Veldedighet = Grådighet!

Det norske folk donerer hundretalls millioner til veldedighet hvert eneste år. Eksempelvis, har NRKs TV-aksjonen alene samlet inn 12,6 milliarder kroner siden oppstarten midt på 70 -tallet. 

Dersom folk hadde tatt seg brydderiet med å gå de respektive organisasjonene nærmere etter i sømmene, spørs det vel imidlertid om ikke denne givergleden hadde fått seg en knekk.. 

 

Endelig et oppgjør med krenkelseskulturen 

(foto: Shuttlestock)

 

At de veldedige organisasjonene får holde det gående uten å underlegges de granskninger som logisk sett burde vært gjort av enheter vi gir såpass mye av pengene våre til, skyldes i vesentlig grad at det er regelrett tabu å ‘sverte’ dem. Barnekreftforeningen, Røde kors, Rosa sløyfeaksjonen.. – You name it, er rett og slett helligere enn vårherre selv. Å sverte sånt som Barnekreftforeningen, er jo rett og slett synonymt med å banne i kirken. Ikke desto mindre gikk en million kroner av de innsamlede midler fra den siste TV-aksjonen til lederen av denne organisasjonen. Og det var vel strengt tatt ikke å øke tykkelsen på lommebøkene til organisasjonsledelsen folk hadde i tankene da de donerte sine pengegaver!

Videre kan jeg berette at de fem største veldedighetsorganisasjonene her til lands innehar et sted mellom 12 og 13 MILLIARDER kroner på bok. Det er vitterlig ikke mye av de blødende hjertene for de trengende når de uten omsvøp han sitte på slike formuer.

Men gud forby at en retter kritiske blikk mot disse pengemaskinene..

Og det stopper heller ikke med den nevnte grådigheten. Den intense tiggingen, for ikke snakke om triksene de bruker for å spille på samvittigheten vår er også i aller høyeste grad kritikkverdig, spør du meg. Telefonsalget deres lar seg f.eks så langt i fra stanse av en innsendt vegring mot sådan. Dette er noe jeg i aller høyeste grad får merke selv, og spesielt under de perioder som trykket er størst. I førjulstiden blir jeg jo regelrett nedringt av all verdens godhetens apostler, så den blokkeringen av telefonsalg er knapt nok for en formalitet å regne. Førøvrig, stanser de en på gaten og/eller de dukker opp på døren, preppet til fingerspissene med bilder av alt fra døende barn til lidende dyr til lemlestede fra de pågående kriger. En er jo pokka nødt til å være en fullblods psykopat om en skal kunne unngå å la seg påvirke av dette her.

Dernest er det så at de stopper ikke i det de har klart å vri det respektive beløp det spørres etter ut av deg! Da er det snarere som at de får blod på tann, og peiser på med info og manipulative overtalelser for å få en til å bli fast giver med et gitt beløp som trekkees fra kontoen hver måned.

 

De ledende veldedighetsorganisasjonene har ingen skrupler med å besørge millionlønninger til ledelsen, liksom å øke organisasjonens milliardformue ytterligere paralellt med at de giverne har gitt penger til dør over en lav sko..

 

Hva de største innsamlingsaksjonene angår, er det også en regelrett sosial norm å donere. Selv er jeg oppvokst i et hjem der donering til veldedighet var tilgodesett med en rimelig lav prioritet, for å si det sånn. Omkvedet fra mutter’n i forbindelse med TV-aksjonen, var at vi gir dersom vi har noe mynter liggende, og jeg husker den dag i dag hvordan fatter’n besvarte spørsmålet om hvorfor ikke også vi gav sedler, slik som familiene til vennene mine, med at han donerte penger hver måned ved at det ble trukket penger fra lønningen hans. Til alt hell, skjønte mine jevnaldrende like lite som meg at det var snakk om skattetrekket i det jeg med hovmodig stolthet kunne proklamere at vi gav penger hver eneste måned via jobben til fatter’n, da det brått kunne litt i overmåte pinlig..

Selv om jeg greide å få landet utvekslingen av donerte beløp med ungene i ata til 20 i stil, er det like forbannet et giverpress her som neppe er blitt noe mindre med årene. Satt opp i mot jamringen om at unger er for nødlidende å være om de kommer fra hjem uten midler til å finansiere alt fra svindyrt sportsutstyr til min. en utenlandsferie i året (utenfor Skandinavia), blir jo dette giverpresset et regelrett paradoks. Når en så kan legge til at en god posjon av de utskvisede pengegavene går til hhv opprettholdelse av ledelsens skyhøye lønnsnivå, og til økning av organisasjonens allerede svimlende formue, blir det en ‘no brainer’, spør du meg. – Jeg sier ‘nei’, og donerer heller til de som bretter opp ermene, drar avsted og gjør jobben selv, for så at det villig vekk publiseres bilder av at vedkommende overleverer donasjonen til det respektive formål. Dessuten får en jo en helt annen nærhet til det respektive formålet i det en f.eks ser et bilde der et av plaggene-, en leke, eller innkjøpet fra pengegaven en har donert overleveres.

 

 

 

* kilder: brønnøysundregistrene, skattelistene, inyheter, nrk, dark-web.

Et sannhetsdepartement er første skritt til diktatur

Som om ikke regjeringen Støre har gjort mer enn nok skade igjennom de snaue tre og et halvt årene den har sittet, hintes det nå om planer om opprettelse av et ‘sannhetsdepartement’ med ansvar for å sørge for at den informasjonen som sendes ut til folket er reell, og ikke såkalt ‘fake news’ og konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten. 

Umiddelbart så klinger jo dette rent vakkert! Dessverre er denne flotte klangen kun en illusjon som er tilnærmet like holdbar som et sandslott i en tsunami.. 

 

Pinlig berøringsvegring 

 

Som kjent, har nå Meta, -altså selskapet som drifter Facebook og Instagram, besluttet å fjerne den faktasjekkingen de har har bedrevet over en lav sko de siste årene, og kutte kraftig ned på modereringen av hva som tillates av ytringer på deres plattformer. En beslutning som fra mitt ståsted er ubetalelig m.h.t bevaring av ytringsfriheten i praksis.

Norges kulturminister, Lubna Jaffery, hvis ministerpost innkluderer ansvaret for kongerikets mediapolitikk, deler imidlertid ikke mitt syn i dette anliggendet.

I et nylig avgitt intervju i avisen Klassekampen, kommer Jaffery nemlig med følgende uttalelse:

«Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.» 

«Min opplevelse er at vi i mediene og store deler av den offentlige samtalen, i økende grad er prisgitt nykkene til umodne tek-moguler og mannebabyer i utlandet. Det gjør meg voldsomt frustrert.»

Hva faen er dette for noe å komme med av en minister i et demokratisk land med ytringsfriheten fastsatt i Grunnloven?? Det er riktignok pakket pent inn, men det hun sitter og sier her, er like forbannet at hun mener det bør være et overordnet sensureringsorgan som handler ut i fra SIN sannhet og hva som er innenfor det politisk korrekte til enhver tid.

Greit nok.. Intet i denne verden kommer som kjent i sort-hvitt. Noe ‘dritt’ følger bestandig med uansett hvilke valg en foretar, og hvor opplagte disse i utgangspunktet måtte være. Selv ikke ‘no-brainers’ som demokrati og ytringsfrihet er fullstendig renset for negativer. Og i dette tilfellet, består den respektive negativen i at det vil slippe ut rene løgnhistorier uten rot i virkeligheten som ellers ville bli fanget opp av faktasjekkfunksjonen. Men selv om vi alle erkjenner eksistensen av reinspikkede ‘oppkok’, der ren løgn legges ut som om det er en seriøs nyhetssak, så er dette faktisk et nødvendig onde om vi skal unngå et overformynderi som avgjør hvilke ‘sannheter’ det er lov å formidle.

 

Kulturminister Lubna Jaffery sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. (foto: Geir Olsen / NTB)

 

Saken er nemlig den at det meste av det vi får presentert som en sannhet, er en sannhet med modifikasjoner og/eller beror på at visse betingelser må være oppfyldt. F.eks betinger en god regjering på at det ikke bedrives snusk i kulissene, og en formidlet fares realitet avhenger av at fremstillingen av denne er objektiv, og ikke lagt frem så det gis inntrykk av å være større- eller mindre risiko knyttet til denne enn det i realiteten er, osv.

Et graverende eksempel på hva vår kulturminister altså mener er av det gode, er den massive sensureringen som ble foretatt i anledning pandemien. Her sensurerte man konsekvent alt av uttalelser som gikk på tvers av myndighetene- og FHIs policy i alt fra smittevernstiltak til virusbekjempelse til virusets opprinnelse/opphav. Følgelig var det ikke bare vi ‘vanlige folk’ som ble avskåret fra å stille kritiske spørsmål ang. myndighetenes håndtering, for ikke snakke om å mene noe i så måte. Også ledende eksperter innen medisin- og virusbekjempelse som var av en annen oppfatning i hht hvordan vi burde forholde oss til utbruddet- og hvordan vi best kunne bekjempe viruset ble kneblet på eksakt samme måte. Forøvrig ble jo det som fremkom om at viruset stammet fra Wuhan Institute of Virology konsekvent stemplet for ‘fake news’ og derav konsekvent sensurert. – Noe som i ettertiden har vist seg å stemme allikevel. Ut i fra kulturministerens uttalelse, anser hun oss tydeligvis best tjent med at sannheter som dette aldri kom for en dag.

Jeg er vel så langt i fra enig som det er menneskelig mulig å komme.

Altså.. Som om dette ikke er mer enn galt nok med det det er i utgangspunktet, vil det også bli en sakte men sikker innstramming i hht hva som tillates av uttalelser. Hver gang en barriære brytes hva unntak fra grunnleggende rettigheter angår, så har denne rettigheten blitt ‘spist’ sakte men sikkert inn på, til det i realiteten ikke står igjen mer enn en papirbestemmelse. Grunnlovsvernet mot statlig overvåkning står jo som et gyselig skrekkeksempel på hvor galt det går når en først åpner for unntak fra disse rettighetene. Når en så står ovenfor de konsekvenser som avstedkommer den sensuren kulturminister Lubna Jaffery ønsker, burde det være åpenbart for enhver at et scenario der folk blir nødt til å lese det de får fremlagt med en hakket større skepsis enn i dag knapt for et ‘offer’ å regne satt opp i mot bevaring av ytringsfriheten.

Pinlig unnvikelse

Etter å ha ventet i fire dager på en erkjennelse av det åpenbare, er den respektive berøringsvegringen langt forbi punktet for irritasjon. Musks hilsen i forbindelse med presidentinnsettelsen, er og blir en nazihilsen, liksom det er en større sannsynlighet for at det finnes flygende enhjørninger enn det er for at han ikke var bevisst på hva han gjorde..

 

Make America fucked again

‘Heil Trump!’ (foto: Angela Weiss / AFP)

 

Som kjent, dro altså Elon Musk til med en blåkopi av nazi-hilsnen i forbindelse med Donald Trumps innsettelse på mandag, og verdens medier gikk rett i kollektiv panikkmodus. Nå har de spint rundt sin egen akse i fire dager til ende, fullstendig ute av stand til å forholde seg til den realiteten som akkurat utspant seg forran deres egne- så vel som resten av verdens øyne. Mens NRKs reporter kanne slå fast at «Dette var jo en merkelig hilsen», har Aftenposten først i dag klart å stable seg såpass opp på beina etter sjokket at de evner å få stotret ut et spørsmål om de kan tillate seg å referere til den umiskjennelige armbevegelsen som en nazi-hilsen. Og de medier fra land og utland som jeg har fått med meg stiller med den eksakt samme berøringsvegringen.

Det er lite som frustrerer meg mer enn det for enhver pris å unngå å kalle en spade for en spade. Det er nettopp slike tilfeller som vi nå er vitne til at også jeg bikker fullstendig over i det irrasjonelle i det jeg brøler svaret på det ovenfor nevnte spørsmålet inn i PC-skjermen; «Du ser vel det [at det er en nazi-hilsen], jævla idiot!!!»

Fra mitt ståsted, avstedkommer ikke det opplagte oppfølgingsspørsmålet, -altså hvorvidt Musk var bevisst hva han gjorde, alternativt hvorvidt han «gjorde det med vilje» med noe mindre frustrasjon.

I all rettferdighet, er vi nødt til å ta det med i betraktningen at Elon Musk er del av en nasjon der den rådende uvitenheten er så til de grader monumental at flertallet av valgstemmene deres gis til mannen som snaue fire år tidligere gikk i bresjen for intet mindre enn et forsøk på statskupp. Uansett økonomisk og sosial status har de fleste av oss sett mer enn nok fra USA til å skjønne at vi ikke kan forlange en tilsvarende viten av en amerikaner som den som råder her på berget. At en tilfeldig person på gaten ‘over there’ meget vel kunne blitt svar skyldig hva betydningen av den respektive armposisjonen angår, er nå én ting. Elon Musk, derimot, var imidlertid fullstendig inneforstått med betydningen av denne rettarmede hilsnen. Greit nok at også mr. Musk har blottet noen temmelig graverende kunnskapshull fra tid til annen, men med bakgrunn fra en rimelig velstående familie der penger til utdannelse er et ikke-eksisterende issue, så kan vi nok trygt slå fast at Elon Musk ikke bare var vel vitende om betydningen av den armbevegelsen han foretok. Som melkehvit overklassegutt med begge beina solid forankret på den kristenkonservative høyresiden vil jeg si det er like opplagt at han også var seg handlingen fullstendig bevisst.

Vi snakker tross alt om Donald Trumps BFF her, noe som rett og slett ikke lar seg forene med en generøs og empatisk fyr som tar mål av seg å kunne gjøre verden til et litt bedre sted ved bla.a å la seg engasjere i de fargedes rettigheter, etc. Trump på sin side, har ved gjentatte anledninger uttrykt beundring ovenfor verdens mektigste diktatorer, hvilket han så har toppet ved å gå ut med et ønske om selv å kunne bli enerådende. Hvorfor verden så ikke tror ham på hans ord er beyond me, og tilsvarende fatter jeg ikke problemet med å ta inn over seg at den styrtrike forretningsmannen jeg er stygt redd kan bistå Trump 2.0 med den hjernekapasiteten den orange presidenten og seksualforbryteren vitterlig mangler..

 

Make America fucked again!

I anledning innsettelsen av president Donald J. Trump 2.0, må jeg bare få gratulere alle dere som i form av alt fra å være en del av administrasjonen til å bistå med valgstemmer med kunststykket å få den dømte seksualforbryteren og organisatoren av January 6th tilbake i embetet. 

Dere vil nemlig etter alt å dømme oppnå det som både Putin, Jin Xinping og Kim Jong-un bare har kunnet drømme om; Nemlig å legge USA i ruiner.. 

 

En fredens mann

 

Samtidig må jeg også få gitt mine dypeste kondolanser til det mentalt oppegående mindretallet blant borgerne i dette såkalte ‘forjettede land’. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan jeg ville ha reagert dersom det kommende stortingsvalget brått skulle bli avgjort av en hærskare ‘flat-earth’ere og QAnon -medlemmer. Kjenner jeg meg selv rett ville nok iallefall den umiddelbare reaksjonen vært å gå fullstendig av hengslene m.h.t å få avdekket valgfusket hans. Men hva som ville ha avstedkommet med erkjennelsen av en sådan avsløring etter alt å dømme ikke vil føre til noe som helst, slik tilfellet var i anledning oppdagelsen av russernes innblanding i 2016 -valget, aner jeg ikke..

Som folk, har dere altså klart det jeg aldri ville trodd var mulig; Nemlig å gjeninnsette mannen som etter en sammenhengende rekke skandaler og hårreisende blundere i fire samfulle år, avslutter sin periode med intet mindre enn et forsøk på statskupp. Når sant skal sies, var det ikke engang i mine tanker at Trump kunne tillates å gå for et politisk come-back etter at han da forbrøt seg mot selve konstitusjonen i forbindelse med forrige presidentskifte.

Fra mitt- liksom jeg vil tro ethvert annet tenkende individ på denne planetens ståsted, er jo bare det å la den mannen trå inn på den politiske arena etter noe sånt regelrett absurd. At så de fleste som avga sine stemmer viser seg å ha en eller annen totalt forskrudd idé om at denne vandrende katastrofen er rett mann i hht å få USA tilbake på høyden, sier jo alt om den gjennomgående uvitenheten som råder ‘over there’. Én ting er nå at Trumps uttalte rasisme har en sterk appell hos hvite, desillusjonerte menn, da de tross alt styres av et behov for å kunne anse seg overlegne andre for å demme opp for egen mislykkethet. Om det er aldri så idiotisk, er det i det minste noe jeg kan mane frem en viss forståelse for hvor kommer fra. Det smerter meg inn i sjelen å si det, men like forbannet er dette langt (- og lengre en langt) mer enn hva jeg kan si angående nasjonens kvinner og samtlige av hhv afrikansk- og mellom- og sør-amerikansk herkomst..

Jeg mener.. Hva i hakke helvete er det som foregår i toppetasjen hos en kvinne når hun stemmer for et regime som har programfestet å frata henne de rettigheter de som var før henne har ofret alt for at hun selv- liksom nasjonens øvrige kvinner har kunnet nyte godt av!??

Det nærmeste jeg har kommet et svar på dette spørsmålet, er fra den i overmåte konservative fargede influenceren Candice Owens.

Jeg ble først kjent med hennes YouTube -kanal der hun holder politiske appeller for den høyreorienterte ‘Anti-woke’ .-bevegelsen. Førsteinntrykket var faktisk at hun var et riktig så friskt pust i det hun tok til orde mot den rådende anti-rasismen på steroider og absurditeten i de nylig oppståtte talløse kjønnsidentiteter. Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden før det fremkom med all tydelighet at motstykket til den allerede erklært latterlige woke-bevegelsen innehar akkurat den samme graden av sprik og motsetninger mellom befriende sannheter på den ene siden, og hårreisende vås på den andre. Og for anti-woke -bevegelsen innebar dette hårreisende våset i praksis bla.a å kjempe for at samfunnet vender tilbake til de gamle kjønnsroller. Jeg har vel sjelden blitt så til de grader blåst av banen som da denne kjærkomne fornuftens stemme i hht at samtlige etnisiteter bør operere under de samme normer og sosiale spilleregler brått foretok en 180° tverrvending inn i det absurde ved å male frem et bilde av de tidligere tiders kvinneliv som det mest bedagelige som tenkes kan. Bla.a smeller hun til ved å klassifisere kvinnenes kamp for å kunne gjøre karriære på lik linje med mannen som selvdestruktiv, da hun presenterte dette her som om de respektive rettighetsforkjemperne hadde fratatt kvinnen denne problemfrie og sorgløse prinsessetilværelsen hun levde til ‘fordel’ for å måtte jobbe og slite på lik linge med mannen. Owens går så langt som til å påstå at ingen kvinne kan genuint erklære seg lykkeligere i sin delte rolle som -bread-winners’ enn hun ville vært av å bare kunne stulle rundt hjemme mens mannen tok ansvar for alt fra å forsørge familien til å løse de problemer som måtte oppstå.

 

Her har vi altså et knippe typiske representanter for de som anser Trump som rett mann for å gjøre Amerika fantastisk igjen..

 

Nå skal det i sannhetens navn sies at heller ikke jeg ville hatt noe i mot å slippe å deale med livets problemer, i det jeg bare kunne lesset disse over på noen andre. Men det er jo ikke slik verden fungerer, -og enda mindre slik den fungerte i praksis for fortidens hjemmeværende kvinner!

Candice Owens er utvilsomt blant de heldigstilte blant USAs befolkning, hvilket hun så har dratt med seg inn i voksentilværelsen i form av å ha fått giftet seg inn i den hvite økonomiske eliten, og hatt ren, skjær flaks i hht at hennes konservative make etter alle solemerker er av den beskyttende typen og ikke den undertrykkende. Problemet er bare at uvitenheten også gjennomsyrer de materielt vellykkede i dette landet. De tar riktignok fine utdannelser, men utover den kunnskap som kreves i jobben, er det igså her oppsiktsvekkende blåst. For Owens sin del, innebærer dette at hun lever i den tro at alle menn er som hennes egen! Av det jeg har hørt, har hun ikke engang streifet innom at de gamle kjønnsroller tilrettelegger for undertrykkelse og mishandling i form av at kvinnen i slike settinger ikke har egne midler, og dermed er økonomisk avhengig av mannen.

For Owens er vitterlig ikke den eneste med et slikt forkvaklet virkelighetsbilde. De evner ikke engang å se det faktum at de plattformer de har opparbeidet seg, hvor de både utøver stor innflydelse og formelig håver inn penger på, faktisk vil bli en saga blått dersom deres politiske agenda blir ved makten et par-tre perioder fremover.

Men det er ikke bare de heldigstilte kvinnene som Candice Owens som må bære skylden for at landet nå har gravd sin egen grav. For den gruppen som vel må bære det aller meste av skylden, spør du meg, er de horder av hjemmesittende fargede kvinner, som ved å avstå fra å gi sin stemme til siden som vil verne om deres rettigheter, utgjør årsaken til at galskapen får flertall, og Trump atter igjen får presidentembetet.

Selv takker jeg de høyere makter for at jeg ikke er amerikaner, og tvinger meg selv til å beskue det hele fra den komiske siden, da det å ta realiteten over de potensielle følger av fire nye år med Trump kan få for hele planeten rett og slett blir for mye. På bakgrunn av dette, skal det dermed bli veldig interessant å se hva som skjer når en hærskare av ‘flat-earth’ere og ekspertise innen fenomenet reptile humans med sjefsidiot Donald Trump i spissen går i gang med prosjekt ‘Make America great again..

ENDELIG en som tar et oppgjør med krenkelseskulturen!!

Ukens beste nyhet fra mitt ståsted, må være at den tidligere håndballstjernen Kjersti Grini gav uttrykk for at hun angret beklagelsene hun fremla etter at hun pådro seg et skred av krenkelser for å ha kalt ei sort ku ‘negerku’ på Farmen kjendis i 2022. ENDELIG er det altså en profilert person som har ‘baller nok’ til å ta et oppgjør med den rådende krenkelseskulturen, uten å la seg begrense av de stigmatiserende heesketeknikker som benyttes for å få kneblet ytringer ‘krenkelsespolitiet’ ikke liker.. 

 

Tallenes tale lar seg ikke lenger skjule.. 

I skrivende stund, består ‘Torpet khendis’ av original-casten (f.v) Steffen Eriksen, Aurora Gude og Kjersti Grini, i tillegg til den utstemte Farmen-deltageren Simon Tedros Negash, aka ‘Rambow’ (innfelt). (foto: Anton Soggiu) 

 

Grini, som altså deltok i Farmen kjendis i 2022, er altså i år med som en av de tre som utgjør original-casten på Torpet. Og det er her hun skal gå ut med at hun angrer på at hun la seg flat og beklaget fleipen bestående av å kalle en brunsort ku for ‘negerku’ under sitt opphold på hovedgården for tre år siden.

Jeg husker meget godt den respektive episoden, da det virkelig irriterte meg at hun gav etter for kravet om beklagelse som i kjølvannet av replikken ble fremlagt av gårdens politisk korrekte ‘krenkelsespoliti’. Om det hadde vært en hvilken som helst annen som hadde gitt etter, og lagt seg flat, ville det vært som forventet. Men når selv ei dame som Kjersti Grini gav etter for dette våset, var det som om alt håp om at verden igjen skulle ta fornuften fangen rant ut i sanden der og da.

Nettopp av den grunn, ble denne uttrykte angeren over den respektive beklagelsen så til de grader godt mottatt her på berget.

Nå var imidlertid ikke Grini alene om å ‘peake’ nyhetsuken min igjennom dette her, da hun må finne seg i å dele æren med nykommeren på Torpet, nemlig den utstemte Farmen-deltageren, rapperen Simon Tedros Negash, aka ‘Rambow’. Det var nemlig den fargede 20 -åringen som startet det hele da han siterte omkvedet som ble benyttet etter at negerku-replikken falt; «Sånn snakker vi ikke, Kjersti» i forbindelse med en fleip. For at nettopp HAN skulle gi uttrykk for sitt syn hva slikt som ‘forbudet’ mot bruk av ordet ‘neger’ og den slags i samme setting som Grini ‘trakk’ beklagelsen, addet en ekstra tyngde til det hele som rett og slett ikke lar seg ignorere, for ikke snakke om å ikke ta på alvor. Budskapet til den unge rapperen, var klart som dagen; Hvilke ord som ble benyttet om fargede personer anser han fullstendig irrelevant, da det eneste som har betydning, er HVORDAN de blir brukt. Dette ble så understreket ved at han opplevde det ensidig positivt å bli referert til som ‘neger’ når dette ble gjort  i vennskapelig og kjærlig kontekst. Nagash avslutter så tiraden med å gi uttrykk for irritasjon over at folk vegrer seg for å synge med på tekstene hans pga dette her, hvorpå han presiserer at han opphever alt av slike restriksjoner hva ham selv og hans arbeid angår.

 

Her har vi altså den ‘rasismeutsatte’ kua ‘in the flesh’. Hun har ikke gitt uttrykk for annet enn at det å bli referert til som ‘negerku’ er henne knekkende likegyldig. (foto: Skjermdump, TV2)

 

Følgen av dette oppgjøret mot krenkelseskoret for Grini sin midlertidige tilværelse i år 1925, later til å være at hun knapt kan åpne ‘nebbet’ uten at de andre deltagerne svarer henne med at «Sånn snakker vi ikke, Kjersti». Følgen av dette oppgjøret for det norske samfunnet 2025 er imidlertid ubetalelig. Det er nettopp slike fornuftens stemmer som kan redde oss fra den kollektive kollaps som vil være uungåelig om idiotiet og galskapen som råder gis fritt spillerom. Dessverre er rekkevidden for oss uten innpass i kjendisverdenen langt snevrere. Men ikke desto mindre vil jeg bidra så godt jeg overhodet kan i hht å få dratt utviklingen tilbake i riktig retning. Om jeg ikke har en kjendis’ gehør, er jeg nå mer frittalende, uredd og ikke minst standhaftig enn de fleste, så litt skal jeg nå klare å få bitt fra meg, jeg også. -Også får vi bare gå for at så mange som mulig henger seg på etterhvert, for med det at vi faktisk har en reell mulighet til å kunne få bukt med den rådende galskapen etterhvert.

Tallene lar seg ikke lenger skjule..

Tross de styrendes iherdighet og utrettelige innsats, lar det seg ikke lenger statistikken over innvandrerkriminaliteten seg lenger gjøre å skjule. I Sverige viser f.eks en ny undersøkelse utført av Journal of Interpersonal Violence at gutter/menn som ankom landet 15 år eller eldre har hele seks ganger så høy sannsynlighet for å pådra seg en voldtektsdom enn en etnisk svensk.. 

 

Når forretningen blir for høy på seg selv.

 

 

I følge samme undersøkelse, har nærmere 2/3 av de voldtektsdømte innvandrerbakgrunn. Og det er all grunn til å gå ut i fra at de fremmedkulturelle innvandrerne som kommer hit innehar den samme urovekkende statistikken.

Det er bare at det i Sverige har gått så til de grader over alle støvleskaft at selv ikke den iherdigste innsats for å tåkelegge elendigheten fra myndighetenes side nytter lenger, da faenskapen som kjent har eksplodert. I Norge, så vel som Danmark, jobbes det fremdeles på spreng i forsøk på å skjule hvor hakkende galt det er ved å nærmest manisk sørge for å få klassifisert annengenerasjons innvandrere for hhv norske og danske. Og de har vitterlig gjort en pokker så god jobb hva denne tåkeleggingen angår, da det er først de siste par årene det har ‘sprukket’ i det det er blitt så galt at det ikke lenger lar seg skjule.

At folket har fått øynene opp for hva som er i ferd med å skje, syntes jo klart som dagen av meningsmålingene. Dersom det politiske landskap forblir som det er i dag, vil Sylvi Listhaug bli landets neste statsminister for kongerikets største parti. Etter alt å dømme vil et skred av velgere som tidligere har sett seg nødt til å nedprioritere innvandringspolitikken fordi de rett og slett ikke har kunnet ‘ta seg råd til’ å stemme inn FrPs økonomiske politikk, prioritere annerledes ved valget i September. Jeg vil også selv etter alt å dømme være en av disse velgerne, da jeg har regnet på at jeg tåler fire år med FrP for å få røsket opp i den fremmedkulturelle innvandringen.

Selvsagt er det vi nå er vitne til tragisk for de som oppfører seg plettfritt og er en ressurs for samfunnet, men enhver må jo se at den utviklingen vi har i dag er nødt til å stanses pronto. Men på den annen side, kan en kraftig innstramming i hht hvem som får oppholde seg i landet komme de rettmessige til gode, da det jo meget vel kan bety begynnelsen på slutten på å bli plassert i samme bås som de som ødelegger for alle. Uansett så må faktisk den arven vi er gitt av våre forfedre som faktisk har bygget opp dette landet gis første prioritet. Rettferd for alle er dessverre ingen naturlov, og til syvende og sist er vi nå engang underlagt de samme prinsipper som resten av det jordiske liv i hht å måtte forsvare det en har om en ikke skal gå til grunne.

Når restauranten blir for høy på seg selv..

Influencertvillingene Vita og Wanda Mashadi, som visstnok skal ha drøye 200.000 følgere på Instagram, var ute og spiste på restaurant Grotto i Oslo, og tok, som seg hør og bør, opp telefonene for å ta bilder av maten. Slik gratisreklame ville dog staben på Grotto ha seg frabedt. 

Bransjekollega som jeg er, har jeg i den forbindelse et par velvalgte ord jeg ønsker å formidle i den anledning..

 

Jeg er ferdig som meningsytrer den dagen jeg… 

Vita og Wanda Mashadi (foto: screen-dump fra Snap / TV2)

 

Kjære bransjekolleger på Grotto.. 

 

La meg begynne med å berømme dere for å levere såpass god mat at dere faktisk kom ‘levende’ fra lock-down tiden. Det var det vitterlig mange som ikke gjorde, hvilket innebærer at dere er nødt til å gjøre ting som er eksepsjonelt bra. Men å overleve koronaperioden er faktisk ikke en garanti for fortsatt suksess i denne bransjen. En eneste dårlig omtale er nemlig nok til å gjøre enorm skade dersom avsender slumper til å ha en viss rekkevidde, for å si det sånn.

Når det så tillates at det ropes ut ordre til enkeltpersoner som gjester stedet at de har å legge vekk ‘lommelyktene’ til samtlige av de tilstedeværendes gehør, så kan jeg ikke si annet enn at dette gir god- og ikke minst legitim grunn for regelrett slakt i den omtale som måtte følge. Det skal svært mye til for at jeg selv går ut og klager på et salgs/serviceforetak, men når først skjer, -hvilket det definitivt ville gjort her, ville jeg så langt i fra vært like snill som tvillingene Mashadi..

Menneskelige feil, som f.eks en bestilling, ville jeg ikke tenkt på en gang, men det å henge ut gjester på det viset som er gjort her, er IKKE innenfor mitt prospekt av menneskelig feil, men snarere en selvopphøydhet som igjen har ført til slett service.

Og jeg blir jo vitterlig ikke mildere stemt av at jeg ikke kan begripe meg på selve forbudet, og er det noe som virkelig treffer provokasjonsnerven hos meg, så er det menneskelig dummhet-, arroganse og korttenkthet. For det som for dere altså er en så til de grader stor forbrytelse at det må gaules ut over hele lokalet, er nemlig min boost.

 

 

– For all del, jeg er IKKE kokk, men preparering av dessertene er imidlertid mitt dommene. -Hvilket jeg ærlig må innrømme har gjort meg til en regelrett dessert-nazi; ‘Bruleen skal være karamellisert, og ikke serveres med brent lokk over’ er noe jeg har bjeffet til en stakkars nybegnner med brenneren mer enn en gang. Liksom jeg kan gå så detaljert som til plasseringen av pyntebærene når jeg er i det pirkete hjørnet. For når jeg er i restauranten, legger jeg hele min ære i at disse skal avstedkomme som de ultimate fristelser i sin utforming i det de avleveres. Og intet er en bedre bekreftelse på en fornøyd gjest enn at de tar opp telefonen og fotograferer verket. Videre øker sannsynligheten for at gjesten skal dele restaurantopplevelsen i positive ordlag betraktelig når det tas bilder, og INTET er bedre enn positiv omtale, om så vedkommende knapt når ut til andre enn egen familie.

Hvorvidt dere på Grotto kjente igjen influencertvillingene vites ikke, og dermed kan jeg ei heller si noe om hvorvidt dere kunne være klar over omfanget av den ubetalelige gratisreklamen dere forkastet. Men et så idiotisk forbud- og en regelrett horribel bekjentgjørelse av dette er uansett så til de grader elendig kundebehandling at det er fysisk smertefullt å få vite. Selv om også vårt restaurantkompleks er såpass veletablert at vi kom oss helskinnet igjennom lock-down, blir vi aldri for store for hederlig omtale. Det er synd å si det, men fra mitt ståsted er dette så horribelt at dere faktisk ville fortjent å gå dukken, da det er så uendelig mange eksepsjonelle etablissiment som jeg heller ville sett fremdeles var i virksomhet enn et som ydmyker sine gjester med et regelrett absurd forbud.

Og med det, takker jeg for meg for denne gang, for nå skal jeg nemlig på jobb å gjøre mitt for at iallefall VÅRE gjester skal forlate stedet med minnet om en fortreffelig restaurantopplevelse.

 

 

 

Jeg er ferdig som blogger den dagen jeg…

Fundamentet for denne utgivelsen, er behovet for en stemme i samfunnsdebatten. Jeg har hatt sterke, egne meninger så langt tilbake jeg kan huske. Meninger jeg heller aldri har klart å holde inne, selv i de settinger hvor det å gi uttrykk for de ikke tjener noen hensikt. Jeg har m.a.o sunget ut min hjertens mening, uansett hvor kontroversielle de måtte være, hvilke tabu jeg måtte bryte, og/eller hvem- og hvor mange jeg måtte krenke. 

Samtidig har jeg bestrebet meg på ikke å tråkke på andre i mine uttalelser, liksom å utvise respekt ovenfor mine meningsmotstandere. Slik jeg ser det, vil jeg nemlig være ferdig som samfunnsdebattant den dagen.. 

 

Hjemmelaget drapsvåpen 

 

  • ..jeg tyr til stigmatiserende merkelapper (som f.eks rasist, konspirasjonsteoretiker, etc) og tilsvarende hersketeknikker for å vinne terreng i en debatt.
  • ..jeg krenkes av at det tas til orde for meninger som går på tvers av mine egne.
  • ..jeg begynner å utøve sensur i kommentarfeltet.
  • ..jeg refererer til meningsmotstandere som ‘idioter’, ‘søppel’, e.l.
  • ..jeg lar andres dårlige oppførsel gå innpå meg. (Som meningsytrer kreves det at en har tykkere hud enn hva som kan forlanges av utgivere av annen type innhold).
  • ..jeg begynner å blokkere folk fordi jeg ikke liker uttalelsene deres.

  • ..jeg ikke kan stå inne for egne uttalelser.
  • ..jeg mister evnen til å kunne sette meg inn i mine meningsmotstanderes ståsted.
  • ..jeg tar mål av meg å bli likt og tiljublet av alle. (Dette er nemlig uforenelig med det å være aktiv i samfunnsdebatten).
  • ..jeg ikke kan innrømme feil- og/eller at det finnes elementer i en sak jeg ikke har vært klar over.
  • ..jeg ikke lenger tar alles innspilll på samme alvor, uansett formell utdannelse og yrkestittel. (De med utdannelse på ‘livets harde skole’ er like kapable til å tilegne seg kunnskap innen et fagområde som de med en sådan utdannelse).
  • ..jeg slutter å tenke selv og utfordre etablerte ‘sannheter’ der det oppdages selvmotsigelser, logiske brist, avsindige ’tilfeldigheter’, o.l

Skal bare printe ut drapsvåpnet først!

Nei, jeg har ikke bråtatt på meg en karriære som våpendesigner/utvikler i løpet av de siste timene. Men setningen i overskriften kan meget vel bli ytret mellom to gjengmedlemmer e.l innen urovekkende kort tid! 

Vi er nemlig like ved å virkeliggjøre det første autentiske skytevåpnet printet ut på en helt vanlig 3D -printer.. 

 

Er vi blitt sykere eller latere?

Tore Roy Hofstad med sitt selvlagde gevær. (foto: Inge Lundereng)

 

Om så det utprintede geværet til Tore Roy Hofstad (bildet) ikke er et drapsvåpen, så skyter det like forbannet. Per d.d så har det kun latt seg gjøre å lage skytevåpen som skyter plastkuler, men når man først har fått faenskapen til å skyte, så er det vitterlig ikke langt igjen, for å si det sånn! Har en fått til selve mekanikken, er jo i grunnen jobben gjort. Da gjenstår det kun å booste printeren litt for å kunne håndtere materialer som er sterke nok!

Da tenker vel jeg som så at vi vet med sikkerhet hva som venter rundt neste sving, ergo burde det vel være på høy tid å legge hodene i bløt i hht hvordan en skal imøtegå dette her med at enhver idiot vil om særs kort tid kunne lage seg et reinspikket krigsvåpen.

Fra mitt ståsted, syntes det så opplagt å begynne å ta stilling til den problematikken med en gang en skjønner hvor utviklingen bærer at jeg er helt satt ut over at det, iallefall så vidt meg bekjent, enda ikke har prydet en eneste avisforside- eller vært tema i en eneste TV-debatt. Her har vi altså et massivt problem like rundt hjørnet, mens styresmaktene bare går der og laller i vei som om de lever i en helt annen virkelighet enn oss andre. Forsøker de å eliminere det ved å tie det ihjel, eller hva pokker er det de driver på med??

Å forby 3D-printere med visse kvaliteter til privatpersoner eller noe i den gaten, er iallefall bare å glemme, for Hofstad hadde nemlig laget printeren sin selv. Følgelig kan vi konkludere med at i det momanget en sådan printer eksisterer, så er den allemannseie. Og når noe slikt blir allemannseie, så vil de kriminelle gjengene være først på ballen. Faktisk vil det ikke forundre meg et grann om det vil være i et sådant kriminelt miljø den første av sitt slag vil oppstå!

I det hele tatt er altså scenen satt for amerikanske tilstander på steroider kanskje allerede innen året er omme. Da er det vel på høy tid å sette seg ned for å diskutere hvilke muligheter en har for å imøtegå dette her sporenstreks, eller!?

Er vi blitt sykere eller latere??

I følge NAV, er andelen uføretrygdede i Norge per i dag på svimlende 10,5% av befolkningen. Det vil altså si godt og vel 500.000 av et folketall på drøye 5.5 mill.

Men om du, som meg opplever at minst en per tiende person du passerer på gaten lever på uføretrygd, er ståa faktisk verre enn som så. – Langt verre.. 

 

Jeg hater, derfor er jeg til

(foto: Gorm Kallestad)

 

..- For av våre fem komma ett-eller-annet millioner innbyggere har vi jo både en andel som er barn, og en stadig større andel som er pensjonister. Og dette toppes så av de som mottar en av de øvrige trygdeordningene. Summen av dette her, er kort og godt at det blir en forsvinnende lav prosentandel av den totale befolkningen som faktisk er selvforsørget og bidrar til samfunnet i form av inntektsskatt istedet for å motta i form av trygd.

Nå vil jeg selvsagt ikke den norske trygdeordningen til livs! Som folk flest, er også jeg glad og takknemlig over å være født inn i et land der man har slike statlige sikkerhetsnett. Det som skurrer for mitt vedkommende, er imidlertid at jeg ikke får det til å stemme at en såpass høy andel av en befolkning i et samfunn som det norske skal være ute av stand til å forsørge seg selv!

Fra mitt ståsted, later det til at årsaken er delt ved at man på den ene siden har en ungdomsgenerasjon som er så syke og skrøpelige at en skulle tro de var født inn i kroppene til sine egne beste- eller oldeforeldre, og en ikke-eksisterende tilrettelegging m.h.t utnyttelse av restarbeidsevne. Og som toppen av denne kransekaken har vi så de såkalte NAV’erne; De som rett og slett har tilegnet seg en ekspertise i hht hvordan de kan navigere seg i systemet i den hensikt å slippe å måtte jobbe for føden.

Om vi vil eller ikke, så er det nå en gang så at det av denne andelen trygdede er en viss andel som har blitt trygdet på et alt for tynt grunnlag, og/eller rett og slett har løyet på seg/overdrevet plager og sykdommer med det mål for øyet å få sine månedlige utbetalinger rett på konto. Dette er virkeligheten, uansett hvor krenkende det måtte oppleves å få den lagt fremfor seg på dette viset. Det er som det er, og det er vi faktisk bare nødt til å forholde oss til. Ei kan jeg skjønne at det å forholde seg til denne virkeligheten kan være en slik en krenkelse dersom en faktisk ER berettiget trygdemottaker, da det jo er DERES penger som blir redusert av hhv urettmessige- og unødvendige mottakere.

Det er m.a.o på høy tid at regjeringen tar grep. – At de kaller en spade for en spade, tross for krenkelsesskredet dette vil føre med seg, og skrider til verket i hht å få ryddet opp i dette her. Når de kan holde på å skjære ned på ordninger det strengt tatt ikke er noe å skjære ned, burde de jo vitterlig heller ta for seg av den ‘kaken’ der det faktisk er noe å ta av! Og da refererer jeg både til å få luket ut ‘snylterne’ og igangsette ordninger for utnyttelse av restarbeidsevne. For som den typiske trygdeparolen lyder, er det usynlige uføreårsaker der man har gode- og dårlige dager. Dette vil altså si at det samlet sett er talløse gode dager som bør kunne utnyttes over det ganske land hver eneste dag. Og hvem vet.. Kanskje det også vil være de som blir friskere av å jobbe! De som lider av depresjon vil jo da slippe å sitte hjemme i sin egen negatiive tankespiral 24/7, ved å komme seg ut, treffe andre og føle en gjør nytte for seg.