i de to sakene vil bli. Samtidig, er det hevet over all tvil om at dette her med kjønnstilhørigheter må diskuteres og evalueres på et sakelig nivå og på et vitenskapelig grunnlag, for så at det vedtas et reglement som gjør det klinkende klart hva som gjelder i de ulike tilfeller som gjelder kjønnstilhørighet innen idretten.

Ut i fra det jeg har sett i norsk presse, er det imidlertid ingen sakelig objektivitet å spore. I NRKs OL-studio, gikk programlederne ut av sine gode skinn i tro krenkelsesånd på vegne av Khelif, hvorav det ble lagt ut i det vide og brede om hvor fryktelig det er at kjønnstilhørigheten til vedkommende ble betvilt. Dette følges så opp av Jan-Petter Saltvedt sin artikkel på statskanalens nettsider.

Altså legges det rene føringer i hht hvilket standpunkt man fra den offentlige presses side skal ta i anliggendet. Man åpner m.a.o overhodet ikke for det faktum at dette her så langt i fra syntes å være like sort-hvitt som de respektive jornalistene fremstiller det som.

Saltvedt skal imidlertid ha en viss kred for at han faktisk evnet å frembringe et lite blaff av overraskelse i det han benytter den amerikanske svømmeren ‘turned activist’ for kvinneidretten, Riley Gains, som senter i sin argumentasjon. Men dette blaffet feies nærmest umiddelbart ut over sidelinjen til fordel for en mix av oppgitthet og provokasjon som følge av at han rett og slett er så usakelig man kan få blitt.

Jeg deler så langt i fra Gains’ ultra-kristenkonservative politiske ståsted, men jeg har nå fått med meg mer enn nok av saken som ligger til grunn for hennes engasjement til å få biologiske menn ut av kvinneidretten til å kunne la Saltvedts karakteristikk av henne som at hun har benyttet en ‘påstått offerrolle’ for å skaffe seg oppmerksomhet til å kunne la den passere uimotsagt. Jeg mener.. Rett skal nå være rett, uansett hvor en måtte befinne seg politisk..

Gaines er nemlig identisk med kvinnen som bragte tilfellet Lia Thomas på banen. Thomas (f.1999) var inntil noen få år siden en ganske så middelmådig amerikansk svømmer ved navn William Thomas for ett eller annet college-lag, for så at h*n altså redefinerer seg som kvinne og herav endrer navn til Lia Catherine. Siden Gaines også var svømmer for et college-lag, gikk det så som det måtte gå; De to møtes. – Ikke bare som rivaler i bassenget, men også i garderoben..

Saken er den at Thomas er vitterlig ingen Emma Ellingsen, for å si det sånn. Ikke bare gjennomgikk h*n sin mannlige pubertet til fulle før hormonbehandlingen settes i gang, men transformasjonen var jo vitterlig ei heller fullført i det Thomas altså skrider inn i kvinnegarderoben, hvor det så er alt annet enn et kvinnelig kjønnsorgan som fremkommer i det de respektive deltakerne skifter og dusjer..

Og med tanke på at selv jeg nok ville følt et viss ubehag i en sådan setting, kan en vel knapt begynne å forestille seg hvordan dette her utspiller seg hos en pietistisk amerikansk kristenkonservativ. For mitt vedkommende, ville imidlertid det hele ha passert uten varige, traumatiske mén, men det er ikke dermed så at man bør ‘kappe hodet av’ Gaines i det hun gir uttrykk for sin opplevelse i anliggendet. Men ikke desto mindre, deler jeg imidlertid Gaines syn 100% ang. den urett hun så utsettes for i den respektive konkurransen. For Railey Gaines skulle nemlig vise seg å være riktig så god innen sin idrett. Så god at hun ender opp med å klokke inn likt som Lia Thomas, slik at det dermed blir en delt seier mellom de to. Arrangøren har imidlertid ikke tatt høyde for at noe slikt som en delt seier kan inntreffe, slik at det kun fantes ett trofé, hvilket så de avgjør på stedet skal tilfalle Thomas, grunnet hans/hennes unike situasjon som første transvinner av NCAA 1st Division.

Her er det angivelig at grensen til Gaines er overskredet. Hun uttrykker nemlig forståelse for at det ikke er Lia Thomas som har laget reglene, hvorpå hun ei heller klandrer ham/henne som person. Videre var hun, i følge egne utsagn, åpen for at de kunne trekke om hvem som fikk ta med seg vinnertrofeet hjem. Det hun, fullt forståpelig, IKKE kunne akseptere, var altså at den manns-kvinnelige konkurrenten får forrang ovenfor henne, – til tross for at det tross alt er HUN som må sies å ha stått for den største idrettslige prestasjonen her ved å klokke inn likt som en, etter alle fysiske solemerker, mannlig konkurrent.

Kort oppsummert, så får altså Riley Gains skapt nok furore rundt dette her til at det ender med at det til slutt vedtas et lovverk som forbyr transkvinner som har gjennomgått en mannlig pubertet å delta i kvinneidrett i de fleste grener. – Ikke bare i USA, men i verden forøvrig. Derfor blir det fra mitt ståsted både for dumt-, respektløst- og regelrett forkastelig å marginalisere Gains, for, på toppen av alt, å argumentere for en side utelukkende basert på sympati på det viset sportsjornalist Jan-Petter Saltvedt gjør i sin artikkel. Gains har, om en liker det eller ikke, egenhendig fått endret hva som i hennes øyne var en urett, og det burde da i det minste avstedkomme med et minstemål av respekt, spør du meg. Og det hele inntar så de giftigste av proposjoner i det denne marginaliseringen gjøres i den hensikt å fremme en side i en sak man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med faktaopplysninger til å kunne gi et noenlunde begrunnet svar på. Testgrunnlaget som ble lagt til grunn for IBOs avgjørelse om å nekte de to bokserne VM-deltagelse, er nemlig blitt holdt avstengt for innsyn hittil, så det kan m.a.o umulig sies hvorvidt det er IBO eller IOC som har ‘rett’ i disse anlighgende. – Og rett skal nå uansett være rett, -uavhengig av ens eventuelle sympatier eller dissympatier ovenfor de involverte.

Verden ruller videre mot galskapens avgrunn med USA i front.

Men aldri så galt at det ikke er galt for noe.. For med en hypernarsissistisk tomsing med et halvt øre-, en hittil ikke utnevnt presidentkandidat som det paradoksalt nok er kjent for alle og enhver i de opplyste deler av verden heter Kamala Harris, og en avtroppende halvsenil president som må antas å være nærmere døden enn en fullført presidentperiode nummer to, blir det iallefall ikke kjedelig! Faktisk er årets amerikanske sirkus helt på høyden med fjorårets solbrille-gate v/Bjørnar Moxnes! 

– Og sånt blir det selvsagt sang av. -Om så det blir i form av et regelrett makkverk skrevet av meg..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Derfor er det livsfarlig å forveksle reelle ‘heads-up’ med konspirasjonsteorier

(det hvite..)

HUSEVISA!

Mel: Musevisa (Trad.) / Tekst: Gry Henriksen

Når dagene blir lange,

litt kjedelig kan det bli,

med agurktidens tullenytt

som ‘vi driter langflatt i.

Men Donald reddet juli,

da et øre ble skutt av,

og så gikk Biden ut og sa

“Jeg skal gå av”.

**

Heisann & hoppsann,

de ‘over there’ tar av,

like galt som Moxnes,

det bare må bli riktig bra!

Heisann & hoppsann,

de ‘over there’ tar av,

like galt som Moxnes,

det blir å’ så bra.

Om du trodde ‘krenkekulturen’ var et mer eller mindre særnorsk fenomen, tar du skammelig feil! Dette fenomenet har for lengst inntatt globale proposjoner, og Italia viser seg være en nasjon som har dratt det hele lenger enn som så; Det har seg nemlig slik at intet mindre enn landets mynigheter i skrivende stund er på klappjakt etter en kvinne som har gjort noe så utilgivelig som å krenke en bronseskulptur.. 

Overbeskyttet barn møter verden

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I følge TV2.no skal altså hva som i mine øyne er plump humor av ypperste merke ha satt sinnene i kok hos alt fra kulturdepartementer med spredning til resten av regjeringen, til Firenzes lokale tjenestemenn. Og da snakker vi såpass ‘i kok’ at de altså prioriterer å gå ‘all in’ for å få fatt i dette kvinnemennesket, med etterlysning og det hele.

Samtidig kreves det innført nulltolleranse mot sådan respektløshet ovenfor det landet generelt- og Firenze spesielt har å by på..

Vel.. Nå skal jeg på ingen måte skryte på meg noen ekspertise hva den italienske kultur og levesett angår, men så er ei heller nødvendig for å kunne slå fast at dette er for meg en særs undelig prioritering av ressurser i så måte. Om hun hadde påført den skjendede metallklumpen en eller annen skade, kan jeg i det minste forstå at det reageres, og om jeg legger godsiden til, klarer jeg også å hoste opp en viss forståelse for at det eventuelt ble reagert om handlingen utgjorde en risiko for at denne skulpturen skulle komme til skade. Men jeg kan ikke se at det kan være så mye som en snøballs sjanse i helvete av en risiko for at dette her skal kunne ha avstedkommet med så mye som en ørliten ripe. Jeg mener.. Dama står på en svær steinblokk og gnir seg inntil en koloss av en metallskulptur! Det skal en god del mer til for å få gjort noe skadeverk på noe sånt!

For all del.. Jeg er fullt klar over at jeg rett og slett må kunne sies å være ‘kunstnerisk tilbakestående’, hvorav jeg innehar en dybde på nivå med en gjennomsnitts glassmanet. Ergo tenker jeg som så at jeg i all rettferdighet får ta meg brydderiet med å stikke hodet ut av egen bakende i dette anliggendet, for å se- og sammenligne reaksjonsmønstre på statueskjending utenfor meg selv.

Og i så henseende, går selvsagt den mentale turen til vår egen turistmagnet og kulturskatt tilsvarende hva det altså er snakk om i Firenze; Nemlig Vigerlandsparken. Sinnataggen, Monolitten & co, hvorav vi spør: Hva om det var en av Vigerlands steinfigurer som ble utsatt for den sjikane som ble den respektive italienske bronsefyren til del??

Og det er i det jeg flytter tanken hit at jeg begynner å le for alvor. For det er jo nærmest OBLIGATORISK å la seg avbilde i min. en obskjøn interaction med en eller annen av disse nakne menneskeskulpturene i mildt sagt utfordrende posisjoner som en finner her, hvorav ‘vinneren’ i så måte selvsagt er Monolitten. Du har liksom ikke engang VÆRT i vigerlandsparken uten at det er foretatt en eller annen obskjønitet ovenfor det 17 meter høye forsteinede seksuelle orgiet! Er man i Vigerlandsparken, er det nær sagt programforpliktet med min en seanse hvor det poseres som ‘Sinnataggen’, og en der det gjøres ett eller annet med seksuell hentydning ovenfor Monolitten.

Selvsagt finner vi også her de pertentlige kulturelt/kunstnerisk korrekte som vil ha seg frabedt slik respektløs adferd ovenfor Vigerlandsparkens steinfigurer, men det er lysår fra at myndigheter, politi og påtalemakt skal la seg rive med i en klappkjakt på en stakkars turist som har moret seg litt på de involverte innmeislede orgiedeltagerne i Monolittens bekostning.

Hva italienerne angår, må det også påpekes at landet vitterlig har issues som bør prioriteres forran skjending av metall; Eksempekvis er det fremdeles livsfarlig å ferdes i trafikken i dette landet, for ikke snakke om at cosa Nostra fremdeles lever og bedriver sin mafiavirksomhet på Sicilia! Om så en legger all tenkelig kulturforskjell til grunn, så evner jeg bare ikke å komme utenom at det å få bukt med mafiaen og dens virksomhet er av hinsides større viktighet enn å få stilt en turist for retten for å ha kysset- og gnidd bakenden mot en bronsefigur!..

For noen dager siden, var Treacher Collins -rammede Emma Stadaas (21) blant toppsakene hos landets nyhetsformidlere etter at hun tok til motmæle da en far ba henne gå ut av kolonialbutikken fordi hennes særpregede utseende gjorde ungen hans ukomfortabel. 

Vel, tenkte jeg.. Dette er jo et logisk utkomme av å bringe barn av en tid der de skal forskånes for alt som ikke er hjemmehørende i et lysrosa eventyrland ut i virkeligheten.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En jævla hore!  

Mannen som kommer bort til henne på matbutikken har, i følge Stadaas, et vennlig ansikt- og høflig, imøtekommende tilnærming. Alt er m.a.o på stell i forhold til hvordan en ter seg når en henvender seg til fremmede mennesker, -bortsett fra selve henvendelsen. Han spør nemlig om hun kan være så snill å forlate butikken en liten stund, fordi hun gjør barnet hans ukomfortabelt.

Det er ikke første gang Emma Stadås opplever ufine kommentarer m.m pga utseendet, men hun er imidlertid ikke blant de mange som ville lusket ut med bøyd nakke i denne settingen, for hun ber mannen istedet ta en prat med avkommet. Alt er m.a.o tilsynelatende på stell i hht både mediedekning og hendelsesforløp i denne saken, så vil det da si at det er så til de grader skrantent på ting å ta tak i for tiden at jeg nå er i ferd med å skrive et drittkjedelig innlegg der jeg jatter med rikspressen i den åpenbare hyllesten av Emma Stadaas som tok tyren ved hornene??

Nei, selvsagt ikke. Det ville ville jo vitterlig ikke vært meg å ta tak i en slik sak uten å vri den ut av sin normale vinkling, for å si det sånn!

Nå får selv ikke jeg vridd det å stå opp for seg selv og sitt egenverd til noe annet enn et gode. Men man får jo ikke noen heltehistorie uten at det involverer en ‘skurk’, hvilket selvsagt er gitt å bli denne faren som kan finne på å komme med en slik henvendelse til et medmenneske. Og her finnes det faktisk rom for å kunne ‘tweake’ det hele slik at vi får også denne saken belyst fra en annen side..

Brutalt ærlig, som jeg har en lei tendens til å være, så er det, om en så liker det eller ikke, et ubestridelig faktum at den her fyren ikke skilte seg ut fra brorparten av de som har med barn i butikken han faktisk sa det de alle tenkte eller ville ha tenkt i samme setting. Jeg mener.. Ting er som de er, og måten vi reagerer på i gitte situasjoner er så langt i fra i tråd med moralen vår. Selv blant oss uten barn, reagerer de fleste av oss reagert på det som er annerledes på en måte vi, interlektuelt sett ikke vil være bekjent av. Men ikke desto mindre går det også her et skille mellom de av oss som er født før- og etter 1983. For det var da man begynte å skulle skåne den oppvoksende slekt fra verden; Både i A) Fysisk forstand ved at hjemmene ikke lenger ble gjort rent, men hhv sterilisert og desinfisert, mens støvsugerne helst skulle eliminere boligen for alt av støv. Lekeplassene ble sikret opp og i mente, og alt var farlig. Og B) Mentalt i form av at unger nå brått skulle forskånes fra alt som hhv er kroppslig- og/eller ubehagelig og vondt på ett eller annet vis.

Og herfra har denne tendensen bare ballet på seg. I USA er det allerede kommet dithen at man ikke lenger skal lære ungene om slikt som menstrasjon i barneskolen, ingen skal noensinne få oppleve at de voksne er redde, sinte og/eller lei seg, for ikke glemme at de ei heller skal konfronteres med avvik som kan avstedkomme med en viss frykt, usikkerhet, eller som vår mann uttrykte det; Med ubehag.

Når en ser handlingen i lys av de oppvekstkår denne mannen etter alt å dømme har hatt, og det samfunnet han oppdrar sitt/sine barn i, er det jo brått ikke rart i det hele tatt at han reagerte på denne annerledes utseende jenta som han gjorde. Og for ungen sin del, ville det vel snarere vært rart om h*n ikke opplevde denne annerledesheten ubehagelig. Vi som rakk å komme til verden i tide for å få en oppdragelse som innebar at vi ble trenet opp til å kunne mestre det samfunnet/miljøet vi var født inn i kan selvsagt også reagere på det ukjente, nfor å si det sånn. men vi har dog en bagasje som gjør at vi umiddelbart kveler slike uberettigede reaksjoner, da vi rett og slett har fått lov å oppleve uværsdager allerede fra tidlig alder.

Nå ville vel de fleste imidlertid hatt anstendighet nok til å holde kjeft der den her fyren handlet ut i fra sin reaksjon. Men det er ikke dermed sagt at han er så fryktelig som pressens vinkling gir ham ut for å være. – Kanskje han valgte å gjøre som han gjorde i ren panikk i det han innså at han var sjanseløs i hht å hindre at ungen sa noe? At han m.a.o tenkte som så at det er tross alt bedre å få det i min verbale innpakning enn i form av barnets brutale ærlighet?? Eller kan det bare være at han er et sant produkt av sin tid og dermed instingtivt reagerer på ting som måtte dukke opp i omgivelsene med at barnet må skjermes for alt av ubehag for enhver pris?

Ellers kan det selvsagt også være at han var en selvrettferdig ‘drittsekk’ som gav flatt faen i denne jentas følelser, for alt jeg vet. Poenget er at vi vet ikke hva denne her fyren har i bagasjen. Ergo kan en handling som i utgangspunktet fremstår uakseptabel, forkastelig, eller rent ut ondsinnet, for den saks skyld, brått bli langt mer relaterbar/forståelig om det sees i lys av spesifikke opplevelser eller andre faktorer i vedkommendes liv. Ikke sånn at de nødvendigvis blir akseptable av den grunn, men at de iallefall blir forståelige når de blir satt i en viss kontekst. Vi må m.a.o huske at ethvert menneske vi møter på vår vei kjemper en kamp vi ikke vet en dritt om..