Hvem velges til å lede Norge frem til svenske tilstander?

Godt under fire måneder igjen til neste stortingsvalg, er valgkampen i gang for fullt, og blant kjernesakene denne gang, er selvsagt den økende barne- og gjengkriminaliteten. I utgangspunktet lyder jo dette både fint og flott, -for ikke snakke om ansvarsbevisst! 

Men realiteten er desverre at det som fremkommer i debatten snarere peker i stikk motsatt retning. For brorparten av partiene kan ikke vedkjenne seg hvilke befolkningsgrupper det dreier seg om, og de forslagene som er knyttet opp mot det eneste aspektet i anliggendet som ansees som sikker grunn, -altså rustiltak, har feilet like massivt i Sverige og dets likeland som innvandrings- og intergreringspolitikken deres.. 

 

Endelig et snev av fornuft!

[foto: AI]

Som vi har vært inne på ved flerfoldige anledninger, skorter det vitterlig ikke på berøringsvegring ang. innvandringskriminaliteten blant våre politikere. Og når det kommer til fortielsen av de problemer den økende andelen fremmedkulturelle innvandrere har ført- og fører til, har det berømmelige rasismekortet vært riktig så effektivt i hht å stagge befolkningen- så vel som å lede flertallsoppfatningen også her.

Men det vi har opplevd- og opplever her, er allikevel for peanuts å regne i forhold til hvordan det har vært i Sverige, Tyskland, og de øvrige lendene som fremdeles ligger et godt stykke forran oss i løypa når det kommer til ødeleggelse av samfunnet. I Sverige og Tyskland spesielt, har man vært totalt avskåret fra å kunne ta til orde mot følgene av de tett opptil åpne grensene som har rådet siden langt tilbake på 90 -tallet, for politikere så vel som for privatpersoner. Gjorde man det, fikk det påfølgende rasismestemplet gjerne betydelige konsekvenser for alt fra jobb- og karriæremuligheter til den sosiale aksept og anseelse. Etterhvert som problemene økte, samtidig som at den totale fortielsen i hht hvem som sto bak den hurtig eskallerende volds- og vinningskriminaliteten, måtte de jo tilslutt pinne det til noe. – Og dette ‘noe’ kunne dermed ikke bli annet enn rusen.

Sverige er en nasjon av fjotter hvis søknad om NATO -medlemskap for et par år siden faktisk var første og eneste gangen de har tatt stilling til noe som helst av de konflikter som til enhver tid har foregått rundt om i verden siden napoleonskrigen. De har konsekvent latt seg føre med vinden.

Da nazistene vendte nesen nordover på begynnelsen av 2.verdenskrig, og alt pekte i retning av en snarlig tysk seier, og Norge befestet sin stilling med et brak da kokkens velplasserte kanonkule senket Blucher, jobbet de svenske styresmakter på spreng for å tilrettelegge for den tyske ankomsten (som altså aldri kom). Når så vinden snudde i kjølvannet av D-dagen, snudde svenskene i takt med den, hvorav angiveriet av allierte opphørte i takt med dette ‘vindomslaget’. Jeg mener.. Selv Vidkun Quisling, Henry Rinnan og Knut Hamsund, for den saks skyld, klarte nå i det minste å ta stilling under den krigen!

Den samme mentaliteten ser vi altså igjen i forbindelse med at muslimske fundamentalister strømmer inn i landet og tar for seg etter alle kunstens regler. Når de så blir nødt til å adressere problemene de besørget, hadde se selvsagt ikke baller til å ta tyren ved de politisk ukorrekte hornene, og går da selvsagt for den globalt feirede og feterte kampen mot rusmidlene. Alt fra simelt gress til afghansk heroin er allerede vel etablert i den samme fy-fy -boksen som har fått sekkebetegnelsen ‘narkotika’, der det selvsagt ikke er en kjeft som slår på tankebryteren i eget hode og stiller spørsmål ved noe som helst. Narkotika er det mest politisk korrekte å erklære samfunnsfiende nummer en, så svenskene har faktisk gått all in for den intensiveringen i ‘kampen mot rusen’ som syntes å bli flagget fra alle hold i denne valgkampen.

Altså; Svenskene har m.a.o bedrevet denne klappjakten på rusmidler, og det med tett innpå ubegrensede ressurser i all den tid problemene med den gjengkriminaliteten som er i ferd med å herpe landet fullstendig har eskallert i et stadig økende tempo. Og med det trenger en da vitterlig ingen universitetsgrad innen kriminologi og den slags for å være helt på det rene med at den flaggede klappjakten overhodet ikke fungerer, og dermed ikke er veien å gå om vi skal kunne unngå å stupe ned i samme avgrunn som våre naboer i øst. Her skal jo også nevnes at all den erfaring vi selv har gjort i denne ‘kampen mot narkotikaen’ har feilet like massivt som den har gjort i verden forøvrig.

 

[foto: Politiet]

Hva faen er det så som får politikerne til å tro at det å pøse ressurser inn i politirazziaer med hunder, pisse- og spyttprøver brått skal være tiltaket som stanser den negative utviklingen her når det, uten unntak what so ever, har feilet massivt i samtlige av verdens nasjoner til nå??

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er mest urovekkende av de to alternativene som så foreligger:

A) At de faktisk ikke har et grann videre perspektiv på dette her enn at de selv tror på den politikken de fremmer i dette anliggendet, eller

B) At de, med alle sine tilgjengelige fagressurser og ekspertise selvsagt har det hele og fulle virkelighetsbildet, men av en eller annen grunn velger å avstå å handle ut i fra dette.

For det hele bildet består, kort oppsummert, av at disse det her er snakk om ikke begår sine ugjerninger på grunn av at de er rusede, men at de ruser seg for å oppnå den ønskede fryktløshet og kompromissløshet når de skal utføre den brutaliteten de har satt seg fore. Det er to vidt forskjellige utgangspunkt!

Jeg mener for all del ikke å si at det er noe positivt ved at folk ruser seg fra sans og samling, men ikke desto mindre er det en kjennsgjerning at det ikke er rusen som er roten til ondet, men mind-settet! Ergo er det dette mind-settet som må til livs! Setter man ressursene inn på en klappjakt på rusmidler, vil det bare føre til at blodet får sprute i en eskallerende volds-spree mens politiet løper beina av seg i jakten på grammere av mariuana på den ene siden- og for å ta dagsdosene til heroinistene på den andre. Sluttproduktet vil da kun bli en økt politiforrakt og frykt, som igjen vil føre til at de skremmer bort sentrale vitner til de voldsepisodene som det da vil bli nærmest fritt frem for. Så forbannet enkelt er det, og derfor blir det enda mer skremmende at våre kandidater til det kommende storting syntes unisont enige om å unngå å ta problemet med roten.

 

Overlagt justismord..

Overlagt justismord?? vil jeg tro var reaksjonen på overskriften til dette innlegget hos de fleste. – ‘Det er det vel ikke noe som heter, eller hva?’ 

Og det vil dere eventuelt ha helt rett i. Dessverre, må en vel kunne si, for ut i fra det som er fremkommet i kjølvannet av den innvilgede gjennopptagelsesbegjæringen til Viggo Kristiansen, så var den rettergangen hvor han ble idømt en sikringsdom på 21 år fikset og fingert fra ende til annen. Følgelig har folk i betrodde stillinger som lovens håndhevere med vitende og vilje gått sammen om å stjele 21 samfulle år av en persons liv. Hvordan kan det da ha seg at ingen er blitt stilt til ansvar?? 

 

Det lønner seg å lyve! 

Viggo Kristiansen er ikke den eneste som har vært offer for justismord her til lands. Av de mest kjente, har vi (f.v) Per Liland, Fredrik Fasting Torgersen og Fritz Moen. [foto: NTB]

 

Viggo Kristiansen er langt i fra den eneste som er blitt offer for justismord her til lands, men det som førte til hans sikringsdom for Baneheiadrapene i 2000 er det groveste av de som har fått sine saker gjenopptatt. Dette fordi politiet bevisst sørget for at rettssaken var rigget fra ende til annen. Ikke bare ved å utelate sentrale vitner og kraftig underminere bevis som f.eks dette med at Kristiansens mobil beviselig befant seg utenfor Baneheiaområdet på drapstidspunktet, og vri et DNA-spor som ikke gav mer enn at det utelukket 50% av den mannlige befolkning til et bevis mot Kristiansen. Det aller mest graverende må jeg vel si er at de egenhendig konstruerte Jan-Helge Andersens forklaring for å få hektet denne ugjerningen på kammeraten. – Altså den forklaringen vi i forbindelse med den utvidede etterforskningen som ledet opp til den pågående rettssaken mot Andersen har vist seg å ha mer huller en en forbannet kjøkkensil! Og dette ble altså gjort ene og alene i den hensikt å få Viggo Kristiansen dømt.

Ut i fra det som ble presentert den gangen, for ikke snakke om måten det ble presentert på, var jo ikke Kristiansen levnet så mye som en snømanns sjanse i helvete. At de var overbevist om hans skyld er i mine øyne fullstendig irrelevant i hht at de har robbet en uskyldig mann for 21 samfulle år av sitt liv. – År som ikke all verdens pengesum kan veie opp for..

Hva en måtte tro og mene i en sak har ingen betydning så lenge det ikke finnes bevis, -eller som i dette tilfellet, at bevisene sa noe helt annet.

Når de så, med vitende og vilje misbruker sine stillinger så til de grader at de fikser en rettergang for å få en skyldig dom, er jo dette en handling så forsettelig den kan få blitt. Hvorfor er det da ingen verdens ting som peker i retning av at de ansvarlige for det som ble gjort den gangen blir stilt til ansvar!?

Dette skjærer seg iallefall fullstendig i hht min rettsfølelse.

Det lønner seg å lyve!!

Ankesaken mot Baneheiadømte Jan-Helge Andersen er nå sluttført, da kun forsvarerne- og bistandsadvokatenes sluttprosedyrer gjenstår. Aktoratet har dermed gjort sitt, og avrundet så det hele med å legge ned påstand om 2 års fengsel i tillegg til de 19 årene han allerede har sonet i hht det første rettsoppgjøret i 2001. 

I utgangspunktet er jo disse to årene det maksimale han kan idømmes, i og med maxstraffen er på 21 år. Der det imidlertid skorter for meg, er at jeg ikke evner å se hvordan noen skal kunne sies å oppfylle kravene til en sikringsdom om ikke dette utysket her.. 

 

..- Og galere vi blir

Jan Helge Andersen i avhørsrommet i forbindelse med den utvidede etterforskningen av drapene i Baneheia i kjølvannet av frifinnelsen av Viggo Kristiansen. (foto: Politiet)

 

Altså.. Her har vi en fyr som har voldtatt og drept to jentunger på hhv 8 og 10 år, som så, særdeles godt hjulpet av politi og påtalemakt, klarer å vri det hele til at han ble tvunget til å ta del i denne bestialske handlingen av sin halvannet år eldre kammerat. Dette fører så til at han, i tillegg til å frarøve de to drapsofrene livet, også frarøver mannen som hadde vært hans bestevenn siden tidlig barndom 21 samfulle år av hans liv i det han, i følge den opprinnelige dommen altså var gitt å være hovedmannen bak drapene.

Og dette er vitterlig ikke en mann som kan sies å plages av slike trivialiteter som en samvittighet, da han står like forbannet standfast i den påståtte offerrollen i dag, 25 år- og to rettssaker, hvor absolutt alt av bevis utelukkende peker i hans retning, senere. At man ved hjelp av nyere og bedre teknologi har påvist hans DNA, og hans DNA alene ‘all over the place’ på begge de to jentene, hvilket selvsagt innkluderer hun han hele veien har påstått aldri å ha rørt. Andersen perfirerer så den allerede gjennomhullede forklaringen sin ytterligere ved å si han må ha tatt feil i hht hvem av jentene han drepte. Som om det skulle utgjøre noen forskjell når også denne jenta har hans DNA overralt på kroppen hvor DNA’et til en uskyldig umulig kan eksistere.

Allerede her, så skriker jo dette sikringsdom grunnet stor gjentagelsesfare, spør du meg! – Hvilket også var det juryen i den opprinnelige rettssaken idømte Viggo Kristiansen, og det ‘bare’ pga handlingen som sådan. Jan Helge Andersen har så i tillegg sendt sin kammerat bak lås og slå uten å mukke, og mukke gjør han vitterlig heller ikke m.h.t å kjøre på den samme løgnen i forsøket på å så nok tvil i hht hvorvidt han var alene om ugjerningen i dag.

 

Viggo Kristiansen på vei inn for å vitne i saken mot den tidligere kammeraten. (foto: Terje Pedersen / NTB)

 

– Og det stopper jo pokker ikke her heller! For ikke bare har rettens sakkyndige, etter å ha foretatt grundige undersøkelser av dette forkvaklede sinnet, konkludert med at det foreligger enbetydelig gjentagelsesfare. På toppen av alt, ble det jo funnet barneporno på PC’en hans under en ransakelse som ble foretatt i forbindelse med den utvidede etterforskningen! – Jeg mener.. Hva mer kan man kreve i hht en sikringsdom!?? Man trenger vitterlig ingen juridisk embedseksamen for å være helt på det rene med at dette utysket av en psykopat er et like klokkeklart sikringsdomtilfelle som Anders Behring Breivik, Samiar Matapour og Stig Millehaugen!!

Den fremste ekspertise på feltet har erklært ham pedofil i tillegg til de grusomheter han har begått! Nå skal en jo visstnok ikke kunne stemple folk etter forbrytelser som ble begått mens de fremdeles er barn, men jeg vil alikevel påstå den voldtekten han begikk som mindreårig adder til alt det andre nå som det har gått som det har gått.

Kort oppsummert, vil jeg si det er et regelrett hån mot alt fra rettspraksis til ofrene, til ofrenes pårørende til Viggo Kristiansen, til samfunnet som sådan som atter igjen vil utsettes for denne tidsinnstilte bomben om kort tid. At Jan-Helge Andersen vil slippes løs blant folk mens han fremdeles er kapabel til å gjøre betydelig skade, er rett og slett hinsides min fatteevne. Uansett utfall av denne rettssaken, vil det altså ha lønt seg å lyve..

..Og galere vi blir!

Tradisjonen tro, må det vel være lov å si, betyr 17.mai vel overstått at bunadkranglingen erstattes av de tilsvarende irriterende idiotiske pridediskusjonene. Som om det ikke var mer enn nok med det årlige oppblusset av de sedvanlge kranglene om det skal flagges eller ei her og der, akkopagnert av de som har strandet i en fjern fortid i hht at homofili burde forblitt forbudt, og legningen pålagt ‘behandlet’. Når vi så først fikk disse +/- 100 kjønnsidentitetene kastet på oss med krav om at hele samfunnet skulle endres etter vannviddets pipe, var det eneste som kunne gjøre det enda et hakk verre at den still motsatte ytterkant også kom på banen; Altså disse Trump wannabes som regelrett vil de som mener å falle utenfor de naturlige kjønnstilhørigheter til livs.. 

 

Garantert å feile!

[foto: Sharon mcCutcheon]

Jeg er jo blant de som har gått beinhardt ut mot dette kravet om at samfunnet skulle tilpasse seg dette oppkommet av kjønnsidentiteter som dukket opp i kjølvannet av gjenåpningen etter pandemien. – Og alt hva jeg har gått ut med i dette anliggendet, står jeg 100% inne for. Tilsvarende står jeg også like fullt inne for hva jeg aldri har tatt til orde for; Nemlig at de det gjelder, -altså de som mener de faller utemom våre biologiske kjønnsinndelinger i form av mann og kvinne, ikke skal få lov til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende.

Det er nemlig en vesensforskjell mellom slikt som selv å anse seg- og sine likemenn (i betydningen å ha tilhørighet i denne gruppen) hjemmehørende under pronomenet ‘de/they’, og derav benytte disse selvvalgte pronomen i sin omtale av hverandre, og det å kreve at vi andre skal gjøre det samme. Tilsvarende er det et rimelig stort gap mellom det å lære barn i barnehage og skole at det såvisst ikke er to kjønn, men hundre, å kreve at man later som om menn både kan føde og amme, osv, osv, og det å ønske de som faktisk lever så uten å påtvinge andre disse merkverdighetene til livs!

 

 

Greia er at vi i løpet av få år har gått fra det giftige null, niks og nada av aksept, spesielt hva transpersoner angår, men også i betydelig grad i hht legning, og rakt ut i motsatt ytterlighet med den nevnte eksplosjonen i oppkomme av både kjønnstilhørigheter og legninger, for så at vi nå etter alt å dømme er på full fart tilbake til utgangspunktet. Dette er jo en galskap som faktisk ikke står tilbake for  kjønnsidentitetseksplosjonen på sitt verste!

Fra mitt ståsted, kan jeg ikke begripe hvorfor alle og enhver ikke kan få leve sine liv fullstendig etter eget forgodtbefinnende om dette gjøres uten å skade- eller påtvinge andre å rette seg inn etter deres levesett. Om mulig enda mer ufattbart er det at de som genuint er ‘født i feil kropp’ skal tape all troverdighet i så måte, og dermed risikerer å måtte vente med å starte behandling i retning det respektive skiftet til de har oppnådd en viss alder. – En alder som da vil være for høy til at dette skiftet kan bli så komplett som det blir dersom de ikke blir nødt til å gjennomgå sitt biologiske kjønns pubertet. De av oss som f.eks så programmet ‘født i feil kropp’, hvor bla.a Emma Ellingsen i sin tid medvirket, kunne jo ikke bli levnet særlig tvil om at det her var en total skjæring i hht biologisk kjønn og der de var hjemmehørende som personer. Her kunne en jo trygt slå fast at det så langt i fra var snakk om noen fase, om så Ellingsen & co var aldri så unge.

Jeg mener.. Den gyldne middelvei, bestående av aksept uten krav om at ens medmennesker og samfunnet som sådan skal innrette seg kan da ikke være så forbannet vanskelig å oppnå!? Om så noen skulle stappe klærte fulle av vatt og bomull, ikle seg hårbøyle med rosa dyreører og vagger av gårde  fordi de identifiserer seg som en forbannet teddybjørn, må da være ett fett så fremt de ikke inntar landets barnehager, skremmer livskiten av ungene, og forlanger samfunnets aksept av deres respektive artstilhørighet!

Garantert å feile!

Samtlige nyhetskanaler jeg har vært innom i løpet av det siste døgnet, har gått ut og annonsert at 20 mindreårige de kjenner identiteten til står oppført med hele 1300 tilfeller av grov kriminalitet hos oslopolitiet. Uten omsvøp avslører de alderen på samtlige, hvorpå de har ført opp hvilke forhold det dreier seg om for den enkelte sammen med alderen. Like forbannet går samtlige ut med at de alle er gutter, at de kommer fra relativt ressurssvake hjem (hva nå de legger i det), m.m. 

Det er kun to ting ved disse guttene som blir hold tilbake for publikum; Navn- og at det utelukkende dreier seg om unge med minoritetsbakgrunn (les; muslimsk fundamentalisme). At navnene holdes tilbake for offentligheten, kan jeg i det minste forstå. Det samme kan definitivt ikke sies i hht at NRK er den eneste av de seriøse aktørene har ‘baller’ nok til å erkjenne hva som etter alle solemerker er selve kjernen i problemet.. 

 

Skål for 17.mai! 

[foto: AI] 

Når det kun er et av den store horden av alternative formidlere som i det minste våger seg frempå i form av å nevne hva som etter alle solemerker utgjør selve kjernen av problemet, så blir jo dette set selvsagte valhet m.h.t hvor jeg velger å klikke inn for å lese meg opp på emnet; NRK.

At det skulle være selveste rikskringkastinen som skulle stå frem som kanalen som brøt med den rådende berøringsvegringen på steroider i forhold til å kunne erkjenne at disse 20 verstingene har et felles kulturelt opphav i de mest fundamentalistiske greinene i islam, så jeg vel ikke helt komme. Statskanalen har jo vært av de fremste fornekterne av den åpenbare sammenhengen mellom kulturelt og religiøst opphav og grov kriminalitet. Men denne gang, er det imidlertid TV2 som står for den store skuffelsen i så måte ved at de kjører ut en hel story-line om disse drittungene, for så å ikke nevne den fremmedkulturelle tilhørigheten med et eneste ord. – Ikke så mye som en antydning evnet jeg faktisk å spore i den kavalkaden. Her kan også legges til at jeg fikk blod på tann her, og regelrett saumfarte artikkelen etter hint, så jeg anser det trygt å kunne slå fast at når jeg ikke greide å snappe opp så mye som en antydning i retning de 20s felles tilhørghet i islam etter det raidet jeg foretok, så finnes det ingen slike.

Ut i fra hvordan jeg har formulert meg, vil nok mange kunne forledes til å tro at NRK har angrepet den respektive problemstillingen forskriftsmessig. Det kan jeg imidlertid si med en gang, at det har de definitivt ikke. NRK har vitterlig ingen ideell tilnærming til saken de heller, de er bare hakket mindre ‘ræva’ enn sine kolleer i de øvrige presseorgan.

Det er altså så til de grader mange og graverende ‘issues’ som følger dette her at jeg ikke har den ringeste anelse om hvor jeg skal begynne, og enda mer ‘clueless’ er jeg i hht hvor i heiteste jeg skal kunne avgrense!.. De respektive anliggende begynner jo allerede ved fremleggingen av problemet!

Pressen er jo gitt å skulle være ‘den fjerde statsmakt’ ut i fra det idealet Norge- og vesten forøvrig er bygget på. Følgelig, skal deres oppgave da være å granske- og avdekke ‘shady’ og uheldige forhold som måtte foreligge/bli begått innen de tre offisielle statsmakter; Storting, regjering og domstoler. I dette tilfellet, innebærer dette at pressen forsømmer sin borgerplikt ved å dras med i den berøringsvegringen på steroider som råder hos våre folkevalgte i stedet for å gå ut med brask og bram og tapesere kjernen av problemet utover sine førstesider, og med det smelt alt av kort på bordet. Om pressen hadde gjort jobben sin istedet for å lydig la seg lede av styresmaktene, ville det ikke latt seg gjøre å tåkelegge noe som helst. Med alle kortene på bordet, ville de vært pokka nødt til å ta tyren ved hornene i stedet for den rådende kanossagangen rundt grøten som jo er selve oppskriften på hvordan et problem aldri vil kunne løses.

For det å erkjenne de faktiske forhold i hht et samfunnsproblem, er og blir en ufravikelig forutsetning for å kunne komme frem til gode og effektive løsninger. Videre, er det så at jo mer graverende og samfunnsskadelig det respektive anliggendet er, desto viktigere er det at man er kapable til raskt å komme opp med slike løsninger. Dette er jo grunnleggende logikk som burde være åpenbar for enhver som er ansett kapabel til å navigere seg igjennom livet med myndigheten til selv å foreta sine beslutninger på stell. At det vitterlig burde være så, er imidlertid ikke ensbetydende med at det ER så. Dette er dessverre nok et eksempel på saker der helt åpenbare kjernepunkter tilsynelatende går disse angivelig best kvalifiserte problemløsere hus forbi, hvorav dette kun kan ha tre mulige årsaker:

A) At de faktisk ikke er i besittelse av evnen til å trekke logiske slutninger i sin enkleste, mest åpenbare form,

B) At de av grunner som holdes skjult for publikum (altså deg og meg) velger å omgå roten av de respektive anliggende, av den enkle grunn at det å adressere problemet enten innebærer en uungåelig innrømmelse av ‘feil’ som må unngås for enhver pris, eller

C) At de rett og slett ikke har til hensikt å løse problemet av årsaker som er lukket, låst og forseglet for publikums innsyn. – M.a.o at de i realiteten handler ut fra en annen agenda enn den de gir seg ut for å følge.

 

[foto: Politiet]

Altså.. Når volds- og vinningskriminaliteten i sin mest graverende form øker proposjonalt med andelen fremmedkulturelle innenfor et gitt område, så levnes det jo forsvinnende liten tvil om hvor roten til ondet ligger, for å si det sånn. Og når så vi har det ene eksemplet grellere enn det andre fra alle de vestlige nasjoner der den respektive berøringsvegringen har pågått i lengre tid enn hos oss, så feier det det siste anstrøket av tvil som måtte restere kjepprett herfra til helvete. Vår del av verden har rett og slett endt opp som en trinnvis demonstrasjon, -eller oppvisning, om du vil, i hvilke samfunnsskader som vil inntreffe etterhvert som den rådende utviklingen får fortsette. Det foreløpig siste kapitlet som er skrevet i denne prosessen, har vi på toppen av det hele i vårt eget naboland, -vår söta bror, Sverige..

– Landet hvis ‘utland’ i følge min barndoms virkelighetsbilde ikke engang kunne måle seg med brorparten av det land som er gitt å være mitt eget, og som jeg ærlig må innrømme språkelig sett har forblitt på den plassen i min bevissthet. Dette er jo landet hvis språk jeg fikk prentet inn i mitt mottakelige barnesinn paralellt med det norske takket være privilegiet jeg var født inn i bestående av tre TV-kanaler på ordinær antenne, hvorav de to valget som oftest falt på var STV1 og STV2. Her var det nemlig langt flere- og bedre sportssendinger, humorprogrammene som har satt seg på minnet, og ikke minst barneprogrammene som gikk de norske generelt- og de talløse (sitat moder’n) grenseløst tåpelige kaukende bergenserne iført idiotiske dyrekostymer; Her kan nevnes Trazan Apanson, Fem myror är fler enn fira elefanter, Pippi, Emil, etc, etc med Astrid Lindgrens fortellerstemme, Vi på Saltkråkan..

Ikke sånn å forstå at min svenskhet kun avstedkom fra TV, for med kun en snau halvtimes kjøretur fra Svinesund var turene særs hyppige barndommen igjennom. Den landegrensen som faktisk deler fedrelandet fra Sverige, ble vel først noe mer enn en teoretisk grense uten reell betydning da jeg hadde nådd en alder hvor en brått måtte forholde seg til de velkjente kvoter man lovlig kunne ta med seg over denne grensen som for meg befant seg på Svinesund. – (Kvoter hvilke jeg forholdt meg til på et vis som avvek fra den gitte oppskriften for hvordan så skulle gjøres, uten at vi bør gå noe nærmere inn på det *hehe*). Slik var altså mitt idylliske barndomsminne av forholdet til vårt naboland, inntil det plutselig ikke var sånn lenger. – Og det var utvilsomt først og fremst grunnet i at Sverige hadde forandret seg vekk fra hva det var, og ikke som følge at mitt virkelighetsbilde etterhvert inntok den voksnes perspektiv.

Inntil den dagen jeg innså at Sverige ikke var svensk lenger, var det nærmeste jeg har kommet en følelse av ikke å høre til der en episode i Gøteborg, der den avvisende holdningen til en gruppe jeg henvendte meg til var grunnet i at de trodde jeg var fra byrivalen Stockholm grunnet dialekten. Nå var det ikke det nor-europeiske broderfolket som utgjorde gatebildet lenger, da dette i større grad for hvert besøk var blitt iblandet heldekkede kvinner, lyden av urdu og jallarop fra muslimske samlingssteder. Men så langt var det bare ‘rart’ og fremmed. Det tok imidlertid ikke mange årene derfra til at Stockholm i realiteten var styrt av fremmedkulturelle grupperinger; Først var det ‘juggene’ som erobret topp-spoten, for så at helvetet for alvor brøt løs da kurderne overtok, hvilket altså førte landet dit det er i dag hvor folk myrdes over en lav sko.

Og Tyskland og Storbritania er nærmest for speilbilder av den svenske ødeleggelsen å regne.. – Jeg mener.. Bevisene for hvor roten til de problemene som disse 20 tenåringsguttene går i bresjen for i dagens Norge levner jo ingen tvil; Det er ikke manglende fritidsklubber og for dyre klubbkontigenter på fotballaget som spiller nevneverdig inn her. Disse gutta kunne jo ikke gitt mer faen i rusfrie ungdomsklubber med biljardkvelder og fredagsdisco! Om de skulle sette sin fot innenfor dørene på et slikt sted, vil det være i den hensikt å utøve vold mot noen, å rane stedet, eller tilsvarende farefull adferd. For å si det rett ut, er de rett og slett legemliggjøringen av de mislykkede forsøkene på å forene de uforenlige vestlige og fundamentalistisk muslimske kulturer, verdier og levesett. Følgelig sitter vi igjen med to måter å angripe anliggendet på dersom vi skal unngå å få hele nasjonen herpet til grunnvoldene slik som vi ser grelle eksempler på hvor enn vi snur oss her i Europa;

A) Enten er man nødt til å komme opp med noe regelrett revolusjonerende i hht integrering, eller

B) Grensene må stenges for ytterligere innflytting fra de landområder hvis folk ikke er forenlig med vprt eget.

Så forbannet enkelt er det faktisk; Enten så gjør man det som er nødvendig for å unngå å ende opp som våre naboer i øst, eller så fortsetter man i samme spor med den følge at det kun er et tidsspm. før Norge, slik vi kjenner det, er en saga blott.

Endelig et snev av fornuft!

Det har vært en oppsiktsvekkende økning i aktivitet fra regjeringen Støre nå som vi nærmer oss valg. – Desverre ikke av det gode, jeg vil vel heller si av det katastrofale. ‘But every duck has its day’, som det sies over ‘dammen’, så også den nevnte regjering, skulle det vise seg.. 

 

[foto: Gorm Kallestad / NTB] 

Inntil den siste måneden eller så, er det eneste vettige regjeringen Støre har kunnet skilte med ved siden av utvidelsen av abortloven at det fra i fjor av ble tillatt for lærere å gripe inn fysisk for å hindre skader på person og eiendom. Nå utvides denne loven med at de fra høsten av også skal kunne gripe inn på tilsvarende vis mot uakseptabel adferd generelt, slik som f.eks truende oppførsel, nedsettende kommentarer, skjellsord, og filming/fotografering av andre uten samtykke.

Det var jo ikke et sekund for tidlig, spør du meg!!

Inntil i fjor, kunne de altså i utgangspunktet ikke en gang gripe inn fysisk for å stanse en slåsskamp og/eller fysiske angrep på seg selv eller medelever. Hvordan dette i det hele tatt har kunnet gjennomføres uten at unger er blitt kjørt på legevakter og sykehus over en lav sko, er hinsides min fatteevne.

Denne policyen med at all form for fysiske inngripen mot barn både er strengt forbudt i lovs form og fordømt blant folket, er fra mitt ståsted nok et eksempel på en utvikling hvis oppstart har vært høyst nødvendig og utelukkende positiv, for så at det hele dras så alt for langt, og derav ender opp i motsatt ytterlighet, som gjerne er like giftig som det var i utgangspunktet. For det er selvsagt ikke greit med den julingen som var en selvsagt del av barneoppdragelsen i tidligere tider. Greia er bare at det så langt i fra er forsvalig å ikke kunne gripe inn med fysisk makt i det hele tatt heller!

Det krever jo ingen ekspertise innen barneoppdragelse, helse og barnepsykologi for å se at det er pokker så langt mellom pryling med belte og bjerkeris, og det fysisk å fjerne- og eller holde fast en rabiat unge. En viss bruk av fysikk er, så langt jeg kan se, påkrevd for både å besørge sikkerheten deres- og til å få oppdratt de til sosialt velfungerende voksne.

Å sette seg ned i den pedagogisk korrekte barnehøyden, for så å rolig og behersket forklare hvorfor de ikke kan gjøre ditt og datt fungerer sikkert i et og annet tilfelle det også, for all del! Jeg har jo vitterlig ingen holdepunkter for å påstå det motsatte, jeg som verken har barn eller ønsker barn. Men selv jeg skjønner jo at dette så langt i fra vil funke i alle tilfeller. – Og jeg mistenker sterkt at det er i de tilfeller det er mest prekært å få ungen til å lystre at det ikke funker. Som f,eks når en unge slår seg fullstendig vrang fordi h*n vil bade i den elven hvor det er brådypt i tillegg til strøm, eller klatrer oppover skaphyllene, etc. Videre evner jeg heller ikke å se hvordan det kan forsvares ikke å røske tak i en krakilsk tass som går løs på en som er enda mindre..

Nå får vi jo indelig håpe dette følges opp, slik at lovverket tar fornuften fangen på hjemmefronten også. Det er ikke barnemishandling å dra avkommet vekk fra situasjonen. I de fleste tilfeller, vil jeg heller si det er forsømmelse IKKE å gjøre det.

Om så jeg hadde ønsket barn, tror jeg jaggu ikke jeg hadde turt å fått noen under de rådende forhold, som simpelthen gjør det klin umulig å oppdra de.

Garantert katastrofe..

Etter stortinget fikk stoppet regjeringen Støre i hht lovforslaget som ville tilrettelagt for en fremtidig Trump-administrasjon på steroider, slår de jaggu til igjen. Denne gang gjelder det væpnet politi.. 

 

Til helvete med verden

[foto: Glenn Musk]

Regjeringen, med justisminister Astri Aas Hansen i spissen, foreslår såkalt generell bevæpning, hvilket innebærer at politiet skal få bære våpen i det daglige arbeidet. Med unntak av særskilte perioder, har de i dag våpnene sine innelåst i bilen. Forslaget er begrunnet med at et bevæpnet politi vil øke tryggheten/sikkerheten for oss borgere i en tid der kriminaliteten øker ‘as we speak’.

I utgangspunktet høres jo dette riktig så fint og flott ut. – Borderline nobelt, må jeg vel si! Og jeg tviler heller ikke på at et bevæpnet politi ville hatt sine fordeler, om det bare ikke hadde vært for de talløse episodene de har vist seg å ikke kunne håndtere det ansvar det faktisk innebærer å ha et sådan voldsmonopol som følger dette lovforslaget. – Herregud, det er jo utallige eksempler på at de ikke engang evner å trygge seg selv mot eget våpen! Her har det gått fingre og føtter over en lav sko grunnet fingring med våpnet i hylsen, og i det hele tatt. Min personlige ‘favoritt’, er dog han som skulle tøffe seg forran garderobespeilet i den tro at han var alene i rommet, for så at han klarer å trekke av, med det utkommet at kulen sneier en kollega som viste seg å stå på andre siden av dette speilet. – Og sånt innbyr jo vitterlig ikke til tillit!

Disse episodene er imidlertid ingenting i forhold til de tilfellene der folk har blitt skutt som resultat av alt fra overreaksjoner til feilvurderinger. I tillegg kommer så x-antall tilfeller av oppmøter på feilaktige adresser og den slags i full mundur som har vært svært traumatiske for de som har blitt ofre for dette her.

Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi, så vidt meg bekjent, ikke et eneste eksempel på at bevæpnet politi er av det gode i hele forbannede verden. Da kommer iallefall ikke jeg utenom spørsmålet hva faen det er som får de til å tro at Norge vil bli det første og eneste land hvor dette tenkes å bli av det gode, når det etter alle solemerker vil bli det stikk motsatte. Det er jo ikke sånn at de går ubevæpnet inn i situasjoner der det er voldskriminelle involvert! Det regelverket som er i dag holder m.a.o lenge både i hht å beskytte seg selv og oss borgere. Poenget med et politi er jo at de skal få oss til å føle oss trygge. – At vi skal stole på de. Og et ladd skytevåpen hengende langs siden innbyr iallefall ikke til tillit og trygghet hos meg!

Skål for 17.mai!!

Det eneste som kan matche irritasjonen over det årlige bunadsbråket fra det såkalte bunadspolitiet for mitt vedkommende, er ‘avholdspolitiets’ evinnelige gnål rundt sjenketider på hva så mange av en eller annen grunn har fått for seg er barnas dag. I forbindelse med at Oslo kommune har tillatt kranene å åpne fra kl. 08:00, er omkvedet fra de krenkede at dersom man ønsker alkohol tidlig på dagen, burde så heller gjøres ved å arrangere champagnefrokost med venner o.l. Hvordan en anbefaling om å innta sine alkoholholdige preferanser i en setting uten så mye som et minstemål av vakthold i hht sjenkenekt for å hindre flatfyll, kontra det som er lovpålagt på et sjenkested er å skjerme barna for fulle voksne, er beyond me.. 

 

[foto: Fredrik Ringnes / NTB]

 

Har man valgt å få barn, har en selvsagt et ansvar for å sørge for at deres trygghet, ve og vel ivaretas, det være seg om det er 17.mai, jul, eller en hvilken som helst annen dag. Nå er det jo imidlertid en kjennsgjerning at ikke alle er seg dette ansvaret bevisst, og nettopp derfor må det jo være bedre at den pålagte serveringsstansen som foreligger på en uterestaurant får mulighet til å kicke inn som en bremsekloss i disse tilfellene enn at de dras med på en eller annen privatfest hvor intet sådant foreligger!

Samtidig mener jeg samfunnet som sådan har dratt denne ‘fy-fy’ -greia i hht å nyte alkohol i barns nærvær alt for langt. Barn har vitterlig ikke vondt av å se voksne har det moro. For det store flertall er jo sitt ansvar høyst bevisst, og vet å utvise det nødvendige måtehold. Selv rakk jeg akkurat å vokse opp i tide i hht å unngå den overbeskyttelsen av unger som bedrives i dag, og derav også det respektive alkoholhysteriet; Der det i forkant av hver ferie og høytid slås opp i det vide og det brede hvordan ungene oppfatter den minste alkoholpåvirkning hos voksne, og hvor skadelig dette angivelig skal være for trygghetsfølelsen. At denne minste alkoholpåvirkning kan oppfattes, kjøper jeg så absolutt. At dette erklæres skadelig på generelt grunnlag, er noe ganske annet. På fredagskveldene lå jeg nemlig i sengen på rommet mitt vegg-i-vegg med kjøkkenet og ventet på lyden av isbiter som slo ned i glasset- og posen med peanøtter e.l som ble åpnet og helt ut i bollen, for så å sprette opp og ut i stuen. Den første påvirkningen som angivelig skal føre til en sånn utrygghet, var for meg nemlig det stikk motsatte; For meg, var denne ensbetydende med at helgeroen senket seg. Hverdagsstresset var som forduftet, og etterlot seg hva jeg den dag i dag forbinder med kos.

I anledning kongerikets nasjonaldag, er jeg også nødt til å stille spørsmåøstegn rundt dette med at den er erklært barnas dag. Hva i granskauen er det som begrunner at feiringen av denne dagen først og fremst skal tilrettelegges for barna, det være seg om en har barn eller ei. Jeg er nemlig rimelig sikker på at det ikke var noen barn involvert i nedtegnelsen av den grunnloven hvis verifikasjon som feires på 17.mai i dette landet. Jeg evner m.a.o ikke å komme opp med en legetim grunn til at vi som ikke har påtatt oss ansvaret for barn skal underlegges restriksjoner av hensyn til denne gruppen.

Det hele koker ned til min liberale ideologi bestående av at jeg brenner for den personlige frihet. – En frihet som kommer med et tilsvarende ansvar i hht det en velger å foreta seg under denne friheten. Og på 17.mai, innebærer dette at enhver burde stå fritt til å feire etter ønske, hvorav det følger et ditto ansvar i hht å unngå å påføre andre skade, å være til graverende sjenanse- og/eller utsette andre for en uforholdsmessig risiko for sådan. På en dag hvor såpass mange er samlet, ligger det selvsagt i dette ansvaret å ta dette med i beregningen. Det burde da ikke være så forbannet vanskelig at det må gnages og gnetes om hvert eneste år, burde det vel!?

Til helvete med verden!..

Bare i løpet av den siste uken har USAs vandrende katastrofe av en president, Donald Trump erklært navnskifte for The gulf of Persia (Den persiske gulf) til The gulf of Arabia (Den arabiske gulf), beordret økt spionasjevirksomhet på Grønland og sagt rett ut at han er villig til å bruke militærmakt for å få slutt på de massive demonstrasjonene mot hans ‘politikk’ generelt og utkastelsen av innvandrere spesielt. Og fremdeles har det ikke kommet så mye som et knyst fra kongressen i hht at det tross alt følger et ansvar med det at de, iallefall så vidt meg bekjent, er de eneste som kan få stanset denne rabiaten. 

 

Burde noen kunne bures inne på livstid?

Det burde jo vitterlig klinge ei bjelle et sted når USAs president åpent uttrykker beundring for Russlands diktator, Vladimir Putins lederstil, for så å toppe dette ved å inngå en ren, skjær ‘bromance’ med fyren! [foto: Michail Klimentyev /AFP/ Getty Images]
 

Atter igjen har jeg brukt timer av min tid til å finlese, grave og spa i alt jeg evner å finne ang. Watergateskandalen og derav daværende president Richard Nixons avgang i 1974. For Donald Trumps katastrofe av et presidentskap oppleves på et vis som er best sammenlignet med en ballong i så måte; Som ballongen fylles med luft til den til slutt er strukket ut til bristepunktet, for så at den sprekker, fyller Trump sine hinsidige beslutninger og grandiose fadeser seg opp til den metaforiske ballongen sprekker. Og når så skjer, -at det altså fyller seg opp mer innenfor et gitt område enn jeg evner å ta inn over meg og fordøye, så reagerer jeg med å frenetisk grave etter informasjon som eventuelt kan føre meg nærmere en forståelse av det som utgjør den respektive stressfaktoren.

Ikke sånn å forstå at dette her nødvendigvis spiller nevneverdig rolle for utkommet av saken som sådan. Men om det så tilhører sjeldenhetene at jeg har kunnet gjøre nevneverdig fra eller til i hht de respektive anliggendet, har hvert eneste ett av disse studieraidene på steroider jeg har gjennomgått så langt i livet avstedkommet med avsindig mye kunnskap (av varierende nytteverdi). Sist gang jeg gjennomgikk et slikt ‘anfall’, under pandemien, førte f.eks til at jeg svei av et par tre uker på en bersjerkgang av et studie i virusets biologi etter å ha kommet over et hint som trigget det hele. Og da min samboer ble rammet av alvorlig hjertesvikt var jeg blitt den reneste hjertespesialisten under hans sykehusopphold etter å ha sittet ved PC’en nærmest 24/7 og slukt all info jeg evnet å spa frem. – For ikke snakke om da jeg etter terrorangrepet på undergrunnsbanen i London leste hele forbannede koranen fordi jeg måtte finne ut hvorvidt det var noe spesifikt ved akkurat islam som lå til grunn for galskapen eller om det hele var grunnet i det samme som hadde grunnet den faenskapen som har blitt gjort under kristent flagg opp igjennom historien.

Men for første gang, opplever jeg nå ikke å finne en dritt som kan forklare hvorfor Donald Trump & co gis fritt leide til å holde den pågående galskapen gående. Grunnen til at jeg, som nevnt, har lagt hovedfokus på Nixon og Watergate, er simpelthen at Nixon, som kjent, ble tvunget til å gå av som president som følge av sine ugjerninger. Jeg har dermed vært på en nærmest desperat jakt etter noe ‘mer’ enn det som har kommet ut til allmenheten, da Watergate rett og slett fremstår som en forbannet bagatell sammenlignet med de hasardiøse overtramp, lovovertredelser og renspikkede føderale forbrytelser Trump har begått. M.a.o skjønner jeg ikke hvordan det kan ha seg at Trump kan bli sittende, tilsynelatende uten at det løftes en finger for å få satt en stopper for galskapen, mens Nixon måtte gå!!

 

Richard Nixon måtte fratre som president som følge av Watergateskandalen, så hvordan kan det ha seg at Trump får bli sittende? (foto: Universal History Archive/Universal Images Group via Getty Images)

 

Kongressen reagerte jo resolutt da Nixons lyssky affærer kom for en dag (nå hadde de hatt en mistanke om at han var ‘up to no good’ i et par års tid, men allikevel..), så hvorfor i helvete sitter de på hendene og bare lar Trump herpe hele forbannede nasjonen, med fare for at han tar med seg store deler av verden forøvrig i dragsuget?? Det henger jo bare ikke på greip!

– Og når så kongressen bare sitter der og laller som en gjeng retards blottet for handlekraft, -hvorfor kommer ikke sånt som sikkerhetstjenesten, -eller CIA, for den saks skyld, på banen!? For å si det rett ut; Hvordan kan det ha seg at den mannen ikke er funnet død på et hotelrom etter å ha blitt rammet av et akkutt ‘hjerteinfarkt’ e.l for lenge siden? Jeg mener.. Disse her har da vitterlig ikke latt seg hemme i sin utførelse av handlinger som går langt utenfor den allmene oppfatning av rett og galt tidligere!

Sist, men visst pokker ikke minst må en så spørre seg hva som forklarer verdenssamfunnets passivitet! Det lengste jordens øvrige statsledere går, er jo å brumme litt innenfor egne landegrenser og i samtaler med sine nærmeste allierte, men så snart faenskapen kommer stabbende inn i rommet og fyller det med sin karakteristiske spyorange glød, så legger de seg jo så paddeflate at det neste steget ville vært å tilby seg å pusse skoene hans! Ukrainas hardt prøvede leder, Volodymyr Zelensky, er den eneste som har utvist et minstemål av ryggrad her, og det til tross for at han er den som definitivt har mest å tape på ikke å gå for en sådan flatlegging! Det nærmeste en kommer så mye som en antydning til ‘baller’ etter ham, er faktisk duoen Stoltenberg/Støre, som i det minste kunne vise til at de foretok den respektive flatleggingen i sitt møte med Trump med tanke på at de hadde å gjøre med en jævla idiot som kan manipuleres i ønsket retning ved å smøre det allerede hinsides forvokste egoet hans. – Og det sier vitterlig sitt, spør du meg!

Så hva er det egentlig som foregår her!??

Kjære bunadspoliti..

Ja, nå var vi her igjen..

17.mai er rett rundt hjørnet, og dere er like ved å nå klimaks i hht å prakke på oss andre den hinsidig irriterende synsingen deres om hvordan folk skal bruke deres egne, høyst dyrekjøpte bunader

Og i år har dere faktisk klart kunststykket å ta det hele til et helt nytt nivå ved at dere ikke lenger engang er konsekvente!..

 

Forbudet mot diskriminering gjelder ikke alle

Mens bunadskjorte med farge er ansett for intet mindre enn å ‘pisse på’ norsk tradisjon, er det å blande islam inn i denne helligdommen av det urnorske i form av en bunadshijab brått helt greit.. [foto: Jonas Harr Friestad]

Mens jeg, som det naive fjols jeg har vært, har levd i hellig overbevisning om at det ikke har vært menneskelig mulig å få den årlige klagesangen deres ang. feil sko, søljer, sko, og faen hakke hans oldemor mer irriterende, så har dere i år virkelig fått vist hva dere er kapable til i så måte.

Én ting er at hylekoret, som forventet, er blitt tatt til et helt nytt nivå som følge av at folk har begynt å bytte ut den tradisjonelle hvite med fargede bunadsskjorter. Om det hadde stoppet her, ville det i det minste ha vært en konsekvent motstand ovenfor ethvert brudd med- og modernisering av den elgamle, urnorske bunadstradisjonen. Følgelig ville dere ‘kun’ vært til irritasjon for å legge dere opp i andres valg av bekledning som dere overhodet ikke har noe med. Når dere så kan føye til en inkonsekvens uten sidestykke ved glatt å tillate at islam føres inn i denne urnorske ‘helligdommen’ dere står på barrikadene hvert eneste år med ønske om å detaljkontrollere i form av hijaber med bunadsmønster, så har dere tatt steget godt innenfor det absurde. (kildehenv: https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad)

Jeg mener.. Ett eller annet sted burde det jo vitterlig ha klinget ei bjelle i hht at det er ett eller annet som liksom ikke adder opp her..

 

Den kjente artisten Sandra Lyng har lansert en kleskolleksjon hvis skjorter har blitt svært populære å bruke til bunad. Dette faller imidlertid ‘bunadspolitiet’ svært tungt for brystet. [foto: Sandra Lyng / Lyngwear]

At det for dere, som altså hvert eneste forbannede år har vist dere villig til å gå i krigen for at norske kulturtradisjoner skal forbli uendret, og opptrer som den reneste sovjetdiktator når det kommer til bunadsbekledning, syntes fullstendig uproblematisk at kulturelle elementer fra islam innkluderes i denne urnorskheten henger jo overhodet ikke på greip! At dere, som ikke engang tåler at den hvite skjorten byttes ut med lys pastell brått er udelt positive til at bunaden tillegges et element som ikke har den minste tilknytning til norsk kulturtradisjon, er jo et reinspikket paradoks.

En hijab er et kulturelt plagg fylt til randen med symbolikk. – En symbolikk som ikke er hjemmehørende i den norske folkearven ‘by a long shot’. Skjorte/blusefarge, derimot, har ingen symbolikk ‘what so ever’.

Nå fører ikke jeg denne argumentasjonen fordi jeg ønsker bunadhijabene til livs. Hva jeg måtte syntes og mene om at dette plagget blir ilagt bunadsbekledningen som sådan, er nemlig fullstendig irrelevant. Det er like forbannet irrelevant i forhold til den frihet enhver borger har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende, -hvilket innkluderer en rett til å ikle seg hva faen de måtte ønske som hva dere måtte syntes og mene om fargede skjorter, alternative sko, osv, osv.

Det er jo som en skjebnens ironi at denne innblandingen i andres valg av bekledning faller i forbindelse med nettopp 17.mai. – Grunnlovsdagen. – Dagen da det vi feirer, paradoksalt nok, er nettopp den friheten som utgjør selve fundamentet kongeriket Norge er bygget på. Om det er noe som bryter med det ‘urnorske’ på forkastlig vis i anledning denne dagen, er det jo å uttale seg- og opptre på et vis som går stikk i strid med denne grunnlovsfestede friheten som er ment å skulle feires med brask og bram på årsdagen for verifikasjonen av dette lovverket som fant sted den 17. mai 1814.

Med et fåfengt håp om at dere vil ta til vettet slik at vi slipper å måtte gjenta dette tullet i fremtiden, ønskes dere en fortryllende 17.mai, om så iført den korrekte bunadsbekledning, en sådan tradisjonsdrakt med en alternativ vri, eller rett og slett iført noe helt annet.