I begrepet ‘rettsstat’ ligger det et ubetinget krav om at det er likhet for loven. Og på overflaten, later så absolutt Norge til å oppfylle denne betingelsen til fulle. Men en trenger bare å pirke litt med en metaforisk fingernegl i den plettfrie overflatelakken for at den så setter i å krakelere skikkelig. 

At noen er velhavende nok til ikke å la seg affisere av bøtlegging, samt at det ei kan sies å være en reell likhet for loven når en bemidlet kan kjøpe seg et betydelig sterkere forsvar enn en ubemidlet som står tiltalt for en tilsvarende forbrytelse, er mer enn galt nok. Men det er allikevel for peanuts å regne kontra det som avstedkommer når det faktisk er selve loven som umuliggjør likebehandlingen..

Stå for det du sier, eller hold kjeft!

Det jeg sikter til, er oppkommet av såkalte subjektive lover, -eller ulover, som er den tradisjonelle betegnelsen på fenomenet.

Faktisk avstedkommer dette begrepet fra et eldgammelt rettssikkerhetsprinsipp som, av en eller annen merksnodig grunn, dessverre har gått tapt for oss i nyere tid. Dette rettsprinsippet strekker seg nemlig så langt tilbake som til ‘Frostatingsloven’ som ‘Håkon den gode’ førte i pennen en gang midt på 1000-tallet! Dernest videreføres det i ‘Magnus Lagabøtes landslov’ et par hundre år etter (- altså på 1200 -tallet).

Men hva er det så som får en lov tiol å bli en ‘ulov’ eller en ‘subjektiv lov’, for de som heller måtte foretrekke den betegnelsen? – For ikke snakke om hva det er ved disse som legger opp til at de skal ramme urettferdig?? Disse ulovene er nemlig like forbannet lover, som derav er oppført i lovsamlingen på lik linje med alt annet av lover, så..

De av dere som har tatt Ex.phil, altså eksamen philosophicum, husker nok den kjente tyske filosofen Immanuel Kant, – og noen klarer kanskje også å mane frem et par av grunntankene hans, som prinsippet om at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.» (Jepp.. Kant er definitivt ‘min’ filosof). – Og ut i fra dette grunnprinsippet, fulgte følgende bevisstgjøring for ettertiden: «Mennesket er fritt hvis det ikke trenger å adlyde noen person, men utelukkende lovene.»

Det jeg, -og gamle Immanuel, vil frem til her, er at lover er pokka nødt til å være objektive for å kunne fungere i hht et rettssikkerhetsprinsipp. Og med ‘objektiv lov’ menes at den opererer totalt uavhengig av menneskelige vurderinger i hht gyldighetsområde og rekkevidde. Dette innebærer at en ene og alene ved å lese loven vil være fullt klar over hva den hht forbyr, pålegger og/eller tillater.

En ulov, derimot, er rett og slett en lov om at rekkevidde og gyldighetsområde betinger en subjektiv vurdering, slik at det dermed ikke lenger kan sies å være loven som sådan som skal adlydes, men et enkeltmenneskes, -hvilket i slike tilfeller er ensbetydende me»d en polititjenestemann,  en dommer, eller hva det ellers måtte være i den retning, vurdering. Følgelig blir vurderingen av den respektive lovens virkeområde/omfang forskjellig fra fortolker til fortolker, hvorav det hele dermed ender med at loven ikke blir lik for noen! Og ikke minst fører disse subjektive fortolkningene loven forutsetter blir det umulig for folk å vite hva den faktisk favner, -altså hva som faktisk er forbudt! – Og dette her bryter unektelig tvert med rettsprinsippet om at loven skal være forutsigbar (hvilket vil si at den setter klare rammer i hht hva den gjelder for), og dette må kunne forstås av alle og enhver ved bare å lese lovteksten. Av eksempler på slike ulover, har vi den såkalte ¨rasismeparagrafen’, hvilket vil si Straffelovens §185, som forbyr

«..diskriminerende eller hatefull ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. På samme måte straffes den som offentlig forhåner eller opphisser til hat eller ringeakt mot en folkegruppe som karakteriseres ved en bestemt trosbekjennelse, avstamning eller opprinnelse for øvrig eller som truer en slik folkegruppe eller sprer falske beskyldninger mot den. Medvirkning straffes på samme måten.»

Greit nok.. Det fremgår av forarbeidene at formålet er å beskytte minoriteter og svake grupper. Men like forbanneter jeg nødt til å spørre: Kan DU oppgi de objektive rammer som gjør det klart hva som omfattes av begrepet ‘diskriminerende’? – Eller oppgi de eksakte rammer for når en bikker over grensen i hht hva som er for en ‘offentlig forhåning’ eller hva konkret det innebærer å utvise ‘ringakt’, for den saks skyld?`Her må også tas med i betraktningen at dette er en begrensning av ytringsfriheten, -en rettighet som åpenbart står særs sterkt..

Svaret på det spørsmålet er selvsagt ‘nei’, da slike eksakte rammer for disse begrepene er ikke-eksisterende, hvilket innebærer at det er opp til det respektive enkeltmenneske som har fått oppgaven å håndtere de respektive anliggende å sette rammene for lovens virkeområde. Følgen av dette er jo klar som dagen, da noen blir dømt, mens andre blir frikjent for den eksakt samme handlingen. Det hender til og med at en person frikjennes for verre ting enn hva en annen blir dømt for. – Og dette er vitterlig IKKE den likhet for loven som er en rettsstat verdig!

Ellers kan nevnes loven mot å bære kniv «på offentlig sted uten at han har et aktverdig formål.»

‘Offentlig sted’ er greit nok; Det er overalt hvor du måtte ferdes fra det øyeblikket du skrider utenfor porten til egen eiendom. Hva ‘aktverdig formål’ angår, stiller det seg imidlertid ganske så annerledes. – For hva faen er ‘aktverdig’!?? – Nei, det måtte gudene vite..

Mange vil nok gå rakt hen og oppgi slikt som jakt som et åpenbart ‘aktverdig formål’. Men hva så om den som får den respektive saken i fanget er veganer på sin hals, og derav anser alle former for dyredrap som fullstendig forkastelig! Denne personen vil m.a.o overhodet ikke se noe som i det hele tatt gir et hint av jakt for aktverdig, -snarere ‘anything but’. Om en istedet skulle råke utfor noe slikt som f.eks en som har sin bakgrunn på en storgård med husdyrdrift, vil imidlertid mest sannsynlig se helt annerledes på dette her..

Konklusjonen er altså at så lenge vi har denne typen lover, så følger det at vi umulig kan oppfylle de kriterier som gjelder for å kunne definere oss for en rettsstat i begrepets fulle betydning.

En kunne ane en viss murring i det fjerne fra det øyeblikket april bikket over til mai, for så at dette har eskalert- og vil fortsette å eskalere i både volum, spalteplass og ‘piss-megge’ -faktor i en drøy uke til; 

Jeg snakker selvsagt om det evinnelige 17.mai -gneldret som blir satt på repeat hos fortrinnsvis ‘bunadpolitiet’ og ‘mammapolitiet’, featuring det som ellers måtte være av moralske voktere, lettkrenkede og/eller alt som ellers måtte være av ‘pekefingermennesker’ av ymsle slag over det ganske land hvert eneste år.. 

Dette er ikke bare jævlig irriterende å måtte bevitne år etter år, men også fullstendig unødvendig! Om bare folk kunne ta de hentydninger som fremgår i dette innlegget ad notam, for så å dele videre til venner, familie og kjente, slik at flest mulig kan få det med seg, så skal vi se at det ikke kan bli så mye triveligere for oss alle..

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Innvandringsdebattens forbudte faktorer

La oss begynne med det helt elementære her, hvilket enkelt kan summeres opp til alt hva andres bekledning angår; Det være seg bunader, festdrakter, eller hva det ellers måtte være av bekledning som man måtte bevitne denne dagen; Den ENESTE bekledning som angår deg og din formening om, både hva 17.mai angår, og enhver annen dag og anledning, er din egen – og eventuelt dine mindreårige barns! Følgelig, har du bare å holde kjeft hva angår alt fra feil tilbehør til bunader, hvorvidt noe er ‘feil’ påkledd, skjørt er for korte, utringinger for dype, shortser for hverdagslige, osv, osv. Norge er fremdeles såpass fritt i hht individuelle valg og styring over egne liv at det er helt og fullt opp til hver enkelt hva de vil ikle seg- og hvordan de vil ikle seg de respektive plaggene, så pass dine egne bunadssaker, og klapp igjen.

Og når vi først er inne på bekledninger, går vi glatt videre til den tradisjonelle ‘debatten’ ang. innvandrere/ikke-etniske borgeres bruk av bunad/festdrakt. Her gjelder selvsagt den ovenfor nevnte anmodning uavkortet. Grunnen til at jeg nevner denne gruppen, er at dette issuet må sees i sammenheng med dette med flagging av andre nasjoner på Norges nasjonaldag. For hva denne flagg-greia angår, så kjenner faktisk selv jeg, som er en ihuget forkjemper for at folk skal ha lov til å gjøre hva pokker de måtte ønske med egne liv og legeme så fremt de ikke er til skade for andre, på visse problemer med å svelge flagging av andre nasjoners flagg på bekostning av det norske på denne dagen..

Ikke sånn å forstå at det bør være noe offentlig anliggende i form av lovpålegg og den slags uhumskheter som legger føringer for hvordan den enkelte velger å ha det på sine egne eiendommer,. – Herregud, det får da være grenser!.. – Det jeg mener er imidlertid at det i forbindelse med den offentlige feiringen, -altså i togene osv. i anstendighetens navn bør være forbeholdt norske flagg på akkurat denne dagen. Forøvrig mener jeg de det gjelder bør finne det i seg selv å dedikere denne dagen til det land- og folk som har tatt de i mot, og latt de få ta del i deres goder. For selv om jeg altså så langt i fra er tilhenger av noe regelverk i hht dette her, så er det en absolutt forutsetning for å kunne oppnå det minste av respekt fra min side. Om en ikke kan strekke seg dithen til å flagge norsk på 17.mai, er det umiddelbart ‘persona non grata’ -erklæring fra min side.

Her må det også sies at personlig, har jeg stor sans for de løsningene som går ut på å legge opprinnelseslandets flagg til det norske. I mine øyne er dette en ypperlig måte å inkludere sin egen identitet i det hele, og det kuleste jeg har sett i så måte, var en husstand som hadde lagt opprinnelseslandets flagg inn i det ene hjørnet av det norske. Det var altså noe så til de grader ærverdig over denne flaggingen, da det statuerte at de først og fremst var en integrert del av det norske samfunnet, samtidig som de har med seg elementer fra opprinnelseslandet inn i det livet de lever her..

Det som imidlertid bryter med all logikk, er at et overveldende flertall etter alle solemerker enten er av tilnærmet samme oppfatning- eller mer strikt enn meg hva denne flaggingen angår, samtidig som det murres over at folk med innvandrerbakgrunn bruker bunad. Jeg mener.. Det er vel ikke et sikrere tegn på at noen har latt seg integrere enn at de ikler seg det norskeste av det norske! Er det noe jeg betrakter som en fantastisk gest- og markering for at en har tatt sitt nye hjemland til sitt hjerte, så er det jo at de har gått hen og skaffet seg et bunadsplagg!

Toppen av kransekaken er imidlertid at det er såpass mye hyl om den bunadbruken at det er nødt til å være en god del som på den ene siden krever norsk flagging, mens det på den andre siden ansees like forbannet galt når de går ‘all in’ i hht å innfri på dette punktet ved at de også velger å markere sin tilhørighet ved å ikle seg Norges nasjonalplagg!

Selv kunne jeg vel knapt blitt mer overrasket enn da dette her kom for mine ører i det det var i ferd med å blåse seg opp til en sak for noen år siden. For min reaksjon på det å se folk av andre etnisiteter iført bunad, både var- og er nemlig helt motsatt! – Og jeg er ikke engang noen utpreget ‘fan’ av bunad, da det å holde styr på dette her plagget med alle dets deler rett og slett overgår hva jeg gidder. Selvsagt kan det jo være at ståa hadde stilt seg noe annerledes dersom jeg ikke hadde vært hensatt til mitt helsorte arbeidsantrekk med forkle 17 mai, men non the less, altså..

Dernest er altså turen kommet til det sedvanlige kjatet om at 17 mai er ‘barnas dag’, liksom julen er ‘barnas høytid’, i tillegg til at alt av ferier må tilpasses barnas ønsker, behov og generelle forgodtbefinnende..

Først må jeg bare få sagt at det ikke er noe ved 17 mai som tilsier at denne dagen skal være øremerket barna. 17 mai er feiringen av verifiseringen av Norges grunnlov, hvilket jeg er rimelig sikker på kun involverte voksne! Iallefall så vidt meg bekjent, var det ikke en jævla unge å se løpende rundt bordet med sjokoladefingre og snørr hengende ned fra nesen der oppe på Eidsvold, -og langt mindre som bisto i utformingen av de respektive paragrafer!

I det hele tatt er jeg drittlei av at alt av høytider og helligdager er gitt å være dedikert til barna. – Har en først valgt å få barn, forplikter selvsagt dette til at ders behov og ønsker også blir innfridd, men non the less, altså..

I mine øyne, har faktisk ikke disse i utgangspunktet noe eierskap til hverken 17 mai, julen eller sommerferien for den saks skyld! – Og Her vender vi atter igjen tilbake til dette med at enhver må få ilegge 17 mai den betydning det måtte passe de, og legge opp feiringen deretter. Om en mener 17 mai skal handle om barna, javel, så gjør dere det sånn. Men det innebærer ikke en rett til å sette seg til doms over de som eventuelt måtte se annerledes på dette! For det skal rett og slett ikke være noen tvang til å forholde seg sånn eller slik til ting bare fordi det eventuelt samsvarer med hvordan flertallet velger å praktisere.

Selv har jeg som kjent ikke barn, av den enkle grunn at jeg aldri verken har harr lyst på- eller kjent på noe ‘behov’ for å få barn. Og utover det at de selvsagt skal ivaretas av de som har valgt å få de, så vel som av samfunnet i kraft av å være levende, bevisste vesner, så driter jeg derfor, når sant skal sies, langflatt i disse barna og deres særbehov. Og det må faktisk være plass til oss som tviholder på våre eierskap til festdager, ferier og høytider i voksen alder også. – Og spesielt på en dag hvis markering ikke har en dritt med unger å gjøre what so ever.

Jeg er fullt klar over at det som nå er sagt innebærer at jeg nok en gang har bannet grovt i kirken. Men om sånt plager deg, så har du jo faktisk akkurat fått løsningen på problemet servert på sølvfat; Feire din 17 mai slik du finner det for godt, og ikke bry deg med hvordan jeg feirer min- eller andre feirer sin, for det har du uansett ingenting med.

For en snau uke siden fikk vi nok et tilfelle som føyer seg inn i den eviglange rekken av politikere og såkalte samfunnsdebattanter som ikke har ‘baller’ til å stå for egne uttalelser. Så snart det viser seg at det som er sagt ikke mottas med hyllest fra alle kanter, er det kun én ting som teller; Å få lagt seg så flat som mulig så fort som mulig. 

Følgelig, går de ut med en fullstendig avstandstagen for hva de åpenbart brant for et par dager tidligere. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Hvem klarer seg best: Kjerkhol eller Borch?

Kort fortalt, er det ingen makt i verden som kan få meg til å tro at en person kan ta en tilnærmet komplett avstand fra det de åpenbart mente såpass sterkt at de gikk ut i offentligheten med det et par dager tidligere. INGEN foretar en sådan 180 -graders snuoperasjon fra den ene dagen til den andre om det ikke har kommet nye, omveltende fakta på bordet. Men det aller mest irriterende ved at de hvis profesjon dreier seg om å fremlegge meninger i offentligheten legger seg paddeflate ved minste motstands vei. Det er som om de ikke evner å stå for en dritt!

Javel, vi kan alle feile i hht dette med ordbruk. Ergo skjønner jeg at lederen av Rød ungdom, Amrit Kaur, innser at det å referere til Statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, m.fl. som terrorister i hht deres tilnærming til krigen mellom Israel og Hamaz var i overkant. Problemet er bare at hun bare legger seg ned, flat som ei fregne, og beklager alt som beklages kan, istedet for å vise seg som en politisk leder ved å ta tyren ved hornene; Hadde det vært noe slikt som en ryggrad i denne dama hadde hun gått ut og beklaget ordvalger, samtidig som hun satte det hele i rett kontekst for å feie unna alt av mulige misforståelser i hht hva hun mente å si, og stått for det.

Selvsagt ville det fremdeles vært mange som var sterkt uenig med henne! Men å kunne stå i en storm av ytret uenighet må da vel strengt tatt være en forutsetning for å påta seg verv innen politikken, -og iallefall innen rikspolitikken!

Men Kaur er så langt i fra alene om å mangle ryggrad.. – Et annet eksempel som ‘came to mind’, er hvordan vår tidligere statsminister, Erna Solberg, la seg flatere enn hva som strengt tatt er fysisk mulig for en dame av hennes fysiske kaliber i kjølvannet av at hun i sin tid ble avslørt i et solid brudd på egne koronarestriksjoner; Jeg mener.. Please.. Det eneste du beklager, er at du ble bustet! Hadde den uttrykte avstandstagen til eget regelbrudd vært reell, ville du selvsagt avstått fra å gjøre det. Du visste bedre enn noen annen i dette landet hva som var lov- og ikke lov på den tiden, for så at du foretok et bevisst valg om å gi faen, etter å ha vurdert risikoen for avsløring for lav nok til å ta sjansen. Hadde du sagt det rett ut, at du, som andre led under dette her, og falt for fristelsen til å gi etter for behovet for sosialt samvær, ville du faktisk ha kommet fra det hele med min respekt i hevd. Når valget derimot var å feige fullstendig ut, og derav ikke stå for en dritt, så forlot det toget stasjonen rimelig kjapt, for å si det sånn! 

Videre, har oppkommet av krenkelser ført til at terskelen for denne flatleggingen sunket som en murstein i ferskvann de siste årene. Det var vel i forbindelse med julen 2022 at komiker Markius Nerby går rett i ‘flat-mode’ som følge av at disse lettkrenkede, hvilke det etterhvert har blitt i overkant mange av (for å si det mildt), lot seg provosere av at han dro en vits med referanser til hungersnøden som rammet i 1800 -tallets Irland. Jeg mener å huske den respektive vitsen var en ‘one-liner’ som lød noe slikt som «Det blir som i Irland i 1840; Sistemann til poteten har tapt!»

Det lengste jeg kunne strukket min tolleranse i dette tilfellet, var at han beklaget at noen følte seg krenket av denne vitsen, men siden det alltid vil være noen som støtes av det komikere vitser om, er dette rett og slett prisen en må betale for å ha noe slikt som humorshow. Selv ville jeg vel snarere ha skrudd sarkasmen på max i det jeg spurte om de selv eller noen av deres nærmeste var ofre for den respektive katastrofen, -hvilket ville vært særs oppsiktsvekkende, da dette ville forutsatt at vedkommende var nådd den særdeles anseelige alder av +/- 180 år..

Forøvrig har vel minst halvparten av FrPs topper igjennom tiden lagt seg paddeflate i anledning et eller flere anliggende, og de er vel ikke så langt bak  de med tilhørighet i andre partier heller. Og det er nettopp denne manglende evnen til å stå i den stormen som måtte komme i kjølvannet av en kontroversiell uttalelse som i størst grad har ført til min etterthvert ganske så svekkede respekt for partipolitikerne våre, så vel som så mange andre offentlige personligheter. Jeg tror nemlig ikke et døyt på at det de mente i går tas fullstendig avstand fra i dag. Ergo blir det hele kun en oppvisning i falskhet for å tekkes ‘alle’. Enten får en stå for det en sier, eller så får en rett og slett bare holde kjeft, spør du meg!

Debatten rundt den fremmedkulturelle innvandringen skiller seg fra de øvrige partipolitiske emneområdene ved at den avstedkommer med flere relevante faktorer som er tabubelagt, godt beskyttet av ‘rasismeflagget’, og blir dermed utelatt som et element å ta med i betraktningen i det man skal ta stilling i saken. 

Jeg snakker m.a.o om sånt som f.eks følgene av at dette i vesentlig grad dreier seg om folk som har greid å fucke opp sitt eget land til det ubeboelige.. 

Sett terroristen fri!

Følgelig har heller ikke jeg tatt stilling til de sidene ved innvandringsdebatten det her er snakk om, fordi følgen av den respektive utelatelsen fra debatten, er at det ikke foreligger tilstrekkelig med oppsamlet data til å kunne gjøre seg opp noen formening hva disse emneområdene angår. Det vil derfor ikke bli noen argumentasjon for eller imot, og/eller noen redegjørelse for at det er sånn eller slik, men snarere en fremlegging, eller presentasjon, om du vil, av faktorer som for meg syntes høyst relevante å inkludere i innvandrings- og intergreringsdebatten. – Og bare sånn for ordens skyld; Når jeg i denne sammenhengen snakker om innvandrere/innvandring, refererer jeg utelukkende til den fremmedkulturelle, -hvorav ‘fremmedkulturell’ refererer til de som kommer fra områder der det råder en stor grad av muslimsk fundamentalisme, da det, om vi kaller en spade for en spade, er her det foreligger en nærmest uforenelig kulturkollisjon.

Det kan ikke benektes at de som kommer fra Midt-Østen og Nord-Afrika, er flasket opp i en kultur der det er en nedarvet sannhet at de vestlige verdier og levesett bokstavelig talt er djevelens verk. Følgelig, vil de som ikke har flyktet fra det religiøse regimet som sådan ha med seg den iboende forrakten for den livsstil, tankesett og verdier som råder i det land- og hos det folk som de nå, ironisk nok, har fått innpass hos. Av dette, følger det jo logisk at de helst ville sett at den norske kulturarven, hvilket vårt levesett og mind-set er bygget på, kastes på båten til fordel for deres eget. -For det vi må huske på i denne konteksten, er at disse faktisk er like overbevist om at de befinner seg på det godes side som det vi er, selv om dette selvsagt er nærmest umulig å forstå..

På bakgrunn av dette, kommer jeg bare ikke utenom at det er av avgjørende betydning at vi snarlig må klare å mane frem såpass med ‘baller’ at vi kan legge frem spørsmålet om hvorvidt- ev. i hvilken grad personer som er solid frankret i et sådant rigid muslimsk mind-set burde gis adgang til stillinger/posisjoner som avstedkommer med en viss politisk innflydelse.

En tabubelagt konsekvens av dette her, er nemlig den muligheten adgangen til politiske verv åpner for i hht å kunne tilrane seg såpass med makt at de faktisk vil kunne endre det norske samfunnet i den ønskede retning ved å benytte seg av den samme teknikken som Lenin i sin tid lanserte som et forslag til britiske kommunister i hht å få økt tilslutningen til partiet/ideologien sin; Nemlig entrisme.

Denne entrismen går kort fortalt ut på at en rett og slett infiltrerer de partier/organisasjoner der den rådende ideologi ikke står lenger unna ens egen enn at det er en reell mulighet for å kunne påvirke innenfra ved å trekke de respektive medlemmene i retning egen ideologi, for så å ta med seg sine egne, i tillegg til de som er ‘vunnet’, og opprette et nytt parti basert på den rådende ideologien. Og har det skjedd en gang, er det etter alt å dømme kun et tidsspørsmål før det vil skje igjen.

Nå er vel imidlertid ikke dette fenomenet av de mest håndgripelige, så om tabuet ble brutt og dette kunne tas opp politisk, ville det vel neppe vært blant de emner som hyppigst ble diskutert rundt middagsbordet hos ‘hvermannsen’, for å si det sånn. Men nå er det et temmelig beslektet, og muligens enda mer sentralt-, og langt mer håndgripelig emne innen innvandringsdebatten som er like tabubelagt: Nemlig dette med hvorvidt vi ikke burde begrense de respektive innvandrergruppers innflydelse på samfunnet på bakgrunn av at dette tross alt er folk som har klart å fucke opp sitt eget land så til de grader at det er å anse for ubeboelig. Jeg mener.. Om det bryter aldri så mye med all verdens politiske korrekte kutymer, og ikke minst tabuer å erkjenne, er det like forbannet et ufravikelig faktum at de har feilet totalt i hht å skape et humant samfunn. Fattigdommen florerer, det er undertrykkelse og voldsutøvelse, levestandarden er enten elendig, eller så er de underlagt et regime som ikke tillater noe nevneverdig livsutfoldelse om de så er aldri så rike. Disse statene har helt enkelt kjørt seg selv fullstendig i grøfta, i motsetning til Norge, som, til tross for at også vi har våre feil og mangler, er den av all verdens nasjoner som har lykkes aller best. – Og dette til tross for at utgangspunktet tilsier at det skulle vært stikk motsatt! – Og til syvende og sist, koker det hele faktisk ned til det folket som bebor landet.. Hva spesifikt det er som gjør at et folkeslag ikke later til å ha det i seg å kunne bygge opp et trygt og fritt samfunn, mens det for et annet later til å være en ‘no brainer’, har jeg ikke den ringeste anelse om. Men det har intet å si i hht poenget her, som er at dette her i det minste burde erkjennes, og derav bringes ut i den offentlige debatten.

Dagens gode nyhet, er at den sittende regjering, om ikke annet, har vist seg å være svært så kapable utenriks, ved å få trumfet igjennom- og gjennomført en utlevering fra Pakistan på rekordtid. 

Dagens dårlige nyhet, er at den utleverte er ingen ringere enn islamisten Arfan Bhatti, hvis grunnlag jeg i dette innlegget gav klart uttrykk for at vi ville vært udiskutabelt best tjent med om håndtert på et annet, alternativt vis.. 

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Er pårørende fritatt for både folkeskikk og justis?? 

I det innledningsvis linkede innlegget, hvilket ble utgitt i romjulen, tar jeg til orde for at vi ville vært langt bedre tjent med å la mannen som seilte opp som kongerikets fremste islamist etter avleveringen av Mullah Krekar, Arfan Bhatti, bli værende der han er istedet for å kreve ham utlevert. Dette ble i betydelig grad begrunnet med at ‘der han er’ i dette tilfellet, var trygt innesperret i et pakistansk fengsel.

Som jeg vil tro de fleste har fått med seg, er altså årsaken til at disse ressursene ble nedlagt i å få ham utlevert til Norge den kommende rettssaken i anledning masseskytingen i Oslo sentrum i forbindelse med Pride-markeringen i juni 2021, hvor Bhatti er siktet for medvirkning.

Kjernepunktet her, ut i fra mitt ståsted, er at det å dra ham ut fra arresten i Pakistan for å kunne stilles for retten i et anliggende der en må si seg heldig om han i det hele tatt vil kunne domfelles for noe som helst, rett og slett vil tjene mot sin hensikt. – En hensikt som fra mitt, så vel som en særs høy andel av den øvrige befolkningen, er å få uskadeliggjort dette utysket i så stor grad- og så lenge som mulig. Og denne hensikten vil umulig kunne oppnås gjennom denne rettergangen.

Dette er grunnet i noe så til de grader enkelt som at det var hans BFF og islamistpartner in crime, Zaniar Matapour som ene og alene sto for skytingen denne famøse sommernatten. De ilagte siktelser for medvirkning er praktisk talt indisier fra ende til annen, Bhattis siktelse selvsagt innkludert. Dersom det ikke vil vise seg at politiet og/eller PST brått viser seg å ha fått kloa i ett eller annet håndfast bevis for at den respektive terroraksjonen var planlagt og iscenesatt av flere, som de så på mirakuløst vis har klart å unngå å få lekket så mye som et nyss om til pressen, så vil jeg faktisk bli svært overrasket om de har en sak sterk nok til å få igjennom en strafferettslig domfellelse i det hele tatt. Følgelig, kan det i beste fall kun være snakk om noen ytterst få måneder i fengsel, mens jeg vel er tilbøyelig til å tro at sjansene er størst for at de vil komme unna med hhv betingede dommer, ev. fengselsdommer som allerede er ferdigsonet i varetekt,. Ergo vil disse antatt medvirkende etter alt å dømme i realiteten ikke idømmes noe av betydning; De vil enten vil spasere ut av rettssalen som frie menn i det retten heves etter domsavsigelsen, eller så vil vi få en måned- eller tos utsettelse på å atter igjen å bli belemret med å ha dette utysket vandrende fritt rundt som tikkende bomber, – bokstavelig talt..

Følgelig, vil Bhatti altså umulig kunne idømmes noe strengere straff i anledning Matapours bersjerkgang med geværet i 2021 enn hva pokker det enn var han sonet for i Pakistan. Dette innebærer altså at den ovenfor nevnte hensikt bestående av å få holdt dette umennesket innesperret- og derav uskadeliggjort så godt som råd er i en så lang tid som mulig ville vært soleklart best innfridd ved å bare la ham bli værende der nede!! Hva i helvete er poenget med å legge et lass av penger og ressurser i å få dratt ham hit for en siktelse det knapt finnes en teoretisk mulighet for vil kunne avstedkomme med en dom av betydning når han i realiteten ville straffes langt hardere- hvilket i dette tilfellet vil si som fortjent, ved å forbli sittende i Pakistan!?

En kan trygt si at det norske rettssystemet så langt i fra fungerer knirkefritt, men at en dom skal kunne falle mer eller mindre utelukkende på grunnlag av at siktede har en relasjon til den som sto bak utførelsen av en forbrytelse, har iallefall de (til nå) 55 millioner av norske kroner som er tilkjent Viggo Kristiansen et ettertrykkelig uttrykk for at ikke er holdbart ‘by a long shot’. Det er m.a,o ikke ALT som har gått downhill siden tusenårsskiftet, selv om det vel strengt tatt kan argumenteres for at denne forbedringen på rettssikkerhetsfronten ikke var av det gode i dette spesifikke tilfellet.

Så selv om jeg på den ene siden altså ikke kan annet enn å berømme UDI med sitt regjerende utenrikspolitiske departement for atter igjen å ha det i seg, på ett eller annet vis, å få tvunget de utenkeligste regimer i kne i hht utleveringer og annet som vi måtte ønske, så klarer de altså allikevel å ende på minussiden grunnet en tilsynelatende ikke-eksisterende evne til å ta mind-set’et så mye som en mm utenfor den berømmelige boksen. Ved å kjøre på med denne hjemhentingen av Bhatti, har de altså svidd av et gudjammerlig antall millioner av dine og mine skattekroner på et anliggende som eierne av disse pengene, -altså du og jeg, ville vært udiskutabelt best tjent med å la være, for ikke snakke om er nærmest garantert å ha et utkomme som går på tvers av flertallsviljen sammenlignet med det som ville vært utkommet av å bare la ham bli værende der hvor han var. – Godt forseglet bak murene i et pakistansk fengsel. Det eneste som kan tale imot dette her, er at han selv, av en eller annen grunn, motsatte seg den respektive utleveringen, men her tenker jeg som så at det ei finnes noe mer effektivt i hht å manipulere sin vilje igjennom. Og selv om dette mot formodning ikke skulle stemme, så ville han uansett forblitt i Pakistan der ikke så mye som en krone av våre skattekroner vil bli svidd av i forbindelse med utyskes gjøren og laden- så vel som det å helt enkelt holde ham i live, så..

Vi har sett det igjennom hele Birgitte Tengs -saken, liksom vi atter igjen ser det i forbindelse med- og i kjølvannet av Viggo Kristiansens innvilgning av sin gjenopptagelsesbegjæring; 

De pårørende nekter å erkjenne at det virkelighetsbildet de opprinnelig fikk servert ikke er reelt, -uansett hvilke bevis de måtte få forelagt i så måte, for så å gå ‘all in’ i hht å motsette seg at det blir ihverksatt etterforskning for å få sannheten på bordet..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hva er verst; Bokbrenning eller drapsforsøk??

Som så mange andre over det ganske land, følger jeg den pågående rettssaken mot Jan-Helge Andersen, der han nå står tiltalt for det drapet han ble frikjent for da den opprinnelige Baneheiadommen falt i 2001.

At det som er skjedd i den tett opptil 24 år gamle drapssaken i kjølvannet av at den antatte hovedmannen bak ugjerningene, Viggo Kristiansen, fikk sin gjenopptagelsesbegjæring innvilget i 2020 har vært- og er en enorm belastning for de pårørende av de to drepte jentene, er selvsagt hevet over all tvil. Men jeg evner allikevel ikke å komme opp med en plausibel forklaring på hvordan de fra første stund har satt seg til motverge mot at det settes ressurser inn på å finne ut av hva som faktisk skjedde da barna deres ble drept!??

For all del.. Jeg er fullt klar over at det å oppleve at ens egne barn myrdes på de mest bestialske vis er en opplevelse så fryktelig at det er klin umulig å få noe som helst begrep om dersom en ikke har opplevd det selv. Følgelig, har jeg ingen problemer med å akseptere at en kan låse seg helt i det en mottar beskjeden om at det en har ansett for å være den hele og fulle sannheten rundt det som skjedde brått settes til side til fordel for en ny gjennomgang/granskning. Her i Norge har vi jo dessuten regelrett fått tatovert inn vår egen kronede fortreffelighet i hht å være en demokratisk rettsstat fra fødselen av, slik at et scenario der politi og påtalemakt regelrett har fingert bevis og/eller fremtvunget falske tilståelser er fullstendig utenkelig.

Samtidig er det jo unektelig så at ethvert sjokk relativt snarlig glir over, hvorav en så gjenvinner evnen til å tenke rasjonelt. Videre er det, eller det burde i det minste vitterlig være, klart som dagen for enhver relativt oppegående norsk borger at kravene som stilles til å få innvilget en gjenopptagelsesbegjæring på en fellende dom er særdeles høye. Ergo kreves det langt mer enn ‘bare’ å kunne vise til noen formalitetsfeil under den respektive rettergangen, selv om dette i og for seg er alvorlig nok. Det holder m.a.o ikke å ha dekning for en sannsynlighet for frifinnelse i hht de krav til sannsynlighetsovervekt som foreligger i streaffesaker dersom rettsprosedyren hadde gått etter boken. Her er nemlig praksis så til de grader strengt at det i realiteten kreves at en kan fremlegge håndfaste bevis som sannsynliggjør at den dømte faktisk er uskyldig, og at de dermed er blitt utsatt for et justismord. Følgelig burde dermed bare innvilgelsen av denne fått de pårørende i Baneheiasaken til å heve øyenbrynene i undring over hva dette her impliserte. Og når det dernest, liksom i Birgitte Tengs-saken, regelrett fosser inn klare bevis for at den antatt skyldige faktisk ikke har hatt noe med ugjerningen å gjøre, så mister jeg ikke bare all forståelse for disse menneskene, men det vokser også frem en ren og skjær aversjon imot de.

For denne fornektelsen med den påfølgende motstanden mot å legge ressurser i å få kommet til bunns i det respektive anliggendet innebærer ikke bare at denne motstanden er synonym med en motstand mot å få avdekket hva som faktisk skjedde da barna deres ble drept, men også at de gir flatt faen i at saken med dette har krevd enda et uskyldig offer; Nemlig den som har måttet sone- eller leve med en urettmessig mistanke i flerfoldige tiår til ende. Jeg vil si det er all grunn til å kunne gå ut i fra at livene i slike tilfelle som fetteren til Birgitte Tengs langt på vei er lagt i ruiner selv om det i deres tilfelle ikke gikk så langt som til en domfellelse med ditto soning. Og i tilfellet Tengs, kan jeg faktisk ikke annet enn å stille alvorlige spørsmålstegn ved hvordan det i det hele tatt kan være lov å holde frem med å pålegge denne forlengst bevist uskyldige fetteren skylden for dette drapet. – Ikke minst pga den vannvittige belastningen dette både har vert- og er for både fetteren selv, -som faktisk har sett seg nødt til å rømme sitt eget hjemland for å muliggjøre det å skape en noenlunde god og trygg tilværelse for segt selv, men også for hans pårørende.

Tilsvarende syntes nå også å ta form i forhold til Viggo Kristiansens uskyld i Baneheiadrapene. Her har vi selvsagt ikke de enorme tilleggskonsekvensene dette har avstedkommet med som følge av de nære familierelasjonene som råder i Tengs-saken, men allikevel.. Spesielt etter at den utvidede etterforskningen med dagens teknologi har kunnet påvise Jan-Helge Andersens DNA ‘all over the place’ på begge de to jentene så vel som på åstedet, mens ikke så mye som ei hudcelle under en negl har kunnet knyttes til Kristiansen, så krever jeg rett og slett at de erkjenner de ubestridelige faktiske forhold de har fått servert på et sølvfat, for med dette å rekke ut en forsonende hånd til både Kristiansen og hans påprørende. Men dessverre er det åpenbart så at de som har lidd fryktelige tap av en eller annen grunn fritas for alt som måtte være av anstendighet og ansvarstagen i all fremtid. Så til de grader tabu er det å ymte frempå med feil begått fra deres side at det later til at ikke engang rettens aktører generelt- og dommerne spesielt kan ta til orde for at nok er nok til disse menneskene..

Og mens vi nå en gang har dette med pårørende på agendaen, kommer jeg ei heller utenom den siste gruppen av uskyldige ofre i slike saker det her dreier seg om; Gruppen jeg enda har til gode å høre så ,mye som en kjeft ta til orde for i mine levedager; Nemlig de til den tiltalte/dømte forbryteren.

Eksempelvis, har jo vitterlig ikke Berit Andersen begått noe barnedrap! Ei heller er det fremkommet noe klanderverdig som kan ha bidratt til å ‘fucke opp’ sønnen så til de grader at han skulle få seg til å begå slike bestialske handlinger som han hhv er dømt for- og nå står ovenfor en utvidet tiltale for heller! Og om mulig enda mer hjerteskjærende er tanken på at Jan-Helge Andersen angivelig skal ha en yngre søster! Jeg kan iallefall ikke engang begynne å forestille meg hvordan dette her må ha preget hennes tilværelse opp igjennom skoleårene og inn i voksen alder, og hun har jo IHVERTFALL IKKE gjort noe klanderverdig!

Det jeg vil frem til her, er at disse, om så de aldri så mye har sine bånd i feil ende av saken. like forbannet har lidd umenneskelige tap- og gjennomgått utenkelige lidelser som følge av de ugjerninger som ble begått den 19 mai i 2000, og det er faktisk på høy tid at vi får en aksept- og en anerkjennelse også for denne gruppen.

Den 2. juli 2022, kjører en personbil (heretter ‘bil1′) ut på E6, for så at en kvinne haster hals over hode til sin egen bil (hvilken da blir ‘bil2′) for å følge etter. Ved et lite tettsted, eller hva en skal kalle det, like utenfor Oslo som har fått navnet Mortensrud, er det, som seg hør og bør når en kommer frem til de steder som ligger langs E6, en rundkjøring. Og en trenger vitterlig ikke å ha ‘lappen’ for å vite at i det en er på vei inn i en sådan, så innebærer det at en er nødt til å bremse betydelig ned på farten. Dette viser seg nå å være anledningen føreren av bil2 har ventet på; For mens bil1 bremser ned på forskriftsmessig vis, klamper kvinnen i bil2 gassen i bånn, for så å dundre inn i førstnevnte med all kraft. Følgelig fører selvsagt dette sammenstøtet til at bil1 med alt av menneskelig innhold feies kjepprett ut av veibanen, hvor den tilslutt ender opp med hjulene i været og taket i bakken. Til alt hell, var det ‘kun’ en rygg som ble brukket, i tillegg til x-antall øvrige personskader, og ingen liv som gikk tapt. Men at så ikke skjedde, kan da så visst ikke bilisten som (med fullt overlegg) meide de ned, for så å stikke av fra åstedet, krediteres for!

– Eller??.. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Å beholde 1000 parasitter er mer krevende enn å få de fjernet!

Svaret på det spørsmålet burde jo vitterlig vært en ‘no-brainer’, da det jo er snakk om et åpenbart drapsforsøk. Siden det også skulle befinne seg et kamera som fikk fanget opp det hele, er det jo følgelig heller ingen tvil rundt hverken hendelsesforløpet- eller hvem som begikk forbrytelsen.

Ergo er det altså fastslått med 100% sikkerhet at bil2 satte klampen i bånn, for så å brase inn i bil1 med vitende og vilje. – Og en beslutning om å brase inn i/på noen i full fart, innebærer at en faktisk har tatt høyde for at dette avstedkommer med en reell sjanse for at liv kan gå tapt. Dermed burde vi altså sittet igjen med konklusjonen at det vi her sto ovenfor, var et åpenbart drapsforsøk, hvilket ifølge den allmenne rettsoppfatning er gitt å bli straffet deretter. M.a.o er dette en ‘slam-dunk case’, hvorav det jo syntes i overmåte lang behandlingstid når dommen først falt i forrige uke. Men en 21 mnd. lang behandlingstid renner raka vegen ut i sanden i møte med det VIRKELIGE sjokket i dette anliggendet; Nemlig en idømt straff på skarve 1 ½ års fengsel!

18 måneder, -hvilket vil si at hun er ute etter max 15, -FOR MORDFORSØK!!!

– Ja, nå glemte jeg tilfeldigvis å informere om HVEM som satt i den bilen som ble meid av veien, og det tar jeg virkelig selvkritikk for.. Slik det hele er fremstilt til nå, så sitter en jo unektelig igjen med et bilde av dette her som hinsides sjokkerende. Jeg mener.. Det er jo tross alt snakk om en så til de grader grov voldsutøvelse at det er nødt til å ha blitt gjort i den hensikt å drepe- og/eller invalidisere, også gis det kun en ‘klaps på lanken’ i form av at vedkommende knapt rekker å få snudd i celledøren før hun er ute igjen. Herregud, en straffes jo hardere for å besitte noen skarve hekto med ‘weed’ eller annet lettere narkotisk middel, som det så fint heter, enn å foreta et kalkulert blodbad!! Men denne sjokkreaksjonen nok betraktelig i det jeg altså kan legge til at de påkjørte var en liten gruppe samfunnsengasjerte medlemmer av den innvandringskritiske grupperingen som kaller seg SIAN.. -Og når det dernest kan tilføyes at den respektive påkjørselen skjedde i kjølvannet av at disse hadde deltatt på en demonstrasjon der de bla.a hadde markert sitt syn ved å pyre opp noen utrevne papirark fra ei bok, vil det etter alt å dømme ikke bare være slutt på opprørtheten over dommen, men også være et urovekkende antall tilfelle som med dette får snudd hele skyldsspm. på hodet; For hva SIANs medlemmer angår, er det en helt unik justis som gjelder, hvilket kort fortalt går ut på at det er DE, og ikke gjerningspersonen(e) som er skyldige, og derav i det minste sivilstrafferettslig ansvarlig for de voldsangrep de måtte utsettes for.

Nå er det dog enkelte av oss som ikke innehar den nødvendige mentale kapasitet i hht å forstå den logikken som åpenbart må ligge bak dette her med at det brått singles ut en gruppe mennesker som selv må bære ansvaret for de angrep og overfall de utsettes for. Følgelig, er det vel sannsynligvis jeg som er helt på bærtur m.h.t å uttrykke den reneste bestyrtelse over en 18-månedersdom for dette drapsforsøket når det, for alt jeg vet, sjokkerende her like godt kan være at det var HUN, altså gjerningskvinnen som ble straffet, og ikke de som tross alt hadde forbrutt seg ved å delta i en fullt lovlig demonstrasjon, siden de tross alt er fra SIAN..

– You tell me!.. Jeg falt ut ved første avstikker fra ‘likhet for loven’, jeg, så her er det jo åoenbart ikke stort å hente i så måte..

Direktør i UDI, Frode Forfang, har innrømmet ovenfor NRK at de har henlagt over 1000(!) saker der asylsøkere mistenkes for å ha tilranet seg opphold på falsk grunnlag. Disse får m.a.o bli værende, no questions asked, på bekostning av andre som faktisk har et reelt behov for disse plassene. Forklaringen han oppgir, er manglende kapasitet til å behandle de respektive sakene. 

En behøver vitterlig ingen ekspertise innen de respektive fagområder for å skjønne at det krever da for faen pokker så mye mer kapasitet å ha disse boende, med alt hva det innebærer, enn å sjekke om de oppgitte data har rot i virkeligheten, for så å sende de hvis mistanke viser seg berettiget kjepprett tilbake dit de kom fra!!

Burde enkelte kriminelle bures inne for godt??

Men la oss for guds skyld ikke henge oss opp i patetiske unskyldninger om kapasitet og den slags flisespikkeri her, for denne henleggelsen har langt mer graverende følger enn påkrevd kapasitet til integrering og NAV -søknader! Ei heller bryr jeg meg døyten om de som ev. måtte ha sett sitt snitt til å få snodd seg inn et sted de så en mulighet for å skape seg et liv. -De er faktisk snarere en ressurs enn en ulempe.

Det som imidlertid er all grunn til å ta tak i hva dette anliggendet angår, er den andelen av disse her som representerer regimer, ideologier og religioner vi overhodet ikke er tjent med å ha innenfor landegrensene; Folk som i verste fall faktisk innebærer intet mindre enn en trussel mot rikets sikkerhet! Av eksempler kan nevnes IS og Talibansympatisører og andre muslimske fundamentalister som ikke har annet enn hat og forrakt for det land- og folk som har tatt de imot. Av konkrete tilfeller, har vi en Eritreer, som selvsagt er anonymisert, som beviselig støtter det helvetesregimet de legitime flyktningene har måttet flykte fra! Hvor fucked up er ikke det!?

Om en driter i om landet oversvømmes av folk som ser det som sin livsoppgave å herpe alt vestlig, så må det da i det minste la seg gjøre å nå inn med et argument der en stiller spørsmål om hvem en vil prioritere her: De rettmessige flyktningene som har flyktet hjemlandet hals over hode grunnet et grusomt terrorregime, eller de som støtter opp om dette regimet, og faktisk arbeider i dettes tjeneste her i Norge/vesten!? Det være seg om de er Shariapraktikanter som steiner kvinner over en lav sko, eritreere som støtter det militærregimet de oppgav å flykte fra, eller hva pokker det måtte være av tilfeller der folk har risikert alt for å komme seg unna terror, tortur og pinefull død, for så at representanter for den respektive terroren får oppholdstillatelse på falsk grunnlag- som attpåtil er påvist!

Videre kommer jeg heller ikke unna det faktum at det er VÅRE penger og våre ressurser UDI forvalter; De jobber m.a.o for oss, folket. Så hva faen gir de rett til å handle på tvers av de lover og regler i hht hvilke kriterier som må oppfylles for å innvilges opphold her i landet!? – Lover som tross alt er blitt utformet ut i fra grunnleggende demokratiske prinsipper!

Så langt jeg evner å se har dette anliggendet kun en gangbar løsning, og det er at vi, som folk, setter foten ned, og krever at de ser til helvete å få gjort den jobben de er satt til å gjøre. – For den der med kapasitetsmangelen må de dra lenger ut på landet med! En skal sende hjem pokker så mange urettmessige asylsøkere for at dette skal kunne veie opp imot den kapasitet som kreves for hver eneste en som urettmessig får bli! En trenger vitterlig ingen doktorgrad i matte for å regne ut den differansen!!

I kjølvannet av å ha lest meg opp på at det er funnet nedlastede noveller med barnepornografisk innhold på PC’en og nettbrettet til Baneheiadømte Jan-Helge Andersen, syntes det nødvendig å gå inn på hvorvidt enkele forbrytelser er såpass graverende- kombinert med at det foreligger en såpass stor gjentagelsesfare at den skyldige rett og slett burde holdes innelåst livet ut.. 

Gjeninnfører steining!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

At Baneheiadømte Jan-Helge Andersen i sin tid grep den gavepakken av en skyldsreduserende story han ble servert på et sølvfat i forbindelse med den opprinnelige rettssaken i 2001, kan han vel i og for seg ikke klandres for. Selv om det så langt i fra er nobelt å hive seg på en forklaring som medfører at ens beste venn blir dømt som hovedmann for en forbrytelse han ikke har hatt den minste innblanding i, er det ikke til å komme utenom at det Andersen her gjorde var for rent menneskelig å regne. Følgelig, anser jeg i bunn og grunn politi og påtalemakt for det justismord som her ble begått mot den nå frikjente Viggo Kristiansen.

Men her stopper også alt av ‘good-will’ jeg er i stand til å mane frem i hht Jan-Helge Andersen..

For med Kristiansen ute av bildet, for ikke snakke om avdekkingen av hans DNA ‘all over the place’, så står vi, i allefall så langt jeg evner å se, igjen med en mulig forklaring; At den gang 19 år gamle Jan-Helge Andersen egenhendig fant, oppsøkte, voldtok og drepte to småjenter på hhv 8 og 10 år på det mest bestialske vis som tenkes kan. Bare her er det i mine øyne all grunn til å stille spørsmålstegn ved at han deretter slippes ut i samfunnet som en fri mann i slutten av 30 -årene med nytt navn og hemmelig adresse. – M.a.o fullstendig anonymisert for omverdenen generelt- og det respektive lokalsamfunnet han plasseres spesielt.

Når det så avdekkes nedlastet barnepornografisk materiale på mannens PC og nettbrett i forbindelse med den utvidede etterforskningen som igangsettes i kjølvannet av innvilgelsen av Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring i 2020, peker jo dette klart i retning av at fyren er akkurat den samme som han var i det den grusomme ugjerningen ble begått den 19 mai i år 2000.  – Forbrytelsen som innebar at Kristiansen, som antatt hovedmann, ble idømt en sikringsdom som følge av den risiko for gjentagelse som følger en slik udåd..

Burde ikke dette som nå er avdekket dermed, om ikke annet, åpne for en seriøs debatt i hht hvorvidt Andersen burde idømmes sikring på ubegrenset tid av rent samfunnsprevantive hensyn?

Selv jeg, som prinsipielt er av den oppfatning at sonet straff bør innebære å få starte på ny frisk, har en grense i så måte, og den grensen er så avgjort passert i dette tilfellet. Faren for at Andersen skal forgripe seg- og i verste fall drepe igjen er m.a.o såpass stor at det, fra mitt ståsted, eneste rette å gjøre er å bure mannen inne, for så å kaste nøkkelen..

To ministere, samme grad av politisk makt- og derav status, to forbrytelser som i bunn og grunn er identiske, for så at håndteringen av avsløringene ikke kunne vært mer forskjellig.. 

Fantastisk lovendring, fullstendig forkvaklet formulert

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Nemnden for studentsaker har altså enstemmig vedtatt at Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har jukset på sin masteroppgave, med den følge at hun fratas sin mastergrad i helseledelse fra 2021. Dermed har avsløringene av hennes bruk av plagiat offisielt plassert henne i samme båt som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister i samme ministeri (-altså regjeringen Støre), Sandra Borch.

Men måten de to har håndtert de respektive avsløringene- med de påfølgende fellelser, kunne altså ikke vært mer forskjellig; For mens Borch ubiddelbart la seg paddeflat, for så å ha tatt hatten sin- og gått i løpet av et kvarter etter nyheten sprakk, har helse- og omsorgsministeren istedet valgt å kjempe med nebb og klør ved å formelig klore seg fast i stillingen.

Og det som dermed selvsagt blir det store spørsmålet for meg, er hvilken av de to håndteringene som vil vise seg å falle heldigst ut, -eller minst uheldig ut, ettersom øyet som ser..

Om vi tar den først avslørte først, -altså Sandra Borch, så kommer jeg bare ikke utenom at hennes sak har et par sider som er ubetalelig komiske. For det første har vi hva som lå til grunn for avsløringen i utgangspunktet;

Som minister, hadde Borch nemlig anket en sak bestående av at BI -studenten Kristoffer Rytterager urettmessig ble utestengt fra studiet grunnet ‘gjenbruk av eget åndsverk’, hvilket på godt norsk vil si ‘selvplagiat’, på vegne av kunnskapsdepartementet. Denne anken setter så unge Rytterager på ideen om å gå Borchs egen masteroppgave i sømmene, hvorså han finner plagiat fra tidligere publiserte masteroppgaver, -og da fra andre personer enn Borch selv, og legger så utdrag av dette her ut på X (tidligere Twitter). Følgelig, falt altså Borch så til de grader for egen urimelighet at utkommet blir intet mindre enn episk å bevitne. Jeg mener.. Å sitere sin egen tegst/benytte seg av sitt egenproduserte materiale, er vitterlig ikke for urettmessig plagiat å regne, så å gå ‘all in’ med en anke på et vedtak som fastslår dette, blir det, iallefall så langt jeg kan se, ensbetydende med å skulle utestenge bare for å utestenge.

Følgelig, sitter en altså og flirer godt i skjegget med en sånn der ‘what goes around, comes around / karma is a bitch’ -følelse. Og som om dette ikke var nok, viser det seg altså at den godeste eks-ministerens oppgave ble belønnet med karakteren D, -altså laveste ståkarakter, tross juks, hvilket gjør det hele enda mer komisk fra mitt ståsted.

I kjølvannet av dette her, setter så VG seg fore å finne ut av hvorvidt det kan skjule seg tilsvarende sjelett i skapene hos noen av regjeringen Støres øvrige ministere, -og dermed var også Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol blitt en plagiatsak ‘to be reckoned with’, for å si det sånn..

Ved første øyekast, syntes jeg faktisk litt synd på henne, da avsløringen av hennes plagiatbruk kom som en indirekte følge av Borchs i vesentlig grad selvforskyldte ‘fall from grace’. Men ved nærmere ettertanke, er det ikke til å komme utenom at hun faller dårligere ut enn sin ministerkollega i hht at hennes masteroppgave ble levert inn så sent som i 2021, hvor Kjerkol var 46 år gammel, og m.a.o godt voksen, mens Sandra Borchs master går så langt tilbake som til 2014, hvor hun kun var i 25 årsalderen. Ergo kan sistnevntes eskapader, i allefall til dels, settes under ‘paraplyen’ for ‘ung og dum’, hvilket overhodet ikke er aktuelt i Kjerkols tilfelle. Som 46 åring som attpåtil innehar sentrale verv, har en definitivt alt av konsekvensanalyse og vurderingsevne i forhold til de valg en tar på stell, med den følge at det altså ikke finnes noen unnskyldning for de regelbrudd som er begått.

Så alt i alt, vil jeg si stillingen mellom de to er 1-1 når det kommer til å ‘drite på draget’.

Så hvem av de to, med sine respektive vidt forskjellige imøtegåelser av dette her vil ende opp med å ha trukket det lengste strået ‘in the long run’??

– Jeg har ikke den ringeste anelse! Det her kan slå begge veier med like stor sannsynlighet, så langt jeg evner å se. Men når det er sagt, er jeg nå så til de grader desillusjonert i hht korrupsjon og annet ‘snusk’ blant baktelitens ypperste tinde at det for lengst har sluttet å gå inn på meg. Jeg har nå kommet dithen hvor jeg betrakter det hele fra et slags ‘fluen på veggen’ -perspektiv der jeg mer enn noe annet følger det hele av nysgjerrighet på hvordan det hele vil utvikle seg. Og på bakgrunn av dette, må jeg ærlig innrømme at det har poppet opp en rimelig shady side hos meg som vinner stadig mer terreng som heier på Kjerkol i den betydning at det vil være spennende og interessant å se hvordan hun eventuelt vil kunne dra dette her i land. – Hvis side så dagens lys i forbindelse med at jeg brått oppdaget at jeg heiet på Erna, som håndterte insidehandelen hos ektemannen Sindre Finnes på Kjerkolsk vis, i motsetning til tidligere utenriksminister, Aniken Huitfeld, hvis håndtering var mer i Sandra Borchs gate. Det er liksom noe forlokkende shady over å stå som en påle i slike ras av noen ‘syndefall’ som det her er snakk om, og ikke bøye av før en eventuelt blir båret ut fra regjeringskvartalet/stortingsbygget i reimer iført tvangstrøye..

Om så det er aldri så politisk ukorrekt å mene- og føle, for ikke snakke om å vedkjenne seg i full offentlighet, ville jeg løyet dersom jeg så mye som hintet i annen retning enn at det er noe ved måten Solberg i sin tid resolutt ‘pælmet’ den stakkars smått ‘tufsete’ ektemannen under bussen for å redde seg selv uten å nøle et sekund som jeg bare ikke kommer utenom å heie på vil vinne frem til slutt. Dette her vil garantert vekke betydelig interesse hos eventuelle psykologer som måtte være blant leserne, men om jeg selv skulle satt pengene mine på en plausibel forklaring, ville det vært at jeg bestandig har hatt en ‘greie’ for det ikke å gi seg på ‘tørre møkka’. Dessuten heller jeg faktisk mot å tro at det er nettopp slike typer vi er best tjent med som makthavere i det lange løp; Altså de som vil gå rett ‘in your face’ på alt de måtte møte på sin vei; Putin, Xi Jinping, -you name it, istedet for de som slenger seg ned i det paddeflate ved første korsvei..