Det var faktisk en gang for ikke lenge siden i det hele tatt, at antonymet (altså det motsatte av-) å være (opp)våknet var så enkelt som at du var (inn)sovnet; Var du ikke våken, neivel, da sov du. – Enkelt og greit..
Den tiden er vitterlig forbi, og jeg kan ikke hjelpe for at jeg dann og vann tar meg selv i å angre på at jeg ikke visste å verdsette denne salige enkelheten så lenge den varte. For nå har det etter alt å dømme det toget forlatt stasjonen, for å si det sånn..
I skrivende stund,er det kun et par-tre uker unna årsdagen siden fjorårets Pridemarkering ble herpet av en gal manns bæsjerkgang med en ‘gunner’ i Oslo sentrum. De to forutgående år gikk jo, som kjent, alt av høytider og markeringer kjepprett til helvete grunnet det rådende C19 -regimet. Så tragisk, opprørende, provoserende og fryktelig det enn var en forkvaklet fyr mente seg berettiget til å gjøre seg til herre over liv- og død, for ikke snakke om å anse seg berettiget til å prakke egen ukultur på det land- og folk som hadde tatt ham i mot, at man fryktet for Pridemarkeringens fremtid. Hva ingen imidlertid så komme, var at den nevnte markerings sannsynlige endelikt skulle vise seg å avstedkomme fra Pride-bevegelsen selv!..
I fjor på disse tider, sto nemlig den opplyste delen av verden på terskelen til full aksept av verdens transvisitter i form av sin reelle kjønnsidentitet. Da var det vel knapt noen som kunne finne på å stille det minste spørsmålstegn rundt kjønnstilhørigheten til profiler som f.eks Emma Ellingsen. Skarve trehundre-og-noen-og-førti dager senere, er altså hele den kampen transene har kjempet torpedert i fillebiter i det den er så nær å kunne krones med seier at en kunne touche mållinjen..
Alt grunnet en kjønnsidentifisering på steroider..
Og i retning av det samme dragsuget ser en tydelige tegn på at århundrers kamp for kvinners rettigheter fare i eskallerende hastighet, da Norge har det med å følge den amerikanske samfunnsutviklingen. Også dette grunnet i at denne såkalte ‘woke’ -bevegelsen, som seg hør og bør, har dratt alt som ble igangsatt med de nobleste mål for øyet så alt for langt, med den følge at det istedet er blitt giftig i motsatt ende.
(Illustration: Esme Blegvad / The Guardian)
Når så denne nobelheten på steroider endelig blir imøtegått, for så at denne motstanden mot den førstnevnte galskap raskt får tilnavnet ‘anti-woke’, går dette selvsagt i samme spor på den veien som leder kjepprett til helvete. For det som begynte som en befriende motvekt til den galskapen som hadde eksplodert som en bombe med global rekkevidde, har, like forbannet typisk, blitt tilsvarende giftig. Følgelig har vi altså endt opp med selvidentifisering ut av det ville helvete, i følge med et talløst antall kjønnstilhørigheter på den ene siden, og Andrew Tate som verdens frelser, med Donald Trump som dens lederstjerne på den andre. Altså råder et fullstendig ragnarokk på begge sider, -det ene like forbannet giftig som det andre.
Det slår meg at vi så sårt trenger en ‘drozy-bevegelse’, -altså den gyldne, -døsige, middelvei mellom det våkne- og det anti-våkne, før jeg innser at dette bare vil ende opp i en tredje boks som antagelig vil fylles av den totale mangel på beslutningsevne- og vilje på et nivå som gjør den like giftig som de to vi allerede har. Vi kan nemlig like godt innse det først som sist; Vi er fucked i et galskapens armageddon.
Kjære deg som i skrivende stund har lenket deg fast utenfor stortinget i protest mot oljeproduksjonen..
Jeg kan ikke si hvilke følger, hverken direkte eller inndirekte, det å hente ut den respektive oljen dette dreier seg om vil ha for fremtiden. Men det jeg i det minste KAN si, er at dersom du hadde fått den slutten på oljeutvinning som du hyler om, så ville verden garantert gått kjepprett til helvete!..
Det umiddelbare inntrykket dere gir den mindre opplyste delen av befolkningen ved å foreta slike operasjoner som dette her, er jo unektelig ‘flott ungdom som har som misjon å redde verden’ fra en klimakrise hvis følger blir fremstilt som selveste armageddon. Jeg kan, som sagt, ikke avvise at vi facer noe tilnærmet det bildet som gis, men jeg kan ikke si noe mer i hht hvorvidt dette, helt- eller delvis, er en svartmaling av situasjonen.
Men jeg kan i det minste garantere deg følgende; Dersom vi per i dag skulle satt en stopper for bruken av fossil brensel, så ville menneskeheten gått kjepprett til helvete in no time. Ut i fra parolene dere benytter, fremkommer det nemlig at dere ikke har peiling på hva det egentlig er dere går inn for å oppnå.
Har du hørt det engelske ordtaket ‘Be careful what you wish for, as it might actually come through’ før?.. Det viser til at ting som i utgangspunktet virker helt toppers brått viser seg å komme med noen særs ugunstige følger en i utgangspunktet ikke så for seg i det hele tatt. – Og denne utopiske oljestopp-drømmen ville nettopp blitt et slikt tenkt utopi som i stedet viste seg å være et helvete.
For det dere åpenbart ikke er klar over, er at per i dag, benyttes olje- og gass absolutt all produksjon av mat, klær, transportmidler, bygninger, osv, osv, samt at olje er en del av materialet i en uendelig rekke av ting og tang en er avhengig av i det daglige. Dessuten er det så at dersom man ved et mirakel skulle kunne erstatte alt det maskinelle med elektrisitet, så er ståa den at vi ikke er i nærheten av å ha energi nok i verden til å kunne dekke en fullstendig elektrifisert biltrafikk engang!
Fra dagens fastlenkede demonstrasjon utenfor Stortinget. (foto: Mari Reisjå / NRK)
Følgelig, så er all reduksjon av fossilt brensel pokka nødt til å skje i samhandling med et bærekraftig alternativ på det aktuelle området for å kunne bli gjennomførbart! Jeg tviler nemlig sterkt på at du- og dine medfastlenkede utenfor stortinget er villig til å avstå fra alt av data- og mobiler ut livet! I tillegg ville det nok heller ikke falt i god jord om dere ikke engang fikk benyttet sykkel for å komme dere rundt, da ingen dekk ville kunne oppdrives uten olje, hvilket også gjelder en rekke klesplagg en rett og slett er avhengig av når en lever i Norge. Videre vil det bli mindre mat å fordele på en stadig økende befolkning, for ikke snakke om at kongerikets inntekter vil falle som en stein ved en stans i oljeeksporten, bare for å nevne noe..
Selvsagt er det flott at dere viser engasjement, og går i bresjen for å ‘redde verden’. Problemet er bare at det hele blir fullstendig fåfengt når det ikke er gjennomtenkt, og derav ikke gjennomførbart by a long shot. Da blir dere faktisk redusert til bare å være irriterende tåpeligheter en hht. må runde- eller ev. få fjernet for å få passere dit en skal..
OK.. Jeg har jo ved gjentatte anledninger skvaldret i vei om at intet er så galt at det ikke er godt for noe, samtidig som det ikke har blitt ytret så mye som en positivt ladet setning ang. den galskapen som har spredd seg som en global farsott de siste 3-4 årene. Ergo er det på tide å gjøre ord til handling her. – Practice as I preach, m.a.o. som den nyfrelste ‘positive thinker’ jeg nå har tatt mål av meg å bli..
Så da er det rett og slett bare å ta ‘tyrene ved hornene’, som ordtaket sier, og gi seg i kast med å finne de positive utkomme av den galskap som har rammet planeten..
.♠ COVID -vaksinen med dens hurtig utvidede vaksinepass hvis gjentatte injeksjoner garantert ville blitt et krav for i det hele tatt å kunne skaffe midler til livets opphold om det ikke var for at hakket for mange ble hakket for syke etter å ha blitt dobbel- og/eller trippelvaksinert:
Det vedvarende, ubetalelige (dog ikke utpreget prisverdige, men non the less, altså) eierskapet til å få stukket inn et aldri så subtilt ‘Hva var det jeg sa!?..’ så lenge pandemien vil dukke opp i samtaler.. Kanskje i overmåte selvsentrert dette her, men sånn helhetlig sett, så er det jo unektelig at folk ble syke i grevens tid før vaksineringen i realiteten ville blitt tvungen istedet for senere. Generelt, er C19 anliggende det by far mest vriene å se hva av goder man kan ha fått ut av. Selvsagt ligger det jo et solid læringspotensial her, men siden det store flertall hverken gir inntrykk av å ha lært en dritt i hht å være mer kritisk til det virkelighetsbildet en får servert fra offentligheten, eller m.h.t å stille spm. istedet for å bare blindt joine ‘flokken som følger bjellekua’, så..
♠ Selvidentifiseringen på steroider som har avstedkommet fra at transenes tett opp til vunnede kamp for aksept hht det å ha en kjønnsidentitet som bryter med ens biologiske kjønn:
Atter et emne som etterhvert begynner å bli et ganske så hyppig omtalt emneområde her på berget, men som faktisik skulle vise seg å overraske stort i hht levering av goder! Så til de grader leverer dette her for mitt vedkommnende at jeg vurderer å slette den tidligere utgitte negativiteten og harselleringen rundt dette her. For her har jo jeg gått rundt og trodd det ville kreve en mester-hacker for å få gjort noe med det fødselsnummeret før de ulike variantene av aldersdiskriminering begynner å ramme for alvor. -Altså at jeg eventuelt måtte klare kunststykket å skaffe til veie en som var kapabel til å knekke inngangsportene til selve folkeregisteret. – Også får jeg altså løsningen på problemet servert på et forbannet sølvfat, for så å vise meg for dum til å skjønne hva det var jeg var blitt forært i måneder til ende.. For når en gir tilnærmet fritt leide til ikke bare selv å avgjøre egen kjønnstilhørighet etter selvidentifiseringsprinsippet, men også å innføre egne kjønnsidentiteter/tilhørigheter, -hvilket også har begynt å spre seg til seksuell legning, så skal det samme gjelde for aldersissues.. Det samme gjelder selvsagt hva etnisiteter angår, slik at en etnisk nord-europeer i tråd med dette her skal kunne identifiseres som farget på steder som f.eks Stovner- eller i boligområdet til ‘kaninen’ i Drammen, for den saks skyld, – og vis versa for fargede bosatt på Frogner eller i bærumsområdet, for de som måtte ønske å blende inn, m.m. Så forbannet mye enklere, -og ikke minst (antatt) billigere å bare gjøre sannhet av den mis-match en føler på mellom de faktiske persondata og den identitetsfølelsen en måtte inneha!
(foto: castnoble.com) Nå valgte vel Will Smith selv å gå fra å være en av verdens fremste Hollywood-stjerner til å bli en utskjeldt å latterliggjort ‘noob’ med anger-issues, men paparazzi-trykket må da i det minste ha minsket betraktelig! Dessuten vil han jo ihvertfall se hvem vennene hans er, -om det er noen som fremdeles består i kjølvannet av fjorårets Oscar-brudulje..
♠ Den betydelige brisøkningen på strøm- og matvarer;
Rom var da vitterlig ikke bygget på en dag, var den vel!? Letearbeidet etter godene som kan høstes fra dette her pågår m.a.o fremdeles, så dette er dermed et punkt vi er nødt til å komme tilbake til..
♠ Kriminaliseringen av kontanter, og bankenes utvidede rettigheter- så vel som plikter i hht å sperre tilgangen til pengene våre av den angivelige grunn å skulle hindre alt fra svindel- til skattesnyteri til hvitvasking;
Her skulle en jo tro svaret gav seg selv, -altså at man på dette viset får redusert den økonomiske kriminaliteten. Dessverre evner jeg bare ikke å se dette som et nevneverdig gode når prisen faktisk er å fratas råderetten over egne midler, nektes mottak av tilsvarende egne midler fra utenlandske konti, og at en brått vil måtte stå til rette for ens egne disposisjoner av egne midler så snart banken registrerer at en på ett eller annet vis har brutt med norm. Det blir liksom som det at en sjokoladebit i seg selv så absolutt er en liten gode, -men denne bittelille smaksopplevelsen vil jo være fullstendig uvesentlig dersom en brått blir avkrevd den nette sum av kr. 5000,- for denne her. Men non the less, altså, er det ovenfornevnte de eneste goder som jeg hittil har klart å avdekke, slik at vi også på dette punktet fremdeles er på søken etter noe reelt godt som avstedkommer dette her.
55 år har gått siden de såkaldte 68’erne startet det som har vist seg å bli tabuenes endelikt. I dag er det knapt noen tabuer igjen. Vi snakker om sex like fritt som vi snakker om været, homofile/lesbiske har tilnærmet full aksept, onani har gått fra å forårsake blindhet og sinnsykdom til å bli tilnærmet livsnødvendig..
Utviklingen som har skjedd i løpet av disse 50 årene er jo udiskutabelt særdeles positiv, og en stadfestelse av at det meste var virkelig ikke bedre før. Hva angår hetrofil sex i sin helhet, og en stadig større del av den homofile har vi imidlertid nådd dithen hvor nok er nok. -Vi vet alt vi trenger å vite, og ‘over-sharing’ inntreffer regelmessig i samtaler. Kvantespranget hva angår følgene av å onanere/unngå å onanere er et skoleeksempel på at den økte åpenheten resulterer i at det som faktisk er realiteten bare blir stående i en forbigående periode før det går videre ut og forbi sannheten til at det nærmest blir gitt å være ødeleggende for kropp og sinn dersom en ikke gjør det/gjør det ofte nok.
Med lanseringen av p-pillen og videreføringen av ‘abortloven’ fra 1960 som fra 1/1-1976 overlot det til kvinnen å ta avgjørelsen om svangerskapsavbrudd frem til utgangen av 12 svangerskapsuke, var ikke uønskede barnefødsler lenger noe problem. [foto: ukjent/viralt]
Sannheten er jo, som kjent, at dette overhodet ikke er skadelig på noe vis, og i følge dagens forstå seg-på’ere skal det visstnok til og med være helsefremmende! – Og fakta er- og blir fakta uansett hvordan de etiske retningslinjer, tabuer og grenser fortoner seg i det aktuelle tidsrommet i den og den kulturen og aldersgruppen. Problemet er at vi, som seg hør og bør for positive samfunnsutviklinger, vel må kunne sies å ha bikket over til den motsatte ytterligheten også hva dette med kropp- og sex angår. Det overdrevne sexfokuset som råder i dagens samfunn er vel og merke ikke like giftig som på de fleste andre områder hvor i utgangspunktet positive endringer blåses fullstendig ut av sine proposjoner, men non the less..
Jeg mener.. Når vi har kommet til et punkt der folk vekselsvis ikke blir trodd- eller at det ansees for å være noe ‘galt’ med de dersom de ikke f.eks ikke onanerer nevneverdig, ikke nærer noe ønske om å benytte seg av hverken dildoer eller noe annet av de talløse remedier som tilbys, osv, er vi jo brått tilnærmet like langt ute på villspor som vi var da man f.eks anså onani for skadelig! Så vidt meg bekjent, har det enda ikke vært et eneste dødsfall som på noe vis kan linkes til manglende onanifrekvens, orgasme, eller i det hele tatt noe som helst relatert til sexuell ‘tørke’ og/eller avholdenhet.
Jeg må innrømme at jeg syntes det meste av sexleketøy ser ut som regelrette torturgjenstander jeg ikke ville turt prøve om livet mitt sto på spill.. [foto: kondomeriet]
Videre ser en utviklingen av en kultur, og da spesielt blandt de unge, hvor sex og følelser er i ferd med å rives fra hverandre som om de utgjorde hver sin side av et papirark. Her var utvilsomt en sprekk i glasset udelt positivt for å fjerne oss fra den moralske tvangstrøyen med jomfruelighet til ekteskapet, og den slags. Seriemonogami er så absolutt ikke å forakte, da dette forhindrer at en blir tvunget til å bli værende i forhold som ikke fungerer, eller at en går til alters uten å kjenne hverandre på det intime plan i det hele tatt. Det er først når folk generelt og ungdom spesielt blir gitt den oppfatningen at grenser for hva som føles komfortabelt skal feies til side. -Verdien/kvaliteten av et sexliv blir dermed tatt fra det følelsesrelaterte- til en opplevelsesgreie der det er om og gjøre å prøve alt. – Vi får altså et tilsvarende syn på dette med seksuelle eskapader som vi har i hht greia om å få reist rundt for å oppleve mest mulig av verden! Vi har m.a.o kommet dithen hvor det råder et ‘try-seksuelt’ sex-press. Det er nemmelig en vesensforskjell på det udelt positive i å ha friheten til å prøve og kjøre på etter eget forgodtbefinnende uten nedlatenhet & stigmatisering, og det å føle et press på at dette er noe en bør/må gjøre. Følgen er da at vi ender opp med et like unaturlig forhold til sex som i de puritanske tider, bare på den andre ytterkanten.
Det er selvsagt flott at de tidligere tiders tabu hva sex angår er brutt. Men det er ikke dermed sagt at alt og alle detaljer bør deles, og at det må være ett eller annet sexrelatert hvor enn en vender blikket. [foto: VG]
Hva jeg mener helt konkret, er at det allerede er i ferd med å utvikle seg en norm på at en er ei ‘snerpete og innskrumpet kjærringspetakkel’ -eller impotent som mann om en ikke villig vekk hiver seg rundt seg rundt på både trekanter & fler-kanter, drar i vei med en ‘Nordtug’ som overhodet ikke er relatert til kappløp på ski, høstet erfaring med homofil/lesbisk sex som hetro- liksom hetrofil sex som homo, i tillegg til å ha nattbordsskuffen full av sexleketøy. Endeløse erfaringsutvekslinger m.h.t steder, situasjoner & stillinger gjør at de av oss med en noe begrenset fantasi i kombinasjon med en gitt dose bluferdighet det har vist seg vrient å bli kvitt har marginalt å bidra med. Hjelpemidler & ‘leketøy’ får et stadig villere design, og nyheter enhver med respekt for seg selv må forsøke for så å elske popper opp som paddehatter. – Og i det noe blir stemplet ‘unormalt’ i negativ betydning, bør en reagere, for da er det mest sannsynlig en uheldig utvikling på gang.
Frisinnethet- og åpenhet er i mine øyne handler snarere om følgende;
A) At man allerede ved første korsvei får fortalt sannheten i forhold til det som har med sex- og kropp å gjøre.
B) At enhver, ut i fra egne ønsker- og behov, i størst mulig grad ikke bare skal kunne avgjøre hva- og hvor mye en ønsker å dele av eget sexliv- men også hva- og hvor mye en ønsker å få vite om hva andre måtte drive med.
Sannheten er jo at vi alle har ulike behov, preferanser og grenser, og at det dermed er langt ut til de ytterkantene hvor vi kan begynne å snakke om avvikere. Det er jo her vi bør holde oss, og ikke konstruere avvik der de ikke finnes. Betegnelsen ‘avvik’ burde forbeholdes uakseptabel/ulovelig seksuell adferd, mens andre variabler burde plasseres i kategorien ‘individuelle forskjeller’, der de faktisk hører hjemme.
Vi har klimaforskere, klimakonferanser, klimaaktivister og klimarapporter. Offisielt syntes det å være opplest og vedtatt at verden står på randen av en krise av abnorme proposjoner grunnet menneskeskapt drivhuseffekt. Men til forskjell fra hva som vanligvis er utkommet av et såpass ensidig bilde fra offisielle hold som det som gis på dette området, ser vi her at uenigheten i hht at det faktisk ER slik det sies istedet øker! Og argumentene deres er faktisk for sterke til å ignoreres..
Selv kan jeg bare innrømme at jeg ikke har peiling på hva som faktisk er realiteten hva denne (angivelige) globale oppvarmingen angår. For på den ene siden, er det jo en kjensgjerning at andelen CO2 i atmosfæren fører til en såkalt drivhuseffekt med den følge at en mindre del av varmen fra sola slipper ut, slik at vi ender opp med en høyere overflatetemperatur. Det er dette som er grunnen til at temperaturforholdene på vår naboplanet, Venus, antas å ha gått fra svært behagelig- til det brennende 475°C -helvetet som den er endt opp med å bli. – Og det er en kontrollert utgave av den samme effekten som er gitt å skulle sørge for oppvarmingen (så vel som oppbyggingen av en jordlignende atmosfære) i den planlegte terraformingen av Mars. M.a.o er det ingen tvil om at det vitenskapelige er på stell hva det rent kjemiske angår. – Ei heller later det til å være noen grunn til å tvile på de respektive temperaturmålingene som angis i denne sammenhengen.
Så langt ser det jo vitterlig ut til å være en ‘slam dunk’, ikke sant!? Det ser da ut til å være bunnsolide bevis dette her! – Men så enkelt er det altså vitterlig ikke..
For det første, er det bildet som gis av situasjonen utelukkende basert på temperaturmålinger som ligger latterlig tett opp til vår tid. Når det gjelder forholdene på planeten som sådan, må en nemlig se ting i et hakket videre perspektiv enn hva vi gjør i det daglige, med tanke på at det er ca 4 milliarder år siden planeten så dagens lys, hvorav den er anslått å ha huset liv et sted mellom 3 – 3,5 milliarder år. Følgelig, innebærer dette at tidsperioder på 200, 300, 500 år, som fra vårt menneskelige perspektiv syntes tilnærmet uendelige, ikke en gang er for en dråpe i havet å regne i astronomisk perspektiv. I praksis vil dette altså si at temperatursvigninger på så- og så mye siden 1980 ikke kan sies å ha store verdien uten at det foreligger noe mer, mens målinger fra 1800 -og-ett-eller-annet igrunnen ikke sier all verden, men kan i det minste gi et svar på de naturlige svingninger som forekommer innen en tidsalder.
(foto: Rajanish Kakade / AP) Asia vil i følge prognosene preges av flommer av den typen vi her ser et eksempel på fra Mumbai i India innen 2050.
Når denne faktoren så legges til dette med at overflatetemperaturen på planeten har en påvist snittøkning på så og så mye, blir det brått langt mer usikkerhet rundt disse tallene. For nå er det ikke lenger kun snakk om hvor mye temperaturen har økt med de siste tiår, men også hvordan ståa er i forhold til (anslått) overflatetemperatur for 4-500 år siden, for 1000 år siden, osv. Og den økningen som har vært de siste 100 år, blir brått til en senkning om vi ser på forholdene en 100-150 års tid før der igjen, så hvor stor del av de siste års oppvarming, -om noe, er menneskeskapt?? For selvsagt er de respektive utslippsmengder reelle, men hvor stor del av dette utslippet fikses igjennom naturens egne prosesser er det fint lite konkret kunnskap om. Følgelig, er det dermed ingen som later til å kunne dokumentere noe eksakt i hht hvor stor del av dette her som skyldes naturlige temperatursvigninger og hvor stor del som er menneskeskapt.
Når det er sagt, så er det imidlertid all grunn til å gå ut i fra at en del av de siste års temperaturøkning er menneskeskapt, m.h.t at temperaturen har økt i takt med økningene i utslipp. Så, for å gjøre en lang historie kort, så holder dette såpass vann fra et vitenskapelg ståsted at jeg ikke ville sett noen grunn til å stille spørsmål i anledning klimaforandringene om det ikke var for at det på sentrale områder handles på et vis som ikke adder opp med den oppgitte krisesituasjon..
Jeg kommer iallefall til kort i hht å kunne finne plausible forklaringer som ‘tetter’ den logiske bristen ved at styresmakter og maktelite ikke utviser noen restriksjoner med å igangsette massive byggeprosjekt (veier, fabrikklokaler, skyskrapere, osv, osv) i de samme kystområder- så vel som utsatte landområder som de hevder vil preges av stadige oversvømmelser innen 2050 om ikke utslippene snarest reduseres til et minimum. – Og siden den reduksjonen vil umulig kunne la seg gjøre, så adder de gitte prognoser bare ikke opp med at hverken den økonomiske- eller politiske makteliten later til å ha det minste betenkeligheter med å investere i prosjekt som sannsynligvis vil ødelegges/være mer eller mindre ubrukelig innen en 25 års tid! Hva større fabrikklokaler, høyhus, o.l angår, så innebærer jo dette intet mindre enn at de angivelig vil befinne seg midt i et flomområde i god tid før gjelden er betalt!
Konkret, så inkluderer altså de områder det her er snakk om f.eks New-York City, Danmark som sådan vil jo, om vi skal ta disse prognosene på ordet, være utelukket å bygge- eller investere i noe som helst i grunnen, og Nederland plasserer seg jo også godt nede i bunnsjiktet over land å investere i, for å si det sånn. Bare det at politikerne her på berget ufortrødent fortsetter med å bygge opp- og/eller investere i de hytte/ferieeiendommene på Hvaler, Tønsbergtraktene, og i det hele tatt om de faktisk er helt sannferdige i sine dystre redegjørelser henger jo overhodet ikke på greip, spør du meg! Så da sitter man jo igjen med spørsmålet hvorfor de (tilsynelatende) gir opplysninger som er stikk i strid med egne disponeringer!?
Som sagt, kan det godt være det finnes en eller annen forklaring som tetter igjen det som ut i fra de allmenne opplysninger peker i retning av et reinspikket paradoks. Dette vil iallefall være en absoluitt betingelse for at jeg skal kunne ‘kjøpe’ de nevnte prognoser.. Slik det fremstår nå, så sitter jeg imidlertid med en nagende mistanke om at det kan ligge noe sånt som økonomiske motiver bak dette her, ved at klimaeffekten overdrives for å få fokuset hit fremfor slikt som f.eks nedfellingen av reinskogen.
En kjapp forklatring på den kjemiske prosessen som forårsaker global oppvarming.
Og det er vel nettopp ved denne nedfellingen av reinskog hvor skoen trykker som mest for min del. I mine øyne, er det nemlig utslettingen av disse skogområdene som er det mest prekære å rette opp i hva menneskelig ødeleggelser angår. Grunnen er at det er her vi etter alle solemerker forårsaker størst skade, død og lidelser hos planetens øvrige arter, i det arter dør ut over en lav sko som følge av denne hogsten. For vi har faktisk ikke noe mer eierskap til denne planeten enn enhver annen art, slik at måten vi tar oss til rette på er mildt sagt avskyelig. Følgelig mener jeg dermed for det første at det er på høy tid at vi tar støyten for vårt eget crap, for å si det sånn. – Altså at vi rett og slett må ta de konsekvenser i form av menneskelige tragedier som måtte avstedkomme noen m.m høyere vannstand selv. Selvsagt ville det ideelle vært om ingen måtte vært nødt til å lide for noe som helst, men våre ødeleggelser er dessverre alt for graverende til at så skal kunne skje. – Og som seg hør og bør, vil rettferdigheten selvsagt ikke kunne skje fyllest her heller, da dette etter alt å dømme vil gå hardest utover følk som så langt i fra har brorparten av skylden. Greia er bare at slikt som gorillabestanden i Afrika og elefantene i Asia iallefall ikke har ødelagt noe som helst, slik at en som menneske blir nærmere å ta denne smellen enn jordens øvrige arter.
Jeg er fullt klar over at en slik likestilling av livsformer oppleves kontroversielt av mange. Men like forbannet så kommer jeg bare ikke forbi denne skamfølelsen over egen arts selverklærte fortreffelighet og opphøydhet i hht verdi. For det er faktisk ingen- eller intet annet enn mennesket selv som i forbindelse med natur- og skaperverk har gitt noen indikasjoner på at dette er tilfelle!..
I takt med at dette med aksept av de som hevder å føle seg fanget i feil kropp m.h.t kjønnsident, popper nå menn som angivelig identifiserer seg som kvinner inn i idrettsverden som paddehatter. Følgelig er det, pr. d.d, en rekke idretter der de respektive forbund ikke har satt foten ned for deltakere som har gjennomgått en mannlig pubertet man som biologisk kvinne ikke har en snømanns sjanse i helvete å kunne hevde seg i..
Jeg har jo ved flere anledninger tatt opp ulike aspekter ved den stadig mer absurde utviklingen av det som i utgangspunktet var en kamp om aksept av de som er ‘født i feil kropp’ . Men denne gang skal det altså ikke dreie seg om den borderline grenseløse selvidentifiseringen, men at det også har fart galt avsted med dette grunnfenomenet i så måte, -altså i hht biologiske menn som føler seg fanget i feil kjønn, og omvendt. For som nevnt innledningsvis, regelrett oversvømmes kvinneidretten av biologiske menn som angivelig identifiserer seg som kvinner.
En påtagelig fellesnevner for disse ‘nytransformerte kvinner’ er at de, i de mannlige konkurransene de har sine hjemmehørende har manglet det ‘lille ekstra’ som må til for å kunne nå helt til topps i sine idretter. – Men i konkurranse med kvinner, derimot, ser muligheten for å nå til topps internasjonalt, med VM, OL, og alt som hører til, brått særdeles mye lysere ut for den mannlige middelmådigheten!
Nå er det heldigvis også mange forbund som har vedtatt å nekte deltakere som har gjennomgått mannlig pubertet innpass i kvinneidretten, til tross for at de respektive utøvernes testosteronnivå er innenfor det tillatte. For mens dette med testosteronnivå i kroppen er argumentet som benyttes når det argumenteres for at en penis fra eller til ikke har noe å si i hht hvorvidt en er for fullgod kvinne å regne, så er det et vitenskapelig faktum at dette har fint lite å si i denne sammenhengen. Om testosteronnivået på testtidspunktet er skviset ned til et kvinnelig nivå, så forsvinner ikke den muskelaturen som avstedkommer det å ha gjennomgått en mannlig pubertet av den grunn. Og det er tross alt muskelaturen det dreier seg om, og ikke hormonballansen som sådan. Ja, testosteronnivået har sitt å si for oppbyggingen av den respektive muskelaturen, -det er jo derfor tilskudd av nettopå dette som det i nærmest samtlige dopingsaker dreier seg om. Greia er imidlertid at testosteron først og fremst har relevans i hht å bygge opp den respektive muskelmassen! -Og m.h.t at dette tross alt dreier seg om toppidrettsutøvere, så vedlikeholdes derfor den oppnådde muskelaturen i stor grad uavhengig av om testonivået i blodet så skulle synke aldri så mye.
(foto: Justin Casterline/Getty Images) Den pågående bruduljen startet med at svømmeren Lia Thomas’ meritter i kvinneklassen, da hun så sent som i mars (i år) ble hyllet som den første transseksuelle utøveren som ikke bare deltok, men selvsagt også vant
For det det koker ned til her, er vår biologi. Har man gjennomgått en hhv mannlig- og kvinnelig pubertet, innebærer dette at vi har fått to vidt forskjellige utgangspunkt å jobbe med i hht fysisk styrke. Selv med samme testosteronnivå, vil m.a.o et mannlig utgangspunkt uansett ha en mildt sagt uforholdsmessig fordel i forhold til en kvinnlig hva opptreningspotensial angår satt opp mot et kvinnelig. Men så langt, er det altså en rekke idrettsforbund som (fremdeles) har døren åpen for disse (angivelige) transkvinnene. – Og da snakker vi ikke små, sære idretter, og ei heller idretter der muskelmasse har begrenset relevans som f.eks cricket og curling, men verdensidretter som sykling og svømming!
I all sin morbiditet, kan jeg jo ikke la være å le av den galskapen som, man er vitne til. Jeg mener.. Hvem kunne vel i sin villeste fantasi ha sett for seg at kvinneidretten atter igjen skulle dommineres av de samme bulende muskler og bulen av en penis i shortsen som kjennetegnet dopingidrettens grelle ‘glansperiode’ på 70 -tallet!?..
Men mens urettferdigheten som følger at middelmådige (biologiske) mannlige utøvere gis anledning til å dominere i kvinneidretten er hva saken objektivt sett dreier seg om, har det for meg personlig også en alternativ vinkling. For jeg kan nemlig ikke se verdien av de seire de respektive utøverne har satt seg fore å oppnå. Og da refererer jeg faktisk ikke til at de er tiljukset, men hva som i sin tid utgjorde det springende punktet for at jeg selv i sin tid tapte den nødvendige motivasjonen i hht å utvikle det potensialet jeg hadde til å kunne bli en løper av internasjonal kaliber..
Om så jeg selvsagt var helt på det rene med følgene av de biologiske forskjeller som foreligger mellom kvinner og menn, så fikk jeg nemlig erfare at det å vite på det rent interlektuelle plan, fikk en helt ny dimensjon i det denne viten fikk sunket inn til også å bli en ‘full blown’ erkjennelse av det ubestridelige faktum at jeg aldri ville kunne måle meg med mine mannlige motstykke, for å si det sånn; For uansett hvilke- og hvor mange internasjonale mesterskapstitler jeg enn måtte klare å vinne, og uansett hvilke rekorder jeg så måtte klare å sette, ville jeg aldri kunne bli verdens raskeste (menneskelige) 800m løper. Og her var det så at interlektet- og det følelsesmessige nektet å spille på lag, og som seg hør og bør når så skjer, hadde ikke det intetlektet som tilsa at en seier i kvinneklassen ikke står et grann tilbake for den mannlige en sjanse stilt ovenfor at jeg på det følelsesmessige plan dermed var hensatt til B-ligaen..
Altså.. Jeg er fullt klar over at jeg har et fullstendig forkvaklet sinn på dette området, men når jeg ser tilbake, så har jeg bestandig målt meg selv opp imot samtlige. På barneskolen var jeg f.eks aldri den raskeste jenta på 60m, men kunne ikke annet enn å si meg godt fornøyd med å klokke inn som nr.2 i klassen (etter den raskeste gutten) i 6 klasse. Og så fortsatte det postpubertalt på videregående, i det jeg i følge den allmenne oppfatning var skolens raskeste jente på ‘skoleløypen’, mens jeg i eget hode kom inn som nummer 4- eller 5 i klassetesten..
(foto: New York times) Som nevnt, var det ‘transen’ Lia Thomsons meritter i bassenget som igangsatte diskusjonen, -eller krangelen, er vel en mer korrekt betegnelse i dette anliggendet, men det var imidlertid den olympiske vektløfteren (av alle ting) fra 2020, Laurel Hubbard. Dette angivelige kvinnemennesket gjorde det faktisk godt i denne idretten som mann før h*n så etter 16 års fravær gjorde come-back som kvinne..
Jeg var altså så til de grader god at jeg faktisk klarte å slå de fleste guttene, og deriblant en landslagsutøver i turn! Men når det kom til de de guttene som satset på idretter som på ett eller annet vis tilgodeså kombinasjonen hurtighet og stamina, var jeg (selvsagt) sjanseløs. – Og jeg klarte å stå i dette her en stund, det skal sies, men i det nettet begynte å snøre seg såpass sammen at jeg ikke lenger kunne flyte på talentet i samme grad i hht den videre utviklingen, slik at jeg begynte å få en viss anelse av hva det ville koste å nå yil topps, var det altså kjørt.
Til tross for at jeg, som sagt, er fullt klar over at dette var en gal oppfatning, og dermed iallefall tilnærmet evner å se kvinneklassens seire som likeverdige de mannlige vinnerprestasjoner fra tilskuerplass, så kan jeg alikevel ikke forstå at det å kunne bli en ener i kvinneklassen kan ha noen verdi for en som er biologisk hjemmehørende blant menn. I dette anliggende, blir det for mitt vedkommende ikke annet enn at en som er hjemmehørende i A -heatet finner et smutthull for å kunne jukse seg til en seier i B-heatet. Og i følge den kunkurranserelaterte delen av min persona, er en seier i en B-klasse fullstendig verdiløs. Det var jo en og annen anledning der jeg særdeles motvillig ble hensatt til å løpe B-finaler i det jeg ble satt opp på andre distanser enn der jeg hadde mitt hjemmehørende, som f.eks 100 – eller 200m, for sånt som klubbpoeng. Det eneste som kunne være av interesse på de resultatlistene, var hvordan jeg hadde plassert sammenlagt, og jeg kan derfor ikke begripe at disse såkalte kvinnene med både penis og sjeggvekst ikke later til så mye som å streifes av noe tilsvarende når de tross alt legger ned alt det som kreves av arbeid og forsakelser for å kunne nå verdenseliten i en idrett. For det er jo det unike talentet som kreves for å ha en mulighet til å nå toppen i en verdensidrett som ligger til grunn for at de ikke har kunnet gå ‘all the way’ som menn, og ikke innsatsen! Og de kvinnene de går opp i mot på dette nivået er faktisk såpass gode at en som middelmådig mann slett ikke kan ‘spasere seg’ til seier. Men ikke desto mindre, vil denne innsatsen som nedlegges like forbannet være ensbetydende med garantert suksess i konkurranse med kvinner. – En suksess som jeg altså hverken kan forsvare på det rent objektive plan når det kommer til de fysiske forhold som foreligger, eller på det personlige plan i hht å det å føle noen verdi i det å vinne kvinneklassen som mann..
Det er kun gått noen få uker siden jeg tok opp dette med å skåne unger for livets realiteter istedet for å forberede de på hva som venter når de engang er tenkt å forlate redet i innlegget barndommen er ment å være en opptrening til å mestre livet. Men i kjølvannet av årets 17 mai-feiring, har det evinnelige gnålet om angivelig ‘utenforskap’ for de mindreårige hvis foreldre/forestatte ikke har ubegrenset kjøpekraft blitt tatt til et helt nytt nivå..
Helt konkret var det som fikk ‘ballongen til å sprekke’ denne gang, en kronikk av stortingsrepresentant for partiet ‘Rødt’, Mimir Kristjansson, på tv2.no. Her tas nemlig denne skjermingen av unger for livets realiteter til et nivå så til de grader absurd at jeg kjenner på en indre krig mellom trangen til å le- og å brøle et par sannhetens ord inn i PC-skjermen- og ut til de tusner med tilhørighet i det respektive hylekoret.
Det er mer enn galt nok når vi har fått en policy som tilsier at unger skal vokse opp med en illusjon om at det ikke finnes nevneverdige økonomiske forskjeller- og konsekvensene av disse. I dette barndommens tilsiktede fantasirike, skal samtlige kunne få de samme tingene/godene, og i de tilfeller hvor så (selvsagt) ikke lar seg gjøre, er barna gitt å lide under såkalt ‘utenforskap’ og det som verre er. Så kommer altså denne i overmåte venstreradikale politikeren og drar det hele enda lenger it i det hinsidige ved å trekke bunader/festdrakter inn i den eksisterende mixen av ungers ‘must-have’s for ikke å føle på utenforskap og fattigdom. Bla.a kommer han med følgende uttalelse:
*jeg siterer*
“Dette er folk som ikke har mulighet til å kjøpe en festdrakt til barna som kanskje bare brukes en eller to ganger før den blir for liten. Alle som har barn vet hvor utrolig sårbare de er for å føle seg utenfor. Å være den eneste jenta i klassen som ikke har råd til verken bunad eller festdrakt, er sånt som svir for en niåring..”
Jeg mener.. Ja, det er et ubesstridt faktum at man som barn opplever det som vanskelig de gangene en ikke får de samme tingene- eller får lov til som vennene våre. Vi alle har vel friskt i minne hvordan vi selv i sin tid hylte ‘men alle andre får det!!!’ til våre hardt prøvede foresatte, mens de av dere som har barn fra barneskolealder og eldre garantert opplever/har opplevd det samme med deres barn (-for ellers ville jo ikke dette vært noe issue, så..) Men om så disse bruduljene er både opprørende- og slitsomme for både barn og foreldre, er ikke ensbetydende med at den delen av oppveksten hvor man får kjenne på at det er forskjeller i hht kjøpekraft bør bekjempes. – At det ultimate målet skal være at ungene blir forskånet for følgene av de enkelte husstanders forskjellige økonomi. Snarere vil jeg vel si det er ‘anything but’.
(foto: Karel Prinsloo /AP / NTB / Scanpix) Bare sånn for å friske opp minnet i hht hva som er REELL fattigdom.. For det å ha ‘dårlig råd’ etter norsk standard, er IKKE synonymt med å være fattig.
Jeg kan jo ikke annet enn å spørre når det å få alt en pekte på har falt gunstig ut på noen som helst måte, for noen som helst, noensinne?? – Nå har jeg selvsagt ikke dekning for å påstå det ALDRI har forekommet, men personlig har jeg iallefall enda til gode å møte- eller i det hele tatt høre om noen som dette har vist seg fordelaktig for i hht den menneskelige utvikling!
En trenger vitterlig ingen universitetstittel på emnet for å være inneforstått med følgende: Barndommen har, for mennesket, liksom for de øvrige av planetens pattedyr, fra naturens side den ene hensikt å være den nødvendige opptreningsperioden for å kunne håndtere livet som et selvstendig, voksent individ. For en såpass kompleks art som menneskets del, strekker barndommen seg derfor over svært lang tid i forhold til de fleste andre arter, da denne kompleksiteten innebærer at det er mer som kreves- og derav læres for å kunne fungere på egen hånd når den tid kommer. – Og hvordan en unge skal kunne lære noe som helst om hvordan verden fungerer-, følgene av dette-, og mestring av disse problemene- og realitetene når de oppstår om de skjermes for innsyn i de respektive realiteter til de er godt opp i ungdomsskolealder eller eldre, er over min fatteevne. For om så ungen bare får forbli i ‘det blå’ i hht verdens iboende ‘urettferdighet’ til de som 13 åringer begynner på ungdomsskolen, innebærer faktisk dette at det kun er 5 skarve år igjen av opptreningsperioden frem til de fyller 18, og være i stand til å mestre livet på egen hånd. Og 5 år er forbannet liten tid når det er snakk om den mer eller mindre gradvise tilvenningen som kreves for å kunne forholde seg til at det rettferdighetsprinsipp bestående av at ting skal deles likt som vi av en eller annen grunn er født med faktisk er ikke-eksisterende! – For ikke snakke om å bli på det rene med de faktorer som avgjør om en havner på den ene- eller andre siden av denne angivelige urettferdigheten, og ikke minst at det å sørge for å havne på de rikest fordelte i hht kjøpekraft og derav livets goder også har en pris som gjerne er såpass høy at man evner å se at det allikevel er underordnet et rettferdighetsprinsipp også her.
Greia er jo at det samme hylekoret som bærer seg over de angivelige ‘lidelser’ som påføres barn fra hjem hvis økonomi har visse begrensninger i hht kjøpekraft, er de samme som kaster all verdens fordømmelser over de som bestreber seg det å kunne finansiere det som kreves i hht å kunne gi ungen alt det som ‘andre har’. For det har seg unektelig slik at dette kun er gjennomførbart ved å begå sistnevnte ‘storeslem, -nemlig å ‘prioritere jobb fremfor samvær med barnet/barna’. Det er nemlig klin umulig å få gjennomført det ene- uten å begå det andre, for å si det sånn! Ergo står man rett og slett med valget om tid til rådighet på bekostning av kjøpekraft, eller kjøpekraft på bekostning av tid.
Når jeg snakker om ‘økonomiske forskjeller’ i forbindelse med dette her. så strekker dette seg selvsagt ikke utover det som innebærer å ha slikt som mat på bordet, tak over hodet og strøm i kontaktene, for å si det sånn. -Og her må det også sies at en god del av de som skriker høyest om ikke å ha penger til å dekke deisse primære behov, er så forbannet lite prisbevisst- kombinert med å gjøre nada for å finne ut hvorvidt det muligens kan finnes billigere alternativ for enn butikkutsalgene. Eksempelvis, har tett opp til samtlige dagligvarekjeder har fullgode alternativ til nesten 40% lavere pris enn de tradisjonelle merkevarene, later til å ha gått de hus forbi, og bruktbutikker syntes å være et ukjent begrep. Jeg har selv jobbet i en gjenbruksbutikk, så jeg vet ‘first hand’ hvordan en kan få praktisk talt alt som er av svindyre remedier til en slikk og ingenting. F.eks kan en få sånt som full pakke med alpinutstyr som er brukt toppen to sesonger, og gjerne ser ut som om de kommer rett fra butikken til en 500 -lapp, sykler, møbler, hvitevarer, merkeklær.. -You name it! Hva klær angår, kan jeg fortelle at sorteseringen av innkomne varer fungerte som følger; Ser det det det minste brukt ut → Rett på søppeldynga. Ergo var det KUN klær som så spill nye ut som ble lagt ut for salg. – Og ‘salg’ i den her forbindelsen innebærer at en gjerne kommer hjem med et par stapp fulle bæreposer for en tohundrelapp.. Her vil jeg imidlertid anbefale de gjenbruksbutikkene som er driftet av f.eks Frivillighetssentralen og Evangeliesenteret, og unngå Fretex, da disse er langt mer businessminded med et ditto prisnivå. Selv er typ 90% av de innkjøp jeg gjør fra Gjenbruk. Jeg mener.. Å betale 3-4 ganger så mye- eller enda mer for samme produkt- og da gjerne av et dårligere merke på toppen av det hele, er jo regelrett idiotisk!
Og når sant skal sies, burde det jo igrunn klinge langt flere bjeller enn hva det faktisk gjør i hht at en servitør og bartender som blogger på si sprader rundt i Jean-Paul -jakker med en merkeveske i hånden!.. For her er det vitterlig noe som ikke adder opp i forhold til butikkprisene på de respektive remedier!
For har en (mot formodning) ikke en slik bruktbutikk innen rekkevidde, eller de ikke har hva man er på utkikk etter, så har man Finn.no, samt x-antall mindre utgaver av tilsvarende konsept. Så på bakgrunn av dette, evner jeg bare ikke å skrape sammen nevneverdig empati for de såkalt lidende der det fremkommer at de kun går etter butikkprisene når de erklærer ting for dyrt, og ungen derav er lidende.
(foto: Benjamin Brock). Rett skal imidlertid være rett; Fattigdom er ikke begrenset til Afrika, Latin-Amerika og deler av Asia. Det er nemlig også de som er fattige i den vestlige verden, hvilket vi her ser et eksempel på fra London.
Videre, kommer jeg ikke utenom en i overmåte sterk fornemmelse av at denne såkalte ‘utenforskapen’ og ‘fattigdomslidelsen’ hos de unger som er født inn i husstander som ikke kan finansiere årlige utenlandsferier, merkeklær- og vesker, sportsutstyr, svindyre fritidsaktiviteter og luksusmiddager i hverdagen, rett og slett er konstruert! For det har seg nemlig sånn at mens jeg gikk på verdens beste barneskole, hvor slikt som motepress og konkurranser om hvem som hadde vært på den feteste sommerferien var ikkeeksisterende, så eksploderte det på ungdomsskolen. Det var faktisk ikke et spor mindre motepress på den skolen, hvilket var Fredrikstads største, med hele 7 klasser i mitt trinn (-altså A tom G). Den gang var det Millet -jakker, Lacoste gensre og trøyer, Busnell gensre- og vinterplagg, og Levisbukser som var det helt store. Jeg var forsåvidt heldig på Lacoste-fronten da det vanket noen tennisskjorter fra min tante som var bosatt i USA på den tiden, og jeg husker den fullkomne lykken i det jeg åpnet julegaven med noen Busnellplaagg til jul. Men Millet -jakken, derimot, kom imidlertid ikke på tale. Og i dag ser jeg jo virkelig hvorfor; De kostet nemlig et par-tre tusen da jeg var i 13-14 årsalderen, hvilket er.. *ehh..* – en relativt drøy time siden, for å si det sånn!
Men den gang, følte jeg vitterlig på dette med at ‘alle andre’ lot til å ha en sånn jakke. -Men hadde jeg vondt av å oppleve denne utenforskapen? – NEI!! For ved å ikke kunne få alt- og at dette gjerne berodde på prisen, så lærte jeg hvordan spillereglene er i den verden der jeg noen år etter var hensatt til å skulle klare meg på egen hånd!
Og hva ferier, o.l angår, så er dette såkalte ‘behovet’ for å få tilsvarende storslåtthet som ungene fra de mest pengesterke hjemmene et oppkok fra ‘mamma-politiet’ som har forpestet hele samfunnet. For jeg var selv nemlig fullstendig fremmed for at våre teltturer på en eller annen holme i Hvalertraktene og besøk hos slektninger på Sørlandet sto det minste tilbake for sånt som 14 dager i Tunisia. -Og det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om er tilsvarende hos unger i dag dersom ikke disse voksenpersonene kommer inn og setter griller i hodet på de i hht at de skal føle det sånn og slik. For barn ser nemlig ikke slike forskjeller som det foreligger mellom sånt som turer til Tunisia- og snekketurer til Hvaler med telt og sovepose! – Det vet til og med jeg, og jeg er vitterlig ingen ekspert på barnepsykologi..
I det jeg leser at nok en friidrettsstjerne er tatt i doping, blir jeg atter igjen bevisst det hinsides politisk ukorrekte spørsmålet som, i anledning dopingsaker, har det med å presse seg inn i bevisstheten; Dersom det ble avholdt en konkurranse der alle midler var tillatt; Hvilke utslag ville dette gitt på rekordstatistikken? – Det det dreier seg om, er m.a.o hva er menneskekroppen faktisk i stand til å prestere??
Nå mener jeg selvsagt ikke på noen som helst måte at dette er ønsket utprøvd i praksis! Dopingbruk er- og blir livsfarlig, så om noe slikt ble satt ut i livet, ville jo en betydelig andel idrettsutøvere vært døde og begravet før fylte 35, ikke minst fordi folk ville tatt fullstendig av som følge av slik praksis. Men like forbannet er det enkelte idretter, som f.eks sykling, der problemet er så til de grader utbredt at det ikke engang er et spørsmål om hvorvidt en suveren vinner av slikt som Tour de France eller Giro de Italia kan ha tatt noe prestasjonsfremmende, men hva faen de kan ha klart å ‘koke opp’ for å unngå at det gir utslag i dopingkontrollen.
For mitt vedkommende, har jeg bestandig hatt tilnærmet full tillit til at disse testene i det minste var i stand til å ‘snappe opp’ det som måtte være av stoffer som står på listen på det respektive tidspunkt. Samtidig, har en jo også vært klar over at det forskes non stop hhv nye preparater- og midler for å forhindre at det blir utslag på de eksisterende midlene. Derfor tviholdt jeg i sin tid også på den amerikanske skandalerytteren Lance Armstrongs uskyld inntil det motsatte ble bevist. Jeg hadde rett og slett vanskelig for å se for meg hvordan det skulle kunne la seg gjøre å komme helskinnet igjennom alle de tester som har vært utført i løpet av tiden mellom hans første- og syvende strake sammenlagtseier i verdens største- og hardeste sykkelritt! Men dette viste seg altså så visst å være fullt mulig! – Og om så Armstrong er den mest kjente, er han jo så langt i fra den eneste. Dette fremkommer ikke minst av boken til norges tidligere stjernerytter. Thor Hushovd, som ikke bare konkurrerte om den grønne vinnertrøyen i samme periode som Armstrong gikk for den gule. -De to var også å regne som omgangsvenner privat, hvorpå Armstrong, med den største selvfølgelighet hadde droppet spørsmålet om hva Hushovd brukte i så måte over et glass i førstnevntes bolig..
(foto: Joel Saget—AFP) Den amerikanske skandalerytteren Lance Armstrong i forbindelse med en av sine talløse etappeseire i Tour de France.
Videre er det oppsiktsvekkende mange som er skråsikre på at det ikke bare var god, norsk fjelluft og husmannskost som i sin tid gjorde den tidligere skøyteløperen Johann Olaav Koss i stand til å prestere som han gjorde under OL på Lillehammer. Dette begrunnes nærmest uavkortet med at ‘de lårmusklene der ikke lar seg oppdrive uten kjemisk bistand, for å si det sånn. – Og jeg ser så absolutt poenget. Jeg mener.. En sisteårs legestudent som på skarve to-tre uker går fra en total fiasko i VM til 4 OL-gull og 3 verdensrekorder (på hhv 1500, 5000 & 10 000m)… Jeg ser jo den, for å si det sånn! Om så er, har jeg imidlertid ingen grunnlag for å si noe om sannsynligheten av, men om så var, dreide det seg iallefall etter alt å dømme om et preparat som ikke sto på listen over forbudte midler. – Og står det ikke oppført som forbudt, er det jo lovlig i juridisk forstand. M.a.o er jeg overhodet ikke i vil om at fyren virkelig var ‘ren’ i den forstand. Men så har vi da det hypotetiske spørsmålet om man også kan betraktes som ‘ren’ dersom det i ettertid fremkommer at en utøver har benyttet midler som på konkurransetidspunktet ikke var oppført på dopinglisten?
Noen konsekvenser i hht å beholde seire og rekorder er jo selvsagt utelukket, men non the less, er det jo også et spørsmål om man vil bli stående som vinner i folks bevissthet..
For ikke snakke om spørsmålet om hvor stor del av den totale mengden av hhv dopingmidler som er listet-. og midler for å skjule de allerede forbudte preparater dagens tester evner å fange opp? – Hvilket igjen koker ned til spørsmålet om hvor stor andel av de store idrettsprestasjoner som er utført helt uten hjelp fra prestasjonsfremmende preparater?
(foto: drugfree.org) En kur med anabole steroider er ikke stort vanskeligere å få tak i enn en liter melk..
Og her er det vi så er tilbake der vi startet; For dersom en så tenker seg et scenario der svaret på det foregående spørsmålet er at dette med bruk av prestasjonsfremmende preparater er så utbredt at det kun er få unntak av de stående rekorder og internasjonale mesterskapsseire som er oppnådd av en utøver som er ‘ren’ i ordets fulle betydning; Ville det ikke da vært like greit- for ikke snakke om mer rettferdig å bare gi faen, slik at alle hadde de samme muligheter til å konkurrere under de samme forutsetninger? For det er jo så langt i fra bare med direkte henblikk på mesterskapskonkurranser utøvere velger å ta snarveier. Det er faktisk mest vanlig å benytte slike midler for å booste treningen frem i mot den respektive konkurransesesongen! Følgelig, er det jo ikke det internasjonale forbundet som står for den daglige kontrollen av at reglementet overholdes, men forbundene i de enkelte nasjoner. – Og det er ENORME forskjeller hva syn på dopingbruk innad i de ulike land- og kulturer. Eksempelvis, blir våre topputøvere, som f.eks Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, testet left, right & center et utall ganger årlig, uten å ha den ringeste anelse om når kontrollørene dukker opp. Om de så skulle ha reist bort en tur og glemt å underrette forbundet om hvor de befinner seg når kontrollørene finner det for godt å dukke opp, er det faktisk kun et par ganger de så kan forlate stedet med uforrettet sak før det tilsvarer en positiv prøve. Norge går med andre ord all inn for å sikre seg at utøverne er rene, mens en rekke land utføres få, om noen slike tester. I enkelte idretter er det, etter som jeg har forstått noen pålegg m.h.t antall årlige slike uanmelte kontroller det enkelte forbund er pliktig å besørge, men sånt er jo i realiteten kun en papirbestemmelse; Om man ikke fysisk er tilstede og etterser at testingen er gått korrekt for seg, ville jo enhver imbisil klart å få dette her til å fremstå skinnende rent!..
(foto: muscle and fitness) En opparbeider seg jo unektelig et bilde av hvilke fysiske antributter, så vel som grenser for prestasjoner som ligger innenfor rammene av hva en menneskekropp er i stand til å kunne oppnå uten kjemisk bistand, for å si det sånn..
Ergo vil idretten i den forstand neppe kunne bli fair. Og om vi da ser på denne i utgangspunktet surrealistiske muligheten om, helt- eller muligens også delvis, det ikke ville være like greit å bare innse at slaaget er tapt i hht bruk av prestasjonsfremmende preparater, så fremstår det jo unektelig brått i et annet lys. Dessuten kommer jo unektelig liberalisten i meg inn i bildet, hvis grunntanke er at enhver skal få leve sine liv fullstendig etter eget forgodtbefinnende, forutsatt at de ikke er til skade for andre, eller utøver en reell risiko for at så skal kunne skje. Denne politiske- så vel som eksistensielle grunntanken setter jo unektelig scenen for en oppfatning om at det i det minste bør diskuteres om- og eventuelt i hvilken grad forbudret mot prestasjonsfremmende preparater bør opprettholdes. For uansett hvilken side en lander på når de ulike faktorer skal veies opp i mot hverandre, er jo et av hovedargumentene for en lemping- eller bortfall av de eksisterende regler på dette området unektelig det at man kun utsetter seg selv for risiko ved å benytte dopingmidler..
Personlig ville jeg imidlertid aldri vært villig til å ta en slik risiko, men dersom så skulle være at brorparten av eliteutøverne skulle vise seg å være proppfulle av preparater uansett, hvilket innebærer at den illegale forskningen på området ligger lysår forran kontrollapparatet, så innebærer jo dette at hele forbudet blir fullstendig fåfengt!? – Og kom ikke her å si at ikke du som har interesse for idrett også har en del av deg som er nysgjerrig på å få vite hva som er (den garanterte) maksgrensen for hva en menneskekropp kan prestere i hht å løpe fort, kaste langt, hoppe både høyt- og langt, osv, osv..
Er vi for- eller imot bunadbruk hos innvandrere, rigide flaggregler og om innvandrere skal flagge egne- eller norsk på nasjonaldagen, for ikke snakke om det evinnelige kjatet om at 17 mai er barnas dag..
Om bare hele landet ble gjort kjent med innholdet i dette innlegget, ville vi vært spart for de kommende års repriser på det samme gnålet. For her har dere nemlig løsningene på samtlige 17 mai issues..
Så la oss begynne med det enkleste, hvilket inkluderer alt hva andres bekledning angår; Det være seg bunader, festdrakter, eller hva det ellers måtte være av bekledning som man måtte bevitne denne dagen; Den ENESTE bekledning du har noe med å i det hele tatt ha en formening om, er din egen, og eventuelt dine mindreårige barns! Følgelig, har du bare å holde kjeft hva angår alt fra feil tilbehør til bunader, hvorvidt noe er ‘feil’ påkledd, skjørt er for korte, utrigninger for dype, shortser for hverdagslige, osv, osv.
Og når vi først er inne på bekledninger, går vi glatt videre til issuet ang. innvandrere/ikke-etniske borgeres bruk av bunad/festdrakt. Her gjelder selvsagt anmodningen over uavkortet. Grunnen til at jeg nevner denne gruppen, er at dette issuet må sees i sammenheng med dette med flagging av andre nasjoner på Norges nasjonaldag. For hva denne flagg-greia angår, så kjenner faktisk selv jeg på visse problemer med å svelge flagging av andre nasjoners flagg på bekostning av det norske på denne dagen..
Feiŕ dagen- og kle deg etter eget forgodtbefinnende uten å bry deg med hva andre måtte gjøre, for det har du faktisk ingen ting med..
Ikke sånn å forstå at det bør være noe offentlig anliggende, -da det vel heller snarere dreier seg om det motsatte.. Nå lyder vel dette rimelig forvirrende, men det jeg mener er at de det gjelder bør finne det i seg selv å dedikere denne dagen til det land- og folk som har tatt de i mot, og latt de få ta del i deres goder.
Her må det også sies at personlig, har jeg stor sans for de løsningene som går ut på å legge opprinnelseslandets flagg til det norske. I mine øyne er dette en yppelig måte å innkludere sin egen identitet i det hele, og det kuleste jeg har sett i så måte, var en husstand som hadde lagt opprinnelsesflagget inn i det ene hjørnet av det norske. Det var altså noe så til de grader ærverdig over denne flaggingen, da det statuerte at de først og fremst var en integrert del av det norske samfunnet, samtidig som de har med seg elementer fra opprinnelseslandet inn i det livet de lever her..
Det som imidlertid bryter med all logikk, er at et overveldende flertall etter alle solemerker enten er av tilnærmet samme oppfatning- eller mer strikt enn meg hva denne flaggingen angår, samtidig som det murres over at folk med innvandrerbakgrunn bruker bunad. Jeg mener.. Det er vel ikke et sikrere tegn på at noen har latt seg integrere enn at de ikler seg det norskeste av det norske! Altså.. Det er såpass mye hyl om den bunadbruken at det er nødt til å være en god del som på den ene siden krever norsk flagging, mens det på den andre siden ansees like forbannet galt når de går ‘all in’ i hht å innfri på dette punktet ved at de også velger å markere i form av måten de har kledd seg!
Selv kunne jeg vel knapt blitt mer overrasket enn da dette her kom for mine ører i det det var i ferd med å blåse seg opp til et issue for noen år siden. For min reaksjon på det å se folk av andre etnisiteter iført bunad, både var- og er nemlig helt motsatt! – Og jeg er ikke engang noen utpreget ‘fan’ av bunad, da det å holde styr på dette her plagget med alle dets deler rett og slett overgår hva jeg gidder. Selvsagt kan det jo være at ståa hadde stilt seg noe annerledes dersom jeg ikke hadde vært hensatt til mitt helsorte arbeidsantrekk med forkle 17 mai, men non the less, altså..
Dernest er altså turen kommet til det sedvanlige kjatet om at 17 mai er ‘barnas dag’, liksom julen er ‘barnas høytid’, i tillegg til at alt av ferier må tilpasses barnas ønsker, behov og generelle forgodtbefinnende..
Først må jeg bare få sagt at det ikke er noe ved 17 mai som tilsier at denne dagen skal være øremerket barna. 17 mai er feiringen av verifiseringen av Norges grunnlov, hvilket jeg er rimelig sikker på kun involverte voksne! Iallefall så vidt meg bekjent, var det ikke en jævla unge å se løpende rundt bordet med sjokoladefingre og snørr hengende ned fra nesen der oppe på Eidsvold, -og langt mindre som bisto i utformingen av de respektive paragrafer!
17 mai i rødt, hvitt og blått, – og slik bør det forbli..
I det hele tatt er jeg drittlei av at alt av høytider og helligdager er gitt å være dedikert til barna. – Har en først valgt å få barn, forplikter selvsagt dette til at ders behov og ønsker også blir innfridd, men non the less, altså..
I mine øyne, har faktisk ikke disse i utgangspunktet noe eierskap til hverken 17 mai, julen eller sommerferien for den saks skyld! – Og Her vender vi atter igjen tilbake til dette med at enhver må få ilegge 17 mai den betydning det måtte passe de, og legge opp feiringen deretter. Om en mener 17 mai skal handle om barna, javel, så gjør dere det sånn. Men det innebærer ikke en rett til å sette seg til doms over de som eventuelt måtte se annerledes på dette! For det skal rett og slett ikke være noen tvang til å forholde seg sånn eller slik til ting bare fordi det eventuelt samsvarer med hvordan flertallet velger å praktisere.
Selv har jeg som kjent ikke barn, av den enkle grunn at jeg aldri verken har harr lyst på- eller kjent på noe ‘behov’ for å få barn. Og utover det at de selvsagt skal ivaretas av de som har valgt å få de, så vel som av samfunnet i kraft av å være levende, bevisste vesner, så driter jeg derfor, når sant skal sies, langflatt i disse barna og deres særbehov. Og det må faktisk være plass til oss som tviholder på våre eierskap til festdager, ferier og høytider i voksen alder også. – Og spesielt på en dag hvis markering ikke har en dritt med unger å gjøre what so ever.
Jeg er fullt klar over at det som nå er sagt innebærer at jeg nok en gang har bannet grovt i kirken. Men om sånt plager deg, så har du jo faktisk akkurat fått løsningen på problemet servert på sølvfat; Feire din 17 mai slik du finner det for godt, og ikke bry deg med hvordan jeg feirer min- eller andre feirer sin, for det har du uansett ingenting med.
I følge Norges lover, er voldtekt, fortrinnsvis overfallsvoldtekt, ansett for å være blant de aller mest alvorlige forbrytelser nest etter overlagt drap. – Og følge folkets rettsfølelse er forbrytelsen om mulig enda sterkere fordømt. Men i praksis, så skal en virkelig ha gjort seg bemerket som voldtektsforbryter for at noen nevneverdig etterforskning skal bli igangsatt. Så minimal prioritet har voldtektsforbrytelser blant landets utøvende makt at de ikke engang tar seg brydderiet med å lagre DNA’et til de som faktisk blir dømt!..
En trenger ingen ekspertise innen verken psykologi eller kriminologi for å fatte såpass;
A) En overfallsvoldtekt (grov voldtekt, m.a.o) kommer sjelden alene. Altså.. Når en person en gang har gått til det skritt å legge seg på lur, eller i verste fall bryte seg inn i en trappoppgang eller et hjem i den hensikt å begå voldtekt, så blir det neppe med den ene gangen dersom han ikke skulle bli arrestert før han får gjentatt forbrytelsen. Når det er snakk om seksuelle overgrep, så må det vel også ansees for allmenn viten at det også foreligger en reell risiko for gjentakelse etter endt soning.
B) En begynner ikke en slik forbryterkarriære med voldtekt av groveste merke. Altså.. Jeg har vanskelig for å tro at en som f.eks har lurt seg inn i en trappeoppgang for så å overfalle sitt offer ved å tvinge seg med inn i leiligheten, begynner der, for å si det sånn! Her vil det nærmest garantert ha blitt begått overgrep i forkant, – overgrep som sannsynligvis har eskallert i hht alvorlighetsgrad. Følgelig er det dermed svært så sannsynlig at vedkommemde står bak tidligere anmeldte saker, -og kanskje til og med har en dom på samvittigheten.
Når vi så legger til det faktum at ingen forbrytelser er så til de grader ‘right up DNA-teknologiens alley’ som seksualforbrytelser, er det hinsides tjenesteforsømmelse at svimlende 1/4 av DNA’et som er hentet inn fra anmeldte voldtekter ikke er blitt lagret i politiets register!
(Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix) – Politiets primære hensikt/oppgave burde iallefall definitivt være å beskytte borgerne mot de forbrytelser som innebærer å påføre skade på annenmanns eiendom og/eller legeme. Men dette later dessverre ikke til å være realiteten..
Om det skulle være noen som, forståelig nok, har problemer med å tro på dette her sånn uten videre, så er disse dataene hentet fra NRKs nettside, etter at de i forrige uke kunne avdekke innholdet av en Kripos-rapport fra 2019. Så kildematerialet er m.a.o like tilgjengelig som det er udiskutabelt troverdig, for å si det sånn. Det er m.a.o ingenting som gir selv den minste grunn til å tvile på at det faktisk er så galt fatt som det fremgår her. Spesielle etterforskningsorgan, som PST og Kripos’, muligheter for å tilbakeholde informasjon fra offentligheten tatt i betraktning, er det heller en sannsynlighetsovervekt for at eventuelle avvik fra denne brøken er av det negative slaget snarere enn det positive.
Følgelig koker jo da det hele ned til spørsmålet ‘Hva faen er det som skjer her!??’ Hvordan i helvete kan politiet unngå å lagre DNA-profilene som er utvunnet fra hvert 4(!) fucking offer som har kommet for å anmelde en voldtekt?? Ikke bare har landets seksualforbrytere fordelen av politiets klare tendens til å skrinlegge saken som ‘umulig å oppklare’ dersom de bare holder seg unna kjentfolk. Når de da i tillegg kaster det respektive bevismaterialet i saken, så booster jo det at det ikke finnes noen link til denne saken sannsynligheten for at de like glatt slipper unna ved neste korsvei til nye høyder!
Og når tjenesteforsømmelsen like forbannet forekommer i hht lagring av DNA-profilen hos dømte seksual/sedelighetsforbrytere, så snakker vi i mine øyne intet mindre enn bevisforspillelse så graverende at det bør stilles krav om etterforskning i den hensikt at de respektive skyldige stilles til ansvar! Jeg mener.. Når bevisforspillelse er straffbart for deg og meg, så burde det jo ihvertfall slås ned på når det begås av de tilhørende det organ som faktisk er satt til å etterforske disse forbrytelsene, for så at de stilles for retten for sine ugjerninger. – Men for all del.. Hvem er vel jeg til å legge meg opp i politiets graderinger- og derav prioriteringer av lovbrudd!?.. Når de praktiserer sånn eller slik, så er det vel sånn da, at det er mer prekært å få tatt noen med et par gram ‘weed’ e.l som i verste fall bare skader seg selv, om enn i aldri så minimal grad, enn å gå løs på en såpass krevende oppgave som å få tatt en voldtektsmann.. .
