Nok et idiotisk forbud!

Norges lover er nå blitt ‘beriket’ med nok en bestemmelse som etter alt å dømme ikke vil tjene til noe som helst, bortsett fra å føre oss enda et hakk nærmere å kvalifisere oss inn som den sovjetstaten..

 

Regjeringen Støre vil åpne døren for en norsk Donald Trump!

[foto: FpU.no]

I skrivende stund, lurer jeg på om jeg muligens må revurdere den negativiteten jeg har gitt uttrykk for i hht den sittende regjerings manglende handlekraft ved tidligere anledninger. Med unntak av utvidelsen av abortloven, har det jo vist seg at de få gangene Støre & co har foretatt seg noe i løpet av de drøye tre og et halvt årene de har sittet ved makten så ville det faktisk vært langt å foretrekke at de ikke gjorde en dritt, så..

Nok en gang har vi altså fått prakket på oss en lovbestemmelse som drar oss ytterligere i retning av statsstyrte nasjoner vi tradisjonelt ikke vil identifisere oss med. Det handler m.a.o om at ethvert problem man blir oppmerksom på i hht at folk foretar valg som ikke er til deres eget beste, og/eller som strider mot det staten har fått for seg ikke er til eget beste. Og denne gang er det altså sunnhetstyranniet som skal få æren av å stramme grepet ytterligere et hakk ved at det fra nå av blir forbudt med reklamekampanjer for snacks og godteri som retter seg mot barn og ungdom.

Ved siden av det prinsipielle m.h.t å lovregulere adferd som går stikk i strid med min overbevisning om at frihet under ansvar er veien å gå, så kan jeg heller ikke for mitt bare liv se hvordan dette her kan tjene noen som helst hensikt, bortsett fra at det nevnte ministeriet kan skryte av å liksom ha slått et slag for folkehelsen. Greia er at sist jeg sjekket, var det nemlig liten til ingen kjøpekraft å finne hos den gruppen det nå altså forbys å rette reklamekampanjer for ‘nei-mat’ mot. Følgelig kan ikke reklamen selge inn noe som helst til norges mindreårige av den enkle grunn at det å selge noe forutsetter at de som er tiltenkt å kjøpe varen er i besittelse av den nødvendige pengesum som kreves for at transaksjonen skal kunne foretas. Og siden barn verken er trygdede eller i jobb har de heller ingen penger. I tillegg har de ei heller myndighet til å råde over egne midler dersom de mot formodning skulle hatt det.

 

All min erfaring fra restaurantbransjen tilsier at unger i dag er svært flinke til å spise seg mette på hovedmåltidet før det i det hele tatt er snakk om dessert.  Jeg tror dermed folk gjengs over er flinke på å overføre gode matvaner til ungene sine.

 

M.a.o står og faller mindreåriges forbruk på hva foreldrene bestemmer. Følgelig kunne de hatt fuckings Fantorangen løpende rundt i skolegården leiende på den blå stratoskua med Ronald McDonald og Kinder-egg feen med løfter om tre ønsker på en gang hakk i hel uten at det hadde hatt en dritt å si dersom de ikke var blitt gitt penger til å handle dette her av sine foreldre. Ergo står vi nok en gang ovenfor en lovregulering som mer enn noe sier at norske foreldre ikke lenger har samfunnets tillit i hht å selv avgjøre hva som er til det beste for deres egne barn.

For all del; Det er alltids de som viser seg uskikket til å foreta fornuftige valg, liksom det finnes negative utkomme av enhver frihet. Intet i denne verden kommer i sort-hvitt, så alternativer uten (mulige) negativer eksisterer simpelthen ikke. Følgelig kommer vi altså ei heller utenom ubrukelige og ansvarsløse foreldre og oppdragere som forer på ungene ‘drittmat’. Men det vil de da for pokker gjøre uansett! For vanlig ‘voksenreklame’ er heldigvis fremdeles tillatt, liksom butikkene fremdeles har klart å stå i mot presset om regulert produktplassering.

Og med produktplassering beveger vi oss innpå de områder hvor selv jeg ser nytteverdien av lovregulering; Nemlig det som går på å skade eller være til plage for andre- samt å utsette andre for en uforholdsmessig risiko for sådan. Om staten på død og liv skal legge seg opp i hva unger skal få dytte i seg, så er det jo produktplasseringen de burde rettet seg mot, da dette er et område hvor dette med å være til alvorlig sjenanse for andre kicker inn. For hva er vel mer irriterende enn å befinne seg i en kassakø sammen med et eksemplar av velferdsstatens yngste som hyler som en rabiat etter å få grafset med seg av de søte fristelsene som fyller butikkhyllene de siste meterne frem til kassen!?  Hva dette angår, har jeg faktisk til dags dato enda ikke evnet å komme frem til hva som provoserer mest av de som lar ungen hyle i vei med et volum som under de rette vindforhold kan høres i fuckings Uruguai eller de som ikke eier verken ryggrad eller didiplin og gir etter for krapylets ønsker..

 

Regjeringen Støre vil kunne overgå Trumps overkjøring av lover i USA!

Ved en ren tilfeldighet blir jeg gjort bevisst på hva som er i ferd med å skje gjennom en artikkel i nettavisen. Selv om jeg kjenner panikken komme som en tsunami fra første setning, har jeg åndsnærværelse nok til at jeg etter endt innledning skjønner at artikkelen vil være svært ledende i utforming. Derfor klikker jeg meg rett til kilden: Jussprofessor ved Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg.. 

 

Det hjelper ikke å bare sitte og klage!  

Jussprofessor med statsrett som spesialfelt, Benedikte M. Høgberg (t.v) advarer mot at regjeringen Støre, frontet av justisminister Astrid Aas Hansen er i ferd med å gi regjeringen fullmakter som innebærer at de kan overgå selveste Donald Trump i hht å valse over landets lover. (foto: NTB / UiO).

 

Før jeg klikker meg over til kilden, lukker jeg øynene og trekker pusten dypt inn mens jeg beordrer meg selv til å roe meg ned, pronto. Å bli panisk ut i fra en innledning til en kronikk er og blir idiotisk. Dessuten kan det da umulig være så ille som Nettavisen antyder i sine omtaler av anliggendet!..

Dette rasjonelle mind-set jeg formaner meg selv til å overholde, blir imidlertid gjort til skamme etter å ha lest Høgbergs alarmerende bekymringsmeldinger. Etter en grundig gjennomlesning av hennes varsler, raser jeg igjennom enda en gang mens panikken slår inn uten at jeg har den minste mulighet til verken å stanse eller begrense den: For det er ikke bare så ille som Nettavisen gav inntrykk av. Det er verre. For Nettavisens Erik Stephansens ‘synsing’ er nå én ting; Vi legger jo alle vår egen oppfatning til det skrevne ord, i tillegg til at Stephansen og co. selvsagt skriver for å selge. En journalists fortolkning av juridiske formuleringer er m.a.o ‘just that; En legmanns fortolkning.

Landets fremste på fagfeltets ord, innehar derav en helt annen tyngde. Lovforslaget var igjennom første gangs høring i Stortinget før påske, og dersom annengangsbehandling, som står på trappene en av de nærmeste dager også går igjennom, blir de respektive fullmaktene Høgberg advarer mot virksomme. Og siden det kun var Rødt, Venstre og SV som stemte i mot, skal det et forbannet mirakel til for at så ikke vil skje, -hvilket  i mine øyne er synonymt med en krise av apokalyptiske proposjoner.

‘Ekstraordinære fullmakter’ innebærer at regjeringen gis anledning til å bryte med alt av lover stortinget har vedtatt- samt kommer til å vedta ang. beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år i fremtiden. Dersom dette lovforslaget skulle gå igjennom, -hvilket det altså vil gjøre om ikke et flertall av våre folkevalgte brått skulle bli overrumplet av sunn fornuft, beror vårt eneste håp i hht å få stanset galskapen på spørsmålet om hvorvidt Stortinget har lov til å fraskrive seg sin egen myndighet som den lovgivende makt ovenfor befolkningen.

 

‘All makt i denne sal’ erklærte Johan Sverdrup i 1872, hvilket i praksis banet veien for at Norge ble et eget rike ved unionsoppløsningen i 1905. Om det nå skal kunne fraskrive seg denne makten, baner det vei for at det Norge vi kjenner i dag sine dager er talte.. (foto: Stortinget)

 

Denne lovendringen er ment å gjelde for ekstraordinære krisetilstander/unntakstilstander, først og fremst i form av krig, men også i forbindelse med slikt som et pandemiutbrudd som det vi nettopp har vært igjennom. Hva pandemien angår, mener nå jeg vi vitterlig fikk demonstrert at de fullmakter som allerede var hjemlet var mer enn nok i så måte. Jeg mener.. Det holdt da for pokker til å tvinge en hel befolkning til å la seg isolere i et omfang som under enhver annen omstendighet forlengst ville falt inn under torturbegrepet! Det eneste som manglet var altså å få igjennom tvangsvaksinering, og jeg evner bare ikke å komme utenom at det er her vi i vesentlig grad finner opphavet til dette lovforslaget, som forøvrig er utformet av tidligere justisminister Emilie Enger Mehl, og altså videreført av Astrid Aas Hansen, som i dag innehar embetet. Hvordan det eventuelt skal ha blitt ansett nødvendig, er nå en helt annen sak, da dette med hjemlet tvangsvaksinering allerede er vedtatt..

Om du, som meg, syntes dette lyder hemsk, skal ille bli verre. – Faen så mye verre, også. For dette vil jo ikke bare gjelde den sittende regjering, og de regjeringer som måtte inntre innen overskuelig fremtid. Disse fullmaktene skal så gjelde for all fremtid, for (hold deg fast) de blir irreversible! – Altså umulig å trekke tilbake!!

Følgelig innebærer dette at det som i dag tenkes å omfattes av loven, altså krig, alvorlige pandemiutbrudd og den slags, slettes ikke er gitt å være det som vil betinge iverksetting av disse fullmakter i fremtiden. Slik loven er formulert, skal det nemlig ikke være nedtegnet noen fastlagte rammebetingelser i så måte. Derfor er det m.a.o ingenting som står i veien for at et fremtidig ministeri kan erklære noe sånt som et brudd på en strømkabel inn til hovedstaden, e.l for en sådan krisetilstand. Hva regjeringen Støre nå er i ferd med å få igjennom, og som jussprofessor Benedikte M. Høgberg forsøker advare mot, rett og slett en tilrettelegging for et overambisiøst norsk ministeri til å kunne overgå selveste Donald J. Trump i hht å kunne valse over alt av landets lover, og herav sende selveste demokratiet som styreform inn i historien. Og sånt er det faen så berettiget å bli panisk av, spør du meg!

(Anbefaler forøvrig å klikke linken over for å lese jussprofessorens egne ord, slik at du får gjort deg opp en endelig formening på grunnlag av kilden- og ikke utelukkende via meg og mine refleksjoner).

Endelig dom eller feilaktig frifinnelse?

I morgen starter ankesaken mot Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Følgelig vil den kommende kjennelsen enten slå fast at han var alene om de bestialske seksualdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) en gang for alle, eller så vil en feilaktig frifinnelse føye seg inn i den endeløse rekken av urett som er blitt begått i dette anliggendet.  

 

Det norske folk er ført bak lyset 

Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. (foto: Tore Kristiansen / VG) 

 

I kjølvannet av at inneholdet i gjenopptakelsesbegjæringen til den nå frifunnede Viggo Kristiansen ble kjent, gikk jeg som rykende fersk blogger ut med innlegget titulert ‘Hva om Viggo IKKE gjorde det!?‘ Her deler jeg mine umiddelbare tanker og reaksjoner i det jeg, i likhet med folk flest, ble servert opplysninger som innebar at den dommen en i 19 samfulle år hadde levd i hellig overbevisning var korrekt i stedet kunne vise seg å være tidenes justismord.

Det respektive innlegget, datert til den 30. novenber i 2019, er preget av sjokk over det jeg overhodet ikke så komme, erkjennelse av de faktiske forhold som da har fremkommet, samt skam over å ha tatt denne rettergangen med påfølgende domfellelse for god fisk. Om det hadde gjort noen forskjell i hht mitt syn på saken, får en jo aldri vite, og om sant skal sies, anser jeg det mest sannsynlig at jeg uansett ville endt opp med tilnærmet samme syn på saken. Men om jeg hadde fulgt denne rettergangen med tilsvarende argusøyne som jeg gjorde- og fremdeles gjør i Orderudsaken, ville jeg i det minste ha visst at jeg ikke bare lot meg lede som en jævla idiot som dilter etter bjellekua sammen med resten av bølingen uten å stille et eneste spørsmål rundt det som blir en fremlagt.

 

29. april skal Viggo Kristiansen atter igjen innta vitneboksen i ankesaken mot den tidligere bestekammeraten. (ill: Ane Hem / NTB)

 

At utkommet av å saumfare de ulike elementene som fremkom i hhv Orderudsaken førte til at jeg har vært hellig overbevist om at Per og Veronica Orderud er feilaktig dømt siden siktelsen ble fremlagt, mens jeg tviler på at jeg ville gått mot strømmen i Baneheiasaken, er i det store og hele grunnet i at det i den opprinnelige Baneheiarettssaken ble tilbakeholdt- og rett og slett fingert bevis, mens det for Per og Veronica sin domfellelse snarere var utelukkelse av- og manglende oppfølging av sentrale bevis og vitner under selve rettergangen. Her var m.a.o de nødvendige faktorer for å kunne trekke domsavsigelsen i tvil tilgjengelig, i motsetning til hva tilfellet syntes å ha vært i Baneheia. – Selv om det er noe også her som økt livserfaring og den slags nok ville blitt mottatt med hakket større skepsis i dag enn hva det ble den gang. Dette gjelder først og fremst forklaringen som ble gitt ang. det at Kristiansens mobiltelefon ble lokalisert utenfor Baneheia på drapstidspunktet.

Men nå er det nå en gang slik at sannheter har en lei tendens til å komme for en dag på ett eller annet tidspunkt, så også i dette anliggendet. Det tok riktignok nesten to tiår før Viggo Kristiansen oppnådde et viss gehør i kampen for frifinnelse, men like forbannet vant han frem til slutt. Følgelig blir han altså blankt frifunnet etter at saken etterforskes på nytt av Oslopolitiet, og tidenes justismord er et faktum.

Dernest innebærer jo denne frifinnelsen av den antatte hovedmannen bak ugjerningene at man sitter igjen med mannen som i følge den opprinnelige dommen fremsto som en mindre oppegående dott som rett og slett ble tvunget til å bistå i de respektive barnedrapene. Drapet på Lena Sløgedal Paulsen sto brått uten både gjerningsmann og medskyldig!

Men hva som er registrert i rettstidene i form av en avsagt dom- og en ved hjelp av hva de forelagte bevis og omstendigheter forøvrig trygt kan slå fast som et faktum, er i utgangspunktet to forskjellige ting. Strafferetten har jo denne særskildt tunge bevisbyrden i hht å kunne avsi en skyldig dom, slik at Andersens forsvarere i realiteten kun trenger å muliggjøre at Kristiansen var deltagende i Baneheia denne maidagen i år 2000 for at juryen må frifinne Andersen for drapet på Lena.

 

Viggo Kristiansen sammen med kjæresten på vei inn for å vitne mot Jan-Helge Andersen i tingretten. (foto: Terje Pedersen / NTB)

 

Når den utvidede etterforskningen som ble igangsatt i forbindelse med gjenopptakelsessaken til Kristiansen håver inn bevis som utelukkende peker i retning av Jan-Helge Andersen, skal det imidlertid holde hardt, for å si det sånn. I tingretten ble det ikke levnet den minste tvil om at Andersen sto bak begge drapene, så jeg vil bli regelrett sjokkert om lagmannsretten kommer frem til noe annet.

At tiltalte har det beste forsvaret det er mulig å oppdrive, anser jeg for å sette spikeren i kista hva overbevisningen om en rettmessig dom angår. Finnes det NOE som kan så den minste tvil ang. skyldsspørsmålet, vil Svein Holden og makker Celine Krogh Furnes vri hver minste lille metaforiske dråpe ut av det. Såpass kjenner jeg nemlig Holden fra vi i sin tid var treningskompiser i Fredrikstad, at her gjøres jobben grundig!

Ergo føller jeg heller ikke at det er noen motsetning i at jeg på den ene siden heier på forsvaret, -eller forsvareren, blir vel mer korrekt terminologi, og ønsket om en rettmessig dom bestående av at Jan-Helge Andersen erklæres å ha stått bak drapene i Baneheia alene. Et upåklagelig forsvar er nemlig uansett utfall en forutsetning for at en trygt kan forutsette at en korrekt kjennelse er avsagt.

 

Det norske folk er ført bak lyset!

Dersom det brått skulle dukke opp en spleis til støtte for Talibanstyrte Afghanistan, ville det vel neppe avstedkommet med nok til å dekke transaksjonen en gang. Ikke desto mindre viser det seg at både du og jeg intetanende bistår massivt i denne spleisen fra helvete. Det har seg nemlig så at de såkalt ikkestatlige hjelpeorganisasjonene som pøser penger inn i dette horrible regimet i betydelig grad får sine midler fra nettopp staten. – Hvilket altså er synonymt med dine og mine skattepenger. 

 

Hjemmefødsel vs. sykehusfødsel 

Talibans delegasjon på flyplassen i Kabur før avreisen til det famøse møtet i Oslo der de liksom skulle snakkes til fornuft. [Foto: AFP PHOTO/Afghan Taliban]

Konkret, ble det brukt 1,57 milliarder kr. fra statskassen på bistandsprosjekter til Afghanistan i 2022/23. 2024 ser det ikke ut til å ha kommet ut tall for enda, men jeg kan neppe se for meg noen nevneverdig endring i forhold til året før. Det er altså så mange hinsides horrible faktorer ved dette her at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne..

Vi snakker altså det mest fundamentalistiske av det fundamentalistiske innen islam. Et regime som er et helvete for den gjengse mann, og hva som får helvete til å fremstå som et sydhavdparadis for kvinner. Og om en skulle innbille seg at disse pengene bistår de undertrykte, er du så naiv at det er et mirakel du har klart å overleve på denne planeten lenge nok til å kunne lære å lese. Her snakker vi et regime så totalitært at det får Putins Russland til å fremstå som ‘the land of the free’, så enhver jævla krone som kommer inn i dette landet, går igjennom Taliban. – Og da håper jeg vitterlig ingen trenger meg for å underrette de om den ikke-eksisterende muligheten for at de avsetter noe til slikt som skolegang for landets jenter.

Altså er det å sende bistandspenger til Afghanistan hinsides horribelt i seg selv, og enda verre blir det når det altså viser seg at vi, folket, er blitt ført bak lyset i dette anliggendet. For det er unektelig det vi har blitt. Ved å gi denne støtten via de nevnte ikkestatlige organisasjonene, fremgår selvsagt ikke Talib.. *ehh..* – Afghanistanstøtten i budsjettet. De pengene det her er snakk om, blir dermed isteden loggført som ‘støtte/subsidier til private/ikkestatlige hjelpeorganisasjoner. Som om ikke det å pøse kroner inn i Afghanistan provoserer mer enn nok i seg selv, så er vi altså blitt ført bak lyset i tillegg!!

Men i det minste har nå i det minste dette her ikke kunnet holdes skjult for stortinget- og derav oposisjonen. Dermed har jo regjeringen Støre med jevne mellomrom blitt konfrontert med dette her, og har da gjennom sin talløse rekke med utenriksministere bedyret at de har satt krav til bruken av disse pengene. Herav bedyres det så at bistanden er et ledd i å legge press på Talibanerne til å moderere sitt rigide regime- og derav lempe på undertrykkelsen.

Jeg mener.. Hvor forbannet naiv er det menneskelig mulig å få blitt!? Regimet blir jo sykere ‘as we speak’! Så galt er det at en kvinne brått kan drepes på stedet dersom hun skulle finne på å gå utenfor døren uten et mannlig familiemedlem som anstand i tillegg til full bhurka! Et mer tydelig ‘fuck off’ kan vel ikke bli avlevert! Men allikevel holder man det altså gående med å stappe penger i lommene på et av planetens mest umenneskelige regimer. Jeg blir rett og slett kvalm.

 

Trendy hjemmefødsel vs. egen- og barnets sikkerhet?

Debatten rundt hjemmefødsler raser over det ganske land, uten at jeg kan verken fatte eller begripe annet enn at dette burde ha vært en ‘no brainer’. Å velge bort den sikkerheten, både for ens egen del og barnets som følger av å føde på et sykehus assistert av det ypperste av medisinsk personell for i stedet å føde hjemme med minimal assistanse, er beyond me.

 

Marius og Gjert

[foto: Ernest F.]

Greit nok.. Jeg verken har født barn, kommer til å føde barn, eller har nonsinne hatt noe ønske om verken å føde- eller å ha barn. Følgelig forstår jeg de som eventuelt måtte mene at jeg ikke har noe jeg skulle sagt i dette anliggendet, og derav burde vite å holde kjeft. Men forståelse betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i at erfaring er en ‘betingelse’ for å kunne ha en mening i anliggendet som er like valid som den mest erfarne ‘babyprodusent’. For så langt jeg kan se, dreier dette seg simpelthen om sunn fornuft basert på uttalelser fra folk med ekspertise innen nettopp graviditet og fødsel.

Å bli født- så vel som å føde er blant de aller mest risikable opplevelsene i et menneskeliv. I følge anestesilege Trond Nordseth, er nemlig et barn praktisk talt druknet i fostervann i det det blir født. Oksygen og næring har jo blitt tilført gjennom navlestrengen, og det er den stimuli den nyfødte får gjennom selve fødselen som gjør at de som følger ‘oppskriften’ trekker pusten for første gang i det de kommer ut. Dette første åndedraget åpner lungene, og sørger for at det fostervannet som har samlet seg der presses ut og over i blodsirkulasjonen. Som følge av dette, reduseres blodstrømmen fra navlestrengen til et minimum, for med det at blodet istedet strømmer til lyngene for å frakte det innåndede oksygenet rundt til kroppens celler.

Problemet er imidlertid at en fødsel slett ikke er gitt å følge den respektive ‘oppskriften’. Rundt 15% av de nyfødte foretar ikke dette første åndedraget av egen maskin, og er dermed helt avhengig av assistanse for å overleve. Om det svikter her, vil ungen helt enkelt drukne i fostervann, da tilstrømningen fra navlestrengen ebber ut, samtidig som intet åndes inn. Av disse igjen, er ca en av 20 nyfødte avhengig av aktiv pustehjelp fra sykehuset. – Og slikt utstyr er jo ikke akkurat noe en har på lur ute i boden, for å si det sånn!..

I tillegg har man en hel serie av andre ting som kan vise seg å bli prekære under en fødsel. For min egen del, gjorde den iboende latskapen seg gjeldende allerede i mors liv, da jeg rett og slett ikke gadd å sette i gang et sånt styr når jeg hadde det helt fint der jeg var. Dermed bar det på fødestuen på dato for regelrett ‘utkastelse’. Dette syntes jeg åpenbart var uhørt. så jeg motsetter meg utkastelsen såpass at jeg måtte dras ut med hva jeg mener å huske (for ordens skyld vil jeg presisere at denne husken dreier om hva jeg er blitt fortalt- og ikke selve opplevelsen) var tang. Når en i tillegg kan legge til at jeg er et utkomme av en Rh- mor og en Rh+ far, så hvis mutter’n hadde vært blant dagens ‘back to the nature’ -fantaster, er sjansene store for at jeg enten ikke ville overlevd- eller levd med en hjerneskade.

 

[foto: sykepleien.no)]

Når så broder’n finner det for godt å ankomme verden ‘mooning’, -altså med ‘ræva’ først, med den følge at det blir vakuumfødsel, i tillegg til at den nevnte Rh+/- miksen førte til at han hadde gulsot ved ankomst, så trenger jeg faktisk ikke å ha født selv for å være vel så kvalifisert til å uttale meg i dette anliggendet som en hvem som helst flermarnsmor.

Og mens vi først er inne på den fødende, er det vel neppe noen som har behov for at jeg informerer de om at det å skulle skvise ut et ferdig utviklet ca ½ meret langt- og 3-4 kg tungt menneske der nedenfra. Man trenger jo vitterlig ingen ekspertise på feltet for å skjønne at det å skvise en melon uskadd igjennom et nøkkelhull er gitt å by på visse utfordringer..

Kort oppsummert, innebærer altså en barnefødsel en reell risiko for at moderne medisinsk assistanse vil vise seg nødvendig for å berge eget- og/eller barnets liv og helse. Det er her det altså blir ubegripelig for meg å gå ut med krav om hjemmefødsel under påskudd av ønsket om en ‘naturlig’ fødeopplevelse, trygge omgivelser, og den slags piss. – Jepp, det er piss, da disse såkalte ‘behovene’ for ethvert tenkende menneske vel er så underordnede de kan få blitt. Om en har faglig assistanse under hjemmefødselen, -javel, men de kommer da for pokker ikke med alt det av apperatur og utstyr som kan vise seg å bli nødvendig i håndvesken! Jeg mener.. Get real!

Om det kun var eget liv det sto om, be my guest. Men nå er det faktisk snakk om at det også dreier seg om dette fiks ferdigutviklede barnet sitt liv, helse, og ikke minst det å få vokse opp med sin mor, for ikke snakke om å få slippe å leve med den byrden av at ens mor døde som følge av at det ble født..

 

Det hjelper ikke å klage!

Strømprisene, hvis oppgang ble forklart med nedbørsmangel, forblir skyhøye etter at det har bøttet ned i godt over et år. Matvareprisene øker nærmest daglig, liksom det kuttes her og det kuttes der til tross for at AS Norge håver inn penger som aldri før.

Om du, som meg, tenker at det er ett eller annet som ikke stemmer her, er det nå engang slik at dersom en ønsker en endring, hjelper det ikke å sitte å klage. For å kunne få til en endring, må hver og en av oss faktisk begynne med oss selv.. 

 

Ja til atomvåpen!

 

Altså.. Jeg hører folk klage over dyrtid med ditto matvare- og strømpriser hvor enn jeg går og vender meg. – Og for all del; Jeg er 100% enig i hva som sies i så måte. Greia er imidlertid at klagesangen går på repeat, non stop, paralellt med at man går til valg, og stemmer det samme som man alltid har gjort; Altså innenfor det spekter som strekker seg fra SV lengst til venstre- og FrP til høyre. Aller flest sjonglerer så mellom Høyre og Arbeiderpartiet. I det de er misfornøyd med den ene regjeringen, stemmer de på alternativet, for så å gå tilbake igjen når det viser seg ikke å ha skjedd en dritt hva forbedring angår.

Fra mitt ståsted, er da den eneste logiske løsningen enten å gå for alternative valgmuligheter eller å rett og slett stemme blankt. Meeen neida! ‘Det vil jo ikke føre frem allikevel’ er omkvedet i enhver setting der dette blir bragt på bane.

Nei, selvsagt fører det ingen steds hen når alle har den innstillingen!!

For min del, har de aller fleste stemmesedlene vært blanke. ‘Det er da meningsløst’, sier likesinnede i hht å mangle partipolitisk tilhørighet, for med det å ‘forsvare’ at de ikke gidder å stemme i det hele tatt. Og er det noe som eliminerer all respekt hos meg, så er det å ikke stemme. Stemmer man ikke, mister man klageretten, spør du meg. Diplomatisk som jeg i det minste innimellom kan være, forklarer jeg så, etter beste evne, hvordan ingen stemme har større slagkraft enn en blank. Det er nemlig ikke mange blanke stemmer som skal til før det blir klart som dagen at det råder en generell misnøye i folket, og at en markant endring må til pronto.

La den synke inn før du eventuelt bestemmer deg for å la være å utføre din borgerplikt når valglokalene åpnes om et snaut halvår..

Går ‘vær varsom-plakaten’ på bekostning av pressefriheten?

Med 1. april vel overstått, og min løgnaktige fortelling om å avgi vitnemål i Ingebrigtsen-saken avslørt, er det atter igjen de brutale sannheter- og de spørsmål ingen tør stille som står på agendaen.  

Ikke desto mindre blir vi på sett og vis værende i den pågående straffesaken mot den velkjente trenerfaren, Gjert Ingebrigtsen. Dette er nemlig en av de pågående sakene som har fått meg til å undres over hvorvidt denne såkalte ‘vær varsom’ -plakaten som setter begrensninger for pressen i hht slikt som identifisering av involverte i straffesaker er dette ensidige godet det blir fremstilt som..

 

Skattefradrag for pengegaver til fattig familie i utlandet? 

 

Som så mange andre over det ganske land, følger også jeg den påbegynte rettssaken der topptreneren Gjert ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av sine barn; Verdens ledende distanseløper, Jakob Ingebrigtsen og hans seks år yngre søster. Nå skal det imidlertid ikke dreie seg om denne saken som sådan, men den er dog høyst relevant i forhold til denne ‘vær varsom -plakaten’ som begrenser pressens frihet til å identifisere personer i ulike sammenhenger.

I utgangspunktet er det jo unektelig et gode at lovverket har satt en stopper for at folk får navn og bilde smurt utover landets overskrifter. Dette er jo også i tråd med grunnlovens bestemmelser i hht ang. privatlivets fred, for ikke snakke om at det å bli knyttet til et uheldig anliggende, faktisk kan ødelegge liv. Et uheldig stigma har beviselig en serdeles begrensende effekt på slikt som f.eks karriæremuligheter, partnerskap, osv, da folk vegrer seg å assosieres med de som har en forbindelse til ting vi, som samfunn, tar avstand fra. Og ellers er det jo slettes ikke alle som takler den gjenkjennelsen som følger heller. Det er m.a.o unektelig et behov for å ha visse rammer for pressen å forholde seg til, både i hht personvernet og for å begrense utkommet av ‘fake news’.

MEN.. – For er det noe livet har lært meg, så er det at intet i denne verden kommer uten et ‘men’. Når intet ‘men’ blir bragt på bane, er det m.a.o ikke grunnet i at det respektive anliggendet ikke kan sees fra noen annen vinkel enn den ene, men stort sett fordi den ene av sidene på ett eller annet vis har fått meningsmonopol- og/eller det har oppstått et slags tabu mot å bringe anliggendes bakside på banen.

Og jeg kommer bare ikke utenom at også den metaforiske medaljen knyttet til denne ‘vær varsom-plakaten’ har en bakside som bør bringes på bane.

Innledningsvis, henviste jeg altså til den mye omtalte straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen, som nå altså står tiltalt for mishandling i nære relasjoner ovenfor to av sine barn; Den doble olympiske mester, doble verdensmester, og et utall ganger europamester, Jakob Asserson Ingebrigtsen og hans søster, Ing..,  *ehh..* Det var det navnet vi brått ikke lenger har lov til å nevne, det ja, for slik ståa er nå, er både presse og publikum pålagt å late som om hennes identitet er oss fullstendig ukjent. Helst skulle vi latt som om hennes ringe eksistens var oss fullstendig fremmed før den kom for en dag i denne saken.

 

 

Fra mitt ståsted, blir dette serdeles vanskelig etter x-antall sesonger med ‘Team Ingebrigtsen’, i tillegg til at hun heller ikke har løpt ‘undercover’ på de nasjonale stevnene hun har deltatt i. Begrunnelsen som blir gitt for å anonymisere henne nå, -eller ivertfall å late som om en gjør så, er at hun var mindreårig da de respektive forholdene fant sted, samt at det poengteres at hun kun er 18 år.

Om hennes identitet ikke var viden kjent fra før, for ikke snakke om at navnet oppgis med en gang en klikker inn på the Guardian, BBC, og det som ellers måtte være av utenlandsk media hvis språk en snakker, og de involverte ikke var kjent fra før, er den mindreårig-greia forståelig nok. Men dette er ikke bare en landskjent familie. Og om så en forutsetter at In.. *faen!* søsteren var ærlig da hun i retten fortalte at hun aldri ønsket å delta i serien, så nyter hun vitterlig den fordelen av familiens kjendisstatus i hht at politiet faktisk har etterforsket en type anliggende som for mannen i gata går rett i bunken for ‘henlagt pga bevisets stilling’.

Poenget mitt med å dra frem dette her, er rett og slett at de bånd pressen legger på seg bør kunne begrunnes med reelle argument. Når det istedet blir et sånt fesjå som ikke tjener annen hensikt enn å sette seg selv i et politisk korrekt lys, er det som å feie min respekt for dette her rakt utfor sidelinjen.

Men da jeg virkelig fikk fnatt i anledning denne ‘vær varsom’ -greia, var da de ulike mediene hadde innkludert en hel forbannet redegjørelse over hvorfor de valgte å omtale Marius Borg Høiby ved navn! I Se og hør sitt tilfelle, gikk det langt ut i det absurde, da de på den ene siden kunne skilte med å ha fått kloa i det ene video-opptaket etter det andre som rett og slett ikke kan ha vært gjennomførbart uten at det er bedrevet en omfattende hacker-virksomhet, mens de på den andre hadde vedlagt en omfattende forklaring på hvorfor de valgte å omtale saken. Da snakker vi virkelig skinnhellighet og dobbelmoral, spør du meg! Å identifisere Høiby i forbindelse med hans vold- og voldtekts-spree er en ‘no-brainer’, mens det å tilrane seg data ved hjelp av hacking ikke er greit by a long shot.

I det hele tatt, har det den siste tiden dratt seg på med tilfeller der de ulike presseorgan legger ved forklaringer som begrunner omtale i en slik grad at det for lengst har gått over i det urovekkende. Dette fordi det drar oss i retning av regelrett sensur.

Vi, som et demokrati er faktisk avhengig av å ha en fri presse. Som alt annet, har selvsagt også dette godet sine baksider, men de er vi faktisk nødt til å ta, da prisen vi må betale for en innstramming av pressefriheten er langt høyere, så langt jeg evner å se.

Skattefradrag for direkteoverføring av penger til fattig familie i utlandet?

Tidligere i år mottok Stortinget et forslag om skattefradrag for de penger innvandrere overfører til sine slektninger i hjemlandet fra daværende justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp). Et forslag som, når sant skal sies, ikke syntes å være utpreget gjennomtenkt, for å si det mildt.. 

 

Er frykt for vold og stigma ødeleggende for samfunnsdebatten?

(foto: rights.no) 

 

I Norge, skal vi etter sigende ha såkalte universelle skatte- og avgiftsregler, hvilket helt enkelt betyr at de samme reglene skal gjelde for samtlige innbyggere. I realiteten, derimot, er det jo vitterlig ikke slik. Denne flaggede likhet for loven begynner å murre allerede ved de skattemessige fordeler som gis ved å bo og virke i noen deler av landet kontra andre. Men her er det i det minste spesifiserte områder det dreier seg om, slik at det i det minste er det samme som gjelder for samtlige innbyggere avhengig av hvor de velger å bosette seg. – Det er nå i det minste noe.. Hva sånt som f.eks de fordeler som gis til innvandrere som oppretter egne foretak. Selv husker jeg hvor vannvittig provosert jeg ble da jeg i sin tid ble bevisst disse fordelene i forbindelse med at jeg selv opprettet enkeltmannsforetak.

Dette er riktignok bøttevis av år siden, men jeg står like forbannet ved det jeg freste den dag i dag; ‘Man starter da like forbannet på bar bakke om en har høy eller lav melaninproduksjon i huden!’ Disse reglene opplevde jeg som vannvittig provoserende, da det ikke fantes noen rettferdighet i at de skulle få fordeler jeg vare kunne se langt etter, for jeg startet jo like forbannet på null som ung og relativt nyutdannet som de nyankomne.

Og nå er det altså innsendt enda et forslag som gjelder for noen- og ikke andre; Skattefradrag for direkteoverførte penger til familie i land uten fungerende velferdssystemer.

Det første jeg merker meg, er at ingen forutsetninger syntes å være ilagt m.h.t den respektive famliens økonomi. Her er det de landet det sendes penger til som avgjør, ikke statusen til mottakeren.

Dernest har vi selve hovedpunktet i denne argumentasjonen; Nemlig at dette her overhodet ikke lar seg forene med det overordnede prinsippet for skattereglementet; De skal være universelle. Dvs at dersom det vedtas skattefradrag for overføringer til land som f.eks Somalia, Irak og Afghanistan, må det også gis for de som eksempelvis sendes til Storbritania, Bosnia, Polen, for ikke snakke om til USA! For faktum er at heller ikke disse landene har et velferdssystem som kan måles med det norske! USA er jo i fritt fall! Når de klarte å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet med en allerede særs presset økonomi, og stadig mer av pengene som er i omløp fryses fast grunnet av at den bittelille andelen som utgjør de aller rikeste stadig blir rikere, reduseres levestandarden til befolkningen som sådan as we speak. Følgelig blir horder hjemløse hver eneste dag, liksom stadig fler må velge mellom slikt som mat og medisin, og/eller ser seg nødt til å velge bort strøm, etc. Jeg mener.. Når ambulanse er en luksus forbeholdt de heldigstilte som har de nødvendige forsikringer for å dekke de rundt 200.000 norske kronene som er prisen for en sådan utrykning, så skriker det jo såvisst ikke ‘fungerende velferdsordning’, for å si det sånn! Realiteten er jo at velferdsordningen er akkurat like ikke-eksisterende her som den er i Nigeria og Eritrea. Men like forbannet gis nada fradrag for oversendelser til familie i USA, uansett hvor lutfattige de respektive mottakerne måtte være.

Sett med norske øyne, er et ‘fungerende velferdssysten’ rett og slett uforenlig med områder hvor det er områder hvor hjemløse ligger strødd gatelangs, og et betydelig antall husstander ikke har mulighet til å skaffe til veie. Dessuten er det tilsvarende urettferdig at den økonomiske situasjonen til mottakeren ikke er gjort relevant. For det er nå en gang så at man selv innad i landet kan ha familiemedlemmer med behov for økonomisk support, mens det i Somalia også finnes en overklasse som såvisst ikke er mer nødlidende enn at det de trenger bistand til, er typ en flybilett på første klasse når de skal besøke familien i Norge..

Og sist, men ikke minst, er vi nødt til å ta en titt på forholdene rundt de dette faktisk gjelder, da det er forhold rundt dette her som mildt sagt er shady:

Altså..

I følge valutaregisteret, ble nærmere tre milliarder kr. ble sendt ut av kongeriket til privatpersoner i løpet av 2024. På topp, troner somalierne med 362 mill, tett fulgt av afghanerne, med pakistanerne som en god nr. tre.

Det første spørsmålet som melder seg i anledning disse tallene, er helt enkelt hvordan i helvete dette lar seg forene med at de tre nasjonaliteter som troner på topp i hht å sende penger ut av landet, er identiske med de som angivelig skal være de fattigste her til lands; Altså de vi guilt-trippes til å sende penger og gud vet hva for at de skal kunne feire jul med barna sine, osv, osv. Hva, -eller hvem, folk, som oftest ukritisk, velger å bruke pengene sine på, er meg i grunnen knekkende likegyldig. Men spørsmålet bør allikevel tas med grunnet dets betydning for totalbildet.

 

 

Dernest har vi nemlig det faktum at de som sender mest ut, også er identiske med de som gjør minst..

Det jeg skal frem til her, er at selv i følge den statistikken fra SSB som regner alt fra én skarve time ukentlig for å ‘være i arbeid’, så kommer somalierne ut med skarve 42%. Uoffisielt, gjorde imidlertid en gruppe journalister en innsats for noen år tilbake for å finne ut av de reelle tallene i så henseende, hvorpå det fremkom at 26,1 prosent av somaliske menn er i fullt arbeid, mens de landet på skarve 9,5% på kvinnesiden.

Videre kan det vises til at summen pålydende kr. 353 113 651 som afghanerne sto for i løpet av fjoråret er fordelt på 25 752 personer, hvilket vil si at hver forbannet norsk-afghaner, -nyfødt som elgammel, sendte ut nærmere kr. 14.000,-

Om vi ser det fra den siden, er det denne gruppen som topper listen, da antallet somaliere utgjør 43 629, slik at snittsummen av utsendte kr. dermed ender opp på kr. 8 304,-

Med tanke på at disse utregningene innkluderer samtlige personer innen de respektive etnisiteter. Siden x-antall av disse er barn, syke, osv. vil det si at den reelle summen pr. hode er høyere enn som så. På bakgrunn av dette, kommer jeg bare ikke utenom at det gir en uggen følelse at de som altså har den høyeste andelen trygdemottakere sørger for at milliarder av kr. skippes ut av Norge hvert eneste år. Også foreslås det altså å toppe dette her med å gi de skattefradrag for å sende penger de ikke har gjort et slag for ut av landet!?

Og de som, iallefall på papiret, har tilhørighet i den fattigste gruppen som altså allikevel evner å avse tusenvis av kroner årlig som vi stilte spørsmålstegn ved over.. – Hvordan kan dette ha seg mon tro, med tanke på at vi i tillegg har å gjøre med de nasjonaliteter som utgjør de mindre trivelige gjengene som i økende omfang raser rundt og stjeler, dreper og bedrar??

– Jeg bare spør..

Ja til atomvåpen!!

Det finnes vel ikke et menneske over barneskolealder som ikke har fått med seg fredsdemostrantenes parole ‘Nei til atomvåpen’.. 

Nå har jo disse aktivistene i og for seg helt rett i at krig generelt og atomvåpen spesielt er grusomheter på sitt mest ekstreme, og derav noe en selvsagt bør bestrebe seg på å bekjempe. Problemet er bare at verden er hakket mer komplisert enn hva disse formidler, hvilket også innebærer at det er på høy tid å ta en ny debatt om atomvåpen på norsk jord.. 

 

Musk for fredsprisen!?

(foto: Shutterstock)

 

For noen dager siden, kom jeg over en kronikk i Aftenposten der en stipendiat ved instituttet for statsvitenskap ved navn Fabian René Hoffman argumenterte for at det faktisk er på tide å revurdere det så nobelt klingende prinsippet om ikke å befatte oss med dette masseødeleggelsesvåpnet på steroider.

Og en trenger virkelig ingen ekspertise innen hverken statsvitenskap eller krigføring/militære anliggende for å komme opp med de argumenter som benyttes til fordel for å foreta en real militær oppjustering. Det jeg først og fremst berømmer fyren for, er at han faktisk har ‘baller’ nok til å gå ut med dette her i riksdekkende presse.

Først og fremst må det presiseres at både Hoffman og jeg anser formålet med en sådan opprustning er at det er avskrekkende. Om så skal skje, vil det etter alt å dømme være i forbindelse med en felles nordisk (altså Norge, Sverige, Danmark & Finland) atompark. – Og før du av gammel vane og holdninger innprentet med morsmelken avskriver dette, så burde du i det minste ta følgende faktorer med i vurderingen i det du velger hvorvidt du fremdeles vil stå ved ditt opprinnelige syn i saken..

For det er nå en gang sånn at vår situasjon er annerledes nå enn den var da vi som tilhører den voksne delen av befolkningen fikk printet inn våre holdninger. Situasjonen er faktisk en helt annen enn den var for et skarve halvår siden:

‘The American idiots’ klarte altså kunststykket å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet, til tross for at han både er en dømt seksualforbryter og at han orkistrerte et forsøk på statskupp der hovedmålet for attentatet var hans egen visepresident ved siste korsvei. Og ut i fra de første to mnd. av perioden, gir han inntrykk av både å være enda dummere, enda mer russervennlig (MYE mer russervennlig) og anser seg selv enda mer hevet over alt av lov, rett og konstitusjonell sedvane, kombinert med et enda mer kynisk mind-set, blottet for både empati og kvalifikasjon for jobben. Og på toppen av det hele, er han enda mer direkte i hht sitt overordnede mål om å bli sittende, som en typ diktator ala sitt selverklærte forbilde, Vladimir Putin.

 

Ukraina lot seg overtale av USA til å legge ned atomparken. – Et valg som vitterlig har vist seg skjebnesvangert. (foto: iStock)

 

Følgelig kan vi ikke lenger føre en policy basert på å være under USAs beskyttende vinger, – eller atompark, for å være presis.

Nå skal jeg så visst ikke argumentere for noe sannsynlig angrep på Norge innen overskuelig fremtid, da jeg tidligere har sagt hva jeg mener om å spy rundt seg med sånt paranoid vås. Men samtidig er det noe med å være føre var. Verden har blitt fullstendig ustabil i løpet av de siste årene, slik at det ikke lenger er mulig å ta noe for gitt.

Norge har ikke mulighet til å komme opp med det antallet militære tjenestepersoner som kreves for å kunne spise kirsebær med de store militærmakter. Men da dette her dreier seg om en felles vest-Europeisk front generelt- og en nordisk spesielt, har vi de pengene som skal til for at en eventuell ny allianse yten USA skal kunne ruste opp med et arsenal som innebærer at vi vil trygge oss selv.

Og som om ikke pengene i seg selv var nok, er vi jo ALLEREDE en verdensener innen våpenproduksjon og teknologi via Kongsberggruppen (- altså Kongsberg våpenfabrikks nyparfymerte navn). Vi har jo i realiteten både utviklet og foret på med de verste av våpen, bare at vi har sendt de fra oss i deler for å holde vår sti ren i hht å befatte oss med slikt på papiret. Dessuten er jo også denne atomfrie sonen vi flagger i realiteten noe som vel kun må sies å eksistere på papiret. Vi har riktignok ingen atomvåpen på norsk JORD, men når det langs hele forbannede sokkelen valfarter fortrinnsvis britiske ubåter og greier fylt til randen av atomkraft, så.. Det første som visstnok skal skje ved et eventuelt angrep på Eyropa, er at oljeplattformene skal sprenges herfra til helvete for at fienden ikke skal få kloen i det ‘sorte gullet’!

Ingen ved sine fulle fem ønsker jo atomkrig, og det er jo ingen tvil om at verden ville vært så mye bedre tjent om faenskapen ble eliminert fra virkeligheten. Men så vil bare ikke skje. Og noble prinsipper hjelper vitterlig ikke en dritt når potensielle angripere både har atomvåpen og er gale nok til å bruke de, og det i enda større grad når de ikke risikerer å få faenskapen i retur. Det vil jo åpenbart sitte særs mye lenger inne å utse en sterk atommakt som mål enn en nasjon som knapt nok har en dritt å stille opp med.

Fra mitt ståsted, har vi altså nådd det punkt der vi faktisk er nødt til å sette rikets sikkerhet forran noble prinsipper- og det å kunne smykke seg med dette på den internasjonale arena.

Vinner av Nobels fredspris 2025: Elon Musk!??

For noen måneder tilbake, reflekterte jeg rundt muligheten for at USAs krise av en president faktisk meget vel kunne ende opp som vinner av Nobels fredspris i år eller til neste år. 

Vel.. Nå har, så vidt meg bekjent, ikke ‘the Donald’ blitt nominert for årets pris (enda), men når nobelkommiteen har bekreftet nominasjon av Elon Musk, kan det vel ikke sees på annet vis enn at ille har gått til verre.. 

 

Trumphat-syndrom!

Elon Musk i full sving med feiringen av innsettelsen av BFF Donald Trump tidligere i år. (foto: Angela Weiss / AFP)

 

Forestillingen av et scenario med Elon Musk som vinner av Nobels fredspris 2025 er ikke noe mindre absurd for deg enn det er for meg, for å si det sånn, men like forbannet kan det faktisk bli en realitet. Det viser seg nemlig at det så visst ikke bare er en tulling med litt for mye penger og alt for lite gangsyn som har handlet på den skrudde ideen om at Elon Musk er en fredens mann på den globale arena. Her er det nemlig flere enn én som er av samme forkvaklede formening

Faktisk var han blant de nominerte for fjordårsprisen også! Den gang innsendt av storringsrepresentant for FrP, Marius Nilsen. Men det å nominere Musk for fredsprisen grunnet sin angivelige innsats for ytringsfriheten i fjor, kan vitterlig ikke engang sammenlignes med en tilsvarende nominering i år.

Fristen for å nominere kandidater til Nobels fredspris det inneværende år, utgår så tidlig som 1. februar, og i januar i fjor levde vi jo fremdeles i lykkelig uvitenhet om denne mannens sanne karakter og intensjoner. Nilsen, og eventuelt andre som måtte ha ansett Musk som en reell kandidat til den mest høythengende utmerkelsen på planeten for et drøyt år siden, kan m.a.o ikke plasseres i samme bås som de som har besørget hans kandidatur for årets utgave. På denne tiden for ett år siden, var også jeg blant de som hyllet Musk med flagg og faner for det oppkjøpet av Twitter (nå X) som ble begrunnet med å være et høyst etterlengtet slag for ytringsfriheten. Det skal faktisk gå flerfoldige måneder før jeg, og mange med meg, får kalddusjen bestående av at den respektive frie ytringen i realiteten kun gjaldt for det høyreekstreme. Det kan selvsagt være mange som innså denne realiteten raskere enn meg, da min konto på den respektive plattformen vel er så passiv den kan få blitt, men så tidlig som på nyåret 2024 var det iallefall lite til intet som pekte i retning av det som altså skulle fremkomme i løpet av det påfølgende året.

Spesifikt, innebærer altså dette at helt andre forutsetninger lå til grunn for Europaparlamentets medlem, Branko Grimes, sin nominasjon av Elon Musk for årets fredspris. (Under ser du Nobelkommiteens bekreftelse på nominasjonen, som Grimes selv offentliggjorde på sin X-konto).

Som det fremgår øverst, er det altså ilagt en frist på 90 dager (hvilket jeg antar er fra datoen for innsendelsen) til å trekke den respektive nominasjonen, hvilket altså vil si at Branko Grimes fremdeles har halvannen måned på seg til å ta til fornuft i dette anliggendet. Dessverre, må det jo være lov å si, anser jeg vel sannsynligheten for at en som går ut med å ha foretatt den respektive nominasjonen med brask og bram brått skal ‘se lyset’ for å være et sted mellom mikroskopisk og ikke-eksisterende. Men det som iallefall kan ansees som sikkert som banken i dette anliggendet, er at Grimes da anser Elon Musk som den rettmessige mottaker av Nobels fredspris 2025 ut i fra de rådende forutsetninger. – Forutsetninger som inkluderer all den fremkomne faenskap mannen har foretatt seg som Donald Trumps skyggepresident, -og av mange ansett for å inneha den reelle presidentmakten i skrivende stund, samt all den ukjente faenskap som logisk følger det som er fremkommet i løpet av det siste året.

 

Branko Grimes (foto: screen-dump fra tale i Europarådet)

 

At Branko Grimes åpenbart er fullstendig blottet for gangsyn, har dessverre like liten relevans for utkommet i dette anliggendet som det har for det amerikanske presidentskapet at Trump er like blåst: Greia er like forbannet at vi har å gjøre med to kynikere som har klart å tildra seg en så alt for stor makt. Følgelig, sitter vi altså her med Trump som president for verdens ledende stormakt, og Grimes i Europaparlamentet, med alt av privilegier og innflydelse som følger en plass her. Og verdens befolkning kan faktisk bare skylde seg selv for hva som nå utspiller seg på den globale scene. Når vi er så til de grader korket at vi ikke evner å se historien gjenta seg gang etter gang, etter gang etter gang, men like forbannet gir makten til fullskala psykopater, er det jo ikke annet å forvente enn at det kun er et tidsspørsmål før verden atter igjen eksploderer i et inferno. Det eneste som er usikkert i så måte, er om det vil være noen overlevende som vil kunne se tilbake på hva som da vil gå inn i historien som WW3..