Norge er et land med skarve 5.5 millioner innbyggere, mens f.eks vår enorme nabo i nord-øst, -altså Russland, teller 145 millioner, og strekker seg hele veien til Nord-Korea i sør. 

På bakgrunn av dette, får jeg det bare ikke til å adde opp at Norge skal være bødt til å stå registrert med tre(!) offisielle språk i de internasjonale registre, mens russerne klarer seg fint med dette ene; Russisk. Og det desidert mest idiotiske oppi dette her er selvsagt ny-norsk, -eller norsk sidemål, som det offisielt heter..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mangler tilhørighet

Nynorskordlisten på bildet over kunne vært den jeg hadde på videregående. Det kan jeg imidlertid med sikkerhet si at det ikke er, – og grunnen til det, er at min gikk på bålet som ble fyrt opp ved vannkanten hjemme hos meg etter avlagt eksamen. Men også min- liksom de fleste av mine medelever sin hadde fått påskrevet de samme tre bokstaver som gjorde at den ble hetende ‘Spynorsk mordliste’ som benyttes i dag. Og mens jeg i dag stort sett tenker tilbake på sånt fjas jeg hadde fore i skoleårene som barnslig, tåpelig og pinlig lite gjennomtenkt, står jeg stø som en påle bak den regelrette avskyen jeg følte over å påtvinges nynorskfaget den dag i dag.

Her skal det i all rettferdighet sies at jeg nok på langt nær er så knyttet til det norske språlet i sin helhet som hva tilfellet er for folk flest. For mitt vedkommende, er språk utelukkende et verktøy til å formidle- og motta informasjon fra andre, med den følge av at verdien av et språk i mine øyne øker proposjonalt med rekkevidden det har. Kort oppsummert, vil det i praksis si at dersom jeg hadde valgt å få barn, ville disse sagt ‘mummy’ i god tid før ‘mamma’, for å si det sånn. Denne norsken hadde jo imidlertid vært å kunnet leve med, i det minste, når en praktisk talt får engelsken inn samtidig, og dermed fungerer kommunikasjonsmessig også utenfor denne lille andedammen. Men når den nevnte andedammen altså snevres ytterligere inn av grunner som etter alt å dømme kun er lingvistikkens yppersteprester som forstår seg på, så blir det rett og slett alt for drøyt.

Selv unngår jeg nynorsk etter beste evne. Først og fremst, fordi det er forbannet slitsomt å lese når det er en betydelig andel ord man ikke forstår i den respektive teksten.

Som nevnt over, har også jeg gjennomgått undervisning i dette målføret. Men grunnen til at jeg fikk karet til meg en OK karakter i sidemålsfjaset var at jeg var god til å skrive stil, og hadde fått med meg sånt som eg, ikkje, ar/ane-endelser og bruk av diftonger. – Ikke at jeg kunne betydningen av ord som f.eks ‘vêr’ (hvis e altså er plassert under et tak som jeg ikke engang vet om lar seg oppdrive på det her tastaturet, og betyr ‘vær’. Kun en bokstav skiller dog her, men denne er dog så borti hampen at ordet er ubegripelig uten kontekst), ‘medan’ (som betyr ‘imens’), ‘ytst’ (ytterste), ’til dømes’ (som ikke har den minste ordlikhet med for eksempel), osv, osv.

Denne diftongsmørja av et mål tas det altså for gitt at er forståelig for alle og enhver kun i egenskap av å være nordmann, så her er m.a.o ingen oversettelse eller teksting. Slikt som svensk og engelsk, derimot, skal man på død og liv oversette, og jeg mistenker at det neppe har med manglende forståelse å gjøre, men snarere pga. at de ikke er del av den norske språktrioen. Utkommet blir dermed at vi ender opp med en haug av engelsk- og svenskspråkelige program, etc hvor teksten kun er til irritasjon og derav fjernes, for så at den nynorsken hvor en faktisk kunne hatt behov for en oversettelse, forblir ubegripelig der det ikke lar seg gjøre å få betydningen ut av konteksten.

Vel vitende om risikoen for å bli uglesett av en betydelig andel vestlendinger, for ikke snakke om at dette her antagelig er et i-landsissue på linje med Kim Kardashians tapte øredob, tillater jeg meg allikevel å gå ut offentlig med at denne nynorsk-greia er jævlig irriterende. Og nå har vi jo kommet dit hvor de ikke engang benytter målet på vestlandet! I den grad det fremdeles benyttes av en og annen i områdene rundt Bergen og Stavanger, er det i en kraftig moderert form, der det kun er lagt inn noen diftonger hist og her- i tillegg til ei og ikkje. Følgelig har vi ikke lenger engang befolkningen i de grisgrendte strøk rundt og imellom vestlandsbyene å ta hensyn til i dette anliggendet!

Dessuten er det jo rett og slett flaut at Norge, med sine latterlige 5.5 millioner innbyggere ikke evner å stille med ett offisielt språk (jepp, jeg vil også samisken til livs som offisielt norsk språk, og heller oppføres i samisk fellesskap på tvers av landegrenser), når dette fint lar seg gjøre i tett innpå ethvert annet land. – Og som kjent har jo tett innpå ethvert annet land en langt større befolkning enn vår, liksom de fleste nasjoner også strekker seg over et større landområde enn kongeriket Norge.

Dommen har falt i norgeshistoriens mest omtalte sak av sitt slag; Rettssaken der trenerpappaen Gjert Ingebrigtsen har stått tiltalt for vold i nære relasjoner mot sin sønn, løpestjernen Jakob Ingebrigtsen (24) og hans nå 19 år gamle lillesøster. 

Og rent juridisk kan en vel ikke annet si enn at han slapp temmelig billig unna.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ulikhet for loven

Av en tiltale bestående av mishandling i nære relasjoner mot to av sine egne barn gjennom store deler av deres oppvekst, og påstand om over to års fengsel og en erstatning til de to pålydende kr. 400.000,- ble Gjert Ingebrigtsen kun dømt skyldig for en enkeltepisode der han skal ha slått datteren i ansiktet med et vått håndkle. Femten dager i fengsel i tillegg til å måtte ut med kr. 10.000,- i erstatning til datteren er dermed for peanuts å regne i forhold til aktoratets påstand.

Ut i fra hva som har kommet offentligheten for øre under denne rettssaken (hvilket later til å ha vært tett opptil rubbel og bit), ser det fra mitt ståsted ut som om han, iallefall foreløpig, har sluppet unna med et tyranni som, samlet sett, strekker seg over flerfoldige tiår. Det er jo vitterlig ikke bare Jakob og søsteren som har åpnet opp om sine opplevelser av å ha vokst opp i dette hjemmet. De tre eldste søsknene, Kristoffer, Henrik og Filip har alle fortalt om hva de selv har blitt utsatt for- liksom hva de har vært vitne til mot andre i søskenflokken på tilsammen syv barn med Gjert som oppdrager. Til tross for at også disse ble trodd, ble deres saker henlagt pga. foreldelsesfristen, men deres opplevelser kom jo allikevel frem i retten under deres vitneforklaringer. Kun én av de seks som er gamle nok til å forklare seg, har tatt faren i forsvar. Men selv i Martin Ingebrigtsens vitnemål ble syvbarnsfaren beskrevet som streng og kontrollerende.

At disse søsknene skal ha løyet om disse forholdene, er for meg fullstendig utenkelig. For det første mangler det motiv (penger har de jo mer enn nok av), og for det andre var utgangspunktet utvilsomt at årsaken til bruddet med faren som trener skulle forbli mellom de involverte.

Nå var det heller ikke så at Gjert Ingebrigtsen ble frifunnet fordi retten ikke trodde på barnas forklaringer. De respektive dommerne var klare i sin tale på dette punktet da dommen ble lest opp tidligere i dag, om at trenerfaren ble frikjent grunnet de høye kravene til sannsynlighet som gjelder for straffesaker. For at noen skal dømmes i en straffesak, kreves det en så tett opptil 100% sikkerhet det lar seg gjøre å komme når en ikke selv har vært tilstede. Ut i fra dette utsagnet, ville utkommet m.a,o blitt annerledes dersom det dreide seg om en erstatningssak, hvor det kun kreves en sannsynlighetsovervekt for at en dom skal kinne avgis.

På bakgrunn av dette, er dommen (juridisk sett) unektelig korrekt.

Det jeg imidlertid ikke kommer forbi, er den betydningen barnas mor- og Gjerts ektefelle, Tone Ingebrigtsens vitnemål etter alt å dømme har hatt i hht å så den nødvendige tvil i denne saken. På de lydopptak av kranglene som fant sted i kjølvannet av at de tre løperbrødrene, Henrik, Filip og Jakobs beslutning om å bryte samarbeidet med faren, fremkommer det tydelig at Tone var helt på det rene med ektemannens ugjerninger. Blant annet uttalte hun «Det er konsekvensen av det du har gjort», og (i forbindelse med den nevnte håndkleepisoden som altså igangsatte det hele) «Jeg har forsøkt å beskytte henne i alle disse årene». Allikevel benekter hun at enhver form for fysisk og psykisk mishandling som ligger i tiltalen har funnet sted i hennes hjem. At aktoratet og bistandsadvokatene mener denne forklaringen er konstruert for å redde ektemannen, er nå én ting. Det jeg reagerer på, er at hun, ut i fra det publikum har fått vite, ikke har blitt konfrontert med muligheten for at hun (også) kan ha vitnet mot sine egne barn for å holde barnevernet unna den yngste, som kun er i 11-12 årsalderen.

Let’s face it: Sannsynligheten for at barnevernet bare ville latt denne guttungen bli værende i dette hjemmet, no questions asked, dersom Gjert IIngebrigtsen ble kjent skyldig, er jo i realiteten ikke-eksisterende. Nå håper jeg jo vitterlig at de vil følge opp denne gutten uansett, men med en frifinnelse for anklagen om systematisk fysisk og psykisk mishandling, vil de etter alt å dømme la ungen forbli i foreldrenes, -og da fortrinnsvis Tones varetekt.

Ei heller har dette med at utfallet av dommen mot Gjert også ville ha smittet over på Tone. Greit nok at hun ikke var tiltalt i retten, men om ektemannen var blitt kjent skyldig, ville jo dette unektelig gjort uopprettelig skade på hennes renommé. Blant mannen i gata, er jo Gjert og Tone Ingebrigtsen en enhet, slik at en dom/frifinnelse i saken mot ham, vil avstedkomme med en tilsvarende ‘dom’ mot henne i det sosiale liv.

Som nevnt, er dette basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig for publikum i denne saken. Men når det er sagt, ville jeg blitt hinsides overrasket dersom det skulle vise seg at noen av disse spørsmålsstillingene var blitt bragt på bane under rettssaken uten at det kom offentligheten for øre. M.a.o anser jeg det trygt å kunne gå ut i fra at disse aspektene rundt Tones vitnemål er utelatt, hvilket i mine øyne er en temmelig grov forglemmelse fra aktoratets (og forsåvidt også bistandsadvokatenes) side, da hennes respons ved å bli konfrontert på disse punktene meget vel kunne hatt betydning for domsbeslutningen. Nå blir jo imidlertid saken antagelig anket, da det allerede er blitt avsatt tid for behandling i Lagmannsretten i februar (2026), hvorav den endelige dommen faller. Følgelig får en jo da bare krysse fingerne i håp om at minimum en av rettens aktører skulle slumpe til å lese denne utgivelsen, slik at alle kort kommer på bordet når det gjelder som mest.

Gjengs over, lever det Norske folk tilsynelatende i den tro at Grunnlovens §98 om at vi er like for loven er hva som står og gjelder her til lands. Desverre popper det til stadighet opp nye eksempler på at så ikke er tilfelle.. 

Enda verre enn antatt 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I Grunnlovens §98, står det, svart på hvitt, at «Alle er like for loven». Det vil si at de eksakt samme forbud, påbud og rettigheter gjelder, i eksakt samme grad, for samtlige som oppholder seg i Norge. Følgelig innebærer dette at de eventuelle lovbrudd som begås skal behandles uavhengig av om den anklagede er kong Salomon eller Jørgen Hattemaker.

Nå for tiden er det dog ikke et potensielt skille mellom fattig og rik som utgjør det store ‘issuet’ hva forskjellsbehandlinger i hht straffeansvar angår, men snarere hvorvidt den anklagede er av etnisk norsk herkomst, kombinert med hvorvidt det dreier seg om en kvinne eller en mann.  Dette fikk vi demonstrert til gangs da det for noen uker tilbake kom for en dag at kvinnelige eksamensvakter med innvandrerbakgrunn hadde solgt eksamenjuks til elevene de var satt til å passe på.

Nå skal det sies at jeg aldri har jobbet som eksamensvakt, og derav ei heller har vært utro i en sådan stilling ved å tilby muligheten til å jukse for betaling. Hva konsekvensen ville blitt for mitt vedkommende, er det dermed umulig å få stadfestet, men jeg må allikevel si meg rimelig sikker på at rektoren ved den respektive skolens reaksjon ville vært noe ganske annet enn det som avstedkommer følgende rundskriv til skolens ansatte:

Ut i fra det jeg har kunnet observere av lovanvendelse i praksis, ville jeg nå i det minste ha møtt de respektive konsekvensene med fordelen av å være kvinne. Ergo ville jeg tross alt ha stilt med et  utgangspunkt som var sånn ca midt på treet. For om jeg hadde vært en mann, ville anliggendet aldri i verden blitt forsøkt dysset ned. Da er det all grunn til å gå ut i fra at det snarere ville gått raka vägen til politihuset i form av en utfylt anmeldelse i følge av et rundskriv av en helt annen ordlyd enn det vi ser her. En mannlig lovbryter er nemlig noe helt annet enn en stakkars hijab-bærende muslimsk kvinne som beklageligvis har kommet i skade for begå et feilgrep (etter alt å dømme var hun tvunget av hhv far, bror, onkel eller ektemann).

Ut i fra det siste som er utkommet i anledning denne saken, har nå skolen foretatt en 180° tverrvending, slik at de allikevel vil anmelde, men man er jo ikke dummere enn at en skjønner at dette ikke er utkommet av at de involvertes rettferdighetssans brått skulle ha kicket inn. Hadde de lykkes med plan A bestående av å dysse ned og fortie, ville disse sluppet unna med et ‘klask på lanken’ like sikkert som ‘amen’ i kirken.

Dette er imidlertid ‘bare’ et eksempel på hvordan folk med tilhørighet i de ulike grupperinger stiller med ulikt utgangspunkt i forhold til både troverdighet og straffeutmåling i møte med loven. Saken om disse eksamensvaktene ble valgt å benytte som eksempel fordi det er et offentlig kjent anliggende. Men den aller sikreste kilden jeg har i hht at sådan forskjellsbehandling faktisk foregår, er min egen erfaring..

For noen år tilbake, fikk jeg nemlig innkallelse til et vitneavhør ang. «et mulig straffbart forhold under etterforskning», som det så fint heter. – Ikke et pip om hva det gjaldt utover det. Nå fikk jeg imidlertid vite via omveier at det dreide seg om noe i retning av seksuell trakassering- og/eller utnyttelse, der den anklagede var en bekjent. I dette tilfellet, var imidlertid ‘bekjent’ mer enn nok til at jeg var sikker i min sak i hht at dette her umulig kunne stemme da jeg så entret den lokale politistasjonen på avtaletidspunktet. Spørsmålet jeg satt inne med, var i bunn og grunn hvorfor de hadde kalt inn meg.

Det jeg imidlertid ikke så komme by a long shot, var at det brått skulle vise seg at JEG var det utpekte ofret!! Gudsjelov, må det vel være lov å si, gikk den umiddelbare lammende sjokkreaksjonen fort over, hvorav jeg ble så lynforbannet som etter sigende kun en ‘vær’ kan bli, så jeg var klokkeklar i min tale da jeg dementerte disse påstandene. Anmelderen hadde på toppen av det hele referert til vitnebeskrivelser av scenarioer som aldri hadde skjedd, så selvsagt var avhørsbetjenten (eller hva det nå heter) nødt til å finne ut av om jeg var truet til taushet eller noe slikt. Her klandrer jeg egentlig ikke politiet, for denne anmeldelsen hadde faktisk gått via kommunen(!) som så tar det rett til politiet uten så mye som å ta en telefon til meg. Samtidig kommer en heller ikke utenom at politiet også var en del av den totalen som var langt kjappere i hht å ta den respektive anklagen for gitt siden det dreide seg om en farget mann enn om de ville vært om den anklagede hadde hatt tilhørighet i en annen befolkningsgruppe. Slik jeg opplevde det, ble jeg ikke trodd fullt og helt før jeg blir såpass ufiltrert at jeg sier noe sånt som at dersom dette hadde hatt rot i virkeligheten, så kunne den mannen umulig ha vært ute i pappapermisjon nå. Videre presiserte jeg at jeg ville anmeldt et slikt forhold uansett trussler o.l.

Men hva om denne falske anmelderen ikke hadde ‘driti seg ut’ i valg av ‘offer’, og istedet hadde valgt en som var med på notene, og spilte de kortene en tross alt fikk servert på sølvfat, rett i hendene på de respektive etterforskerne!?? Denne mannen var vitterlig ikke uskyldig til det motsatte var bevist, for her måtte det et rasende ‘offer’ til for å bevise vedkommendes uskyld! Om det rette offer var blitt valgt, ville livet til denne fyren vært garantert å bli pulverisert. Han ville ikke hatt en smømanns sjanse i helvete i møte med en blond, spedbygd ‘kloning’ av meg om så hadde vært tilfelle. Og dette er ingen mening- eller subjektiv opplevelse. Dette fikk jeg bevist i den tid de pushet på for å få ‘sannheten’ om det ikke-eksisterende overgrepet fra meg..

Grl.§98 brytes altså over en lav sko. Spørsmålet er hvorfor ingen innen de respektive myndighetsorgan eller pressen erkjenner det, -for ikke snakke om gjør noe med det!

Om skarve tre måneder skal vi, det norske folk, altså atter igjen avgi våre stemmer i hht hvilke personer og partier vi ønsker skal styre landet den kommende fireårsperioden. Jeg har, som vanlig, ikke den ringeste anelse om hvem jeg vil gi min stemme til, av den enkle grunn at jeg er en politisk vingle som hører hjemme over hele det politiske landskap og ingen steder på en gang. – Og jeg har inntrykk av at jeg så langt i fra er den eneste.. 

Bromance’n fra helvete

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forrige stortingsvalg, altså i 2021, i tillegg til kommune og fylkestingsvalget to år senere, var eneste valgene for det jeg kan huske som var enkle for mitt vedkommende. Siden jeg er svoren tilhenger av frihet under ansvar, var Liberalistene right up my alley. Men når det i mellomtiden er blitt oppløst, sitter jeg altså på bar bakke atter igjen. Så til de grader bar bakke, at jeg i går faktisk gikk til det skritt å ta den såkalte ‘valgomaten’ på NRK sine nettsider.

Om det hjalp noe?

– Ikke en dritt! Om noe, fikk jeg bare et enda bredere partipolitisk spekter jeg er spredt rundt på, og jeg tok både den generelle, og den personlige, -hvilket vil si at en først krysser av på de sakene som har betydning for en personlig i hht hva en skal velge.

FrP kom på delt førsteplass i begge tilfellene, så her ville jeg i det minste hatt et reelt alternativ dersom en kun stemte ut i fra antall saker en var helt- og litt enig i (hvilke er de to øverste av fire alternativer). Problemet er bare at de har et par saker i sitt program som er absolutte deal-brakers for mitt vedkommende. – Og med ‘deal-breakers’ mener jeg saker punkter jeg bare ikke kan stemme frem, uansett om jeg hadde vært helt enig i hele programmet forøvrig. Men nå er jo iallefall ikke dét noe issue her på berget, for her følger nemlig tett innpå hele reglen av stort og smått som stiller til valg hakk i hel, med typ et skarve poeng fra den ene til den neste. Det eneste partiet som skilte seg ut sånn sett, var KrF. Dernest fulgte vel SP, SV og Rødt, om vi tar for oss bunnsjiktet. Men herifra og opp var det i realiteten ingen skille i det hele tatt. – Fra pensjonistpartiet(!) og opp var det kun et eneste poeng som skilte mellom hvert, opp til 41, som var de to på topp. Følgelig får jeg se litt nærmere på dette generasjonspartiet, som jeg ikke engang hadde hørt om i mitt liv før det poppet opp på den valgomaten i går, samt de der demokratene-ett-eller-annet. Men når sant skal sies, peker vel pilen vitterlig i retning av at det blir å gå tilbake til blankt igjen, som det har blitt så mange ganger tidligere..

Det eneste jeg iallefall kan si med 100% sikkerhet, er at jeg SKAL stemme! En blank stemme er nemlig alt annet enn en bortkastet stemme. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at en blank stemme er den sterkeste av alle enkeltpersoners stemmer, da det ikke skal så veldig mange blanke stemmer til for at det blir å anse som et signal om misnøye med dagens politiske landskap der mange ønsker en betydelig endring. Så da får det heller være om jeg er som en politisk ‘splatter’ som sprer meg rundt hele landskapet. Finner jeg ikke noe parti jeg enes med i såpass med saker av de jeg bryr meg om, og som ikke har noen ‘deal-breakers’, til at jeg er komfortabel med å gi de min stemme, så benytter jeg den allikevel, i aller høyeste grad, til å si min mening i hht hvilken politisk kurs landet bør ta de kommende fire årene.

I det jeg klikker inn på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine nettsider mer eller mindre på måfå, går jeg så videre til å sjekke kriminalstatistikken. Siden jeg allikevel var der, tenkte jeg det kunne være greit å få med meg tallenes klare tale i hht hvor stor overvekt det er av unge menn med fremmedkulturell bakgrunn. Og jaggu fikk jeg svar på tiltale, for å si det sånn, for dette var verre enn som så. – Mye verre! 

Opphøyd og giftig

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innvandrerkriminaliteten er på god vei til å vokse over hodet på oss også her til lands. Og den gruppen som leder soleklart an i denne elendigheten, er tenåringsgutter og unge menn. Blant disse igjen, er det somalierne som har den mest gårreisende statistikken av de alle. Så hakkende galt er det faktisk at det i aldersgruppen 15-24 år, at det er svimlende 2100 lovbrudd pr. 1000!

Nå vil jeg tro mange av dere sitter som levende spørsmålstegn slik jeg gjorde da jeg leste det. – For her er de vel strengt tatt nødt til å ha kommet i skade for å slenge på en null for mye. 2100 lovbrudd per tusende innbygger innenfor den respektive gruppen, -det lar seg jo simpelthen ikke gjøre!

– Trodde jeg..

For visst faen lar det seg gjøre!! Unge menn med somalisk bakgrunn, begår altså i gjennomsnitt over to lovbrudd hver! Og her snakker vi vitterlig ikke om å knabbe med seg en japp og en halvlitersflaske med cola fra den lokale Kiwi -sjappa. Dette dreier seg i bunn og grunn om hard-core volds- og vinningskriminalitet. Og de øvrige opprinnelsesland i Midt-østen og nord i Afrika følger etter på løpende bånd.

– Og dette mener altså den sittende regjering er relatert til kjedsomhet grunnet manglende fritidstilbud!

Jeg mener..

– HÆ!?

Mener de virkelig, i fullt alvor, at man skal kunne løse ved å opprette rusfrie fritidsklubber med foosball-spill, dart/biljardturneringer og fredagsdisco, sammen med redusert medlemskontigent på de lokale idrettslag??

Ut i fra det som er fremkommet så langt fra den kanten, er jeg stygt redd for at svaret på det spørsmålet er et rungende ‘Ja’, hvilket for meg er ensbetydende med at de faktisk ikke er skikket til å lede dette landet ‘by a long shot’. For å kunne lede et land, er første bud at en har et noenlunde realistisk virkelighetsbilde, og det skorter det jo vitterlig på her. Tallenes tale er tross alt klar som dagen.

Mitt forhold til monarkiet som styreform har vært temmelig ambivalent, -eller motstridende, om du vil. Rent prinsippielt, er jeg nemlig motstander av at man skal fødes til en opphøyet posisjon med alt dette innebærer av privilegier, samtidig som Harald V har vært så til de grader god i den kongejobben han fremdeles innehar at jeg har vurdert verdien av den han representerer for landet høyere enn det respektive rettferdighetsprinsippet.  Det siste årets kongelige adferd har imidlertid gitt pipen en annen lyd. Dette pga at det som har fremkommet om kronprinsfamilien de siste 10 månedene peker i retning av at den fabelaktige representasjon for kongeriket vil utgå med den aldrende monarkens sorti

Det muslimske brorskaps planer for Europa

Nå er det imidlertid ikke bare så at kongen nærmer seg 90 med stormskritt (om jeg ikke husker feil, fylte han vel 89 i januar/februar en gang), men vi har også fått se sider ved det påtroppende kongeparet, altså kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, som er alt annet enn verneverdig, for å si det sånn. For om så den, om ikke så alt for lenge, påtroppende kongens bonussønn, som han betrakter som sin egen, Marius Borg Høyby, selv er ansvarlig for sine ugjerninger, har like forbannet norges kronprinspar, ved hjelp av sine posisjoner, muliggjort at han har fått ture frem med vold, voldtekter og gud-vet-hva i gudene-vet-hvor mange år til ende. – Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde de har tilrettelagt for den nå 28 år gamle mannens vold- og voldtekt-spree, da de vel vitende om det meste har foret på ham med penger, for ikke snakke om at den eneste måten den fyren har kunnet få et diplomatpass på, er via hans rojale bonuspappa.

Videre, er det blitt skrevet talløse spaltemetre om hvordan prinsesse Martha Louise, sammen med sin kvakksalver av en ektemann, bruker sin prinsessetittel kommersielt. Selv kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at kongehuset som sådan, i tillegg til de øvrige prinser og prinsesser i denne familien, er en tvers igjennom kommersiell institusjon. For like lite som Martha ville ha kunnet håve inn penger på sitt temmelig kontroversielle virke, ville vel f.eks hennes bror ha sittet på et gjeldsfritt Skaugum gods, gull og glitter, i tillegg til en årlig fortjeneste som de fleste av oss bare kan drømme om dersom han ikke var født arveprins. – Og slik fortsetter det..

Etter endt militærtjeneste, ble nummer to i den respektive arverekken, prinsesse Ingrid Alexandra, forært nok en skreddersydd bunad fra stedet hun tjenestegjorde som hun kan føye til den etterhvert temmelig rikholdige samlingen sin av folkedrakter fra forskjellige steder av landet. Hver enkelt verdsatt til flerfoldige titalls tusen kr. for oss vanlig dødelige som pent må betale for klærne våre selv.

Dette er imidlertid bare for en bagatell å regne i forhold til at hun nå skal få dra på studietur til utlandet, nærmere bestemt til Australia på statens regning, med tak på svimlende 500 000 norske kroner. At hun kunne fått en fullverdig samfunnsfakelig utdannelse her i Norge, – på universitetet i Bergen, for å være presis, syntes det, i allefall så langt jeg evner å se, ikke å ha blitt tatt høyde for. Nå er denne halve millionen riktignok bare for lommerusk å regne i hht den ufattelig rike nasjonen Norge. Men med en regjering som ikke har vist tegn til å ta noe som helst av de rikdommer som fosser inn over kongeriket 24/7 til verken å opprettholde landets sykehus, fikse på forfallende skolebygninger, sikre velferden til våre eldste og sykeste, for ikke snakke om å ta regningen for den ‘dyr-tiden’ som har blitt en realitet grunnet den krigen AS Norge profitterer big-time på, så blir den allerede i overmåte godt bemidlede arveprinsessens studiereise på statens regning satt i et helt annet- og langt grellere lys, spør du meg.

Dersom de kommende generasjoner kongelige, med kronprinsparet i spissen, hadde gitt inntrykk av å kunne føre den fabelaktige kongearven videre, kan det godt være at jeg hadde kunnet se mellom fingrene på slikt som denne halve milionen som dedikeres til datterens Australiatur. Men med alt det som har kommet frem i anledning Marius Borg Høibys psykopatiske eskapader, blir jeg rett og slett kvalm av absolutt alt som sies- og/eller skrives som minner meg på den enorme rikdommen- med de ditto enorme privilegier som kommer medlemmene av denne familien til del fra fødselen av. – Og i bakgrunnen lurer altså kongsdatterens utnyttelse av sine privilegier, hvilke ene og alene er henne blitt til del pga den prinsessetittelen hun innehar som datter av Norges regjerende monark.

Videre hjelper det vitterlig ikke på en oppfatning av kongefamilien i fritt fall at de dann og vann kommer med uttalelser som peker i retning av at de ikke har snøring på hvor priviligerte de respektive prins- og prinsessetitler gjør de i forhold til oss andre. Eksempelvis, kan nevnes prinsesse Martha Louises forsvar av sin kommersielle virksomhet som gikk ut på at det var umulig å kunne leve på hennes daværende årlige apanasje (altså den hun mottok før hun frasa seg sin posisjon som ‘kongelige høyhet’, og jobbet som representant for kongehuset) pålydende kr. 160.000,-. I utgangspunktet lyder jo dette både rett og rimelig, da det faktisk vanskelig skal kunne la seg gjøre å leve på 160.000,- i året før skatt. Men det hun imidlertid ‘glemte’ å ta med i det respektive resonementet, var jo at hun besitter massive verdier som hun mottok som arv etter sin bestefar, Kong Olav V. I arveoppgjøret etter ‘gamlekongens’ død da hun var i 18-19 årsalderen, ble både enorme godseiendommer og annet høyst berikende ‘snax’ hennes til odel, eie, og frie disposisjon. Et salg eller to her, og dama er sikret for livet etter den standard som råder hos ethvert annet menneske med vett og forstand noenlunde på stell.

Monarkiet har m.a.o rast fra å bli assosiert med Harald V som fantastisk representant for landet til en institusjon av giftig opphøydhet i løpet av et skarve år. Derfor er det noe tilnærmet en tragedie at det neppe lar seg gjøre å avskaffe styreformen i praksis før prinsesse Ingrid Alexandra, som den foreløpig yngste i arverekken, tar kvelden en gang i fremtiden, grunnet kombinasjonen av tid det tar for å få endret grunnlovsbestemmelser- og dens paragrav mot at vedtatte lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Når den var sterk nok til å få Martha Louise ‘pælmet’ ut sidelinjen i hht arveretten til tronen som monarkens førstefødte, vil den også være nødt til å beskytte den arveretten Ingrid Alexandra besitter pr. i dag.

Når sant skal sies, tror jeg den også vil strekke minst en generasjon etter henne også, da det så langt i fra er det 2/3 stortingsflertall som kreves for å få avsatt noe kongehus pr. d.d. Samtidig ville en sådan grunnlovsendring uansett vært et altoverskyggende statement i forhold til at nasjonen Norge er klar for å få parkert opphøyd adlighet i historien, der den hører hjemme. Følgelig, kunne det jo også være vi hadde flaks, ved at den/de som måtte være beskyttet av forbudet mot tilbakevirkende kraft hadde såpass skam at de frasa seg retten til den respektive konge/dronningtronen..

Noe må iallefall gjøres i dette anliggendet, da jeg er drittlei av å være med på å betale for det som nå syntes å være redusert til en adlet giftighet.

Psykologer har i flerfoldige årtier hatt en etisk regel som går ut på ikke å diagnostisere personer de ikke har hatt til behandling. Nå mener imidlertid mange at denne regelen er utdatert, og at det dermed er fullt mulig å foreta en kvalifisert evaluering av en fremtredende person, som f.eks en nasjonal- og eller gjobal lederskikkelse, sin mentale tilstand basert på vedkommendes taler og offentlige uttalelser, umiddelbare reaksjoner, utgitte artikler og ikke minst handlinger og beslutninger. På bakgrunn av dette, ble en rekke psykologer med på å foreta en studie av dagens globale lederskikkelser, og resultatet må vel sies å være like hårreisende horribelt som det var høyst forventet.. 

Er FORs partiprogram skrevet av barn?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette behovet for evaluering av dagens globale lederskikkelser, koker jo ikke overraskende ned til hva som av mange ansees som et presserende behov for en klargjøring av hva vi faktisk har med å gjøre når det kommer til Donald Trump og Vladimir Putin; Altså de to som bestyrer planetens to største atomparker.

Den respektive ekspertisen foretok selvstendige evalueringer basert på en 12 punkts skala for mental funksjonalitet der de respektive lederne ble rangert fra 1-5 på hvert av disse punktene, der 1 var den dårligste karakteren (hvilket dermed er ensbetydende med elendig mental funksjonalitet), mens 5, som den beste karakteren ble gitt der de ble gitt å fungere ditto upåklagelig, Karakterene 2, 3 og 4 ble dermed gitt i hht funksjonalitet imellom topp og bunn.

Studien avstedkom med følgende resultat for planetens to mektigste personer:.

1. De har begge utpreget dårlige evner i hht: Selvkontroll, fokus/oppmerksomhet-span, læring (både generelt og læring fra erfaring), tilstedeværelse og behandling av informasjon.
2. De har begge et svært begrenset følelsesregister og dårlige kommunikasjonsevner, både i hht å gjøre seg forstått- og til å forstå andre.
3. De har begge dårlige evner hva angår refleksjon og mental fordypning, liksom de begge har svært begrensede evner til å vurdere både egen og andres mentale tilstand, – der evnen til å se saker fra andres perspektiv er innkludert
4. De har begge dårlige evner til å skille seg selv og sine behov fra andres, til å skille mellom fantasi og virkelighet- hvilket innkluderer det å kunne skille indre forestillinger fra reelle ting, til å skille mellom fortid, nåtid og fremtid og til å å kunne skape- og opprettholde en stabil/konsekvent persona (altså en egen identitet).
5. De er begge dårlige på å utvise intimitet.
6. De er begge dårlige til regulere eget selvbilde (hvilket i deres tilfelle innebærer at dette er uforholdsmessig grandiost).
7. De har begge dårlig impuldkontroll.
8. Begge har dårlige evner i hht håndtering av defensive situasjoner, da de ikke evner å foreta reelle vurderinger av kritikk, og ei heller evner å regulere engstelse og uro. Negative tilbakemeldinger, kritikk og den slags går rett på selvfølelsen deres, hvorpå de responderer med slikt som å blånekte uansett bevis, projisere (overføre) egen skyld over på andre, gå inn for å skape splittelse hvorav de idealiserer og devaluerer alt etter som..
9. De har begge dårlig tilpasningsevne, de er lite motstandsdyktige, liksom de ei heller evner å holde hodet kaldt i stressede situasjoner, hvilket gir seg utslag i at de ikke takler slikt som uventede begivenheter og endrede omstendigheter.
10. De har begge dårlig selvinnsikt, liksom de har svært begrensede evner i hht å foreta den selvransakelse og til å utvise den objektivitet som kreves for å kunne opparbeide seg en sådan innsikt..
11. Begge har dårlig evne til å opprettholde og benytte seg av idealer, etikk og moral i hht å foreta konsekvente standpunkt og avgjørelser.
12. Begge har dårlig evne til å verdsette liv, samt varetagelse av interesser for fremtidige generasjoner.

Både Trump og Putins score i denne undersøkelsen er innenfor det som klassifiseres som intet mindre enn «alvorlig mentalt forstyrret»

Mange vil sikkert syntes det er påfallende at Trump faktisk er enda mer dysfunksjonell enn Putin, -og det med en ganske så klar margin. Selv syntes jeg også det var oppsiktsvekkende med det samme jeg hadde lest resultatene. Men ved nærmere ettertanke er det faktisk intet ved denne testen som ikke er helt i tråd med det de respektive lederne sier og gjør. For det første, er det jo hevet over all tvil at Putin er langt mer intelligent enn Trump, og for det andre, har Putin selvsagt rukket langt mer faenskap i løpet av sine 25 år i embetet enn Trump har i løpet av sine til sammen 4½ år i det hvite hus.

Dessuten gjorde de manglende demokratiske tradisjoner i Russland det langt lettere for Putin å ta makten på permanent basis enn for Trump, som tross alt har et eviglangt demokrati å knuse før han (eventuelt) kan smykke seg selv- eller sin utpekte etterkommer med en diktatortittel.

For best å kunne fatte Trumps løp i så måte, drar vi heller sammenligningen til hans tyske idol ved navn Adolf Hitler, som i sin tid klarte å knuse det tyske demokratiet på 6 måneder. Så langt har faktisk Trump en ganske solid ledelse i hht den tid det har tatt ham å komme dit han er i dag. Ergo gjenstår det dermed å se hvorvidt Donald J. Trump vil klare å holde strak kurs mot målet, og derav knuse det amerikanske demokratiet raskere enn det halvåret Adolf Hitler brukte på å ta over makten i 30-tallets Tyskland..

Den franske etterretningstjenesten har offentliggjort en rapport angående organisasjonen Det muslimske brorskaps angivelige ambisjoner om å ta over Europa.. 

Bør Nikab forbys?

Når det er så galt at Saudi-Arabia har gått ut med at Det muslimske brorskap er en terrororganisasjon, bør en vitterlig ta de på alvor. (foto: Majdi Fathi / TPS)

I denne raporten hevdes det at Det muslimske brorskapet har jobbet med det mål for øyet å ta over Europa i flerfoldige tiår allerede. Den siste tiden later det imidlertid til at konflikten mellom Hamas og Israel har ført til at de har fått skikkelig blod på tann, godt hjulpet av Europas påståtte islamofobi.
Den respektive rapporten skal ha blitt bestilt av den franske regjeringen, og karakteriseres (og det med rette, må det vel være lov å si), for sjokkerende. Ikke bare for Frankrike, men for vest-Europa i sin helhet. På den annen side, må en imidlertid spørre seg hva man egentlig kunne forvente, når man har praktisert en berøringsvegring uten sidestykke i hht den faenskap IS og tilsvarende organisasjoner ikke engang har forsøkt å skjule, liksom de ambisjoner om verdensherredømme de regelrett flagger. Istedet for å ta de røde flaggene som har poppet opp left, right & center fra den islamske fundamentalismen, har man dratt rasisme- og islamofobkortet ovenfor ethvert tilløp til kritikk av den rådende innvandringspolitikk. Følgelig har man kneblet de fleste som har forsøkt å ta til orde for hva som meget vel kan bli et helvete av et problem om et par tiår eller så. .

Rapporten forteller ikke bare hva dette brorskapet bestående av islamske fundamentalister angivelig sikter seg inn mot, men også hvordan dette forløper seg i praksis. Taktikken som føres er, i følge den franske etterretningstjenesten, å infiltrere de respektive nasjonene ved å engasjere seg i politikken, tilsynelatende spredt utover hele det politiske landskapet, for så å samles i et parti så snart de i samlet antall blir i flertall på Stortinget. Og så snart de kommer hit, vil demokratiet avvikles til fordel for full sharia. Forøvrig, tar de sikte på å ta grep om skoleundervisningen- i tillegg til generelt ‘misjonsarbeid’ for å få samlet det som måtte være av islamske ekstremister for et felles mål. M.a.o er dette muslimske brorskapet med sine langtidsplaner ansett for å utgjøre en langt større trussel enn den faenskap som utføres av jihadister rundt om i vesten.

Som nevnt, er altså ikke denne rapporten utarbeidet på vegne av Frankrike alene, men på vegne av vesten generelt- og deres allierte i NATO spesielt. Ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at den like gjerne kunne ha vært utarbeidet her i Norge.  Hvorvidt det skrekkscenarioet som blir oss presentert er reelt- eller overdrevet, kan jeg selvsagt ikke uttale meg om. Men at det er all grunn til å ta den på alvor, bør vel være hevet over all tvil for alle og enhver. For mitt vedkommende, gikk tankene direkte til den vedtatte byggingen av hva som så idyllisk, fint og flott blir referert til som en «åpen moské for alle i Norge, som rett og slett vil fungere som et litteraturhus» til den angivelige sum av kr. 300 000 000,- Altså 300 millioner norske kroner, en sum som i hovedsak er bestående av våre skattepenger. Det ville jo vært interessant å se hvor langt den ‘åpenheten for alle’ strakk seg om jeg, en etnisk nordboer uten dekke av verken hår eller ansikt, kom valsende inn der for å delta i en fredagsbønn e.l.. – Tror nok disse her bør takke Allah for at jeg har etablert religion såpass langt oppe i halsen at jeg ikke setter så mye som et bein innenfor noen form for gudshus.

Sveits fulgte Danmarks eksempel ved å forby plagg som dekker ansiktet fra 1.januar i år, Frankrike forbyr all bruk av religiøse plagg og symboler i grunnskolen, mens Norge forbyr bruk av religiøse plagg og symboler til politiuniform, samt ansiktsdekkende plagg i landets utdanningsinstitusjoner (barnehage, skole og universitet).  

Spørsmålet er om vi ikke burde følge Danmark og Sveits’ eksempel og forby heldekkende religiøse gevanter i sin helhet..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Overlagt justismord

Hvorvidt også Norge bør følge Danskenes eksempel fra 2018 i hht å forby plagg som helt eller delvis skjuler ansiktet, er et svært kinkig spørsmål. Norge er jo et fritt land! Friheten til å kunne bestemme over eget liv utgjør, sammen med demokrati og ytringsfrihet, selve fundamentet dette landet er bygget på. Ut i fra dette grunnprinsippet, skulle jo dette spørsmålet vært en ‘no-brainer; Den dagen vi begynner å forby folk å ikle seg visse gevanter simpelthen fordi majoriteten ikke liker de- og/eller hva de symboliserer, opphører også det herredømmet over eget liv og legeme som har stått som en av grunnpilarene i vårt samfunn siden innføringen av Grunnloven.

Hva du og jeg måtte syntes og mene om hvordan man burde te seg og kle seg i det man velger å flytte til et annet land som har en helt annen kultur enn den man er født inn i, er faktisk fullstendig irrelevant i forhold til loven som sådan. På bakgrunn av dette, vil jeg først og fremst angripe denne problemstillingen fra et rent juridisk perspektiv.

Herav kan vi m.a.o erklære hijaben, som kun består av et skaut som dekker håret, off limit, og den heldekkende drakten chador, der ansiktet er åpent, må også tillates. Problemet i så måte, oppstår først når det er snakk om de plaggene der også ansiktet dekkes. – Altså de plaggene som forbys i Danmark og Sveits.

For i tillegg til den grunnleggende norske friheten til å råde over eget liv og legeme, har det med tiden også vokst frem et tilsvarende prinsipp om åpenhet. (En åpenhet jeg, personlig, mener har gått for langt i form av slikt som fritt innsyn i hverandres inntekts- og formuesforhold, bostedsadresser (om ikke denne er skjult av sikkerhetsgrunner), osv, men non the less, altså..) – Og en del av denne åpenheten, består av at vi er gjenkjenbare for hverandre, hvilket i praksis innebærer synlige ansikter. 

Altså.. Ingen med vett og forstand noenlunde på stell ville støttet ubegrenset bruk av finlandshetter og den slags. Og et lovverk som setter betydelige begrensninger for bruk av finlandshetter i offentligheten er nødt til å være like konsekvent som enhver annen lov; Forbyr man å dekke ansiktet, så forbyr man å dekke ansiktet, uavhengig av om det er ved hjelp av en finlandshette eller en nikab, så enkelt er det.

Følgelig, mener jeg det rett og slett ikke lar seg gjøre å sette begrensninger som borderline forbyr all bruk av slikt som finlandshetter uten at det samme gjelder bruk av nikab (og burka), og at dette derfor burde spesifiseres i lovs form.

Men så kommer vi altså til konsekvensene for brudd på en sådan bestemmelse..

I Sveits syntes det iallefall å være brukeren som blir bøtelagt, og jeg vil tro det samme gjelder i Danmark. Problemet, slik jeg ser det, er at det ikke er de kvinnelige brukerne som kan klandres, men de mennene som tvinger de til det! Fra mitt ståsted, blir det dermed en fullstendig feilplassering av skyld om en lar brukerne bære skylden for dette her. – Slik jeg ser det, vil det å bare innføre en lov mot disse plaggene medføre en betydelig risiko for at disse kvinnene ikke tillates å gå ut i det hele tatt når de ikke får dekket seg til på dette viset. Da spiller man m.a.o kortene rett i det allerede giftige patriarkiets hender!

For at en slik lov skal funke etter hensikten, er man m.a.o nødt til å komme opp med en måte å få tatt det onde med roten, for å si det sånn; Man må m.a.o gå hardt og direkte på den mannlige befolkningen innad i denne kulturen.

Forøvrig er jeg av den oppfatning at religiøse plagg ikke har noe i yrkesuniformer å gjøre. I Norge har vi vår kultur, ergo er det de nyankomne som skal tilpasse seg oss og vårt levesett, og ikke vi som skal rette oss inn etter dem. Om vi så tar steget ut fra det rent lovregulerte og over i ren, skjær respekt for land og folk, mener jeg en burde kunne forvente at de som får innpass i dette landet utviser den samme respekt i hht dette folket at man bestreber seg på å kle seg- og te seg på et vis som matcher den rådende kultur og levesett. – På samme vis som jeg ville passet på å kledd- og tedd meg i tråd med befolkningen om jeg kom på besøk til deres land.

I forbindelse med høstens valg, har brått dette nye partiet for Fred og rettferdighet (FOR) kommet feiende inn fra venstre. I utgangspunktet er jo nye, reelle alternativ som musikk i ørene for mitt vedkommende.

Etter å ha lest igjennom partiprogrammet er det vitterlig ikke hvorvidt partiet skal få min stemme som er spørsmålet jeg satt igjen med, men om partiprogrammet er utarbeidet av barn alderen 9-13..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvem vil lede Norge mot svenske tilstander?

Dette partiprogrammet er faktisk så ufatterlig naivt at dersom det var blitt lagt fremfor meg uten at jeg på forhånd visste det var reelt, ville jeg virkelig tatt det for gitt at det var utkommet av et skoleprosjekt for et klassetrinn innenfor det innledningsvis nevnte aldersspenn. – En alder der man har modnet såpass at en har begynt å snappe opp en del av det som skjer rundt om i verden, samtidig som man fremdeles har et stykke igjen før en i det hele tatt begynner å ane noe av kompleksiteten.

Av eksempler kan nevnes slikt som (jeg siterer):

«Militærstøtten til Ukraina burde stanses, og krigen bør bli avsluttet gjennom forhandlinger.»

WAF!???

Om denne konflikten lot seg løse gjennom fredsommelige forhandlinger, ville hele greia vært løst i 2014 en gang. Men det lar seg ikke gjøre å løse en konflikt bestående av at en diktator beordrer hele sitt krigsmaskineri til å brase inn over en stats landegrenser gjennom forhandlinger! Ut i fra denne logikken, burde m.a.o Norge tatt i mot Hitlers utstrakte hånd om typ æresmedlemskap i det tredje riket mot at de lot landets jøder slippe med livet i behold, eller noe i den duren.

Eksemplet de så trekker frem for å backe opp dette her, er faktisk ‘right up this ally’ hva naiv idioti angår. (Jeg siterer):

« At en krig ender med at en stat oppgir territorium, er ikke nytt. I Sudan var Norge blant de som presset på for å få en avtale som innebar at Sudan oppga den sørlige landsdelen, som ble til landet Sør-Sudan i 2011.»

Seriøst!??

For det første var krigen i Sudan en borgerkrig, og for det andre ble den avtalen Norge var med på å presse frem ensbetydende med å gå fra asken til ilden! Konfliktene som rådet mellom de ulike grupperingene i dette tidligere landet var nemlig alt for dype og alt for kompliserte til å løses ved å kutte  av den nedre delen av landet og erklære det for den nye staten Sør-Sudan.

Videre er de bla.a imot NATO, og mener seriøst vi istedet burde legge penger og ressurser i FNs fredsarbeid. Av dette følger selvsagt at vi bør ruste ned alt av våpenlagre, stoppe våpenproduksjonen, og heller legge pengene i økt velferd.

Dette med å gjenopprette/øke velferden er jeg jo i utgangspunktet enig i, men dog ikke på bekostning av ivaretagelsen av landets sikkerhet! Vi har nemlig mer enn nok penger til beggge deler og mere til, så det vi burde prioritere i dette valget, er jo å få et styre som er villig til å bruke penger til folkets beste og etter folkets vilje.

Og slik fortsetter det altså, fra begynnelse til slutt. Etter å ha lest igjennom, evner jeg bare ikke å kvitte meg med dette indre bildet av en utvalgt 12 åring av det fremmelige slaget som leser opp dette her forran x-antall av landets ministere og partiledere med en sånn der irriterende besser-wisser stemme som får selveste Greta Tunberg som tenåring til å fremstå med ydmykhet og perspektiv..

Det hele er i det hele tatt så pinlig naivt at det er fysisk smertefullt å bevitne.