Jeg er [mildt sagt] sjokkert!!..

Jeg er vitterlig ikke en person som verken lar meg sjokkere- eller fornærme i tide og utide, snarere det motsatte! Faktisk er jeg ei såpass hard nøtt å knekke på fornærmelsesfronten at jeg har forblitt fullstendig ufornærmet på alle plan da ca 10,5 av årets 12 måneder var gått, slik at jeg ville hatt all grunn til å tro jeg ville kunne klare å holde stand året ut dersom jeg hadde vært dette bevisst før fortryllelsen ble brutt.. For i det jeg sjokkert til ryggmargen blir vitne til at Norges største avis, i sin helgeutgave, presterer å trykke en artikkel som støtter opp under det giftigste av alle samfunnsfenomen pr. i dag, så blir det for meget, -selv for meg! Og som ikke det var mer enn nok, tas så horribelt til et helt nytt nivå i det en kan tillegge at denne er utformet av avisens faste spaltist; PSYKOLOG(!) Peder Kjos!..

 

 

Det har altså tatt meg hele 6(!) dager å få såpass styring på det raseriet som avstedkom fra å lese en psykologuttalelse som støtter opp om den aldersdiskrimineringen som primært kvinner har vært utsatt for i uminnelige tider at jeg kunne skrive et noenlunde anstendig formulert innlegg… – For vi snakker tross alt om en samfunnsfaktor hvis grad av giftighet setter alt fra de perfekt frontede livene på SoMe og utseendepress blant ungdom fullstendig i skyggen. – Et fenomen som samfunnsutviklingen endelig så smått har begynt å bevege seg bort i fra i løpet av de siste 10 årene…

– Også tillates så dette psykologhelvete å nå ut til en hel nasjon med at det skal være en kjensgjerning at voksne damer ikke holder stand i forhold til sine yngre medsøstre! – Og det verste er at denne artikkelen var et FORSVAR av en TIDLIGERE artikkelspalte jeg ikke har lest, men som vitterlig hadde avstedkommet med et skred av høyst forståelige reaksjoner!

Dersom noen skulle ha probllemer med å se hvordan dette kan være en så her big deal, anbefaller jeg å foreta et tankeeksperiment der en tar to andre grupper, for så å stadfeste at den ene kommer til kort ovenfor den andre utseendemessig. – Hva om jeg f.eks dro et psykolog Kjos-argument med hvite vs. sorte!? Da ville det fremkommet slik: “..- Jeg sier dette bare for at vi må akseptere ting som de er! Og det er en kjensgjerning man bare ikke kommer utenom at mørkhudede av afrikansk etnisitet er mindre attraktive/tiltrekkende hva utseendet angår enn etnisk norske! En sort kan helt enkelt ikke måle seg med en hvit på dette området, uten at dette gjør de til noe dårligere mennesker av den grunn..” Alle og enhver ville jo reagert på noe så til de grader rasistisk! – Og det påfallende er at aldersdiskriminering er akkurat like avskyelig som all annen diskriminering, bare at vi opplever det så ofte at vi faktisk er blitt vant til det!..

Her velger jeg rett og slett å overlate ordet til meg selv ved å re-poste et innlegg omhandlende dette emnet fra tidligere i år:..

 

 

I det siste, har jeg kommet over flere blogginnlegg som har gjort meg både opprørt og provosert. – Ikke av bloggerne selv, og iallfall ikke fordi de føler som de gjør, men fordi vi i Norge, anno 2021, kan være oss bekjent av at den aldersdiskrimineringen av kvinner som har forgiftet den vestlige verden i uminnelige tider.. 

 

 

Jeg merker det koker i toppetasjen hver gang jeg leser sånt som ‘ikke å se så verst ut for alderen’. For mitt eget vedkommende, er dette faktisk det verste folk kan si til meg; ‘Du er jo utrolig fin for alderen!..’ – Hva faen ‘fin for alderen!? Enten så er jeg fin, eller så er man midt på treet, eller så er man ei grå og gusten mus. Det er ikke noe som heter ‘fin for alderen’. ‘Flott for alderen’, er rett og slett ikke annet enn en pent innpakket måte å si at vedkommende har latt seg forfalle i mindre grad enn hva som syntes å være tilfellet for de fleste som ankom planeten i løpet av samme tidsrom!.. – Og dette er IKKE et kompliment! Enten, så gir en et ærlig kompliment fordi en syntes personen ser flott ut, ellers så har man å holde kjeft!..

Men dette er bare overflaten.. Selve giften, består av hvordan kvinner er blitt ansett for å være ‘ferdig’, utgått på dato, i det de kun har levd i 1/3 av forventet levealder. Roten til faenskapen, ligger delvis i Hollywood, og delvis i mote- og skjønnhetsbransjen. Her har man i tiår etter tiår presset alderen for når ei dame er å anse som attraktiv, godt backet opp av menn i panikkalderen med ‘ræva full av gryn’. Med ungdomsdyrkingen, får de jo kjøpt det menneskelige smykket som tidens trend anser for attraktivt, i tillegg til at de lever i den villfarelse av at hva som fremstår som et barn ved sin side, får de til å fremstå som om magen som buler en halvmeter ut fra kroppen ikke finnes, og de siste 20 års forfall på magisk vis viskes ut. – Ikke minst, er ungdomsdyrkelsen som en gudegave for disse fordi gjevnaldrende (eller eldre, for den saks skyld), representanter for kvinnekjjønnet på sitt flotteste, er langt forbi å la seg imponere av penger og status slik tilfellet er for 20-somethings.  Derfor har de brukt sin innflytelse til å lede markedet i den giftige retningen det er tatt.

 

 

Men uansett innflydelse i finansverdenen, så er det faktisk vi, forbrukerne som bestemmer. I det vi velger hvilke varemerker vi vil kjøpe, er det også vi som sitter med styringen på hvordan disse skal markedsføres, og derav hvilke signaler disse sender ut. På bakgrunn av dette, er det en skam uten sidestykke at vi, borgerne av kongeriket Norge, hvilket er et av verdens fremste foregangsland mht likestilling mellom kjønnene, kan være oss bekjent av at dette fenomenet fremdeles får forgifte samfunnet vårt. For dette er giftig i begrepets fulle betydning; Dette er mer skadelig enn kroppspresset som det nå blir lagt ned en uendelig mengde energi på å bekjempe! Får man foreldrene på banen, slik at de faktisk oppdrar ungene sine i form av å gi de den nødvendige tryggheten på seg selv, så er det problemet løst! Aldersdiskrimineringen, derimot, kan ikke bøtes med selvfølelse, da det å være trygg på en selv og ens egenverdi ikke har en dritt å si i søken etter en jobb for alt fra skuespillere og modeller til de som søker jobb som butikkselgere! Dessuten vil en ungdomsusikkerhet få bein å gå på i det disse nåværende ungdommene om en 15-20 år brått har nådd sin ‘utløpsdato’, hvor de braser rett i veggen i det de innser at de har gått rundt og vaset i komplekser da de var i den attraktive alderen, for så å være ‘ferdig’ for godt..

Men det sykeste av alt, er at hele denne greia med at skjønnhet er forbeholdt de yngste, er for intet mindre enn en vrangforestilling uten sidestykke å regne. For i det jeg leser en medblogger skrive at attraktive menn innenfor samme aldersspekter, er ‘out of reach’, i det hun har avskrevet seg selv i forhold til de som er 15-20 år yngre, så tar jeg meg selv i å brøle inn i PC-skjermen; ‘NEEIII!!! Du er IKKE noe dårligere eller mindre attraktiv enn noen!!!’ For dette mennesket kommer vitterlig ikke til kort ovenfor noen!! – Det være seg om de er 20, 35 eller tilhørende hennes egen aldersgruppe!

Nå mener jeg ikke på noe vis å antyde at 20 -somethings ikke er nydelige! Her finner man såvisst plenty av prinsessevakre jenter! Men i det en blir eldre, endrer denne skjønnheten seg til den av en dronning! Dette er en mikstur av utseende og utstråling som ikke kan oppnås uten å inneha en viss mengde livserfaring, for ikke snake om selvrealisering! For å se hva dette innebærer i praksis, anbefaler jeg vignetten til TV-serien ‘Vanderpump rules’ (TV2 Sumo). Serien i seg selv er en anmasende ‘spin-off’ fra Real housewives in Beverly hills’, hvor handlingen er lagt til restaurantkomplekset som driftes av tidligere B.H -husfrue, Lisa Vanderpump, der det ikke er måte på til drama blant de ansatte, som alle later til å være i 20 -årene, som foregår i kulissene. Serien, er i mine øyne med andre ord ganske kjedelig, men i vignetten, så presenteres medlemmene i den nydelig utseende casten en etter en, for så at Vanderpump selv feier inn, seende ut som a billion bucks iført en dyprød ballkjole med utstrålingen til en femme fatale som eier verden.. Den vignetten er rett og slett price-less!..

 

 

Nå skal det sies at det har skjedd en markant forbedring hva dette angår i løpet av de siste 10-15 årene. Takket være at de såkalte 90 -tallsmodellene (Cindy Crawford, Naomi Campbell, Kate Moss, Vendela Kirsebom, osv), hvis karriærer umulig ville vare utover nådde 35 år i alder, -hvilket var for elgammelt å regne i modellbransjen på denne tiden, fremdeles holder koken, så opplever vi i det minste at tendensen er begynt å gå i motsatt retning. Disses stayerevne, har igjen ført til at underholdningsbransjen har åpnet døren for voksne damer, hvilket f.eks kommer til uttrykk ved TV-serier som The real housewives of (XXX). Videre, er det også stadig flere ledende kosmetikkmerker som har hengt seg på, hvor Elizabeth Arden og L’Oreal fortjener all verdens berømmelse for å ha frontet denne utviklingen.

Men fremdeles er det jo en lang vei som gjenstår før giften kan sies å være eliminert. Dog var det en gledelig kjensgjerning da det gikk opp for meg at mitt come-back i modelløyenmed aldri kunne ha skjedd 10 år tidligere..

Det hele koker faktisk ned til oss, deg og meg, der utviklingen nå befinner seg; Skal den positive trenden få fortsette, og det i et viss tempo, eller skal vi resignere, og godta at det er som det er, og giften er kommet for å bli? Vi avgjør dette, ved simpelthen å benytte oss av den makten vi sitter på som forbrukere. I det det fremkommer at en skuespillerinne som er typ 10 år yngre enn Leo Di Caprio ble ansett for gammel for rollen, så ser vi ikke den filmen! Eller om en 30 åring er satt inn som en modell for hudkremen beregnet på 60+ så velger vi et annet merke! Dette er like forbannet viktig om en er ung eller gammel, mann eller kvinne, da det handler om å bli kvitt ren gift fra samfunnet vi lever i!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Two steps up..

 

To plasser opp, fra plass nr.19 i går til nr. 17 i dag med et hakket lavere antall sidevisninger i en miniversjon av denne listens ironi som en stadig kan se inntre i en langt større skala her på berget. Jeg har enda ikke befunnet meg lenge nok i dette sjiktet til at jeg har sluttet å forundre meg over hvor store forskjeller i besøkstall det kan være for en gitt plassering fra den ene dagen til den neste. Men i dette tilfelle, er det kun bagatellmessige variasjoner da det er fint lite som skiller mellom dagens 17 og 19 plass.

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Så tilstandsrapporten denne fredagen midtveis i november, er kort og godt; Trenden jeg resonerte over i gårsdagens bekjennelser holder altså fremdeles stand, jeg har beholdt min posisjon blant de story-priviligerte, pilen står stanfast på tilfreds, og alt er såre vel.

I det vi nå har lagt bak oss over halvparten av denne ufyselige novembermåneden, så er det følgelig under to uker igjen til dagsmålet settes et godt stykke opp fra ’tilfreds’, for 1 desember er jo, som jeg vil tro de fleste av dere kjenner til, dagen  utdelingen av den første av 24 GRYXEN AWARDS vil skje fyllest! Prisen som i utgangspunktet knapt kan sies å være et fantasifoster, i det ‘Gryxen’ kun var et begrep jeg kom på i farten etter å ha uttrykt min harme over de mest graverende forbigåelsene av de bloggerne Vixen-prisen i utgangspunktet var dedikert til, skulle altså få bein å gå på! For ettersom meldingene fra lesere som skulle ønske det fantes en Gryxen Awards i virkelighetens verden haglet inn, så gikk det i hastigheter fra å være et tulleord oppfunnet på impuls uten tanke om annet enn at det kun ville se dagens lys denne ene gangen, via å bli et slags begrep, til at det nå altså står på trappene til å bli en realitet i form av en virituell prisutdeling som strekker seg over 24 dager!

 

[foto: stratos.as]

I denne historikken følger jo at en håndfull prisvinnere riktignok er kåret i god tid i forkant, men det blir jo allikevel en helt annen ‘schwung’ over det hele i det de offisielt kan utropes til vinnere av GRYXEN AWARDS 2021, kontra det å bli brukt som eksempler i min ‘rant’ over Vixen!.. Ikke minst fordi de nå kun vil være en utskrift fra å få et håndfast prisbevis på dette her, hvorpå det selvsagt forventes gjort for så å henges opp på hedersplass i glass og ramme..

Etter å ha laget en serie utkast, hvorav enkelte også har vært vist i denne spalten, har jeg enda ikke bestemt meg for utformingen av selve prisen. Jeg hadde riktignok konkrete planer om at den skulle få formen av en statuett, men har vel gått helt bort i fra dette, da det rett og slett må ansees for uegnet ut i fra konseptets utforming. Det ligger jo unektelig i konseptets virituelle natur at dette er nødt til å bli en pris som i konkret utgave ville blitt forært i glass og ramme, da dette er hva som er gjennomførbart å matche/leve opp til på dette viset.

For én ting er i alle fall sikkert;  Her er det prinsippet “Go big or go home” som gjelder! – Altså når dette først skal gjennomføres, så skal det gås ‘all in’, hvorav det ligger at det i utformingen av denne prisen ikke er snakk om å vike en tomme fra utformingen av (bla.a) den som ble årets Vixen-vinnere til del!

 

 

For om jeg kan utvise et konkurranseinstinkt som heller mot det ekstreme til vanlig, så går det fullstendig av skaftet når det kommer til settinger der jeg settes opp i mot noe eller noen jeg av en eller annen grunn har et agg til. – Og i det mitt nevnte agg til den Vixen har forblitt uendret siden innlegget der begrepet ‘Gryxen’ fødtes ble utformet (- og jepp, jeg er langsint, og det så til de grader også), så vil det å gi tapt i den uunngåelige designduellen Gryxen vs. Vixen rett og slett måtte skje over mitt lik!! Gryxen ble tross alt unnfanget ut i fra ønsket om å få gitt Vixen og dens juryavgjørelser et solid ‘ballespark’, og da er det ‘winning is everything’ som råder her på berget! ‘There’s no glory for 2nd best’, som Tom Cruise uttrykte det i den ganske så velkjente 90-tallsfilmen ved navn Top gun..

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Kan det være, 

at noe er i gjære?..

 

Her er det faktisk kun en økning på 10 skarve klikk som skiller gårsdagens oppføring på den samme 19 plassen jeg sto oppført i går. – Hvilket i kraft av dette faktisk er helt unikt for mitt vedkommende, i det jeg aldri har vært i nærheten av å oppleve å ende opp med et tilnærmet identisk dagsregnskap for to påfølgende dager tidligere i løpet av min tid som blogger!
Eller.. ‘Hele min tid som blogger’ blir vel litt i overkant, i det en da inkluderer den aller første spede begynnelse, hvor jeg kunne skilte med typ 25-lesere, og det å nærme seg 50 var for ‘over the top’ å regne! Men det er iallfall det nærmeste jeg har vært to identiske dager i løpet av den tiden jeg kan sies å ha hatt i den tid jeg har hatt såpass med lesere at jeg har plassert blant de topp 100, om ikke annet!..
– Og i denne sammenhengen, er definitivt parolen at ‘intet nytt er godt nytt’!

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Basert på de tallene som har rådet for slikt som å komme inn blant de topp 20 for de forskjellige ukedagene i løpet av de månedene som har gått siden jeg fill innpass i dette sjiktet, så
I gårsdagens bekjennelser snakket jeg, som jeg vil tro en del av dere husker, om hvor avsindig vanskelig og tidkrevende det er å komme seg opp og frem som blogger for de av oss som har måttet starte fra scratch, uten på noe vis å ‘ha skapt oss et navn’ på forhånd; Det være seg i form av en reality-deltagelse, i form av å gjort seg bemerket innen et spesielt felt/fagområde eller hva det måtte være som har gjort en kjent innen hele- eller en del av befolkningen. Alternativt at ens inntog i bransjen blir ‘boostet’ av en kjent og anerkjent profil.

 

Et screen-dump av den i overmåte hyppig omtalte story-oppføringen på sidetoppen hos  Blogg.no  hvorav min oppføring avstedkommer fra å ha utgitt den respektive dagens bekjennelser.

 

Nå skal det imidlertid påpekes at det på langt nær er like langt fram som det var den gang jeg skred inn i bloggverdenen på ‘gamle’ blogg.no i første halvdel av 2018, hvor det var vanvittig mange flere om beinet enn det er i dag. Den gang måtte en kjempe både vinter og vår bare for å komme dithen hvor en kunne skilte med ens første plassering blant de topp 100! Forholdene tatt i betraktning, er dette etter alt å dømme det ideelle tidspunkt å starte en blogg. I motsetning til hvordan bare det å få innpass blant de topp 40 var nærmest som utopi å regne for en ukjent nykommer, er dette forholdsvis grei skuring for en blogg innehavende den kvalitative standard som ligger til grunn for at den har fått innpass her på hovedplattformen i utgangspunktet dersom det legges ned en grei innsats. I motsetning til tidligere, er det ikke i konkurransen bestående av å komme seg opp og frem i en jungel av blogger problemet ligger pr. i dag, men snarere i blogg-genrens åpenbare problem med å få presentert seg i sin nye form, og dermed få erstattet det tapet den led med bortfallet av de unge jentene som forsvant med det store mannefallet blant de ‘rosa’ med lesere fra befolkningen for øvrig.

 

 

Men i løpet av de siste ukene, har jeg imidlertid været en økning m.h,t de sidevisninger som råder i eget sjikt, for å si det sånn.. Tendensen er imidlertid av såpass kort varighet, liksom det langt i fra er noen dramatiske endringer det er snakk om, slik at det slettes ikke kan utelukkes at det kun kan dreie seg om tilfeldigheter. – Ikke minst fordi det har vært et par ‘set-backs’ i løpet av de ukene som har gått siden oppstarten på dette som altså kan være en indikasjon på at bloggen som genre har tatt sine første ‘baby-steps’ på sin vei opp fra den rådende bølgedalen. Men ikke desto mindre, er det faktisk en god stund siden sist en måtte ha over 800 sidevisninger for å sikre seg en topp 20 plassering midt i uken, da det titt og ofte har forekommet at 20 plassen har vært oppført med under 700. – Det har til og med krøpet under 600 på det laveste, og det er faktisk alt annet enn et gode.. Jeg har selv blitt oppført med en 20 plass med et besøkstall under 700, og det fulgte unektelig en bismak til gleden over å ha karet til meg en ‘story-plass’ den dagen. Under 700 sidevisninger for innpass blant de topp 20 av kongerikets største utgiver på bloggfronten hører rett og slett ikke noe sted hjemme! Dette var unektelig begynt å bekymre meg en smule, hvilket muligens har gjort meg spesielt oppmerksom på hva som kan være tegn på at det er i ferd med å skje en utvikling.. – Eller det kan helt enkelt være grunnet i at observasjonene først og fremst er gjort i det sjiktet jeg selv befinner meg. – Hva vet jeg, -og det samme kan det også være!..

 

 

For ikke desto mindre, er det en kjensgjerning at det både på tirsdag, i går og i dag vært en tydelig økning i antallet sidevisninger for å få innpass i plattformens øvre gemakker sammenlignet med hva som har rådet for disse dagene den siste tiden! Likeså er det faktisk en god stund siden besøkstall pålydende 845 og 855 har avstedkommet med to påfølgende19 plasser (hvor de er hjemmehørende) på hhv onsdag og torsdag.. – Og dette er i mine øyne ensidig positivt, av den enkle grunn at en utvikling i den retning som jeg nå værer, er akkurat den utviklingen blogg-genren er helt avhengig av for rett og slett å kunne overleve, og ikke minst kunne reise seg tilbake til gamle høyder. – Og hva som gagner bloggen som sådan, er også hva som gagner meg, liksom det er hva som vil gagne samtlige av oss som opererer i denne bransjen..

 

 

Unngå at diskusjon blir krangel!

I en stressende hverdag, er det ikke til å unngå at det fra tid til annen oppstår svikt i kommunikasjonen i form av misforståelser, uenigheter, eller rett og slett at det foreligger en mangel på kommunikasjon som sådan. For å løse opp i slike floker, er en følgelig nødt til å ta opp det respektive anliggendet, og få snakket ut om saken, og/eller diskutere seg frem til en løsning. Problemet er bare at diskusjoner har så alt for lett for å strande, det være seg ved å ende opp i en krangel, eller ved at en eller begge parter går i vranglås, og samtalen rett og slett strander.. Dette er unektelig lite konstruktivt, liksom det er det mest ødeleggende som er for et forhold dersom dette blir et gjentagende problem, og er derfor noe som en absolutt bør bestrebe seg på å unngå. – Og her følger hvordan!..

 

 

→  Vær 100% ’tilstede’ under samtalen:  Vend snuten bort fra PC’en, legg fra deg telefonen, slik at samtalepartneren har din fulle oppmerksomhet. Dersom du er stresset, irritert og/eller nervøs i forkant, så foreta gjerne noen beroligende pusteøvelser e.l. i forkant, slik at du stiller med et utgangspunkt som er så nært opp til rolig og avbalanser som råd er.

→  Still med et åpent sinn:  Bestreb deg på å ha et åpent sinn m.h.t det samtalepartneren måtte ha å si, -selv om dette så skulle vise seg å involvere å innse- og ikke minst innrømme at du har tatt feil. Nå er det ikke dermed sagt at du skal være ettergivende, og gå på akkort med deg selv, men kunsten å komme frem til gode løsninger begge parter kan si seg fornøyd med, krever at de involverte utviser en evne og vilje til å se saken fra den andres ståsted, og derav forstå hva som ligger til grunn for vedkommendes syn og/eller ståsted.

→  Lytt og vis interesse for det som blir sagt:  Bestreb deg på å utvise en genuin interesse og nysgjerrighet for det samtalepartneren har å si, selv om det som sies ikke interesserer deg nevneverdig i utgangspunket. Dette involverer også å bite seg merke i slikt som hvordan det blir fremlagt, hva som vektlegges, osv. Ved å få med deg disse tingene, så gir dette deg nemlig verdifulle verktøy i hht hvordan du best kan utforme din respons, i tillegg til hvordan du best skal kunne styre samtalen videre. Å gjøre seg kjent med samtalepartneren og dennes ståsted, er nemlig nøkkelen for å kunne komme frem til konstruktive løsninger!

 

 

→  Ikke henfall til usakligheter:  I tilfeller der det foreligger en ganske intens diskusjon, og den andre henfaller til usakligheter som f.eks “Du må jo være helt dum i hodet som kan mene noe sånt”, så bit i deg den umiddelbare impulsen bestående av å hugge tilbake med samme mynt. Du kommer nemlig mye lenger ved å fremtvinge en begrunnelse for den respektive bemerkningen ved rett og slett å komme med et motsvar av typen; “Så om jeg forstår deg rett, så anser du altså det å inneha mitt syn i denne saken for ensbetydende med å være mindre begavet..(?) – Hva er det som begrunner dette?

→  Hold deg KUN til saken, og aldri personen:  Dette punktet gjør seg spesielt gjeldende på det hjemmlige plan, hvor vi alt for lett henfaller til utbrudd av typen; ‘Du skal alltid være så…’ ‘Du er så himla (xxx) bestandig’, osv. Dette fører, som jeg vil tro de fleste har fått smertelig erfare mer enn en gang.. For å unngå å henfalle til dette nivået, hvilket innebærer at samtalen er dømt til å strande, så bestreb deg på å skille sak og person i form av argumenter som ‘jeg er virkelig skuffet over at du ikke holdt din del av avtalen i dette anliggende’ i stedet for ‘det skuffer meg så jævlig at du aldri kan overholde avtaler!’.

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Her står pilen stanfast på tilfreds!..

 

Til tross for et aldri så lite dropp fra gårsdagens 17 plass til en 19 i dag, er det ikke antydning til dropp å spore verken i lynne eller tilfredshet, i det disse plassene ikke har den minste praktisk betydning. Med helt greie besøkstall for en normalt god bloggdag som har plassert meg i de øvre gemakker med story-privilegium, så er jeg fornøyd som ei flyfille, jeg!

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Ser man på antall sidevisninger og de plasseringer som følger dager der jeg kan skilte med en tilsvarende innsats på bloggfronten, så er ‘stabil’ definitivt begrepet som oppsummerer det hele. En kan rett og slett se på det som at jeg har opparbeidet meg en fastlønnsordning i hht at jeg kan forutsi hva jeg vil få utbetalt i form av besøkstall ut i fra en gitt innsats. Og slik ståa er er dags dato, så tilsier altså to relativt omfattende innlegg en betaling pålydende et sted mellom 750 – 950 sidevisninger (alt ettersom hvilken ukedag det er), hvilket som regel tilsvarer en plassering  mellom 15-20 plass på topplisten.

Og som jeg var inne på innledningsvis, dog uten at det kan bli presisert ofte nok, så er jeg særs fornøyd med å ha klart å stabilisere meg på et nivå der en normalt god bloggdag plasserer meg blant de topp 20!

Men når det er sagt, så ønsker en jo som utgiver å kunne nå ut til flest mulig.. Og i lys av dette, så blir det tydelig at begrepet ‘stabilitet’ også følger en stagnasjon i større eller mindre grad.. For dette nevnte ønskemål bestående av å kunne nå ut til flest mulig, er jo en logisk følge av det å utgi noe for offentligheten! I mitt tilfelle, så er stabiliteten unektelig positiv sett i lys av at jeg følgelig har klart å etablere meg på dette nivået. Men nå er imidlertid jeg så langt i fra alene om å kunne skilte med relativt stabile besøkstall her på plattformen.. – Og er det noe jeg virkelig har fått erfare igjennom min tid som blogger, så er det at ‘stabilitet’ like fullt er en indikator på stillstand og at en derav gjerne belønnes langt under pari m.h.t den fremgang som burde bli en utgivelse til del ut i fra gitt kvalitet og innsats.

 

 

For i følge grunnleggende markedsprinsipper, er jo ‘fremgang’ sluttsummen av høy kvalitet på det som leveres, kombinert med at offentligheten gjøres kjent med at den  den respektive merkevaren, det være seg om det dreier seg om en vare, tjeneste, -eller utgivelse, eksisterer. Men betingelsen for at en skal kunne omfattes av de rådende spilleregler hva tilbud og markedsføring angår, er at en faktisk har en kanal der en kan få gjort det en måtte ha å tilby kjent for offentligheten! – Og det er her vi finner kjernen til det jeg etter en samtale med en av mine bloggervenner, Lene ble meg bevisst faktisk er i ferd med å bli et alvorlig problem, -ikke bare for den enkelte blogger, men også for bloggen som genre! For i lys av denne samtalen, gikk det nemlig til fulle opp for meg at vi bloggere faktisk ikke har noen som helst måte vi kan nå ut til den delen av publikum som ikke selv er bloggere, og det en måtte ha klart å skrape sammen av venner og/eller følgere på SoMe! Ergo, så er det altså borderline ‘mission impossible’ for brorparten av oss bloggere å gjøre utgivelsen kjent utover ens medbloggere og de tilhørende ens utvidede bekjentskapskrets. – Og dette er vi faktisk nødt ti å ta tak i, å få gjort noe med asap!

 

 

Før plattformbyttet fra nå nedlagte Bloggsoft til dagens WordPress, som ble foretatt ved årskkiftet 2018/2019, så forelå det et tilbud om å få lansert innleggene våre på Side2.no for en (svært så) billig penge. Jeg fikk til fulle merke effekten av å få lansert innlegg på denne siden som den gang lot til å være godt besøkt av et rikt utvalg mennesker over det ganske land. For premien som ble meg til deg etter å ha vunnet en av de tre sommerkonkurransene som ble avholdt i 2018 var x-antall slike innleggspromoteringer, fordelt på hhv ‘normal’- og ‘stjernepromotering/annonse (uten at jeg husker hvilke begrepsbetegnelser som ble benyttet for disse). Denne annonseringen var, sammen med den promoteringen som fulgte at både konkurransebidragene som sådan, så vel som de premierte i etterkant ble dedikert plass på sidetoppen hos blogg.no, var de faktorene som muliggjorde den fremgangen jeg opplevde i kjølvannet av den konkurransen. – Følgelig, ble jo så denne effekten brutt, og jeg sendt rett tilbake til start i det jeg, i likhet med de fleste andre, ble adskilt fra utgiveren, altså blogg.no, og derav fra all innleggspromotering for en kortere eller lengre periode i forbindelse med den evalueringen som ble foretatt i forbindelse med den overflyttingen som så skulle bli igangsatt ved utkanten av dette året.  Konsekvensen av dette, blir da for meg at det nå skulle vise seg at jeg til fulle skulle få merke forskjellen som fulgte det ikke å ha noen promoteringskanal, i det jeg nå facer år der jeg mer eller mindre blir stående i stampe. Veien opp og frem skulle nå gå så smått at jeg, når jeg ser tilbake på denne tiden, anser det for intet mindre enn et mirakel å regne at jeg ikke falt av lasset og forble der før 2019 var omme, og at jeg følgelig er i gamet den dag i dag!

 

Dessuten, er det hevet over enhver tvil at dette utfallet er å anse som helt tilfeldig, da det like gjerne kunne ha endt opp med det motsatte. Faktisk tilsier min utolmodige karakter at sjansene i utgangspunktet var betydelig høyere for at jeg skulle falle fra dersom utkommet av denne stillstanden kunne tippes på forhånd. – Og det har så visst vært på hengende håret flere enn en gang; Der luften er gått fullstendig ut av ballongen, og følgelig har ført til minimal aktivitet i måneder til ende..

All erfaring tilsier dermed at vi er nødt til å finne en måte å nå ut til folk på! – Ikke minst, så har vi alle de som faller utenfor de rosabloggendes målgrupper som er nødt til å få vite om den forandringen som har skjedd hva blogg-genren angår, og at den nå inkluderer noe for alle og enhver! – Likeså er promoteringen av den enkelte blogger av prekær betydning! Både m.h.t å forhindre frafall av kvalitative utgivelser, og at vi bloggere i det minste kan bli belønnet med noe i nærheten av den innsatsen som legges ned i hht det å kunne nå ut til folk med det en ønsker igjennom bloggen..

 

 

 

 

 

Når & hvordan oppsto idiotiet?

Som den grubleren på elitenivå jeg er, så er det unektelig en god porsjon spørsmål som dukker opp i mitt hode som særs få, om noen har tenkt over, og langt mindre brukt tid og energi på å spekulere i. – Her er det med andre ord mye rart, og for en tid tilbake delte jeg et knippe av disse særegne spørsmålsstillingene i DETTE innlegget.  I og med det begynner å bli en stund siden dette ble gitt ut, tenkte jeg det kunne være på tide med en oppfølger!..  

 

 

Kort fortalt, så er enmeboksen for de (mildt sagt) særegne spørsmålsstillingene med ditto grublerier relatert til det menneskelige idiotiet, med hovedvekt på følgende:..

→  Religionens oppstandelse:  Når-, hvordan- og hvorfor i heiteste denne arten, som ynder å se på seg selv som intellektuelt overlegen samtlige av planetens øvrige arter, begynte å mane frem fantasifostre som ble tilbedt etter alle kunstens regler, er vel det jeg undres aller mest over i så måte..

→  Skammen knyttet til kjønnsorganer og ‘stjert’:  Altså.. Når-, hvordan- og hvorfor utviklet mennesket dette altoverskyggende behovet for å skjule sine edlere deler for omverdenen som har rådet på et (forholdene tatt i betraktning) tilnærmet uendret vis i alle kulturer og verdenshjørner til hva som syntes å være alle tider!? For ut i fra et rent biologisk ståsted, så henger det jo overhodet ikke på greip!

→  Kompliseringen av forplantningsakten:  Og dernest får vi hva som syntes å være avstedkommet fra de to overnevnte merksnodigheter; Nemlig spørsmålet om hva- hvordan- og hvorfor i heiteste vår art har tillagt forplantningsakten en skam, og derav et tabu som en ikke finner det minste spor av hos noen av planetens øvrige arter?

 

 

Her følger et kjapt resonnement i hht sakens anliggende:

Tro det eller ei, men det er nå blitt bevist og derav hevet over enhver tvil at den nevnte selverklærte overlegne intelligens i realiteten ikke er overlegen i det hele tatt.. Dette er blitt påvist en gang for alle ved å foreta jevnlige IQ-tester av barn som er født på samme dag tilhørende mennesket og dets tre nærmeste slektninger blant primatene. Sammenligningen har startet praktisk talt umiddelbart etter fødselen, for så at de har blitt testet jevnlig opp igjennom de ulike utviklingstrinn frem til den siste testrunden foretas i det de er blitt 6 år gamle.  Etter fylte seks år, vil de for alvor sette i gang med opplæringen/å tilegne seg enkelte arts spesialiteter og særegenheter relatert til å tilpasse seg de forhold som råder i hht den respektive artstilhørighet, slik at de ikke lenger kan testes på likt grunnlag. Dessuten ville det å teste de ut over dette faktisk ikke hatt noen nevneverdig betydning uansett, om det så var at de kunne ha dratt det lenger ut i tid! For 6 år er nemlig også gitt å være den ‘magiske’ alderen der ‘sluttproduktet’ hva intelligensnivå er fastsatt uansett, slik at den IQ som kan påvises av en 6 åring, er den IQ vedkommende vil ha med seg inn i voksen alder, for å si det sånn.

Følgelig, så er altså den rådende IQ’en hos hhv menneske, sjimpanse, gorilla og orangutang fastslått igjennom et representativt utvalg med det utkommet at det ble dødt løp mellom de tre førstnevnte med orangutangen hakk i hel. Men til orangutangens forsvar, så kommer en ikke utenom at en test foretatt av mennesket vil favorisere menneskebarnet (og dets like) til en viss grad, uansett hvor godt en forsøker å unngå dette. Orangutangen er nemlig arten som både i slektskap og naturlig habitat er oss fjernest av de respektive arter, med den følge at de artsrelaterte ulikheter vil begynne å gjøre seg gjeldende på et tidligere tidspunkt. Men om vi så ser på de andre to, altså gorillaen og sjimpansen, så blåste de forskerne fullstendig av banen ved å matche menneskebarnet i en test der bedømmingen ble foretatt på menneskets premisser! Så kontroversielt har dette vist seg være at verdens befolkning rett og slett ikke er i stand til å godta det respektive utkommet pr. dags dato. For det har seg nemlig slik at dersom en på død og liv skal kåre en vinner ut i fra de differanser som ansees for små til å ha noen innvirkning på konklusjonen, så var det ikke menneskebarnet som vant.. Det var det nemlig sjimpansen som gjorde, med hhv mennesket og gorillaen på det påfølgende plassene.

 

 

Om en legger menneskets selverklærte grandiositet til side, så ville det imidlertid vært langt mer oppsiktsvekkende dersom mennesket HADDE innfridd i hht å utvise den på forhånd antatte overlegenhet i disse testene! Kanskje ikke i en så alt for stor grad hva gorillaen angår, men så snart en inntar dette mind-settet, fremstår utkommet i forhold til sjimpansen derimot i tråd med hva en logisk sett skulle kunne forvente! For så nær er altså menneskets artstilhørighet til sjimpansen at den genetiske likhet er på hele 98,4 – 98,6%. – Altså er det kun 1,6 -1,4 % genetisk forskjell mellom de to artene!

Så hva har så dette for relevans til spørsmålet om hvor, når og hva pokker som kan ligge til grunn for det religiøse fjaset som har preget vår arts historie så til de grader?..

– Svaret på det spørsmålet, er helt enkelt at sjimpansen ikke har utvist det minste lille ymt som kan peke i retning av tilsvarende oppkok! – Hvis art utgjør det perfekte sammenligningsgrunnlag i så måte ikke bare er bevist å inneha den samme grunnintelligensen som mennesket, men som også skiller seg minimalt fra oss rent genetisk..

I det man kunne konkludere med at mennesket slettes ikke er i besittelse av den intellektuelle overlegenhet vi ynder å tro, så oppsto jo dermed spørsmålet om hva som da kan ligge til grunn for at mennesket har inntatt den dominerende posisjonen blant jordens arter som den har, mens sjimpansen like fullt lever i pakt med naturen på samme vis som den bestandig har gjort, -og som mennesket også gjorde inntil en 5 – 10 000 år siden (hvilket er for sånn rundt regnet et tusendels sekund å regne i evolusjonsmessig sammenheng), når dette IKKE lenger kan ha sin forklaring hva intelligensen angår!

Og svaret de kom frem til her, var en kombinasjon av følgende 3 faktorer: A) Mennesket innehar et helt unikt spekter av lyder det er i stand til å frembringe ved hjelp av stemmebåndet sammen med en særs stor bevegelighet både hva angår tunge og lepper! Følgelig, har dette muliggjort det å kunne kommunisere detaljer med våre artsfrender som er helt unikt for arten. Dette muliggjør både et strategisk samarbeid mellom individene, i tillegg til detaljert utveksling av kunnskap som dermed også overføres fra en generasjon for den neste å bygge videre på.

 

 

B) Menneskehåndens unike evne til å kunne utføre finmotorikk. Både gorillaen, sjimpannse og orangutangen har vist seg kapable til å ta i bruk verktøy i utførelsen av sine daglige gjøremål, men i og med disse er avhengige av å inneha den nødvendige gripestyrke som kreves for å kunne leve et liv i trærne, så er de ikke i stand til å frembringe noe avansert på verktøysfronten grunnet sin manglende evne til å kunne utføre noe som krever finmotorikk.

C)  Menneskets overlevelse har vært betinget av en nysgjerrighet angående hvordan ting og tang fungerer. Grunnet sin betydelige tilkortkommenhet hva de rent fysiske egenskaper angår, har vi vært nødt til å finne ut av slikt som de vaner og mønstre som følges av potensielle byttedyr, liksom de som vil kunne gjøre byttedyr av oss. Ikke kan vi løpe, sammenlignet med de respektive arter, liksom vi ville vært fucked i enhver nærkamp! Denne nysgjerrigheten er hva som etterhvert vil ligge til grunn for den tilegnede kunnskap som vi så detaljert er i stand til å videreformidle, og det som konkret kan produseres ved hjelp av menneskehånden som følge av dette.

På bakgrunn av dette her, så kan jeg forstå at en kan begynne å se mønstre, og derav trekke slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Men så langt jeg er i stand til å fatte, så burde dette like fullt gjelde for sjimpansen, -og for så vidt også gorillaen. – Hvilket det da etter alle solemerker IKKE gjør! Dessuten skulle menneskets evne til å kommunisere kombinert med evnen til å utvikle metoder for hhv å bevise eller motbevise de tanker og ideer som til enhver tid måtte oppstå! Dette har da vitterlig blitt gjort til fulle på samtlige områder, -bortsett fra dette som har med tilbedning av ikke-eksisterende oppkok å gjøre. I mine øyne, er dette noe jeg aldri ser ut til å kunne bli klok på, da dette fenomenet unektelig ligger til grunn for at vår art også er den mest selvdestruktive på planeten!

Jeg mener.. Her har vi altså en art som så til de grader har lyktes på rekordtid i form av å ha gjennomgått en utvikling som er hinsides de arter som praktisk talt er våre likemenn, samtidig som vi har stått bom stille uten å utvikle oss en millimeter hva dette religiøse tullet angår!.. Vi utkjemper jo de nøyaktig samme krigene i dag som de som ble utkjempet for 2000 år siden da Jesus kom på banen, liksom da Muhammed dukker opp for en 7-800 år siden og lanserer Islam etter å ha knasket i vei av den samme kaktusplanten som Moses så åpenbart  gjorde  i forkant av sitt møte med vårherre, liksom det har vært gjort av uttallige bibelske karakterer i mellomtiden..

 

 

Så galt er altså dette her at selv i dag, hvor det verdensbildet som gis igjennom disse religionene er vitenskapelig bevist ikke å ha rot i virkeligheten, så tviholder allikevel et flertall av verdens befolkning på disse mytologiske fantasifostre som ikke skiller seg et døyt fra de nå døde trosretninger som f.eks den norrøne-, greske-, romerske- og gud vet hva av mytologier! Så hva faen er det som ligger til grunn for dette her!? Det vil jeg etter alt å dømme aldri slutte å undres over..

Like lite som jeg vil slutte å undres over den menneskelige tåpeligheten som råder hva kjønnsorganer og forplantning angår. Men her har jeg ikke klart å komme opp med noe å bygge videre på, ut over det faktum at det av en eller annen grunn jeg ikke kan forstå har oppstått hos vår art, men som like fullt er ikke-eksisterende hos sjimpansen.. Her skal det imidlertid legges til at dette er et spørsmål som er blitt viet langt mindre oppmerksomhet enn det angående religionen, simpelthen fordi jeg til alt hell klarte å time min ankomst til planeten til en tid da det endelig tok til å skje en oppmykning på området i den delen av verden jeg ble født inn i. Følgelig, er forholdene per i dag noe jeg ikke har det minste problem med verken å leve med eller å akseptere. – Og det er her dette emneområdet skiller seg så til de grader fra det angående religionen, ida dette er et utyske jeg ikke på noen som helst måte er i stand til å akseptere, og som jeg har tilsvarende problemer med å leve med.. Religion er og blir roten til bort i mot alt ondt, i det den ondskapen som har sitt utspring i ren skjær grådighet, bruker religionen som middel for å kunne nå målet..

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Same shit, different numbers!

 

En plass opp fra en 18 plass på gårsdagens liste til en 17 plass på dagens, gir så visst ingen grunn til å klage! Det som imidlertid er litt artig å merke seg, er at det er merkbart høyere tall som råder for en plass i dette sjiktet på dagens liste enn på gårsdagens; Ikke bare er det første gang i løpet av den tiden jeg har festet meg ved disse tallene (hvilket vil si siden jeg introduserte denne spalten) hvor en har vært avkrevd flere sidevisninger for disse plasseringene på en tirsdagsliste enn på mandagens. Det føyer seg nemlig også inn i rekken av smått ulogiske ‘kvarker i kvardagen’ som for en elitegrubler er for en gavepakke i form av et uløst, men dog totalt meningsløst  mysterie å regne i mangel på noe bedre å bruke tankevirksomheten på!  At denne jakten på plausible forklaringer etter alt å dømme også vil vise seg å være fullstendig fåfengt, er bare en bonus, for i det øyeblikket et mysterie er løst, er jo (den for de fleste temmelig overvurderte) moroa over!..

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

For de av dere som eventuelt måtte inneha den grad av galskap som kreves for at det skal kunne være aktuelt å begynne å bry hjernen med meningsløsheter av denne typen, så består den nevnte logiske brist i at mandagslisten, som jo er basert på søndagen i forkant, hele veien har vært den av ukens dager hvor en har vært avkrevd det høyeste antall sidevisninger for å få innpass blant topp 20. – Hvilket lar seg forklare på det mest opplagte vis;

A) Søndagens natur: Søndag er ukens ‘slakkedag’ som gjerne er blottet for planer og gjøremål, og er derfor en yndet dag for sysler som å lese seg opp på bloggfronten.

B) I tillegg, er søndagen også den dagen ukesbloggerne kommer på banen med sine utgivelser, med den følge at det også blir ‘flere om beinet’ i hht en topp 20 -plassering på den etterfølgende listen!

Tirsdagslisten, er jo derimot basert på mandagen i forkant, hvis ukedag innebærer like liten tid for blogglesing gjevnt over som enhver av de andre ukedagene, liksom ukesbloggerne har foretatt sine svalestup ned fra de topplasseringer som typisk følger utgivelsesdagen. – Ergo er det fenomen vi i dag er vitne til ulogisk!

 

 

Når dette er sagt, kommer vi imidlertid ikke utenom at de observasjoner dette er bygget på nok er i overkant navlebeskuende og regelrett selvsentrerte til å kunne holde vann i hht å kunne passere som vitenskapelig beviste observasjoner; Altså observasjoner av den typen som ansees for sikker nok til å kunne betraktes som en faktaobservasjon.. For når sant skal sies, så er jo det hele basert på mine egne besøkstall vs. plasseringer på gårsdagens- vs. dagens liste, hvor det som vel har blitt fremstilt som et helhetsbilde hinsides den grad det i realiteten er, helt konkret består av at jeg “kun” plasserer en plass høyere med ca 130 flere sidevisninger. Men siden det tross alt dreier seg om et ‘mysterie’ fullstendig blottet for relevans på alle tenkelige plan, så bare dytter jeg slikt som mangelfulle faktaopplysninger i boksen for formaliteter, plasserer meg selv i rollen som verdens midpunkt, og grubler ufortrødent i vei!

Nå skal det i selvrettferdighetens navn også nevnes at jeg ikke er helt uten gangsyn m.h.t hva som står og gjelder utenfor min navlebeskuende bloggerboble! For det har seg nemlig slik at det antallet sidevisninger som ligger til grunn for dagens 20 plass er tilsvarende det som plasserte meg to plasser over på gårsdagens liste. Så følgelig VAR det lavere besøkstall for å plassere i de øvre gemakker i går, bare sånn så det er sagt! Mangelfullheten jeg refererte til, dreier seg snarere om hvorvidt det atypiske kun gjelder akkurat i dette sjiktet, eller kan sies å være gjennomgående for hele listen.

 

 

Og mens vi nå er inne på dette med ‘poengdeling’ i bloggsammenheng, så kan jeg røpe at dette kan vise seg å være skjebnesvangert! Det er nemlig ikke noe som heter ‘delte plasseringer’ her på berget, for i det to (eller flere) står med samme antall sidevisninger, så plasseres den ene av de to over den andre ut i fra hva som tilsynelatende er et tilfeldighetenes spill. Følgelig kunne gårsdagens besøkstall vist seg skjebnesvangre satt opp i mot dagens liste i det jeg da ville endt på en delt 20 plass, og derav stått ovenfor et skjebnens lotteri i hht de to påfølgende plasseringer som innebærer den desidert største  forskjellen av de alle.

– Og en kan vel bare begynne å forestille seg den så til de grader mugne bloggeren som vil åpenbare seg i denne spalten etter å ha tapt en ‘story-plassering’ på ‘walkover!..

 

 

Er jeg den eneste??

 På lørdag gikk første episode av sesong to av Maskorama av stabelen på NRK1 til hva som syntes å være alle og enhvers elleville begeistring. – Med unntak av meg, som ikke evner verken å fatte eller begripe hva som i det hele tatt er severdig med å gjette hvilken kjendis som utfører et sangnummer iført et kostyme i ‘Labbetuss’-format.. – Og dette programkonseptet er slettes ikke det eneste det later til at en hel nasjon er samlet om å elske, og jeg tilsynelatende er den eneste som ikke skjønner bæret av..  

 

 

Her følger derfor de programkonsept som pr. dags dato er blitt sanne landeplager der alt fra hele landet til praktisk talt hele den vestlige verden syntes å være med på moroa, med unntak av meg, som er blitt stående på sidelinjen uten å skjønne en dritt av de andres latter og begeistring..

 

[foto: NRK]

Maskorama:  Her vil jeg nok si at forklaringen på min fall-out når det kommer til dette konseptet er grunnet i at jeg aldri har sett det morsomme i å kle meg ut. – Selv ikke som barn! Eksempelvis kan jeg huske jeg var glad vi ikke feiret Halloween her til lands (- dette har jo først blitt en greie her på berget de siste 10-15 årene), for i mine øyne, var en deltagelse i den trick or treat -greia som ble vist fra USA sånn ca like fristende som de skiturene fatter’n dro oss ut på; En lidelse som faktisk ble ansett stor nok til å overgå det godteriet som utgjorde belønningen. I voksen alder, kan jeg kun huske å ha vært på en kostymefest; Her løste jeg droget ved å kle meg ut ved rett og slett å stille som den dronningen av Crazyville jeg er, med tyll og silkekjole kjøpt på Gjenbruk og den tiaraen som utgjør den eneste negativen jeg kan se ved ikke å gifte seg.. Hva jeg imidlertid ikke evner å finne noen mulige forklaringer på, er hvordan hva som syntes å være alle andre kan syntes dette programmet er synonymt med den ultimate underholdning! Så dersom det mot formodning skulle vise seg at jeg har noen likemenn der ute; Gi meg et pip!

 

 

[foto: tv2]

*  Legomasters:  Selv om jeg både lekte med lego selv i barndommen, og kan forstå hvordan dette her kan utvikle seg til å bli en hobby i voksen alder, så er hva som kan være underholdende med å se folk konkurrere om hvem som evner å fremskaffe det beste byggverket ved hjelp av disse klossene langt utenfor min forstand.. Selv ikke i den mest understimulerte lock-down tilstand ville jeg vært i stand til å mane frem noen følelse av spenning og facinasjon rundt dette her..

 

[foto: tv2]

*  Jakten på kjærligheten: Dette likte jeg for så vidt de første par sesongene, men etter utallige runder der det ville vært umulig å skille den ene sesongen fra den andre dersom det ikke var for at deltagerne har ulike navn (for de SER jo til og med klin like ut), så mister du definitivt meg! Et snev av egenart er i mine øyne et absolutt betingelse for at noe i det hele tatt skal kunne betraktes som ‘sebart’ i mangel av noe bedre..

 

[foto: discovery+] 

*  Masterchef:  – Og alle andre program i denne genren, for den saks skyld.. Greia er at jeg overhodet ikke kan finne noe underholdende i å se på folk lager matretter med fryktelig liten tid, for så at sluttproduktene blir bedømt av et dommerpanel bestående av kjendiskokker. Ja disse er selvsagt eksepsjonelle når det kommer til kokkelering, men at disse skal kunne smake seg til en avgjørelse av hvilken kreasjon som er best på generelt grunnlag, den går jeg i midlerid ikke med på. Nok et program, altså, som i mine øyne er like kjedelig som å se maling tørke, men som folk benker seg til TV-skjermene for å følge i år etter år..

 

** Dersom du vil lese om flere merksnodige sider ved yours truly, avsløres flere av disse i bla.a DETTE  innlegget!