I anledning innsettelsen av president Donald J. Trump 2.0, må jeg bare få gratulere alle dere som i form av alt fra å være en del av administrasjonen til å bistå med valgstemmer med kunststykket å få den dømte seksualforbryteren og organisatoren av January 6th tilbake i embetet.
Dere vil nemlig etter alt å dømme oppnå det som både Putin, Jin Xinping og Kim Jong-un bare har kunnet drømme om; Nemlig å legge USA i ruiner..
Samtidig må jeg også få gitt mine dypeste kondolanser til det mentalt oppegående mindretallet blant borgerne i dette såkalte ‘forjettede land’. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan jeg ville ha reagert dersom det kommende stortingsvalget brått skulle bli avgjort av en hærskare ‘flat-earth’ere og QAnon -medlemmer. Kjenner jeg meg selv rett ville nok iallefall den umiddelbare reaksjonen vært å gå fullstendig av hengslene m.h.t å få avdekket valgfusket hans. Men hva som ville ha avstedkommet med erkjennelsen av en sådan avsløring etter alt å dømme ikke vil føre til noe som helst, slik tilfellet var i anledning oppdagelsen av russernes innblanding i 2016 -valget, aner jeg ikke..
Som folk, har dere altså klart det jeg aldri ville trodd var mulig; Nemlig å gjeninnsette mannen som etter en sammenhengende rekke skandaler og hårreisende blundere i fire samfulle år, avslutter sin periode med intet mindre enn et forsøk på statskupp. Når sant skal sies, var det ikke engang i mine tanker at Trump kunne tillates å gå for et politisk come-back etter at han da forbrøt seg mot selve konstitusjonen i forbindelse med forrige presidentskifte.
Fra mitt- liksom jeg vil tro ethvert annet tenkende individ på denne planetens ståsted, er jo bare det å la den mannen trå inn på den politiske arena etter noe sånt regelrett absurd. At så de fleste som avga sine stemmer viser seg å ha en eller annen totalt forskrudd idé om at denne vandrende katastrofen er rett mann i hht å få USA tilbake på høyden, sier jo alt om den gjennomgående uvitenheten som råder ‘over there’. Én ting er nå at Trumps uttalte rasisme har en sterk appell hos hvite, desillusjonerte menn, da de tross alt styres av et behov for å kunne anse seg overlegne andre for å demme opp for egen mislykkethet. Om det er aldri så idiotisk, er det i det minste noe jeg kan mane frem en viss forståelse for hvor kommer fra. Det smerter meg inn i sjelen å si det, men like forbannet er dette langt (- og lengre en langt) mer enn hva jeg kan si angående nasjonens kvinner og samtlige av hhv afrikansk- og mellom- og sør-amerikansk herkomst..
Jeg mener.. Hva i hakke helvete er det som foregår i toppetasjen hos en kvinne når hun stemmer for et regime som har programfestet å frata henne de rettigheter de som var før henne har ofret alt for at hun selv- liksom nasjonens øvrige kvinner har kunnet nyte godt av!??
Det nærmeste jeg har kommet et svar på dette spørsmålet, er fra den i overmåte konservative fargede influenceren Candice Owens.
Jeg ble først kjent med hennes YouTube -kanal der hun holder politiske appeller for den høyreorienterte ‘Anti-woke’ .-bevegelsen. Førsteinntrykket var faktisk at hun var et riktig så friskt pust i det hun tok til orde mot den rådende anti-rasismen på steroider og absurditeten i de nylig oppståtte talløse kjønnsidentiteter. Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden før det fremkom med all tydelighet at motstykket til den allerede erklært latterlige woke-bevegelsen innehar akkurat den samme graden av sprik og motsetninger mellom befriende sannheter på den ene siden, og hårreisende vås på den andre. Og for anti-woke -bevegelsen innebar dette hårreisende våset i praksis bla.a å kjempe for at samfunnet vender tilbake til de gamle kjønnsroller. Jeg har vel sjelden blitt så til de grader blåst av banen som da denne kjærkomne fornuftens stemme i hht at samtlige etnisiteter bør operere under de samme normer og sosiale spilleregler brått foretok en 180° tverrvending inn i det absurde ved å male frem et bilde av de tidligere tiders kvinneliv som det mest bedagelige som tenkes kan. Bla.a smeller hun til ved å klassifisere kvinnenes kamp for å kunne gjøre karriære på lik linje med mannen som selvdestruktiv, da hun presenterte dette her som om de respektive rettighetsforkjemperne hadde fratatt kvinnen denne problemfrie og sorgløse prinsessetilværelsen hun levde til ‘fordel’ for å måtte jobbe og slite på lik linge med mannen. Owens går så langt som til å påstå at ingen kvinne kan genuint erklære seg lykkeligere i sin delte rolle som -bread-winners’ enn hun ville vært av å bare kunne stulle rundt hjemme mens mannen tok ansvar for alt fra å forsørge familien til å løse de problemer som måtte oppstå.
Nå skal det i sannhetens navn sies at heller ikke jeg ville hatt noe i mot å slippe å deale med livets problemer, i det jeg bare kunne lesset disse over på noen andre. Men det er jo ikke slik verden fungerer, -og enda mindre slik den fungerte i praksis for fortidens hjemmeværende kvinner!
Candice Owens er utvilsomt blant de heldigstilte blant USAs befolkning, hvilket hun så har dratt med seg inn i voksentilværelsen i form av å ha fått giftet seg inn i den hvite økonomiske eliten, og hatt ren, skjær flaks i hht at hennes konservative make etter alle solemerker er av den beskyttende typen og ikke den undertrykkende. Problemet er bare at uvitenheten også gjennomsyrer de materielt vellykkede i dette landet. De tar riktignok fine utdannelser, men utover den kunnskap som kreves i jobben, er det igså her oppsiktsvekkende blåst. For Owens sin del, innebærer dette at hun lever i den tro at alle menn er som hennes egen! Av det jeg har hørt, har hun ikke engang streifet innom at de gamle kjønnsroller tilrettelegger for undertrykkelse og mishandling i form av at kvinnen i slike settinger ikke har egne midler, og dermed er økonomisk avhengig av mannen.
For Owens er vitterlig ikke den eneste med et slikt forkvaklet virkelighetsbilde. De evner ikke engang å se det faktum at de plattformer de har opparbeidet seg, hvor de både utøver stor innflydelse og formelig håver inn penger på, faktisk vil bli en saga blått dersom deres politiske agenda blir ved makten et par-tre perioder fremover.
Men det er ikke bare de heldigstilte kvinnene som Candice Owens som må bære skylden for at landet nå har gravd sin egen grav. For den gruppen som vel må bære det aller meste av skylden, spør du meg, er de horder av hjemmesittende fargede kvinner, som ved å avstå fra å gi sin stemme til siden som vil verne om deres rettigheter, utgjør årsaken til at galskapen får flertall, og Trump atter igjen får presidentembetet.
Selv takker jeg de høyere makter for at jeg ikke er amerikaner, og tvinger meg selv til å beskue det hele fra den komiske siden, da det å ta realiteten over de potensielle følger av fire nye år med Trump kan få for hele planeten rett og slett blir for mye. På bakgrunn av dette, skal det dermed bli veldig interessant å se hva som skjer når en hærskare av ‘flat-earth’ere og ekspertise innen fenomenet reptile humans med sjefsidiot Donald Trump i spissen går i gang med prosjekt ‘Make America great again..