Fordi det er tidkrevende å innta en annens personlighet, strekker dette konseptet seg over to dager, der man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i vedkommendes spirit ferdigstilles den påfølgende dagen.
Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!.. Den første delen av denne runden, åpenbarer seg umiddelbart om du klikker
Det byr jo unektelig på sine utfordringer å skulle innta rollen som mamma/pappa-bloggere når en selv er høyst frivillig barnløs.. Men på den annen side, er det også en kjensgjerning at selv om jeg ikke kan sies å falle inn under definisjonen ‘barnekjær’, så har jeg imidlertid en langt større forkjærlighet for de straks de kommer opp i en 12-13 års alder! Og bortsett fra sporadiske barnevakter opp igjennom årene (der jeg faktisk har mestret oppgaven på uklanderlig vis, grunnet det enkle faktum at ungen da har vært på gladsiden fra det øyeblikk opphavet gikk ut døren til det øyeblikk de er tilbake igjen), så er det for denne gruppen jeg kan påberope meg noen erfaring som omsorgsperson. – Og ‘omsorgsperson’ i mitt tilfelle, innebærer den rollen jeg har som den ‘kule tanten; Altså, den voksenpersonen som tar de samtalene foreldrene ikke kan ta, og som av foreldrene i mitt tilfelle har blitt ansett som et gode å benytte seg av. – Og siden det er denne rollen jeg mestrer, kombinert med at den store hjertesaken til tenåringspappaen jeg nå skal personifisere er å oppdra ungene på et vis som gjør de rustet til å takle virkeligheten slik den faktisk er, så tror jeg vi har fått staket ut en retning her; For det viser seg nemlig at Tenåringspappa har engasjert seg i et nytt prosjekt bestående av å engasjere kule voksne i ei fadderuke på ungsomsskolenivå!..
FAKTA FADDER!
Den viktigste oppgaven man har som forelder, mener jeg er å sørge for at den oppvoksende slekt rustes til å møte verden slik den er i det de tar fatt på voksenlivet. Jeg ser så alt for mange eksempler på foreldre som luller ungene sine inn i en beskyttende konkong hvor de skjermes for alt ondt, trist og ubehagelig, og kun vises en glansbildeversjon av verden. Disse ungene får jo sjokk i det de for første gang skal ut å prøve seg på egen hånd i det de flytter på studenthybel som 18-19 åringer og tror kjøleskapet fyller seg selv, og regninger er noe som mamma og pappa tar seg av! Og dette er jo ingenting sett i forhold til alle de fallgruvene som venter der ute, bestående av alt fra rusmidler til sex til kriminalitet! For hvor gjerne vi gjerne skulle ha sett at disse farene ikke fantes, så er de like fullt en del av den verden vi lever i, hvilket gjør ungdommen svært sårbare dersom de ikke har fått med seg noen verktøy hjemmenifra for å kunne takle livets harde realiteter.
Samtidig, er det jo en kjensgjerning at det slettes ikke er alle av livets realiteter som det passer seg for oss foreldre å ta med barna våre! Så derfor har jeg nå gått i bresjen for et nytt prosjekt, der man engasjerer godt voksne mennesker som innehar ungdommens kulhet som life-coaches for de unge! For disse taler som sagt ungdommens språk, hvilket gjør at de raskt vil utvikle et tillitsforhold til de unge som gjør at de vil åpne seg, og ta opp de tingene som man er avsåret fra å snakke om som forelder!
Som prosjektleder, er det jo selvsagt jeg som må føre an, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg for hvem jeg ville henvende meg til med forespørselen om å bli fadder for mine unger. Men til slutt falt valget på en av mine medbloggere, nemlig Gry, som drifter bloggen ‘Gryende’, og heldigvis svarte hun ‘Ja’..
Men selv om jeg stoler fullt og helt på at hun vil være en ubetalelig ressurs for ungene, er jeg jo unektelig ganske skjelven her jeg sitter, for jeg vet jo at de nå står på trappen til å få vite sånt som at det slettes ikke er farlig om du skulle røyke en joint i ny og ne, da dette ikke en gang kan sammenlignes med sånt som heroin og rohypnolpiller.. Likeså vil de nå ikke bare få vite at de ved fylte 16 står fritt til å skaffe prevensjon uten foreldres viten, men at de også kan få utført aborter i det skjulte!.. – Og sånn fortsetter det altså.. Ting som de unektelig vil ha nytte av å vite der ute i virkelighetens verden, men som jeg, som far skal ærlig innrømme gir meg åndenød å vite at de vet!..
Videre, må det også sies at jeg slettes ikke er komfortabel med å ha vært så tro mot prosjektet at jeg går ‘all in’, og velger Gry, av alle mennesker, som ‘Fakta-Fadder’ for egne unger! Herregud, hva er det jeg tenke i det jeg overlot barna mine i hennes dønn ærlige- rett fra levra -innflytelse!? Men jeg vet jo det kun er pappa-hjertet som løper løpsk, og at mine unge oh håpefulle er overlatt i de beste hender hva valget av person for å utøve den nødvendige tvilsom innflydelse angår..
Sosiale medier flommer over av quotes og slagord som går på at en kan oppnå absolutt alt en måtte sette seg fore her i livet bare en jobber hardt og målrettet. Vel.. Det er vel ikke helt sånn det fungerer..
Jeg beklager den negative vinklingen her, men på de fleste områder, så kreves det dessverre også at en innehar et talent innenfor det respektive satsningsområdet for å kunne nå helt til topps..
For all del.. Om ikke øvelse bestandig kan gjøre en til mester, kan det i det minste gjøre en habil, om ikke noe særskilt foreligger som setter en stopper for dette. Men å nå toppen, krever gjerne mer enn som så. For på de fleste områder, er nemlig det å kunne nå helt til topps betinget av et godt utgangspunkt å jobbe ut i fra, for å si det sånn. – Hvilket vil si at en innehar et talent innen det respektive satsningsområdet..
Mitt eget liv rommer plenty av velegnede eksempler for å illustrere dette;.
Det første som slår meg i så måte, er min første karrieredrøm her i livet; Å bli keramiker! Som barn, elsket jeg nemlig leire så til de grader at det eneste som røpet min etniske opprinnelse i det jeg ble ropt inn for kvelden var øyenfargen. Men keramikerdrømmen var faktisk seigere enn som så. Den forble faktisk værende på listen over aktuelle yrker frem til 8. klasse på ungdomsskolen. Åttende klasse var nemlig det første året med valgfag for mitt vedkommende, og med keramikk oppført blant fagene som kunne velges, var det jo ikke noe å lure på en gang for min del!
Vi hadde visstnok hatt litt keramikk i formingstimene tidligere også, men da kun begrenset til dørskilt, boller, vaser og askebegre av ymse slag. Nå var det imidlertid snakk om litt mer avansert leirkunst, med den følge at klinten, dessverre for min del, ble skilt fra hveten. – Og det så til de grader også!..
. Greit nok at de tingene som ble laget dette året holdt en betraktelig høyere standard enn de makkverk mine foreldre tidligere var blitt holdt moralsk forpliktet til å ha fremme, men samtidig kunne det ikke stikkes under en stol at jeg falt rakt igjennom sammenlignet med de av mine medelever som hadde talent. Og her skal det på toppen av det hele legges til at jeg, etter alt å dømme, er den eneste som noensinne har øvd som en gal på innlært teknikker fra keramikk valgfag hjemme! Men selv daglig og målbevisst blodtrening med hhv modelleire- og barndommens blåleire kunne altså forhindre at denne pubertale versjonen av ‘selv’ gikk på sin første smell av betydning hva knuste drømmer angår. For etter hva jeg kan huske, så gikk det ikke mange dagene ut i det andre semesteret før jeg innså at det hele var fåfengt. -Jeg ville aldri kunne bli den leirekunstens mester jeg hadde satt meg fore..
Enda mer åpenbart er det at jeg, uansett nasjonalitet og trening, er sjanseløs mht å kunne oppnå noe som helst innen turn. – Ikke sånn og forstå at jeg noensinne har tenkt i de baner, men som barn, var nå engang turn mitt første steg inn i barneidrettens verden, liksom det er blant mine absolutte favorittidretter å se på. Dette første steget fikk imidlertid et regelrett traumatisk bråstopp da jeg i 10-12 årsalderen en gang av en eller annen grunn fikk det fore at jeg skulle delta i klubbens apparatkonkurranse. -Og til tross for at jeg slettes ikke gjorde det så verst på bommen, så gikk det som jeg nå i ettertid ser at det måtte gå; Jeg kom på sisteplass.. At arrangører for et barnestevne kunne finne på ikke bare å plassere den nederste halvdelen, men i tillegg offentliggjøre de, er over min fatteevne, men ikke desto mindre, utgjorde dette nederlaget min endelige sorti fra turnsporten.
Men det faktum at jeg er blottet for talent, betyr ikke at jeg så inderlig skulle ønske det var annerledes. Som sagt, elsker jeg å se verdenseliten boltre seg i disse apparatene, for ikke snakke om hvor kult det hadde vært å kunne utføre en aldri så liten salto.. Men når ens sportstalent er løp, innebærer det noen markante fysiske forskjeller, slik som høyde, som rett og slett er uforenelige med å være noe annet enn en håpløs gymnast..
I likhet med keramikken som i de tidlige barndomsår ble praktisert i blåleiren, var også sang en konstant utført barndomslidenskap som aldri kunne blitt noen profesjon for min del. -Og nå snakker vi enda mer utelukket enn keramikken… På de ulike talentshowene som idol, osv, svarer nær sagt samtlige av intervjuobjektene at de sang før de snakket, og at de sang non-stop. -Vel.. Det samme gjorde jeg!.. Satt jeg i en bil, var mine stakkars foreldre og bror hensatt til å høre meg synge, – non-stop, fra motoren startet til vi var fremme på bestemmelsesstedet; Fem minutter, en time, 6 timer.. – Jeg sang like fullt av full hals. Min stakkars farmor fikk dessuten oppleve å reise med buss til Sørlandet med meg som konstant syngende reisefølge.. Ikke desto mindre, utviklet en høyst ordinær barnestemme seg beklageligvis i retning av Henriksen-siden av familien, hvilket vil si til det aldeles skrekkelige..
Heldigvis, må en jo bare si, har jeg aldri næret noen interesse for biler og bilkjøring. Jeg har visstnok lappen, men når det kommer til bilkjøring, innser jeg faktisk at jeg har mine begrensninger som alle, meg selv inkludert, er best tjent med at jeg tar visse hensyn til. Selv om jeg har evnet å lære det å kjøre en bil fra A til B, samt hvordan jeg skal opptre i trafikken i hht de ulike trafikkregler, har jeg nada fra naturens side når det kommer til slikt som avstandsbedømming og/i forhold til bedømming av bilens størrelse. I praksis innebærer dette at jeg har innsett at slikt som f.eks lukeparkering er synonymt med ingen parkering for mitt vedkommende, samt at kjøring i sentrum av større byer, liksom sterkt trafikkerte flerfeltsveier (spesielt ikke hvor flere ‘av og på’ -kjøringer skal foretas) heller ikke er noe jeg bør geskjeftige meg med om det kan unngås.. Solberg-familien og jeg er altså født med så ulike forutsetninger når det kommer til dette med å manøvrere en bil at en knapt skulle tro vi tilhører samme art!
Såpass ekstrem er min tilkortkommenhet når det kommer til håndtering av motoriserte kjøretøy at jeg i sannferdighetens navn ikke kan si meg mindre smålig enn at jeg setter pris på den selvfølelsesmessige oppreisningen som blir meg til del i det de nevnte elitesjåfører intervjues på engelsk etter hvert løp.. Jeg mistenker faktisk at denne intervjusekvensen, som i sin engelske form fører oss over i et område der det er jeg som befinner meg like langt foran dem som deres sjåførkunster er hinsides mine, er av stor betydning for at jeg ikke har erklært meg selv for en vandrende feilvare for lenge siden!..
Hvis jeg var deg’ er et konsept som går ut på at en tilfeldig blogg trekkes ut fra blogg.no’s toppliste, for så at jeg skal gjøre et innlegg hvor jeg utgir meg for å være den respektive bloggeren. Da det krever litt forberedelser å skulle opptre som andre enn meg selv, strekker det seg over to dager, hvor man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i dennes ånd ferdigstilles den påfølgende dagen.
..Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut papirkulen som avgjør hvem som blir sentrum for det kommende ‘identitetstyveriet’ er:..
59
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
I utgangspunktet skulle man jo tro at jeg knapt kunne komme over en blogger fjernere fra min egen persona enn denne dedikerte tenåringspappa, men her jeg sitter nå, er utfordringen snarere det motsatte..
For dere som ikke allerede kjenner til denne bloggen (- hvis ‘Dagens blogg’ -omtale er å finne HER), så har det seg nemlig sånn at denne fyren i aller høyeste grad er en mann med meningers mot, og at disse meningene sammenfaller i oppsiktsvekkende grad med mine! – Ikke minst, så er dette en reinspikket legemliggjøring av mine meninger om at valget om å få barn, faktisk krever at man oppdrar de til å ende opp som velfungerende voksne!
Ergo, så har vi altså å gjøre med en blogger hvis bloggtittel insinuerer en vesensforskjellighet fra meg selv som ville vært vanskelig å imitere, men som jeg i realiteten har så mye til felles med at utfordringen snarere blir tilsvarende den med Bunnytrash; Altså å få til et ‘Tenåringspappa’ -innlegg som ikke like gjerne kunne vært mitt eget (- ja, i betydningen som meg selv, altså).. – Og så vidt meg bekjent, er det kun en eneste retning jeg kan ta for å kunne oppnå dette; Jeg blir igjen nødt til å steppe inn i rollen som ansvarshavende for tenåringer.. – Og de som måtte lure på hva dette med ‘igjen’ indikerer i den her sammenhengen, har åpenbart ikke fått med seg min redegjørelse fra Livet med Vesla!..
Hvorvidt disse stakkars tenåringsbarna skal etterlates under min omsorg og tvilsomme innflytelse i et døgn eller to, eller om denne omsorg og tvilsomme innflytelse skal påføres de i deres fars skikkelse kuppet av meg er enda ikke tatt stilling til. Det eneste jeg kan si på nåværende tidspunkt, er at disse kidsa ‘are in for one hell of a ride’, så her er det bare å spenne sikkerhetsbeltene!
Om du, som meg, lurer på hvordan i hule heiteste dette her kommer til å gå, så FØLG MED neste episode, som utkommer her på bloggen I MORGEN den dag!
Fordi det er tidkrevende å innta en annens personlighet, strekker dette konseptet seg over to dager, der man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i vedkommendes spirit ferdigstilles den påfølgende dagen.
Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!.. Den første delen av denne runden, åpenbarer seg umiddelbart om du klikker
At folk viser nye sider av seg selv etter hvert som en lærer de å kjenne, er jo en selvfølge, likeså er det at det vil være en og annen overraskelse blant disse man ikke hadde sett for seg i utgangspunktet. Men samtidig overgår jo denne overraskelsesfaktoren det stadiet som tilsvarer et ‘Jøsses, så artig!..’ etterfulgt av en liten latter, og et ‘Nei det hadde jeg ikke kunnet se for meg!’ – Som at f.eks friidrettsstjernen Jakob Ingebrigtsen elsker motorsport, -eller at jeg er blodfan av ‘skandalereality’ som P.H og Ex on the beach. Men en gang ‘every blue moon’, så er det noen som brått viser seg å ha sider som syntes regelrett naturstridig i forhold til vedkommendes natur, og jeg ELSKER slike overraskelser! – Ho Aud-Marit er et av de menneskene som har klart å blåse meg av banen på en slik måte da det i forbindelse med fotball EM kom for en dag at dama er sportsidiot på sin hals! – Så da skulle det vel være opplagt for alle og enhver hvor det bærer i det jeg nå går inn i rollen som Aud-Marit..
GOD MORGEN! NÅ HAR JEG NESTEN IKKE FÅTT SOVE FORDI JEG HAR SITTET OPPE MESTEPARTEN AV NATTEN OG SETT PÅ OL.
I dag som det er fredag, og i går kveld dermed var torsdags kveld, kunne jeg jo både lagt meg til passelig tid, og sovet litt lenger i dag for å bli skikkelig uthvilt, for det kan jeg jo hver dag siden jeg er pensjonist, men det gjorde jeg jo ikke. For det blir jo til at jeg blir sittende oppe hver natt og følge med på OL! Det er jo så spennende, selvsagt der de norske er med og kjemper om medaljene, men også der det er deltagere fra andre land som kjemper.
Når man bare har sovet litt over tre timer siden forrige søndag, så merker jeg jo på gikta at det ikke er bra i det hele tatt. Nå er smertene nesten ikke til å holde ut, og jeg er trøtt som en strømpe. Og så varmt som det er nå så er det ho for varmt til å kunne orke å kjøle seg ned med et bad også, så for meg hvor gikta er verst når det er varmt så verker det jo i kroppen fra mårra til kveld, altså..
Jeg må jo ha en liten supporterfest i dag og, for jeg heia jo på England i fotball EM, og da fikk jeg meg en sånn supporterhatt. Den er så fin, for Norge har jo de samme fargene, så da har jeg fikset litt på den sånn at jeg kan bruke den til å heie på både Norge og England samtidig, så sparer jeg penger der å -hehe-
Men jeg skal ikke klage, jeg altså, for dere liker jo ikke folk som driver å sutrer å klager for det gjør jo ingen. Så uansett om jeg føler som om jeg kan krepere når som helst, så skal jeg ikke drive å gnåle om det, nei. For nå må jeg slutte av, for nå begynner volleyballkampen mellom Uruguay og Paraguay. i gruppe C, og den kampen er skikkelig spennende siden det er nabooppgjør akkurat som om det skulle vært Norge mot Sverige, bare at det er Paraguay og Uruguay i stedet for Norge og Sverige!
Advarsel: Dette innlegget kan inneholde såkalte ‘triggere’ for enkelte, da det er snakk om selvmord og mentale utfordringer. Om det skulle være noen som bærer på slike tanker, så ber jeg om at dere oppsøker hjelp, hvilket bla.a fås ved å ringe Mentak helse sin hjelpetelefon på nr: 116 123
I utgangspunktet er såkalte ‘clickbait’ et negativt fenomen, da det viser til overskrifter hvis ordlyd er uforholdsmessig dramatisk i forhold til innholdet i den respektive artikkelen, blogginnlegget, eller hva det måtte være. Nå har jeg imidlertid bitt meg merke i at dette begrepet også er blitt benyttet i sammenhenger hvor det ikke bare er feil bruk av ordet, men også særdeles provoserende og ødeleggende sett med mine øyne. For når bloggere åpner opp om et så sårt og alvorlig, men dog livsviktig tema som selvmord og selvmordstanker, så er den overskriften som er benyttet IKKE for ‘clickbait’ å regne! At slike overskrifter drar lesere, er nemlig ensidig positivt, og jeg ramler mer enn gjerne både en og flere plasser nedover listen for å få slike saker på agendaen, for å si det sånn!..
Som nevnt, er selvmord/selvmordstanker et av de såreste og vanskeligste tema som finnes for de som er berørt av dette, uavhengig om det dreier seg om de selv eller som pårørende. Dette kan jeg selv skrive under på, da også jeg har opplevd selvmord i familien. I den forbindelse kan jeg fortelle at selv om jeg kun var 10 år da det skjedde, så opplever jeg fremdeles episoder der jeg regelrett paralyseres i det minner fra den gang slår ned i meg som lyn fra klar himmel.. Men hvor sårt, og ikke minst sjokkartet disse ‘flash-back’ene måtte oppleves, ville jeg faktisk ikke vært de foruten, da det å bli dratt tilbake i tid på dette viset, hvor man husker alt som om det var i går, gjør at også minnet om vedkommende holdes levende på et vis jeg ikke har opplevd med de som har falt fra på naturlig vis..
Ved å fortelle dette, har jeg strukket meg til min absolutte yttergrense av hva jeg er i stand til å åpne opp om denne tragedien, og mine egne begrensninger, om en kan kalle det det, m.h.t å dele, har så absolutt gjort sitt for den enorme beundring og respekt jeg nærer ovenfor de som har det i seg å kunne fortelle sine historier fullt ut. For dette er nemlig så ubeskrivelig viktig at kommer frem i lyset! – Folk som bla.a Kokkejævel, Hjernevasket, Bunnytrash, Kjerringtanker, m.fl redder nemlig liv ved å stå frem med sine historier angående mentale helseutfordringer generelt og selvmord spesielt, hvilket gjør verdien av disse berettelsene ubetalelig!
På bakgrunn av dette, så føler jeg de ‘troll’ som går ut mot disse personene med nettopp slike beskyldninger som ‘clickbait’ o.l trår over en grense der de går ut mot folk som deler det vanskeligste som deles kan. Slik jeg ser det, går man i disse tilfellene over fra å begå lavpannede angrep i den hensikt å demme opp for følelsen av egen mislykkethet eller hva det måtte være, til noe reinspikket psykopatisk som strengt tatt ikke burde få ferdes fritt ute blant andre. Hvor uønsket de førstnevnte enn måtte være, så er jeg blant de som mener at slikt jeg refererer til som ‘idiot-angrep’ faktisk er noe en er nødt til å forholde seg til om en skal operere på nett. Faktisk går jeg så langt som til å hevde at det å ikke la seg nevneverdig affisere av disse er en forutsetning i denne bransjen!
Men det går altså en grense for alt, og i mine øyne er denne grensen vitterlig overskredet i det et ‘troll’ ikke engang klarer å utvise det minstemål av skam som kreves for å la slikt som berettelser fra 22 juli -overlevende og selvmordanliggende være fredet for den giften de sprer rundt seg med, så mener jeg i fullt alvor at de burde sperres inne! For i det man går inn og bruker nettopp slike historier for å ramme vedkommende, så setter de faktisk liv i fare! – Og da mener jeg ikke “bare” livet til den respektive bloggeren eller SoMe-aktøren! Det er nemlig stor sannsynlighet for at det vil være noen som sliter med nettopp slike tanker som vil lese det respektive innlegget og de påfølgende reaksjoner i kommentarfeltet, slik at én ekkel kommentar er mer enn nok for å føre disse galt av sted, for å si det sånn!
Avslutningsvis, vil jeg på vegne av meg selv og samfunnet forøvrig få rette en stor takk til alle dere som står frem med deres historier, og med det, faktisk redder x-antall liv.
Hvis jeg var deg’ er et konsept som går ut på at en tilfeldig blogg trekkes ut fra blogg.no’s toppliste, for så at jeg skal gjøre et innlegg hvor jeg utgir meg for å være den respektive bloggeren. Da det krever litt forberedelser å skulle opptre som andre enn meg selv, strekker det seg over to dager, hvor man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i dennes ånd ferdigstilles den påfølgende dagen.
..Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut papirkulen som avgjør hvem som blir sentrum for det kommende ‘identitetstyveriet’ er:..
20
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
Nok en utfordring har blitt meg servert i dette konseptet, og denne gang er det selveste Aud-Marit som står for tur til å få sin persona ‘stjålet’ av meg!
Spesielt interessant blir det å ta for meg denne oppgaven i det det akkurat har blitt meg bevisst at Aud-Marit og jeg faktisk har langt mer til felles som bloggere enn hva man skulle tro! For ja, emneområdene våre, liksom utrykksformen vi benytter oss av er riktignok vesensforskjellig, men ikke desto mindre, har vi begge klart å komme oss dit vi er i dag fra å ha startet helt fra scratch. – For ikke snakke om at det til og med er de samme menneskene som har hjulpet oss på veien (hvilket du kan lese mer om i DETTE innlegget).
I det jeg nå står ovenfor denne utfordringen, kjenner jeg først og fremst at jeg gleder meg stort til å ta fatt på oppgaven, samtidig som jeg er meg veldig bevisst på at dette er ei dame som må behandles med den største respekt. For at jeg skal kunne anse dette som vellykket, er nemlig betinget av at ho Aud-Marit kommer frem som den stjernen hun er, og intet mindre.
Det eneste som gjenstår for meg å si nå, er vel bare ‘Good luck, Gry, and may the force be with you’. Om jeg vil klare å ‘lande’ et Aud-Marit -innlegg, eller ender opp med å gå rett på trynet gjenstår å se, så følg med i neste episode!
(For de av dere som ikke kjenner til denne bloggen/bloggeren fra før, vil et klikk på kjempelinken over føre straka vegen til den respektive bloggen. Alternativt, kan du lese deg opp på henne i Dagens blogg).
Begrepet ‘white supremacy’ er jo viden kjent, og fikk endelig det fokus det fortjener i kjølvannet av fjordårets politidrap på hhv Bryanna Taylor og George Floyd. Folk over hele verden samlet seg i en united front og tok til orde for at ‘black lives matter’. Men hva med den rasismen og forskjellsbehandlingen som er rettet mot den hvite delen av befolkningen??
Nå vil jeg selvsagt ikke på noen måte å undergrave det faktum at det er de fargede som har lidd overlast her. -Og det så til de grader også! Det jeg imidlertid ønsker å sette fingeren på, er at også antirasistbevegelsen ‘Black lives matter’ har føyd seg inn i rekken av slike der utgangspunktet er de best tenkelige intensjoner, for så å dras så hinsides langt ut av sine proposjoner at det positive faktisk bikker over i det giftige. Intet er vel et bedre eksempel på nettopp dette enn #metoo bevegelsen som gikk som en farsott verden over for et par-tre år siden; For bevegelsen som i utgangspunktet endelig fikk satt en stopper for umennesker som Harvey Weinstein, Larry Nassar og Jeffery Epstein, i tillegg til en rekke andre seksualforbrytere som har fått herje fritt i flere tiår til ende verden over, utviklet seg raskt til å bli et inferno av angiveri. Listen for å angi folk ble lavere og lavere i hastigheter, for så å ende opp i det jeg vil kalle en regelrett katastrofe, i det de angitte var fullstendig blottet for rettssikkerhet, liksom slikt som beviskrav var ikkeeksisterende.
Hva ‘black lives matter’ -bevegelsen angår, er hva som begynte som et rettmessig og sårt tiltrengt opprør mot forskjellsbehandling- og urett begått mot folk pga. etnisk tilhørighet. Over hele verden gikk man sammen i en felles front for likebehandling for alle. – At en person var en person, rett og slett! Men dessverre har også denne bevegelsen gått ‘overboard’, og blitt giftig, i det dette nå har gått så langt at man mange steder regelrett blir pålagt en skam for å være av nord-Europeisk opphav.
Jeg sier på ingen måte at vi har kommet dithen hvor en hvit persons liv er mindre ‘verdt’ enn en farget, men slik jeg opplever det, er kursen så visst staket ut, i det dette uheldige skillet mellom de etniske grupperinger ikke bare holdes i hevd, men også forsterkes ved at man stadig pålegges tabuer for hva en ‘får lov’ å si som farget, og hva som er ‘lov’ for en hvit.
Man skal jo bla.a trå så varsomt i det en skal utseendebeskrive en farget person nå til dags at jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk ikke lenger har noe norsk uttrykk jeg anser som sikkert i så måte, da det eneste jeg sitter igjen med innenfor mitt samlede ordforråd bestående av norsk/dansk, engelsk og svensk i skrivende stund, er ‘person of color’. – Jeg mener.. Hvor galt er ikke det!?
Videre har vi jo de latterlige sensureringene av alt fra Astrid Lindgren til Nissene på låven, liksom det hele tas til et helt nytt nivå i det man faktisk står fritt i hht rasistiske ytringer så fremt man ikke er hvit! – Og da mener jeg både i hht selv å omtale egen etnisitet med ord og vendinger som brått vil kunne gjøre en strafferettslig ansvarlig dersom de ble fremlagt av en hvit, liksom både rasistiske uttalelser og handlinger mot hvite tolereres i stor utstrekning! Eksempelvis, er det ikke en kjeft som sier noe på at fargede menn går ut med hets og hat mot hvite menn som er i parforhold med fargede kvinner. – Jeg mener.. Om en hvit mann hadde gått ut på denne måten mot fargede menn i parforhold med hvite damer, ville det jo ha utløst det reneste ragnarokk!..
Jeg har de siste ukene latt meg sjokkere av hvordan en farget cast-medlem i den amerikanske realityserien ‘Real housewives in NYC’ til stadighet har fart opp over det ene etter det andre som man visstnok ikke skal si til en farget; Av eksempler kan nevnes at man for guds skyld ikke må finne på å påpeke at en farget kvinne er sint! Likeså, er det uhørt å berømme en farget for å være flink til å ordlegge seg, liksom man som hvit aldri har måttet jobbe noe i nærheten av det en farget har måttet gjøre for å nå målene sine. – Og dette er bare en dråpe i havet!..
Aller mest urovekkende, er dog at det å dra ‘rasisme-kortet’ later til å kunne gi en stadig større fordel i troverdighetssaker. Oftere og oftere har jeg merket meg at det er de fargede som trekker det lengste strået i konflikter der hvite og fargede står ord mot ord, slik at en dermed ikke skulle kunne gi medhold til noen av sidene slik saken har stått. Nå er det selvsagt muligheter for at det i x-antall av disse sakene har forelagt mer enn det som er opplyst, men sett i lys av hva som fremkommer av saksopplysninger i tilsvarende saker, vil det overraske meg stort om så er tilfelle i et nevneverdig antall av disse sakene. Her må også tilføyes at dette her later til å foregå overalt i samfunnet; altså alt fra krangler i skolegården til rettslige oppgjør, hvilket i mine øyne gjør det desto mer giftig, da dette vil si en gjennomsyring av samfunnet.
Forskjellsbehandling basert på noe så idiotisk som melaninproduksjonen i overhuden, er og blir ‘right up there’ sammen med sånt som hellig krig og det å tro på julenissen etter man har nådd skolepliktig alder. I utgangspunktet skulle man jo tro dette økte fokuset på urett begått mot den fargede delen av befolkningen i forbindelse med ‘black lives matter’ ville føre en nærmere det å betrakte en person for en person uavhengig av vedkommendes utseendemessige trekk. – Men ikke engang såpass skulle man altså kunne altså klare å få skviset ut av den menneskelige tenkeevnen i det herrens år 2021 e.kr..
