Å måtte krige for freden..

I all den tid jeg har ytret mine meninger i bloggs form, har jeg stått standfast ved prinsippet om alltid å respektere mine meningsmotstandere. At det ved enkelte anledninger har krevd større anstrengelser enn ellers kan jeg imidlertid ikke benekte, da det selvsagt er vanskeligere å finne en forståelse for et tankesett jo fjernere dette er fra ens eget. Men ikke desto mindre har det, så langt jeg kan huske, aldri vært vanskeligere enn jeg i skrivende stund føler det er å utvise respekt ovenfor de som er imot våpendonasjoner til Ukraina under påskudd av å være fredsforkjempere.. 

 

 

Drittlei!!

 

Det er bare ikke til å komme utenom at jeg er rystet helt inn i beinmargen over at en representant for et ansett ‘stuerent’ politisk parti kan påstå at våpendonasjoner til Ukraina er grunnet i en egeninteresse bestående av å ville holde krigen gående for med det å svekke Russland, slik Rødts Joakim Møllersen gjorde på Debatten på NRK1 tirsdag kveld. Slikt kunne derfor ikke støttes av et fredsforkjempende parti, kunne den blodrøde herren så konkludere, hvorpå det, gudskjelov, må det være lov å si, later til at store deler av det norske folk ble hensatt i en tilsvarende sjokktilstand som meg. – Hvilket faktisk også skulle vise seg å inkludere hans egen partifelle, Boye Ullmann.

For all del.. Folk er selvsagt i sin fulle rett til å være imot norske våpenleveranser til Ukraina, liksom de er i sin fulle rett til å mene Putin har retten på sin side i gjennomføringen av denne invasjonen. Men en mening er imidlertid pokka nødt til å være grunnet i reelle fakta for å kunne avstedkomme den respekten, -og det er vitterlig ikke tilfellet her.

Jeg mener.. Om så vektleggingen av momenter er stikk i strid med min egen, og du dermed skulle mene Putins angrep på Ukraina var berettiget, så har du faktisk min uforbeholdne respekt. – Jeg trekker riktignok et lettelsens sukk over at den siden du representerer er i et forsvinnende lite mindretall, men non the less, altså; Jeg lytter til argumentene som støtter opp om dette synet, med det utkommet at jeg også i denne saken har fått utvidet horisonten såpass at jeg i det minste kan se hva det respektive standpunktet er grunnet i. Men når motstanden derimot argumenteres med at våpenbistand til Ukrainsk forsvar av eget land og rike er ensbetydende med å støtte opp under en krig, så er grensen for hva jeg evner å respektere rett og slett overskredet; For dette er- og blir så til de grader korttenkt at jeg bare ikke kan unngå å stille spørsmålstegn ved Møllersen og hans meningsfellers interlektuelle kapasitet..

 

(foto; skjermdump, NRK). Boye Ullmann, programleder Fredrik Solvang og Joakim Møllersen under tirsdagens utgave av ‘Debatten’.

 

Greia er jo den at det faktisk ikke er mer enn 80 år siden vi selv opplevde å bli invadert av en okkupasjonsmakt ledet av en psykopat av en diktator! Det er med andre ord fremdeles en god del gjenlevende igjen fra den tiden blant oss som utgjør dagens befolkning! Og et så forbannet knept minne kan vi bare ikke gjøre oss bekjent av. For påstanden om at det å hjelpe Ukraina i kampen mot russerne er ensbetydende med å motarbeide fredsforhandlinger mellom de to partene, er nøyaktig det samme som å gå imot den allierte motstandsstyrken mot Hitler med samme begrunnelse!

Ethvert voksent, relativt oppegående voksent menneske må da kunne forventes å ha tilegnet seg et såpass minstemål av evne til vidsyn at de har passert en førsteklassings oppfatning av at freden oppstår i det drepingen opphører! – At en ‘fred’ bestående av at krigingen opphører ved at Ukraina taper krigen, så  visst ikke er for en fred å regne, -snarere anything but! For det eksakt samme ville jo vært tilfellet dersom en hadde tenkt som så i 1940, og derav latt den såkalte freden senke seg i det Norge, i likhet med mesteparten av det øvrige Europa, lot seg inkludere i Hitlers berømmelige ‘1000 års rike’!

Når sant skal sies, ville vi faktisk slettes ikke ha kommet så verst ut av en sådan uhyrlig ‘fred’ sammenlignet med den som kan bli ukrainerne til del dersom Putin skulle gå seirende ut av denne bataljen; For det er- og blir en kjensgjerning at vi nordmenn ville fått det riktig så bra, forholdene tatt i betraktning, i dette galmannsriket grunnet vår etnisitet! Det er jo et ubestridelig faktum at det å skulle ta norske liv satt særdeles langt inne for de ellers så barbariske nazistene, og at angrepet faktisk var begrunnet i noe så absurd som at vi måtte ‘reddes fra den britiske innflydelsen’. – Og til tross for den godeste Vladimirs påstander om det motsatte, så kan på ingen måte Putin tenkes å ha så mye som et streif av omtanke- og/eller respekt for det ukrainske folk, -selv ikke i den villeste fantasi!..

 

 

Avslutningsvis, er jeg også nødt til å ta tak i argumentet om at denne påståtte forlengelsen av krigen er av egen (- altså NATOs) interesse, fordi dette vil innebære en svekkelse av Russland. – For SELVSAGT er det også av hensyn til egen sikkerhet at vi ved å fore på ukrainerne våpen i denne kampen bidrar til å svekke en fullstendig utilregnelig psykopat av en diktator med uinnskrenket makt- og en stormakts våpenarsenal til sin fulle disposisjon! – Noe annet ville jo vært fullstendig idiotisk!! At det er menneskelig mulig å vri dette til en uting, er rett og slett hinsides min fatteevne. Så hakke galt er dette her at det å stemme frem hhv Rødt og SV ved et stortingsvalg slik verdenssituasjonen ser ut pr. d.d er ensbetydende med å ville sette hele nasjonens selvstendighet på spill..

Sameland for samer!?

Til tross for at jeg nå har ytret mine meninger om så mangt, har jeg latt samer være samer, for å si det sånn. Men når de begynner å forlange særrett til eierskap innenfor et gitt område med tilhørighet i kongeriket Norge, da overskrides vitterlig grensen for hva jeg kan la passere.. 

 

Allah drepte ikke Shabana Rehman

 

Altså.. I det jeg har uttrykt min mening i hht at det er regelrett absurd at et land med skarve 5 mill-og-ett-eller-annet innbyggere skal stå oppført med 3(!) offisielle skriftspråk (bokmål, nynorsk & samisk), har jeg knyttet dette opp i mot nynorsken. Årsaken er simpelthen at det samiske språket ikke dukker opp i tide og utide uten oversettelse, og derav ikke er en kilde til irritasjon i hverdagen, mens det samme så visst ikke kan sies om nynorsken (-og da snakker vi ikke sånn light-versjon med diftonger, eg og ikkje, men full-blown Ivar Aasen-utgave).

Likeså har jeg latt de absurditeter i hht forsikringssummer og erstatningskrav som følger reindriften deres passere med lett hoderysting kombinert med antydningen til et overbærende flir, tilsvarende den likegyldighet slikt som den egne nasjonaldagen- og det latterlig politisk korrekte stuntet ved å tilegne denne minoriteten disse egne nyhetssendingene har avstedkommet for mitt vedkommende.

Særretten til å bedrive omdiskuterte jaktformer, fortrinnsvis seljakt, har også fått passere i en tilnærmet stillhet, da jeg simpelthen ikke evner å se hvordan denne jakten kan måle seg med det å avle opp dyr i fangenskap utelukkende i den hensikt å få de feite nok for slaktebenken. – Jeg mener.. Rett skal være rett!

 

[foto: Saima Kahn Nergård, NRK] Her har vi altså et utsnitt av stridens kjerne; Karasjok kommune i Finnmark

 

Men i det jeg i morges klikker inn for å få med meg det siste på nyhetsfronten, skal jeg altså sette kaffen i vrangstrupen i det blikket umiddelbart faller ned på overskriften som forteller om en pågående rettssak i Karasjok der det forlanges intet mindre enn at eierskapet til Karasjok kommune i sin helhet overlates til de av dens innbyggere som er av av samisk herkomst. Følgelig, blir utfallet, dersom dette kravet skulle bli innfridd, at det eierskap de øvrige innbyggerne har til sin hjemkommune, -som seg hør og bør for landets kommuner, frafaller. – Og da er er vitterlig toleransegrensen min for særbehandling som kan tillates å passere trampet over med solid margin. For om vi skal følge denne logikken, så tilsier jo dette intet mindre enn at et tilsvarende monopol i hht eiendomsrett f.eks skulle kunne være innen rekkevidde for den, i nasjonalt perspektiv, lille minoriteten av muslimsk herkomst som kan skilte med en tilsvarende befolkningstetthet på Stovner! – Og jeg anser det som trygt å kunne gå ut i fra at det fullstendig absurde i noe slikt er åpenbart for alle og enhver uten at dette behøver å begrunnes av meg..

NRK sin nettside omtaler rettssaken som intet mindre enn ‘historisk’, da den betegnes som ‘den første store testen for samiske rettigheter’. – Da kan jeg bare ikke annet enn å spørre hva faen de måtte klassifisere det å få et språk som kun beherskes av landets ørlille minoritet bestående av de mest blod-dedikerte av den respektive herkomst der oppe i Finnmarks indre gemakker til å bli sidestilt med norsk bokmål i det internasjonale språkregister!?

 

[foto: Stian Strøm / NRK] Lederen av gruppen som står bak dette obskure kravet om å tilskrive folk av samisk herkomst det fulle og hele eierskap til Karasjok kommune, Thoralf Henriksen i samtale med sin advokat.

 

Men det som virkelig er graverende med denne saken, er at dersom retten skulle gi medhold i dette kravet, så vil det innebære fastsettelsen av en rettslig standard som vil kunne omfatte samtlige av Finnmarks kommuner hvis en gitt andel av innbyggerne er av samisk slekt. Med andre ord, vil et medhold her være synonymt med at vi tilhørende den etnisk nordiske herkomst fraskriver oss rettighetene til områder av vårt eget land og rike! At samene i tidligere tider har blitt like horribelt behandlet her til lands som andre nasjoner har behandlet sin urbefolkning, er riktignok hevet over all tvil. Men å rette opp i en urett betyr faktisk likebehandling, og ikke et ombytte av objekter for diskriminering.

Om så, gud forby, skulle skje, at samene skulle få medhold i denne dommen, er det eneste spørsmålet som gjenstår hvor forbannet langt vi skal gå i å undertrykke- og å fremmedgjøre oss selv her i landet!?

 

Er kvinner dummere enn menn??

Jeg går ut i fra at en del av dere klikket inn på dette innlegget i ren harnisk, og lurer på hva faen dette er for en insinuering. – Det er iallefall hva jeg ville gjort om det var jeg som brått fikk en sådan overskrift i fleisen! Vi lever nå tross alt i det 21 århundrets Norge!.. 

Men ikke desto mindre er det beklageligvis en del ubestridelige fakta som gjør at dette spørsmålet så visst ikke er så utdebattert og derav utdatert som vi ynder å tro. For uansett hvor hardt jeg har forsøkt å bortforklare- og rasjonalisere disse faktorer, så er de like forbannet en kjensgjerning… 

 

Voldsoffererstatning vs. egen skyld

 

Som jeg vil gå ut i fra en del av dere har fått med dere, har jeg utkommet med et par innlegg der jeg virkelig har gått på tvers av tidens politisk korrekte rammer, -selv til meg å være, i løpet av den siste måneden. – Innlegg der jeg virkelig har bannet i kirken, for å si det sånn, og da spesielt i forhold til feminismen.. Men selv om det som insinueres ved å stille spørsmål ved kvinnens mentale kapasitet i forhold til mannen syntes regelrett uhyrlig ut i fra et objektivt ståsted, er imidlertid formålet denne gang å forhåpentligvis få lagt denne ballen død en gang for alle.

Vel.. Det begynner jo iallefall unektelig riktig så bra for spinnesiden, i det jentene er gutta overlegne i hht læring, og utvikling fra øyeblikket de ser dagens lys. Denne ledelsen holder frem med uforminsket styrke i det ungene når skolepliktig alder, hvorav jentene ligger metaforiske lysår foran sine mannlige klassekammerater grunnskolen igjennom. Faktisk begynner en ikke å se en utjevning før de er godt i gang med ungdomsskolen. Men om gutta ikke henger like langt etter som før, så beholder kvinnesiden allikevel en solid ledelse ved at de er i et solid flertall i hht å ta høyere utdannelse.

– Men her skjer det imidlertid noe..

For i det de når yrkesaktiv alder, så er det av en eller annen grunn brått de tilsynelatende langt mindre skolerte gutta som tar over showet, mens det på kvinnesiden råder uplanlagte graviditeter med ditto karriæreavbrudd, som så så alt for ofte ender i slikt som nedtrapping i stillingsprosenter og den slags.

Men det er imidlertid ikke dette som butgjør det springende punktet i hvorfor dette spørsmålet presser seg frem; For mens den voksne mannen er opptatt av å holde seg oppdatert i samfunnsrelaterte spørsmål så vel som vitenskap, liksom han holder seg up to speed i hht generell allmennkunnskap, så råder det en pinlig likegladhet i hht å utvide sin horisont hos det motsatte kjønn.

Mer enn noe annet område kommer dette til uttrykk i hht valget av magasiner og tidsskrifter. Jeg mener.. Det er jo bare å kaste et blikk på forsidene av de to som leder an hva hhv den kvinnelige- og den mannlige målgruppe angår;

 

 

Altså, bare se på dette her; Mens Vi Menn består av vitenskap, historiske fakta, teknologi, kriminalhistorier fra virkeligheten, og i det hele tatt informativt- og lærerikt materiale- og artikler med substans, er Norsk ukeblads forside bare et eksempel i den uhorvelige mengden av kvinnemagasin som er som skreddersydd for 50 -tallets husmoræra ispedd en og annen sykdomshistorie, tomhjernede kjærlighetsromaner og ‘hjemme hos’ -reportasjer.

Alternativet til den genren bladene som det viste N.U, Hjemmet, Allers, Tara, Camille, KK, og gud vet hva representerer, er de om mulig enda mer tomhjernede sladderbladene Se & hør og Her & nå. For selv om disse tilsynelatende gir seg ut for å ha en kjønnsnøytral målgruppe, er jo realiteten den at det er kvinnedelen av befolkningen de livnærer seg på. Tilsvarende, er det bare å se i hvitøyet at kundegruppen til magasin som Illustrert vitenskap består av en klar overvekt av menn.

Den samme tendensen kommer også til uttrykk hva TV -vaner angår, da den mannlige andelen publikummere til slikt som såpeoperaer og realitykonsept som ‘Real housewives in xx’, ‘Ungkaren/ungkarskvinnen’ og ‘The Kardashians’ er forsvinnende liten, mens programkonsept med mening og substans har en overvekt av mannlige seere.

Selvsagt er det heller ikke i denne anledning sort/hvitt, da det, iallefall ikke ut i fra hva jeg har kunnet avdekke, er noen nevneverdige kjønnsforskjeller i hht de som lar seg underholde av serier som Ex on the beach, Farmen og Paradise hotel, men non the less, altså.. Det ER en forskjell i hht substans på de kilder hvor kvinner og menn innhenter sine input, for å si det sånn. – Og ei heller bloggen har såvisst vist seg å være noe unntak i så måte, -snarere tvert i mot. For selv om den revolusjonen genren har gjennomgått de siste årene har betydd en grassal utjevning i så måte, så er det like fullt en tilnærmet total dominans av kvinnelige lesere av de gjenværende rosafargede utgivelser, mens de mannlige leserne utelukkende kommer til syne der konseptet kan relatere til virkelighetens verden.

 

Den tidløse Knutsen & Ludvigsen -sangen ‘Dum & deilig’ er en direkte henvisning til ideen om at det høy intelligens er uforenlig med kvinnelig skjønnhet..

 

Her kan jeg fortelle at det fremdeles var år igjen av de rosas æra den gang jeg selv tok steget inn i bloggverden og knapt hadde lest et blogginnlegg i mitt liv. I det jeg da startet min søken etter blogger å følge selv, innså jeg nærmest umiddelbart at jakten etter de konsept som var av interesse var tilnærmet den etter nålen i den berømmelige høystakken i hht det rosa havet som den gang utgjorde blogg-Norge. For å komme noen vei i det jeg skrollet nedover hva som syntes å være en endeløs rekke av utgivelser, ble løsningen dermed kun å klikke inn på det jeg kunne finne av mannlige bloggere, for så å ta det derifra. Årsaken var helt enkelt at her var oddsen så til de grader mye høyere for å treffe enn ved alt annet av avkortelser og utvelgelser.

Om du imidlertid skulle være forledet til å tro jeg utgjør et unntak fra regelen i så måte, er du beklageligvis på villspor. Om jeg så styrer unna ‘kjerringblader’ og legeromaner, i tillegg til å gå for blogger av substans, er TV -vanene mine under enhver kritikk. Jeg mener.. Hvor galt er det ikke å ringe opp en TV -kanal i den hensikt å gi de det glatte lag for å ha tatt en såpeopera av sendeplanen sånn helt uten videre!? Det er riktignok en god del år siden, men non the less.. Dagens versjon av ‘selv’ ville garantert hatt de samme såpeavhengigheter var det ikke for at det ikke lar seg forene med hverdagens gjøren og laden a-la i dag, – og om det skulle være noen tvil i så måte, feies denne iallefall ut vinduet med den altoppslukende interessen for søppel-TV a-la de nevnte virkelige husfruer fra XX og familien Kardashian/Jenners gjøren og laden..

Men når det er sagt, nekter jeg allikevel å åpne for at vi jenter står det minste tilbake for det mannlige motstykke. Det som gnager, er bare at disse eksemplene som her er bragt på bane i hht interessefelt ikke er det eneste som grunner dette innlegget..

Av selvopplevde eksempler, er intet mer graverende enn episoden som fant sted den gang jeg var i oppstarten av det som snart skulle bli en riktig så god inntektskilde; Nemlig en hjemmeside bestående av gratis mobile nedlastninger med betalte linker til sider hvis mobile innhold slettes ikke var gratis. Det forekom seg nemlig slik at grunnen til at jeg skulle ende opp med å gjøre det så forbannet bra i denne lettere lyssky bransjen, var den største fornærmelsen jeg har mottatt i mitt liv forkledd i et kompliment; I gjesteboken dukket nemlig følgende kommentar opp som jeg husker ordrett den dag i dag; “This site’s just amazingly good for a female wap (hvilket var betegnelsen for det mobile nettet den gang)-master”.  Dette er nemlig ikke bare den største fornærmelsen jeg kan huske å ha mottatt, men det er også, til dags dato, den eneste kommentaren som noensinne har truffet meg! – Og dette var jo etter alt å dømme ikke engang ment som en fornærmelse, -men snarere anything but! For det var unektelig så at denne bransjen var nærmest totaldomminert av mannlige aktører, så at det så dukker opp ei jente, som attpåtil er lokalisert i et helt annet sted enn den øst-europeiske- og asiatiske som var ditto dominerende i så måte (her må det legges til at selskapene som sto for den respektive fortjenesten hadde sine hovedseter i Russland. liksom plattformen som hostet hjemmesiden, og derav linkadressen var så russisk den kunne få blitt). Men min opplevelse var like fullt så opprørende at det føltes som om jeg ble rammet av et akutt hjerteinfarkt samtidig som samtlige av hjernens blodårer ble sprengt lukt til helvete.. Videre, reagerte jeg heller ikke med gomodig overbærenhet da en venn hadde sent en bekjent av seg til meg for hjelp til ett eller annet relatert til det mobile nettet, hvorpå vedkommende spør om kællen er hjemme, da XX har anbefalt å dra ned til meg for å få løst problemet.. – En ‘kæll’ som på det tidspunktet knapt nok var i stand til å håndtere sin egen e-mail konto, for ikke snakke om kodede innhold på en nettside!

Til fyrens hell, så gjør trangen til virkelig å demonstrere hvem som var husets anbefalte ekspertise at fyren både får den respektive problemstillingen løst- samt en tirade av øvrige opplysninger, slik at han slipper unna med ‘kun’ å måtte besvare hvorfor han gikk ut i fra at det var HAN som skulle inneha den hjelpende hånd. Han kan så rømme fra mitt spiddende blikk av misbilligelse over det spake svaret at det jo pleier å være ‘kællen’ som har greie på sånt’, med oppdrag vel utført og liv- og helse i behold.

 

Jeg må selv også bare ærlig innrømme å ha skodd meg på forestillingen om den ‘dumme blondinen’, og da spesielt i den hensikt å komme unna trafikkbøter..

 

I det store perspektiv, kommer så det samme til uttrykk i form av slikt som henvisninger til verdens ledende kvinnelige sjakkspiller, pokerspiller og whatever der det muskulære ikke er involvert, og kjønnene dermed står på like fot. Videre kommer det til uttrykk i form av at folk generelt har en sterk tendens til å henvende seg til menn for opplysninger i et klart flertall av områder og tema, liksom det er størst mannlig deltagelse ved valg, og den mannlige idiotien til tross, så er det de kvinnelige deltagerne som kan skilte med den største graden av manglende IQ på realityfronten. – I tillegg til en rekke andre eksempler på det samme på samfunnets ulike arenaer.

Jeg nekter fremdeles for at det faktisk kan være slik at menn er hakket smartere enn kvinner på de områdene som kan sies å ha betydning. Men like forbannet er jeg altså svar skyldig i hht hva pokker det er som ligger til grunn for alle de små- og store områdene der det faktisk pekes i retning av at det motsatte er tilfelle??..

 

 

Drittlei!!

Jeg er så forbannet lei av COVID-19, Vladimir Putin, “hungersnød” i ‘dyrtid’, og ‘The Donald’. Det finnes ingen ord som kan beskrive hvor lei jeg er issuet ang. hvorvidt det er rasisme å betegne kvakksalveri for kvakksalveri når den respektive kvakksalveren er farget, stakkarsliggjøringen av de som er lavpannede nok til å kjøpe de respektive remedier, for ikke snakke om tabubeleggingen av det faktum at de statsfinansierte trossamfunn ikke har mer rot i virkeligheten enn den nevnte kvakksalverens plastbrikker med allmektig healing-power.. 

 

Galskapens år!

 

Tilsvarende, er det ikke måte på hvor jævlig lei jeg er av dommedagsprofetiene til hhv statsminister Støre og FHI’s permanent assisterende direktør Espen Nakstad, den endeløse rekken av personer som etter sigende er i stand til å lese Putin-psykopatens tanker, for ikke snakke om den vel så endeløse rekken statsledere og militær ekspertise som informerer oss om at terror og folkemord faktisk ikke er greit (no shit, Sherlock!)

Og som om ikke det var nok, er jeg ditto drittlei den stadig senkede terskelen for “rasisme”, den rasistiske merkelappen som benyttes for å kneble selv det minste tilløp til innvandrerkritiske ytringer, og ikke minst vegringen mot å kalle en spade for en spade i denne debatten. – Alle vet da for faen at begrepet ‘innvandrer’ i denne sammenhengen er å betrakte som et synonym for muslimer, fortrinnsvis med sine etniske/kulturelle opphav i Nord-Afrika og midt-østen, og derav ikke har en dritt med svensker og engelskmenn å gjøre!

 

(illustrasjon: Odd Klaudiusen)

 

Videre er jeg ikke noe mindre dritt lei av at folk i underholdningsbransjen hvis død blåses opp med spalteplass, statsfinansierte gigantbegravelser og grelle statuer som om de egenhendig fant kuren mot både kreft, ALS, Alzheimer og faen hakke hans oldemor, – eller har reddet flere krigsfanger og dødsdømte enn Oscar Schindler og mother Theresa combined! Likeså er jeg møkk lei av å se hvordan verdenspressen uhindret får ‘trashe’ prins Harry så til de grader at heksejakten han utsettes for kun overgås av den som blir hans frue til del, og om mulig er jeg enda mer lei av alt fra flyskam til mamma-politiets blodskam, og hva som ellers måtte være av dets like.

Ei heller er det grenser for hvor forbannet lei jeg er av folkebølingen som dilter etter den forbannede metaforiske bjellekua uten å gjøre seg opp en selvstendig mening, og langt mindre stille et eneste kritisk spørsmål rundt de angivelige fakta som blir oss servert. – Jeg er piss lei all verdens trangsynthet, uvitenhet og generell menneskelig lavpannethet, for tro det eller ei; Dette er faktisk like fucking irriterende som det stadig økende antallet krenkede som følger den stadig lavere terskelen for hva som folk kommer unna med å la seg krenkes av!

Kort oppsummert, er jeg altså faen så lei av den endeløse menneskelige dumskapen som råder hos denne selverklærte intelligent overlegne arten…

 

Allah drepte ikke Shabana Rheman!

Den norsk-pakistanske komikeren og samfunnsdebattanten Shabana Rheman måtte i romjulen til slutt gi tapt for kreften. Følgelig, har den velintegrerte- for ikke snakke om ikke-fundamentalistiske muslimske delen av befolkningen mistet sin yppersterepresentant, hvilket har avstedkommet med de mest avskyelige reaksjoner som tenkes kan av deres fundamentalistiske motstykke blant Allahs tilbedere..  

 

Folk må slutte å legge seg flate for alt! 

 

I de terrorsympatiserende kretser, går den ene etter den andre nemlig ut med at tragedien som rammet Shabana Rehman for et snaut år siden var Allahs straff for å ha hånet ham igjennom sitt liv og virke. ‘Rehmans død bør være en advarsel til alle muslimer!’ er blant ukvemsordene som runger ut fra moskeenes skjeggete mørkemenn.

At denne typen ytringer tapetserer islam.net er imidlertid én ting. Vi er tross alt vant til den slags uhyrligheter fra den kanten. Langt mer oppsiktsvekkende, og ikke minst urovekkende, må det sies å være at hylekoret slettes ikke begrenser seg til fundamentalistiske nettsider a-la nevnte islam.net, men også får fritt utløp på sosiale media-plattformer som ellers utviser en svært så lav terskel i hht ytringer som ikke aksepteres! I et lengre innlegg i en Facebook-gruppe, sammenligner nemlig lederen for den respektive muslimske organisasjonen (Islam Net), Fahad Qureshi, Rehman med ingen ringere enn Adolf Hitler. Videre hevder han Rehmans skjebne bør sees på som en advarsel til alle muslimer om hva som vil skje deg om du skulle trosse den ekstremistiske sti ved å være et normalt, empatisk og i det hele tatt sosialt veltilpasset menneske, hvorpå han gjør det klinkende klart at Rehman er for en yppersterepresentant blant døde som slettes ikke skal respekteres.

Og Qureshi er slettes ikke den eneste som har utkommet med den slags uhyrligheter i kjølvannet av den høyt aktede komikerens død; Blant andre, har den tidligere representanten for Islamsk råd Norge, Leyla Hasic, som i dag, av alle ting, har sitt virke på et advokatkontor, gått beinhardt ut med uttalelser som ikke står en m.m tilbake for de ovenfor nevnte.. Hvilket jo innebærer at galskapen unektelig har nådd helt inn til selve hjertet av konstitusjonen: Nemlig rettsvesnet!

Hvor avskyelig disse uttalelsene enn måtte være, står jeg i utgangspunktet så standfast i forhold til ytringsfriheten at uansett hva jeg selv måtte føle og mene i forhold til disse uttalelsene, så skal de få komme til uttrykk. Som jeg ved en rekke anledninger har vært inne på, er den hele og fulle aksept av selv de mest horrible av meningsytringer prisen vi må betale for å kunne påberope oss denne rettigheten. Hva jeg imidlertid reagerer på, er hva jeg ikke klarer å se som noe annet enn en ulikhet for loven.

 

(foto: tv2.no) Lederen av den islamske organisasjonen Islam Net, Fahad Qureshi

 

For når det nå engang er blitt slik at ytringsfriheten har fått sine skudd for baugen i form av den såkalte rasismeparagrafen, liksom alle de begrensningene som råder på de ulike sosiale medieplattformer, så er det jo mildt sagt oppsiktsvekkende at slike uttalelser som vi her har med å gjøre tilsynelatende får passere, mens det minste tilløp til innvandrerkritiske føringer, for ikke snakke om religionskritikk, sensureres over en lav sko!

At det råder en fullstendig uakseptabel inkonsekvens her, begynner  mine øyne ved den totale allmenne aksept i forhold til uttalelser som f.eks ‘dum og billig blondine’, mens noe slikt i ytterste konsekvens ville medført fengsel om en byttet ut det vest-europeiske utseendet med en nær sagt hvilken som helst annen gruppe. Og med disse uttalelsene som vi nå er vitne til har avstedkommet et menneskes tragiske bortgang, burde så galskapen være tydelig for alle og enhver.

Ei heller er det å komme bort i fra at de respektive hatytringer faktisk er rettet mot det land- og folk som har tatt imot disse umenneskene. Her ligger det unektelig en grunnleggende mangel på respekt og normal, menneskelig ydmykhet at det uakseptabelt usmakelige tas til et helt nytt nivå. – Og mer enn noen andre, så skader disse terrorelskende individene alle de trosfeller som faktisk har alle intensjoner om å være positive tilskudd til det norske samfunnet. Jeg kan derfor bare si meg hjertens enig i stortingets inmnvandrings- og intergreringspolitiske talsmann, Erlend Wiborg, i det han går ut med at de som ikke kan akseptere norske verdier generelt og ytringsfriheten spesielt bes forlate landet. Verden er tross alt fylt til randen av folk som ville gitt alt for muligheten til å få bosette seg i kongeriket Norge.

 

 

Galskapens år, 2022

Smått redusert, har jeg i det minste igjeninntatt vertikalen etter at gårsdagens desemberkaotiske arbeidsdag ikke ble avsluttet ved tappekranene i baren i 2 etg. som jeg først trodde, men med et kalas av de episke proposjoner kun bossen klarer å smekke sammen ‘just like that’. Denne galskapen på arbeidsplassen utgjør i grunnen en riktig så passende opptakt til den oppsummeringen av hva som fra mitt ståsted går inn i historien som galskapens år, både på godt og ondt… 

 

Loven ingen vil følge!

 

Altså.. Det herrens år 2022 begynte der dets forgjenger slapp; Gjeninnførte coronarestriksjoner hvis begrunnelse tok det paradoksale til et helt nytt nivå, da den gitte hensikt skulle være å hindre at den siste varianten, Omicron, fikk tatt over for Delta og sørget for et mildere sykdomsforløp og derav lavere dødelighet..

C19 får imidlertid kun styre verden frem til februar begynner å dra seg mot slutten. To års hysterisk totalfokus møter da sitt endelikt ved at hele pandemien mer eller mindre later til å bare renne ut i sanden, hvis timing sammenfaller på oppsiktsvekkende vis med Russlands angrep på Ukraina, og den uro som fulgte at det var blitt krig i Europa for første gang siden 1945.

Men hvor altoppslukende nå enn dette med at Russernes president, Vladimir Putin, viser seg langt galere enn den galningen på et gjennomsnitts diktatornivå han var å betrakte før denne berserkgangen i Ukraina, så skulle det ikke gå mange ukene før spalteplassen må deles med en ditto major event; Rettsoppgjøret mellom den A -listede skuespilleren Johnny Depp og hans et stykke lenger ned i alfabetet -listede ex-frue, Amber Heard. For dette dreide seg såvisst ikke ‘bare’ om et skilsmisseoppgjør av bitreste sort. Den biten var forlengst passé, da det snaue halvannet år lange ekteskapet nådde sitt endelikt rundt 2015 en gang. Her var det nemlig intet mindre enn æren som sto på spill, hvorpå verden fikk se en rettslig skittentøyvask av episke proposjoner som inneholdt alt fra psykisk og psykisk vold fra begge parter, utroskap, ærekrenkelser, bruk av sladderpressen og dens paparazzies, for ikke glemme romanserykter med attraktive advokater og abnorme pengesummer. Med dette rettslige blodbadet, fikk verden et nytt objekt, hvilket vil si Amber Heard, å rette sitt hat imot i en tid der selv ikke Megan Markle kunne dekke det totale behov som skyllebøtte for totalen av den pågående dritt, usikkerhet  og uroligheter.

 

(foto: aktivoslo.no)
Party like it’s 1999, men husk at vi ikke eier denne planeten. En minnerik feiring er faktisk ikke uforenlig med å unngå at de øvrige livsformer må gjennomgå et skrekkhelvete i form av at det skal smelles og eksploderes left, right & center..

 

Den rød-grønne regjering sin totale tafatthet og generelt utviste uskikkethet i hht å styre AS Norge ligger året igjennom som et bakteppe for alt annet av absurditeter som utspiller seg dette året, mens det hos våre nære venner på det britiske øyriket utrolig nok er belemret med en tilsvarende politisk inkompetanse. Da deres demokrati funker på en noe annerledes måte, gir det seg imidlertid i stedet utslag i et ministerskifte tilnærmet like hyppig som en gjennomsnitts person skifter sokker.

Britene skal dessuten få et tronskifte. i den temmelig godt opp i årene- og ikke minst hardt prøvede Dronning Elizabeth ll tar kvelden, for med det å overlate monarkiets toppjobb til sin noen-og-sytti-år gamle Charles og hans kone nr. 2, Camilla Parker Bowles. – Kone nr. 2 som forøvrig er identisk med dama hvis tampong den nyinnsatte kongen i sin tid ytret ønske om å få være i det famøse telefonopptaket som vitterlig ikke falt i god jord hos hans daværende kone, prinsesse Diana.

Sommeren opprinner med dommedagsprofetier og krisemaksimeringer vedrørende igjenoppstandelsen av C19, -en gjenoppståelse fra det tilsynelatende døde som sammenfaller like forbløffende med krigsnyhetenes dalende interesse som vedr. det nevne sceneskifte i februar. Dommedag blir imidlertid utsatt på ubestemt tid i det det fremkommer at en tilstrekkelig andel av befolkningen (til min overraskelse) neppe vil gå med på en ny runde med tiltak. Dette dras så fullstendig ut av proposjoner ved at det plutselig blir meldt at det ikke engang har vært nødvendig å melde fra om smitte siden mars! Dernest legges den ballen atter igjen død inntil de gamle, gode dommedagsprofeter med Espen Nakstad i spissen, forsøker seg med atter en dose skremsler for å lodde terrenget i forkant av julen.

 

(foto: nasa) Verden, slik vi kjenner den, er i ferd med å snus fullstendig på hodet..

 

Galskapens år kulminerer så ved annonseringen av de nye lovbestemmelser som trer i kraft fra nyttår, hvorav det eneste av betydning består av at idiotiet atter igjen gjør det umulige mulig ved å ta idiotiet til ytterligere et nivå i form av absurde reduksjoner av utenlandskvoter på alkohol og tobakk.

Hva 2023 angår, gidder jeg ikke å skape urealistiske forhåpninger om bedring, av ren, skjær bitter erfaring. Istedet velger jeg å gå for det hakket mer realistiske håpet om at det ikke blir så himla mye verre i løpet av de kommende 365 døgn.

Men non the less, ønsker jeg iallefall dere alle et riktig godt nytt år!

Voldsoffererstatning vs. egen skyld??

Om jeg bannet aldri så høyt og stygt i den politisk korrekte kirken i innlegget Mannsdiskriminering, så er det bare å spenne fast sikkerhetsselene for det som kommer nå.. 

For mens det har vært såpass fokus på overgrep/voldsofre den siste tiden at selv norgeshistoriens mest tafatte styresmakter har klart å få en aldri så liten endring i hht erstatningssummer på dette feltet (riktignok skal det vanskelig la seg gjøre å se hvordan den nye lovendringen vil kunne få noen nevneverdig betydning i praksis, men non the less, altså), så slår hjernen min inn på det spor den så ofte gjør i forbindelse med saker der det råder en unison enighet, no questions asked; Den begynner å stille spørsmål! – Og med ‘spørsmål’ i slike anliggende, så mener jeg spørsmål ingen med vettet noenlunde på stell en gang ville vært inne på tanken om å stille.

– Jeg, derimot, har jo vist meg å være borderline blottet for både vett eller forstand i så måte. Følgelig, er det intet av sunn fornuft som hindrer meg i å stille spørsmålet hvorvidt voldsoffererstatningen burde kunne justeres i forhold til angitt grad av egen skyld etter samme mønster som gjelder i erstatningsretten forøvrig? 

 

 

Altså..  Om vi tar utgangspunkt i scenariet som utspant seg i en av nyere tids mest kjente høysterettsdommer, hvor det til slutt blir tilkjent erstatning til ei dame som i fylla klarer å falle ned en lem i gulvet på et festlokale.. Her var toalettene angivelig en etasje opp fra bar- og dansegulv, hvorpå også dette kvinnemennesket med sitt følge på et tidspunkt må tisse. Det respektive fruentimmer blir så ferdig før den hun er i følge med, slik at det, som seg hør og bør, blir hun som hensettes til å vente på følget sitt. Men mens de fleste av oss klarer de to-tre minuttene dette dreier seg om med bravur, og derav ikke foretar oss annet enn å fikse leppestiften e.l, så var dette et menneske som var like skrapet for tolvmodighet som hun var for impulskontroll. Når hun da oppdager at det faktisk er en lem i dette gulvet, som da utgjør taket på nattklubben, som viser seg å kunne åpnes, så kulminerer altså dette her i at hun blir sittende på huk iført sine høye heler og svaie der oppe på kanten av sin utkikkspost over hodene på de festende gjestene en etasje under. – Dvs. hun blir sittende frem til hun går på hodet ned igjennom det respektive hullet, og dermed får et riktig så ublidt møte med dansegulvet..

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne dommen nettopp fordi den er så himla åpenbar i hht problemstillingen;

På den ene siden, har vi utestedets skyld i hht at denne lemmen burde vært sikret, hvilket den vitterlig ikke var i det hele tatt, bortsett fra at den var lukket. At rasjonell tenkning tilsier at en lar slikt forbli urørt uten at det hverken behøves stenging eller varselskilt, har langt mindre å si enn en skulle tro. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så var det en fuollstendig usikret lem i gulvet selv et barn kunne åpne, der åpningen var mer enn stor nok for at en person kunne falle ned. -.Og her vil jeg tro de besøkendes alkohol-svekkede dømmekraft vil dra litt ekstra i den retningen.

På den andre siden, har vi så offerets egen skyld i hht hva en må kunne forlange av voksne mennesker som jeg antar er åpenbar for alle og enhver, og dermed ikke krever noen forklaring.

Ut i fra disse to sidene, ble altså spm. om ansvarsfordeling, der kvinnen til slutt ender opp med å bli tilkjent en erstatning (jeg husker ikke hvor mye- og differansen til kravet i utgangspunktet), i motsetning til lagmannsretten, der de mente at hun selv måtte bære det fulle ansvar for å ha satt seg selv i den situasjonen..

Hvordan har så dette relevans i hht hvorvidt det bør følge et egetansvar i slikt som overgrepssaker??

 

(foto: overgrep.no)

 

– Jo, det er grunnet i det faktum at uansett hvor mye det benektes, tabubelegges, og i det hele tatt innføres en null-toleranse å erkjenne som en del av virkeligheten, så gjør ikke det en dritt fra eller til i hht at det er like forbannet en forskjell på det å utsettes for et bakholdsangrep i trappeoppgangen til eget hjem vs. det som måtte utkomme etter slikt som å ha blitt med en eller flere vilt fremmede menn hjem i fylla. Her har en gjerne på toppen av det hele dratt det helt til døren, for så å hyle om voldtekt with all its means i det fyren faktisk ikke tar ordren om å backe ut i det tissefanten skal til å innta erobringen, for å si det sånn.

Altså.. Det er ikke slik at overgriperen fritas for skyld her, da vold- og sexualforbrytelser er- og blir uakseptabelt i enhver setting. Men selv om en aldri så mye ønsker et samfunn hvor virkeligheten er i tråd med norm i hht akseptabel adferd, etikk og moral, så er det ikke slik, og det er vi faktisk nødt til å forholde oss til. For å illustrere dette med et eksempel, så er det like forbudt, uakseptabelt og forkastelig å begå ran og voldtekt i Bronx som det er på Oslos beste vestkant, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, er og blir virkeligheten den at en som hvit, dyrt antrukket kvinne på vei mot minibanken med kortet i hånden er praktisk talt garantert å bli ranet, hvilket er allmenn viten. Verden er slik den er, og ikke slik den bør være, og dette er vi faktisk nødt til å forholde oss til.

Jeg kan faktisk ikke si annet enn at jeg mener det i anledning voldsoffererstatning bør underlegges de samme prinsipper i hht til lemping (- altså fratrekk i erstatningssummen) ut i fra hvilken grad ofret selv må sies å ha økt risikoen for den respektive skaden igjennom uvettig adferd. Vel vitende om at jeg ved å ta til orde for noe slikt i offentligheten begår dødssynden bestående av såkalt ‘overføring av skyld’, så står jeg like forbannet standfast på denne oppfatningen. For det er jo så visst ikke snakk om hverken overføring- eller fratrekk av skyld hos gjerningsmannen i hht den forbrytelse som er begått! Hva han angår, er faktisk å betrakte som uavhengig av det som går på vurderingen av hvorvidt det er faktorer rundt offerets adferd som innebærer en risikoøkning hun enten visste- eller burde ha visst om.

Nå utgjør jo også den volden som foregår i hjemmet en vesentlig del av hva som faller innenfor dette rettsområdet. – Og her vil det selvsagt være særs krevende å få kartlagt hva som faktisk skal kunne forlanges av et offer da det psykologiske grepet som er typisk for slike relasjoner fører til at en slett ikke kan vurdere situasjonen ut i fra hva som fysisk/teoretisk kunne vært gjort. Følgelig, vil det i disse sakene nødvendigvis kreve langt mer i hht hva som med rimelighet skal kunne forlanges av offeret. Men i de tilfeller der det faktisk fremkommer forhold som utover rimelig tvil tilsier en adferd som innebærer å utsette seg selv for risiko mot bedre vitende, så gjelder de samme prinsipper her. En kan f.eks tenke seg et tilfelle der hun er vel ute av situasjonen- og derav gjerningsmannens grep, vel utstyrt med alt fra ‘restraining order’ til voldsalarmer til langt over hodet brått finner det for godt å ta turen hjem til denne ex’en fra helvete for å hente det gjenværende kaffeserviset hun arvet etter sin bestemor, eller noe i den gaten. De følger som så måtte avstedkomme det frafall av sikkerhet ved at HUN oppsøker HAM, er i mine øyne såpass åpenbare at hun iallefall må ta noe av smellen på egen kappe.

 

(foto: osloadvokatene.no)

 

Nå kan jo jeg selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg evner bare ikke å få tilfeller a-la mitt metaforiske offer for overfallet i Bronx eller det sexuelt utagerende nautet hvis biltur og/eller hjemtur med vilt fremmede menn i fylla, osv får uønskede konsekvenser til å bli likestilt med slikt som overfall av en inntrenger i egen trappeoppgang.  Vel vitende om risikoen for å erklæres ‘persona non grata’ av kvinnegruppen Ottar o.l så vil det å skulle likestille (ev. tilnærmet å likestille) alt av ofre  hva vold- og overgrepssaker angår skjære seg fullstendig i forhold til min rettsfølelse. Vi må kunne forlange et minstemål av selvoppholdelsesdrift av et voksent, opplyst menneske hvis mentale kapasitet befinner seg innenfor norm.For sett at jeg nå skulle komme over et hus med skråtak hvis brannstige er såpass langt ned at jeg får klatret opp på dette taket som i skrivende stund er gitt å være dekket av hålke -is, så er det faktisk min egen forbannede skyld om jeg skulle knekke nakken i møtet med moder jord, og ikke huseier som har plassert brannstigen innenfor rekkevidde, for å si det sånn. -Og dette prinsippet gjør seg like forbannet gjeldende i samtlige områder av erstatningsretten, -tabubelagte eller ei!..

Loven ingen vil følge

Når den sittende regjering, ett år og 3 samfulle måneder inn i perioden, endelig kan vise til en handling, burde en jo vitterlig ikke la seg overraske av at det da skulle handles fullstendig i strid med flertallsviljen… 

 

Alt har sin pris!

 

Altså.. Det jeg sikter til, er altså lovendringen som bla.a reduserer lovelig utenlandskvote sigaretter fra 10 pk (altså en kartong) til 5 som trer i kraft fra nyttår.

Så hårreisende formålsløst, på tvers av folket, og i det hele tatt tvers igjennom idiotisk er dette at mitt samlede vokabular på fortrinnsvis engelsk, norsk og svensk, rett og slett mangler  ord som kan sies å være noenlunde dekkende for hvor blåst dette her er..

Jeg mener.. Selv den mest ihugede antirøyker (lik som antidrikker og generelt anti-gøy og behagelig) som kan oppdrives må da være på det rene med at det å redusere sigarettkvoten i den hensikt å påvirke det norske folks røykevaner vil være fullstendig fåfengt!

For det er nå unektelig slik at dersom et pålegg skal tjene noen som helst hensikt, er det en absolutt betingelse at det blir respektert- og fulgt av folket. Så til de grader innlysende er denne faktoren at det ble lagt til grunn for at selveste FHIs dommedagsprofet, Espen Nakstad, avskrev muligheten for at det ville bli iverksatt nye koronarestriksjoner, fortrinnsvis munnbindplikt, her til lands. Og når det til og med har klart å trenge seg inn hos vår nasjonale ambassadør for fremmelse av COVID-hysteri, så burde det vitterlig være fattbart for ethvert individ som kan skilte med en IQ som overgår den som kan forventes av en gjennomsnitts glassmanet!

 

 

Som en Sverigefarer fra fødselen av, og opovokst i et hjem blottet for respekt for- og derav overholdelse av det som måtte være av kvoter for hhv tobakk, alkohol og kjøttvarer, så kan jeg nemlig forutsi med en tilnærmet 100% sikkerhet hva som vil avstedkomme fra den respektive lovendringen; Folk vil fortrinnsvis gi flatt faen, og ev. ta den smellen som måtte komme når uhellet (les;tollerne) skulle være ute. For litt større smuglerkvanta, vil aktiviteten på tollstasjonen være observert av medsamsvorne, godt skjult og på betryggende avstand, som så gir beskjed om når det er klar bane for passasje i enda større grad enn det har blitt gjort pr. d.d. Alternativt, byr sjøveien- og ubevoktede grenseoverganger på ubegrensede muligheter. – Og tro du meg; De mulighetene vil bli benyttet!! For å si det sånn, så vil de tilhørende den mest ytterliggående lovlydigheten her til lands løse dette her ved å doble antallet handleturer!

Videre har vi det (potensielle) motivet som gpr på reduksjon av handelslekkasje.. Her kan selv jeg fastslå at det ENESTE som muliggjør en reduksjon av handelslekkasje, er å senke avgiftene! Dette gir seg i form av det mest banale regnestykket som tenkes kan, der en tar antall kr. som er gått ut av kongeriket i form av utenlandshandel, og trekker i fra summen av kr. tjent på de respektive tobakks- og alkoholavgifter. Da vil enhver brødgjøk kunne utrede at man bare ved å halvere disse avgiftene vil ha redusert den respektive kronelekkasjen til et minimum.

Det er kun ett eneste spm. som vil forbli ubesvart i dette innlegget, og det er hva faen det kan være som ligger til grunn for dette lovvedtaket som tar idiotisk, fåfengt og fullstendig formålsløst til et helt nytt nivå?..

Folk må slutte å ‘legge seg flate’ for alt!!

Det er vitterlig ikke bare terskelen for krenkelser som har blitt senket så lavt at det er absurd. For dette ville nemlig ikke kunnet la seg gjøre uten at terskelen for å ‘legge seg flat’ med uforbeholdne beklagelser foretok et tilsvarende nivåfall da det ene jo muliggjør det andre. Greia er bare at denne siden av saken er viet forsvinnende liten oppmerksomhet, hvilket er særs merksnodig, spør du meg. Jeg mener.. Det er jo helt utrolig at alt det iditiet som er blitt beklaget i riksdekkende media nærmest har fått passere i stillhet!.. 

 

Mannlige drittkjerringer!

 

 

I det jeg får se hva som ligger bak overskriften jeg klikket inn på av rent tidsfordriv, regelrett kastes jeg hodestups ut av den sløve tilstanden til den motsatte ytterlighet på brøkdelen av et sekund. Det som får fyrt opp det som er av plugger på dette viset, er at selveste NRK legger seg paddeflate i beklagelser etter at komiker Markus Nerby klarte å pådra seg et kobbel av krenkede etter å ha dratt en vits med referanser til (hold deg fast!..) hungersnøden som rammet 1800 -tallets Irland i humorprogrammet 24 strerners julekalender.

Spesifikt, besto den angivelige ‘dødssynd’ begått av den respektive komikeren av han i forkant av den inkluderte konkurransen den 16, sier følgende (jeg siterer):

– “Akkurat som i Irland i 1845: Sistemann til poteten har tapt”. 

..- Hvilket refererer til hungersnøden som skal ha tatt livet av et sted mellom 1-3 mill. irer fra 1845 til 1849. Greit nok at dette var en tragedie uten sidestykke da den rammet, men at man skal kunne tas til etterretning etter å ha påberopt seg en krenkelse over dette her i Norge anno 2022/23, er faktisk så til de grader absurd at det oppleves surrealistisk; Jepp.. Jeg har altså måttet gå tilbake å dobbeltsjekke at dette faktisk hadde skjedd i virkelighetens verden, og ikke jeg som hadde blandet drøm og virkelighet.

Her er det jo klin hakke umulig å si noe om hva som er mest skrudd av å la seg krenke av en rundt 180 år gammel tragedie, eller å legge seg paddeflatt med de dypeste, uforbeholdne beklagelser ovenfor disse teflonhodene! For her ble det vitterlig beklaget, og det både dypt og indelig! (Jeg siterer):

– “Vi har fått inn et par klager på dette som går på at dette fortsatt er sårt for mange og ikke bør vitses med”, sier prosjektredaktør Mirja Minjares til Dagbladet, og legger til:

– “Vi er lei oss for å ha fornærmet folk med denne bemerkningen, det var ikke vår intensjon. Vi reagerte ikke på det underveis, da det pekte på en tragedie som skjedde for så lenge siden”.  

 

(foto: Hallgeir Vågsnes, VG). Mannen som klarte kunststykket å fremskaffe krenkelser på bakgrunn av en 180 år gammel tragedie, Markus Neby.

 

Så dere reagerte ikke på at en såpass tilårskommen hendelse kunne avstedkomme krenkelser i dagens Norge, Mirja?..
– Neimen no shit, Sherlock! -sier nå jeg, for det er ikke bare at ingen ved sine fulle fem ville ofret dette en tanke. Det burde da vitterlig heller ikke kunne la seg gjøre å vinne frem med en klage som tar menneskelig idioti til et helt nytt nivå!
Jeg mener.. Nå må folk se å få et minstemål av ‘baller’ her! For at det beklages ovenfor disse krenkede her oppleves faktisk provoserende, da den åpenbare reaksjonen på dette her skulle vært å vist seg kapabel til å kunne stå inne for noe som helst ved å gi beskjed at ‘dette ser vi overhodet ingen grunn til å beklage- eller i det hele tatt la oss affisere av. Det er selvsagt ikke våre intensjoner at noen skal bli såret av uttalelsene våre, men vi er nødt til å operere med et minstemål av takhøyde’.

Som meningsytrer har jeg jo også lagt merke til hvordan så alt for mange trekker tilbake uttalelser etter selv det minste tilløp til krenkelser, hvilket faktisk er intet mindre enn en trussel for ytringsfriheten! Videre, mener jeg også at man på forhånd burde vite hvilke uttalelser som vil være potensielt ‘brennbare’, for så å tenke seg om to ganger i hht hvorvidt dette er noe en fullt og helt kan stå inne for før en kringkaster det respektive budskapet. Om en er usikker på om svaret på dette spørsmålet er ‘ja’, så er det ubestridte alternativet rett og slett å holde kjeft i utgangspunktet! Jeg er vitterlig ikke perfekt, men jeg har nå i det minste enda til gode ikke å kunne stå 100% inne for det jeg legger ut i offentligheten, uansett hvor kontroversielt dette måtte være i allmennhetens øyne..

Alt har sin pris!!

De siste par tiårene, er den elementære retten til privatliv og anonymitet som er nedfelt i Grunnlovens §102 blitt redusert til et punk der den ikke kan sies å være stort mer enn en papirbestemmelse. Dette er grunnet i den tett opptil kollektive ideen om at innsyn og myndigheters invadering i ens private sfære kun er den til last som har ‘noe (ulovelig) å skjule’, hvilket er så manipulerende det kan få blitt i kraft av den hersketeknikken det utgjør i hht de som forsøker å ta til motmæle. Det begynte så ørlite og pent, men når en først har begynt å skrenke inn på en rettighet av denne typen, vil en fortsette å gnage seg innover til det ikke er mer igjen. – Hvilket det nå syntes hevet over all tvil at selveste ytringsfriheten er på god vei til å lide samme skjebne.. 

 

 

Den komplette vaksineforvirring!

 

Som om ikke det å oppleve at selveste ytringsfriheten er under ‘angrep’ var mer enn urovekkende nok, så angripes den på toppen av alt fra to sider;

1) Innskrenkninger i lovs form: 

Dette punktet er representert ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’, der vi altså hadde et sett uttrykte holdninger et bredt lag av befolkningen tok avstand fra som så blir avskåret fra å inkluderes av ytringsfriheten ved at de vedtas redefinert til ‘hatytring’, mens det i følge de utspekulerte hoder kunne fastslå at det var kun meningsytringer som var omfattet av denne grunnleggende rettigheten. Her må jeg få presisere at dette overhodet ikke er en argumentasjon for- eller imot hva fremmedkulturelle og øvrige minoriteter angår, men en argumentasjon som ene og alene går ut på å skrenke inn på grunnleggende rettigheter.

For det har seg nå en gang slik her i verden at absolutt ALT har sin pris.. En får ikke engang slikt som demokrati- og ytringsfrihet uten å måtte betale en pris for det! Hva demokratiet angår, er det jo bare å se på hva som skjedde ved det amerikanske presidentvalget i 2016 i det den allmenne ignoransen viste seg så utbredt at idiotene fikk bestemme. – Og når det kommer til ytringsfriheten, har vi altså dette med at denne krever at det også gis rom for de mest avskyelige holdninger å få komme til uttrykk.

 

(illustrasjon: Odd Klaudiusen)

 

2) Låste plattformer å uttrykke seg på:

Her har vi den amerikanske modellen i et nøtteskall; Full ytringsfrihet, da absolutt alt fritt kan ytres uten restriksjoner what so ever. Problemet er bare at denne uinnskrenkede friheten til å utbasunere hva det enn måtte være ikke er verdt en dritt så lenge det ikke finnes en forbannet plattform å uttrykke seg på for de som faller utenfor de politisk korrekte rammer. Nær sagt alt av sosiale medier kjører jo sitt eget regelverk for hva som tillates uttrykt, både i hht enkeltsaker og hele emneknagger. Det mest urovekkende i mine øyne, er jo da det praktisk talt unisone forbudet mot å uttrykke seg kritisk til religion. Fra mitt ståsted, er dette ensbetydende med et forbud mot å rette kritikk mot hva som vitterlig er roten til alt ondt her i verden!

Men non the less, altså.. Hva er ytringsfriheten verdt der en utestenges fra de plattformer det er mulig å få ytret seg på??

Og som om ikke dette var nok, har vi i tillegg den berømmelige massesuggesjonen der en brått kan miste både jobb og anseelse dersom en ytrer seg på tvers av folkemeningen. I beste fall blir en presset til å trekke det respektive utsagn tilbake med en beklagelse, mens en i motsatt fall altså brått står uten jobb. – Hvilket overhodet ikke er betinget av noen sammenheng mellom det ytrede budskap og arbeidets karakter. Allikevel er det ikke en kjeft som reagererer på at dette ikke er i tråd med grunnlovens prinsipper, for det er da aldri vært snakk om at vedkommende skal holdes strafferettslig ansvarlig!

Og da kan jeg ikke annet enn å føle en nagende uro over hvor lavpannet denne primaten hvor vi har vår artstilhørighet faktisk er, når det tilsynelatende er nada kobling i hht at straff og forbud vitterlig ikke er begrenset til det rent juridiske!

Så kommer vi altså dithen at en må spørre hva som kan gjøres i hht til dette problemet. – Og beklageligvis kan jeg for mitt bare liv ikke komme opp med en dritt dersom ikke en betydelig del av befolkningen får kvittet seg med skylappene de går rundt med, og ser hva som faktisk skjer rett forran øynene deres..