En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Desember kunne vel knapt fått en bedre start, i det gårsdagens høyst respektable innsats på bloggfronten ble belønnet med en fin-fin 15 plass på topplisten, og det på selveste premieredagen av GRYXEN-AWARDS2021!
Syv minutter over 9, norsk tid, var det altså denne verdenspremieren(!) fant sted, i det historiens aller første GRYXEN-vinner ble kåret!..
For å være presis, så var denne historiske tildelingen dedikert ‘Årets businessmann/kvinne’, og hvem som ble beæret med denne fornemme utnevnelsen, samt begrunnelsen for denne, finner du ut ved å klikke HER!
Javel, så kan det nå være at dette fremstilles i overkant pompøst for hva onde tunger nok kan få seg til å kalle slikt som ‘tullepris’ og den slags ukvemsord. – For ikke snakke om det verste som tenkes kan av ondsinnede trollbenevnelser; Nemlig en ‘Vixen-parodi’ – eller [Gud forby] en ‘Vixen-etterligning!’.. Jeg mener.. Folk må gjerne kalle dette prispåfunnet både tåpelig, idiotisk, og hva som ellers måtte være av uflatterende benevnelser, med og uten tillagte banneord uten at det berører min sinnsstemning. Slik ‘god-trolling’ må da vitterlig en greit over gjennomsnittet kontroversiell meningsblogger la seg forlyste- snarere enn å la seg fornærme av! Men å begynne å dra sammenligninger med det fesjå av en tilstelning som gikk av stabelen tidligere i høst.. – Da snakker vi om en form for ondsinnede fornærmelser intet menneske skal behøve å utsettes for!
Om så dette Vixen-rælet er aldri så mye mer kjent så vel som anerkjent i skrivende stund; Det Vixen måtte ha av høyere status, har nemlig GRYXEN i form av integritet! – Og med integriteten på stell, så vil nemlig alle sammenligninger med de av sitt slag som representerer det motsatte nemlig være for fornærmelser av den typen som bør forbys ved lov å regne (– Hvilket jeg anser enten kan skvises inn i Straffelovens §184 som pr. i dag er begrenset til fornærmelser som går på stat, religion og den slags, eller. §187 som en naturlig tilføyelse av dennes siste ledd som lyder; “På samme måte straffes den som gir falske opplysninger som er skikket til å fremkalle frykt for noens liv eller helse eller forstyrre den alminnelige ro og orden”).
Men ikke desto mindre kan selv ikke disse potensielt groveste av diskrediterende fornærmelser gjøre selv det minste utslag på den høytidsstemningen som råder på denne GRYXENS premieredag..
Dernest, så utnevnes jo den andre GRYXEN -vinneren allerede i morgen den dag, så her er det bare å henge seg på og følge med!
GRYXEN-AWARDSer helt enkelt min personlige vendetta mot det som i utgangspunktet var en pris for oss bloggere, men som under årets utdeling tok det siste steget i hht å bli ‘anything but’. Begrepet ‘Gryxen-awards’ var i utgangspunktet kun et jeg kom på i farten i det jeg skulle avslutte den tiraden som avstedkom etter den urett jeg mener ble begått ovenfor et knippe bloggere her på blogg.no. Dette skulle så vise seg å få ‘bein å gå på’, og for å gjøre en lang historie kort; Her er vi altså; GRYXEN-AWARDS 2021 er nå blitt en realitet!
Utdelingen vil foregå i form av at en vinner utropes daglig fra 1 t.o.m 24 desember.
Denne aller første GRYXEN-utmerkelsen går til blogg-Norges ubestridte konge de siste årene; Asbjørn Sandøy, akaKOKKEJÆVEL!
– Og årsaken til denne utmerkelsen er faktisk ikke at jeg personlig er denne mannen en hinsides stor takk skyldig, da den 15 plassen jeg står oppført med på dagens liste ville vært for utopi å regne om det ikke var for hans hjelp (i det dette snarere er typ ‘årets navn’ i VG/Se & hør-materiale), men fordi vrakingen av hans kandidatur til nettopp årets business er hva jeg anser som det aller største overtrampet som ble begått av årets Vixen-jury.
Meritter;
Som nevnt, har Asbjørn stått stanfast på plass nummer én på topplisten hos Blogg.no siden den dagen han begynte som blogger! Aldri har noen, så vidt meg bekjent, gått rakt til topps på denne listen, -uansett kjendisstatus vedkommende måtte ha hatt å skilte med. – Og aldri har noen vært så suverent på topp over tid som det Asbjørns blogg ‘Kokkejævel’ har vært i tiden deretter.
– Som om dette ikke var mer enn nok i seg selv, omfatter varemerket ‘Kokkejævel’ langt mer enn en blogg (om enn aldri så suksessrik). Faktisk så favner dette varemerket om så mange suksessbedrifter at jeg har hatt problemer med å finne ut hvor jeg skal begynne under utformingen av denne teksten! Men begynne et sted, må en jo, så til slutt kom jeg frem til å begynne der det sluttet, for å si det slik..
For langt der oppe i nord, der denne jævelen av en kokk holder hus sammen med sin kjære Christine og deres ett år gamle sønn, som snart får selskap av en liten søster, – i tillegg til de periodevise familieforøkelser som avstedkommer fra kokkens delte foreldreansvar for jenta leserne kjenner under tilnavnet ‘datter’, samt besøkene fra mannens +/- 78 øvrige unger som har forlatt redet, så ble det en gang startet en kjempesuksess ved navn ‘Hoftepluss’. Dette er ikke, slik jeg i utgangspunktet trodde, et behandlingssted e.l for folk med hofteproblemer, men et utsalgssted for all verdens delikatesser hva baguetter/lunsjretter angår. Etter å ha tatt denne forretningen så langt som det vel er mulig å få tatt et utsalgssted, så må selv Asbjørn innse at døgnet kun har 24 timer selv for superkokker. Og når superkokker heller ikke er fritatt for menneskelige behov som hvile, så valgte han i sommer å selge dette smaksløkenes Mekka til hva jeg har forstått var en pris både kjøper og selger så seg fornøyd med.
For ‘Hoftepluss’ var nemlig ikke det eneste suksessfirmaet som er avstedkommet fra denne mannens forretningssans! I fjor en gang, så begynte han nemlig å pusle med en liten nettbutikk, -som selvsagt eksploderer i løpet av kort tid, i tilegg til at han på skarve to(!) år har utkommet med hele to(!) bestselgere; Først biografien ‘Kokkejævel; Livet mellom måltidene’, og dernest kokeboken ‘Hva skal vi ha til middag?’
At noe sånt forbigås, er jo en skam ‘beyond words’ i utgangspunktet! Og når denne vrakingen på toppen av alt blir gjort til fordel for en kandidat som, i den tid utvelgelsen av kandidater fant sted, idømmes en gjeldende døm på hele 500 000 kr (- altså en halv million norske kroner) for ditto graverende brudd på gjeldende lover og regler med direkte tilknytning til nettopp dette med forretningsdrift, så blir dette faktisk mer enn hva selv jeg evner å akseptere! – I tillegg, så tas altså denne hårreisende beslutningen av et ensemble som har diskvalifisert kandidater (uansett kategori) over en lav sko for de minste av forglemmelser hva sånt som merking av sponsede innlegg angår i gjennom hele dets fartstid!
– Og når JEG anser noe for å være for drøyt, så kan en nemlig trygt, og uten omsvøp si at det ER for drøyt! For jeg er nemlig alt annet enn en regelrytter; Når sant skal sies, så driter jeg faktisk langflatt i hvorvidt folk snyter på skatten aldri så mye, om de merker sponsede innlegg med ‘reklame’ eller hva nå det ellers måtte være. Men at et konsept som i utgangspunktet kjører en regelrett rigid linje i hht plettfri vandel brått velger å overse dette kjendiskandidaturets regelrette økonomiske kriminalitet av et rimelig grovt kaliber (med tanke på at det tross alt skal litt til for at det skal kvalifisere til en rettskraftig dom pålydende kr. 500 000,-) i kategorien for åretsforretningsmann/kvinne, så blir det for meget, selv for meg!.. – Og når dette på toppen av alt skjer på bekostning av vår manns etter alle solemerker større meritter innen gitte kategori, ja da er man faktisk for lengst gått fra det ‘uforståelige’ til det regelrett provoserende.
Dessverre så har jeg niks og nada å si i hht Vixen-juryens (hinsidige) feilvurderinger, men som et så aldri så lite plaster på såret, kan jeg iallfall utrope deg til vinner av GRYXEN-prisen som ‘Årets (ubestridte) forretningsmann!
Hei hå! Nå er nettene atter igjen blitt lange, og kulden har satt inn. Følgelig står julen, med all sin glede og barnlige lyst for døren, hvor det både klappes i hender, synges og les. Det grønne. glitrende treet, som vi ser så gjerne i det vi demonstrerer hvordan vi vasker vårt tøy tidlig en mandags morgen, mens stjernen kan sees over taket der a jordmor Matja bor..
Idyllen som fremstilles er altså så grenseløs at den til og med inkluderer gulvvasken og musereiret som lever og spiser seg rundt inne i veggpanelet. Sannheten er imidlertid på langt nær like rosenrød, da juletid i realiteten er synonymt med stress og mini-kriser på løpende bånd for de fleste av oss.
Men fatt mot, folkens! Her følger nemlig førstehjelpsinstruksen til det faktisk å kunne avverge en rekke av gjengangerne hva disse krisesituasjonene angår!
¤ KRISE: Du sitter i stuen iført joggebuksen og sipper deg gjennom Love actually med et glass gløgg i hånden i det det ringer på døren. Utenfor står ‘tante Gudrun’, som har kommet for å gi deg julegaven det lyder som en selvfølge dere skal utveksle. Du har imidlertid ikke fars gamle tante på gavelisten i år, – liksom hun ikke har vært inkludert de foregående år. – HVA GJØR DU??
⇒ Du sørger for å ha et par innpakkede ‘nødgaver’ i huset året rundt, da denne knipen like fullt kan oppstå i forbindelse med alt fra runde fødselsdager til vertinnegaver ved plutselige invitasjoner. Det bør være noe som passer seg å gi til alle, og til alle anledninger, som f.eks konfektesker & vinflasker.
~ ~ ~
¤ KRISE: Det er skoleavslutning, og/eller julefest hos venner og du forventes å bidra til bevertningen, det være seg med bakverk, salat/dressing, eller hva det måtte være av det hjemmelagede slaget. Du har imidlertid glemt hele driten, og må ofre nattesøvnen dersom du skal rekke å få dette gjort. – HVA GJØR DU??
⇒ Du kjøper ferdig, for så å dra på med noe pynt, ekstra smakstilsetning, eller hva det måtte være. Eksempelvis er slikt som løk, ketchup & sennep glimrende tilsetningsremedier i ferdigsauser og dressinger, mens en dærs krem fulgt av bær, overstrødd med melis får desserter og kaker til å se ut som ‘a million bucks’.
~ ~ ~
¤KRISE: Du er blakk som ei kirkerotte men langt fra i mål med gavene. – HVA GJØR DU??
⇒ Begynn med å ta vare på slikt som bøker, o.l du ellers ville byttet, eller avse å inkludere sengesett nummer 28 i samlingen din for så å benytte disse tingene som gaver ved en senere anledning. (Hva hensynet til det smått ufine ved ‘re-gifting’ angår, må dette rett og slett vike, da det her er snakk om reinspikket nødrett).
⇒ DIY (altså: Do It Yourself). Det gode, gamle konseptet bestående av å lage julegaver selv, er så visst ikke å forakte i en sådan stund! – Og dersom du skulle tenke som så at dette er utelukket grunnet manglende talent, så kan jeg personlig garantere at det å kunne komme opp med noe høyst brukbart i så måte, ikke er betinget av så mye som et minstemål av talent en gang! Google DIY, og du vil formelig drukne i flotte ting selv den mest talentløse vil kunne produsere uten problem!
¤ KRISE: Å brøyte deg frem i mengden som allerede sloss mot hverandre så vel som mot vrangvillig tape, ubrukelig papir & bånd som streiker mot påtvungen krøll ved pakkedisken var rett & slett mer enn du var i stand til å klare med sinnet i behold under gårsdagens helvete av en handletur etter jobb. Dessverre var ikke muligheten for at huset faktisk er rensket for innpakningspapir med tilbehør i dine tanker.. – HVA GJØR DU??
⇒ Riv ut dobbeltsider av blader [ev. aviser i mangel på noe annet], tape/lime sammen flere ved behov, og voila! Du har verdens kuleste innpakningspapir. Alternativt funker både gråpapir/matpapir med tegninger, klistremerker o.l og aluminiumsfolie glimrende. Er du tom for tape, bruker du papirlim, mens bånd erstattes glatt med garn og/eller hyssing.
~ ~ ~
¤ KRISE: Du er endelig hjemme etter overtidsstress fulgt av et shoppinghelvete for sjette (-eller var det syvende?) dag på rad, og du er, om mulig, enda mer drit-sliten enn de foregående dagene. Husarbeid er uaktuelt, hvorpå du bare slenger deg ned i sofaen med ei pakke take-out, hvis emballasje havner i godt selskap med den fra ukens foregående take-out måltider i en leilighet som ser like herjet ut som du føler deg. I denne settingen ringer drømmemannen for å si han kun er ti min unna.. – HVA GJØR DU??
⇒ Stu rotet sammen [truser og bestikk skilles enkelt ad når du atter befinner deg i eget selskap], for derav å ‘pælme’ det hele inn i nærmeste bod, skap e.l. Det er imidlertid langt fra alle som har ekstra plass av betydning, og da fordeles ‘lasset’ i stedet mellom følgende: A) Oppvaskkum, hvorpå du dekker det hele med en kjøkkenduk/håndkle e.l. B) Vaskemaskin/tørketrommel. C) Under møbler, mens slikt som sand, smuler, osv rett & slett feies under teppet. Skitne bord og ev. benker kamufleres glatt med duker, mens håndklær og tepper, for ikke snakke om gardiner funker helt glimrende som erstatning dersom en mangler duker.
** Om du ønsker ytterligere julestemning i bloggs form, er dette bla.a å finne i DETTE innlegget!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Full fres med julebordsesong i restauranten og ‘Mental helse’ -jobb har atter igjen krevd mine daglige doser av tid og ork, og dermed gått ut over bloggen. Atter igjen har det m.a.o gått noen dager uten noe oppdatering herifra berget, hvilket betyr at nå er det skjerpings her!
Men for all del; Jeg klager IKKE! Er det noe jeg har lært i løpet av den forbannede Corona-perioden, så er det å sette pris på hver eneste dag jeg er gitt å komme hjem fra jobb som ei utslitt skurefille! Med den ikke-eksisterende fjorårssesongen friskt i minne, vil det iallfall aldri igjen høres så mye som ymt av klaging over for mye jobb og slitenhet fra den her kanten, det er i alle fall sikkert!
Her speilbildet mitt etter å ha ‘slått ut håret’ etter at siste bord er ryddet og dandert etter vel utført innsats i restauranten.
Men nok om det, og over til noe ganske annet; Nemlig morgendagen! I morgen, er det jo, som jeg antar de fleste har fått med seg, første desember! – Og hva betyr det!? I tillegg til første dag i julekalenderen, er det dagen den aller første av 24 GRYXEN–AWARDS 2021 skal deles ut!
Nå er jo en håndfull vinnere allerede utlyst i forbindelse med at denne ideen først ble lansert, -før det i det hele tatt var blitt noe som kunne minne om en idé. Men ikke desto mindre, er det jo for det første gått en stund siden jeg øste ut min harme over hva jeg anser som grove forbigåelser begått av GRYXEN–AWARDS‘ forgjenger hva blogger-pris angår, altså den foreløpig hakket mer kjente Vixen-prisen. – Og for det andre, blir jo selve prisen lansert! Hvilket, tross den virtuelle form, gjør det hele til noe håndfast, om en kan bruke det uttrykket i denne sammenhengen..
Så her er det bare å følge med, folkens, for i morgen så braker det altså løs!!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Og med lesertall som står noenlunde i stil med plasseringen, hefter det heller ingen demper ved tilfredsheten over dagens oppføring, slik det har gjort ved et par tidligere anledninger. Jeg har jo både nevnt og harselert over de som forblir på høye plasseringer selv etter både dager og uker uten oppdateringer, mens jeg selv ikke kan tillate meg en eneste dags ‘slakk’ før jeg åker rett ut til venstre. Men når sant skal sies, så er jeg nok i bunn og grunn avhengig av å ha prestert i forhold til oppføring, både i hht antall sidevisninger og plassering for å kunne glede meg over det.
Iallfall er det slik det virker ut i fra de reaksjoner som har avstedkommet etter å ha plassert høyere enn det som syntes rett og rimelig ut i fra besøkstall! – Og når alt kommer til alt, er det vel i grunnen greit at det er sånn; At ens evne til å gledes over resultater er betinget av at disse kan sies å være lønn som fortjent. For det overordnede målet med dette her, er jo til syvende og sist å levere et produkt folk syntes er givende å lese!
Nei, jeg har ikke hatt noen religiøs åpenbaring i løpet av de siste timene. Ei heller har jeg inntatt noen former for substans som potensielt kunne overbevist meg om at noe slikt som en visitt fra vårherre har funnet sted, bare sånn for å få lagt den ballen død i samme slengen. For det kunne unektelig avstedkommet mistanker i den retning dersom jeg hadde gått rett på sak med følgende innledning; Din og min blotte eksistens er å betrakte som et sant mirakel! Og her snakker vi ‘mirakel’ i sin fulle betydning! For det at akkurat DU skulle bli til, liksom jeg, er nemlig å betrakte som en umulighet på nivå med sånt som at griser skulle bli flyvedyktige over natten. – At akkurat DU – og jeg, skulle komme til verden, er faktisk et mirakel større enn den menneskelige hjerne er i stand til å forstå omfanget av!
Og dette dreier seg, som sagt, ikke om innledningen til en nyfrelsts berettelse, men om de milliarder(!) av år med ufattbare mirakler på løpende bånd som har måttet skje fyllest for at akkurat DU, – og jeg skulle se dagens lys!..
Dersom ikke denne kvinnen (t.h) hadde funnet det for godt å forlate hjembyen Halden for å ta et år på Haugetun folkehøyskole med beliggenhet et gudsforlatt bygdesamfunn utenfor Fredrikstad i sin tid, ville det aldri blitt noe meg..
For å få formidlet dette, er en faktisk nødt til å begynne der historien ender, for å si det sånn; Altså, ved at dine foreldre til slutt møttes, for så å utføre den akten de fleste av oss er ute av stand til å prossesere at ens foreldre noensinne har kunnet gjøre, med det utkomme at din mor ble gravid med deg..
– Bare her har vi nemlig å gjøre med en hinsides seier til tilfeldighetenes spill over en tilnærmet ikke-eksisterende odds! – La følgende kjensgjerning få synke inn:
For det første, kreves det at akkurat disse to menneskene, av alle de mennesker som eksisterte på dette tidspunktet, – din mor og din far, skulle møte hverandre, og ikke minst bli tilstrekkelig tiltrukket av hverandre til at de i det minste ‘hooket’ én gang (omstendighetene som råder rundt de ulike barnefødsler får vi eventuelt ta i et annet innlegg).
– Og det stopper ikke her! For at det nettopp skulle være DEG som utkom fra en forplantning mellom disse to individene, altså din mor og din far, har også denne ubeskyttede seksuelle akten (ev. den hvor kondomet sprakk, P-pillen var spydd opp i fylla, eller hva det måtte være av sviktende prevensjon) på akkurat det tidspunktet hvor den respektive befruktningen fant sted! For, som basic biology tilsier, er man her avhengig av at det er akkurat dette egget hos din mor som ikke menstrueres bort, men som i stedet blir befruktet av akkurat denne ene sædcellen, som for å få dette til, har måttet vinne over et gudjammerlig antall millioner motstandere en svømmekonkurranse ut av helvete! Bare her er jo oddsene for at ting skal klaffe så mikroskopiske at de får en jackpot i lotto til å virke skyhøye i forhold.. – For det stopper jo ikke her. – Så langt derifra!!
For akkurat de samme halsbrekkende odds måtte jo faktisk også overvinnes i forbindelse med at akkurat hun som skulle bli din mor, og at akkurat han som skulle bli din far skulle fødes til et liv her på planeten, – og derav kreves den nevnte oddsen overvunnet hele fire ganger for utkommet av akkurat de fire menneskene, -to av hvert kjønn, som skulle bli dine besteforeldre. – Og slik fortsetter rekken bakover i tid; For dine oldeforeldre (som altså er påkrevd for dine besteforeldres eksistens, kreves miraklet inntruffet hele 8(!) ganger, osv, osv..
For å være sikker på å få med oss alle, kan vi først, etter beste evne, ta inn over oss hvordan denne rekken vil fortsette bakover i tid helt frem (eller tilbake, burde det vel strengt tatt hete seg) til aller første homo -‘ett-eller-annet’ -art forlot trærne til fordel for en to-beint tilværelse.. Jeg minner om at det eksakt samme miraklet som var påkrevd for din, dine foreldre og besteforeldres fødsel, har måttet skje fyllest for hver eneste generasjon over så lang tid.. – Hvorpå det i tidligere tider også var påkrevd å overleve alt fra rovdyr til sykdommer tilstrekkelig lenge til å ha kunnet fostre opp de nødvendige etterkommerne..
Og ei heller stopper det her.. – For dette nevnte tilfeldighetenes største mirakel har nemlig måttet inntreffe helt tilbake til den dagen for minst 2,7 milliarder år siden, da den aller første kjønnede formering inntraff et sted i de salte, svært oksygenrike havene som skyllet over størsteparten av ‘the third rock from the sun’!
– I tillegg til miraklet rundt at akkurat de respektive individer fødes inn i den rekken som til nå ender ved din eksistens, i tillegg til den nevnte overlevelse av sykdommer, rovdyr, ulykker, og hva det ellers måtte være, har våre forfedre måttet være blant den ørlille prosenten som klarte seg i igjennom to(!) såkalt totale ‘wipe-outs’ (hvor mer enn 95% av de eksisterende arter ble utslettet); Først den aller største, -med den følge at det var klar bane for de rundt to gjenværende prosent til å utvikle seg til store kjemper, mest kjent som dinosaurer, som hadde herredømmet over moderplaneten inntil en antatt koloss av en stein (meteoritt) kom susende ned fra verdensrommet, og braste ned i jordskorpen med det som følge at livet atter en gang kun var få prosent fra å totalutslettes..
Så de av mine likemenn som går rundt med en oppfatning av å være født under ‘an un-lucky star’, eller noe, anbefaler jeg å dreie tankene til dette. – Tro meg, det hjelper!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
I følge dagens tilstandsrapport fra Casa Henriksen, så står pilen fremdeles stanfast på ’tilfreds, fornøyd og blid’ da det kan konstateres at også kommende døgn blir å tilbringe her i de øvre gemakker. På dagens liste, står jeg oppført på plass nummer 17, hvilket innebærer en plass opp fra den 18 plassen jeg okkuperte i går.
– Jeg kunne vel kanskje like gjerne sagt en plass opp fra standard, da jeg har hatt den 18 plassen så uhorvelig mange ganger at en nesten kan si jeg har utviklet en følelse av et slags eierskap til den! Det har faktisk gått så langt at jeg nærmest forventer å finne ‘trynesnylten’ min på den plassen! Så det er m.a.o til den plassen jeg automatisk retter blikket i det jeg går inn på hjemmesiden for å sjekke listen.
Og om 18 plassen er ‘huset’, så er plassene 16 t.o.m 19 ‘tomten’ (Av en eller annen grunn, så later jeg til å unngå plass nummer 20. I mitt tilfelle, er det nærmest som om tallrekken går rett fra 19 til den 21 plassen jeg vil tro mitt forhold til er blitt viden kjent i løpet av dette konseptets ‘levetid’). For i løpet av de siste månedene, er det ingen tvil om at dette er sjiktet jeg er hjemmehørende de dagene jeg leverer i tråd med målsetting!
I utgangspunktet så syntes vel dette å være ganske så normalt i grunnen, ved at en har kommet seg opp på et viss nivå når det kommer til besøkstall, hvilket igjen er hjemmehørende innenfor et viss sjikte på listen. Men når en ser på antallet sidevisninger som følger de ulike plasseringene fra dag til dag, blir min ‘bosetting’ innenfor dette temmelig begrensede spekteret bestående av 4 plasser tilnærmet absurd! En ting er at det, iallfall ut i fra hva jeg har registrert, ikke syntes å være noen typ ‘faste naboer’, altså bloggere som typisk dukker opp på plassene i min umiddelbare nærhet. For å kunne snakke om faste ‘naboskap’ i mitt tilfelle, så må en iallfall utvide det til å favne fra plass nummer 15 – 25, eller noe sånt.
Men mest merksnodig er det at jeg syntes å havne i dette sjiktet nærmest uavhengig av det antall sidevisninger jeg står oppført med! På den ene siden, har jeg fått både 18 og 19 plasser med under 700 på det laveste, mens dagens 17 plass med over 1000 er et eksempel på det motsatte. Til sammenligning, sto jeg oppført på den samme plassen med nærmere 300 færre sidevisninger for 3 dgr. siden!
For mitt vedkommende, har det ingen praktisk betydning hvorvidt jeg står oppført som nr. 7 eller 17, som nr. 1 eller nr. 20, da det i følge mitt mindset bare er om og gjøre å få den ‘story-plasseringen’. – Når det er sagt, kan jeg selvsagt ikke nekte for at det var no’ jævlig stas med sånt som den 3 plassen i sommer, liksom de gangene jeg har klart å skvise meg inn blant de topp 10! Men det er ikke listeplasseringene som står i sentrum for ambisjonene videre, for å si det sånn. For topp 20 har siden min første dag som blogger vært synonymt med det ultimate målet med den story-oppføringen på sidetoppen. Så i det jeg har klart å få innpass her, så er fokuset ene og alene rettet inn mot det å kunne nå ut til flere. Tross sine variasjoner m.h.t besøkstall for de ulike plasseringene fa dag til dag, vil jo unektelig en økning i rekkevidde etter hvert føre en oppover på listen, men det er altså ikke her fokuset ligger..
Jeg er jo ikke bare en ‘oppmerksomhetsjunkie’ i hht det å bli ‘sett’! For higen etter å bli ‘hørt’ er vel om mulig enda sterkere! Selv i den perioden mine absurde pubertetskomplekser var på sitt verste, og jeg generelt ville gjort mer vesen av meg om jeg hadde bosatt meg under en stein eller noe, så var jeg blant de 2-3 elevene i en klasse som dominerer enhver diskusjon i klassen. Jeg har helt fra jeg var liten hatt en mening i absolutt alle saker jeg har hatt kjennskap til, liksom jeg til dags dato aldri har klart å holde inne med de. – Og med ‘aldri’, så mener jeg virkelig ‘ALDRI‘, i ordets fulle betydning! Blir det ytret noe jeg er uenig i, så er jeg faktisk intet mindre enn fysisk ute av stand til å holde inne med det! – Selv i situasjoner der jeg er fullt klar over at det å gi uttrykk for mitt syn er garantert å være fullstendig fåfengt, eller det som verre er; At det umulig kan komme noe som helst godt ut av det. Det er faktisk en fysisk trang, bokstavelig talt, som ikke kan bekjempes, -nærmest som trangen til å puste ut etter å ha pustet inn! – Helt sprøtt, m.a.o..
Pga. dette her, har jeg ikke tall på de gangene jeg har fått høre at jeg burde vurdere å gå inn i politikken. – Hvilket ville vært helt ypperlig dersom dette var som representant for mitt eget parti! Men nå er det jo unektelig slik at et reelt håp om innflytelse på det viset avhenger av at en joiner et allerede eksisterende parti. – Og selv om jeg sverger til mine liberalister, så vil en aldri kunne være enig i absolutt alle de standpunkt som et parti har gjort seg opp. Det vil m.a.o bestandig være enkeltsaker en er uenig i, og som en derav er nødt til å argumentere for i rollen som partipolitiker. – Og det er jo her jeg vil strande som en hval i strandlinjen! Om jeg ikke skjønte det før, så gikk det iallfall til fulle opp for meg i det jeg så et intervju med Siv Jensen på Lindmo, der hun bla.a snakket om de kamelene hun hadde måttet svelge i så måte.. – Og med mitt særs trange metaforiske svelg, så er jeg unektelig hensatt til å holde frem med bloggen som plattform når det kommer til å dele av min visdom til folket *hehe*..
Selv jeg, selveste dronningen av ‘Ta-ikke-en-dritt-for-gitt’ og ‘Tenk-selv’, gikk rett på trynet da denne saken pågikk.. JEG, den mest rigide skeptikeren i enhver pågripelse, liksom jeg til stadighet tar til orde for siktede og dømte jeg er overbevist er feilaktig anklaget/dømt i både norske og utenlandske saker! Dette inkluderer også det ALLTID lese de rettsavhandlinger og dokument som er tilgjengelige i straffesaker jeg lar meg engasjere i for å unngå å falle for de føringer som legges i form av medienes formuleringer..
..- Jeg, som kun få år tidligere hadde slukt absolutt alt jeg kunne få tilgang til i Orderud-saken! – Først for å kunne gjøre meg opp en mening ang. skyldspørsmålet, og dernest å kunne stå fjellstøtt i min overbevisning om Per & Veronicas uskyld som gikk på tvers av både jury og menigmann (- et syn som bare har blitt forsterket med tiden).. Hvorfor gjorde jeg ikke en dritt av dette overprøvings-crappet, som normalt er en ufravikelig del av min personlighet, i saken mot Viggo Kristiansen? – Hvordan kunne jeg, av alle mennesker, ta det som fremkom igjennom nyhetsoppdateringene, med alle de føringer som følger, for gitt i denne ene saken, for så å la meg overbevise om en skyld som nå viser seg å ikke ha rot i virkeligheten?
Svaret på dette, er jo grunnet i den manipulasjonen av både bevis så vel som av rettergangen som sådan som nå har kommet for dagen. Jeg evnet rett og slett ikke å forestille meg et scenario der en som allerede var fucked i en drapssak kunne få drillet inn en historie av ETTERFORSKERNE i en seksuelt motivert barnedrapssak som gikk på å legge hovedansvaret for ugjerningen på bestekompisen hans! Dette var rett og slett i overkant av hva jeg antok mulig i kongeriket Norge..
Og når de i tillegg blåste opp at Kristiansen var tidligere dømt i hva som angivelig var en alvorlig overgrepssak mot en mindreårig, for så å krydre dette med at leiligheten hans var fylt til randen av pornografi av den uakseptable sorten og at fyren generelt vakte avsky hos nær sagt alle han møtte, så lot til og med jeg meg overbevise.
Men dette er så langt i fra ensbetydende med at jeg har sluttet fred med egen feilbedømming i denne saken. – Så langt derifra! Jeg skammer meg, når sant skal sies inn til ryggmargen, liksom jeg faktisk føler på et personlig svik ovenfor Kristiansen..
For om det så aldri så mye er en kjensgjerning at jeg ikke på noe som helst vis var involvert i denne saken, verken som vitne, etterforsker, aktorat, dommer eller jury, så kommer jeg altså ikke fra følelsen av å ha sviktet..
(foto: abcnyheter.no) Viggo Kristiansen i bilen i det han forlater fengslet som en fri mann etter å ha sonet i 21 samfulle år for et seksuelt motivert barnedrap (jeg anser det trygt å slå fast) han aldri har begått.
Først og fremst, har jeg sviktet i hht å være tro mot meg selv, og det ufravikelige prinsipp som etter alt å dømme var integrert i min personlighet fra fødselen av om ALDRI å ta ting for gitt! Jeg, hvis manglende evne og vilje til å ta til meg noe som helst som en sannhet uten å grave frem relevante fakta, for så å danne meg en formening ved å veie disse opp i mot hverandre.. Et absolutt must som så ofte har vært mer slitsomt enn noe annet..
Dernest har jeg, som følge av dette, også gjort meg skyldig i et svik mot Viggo Kristiansen og hans rettssikkerhet ved å adde til den folkemengden som i kraft av å telle nær sagt samtlige av kongerikets borgere unektelig har bidratt til å pushe rettsapparatet, med juryen som siste instans, i den retning det tok..
Til tross for de ovenfor nevnte faktorer, er jeg allikevel ikke helt på det rene med hvorfor i heiteste jeg ikke gjorde noen av de tingene jeg bestandig gjør hva angår alt fra å forhindre å la meg lede av føringer, for ikke snakke om det å fiske etter opplysninger fra de som måtte ha kjenskap til det både de involverte og saken som sådan. For det har jo unektelig vært flere enn en gang jeg, til tross for forsvinnende små muligheter for uskyld, har gått all in hht å finne ut av hvorvidt det bildet som er gitt ut i fra de fremkomne opplysninger er korrekt! –
For uansett hvordan man vrir og vrenger på det; Hadde jeg opptrådt som normalt hva angår denne saken, ville jeg gått ‘all in’ for å finne ut av hvorvidt det kunne være en mulighet for at Viggo Kristiansen faktisk snakket sant! – Og derav virkelig kunne være uskyldig i drapet på de to jentene!..
Så noe spesifikt svar på hvilke(t) momen(t/er) det var som fikk meg til å avstå fra å kjøre på med de vanlige rutinene i akkurat denne saken, mot akkurat denne personen, har jeg enda ikke kommet frem til noe plausibelt svar på. Men det kommer nok heller ikke til å slippe før jeg i det minste har klart å sannsynliggjøre noe, så forhåpentligvis vil jeg finne ut av roten til egen ‘error’ om en ikke så alt for fjern fremtid.
(foto: tv2) Viggo Kristiansen
Det gnager unektelig dette her; At den ENE gangen jeg brøt med mitt normale adferdsmønster, skulle vise seg å være den gangen jeg absolutt BURDE fulgt det! For hvem vet hva jeg hadde funnet av opplysninger, og derav hvilken konklusjon jeg hadde kommet frem til? Så hvem vet om jeg kanskje kunne blitt en sårt tiltrengt stemme som talte denne mannens sak den gang dette kunne være av betydning for noe som helst?
Det eneste som for mitt vedkommende kan sies å være i tråd med den jeg er- og vil være meg bekjent av, er at jeg i det minste var blant de første som åpnet opp for muligheten for at jeg kunne ha tatt feil, og derav at Kristiansen faktisk kunne være uskyldig dømt. For da det i forbindelse med innleveringen av den siste gjenopptagelsesbegjæringen i 2019 kom betydelig tydeligere frem HVA begjæringen gikk ut på, så reagerte jeg i det minste sporenstreks; Hvilket altså vil si hvilke graverende overtramp som ble gjort i forbindelse med den domfellelsen; – Altså hvilke momenter som var utelatt fra rettssaken, hva som ble fortiet, bagatellisert, manipulert, og/eller rett og slett holdt skjult i forbindelse med både etterforskning og rettergang (- Mine tanker og reaksjoner i forbindelse med dette er å lese i innlegget Hva om Viggo ikke gjorde det!? )
Dette innlegget er det siste i rekken i hht min oppfølging av de sentrale momentene denne saken, i det jeg i denne gang deler mine refleksjoner i forbindelse med at den DNA-prøven som lå til grunn for innlegget Drapsmann uten å ha drept (fra begynnelsen av juni) har avstedkommet med sine første svar..
(I tillegg kan nevnes at jeg utkom jeg med innlegget Kan du tenke deg noe verre? som tar for seg det å bli uskyldig dømt på generelt grunnlag rett i forkant).
(foto: nettavisen.no) Mannen som anga Viggo Kristiansen som hovedmann etter at han selv var avslørt av de DNA-funn som ble påvist allerede den gang; Jan Helge Andersen, slik han så ut i 2000, da drapene ble begått.
For det som er fremkommet av disse nye DNA-analysene som nå er foretatt, er nemlig at det er gjort ytterligere funn av Jan-Helge Andersens DNA, hvilke på toppen av det hele er gjort på Lena Sløgedal Paulsen, som Andersen hardnakket har nektet for å ha rørt. Når en så kan legge til at det ikke har blitt funnet så mye som ei hudcelle tilhørende Viggo Kristiansen, verken på noen av jentene eller på åstedet, så er den siste spikeren i den berømmelige kisten satt hva Kristiansens uskyld i denne saken for mitt vedkommende. At Jan Helge Andersen beviselig har løyet er graverende nok i seg selv, men det som virkelig gjør det for min del, er det faktum at Andersens. DNA nå kan påvises både her og der, mens det som sagt ikke er påvist så mye som ei celle fra mannen som i følge dommen skal ha vært hovedmann.. En trenger vitterlig ikke være en 21 århundrets Sherlock Holmes for å kunne slå fast at dette umulig skal kunne la seg gjøre!..
Det finnes som sagt ingenting som unnskylder det faktum at jeg ikke levnet Viggo Kristiansen så mye som en sjanse den gang i år 2000. Alt jeg evner å komme opp med, er en delvis forklaring, bestående av at det rett og slett ble ansett for utenkelig at den galskapen av et hendelsesforløp som Jan-Helge Andersen oppgav i sin tilståelse (og som senere ble gjentatt i retten) kunne være oppspinn. – Et hendelsesforløp det nå er fremkommet ble kokt sammen ved hjelp av politiets føringer for å få det hele til å stemme overens med hvordan de i beste fall trodde- og i verste fall mente det burde være.. – Og som så skal vise seg å ha blitt sannsynliggjort ved hjelp av å manipulere rettssaken i form av alt fra utelukkelse av et utall vitner, i tillegg til å få bagatellisert mobilbeviset i stedet for å gjøre sin plikt bestående av å undersøke det..
(foto: VG) Stedet hvor jentene var å badet i forkant av drapene. -Innfelt; Viggo Kristiansen anno år 2000.
Det ble unektelig ble begått en rekke graverende handlinger i flere instanser i den hensikt å få Viggo Kristiansen dømt for drapet på de to jentene i Baneheia som selv jeg kan tilgi meg selv for å utelukke i hht å være gjennomførbart her til lands, hvilket unektelig sannsynliggjør at jeg ville ha latt meg overbevise om Kristiansens skyld uansett. Men ikke desto mindre klarer jeg ikke å fri meg fra følelsen av at jeg rett og slett skylder Viggo en unnskyldning. For om utfallet aldri så mye ville endt opp med den samme feilaktige konklusjon etter å ha gått fakta etter i sømmene, så ville jeg i det minste hatt vissheten av å ha gjort det jeg kunne, ut i fra de opplysninger jeg hadde tilgang til på det aktuelle tidspunktet..
En ting er iallfall sikkert; Jeg vil aldri mer se på den iboende skepsisen på steroider og dette rigide etterprøvningsbehovet mitt som et onde! For denne saken viser med all tydelighet at denne motstanden mot å ta gitte sannheter for god fisk er en ressurs jeg snarere burde gå inn for å videreutvikle snarere enn å dempe slik jeg har gjort frem til nå..
Avslutningsvis, må jeg si at vi nå er kommet dithen hvor siste dråpe av min forståelse for de pårørendes problemer med å ta inn over seg muligheten for Kristiansens uskyld nå har rent ut. Vi har vi også kommet dithen hvor jeg anser det for hevet over enhver tvil at Viggo Kristiansen er offer for norgeshistoriens groveste justismord på lik linje med det jeg ikke er et øyeblikk i tvil om er blitt begått mot Veronica og Per Orderud et par-tre år tidligere. Likeså er det bragt på det rene at det bildet som ble gitt av Kristiansen ovenfor publikum så vel som for retten og de pårørende, der han ble fremstilt på et vis som ikke etterlot seg særlig rom for tvil i hht skyldspørsmålet, var iscenesatt av intet mindre enn et tvers igjennom korrupt politi der man aktivt har tuklet med bevis og rettergang for å få ham til å fremstå ‘guilty as sin’.. Nå er mannens uskyld så opplagt at vi faktisk har nådd dithen at jeg snarere syntes det er regelrett forkastelig at de ikke har kommet ham i møte, og uttrykt en beklagelse over det inntrufne, og i det hele tatt gitt sin sympati i hht at Kristiansen faktisk like fullt er et uskyldig offer i Baneheiasaken som det de er. Når sant skal sies, blir jeg faktisk irritert over den uforbeholdne forståelsen og ikke minst aksepten av de pårørendes fornektelse av de faktiske forhold.
Dette forsideoppslaget der man går ut med et ikke-eksisterende DNA-bevis illustrerer den ufattelige urett som ble begått i saken mot Viggo Kristiansen i 2000.
Likeså, er det for meg ubegripelig at de, av alle, har kjempet på for å forhindre at sannheten kommer for en dag! For selv om denne sannheten kan vise seg å bryte helt med den virkeligheten de har levd med i 20 år, så vil det uansett være dette som er sannheten! Jeg mener.. Om en av de dømte allikevel skulle vise seg IKKE å ha begått ugjerningen mot barna deres, så ville iallfall jeg vært den som aller mest hadde ønsket å få klarhet i dette!
For å si det rett ut; Nå er det på høy tid å se ut av egen navle her. De må rett og slett til helvete se å ta seg sammen og oppføre seg som folk! Slik de holder på nå, så vil jeg faktisk gå så langt som at de begår et overgrep mot Viggo Kristiansen, i det han faktisk ikke har gjort de en dritt fortred!
