‘Dagens blogg’ har lagt inn en kort intro i headeren sin som åpner med å fortelle oss at “Vesla bor hovedsakelig med mamma’en sin, og det er meg“. Og for ‘Vesla’ sin del, så vil det å ha denne moren, som forsåvidt bærer navnet Heidi, innebære en forbannet morsom barndom å se tilbake på!.. For er det noe mamma’n til Vesla kan, så er det å se humoristisk på de hverdagsutfordringer som følger det å være aleneforelder, og gjenfortelle de inntrufne episoder deretter! Ikke sånn og forstå at dama er hypermorsom hele bloggen igjennom, for her innehas både meningers mot og evnen til slikt som å skildre en vakker opplevelse, både i ord og/eller bilder!
Men for min del, ville jeg løyet om jeg antydet noe annet enn at det er når hun drar frem sin humoristiske side hun virkelig briljerer i mine øyne. For de som eventuelt tenker seg at mamma’en til ‘Vesla’ og ‘Vesla’ selv som de nye ‘Mamma til Michelle’ og Michelle, så kan dette umiddelbart avkreftes. Her er det nemlig ikke så mye som antydningen av en bildeserie av mor og datter iført matchende outfits i overdådige omgivelser, og den livsstilen som utgjør ‘Veslas’ oppvekstkår, må sies å være lysår unna den Barbie dream-house -tilværelsen som i sin tid ble fremlagt som hva tilfelle er for Michelle. – I dette ligger også at det inntrykket man ble gitt av Michelle som verdens mest medgjørlige og derav både bloggervennlige- og instavennlige unge, -altså noe tilnærmet en sånn babydukke som både kan gå, snakke og spise om en putter et par fungerende batterier i brystkassen dens, ikke samsvarer med det bildet som gis av ‘Vesla’..
Ikke for dét, ‘Vesla’ er en underskjønn unge, -eller nå har hun jo faktisk bikket 13 og blitt tenåring.. Men underskjønnhet, liksom en hurtig eskallerende interesse for å pynte seg med både klær og sminke til tross, så levnes ingen tvil om at ‘Vesla’ er akkurat så utfordrende å ha med å gjøre som en sunn jentunge i et sunt hjem skal være. – Og det er nettopp denne normalt beteende ungens samspill med sitt normalt frustrerte opphav som gjør denne duoen like morsom som den er sunn! For det er nettopp det dette mor/datter forholdet er; Sunt!..
Og denne sunne motvekten til de ‘Barbie world’ – tilværelsene som har vært rådende blant sålalte ‘mamma-bloggere’ som den her mamma’en fronter gjennom bloggen, den eier hun fullt og helt. – MEN.. Sin fortreffelige humoristiske snert til tross, så kan hun faktisk ikke tilskrives æren av å kunne krediteres det innlegg som, sammen med Rogers episke frustrasjonsutbrudd etter en konfrontasjon med den menneskelige dumhet og det påfølgende idiotiet som finnes blant kanin-søpla, ja, altså Bunnytrash, topper listen over massive latterutbrudd trigget av blogginnlegg. – Og den som overgår henne, er ingen ringere enn hennes egen datter! – Ja, ikke datteren ‘Vesla’, men ‘Veslas’ søster, ‘Snuppa’, som har trådd inn i de voksnes rekker. -Og i dette ligger det også at dette ranet av tvilsom heder og ære på toppen av alt fant sted på hennes egen blogg!
Dette finner altså sted i det ‘Snuppa’ skal vikariere i rollen som mor for sin søster i morens fravær. – Og det er de innsendte rapportene fra vikarierende- til fungerende mamma til ‘Vesla’ i gjennom disse dagene dette dreier seg om. Jeg evner ikke å gjengi dette her. Her må vi rett og slett ty til ‘Snuppa’ selv, ved at du klikker inn HER, for så å fortsette dit det hele topper seg ved å klikke HER.
Vi kan altså konkludere med at Livet med Vesla ikke er som andre ‘mamma-blogger’. For når JEG følger en mamma-blogg med daglige visitter, så ligger det i dette en garanti om at det er ‘anything but’.. I motsetning til de Barbie og Ken -variantene som folk flest forbinder med denne genren, så finner man her morsomme, og ikke minst sannferdige refleksjoner og historier om hverdagslivet som alenemor til en fantastisk jentunge som er så heldig å få vokse opp under sunne forhold der hun får være akkurat slik som en 13 år gammel jentunge skal være. Dette er med andre ord en blogg som like fullt kan anbefales barnløse som til de som selv er foreldre.
Administrerende direktør for IF skadeforsikring avd. Oslo vest.
Gitt den sterke konkurransen som råder på forsikringsmarkedet den siste tiden, er vi nå på utkikk etter den rette vedkommende i hht det å kunne imøtegå denne. Vår ønskede målsetting, er å kunne domminere markedet så snart som ved utgangen av 2022.
Den vi søker, bør dermed kunne vise til en høy score på den psykopatiske skala, da man her finner de egenskaper som har vist seg desidert mest formålstjenelige hos en leder i hht å kunne oppnå dominans i en bransje preget av kvivskarp konkurranse…
Vi har enda (iallfall så vidt meg bekjent) enda til gode å få se en stillingsannonse med tilsvarende ordlyd, men like fullt, er det bevist tilfeller hvor dette faktisk er hva de er ute etter! For psykopatens mangelfulle- til ikke-eksisterende følelsesregister har nemlig vist seg ubetalelig i hht det å kunne komme seg opp og frem. For mens følelsene vil avstedkomme som en bremsekloss for oss andre når det kommer til å ‘valse over’ folk på et vis som på de mest konkurranseutsatte deler av finansverden ofte innebærer at de ødelegges fullstendig, så vil psykopaten gi flatt faen. For h*n, er det å vinne det eneste som står og gjelder.
De fleste av oss assosierer jo psykopati/psykopatiske egenskaper med regelrette monstre blottet for empati og nestekjærlighet. Vårt bilde av en psykopat, er ondsinnede voldspersoner som står bak sånt som dyremishandling, familievold, for ikke snakke om blind vold, og som dermed fyller sikringsanstaltene i fengsler over hele verden.
Nå er det imidlertid slik at stadig flere såkalte forståsegpåere sverger til et langt mer nyansert syn på mennesker tilhørende denne gruppen.
Her skilles for det først og fremst mellom det å inneha en viss grad av det som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk, og det å falle inn under definisjonen psykopat. Dernest hevder de fremste eksperter på området at psykopati ikke bare er en gradsbetegnelse hvis skala vi alle faktisk har vår plass, men at mennesker som scorer høyere enn hva som faller inn under de rammene som er å anse for å være ‘normale’ er en nødvendig for å kunne imøtegå et stadig økende konkurransepress fra omverdenen, både hva angår enkeltbedrifter og den respektive nasjon.
Selv tilhører jeg den gruppen jeg vil tro utgjør det overveldende flertallet når det kommer til denne spørsmålsstillingen, da jeg må innrømme at jeg har store vanskeligheter med å fri meg fra de negative assosiasjoner jeg har i hht dette med psykopati. Samtidig har jeg denne forbannede velsignelsen, eller velsignede forbannelsen, alt etter som, som gjør det tvingende nødvendig å gå disse såkalte gitte sannheter nærmere etter i sømmene. – Uansett.. For tross min motvilje, var jeg, etter å ha gravd frem den ene dokumentaren og avhandlingen etter den andre om emnet, faktisk nødt til å innrømme at denne, for meg, nye tenkemåten unektelig hadde sine poeng. Om jeg derimot kan si meg enig i konklusjonen, er jeg imidlertid langt mer usikker på..
Altså.. Hva dette dreier seg om, er kort oppsummert de psykopatiske trekk som gjør disse langt mer risikovillige enn hva som er å betrakte som normalt. De innehar en forbløffende evne til å danne seg en klar visjon om den raskeste og mest effektive vei frem mot det ønskede målet, for ikke snakke om at de er i stand til å gyve løs på denne veien mot målet uten at de noensinne lar seg begrense av følelser. Eksempelvis, blir det i stadig flere finansinstitusjoner bevisst tatt i bruk psykopattester i ansettelsesøyenmed, hvorav ansettelsen er betinget av en høy score.. Årsaken er at disse firmaene anser det som et gode at deres folk er i stand til å kjøre på i den hensikt å nå til topps uten at følelser og samvittighet i hht det som eventuelt måtte følge av personlige tragedier ved slikt som å slå konkurrerende bedrifter konkurs o.l.
Personlig, ville jeg imidlertid tenkt meg om både en og to ganger før jeg fulgte et råd om å gå for en betydelig grad av psykopati i så henseende, da den logiske konsekvens av en slik ansettelse unektelig vil være at en da får å gjøre med et menneske som heller ikke går av veien for å la eget firma gå dukken i det dette eventuelt vil være ansett for å være det mest formålstjenlige for vedkommende..
Men like fullt, er det en kjensgjerning at det slettes ikke er gitt at en psykopat begir seg inn på en kriminell løpebane! Faktisk lever et klart flertall av verdens psykopater tilsynelatende helt vanlige liv, og finnes i alle yrker og samfunnslag! Det er ikke dermed sagt at en fullblods psykopat har den minste respekt for hverken loven eller sine medmennesker, liksom de er kapable til hva som helst dersom belønningen skulle være høy nok sett opp i mot risikoen for å bli tatt. Men siden det nå en gang er slik at et slikt scenario skjelden oppstår, er disse for smarte til å gjøre seg ‘synlige’ for omverdenen, i det de er smertelig klar over at de har mest å tjene på slikt som å gjøre karriere i konkurranseutsatte bransjer. Dessuten er, som nevnt, psykopati en gradsbetegnelse. Faktisk innehar et overveldende flertall av oss et viss antall av de egenskaper som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk. Dette er faktisk ansett for en nødvendighet for å kunne klare seg her i verden. De som utgjør unntakene i så måte, har nemlig vist seg å være garantert en skjebne der de ender opp som ‘dørmatter’ og ‘tapere’, da de rett og slett er så selvutslettende at de ikke er kapable til å kunne fungere i et samfunn der det finnes noen form for konkurranse. – Hvilket vil si ingen som noensinne har eksistert i artens historie. Disse utgjør kort fortalt den andre ytterligheten enn de som faller inn under betegnelsen psykopat, samt den noe mildere formen for personlighetsforstyrrelsen innen dette spektret; narcissist. Om den selvutslettende ytterligheten ikke utgjør noen fare for omverdenen, så utgjør de faktisk en tilsvarende fare for seg selv, i kraft av at de ut i fra et evolusjonsmessig ståsted ikke er levedyktige..
Nå har kommet dithen hvor jeg vil tro alle [så godt det lar seg gjøre] er inneforstått med hva dette dreier seg om, og vi dermed kan ta for oss følgende hypotetiske hypotetiske dilemma:
Altså.. Forestill deg følgende scenario:
Du entrer et rom hvor det befinner seg en baby. Du får så vite med 100% sikkerhet at denne babyen vil vokse opp til å bli et umenneske i ordets fulle betydning hvis forbrytelse mot menneskeheten vil matche de mest infamøse aktørene fra 2.verdenskrig som Adolf Hitler, Heinrich Himler og Ilse Kock.
Men så har det seg slik at du er gitt 5 minutter der ingen vet, eller vil kunne vite at du har oppholdt deg der dersom du forlater det innen disse minuttene har passert.
Spørsmålet eblir da som følger:
Vil denne babyen være i live i det du forlater dette rommet?? [Glem de logiske brister som følger den manglende realismen i dette scenariet, og bare foreta den etiske vurderingen ut ifra de opplysninger som er gitt].
Denne er ganske så tøff, ikke sant!? På den ene siden, er det unektelig en forsvarsløs baby som ligger der, hvis død unektelig vil avstedkomme med ubeskrivelig sorg hos familien, og i det hele tatt, mens bildene man har sett av lidelsene fra 2. verdenskrig avspilles for ditt indre i tur og orden, like tydelig som du skulle hatt de fremfor deg på den andre..
For min del, kan jeg avsløre at den ungen ville vært passé i det jeg forlot det rommet, i god margin innenfor den gitte fem minuttersfristen, hvor antallet tragedier som ville ha fulgt ved å forlate den i live ville vært det utslagsgivende
Her vil jeg imidlertid være påpasselig med å påpeke at intet kan sies å være mer riktig og på noe vis bedre enn noe annet. Hva en kommer frem til er helt og holdent basert på ens egne, personlige moralske & etiske prinsipper strukket til ytterpunktet. Det som imidlertid er et faktum, er at de som innehar en dose av disse per definisjon psykopatiske trekk som dette med å ha en overordnet fokus på målet, er de som ville sørget for at utysket ikke fikk vokse opp, for å si det slik.
For mitt vedkommende, er vi nå kommet dithen hvor jeg har ansett det som mest nærliggende å gi det alternative/nyanserte synet rett i sine betraktninger. Dette fordi jeg antar at uansett hvilket av de to alternativene dere endte opp med, så kom dere frem til dette gjennom en helhetsvurdering der en er helt på det rene med hvilke ‘plusser og minuser’ som følger begge alternativene..
Men dette er nå en gang kun et hypotetisk tankeeksperiment uten relasjon til virkelighetens verden. Det som imidlertid er en realitet, og det i aller høyeste grad, er at verden per i dag, er ledet av mennesker som befinner seg svært så høyt oppe på det psykopatiske spektret. Denne vissheten tar meg tilbake til det svært så skeptiske utgangspunktet. For det er faktisk en kjensgjerning at det ikke bare blant den økonomiske eliten, men også blant våre politiske ledere, på alle nivåer, befinner seg et urovekkende antall aktører med et sett personlige egenskaper plasserer de helt oppe i det psykopatiske spekterets øvre gemakker. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke potensielle katastrofer av global karakter vi lever med grunnet de posisjoner som er gitt mennesker som USA’s president Donald Trump, Nord-Koreas Kim Jong-un, russernes president Putin, osv..
Så slik jeg ser det, så bør man være jævlig forsiktig med å plassere personer høyt oppe på det respektive spekter i maktposisjoner, da de konkurranseegenskapene man i utgangspunktet så nytteverdien i, brått vil kunne tverrvendes og brukes imot deg dersom dette skulle vise seg å være mer innbringende for vedkommende. – For ikke snakke om hvordan dette har ført verden til randen av atomkrig mer enn en gang, hvilket dermed er et høyst reelt ‘worst case scenario’ som åpenbart bør unngås..
Dagens blogg fører meg atter igjen inn i det ukjente, og i tillegg skal vi langt av sted fra der vi har oppholdt oss de siste dagene rent genremessig; Det viser seg nemlig at vi befinner oss i en bloggutgivelse tilhørende Norske Rednecks!
Til dere andre som måtte være like uinvidde som meg selv hva dette angår, kan jeg nå fortelle at Doc og Dask er et ektepar som ble kjent igjennom sin deltagelse i to sesonger av TV-serien som omhandler denne gruppen, og deres særegne livsstil. Etterhvert som jeg leser meg opp på bloggen, finner jeg også ut at ‘Doc’ er mannen, og at det hovedsakelig er ‘Dask’, altså fruen, som fører den metaforiske pennen i den her forbindelsen.
Jeg må ærlig innrømme at min interesse for motoriserte kjøretøy er svært begrenset, liksom jeg heller ikke har følt noen dragning mot cowboytilværelsen så langt i livet. Men når det er sagt, så kan jeg allikevel ikke unngå å la meg fascinere av den frigjorte livsstilen som åpenbarer seg i det jeg klikker inn på denne bloggen, liksom kjærligheten mellom de to.
Det er noe velsignet ‘harry’ over dette her som (overraskende nok) fascinerer meg.. Jeg opplever det som om de har klart å frigjøre seg fra den giftige overfladiskheten som råder i samfunnet ellers. De later til å gi fullstendig faen i slikt som utseende og ytre staffasje, til fordel for det som faktisk betyr noe av menneskelige egenskaper så vel som det å fylle livet med kvalitativt innhold fremfor materialistiske verdier, -altså ting. Ikke sånn å forstå at det hverken er noe som skiller seg negativt ut ved de to (i forhold til normen) hverken utseendemessig eller hva hjemmet deres angår. Det er bare at dette ikke vektlegges i følge det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest meg opp på livsstilen deres. Jeg opplever dette rett og slett som befriende! – Så befriende faktisk at bare det å befinne seg inne på denne bloggen oppleves som befriende! – Dette slår meg som mennesker jeg skulle likt å innlemme i vennekretsen min! Med disse, har jeg inntrykk av at man kan være en selv fullt og helt, for her drites det langflatt i alt fra usminkede tryner og uflatterende corona-outfits til ‘hva som sømmer seg for en pike’, for å si det slik! Her ser de mennesket og ikke utseendet, er en temmelig ‘spot on’ beskrivelse av hvordan jeg opplever det å være i selskap med Doc og Dask, selv i virituell betydning, og derav at de ikke engang er klar over min tilstedeværelse..
Videre, kommer jeg heller ikke utenom at det er en berikelse å få innblikk i alternative livsstiler. – Måter å leve livet sitt på som skiller seg fra normen innenfor egen kultur. Som jeg har gitt uttrykk for ved tidligere anledninger, mener jeg alle har nytte av å sette seg inn i både mind-set og livsstiler som avviker fra ens egen, for med dette å få et bredere perspektiv på ting. På bakgrunn av dette, er Doc og Dask en blogg jeg vil anbefale alle og enhver som ser verdien i å utvide egen horisont å klikke seg inn på. For min del, kan jeg iallfall bekrefte at mitt første besøk i disse Norske rednecks rike iallfall ikke blir mitt siste!
I løpet av et par dager i forrige uke, ble altså Baneheiadømte Viggo Kristiansen både løslatt etter å ha sittet inne i 21 år til ende, for så endelig å få avgitt den DNA-prøven det viser seg han har jobbet for igjennom hele fengselsoppholdet. I det jeg, i likhet med nær sagt hele landet, har vært hellig overbevist om at denne dommen var korrekt fra den falt til den første kimen av tvil ble sådd i forbindelse med de opplysningene som fremgikk da det først ble kjent at en ny gjenopptagelsesbegjæring var innsendt hvor det var forelagt enda flere og sterkere bevis for at Kristiansen faktisk var feiaktig dømt. I tiden som har gått etter denne nyheten kom meg for øret i slutten av 2019, har jeg gjennomgått en gradvis prosess etterhvert som nye opplysninger er fremkommet i saken, hvor jeg nå er kommet dithen hvor jeg anser svaret på den nevnte DNA-prøven som beviset for hva som må være det største justismordet her på berget siden den siste heksebrenningen fant sted..
I den her forbindelse, kom jeg til å tenke på at jeg har jo omtalt denne saken ved tre anledninger i løpet av tiden fra den første kimen til tvil hva Baneheiadommen angår ble sådd som jeg nevnte innledningsvis og frem til i dag. – Tre innlegg som viser seg å være illustrerende for hvordan denne kimen har vokst seg frem til den oppfatningen jeg har i dag om Viggo Kristiansen som offer for hva som må være den aller verste formen for overgrep et menneske kan utsettes for; Nemlig at den rettsstaten som er gitt å skulle verne deg, i stedet går hen og frarøver deg flere tiår av livet ditt. – År som ikke all verdens millionerstatninger vil kunne dekke opp for, og som i tillegg vil etterlate seg traumer og tapte muligheter som du etter alt å dømme vil følge deg livet ut..
De respektive innleggene popper opp i det du klikker følgende linker:
(foto: tv2) Sikringsdømte Viggo Kristiansen er etter alt å dømme utsatt for tidenes norske justismord.
Det enkleste ville jo unektelig vært om Kristiansen viste seg å være akkurat den legemliggjøringen av ondskap han ble gitt å være, om ikke enda verre, i det han faktisk blir bevist skyldig i den ugjerningen han i sin tid ble dømt for! Men den adferden han har utvist i det som er blitt vist av ham etter at han slapp ut av fengslet, ble spikeren i den berømte kista for min tidligere oppfatning av denne mannen som skyldig i denne saken.. – Og i det dette nå etter alt å dømme står på trappene til å bli ugjenkallelig bevist, så ligger det i kortene at her har det vært begått grove ugjerninger i hht å manipulere frem en sak sterk nok til å overbevise både jury og praktisk talt hele det norske folk. Slikt kan vitterlig ikke tillates i en rettsstat uten at det får konsekvenser deretter! – Det være seg både retten og den følgende rettspraksis som sådan, så vel som for den eller de som står bak den grove ugjerningen som er blitt begått mot Viggo Kristiansen..
I det dagens trekning i denne anarkiets uke (hvis forklaring er å finne her), viser det seg at det er dags for en tur inn i de store naturfotografenes rike igjen, og denne gang, dreier det seg om Mette Josteinsdatter.
I likhet med de to foregående dagene denne uken, er også denne dama blant de som med tiden er blitt for venner å regne her på plattformen. Men i motsetning til de to foregående, er Mette imidlertid et forholdsvis nytt bekjentskap.
Mette er tilhørende den mennesketypen som burde vært på blå resept for de av oss med en tendens til å svartmale situasjoner, og uttalt optimisme er synonymt med ‘jinxing’, da den her dama formelig oser av livsglede og pågangsmot! – Og her snakker vi faktisk ikke om den ‘krampe-positiviteten’ som gjennomsyrer SoMe for tiden; Altså den som sprer budskapet om at du kan oppnå hva enn du måtte drømme om ved dedikert jobbing, at en selv kan velge å ta full kontroll over hva dagen vil bringe, osv som . – Illusjoner som vil være knusende i det de ‘troende’ i det de brister, da man hverken kan nå toppen på en hvilken som helst arena, og at ‘dagens innhold slettes’ ikke er i ens egen makt alene! Men når positiviteten er realistisk formulert, som f.eks ved å oppfordre til å sette av tid til positive opplevelser, så blir det noe ganske annet. – Og det er nettopp denne positiviteten som har sin yppersterepresentant i Mette Josteinsdatter.
I det bloggkoseptet som er så karakteristisk for denne dama, blir dette mindsettet hovedsakelig formidlet i dagens første innlegg der hun deler sine tanker om dette og hint. Men etterhvert som en lærer Mette og bloggen hennes å kjenne, vil jeg tro de fleste vil bli seg bevisst på at dette lyse sinnet faktisk ‘gjennomsyrer’ hele utgivelsen!
Som jeg var inne på innledningsvis, er Mette Josteinsdatter en av blogg.no’s oppsiktsvekkende dyktige naturfotografer. Og det er nettopp disse daglige bildeseriene bestående av usedvanlig flotte forevigelser av norsk natur på sitt vakreste som den her bloggen i hovedsak er basert på. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å bli mer nasjonalromantisk enn innholdet i denne bloggen.. Her formelig bugner det nemlig av fjell og fjord og grønne daler, og når en så legger til en blond dame med en fremtoning som fremstår som selve definisjonen av friskhet, i tillegg til en underskjønn ‘Lassie-hund’, da kan det rett og slett ikke vakrere bli.
Dette konseptet, er rett og slett som balsam for sjelen, da hele konseptet i grunnen kan sammenfattes med to ord; Vakkert og stemningsfullt.
Vi kan altså konkludere med at denne bloggen er det optimale boost for både humør, mind-set/innstilling, og i det hele tatt sinnets friskhet! En blogg som er fylt til randen av nasjonalromantisk skjønnhet fremskaffet i form av eksepsjonell fotokunst som på det varmeste kan anbefales til alle med sansen for vakker natur og fred i skjelen.
Med innføringen av konspirasjonsteorien av januar innført allerede i inngangen til juni uten at det så mye som har vært hevet et øyenbryn i den forbindelse, så viser jo dette med all tydelighet at det norske folk nå er kommet dithen hvor det ikke lenger spiller noen rolle hvor graverende selvmotsigelser, logiske brister osv som følger infoen som serveres i anledning C19. Med andre ord; Myndighetene kan nå bare gi fullt faen i å bry seg med hvorvidt det de sier holder vann, da det blir godtatt uten et knyst åkke som. Hjernevasken ble demonstrert til fulle umiddelbart etter, i det de nye reglene viser seg å ha langt flere restriksjoner for de hvis immunitet er gitt fra naturens side enn de som er gitt denne i form av et kunstig RNA som går inn i DNA’et deres for å legge inn koden for antistoffet som knekker det respektive virus. – Hvis kode de har FÅTT GJENNOM Å KOPIERE DEN FRA BLODET TIL DE IMMUNE!!
Ingen forklaring what so ever, altså.. Av den åpenbare grunn at knapt noen er klar over hvordan disse vaksinene fungerer (hvilket delvis skyldes den offentlige fortielsen hva angår data som kan trigge spørsmål hos folk, og delvis den nevnte hjernevaskede zombietilstanden som råder, hvor alt mulig ser ut til å godtas, no question asked), i tillegg til det faktum at folk nå syntes å være hjernevasket til å legge all kritisk tenkning på is, så passerer det faktum at vaksinene var avhengig av at blod ble donert fra de påvist immune. Under normale forhold, ville forhåpentligvis iallfall en del koblet nettopp dette med disse donasjonenes formål i form av å kunne trekke ut hva de respektive antistoffene besto av, og den vaksinen som få måneder etter var en realitet. Nå, er dette for utopi å regne..
– Her er jeg imidlertid nødt til å presisere at disse betegnelsene så langt i fra er så nedlatende ment som man kan få inntrykk av. Etter å ha vært bombardert med nyhetsoverskrifter og formuleringer der smittetall, sykehusinnleggelser og dødsfall er blåst opp til å etterlate seg inntrykket at vi har med et dødsvirus av dimensjoner å gjøre, der vi risikerer å krepere alle som en dersom vi ikke gjør som vi blir fortalt i snart 16 måneder til ende, så vil det si at folk har levd med en konstant dødsangst opp i mot maksimalgrensen i dette tidsrommet. Når vi så legger til at den mellommenneskelige kommunikasjonen er blitt pålagt redusert til det minimale i forbindelse med lock-down og sosial distansering, så fører dette til at det som var utålelig nok i seg selv hinsides hva et menneske av kjøtt og blod er i stand til å håndtere uten at det fører til en mental kollaps. At jeg har beholt evnen til å se forbi propagandaen, og derav har den kritiske tenkeevnen noenlunde på stell, har såvisst ikke sin forklaring i at jeg på noe vis er bedre mentalt utrustet på noe vis. Forklaringen ligger enkelt og greit i personligheten, i det jeg i vesentlig grad mangler den evnen andre har til å kunne godta såkalte kulturelle/gitte sannheter. Den egenskapen som helt siden barnsbein av har fratatt meg den tryggheten som folk flest har vært velsignet med, har i anledning pandemien vist seg å være ubetalelig i hht å unngå å la meg affisere av den skremselspropagandaen som har rådet.
Men (dessverre for meg) så innebærer dette så langt i fra at jeg er noe mindre redd enn andre. Forskjellen er at min redsel er relatert til det faktum at jeg befinner meg i en verden der folk i vesentlig grad har mistet evnen til å snappe opp slikt som klare logiske brister. Den ultimate maktesløsheten jeg opplever som enkeltmenneske i kampen for å få folk til å få opp øynene for hva som for meg syntes åpenbart, har vært, -og er noe jeg ikke unner min verste fiende engang (eller.. den der må jeg forresten tygge på litt *hehe*).. Jeg innser jo at det etter alt å dømme er håpløst å holde dette gående i et fåfengt håp om å kunne bidra til å sparke liv i folk slik at en oppvåkning skal kunne finne sted slik at vi redder oss unna det helvetet jeg ikke kan si hva består av, men som jeg blir stadig mer overbevist at vi styres i mot i ekspressfart. Fornuften sier meg at jeg heller burde begynne ¨å ‘preppe’ for det som måtte komme for å ha håp om å være blant de som er ‘still standing’ dersom det dreier seg om et ‘worst case scenario’. Men jeg har imidlertid vist meg så forbannet sta at dersom det skulle gå lukt til helvete med oss alle, så skal jeg i det minste ha med meg vissheten om at jeg gjorde det som sto i min makt til ‘the bitter end’ inn i det fallet!
Så i tillegg til de faktaopplysningene som følger i HER, så er min oppfordring til dere nå å ta inn over dere den ultimate logiske bristen som følger det at de av oss som innehar den koden som gjør oss immune for C19 i DNA’et vårt fra naturens side er gitt å skulle være mindre rustet- og/eller inneha et større potensial som smittekilde enn de fullvaksinerte der hvor altså følgende faktorer ligger til grunn:..
– Vaksinene består av et kunstig fremstilt RNA som er gitt evnen til å ‘hacke’ seg inn i selveste genitikken vår, altså DNA’et for å tilføye den koden som gjør en i stand til å knekke viruset ved ankomst slik at det ikke får gjort noen skade (altså at vedkommende blir syk).
– Den koden som følger dette injiserte RNA’et, har kommet de respektive vaksineprodusenter i hende ved at blodprøver ble avgitt av folk som fikk påvist immunitet slik at de fikk kopiert den. Det er altså et KUNSTIG FREMSTILT REPLIKA av den koden som ble overlevert av de immune gjennom de nevnte bloddonasjonene! Altså blir de vaksinerte gitt vår kode som fra naturens side ligger i DNA’et vårt!
Så hva faen er det da som kan ligge til grunn for at de av oss som er innehavere av denne koden i utgangspunktet skal underlegges strengere tiltak enn de vi har overlevert den til!??
Til tross for at jeg hverken er lege eller forsker, er jeg allikevel fullt kapabel til å besvare dette spørsmålet med en 100% sikkerhet i min sak:.. – For det er INGEN TING!! For dette dreier seg hverken om legekunst eller medidinsk forskning. Dette er kun logikk, fra ende til annen!
Liksom gårsdagens blogg (hvis omtale kan leses her), er det også i dag en blogg og en blogger jeg etterhvert har blitt riktig så godt kjent med i løpet av min fartstid som blogg.no -blogger. Dessuten er også Anne en personlig blogger, hvilket innebærer at konseptet er å betrakte som en offentlig dagbok hvor bloggeren gir leserne sine innblikk i små og store opplevelser i form av tekst og/eller bilder. For Anne sin del, benytter hun seg gjerne av begge deler. Hun har funnet sin ‘greie’, hvilket er en ‘greie’ hun behersker til fulle.
Annebe er i utgangspunktet også å regne blant de såkalte ‘feel good’ -bloggerne, hvilket er mitt selvkomponerte begrep for blogger som sprer glede, og som en kobler av fra hverdagsproblemer og stress. Men samtidig har hun et bein innenfor det ‘rosa’ (i begrepets mest positive betydning), bare i voksen utgave, da en betydelig del av bloggen er viet til klær og moter. – Hvilket bringer oss over til det faktum at det vitterlig ikke er noen ‘hvem-som-helst’ vi har med å gjøre i ‘dagens blogg’. For det har seg slik at det såvisst ikke er jeg som er den fremste modellen her på plattformen, og ei heller i ‘voksenmodell-klassen’, for disse titlene eies nemlig av den her dama!
I det jeg for et par års tid siden klikket inn på bloggen hennes for første gang, så kjente jeg henne nemlig igjen fra et forsidebilde i Norsk ukeblad, hvilket representerer den genren som virkelig står frem som Annes fremste dommene. Jeg har jo blitt kjent med noen modeller opp igjennom, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er noe inni granskauen langt mellom de som gjør bilder like forbannet bra som denne fruen fra Mjøndalen! Her hører det også med til historien at Anne har en kropp til å dø for, og som ikke står så mye som en tøddel tilbake for selv den vakreste 20 åring med nada barnefødsler på samvittigheten. Derfor opplever jeg det som ironisk inntil det absurde at hun konsekvent merker mote/antrekksinnleggene sine med slikt som ‘Antrekk 50+’, for det fremgår nemlig med all tydelighet at dama fullstendig mangler evnen til å se det kvantespranget som foreligger mellom egen fremtoning, og den man finner hos folk generelt, og de med en tilsvarende fartstid som henne selv spesielt. Forstå det den som kan (jeg gjør det iallfall ikke), men talløse modelloppdrag til tross, er dama åpenbart tilnærmet blottet for bevissthet hva eget ‘jaw-dropping’ utseende angår. – Om jeg skal forsøke meg på en beskrivelse av absurditeten som i mine øyne følger dette, er det nærmeste jeg kommer en så sjarmerende egenskap at det grenser til det irriterende. Gudsjelov, må det være lov å si, er hun i det minste noe bevisst kvaliteten på det hun leverer foran kamera, hvilket kommer til uttrykk i det hun deler bilder fra photo-shoots med jevne mellomrom, til både min og andres fornøyelse. For mitt vedkommende, er Anne også en stor inspirasjonskilde, right up there med storheter som Mona Grudt og Vendela Kirsebom.
I tillegg til det rent faglige, med poseringer og slikt, så er disse mer enn noe annet mennesker som i form av sin blotte eksistens yter en ubetalelig innsats for å få bukt med hva som i mine øyne er den aller mest giftige faktoren ved dagens samfunn; Aldersdiskrimineringen! Ved å være vandrende eksempler på at ei dame så visst ikke er utdatert og ferdig i det hun har hele 2/3 igjen å leve til hun når forventet levealder, så føyer de seg inn i det edle selskap som forøvrig består av de såkalte 90 tallsmodellene og casten fra ‘The real housewives from (XYZ)’ -seriene. Disse har klart å igangsette en snuoperasjon fra den særs giftige ungdomsidealiseringen som har pågått siden krigens dager, og i kraft av dette, vil jeg uten omsvøp hevde at verden ville vært merkbart fattigere uten Anne.
Kort oppsummert, er altså Annebe en mote- og livsstilsblogg av ypperste kvalitet og klasse, helt i tråd med dama selv. Bloggen kan dermed på det varmeste anbefales til alle innenfor en målgruppe jeg vil anslå til sånn ca 35+ med interesse av klær/mote, eller har sansen for å kunne koble av med en blogg som utstråler positivitet og livsglede
