Den grønne Sviker!

Kjære grønne utyske, der du henger på stativet med mitt navn, hvilket er det eneste som skiller deg fra de 7 andre som henger der ute med hver sine navn på.. Vi som faktisk var de beste venner en gang, er definitivt ikke det nå…

 

 

Hva var det egentlig som skjedde med oss to? Du pleide jo å inneholde flotte & morsomme overraskelser til meg flere ganger i uken, og nå er det bare dritt å få fra deg! Den gang, i de gode, gamle dager, betydde dagens leveranse fra deg hyggelige brev, kort & små overraskelsespakker. Nå, derimot, er den gamle gleden ved å åpne deg erstattet med gru, hvorav spenningen kun kan relateres til i hvilken grad du vil klare å forsure dagen min! Jeg som var så glad i deg og innholdet ditt.. I dag er de daglige turene opp til deg kun pliktbesøk, og da mener jeg ‘pliktbesøk’ i sin mest mugne betydning!

 

 

Det har faktisk ikke vært annet enn dritt fra deg på årevis! En gang var en leveranse kun bestående av reklame & fjas dagens nedtur, mens det i dag er det stikk motsatte. Det som kun var dritt, er i dag ensbetydende med å få en dag uten at den dritten som kommer, innebærer en betalingsplikt, i det minste!
Ikke engang til jul, unner du meg å finne selv den minste gledelige ting blant innholdet ditt! De koselige kortene i papp med håndskrevne hilsener finnes knapt nå som vi istedet sender syngende engler og dansende nisser til hverandre på nett. Ja, jeg vet at det ikke bare er DIN skyld at vi har røket uklar.. Jeg har jo latt dine likemenn tilhørende familie, venner og kjente over land & strand gå for lut & kaldt vann ved ikke å fore de med gode og glade ting jeg oxo!

 

Dette er hva jeg vil ha! – Ikke de bankslippene du prakker på meg i ett sett!

 

‘Det bare BLE sånn’, er en setning som blir- og vil bli sagt utallige ganger i vemod, og jeg beklager virkelig at denne floskelen er det nærmeste jeg kommer en forklaring på dette som har skjedd med oss to. Innboksen har på mange måter tatt over som de hyggelige brevenes leverandør, og jeg erkjenner min rolle i at denne på så mange måter har fått ta din plass.. Men jeg syntes nå allikevel du går litt vel langt med denne hevnaksjonen din!..
Faktisk finnes det fremdeles en rekke områder du kan glede meg på; Du kan f.eks meddele at jeg får penger igjen på skatten. -Da blir jeg glad! -Eller det kan være at jeg f.eks har betalt for mye på strømmen, og du dermed kan overraske meg med en regning a kr. 0.00, -. Det vil oxo være svært gledelig!..
En må gi & ta i et forhold. -Og om du bare hadde kunnet inneholde et aldri så lite lysglimt en sjelden gang, så skal vi kanskje se at min negative attitude ovenfor deg ville snu også! Men sånn som situasjonen er nå, kan jeg dessverre ikke frembringe annet enn hatske følelser ovenfor deg. – Så se å skjerp deg, din grønne faen!

 

Hilsen Gry.

 

 

Jeg legger meg flat!..

Her i Skandinavia, er det ingen som oftere ‘legger seg flat’ i beklagelse over ting som er blitt sagt og/eller gjort som har avstedkommet med en viss misnøye og kritikk i pressen og blant folket enn politikere, næringslivstopper, kjendiser -og influencere. – Altså maktpersoner og meningsytrere med et viss gehør. Ellers på planeten, finnes imidlertid den tilhørende noen av disse gruppene som har ‘lagt seg flat’ og beklaget noe som helst!.. 

 

 

Her i Norge, legger selveste statsministeren, Erna Solberg, seg flat med jevne mellomrom, og i det den, i mine øyne, i overkant oppblåste og omtalte bursdagsfeiringen som viste seg i overkant folksom i hht koronareglementet kom for dagen, la hun seg flatere enn noensinne. Hadde noe tilsvarende skjedd i Italia, Frankrike, eller USA, for den saks skyld, ville avsløringen og den følgende kritikken etter alt å dømme istedet blitt imøtegått med hyl om korrupsjon og det ene med det andre..

Videre, så beklages det ‘left, right & center’ fra influencerhold her på berget; Det være seg om de har sagt eller gjort noe som kan tolkes som fremming av kroppspress,  det kan være for å ha vist bilder av avkommet på bloggen før ‘mamma-politiet’ igangsatte en massiv kampanje, og fikk dette uoffisielt erklært for politisk ukorrekt, eller simpelthen en meningsytring som avstedkommer med en viss reaksjon..

Nå må det påpekes at det å innse at en har trått feil, for så å beklage det inntrufne er en flott og prisverdig egenskap. Men jeg mener imidlertid det er gått for langt i det man enten gir etter for et press om å beklage, eller man rett og slett beklager for å tekkes det politisk korrekte Norge. Greia er at man for det første må kunne akseptere at andre står for helt andre verdier enn en selv, og for det andre, må det da kunne gå an å oppdrive såpass med ryggrad at en evner å stå for det en mener! Nær sagt alt en måtte si og gjøre, vil potensielt kunne frembringe negative reaksjoner hos enkelte. I det man velger å stikke frem hodet, er dette faktisk noe en må regne med.

Vi kan ikke ha et samfunn der politikerne er så opptatt av meningsmålinger og neste valg at de ikke tør stå inne for det de sier og gjør i redsel for å provosere, og derav tape velgere! Ei heller kan vi ha ‘samfunnssynsere’ som legger seg flate i beklagelse for den minste lille storm i kommentarfeltet! Vi har faktisk et ansvar for å bevare ytringsfriheten, lik som vi har et ansvar ovenfor oss selv og vår egen selvintegritet, og dermed sørge for å inneha den nødvendige faktakunnskap, i tillegg til å ha ‘baller nok’ til å forsvare våre ytringer så vel som handlinger.

DAGENS BLOGG! [lilla sjel]

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

45

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

LILLA SJEL!

 

Dagens trekning gjør det klart at denne uka i sin helhet dedikeres til de (til nå) ukjente blogger, og i dag viser det seg å være en lilla sjel som får æren av å være Dagens blogg.

I det jeg blar meg nedover siden med de siste innleggene, blir det klart at denne utgivelsen er sentrert rundt to genre: Tankeskildringer og bokanmeldelser. Og i det jeg begynner å lese, blir det klart at Mariann, som jeg etter en kjapp tur innom profilen finner ut at bloggeren heter, gjør en formidabel jobb. Først og fremst skriver hun knallgodt, og ikke minst så fanger hun min interesse. På et særegent skildrende vis, ytrer hun sine meninger om dette og hint, og meninger er jo som musikk i ørene på en samfunns- og aktualitetsblogger som meg!

Videre fremgår det klart at jeg har mer til feller med den her dama, da det viser seg at hun både er en ‘grubler’ og at hun er spirituell, så dette blir jo bare bedre og bedre!

Hva litterære preferanser angår, later det imidlertid til at min smak er langt mer action-preget enn hva som syntes å være tilfelle med de bøkene som tas opp her, men ikke desto mindre er anmeldelsene riktig så gode; Man gis et klart bilde av hvilken genre det dreier seg om i det hun gir et kort resumé av handlingen, uten å avsløre for mye, sammen med sidetall og forlag. Jeg har også sansen for at hun avslutter bokanmeldelsene med å linke til de siste foregående innleggene av sitt slag.

Kort oppsummert, er dette en velskrevet og meningsfull utgivelse, hvis utforming både må sies å være håndgripelig jordnært og spirituelt skildrende på en og samme tid, hvilket syntes å være unikt for denne bloggeren. Jeg liker virkelig denne bloggen liksom denne bloggeren, så dette har definitivt ikke vært siste gang jeg er innom portalens Lilla sjel!

Kleint!

Kulturmotsetninger, religionsmotsetninger, politiske motsetninger, rasemotsetninger og ikke minst økonomiske motsetninger.. Så uendelig mange motsetninger og ulikheter som har ført til en fullstendig uforsonlighet mellom all verdens folkeslag! Men av en eller annen merksnodig grunn, er det ét område der samtlig av verdens innbyggere later til å enes: I kleinheten! Typiske kleine situasjoner for iss nordmenn, er f.eks likeså typisk kleine situasjoner i sør-Amerika, Asia og Afrika!.. 

 

 

Om noe skal kunne fungere h.h.t å forene verdens land og folk, tror jeg jaggu det må være kleinheten! Her følger noen eksempler på kleine situasjoner jeg er hellig overbevist frembringer/ville frembringe den samme ‘crunch-worthy’ følelsen for ethvert individ tilhørende egen art. – Uansett hvilket kultur, religion, rase, sosial status, osv tør jeg påstå at disse situasjonene avstedkommer med akkurat samme reaksjonen hos alle og enhver..

 

  • Å stå i en fullstappet heis hvorav du ender opp ansikt til ansikt med et menneske som har en konge av en kvise svært så strategisk plassert, -hvilket er en setting hvor det er fysisk umulig ikke å stirre på denne, uansett hvor hardt du prøver å flytte blikket.
  • En lignende heissituasjon eller i en annen setting hvor du er ‘låst’ fast sammen med en gruppe mennesker, og du kommer i skade for å slippe en promp av den lydhøre sorten, så du ender med å stå der å late som ingenting, -at det ikke var deg, i full visshet om at samtlige i den gitte klyngen er fullstendig på det rene med at det var nettopp deg..
  • Når rørleggeren ber deg assistere ved å gi og ta i mot div. verktøy og du blir stående som fjetret grunnet rørlegger-sprekken som åpenbarer seg for deg i all sin prakt der du står med skiftenøkkelen i hånden..
  • Når du ikke har dekning på kontoen i det du drar kortet for å betale i butikken, og må velge mellom ydmykelsens pest & kolera; A) Sette til side en & en vare til du har nok til det resterende, eller B) forlate butikken og den fulle handlekurven ‘all together’..
  • Å måtte gratulere en ex med en gevinst eller annen form for lykketreff som inntraff nær sagt umiddelbart etter at du dumpet ham/henne på¨en smått ufin måte..
  • Når du entrer gjenforeningsfesten fra skolen x antall år etter at du gikk ut som klassens drømmeprins/prinsesse, og det viser seg at din fremste hakkekylling i form av den jenta/gutten hvis status befant seg på motsatt ende av skalaen i dag feier inn i bankettsalen som en av landets fremste modeller eller lignende, mens du selv står der som skolens (svært så) fallerte drøm med alderstillegg rundt magen og fastlåst i en ‘dead-end’ jobb..
  • Når du faller på gaten, og du gir fullstendig faen i hvor vondt det gjør da det eneste som opptar deg er hvorvidt noen så deg, -og gud forby tilbyr seg å hjelpe..
  • Når du blir tatt i å lyve/pynte på sannheten i den hensikt å imponere, og det som i utgangspunktet kun var en fort glemt bagatell inntar enorme proposjoner hva klein stemning angår gjennom dine idiotiske, desperate og ikke minst fullstendig fåfengte manøvre for å ro i land det hele..
  • Når du befinner deg i en setting det er påkrevd å tie stille, det være seg i et bibliotek, i en eksamensituasjon, et foredrag, osv, og du får en ustoppelig hostekule, rumling i magen, rennende nese, osv, osv.

Giftig nummerering!

På barneskolen, i den alderen hvor alt med det motsatte kjønn var kvalmt, for ikke snakke om at guttene i klassen var fulle av ‘guttelus’ som de kappet om å ‘kaste på’ oss jentene, så var det begynt å vokse frem en gryende interesse for disse brautende, ‘nedlusede’ skapningene som kom til uttrykk i fnisende fortrolighetssamtaler oss jentene i mellom. Denne interessens spede begynnelse, gikk, som seg hør og bør på utseendet til de stakkars småguttene på skolen, hvorpå de i egen klasse nærmest automatisk var plassert nederst på rangstigen i form av et nummereringssystem fra én (som var det ‘styggeste’) til ti (som var det peneste). – Et system som lyder latterlig velkjent, ikke sant!?  

 

 

Det ville absurd nok vært rart om du IKKE kjente til denne utseendebaserte nummereringen av mennesker. – Og da snakker jeg selvsagt ikke om vage barndomsminner, men fra det voksne liv..

For denne hemmeligstemplede rangeringen som ble innført av oss småjentene på den lille skolen Rekustad utenfor Fredrikstad en gang på 80 -tallet, hvor alle guttene vi kjente ble oppført med navn og nummer i dagbøker, og for de djerveste av oss, i  glosebokens bakre gemakker, benyttes i dag i stor skala blandt den voksne delen av befolkningen. – Et system jeg, og etter alt å dømme langt flere enn jeg, måtte foreta utenfor foreldrenes øyesyn etter å ha fått en reprimande angående det uakseptable i det å rangere mennesker på denne måten, er altså utrolig nok som en norm å regne blant fullvoksne mennesker i dag..

Så til de grader akseptert er dette blitt at i det en ny deltager ankommer et realityshow på riksdekkende TV, er det et standardspørsmål fra programlederen å be den nyankomne rangere seg selv, og/eller en eller flere av det motsatte kjønn blant de øvrige deltagerne. Ei heller stopper galskapen ved utgangen av 20 -årene! Neida, den fortsetter i det uendelige oppover i alderstrinnene, og det forundrer meg ikke en døyt om det også rangeres utseender fra en til ti blandt landets pensjonister også. Hva faen er galt med oss, og samfunnet vi lever i når vi kan tillate en slik norm!? Dette er og blir giftig i ordets fulle betydning, på samme nivå som ‘body-shaming’ og normalisering av plastikkirurgi. – Med andre ord; Noe vi bør få en slutt på asap!

 

 

DAGENS BLOGG! [dedication – kristine aure]

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

24

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

DEDICATION – KRISTIN AURE!

 

Dagens trekning er unnagjort med det utkommet at vi rir fremdeles på bølgen av nye og ukjente blogger så vel som bloggere som har rådet denne uken. Denne gang, turen til en blogg som er linket under navnet Dedication, men som i headeren (sidetoppen) bærer navnet til bloggeren selv, Kristine Aure, hvilket dermed er navnet jeg går ut i fra at hun blogger under pr. dags dato, for å si det sånn.

Uansett hvilket navn denne dama  opererer under, er hun iallfall dedikert til det hun åpenbart brenner for; Nemlig trening og kosthold! En behøver nemlig ikke lese mange linjene i denne bloggen for å være helt på det rene med at her har vi med ekspertise å gjøre! I det siste innlegget som omhandler kosttilskuddet kreatin, så hagler det på med data jeg vil tro de færreste er kjent med. – Ei heller jeg, som tross alt har en viss erfaring og kunnskap hva trening og optimalisering av kroppen angår. Informativt som få, men aldri slik at det bikker over til å bli for høytsvevende og uhåndgripelig for ‘mannen i gata’, er inntrylkket jeg sitter igjen med, sammen med nyervervet kunnskap etter å ha lest innlegget.

Så hvem i heiteste er denne dama?.. Jeg klikker meg inn på profilen for å se om det kan være noe info å hente der, og det blir en gang for alle klart at vi har med en uhyre kunnskapsrik og velutdannet frøken å gjøre, da hun både er utdannet personlig trener, grunnfag i ernæring, kostholdsveileder og sykepleier med bachelorgrad, hvorpå hun jobber som online coach og sykepleier (wow!)

Dama som smiler mot meg på bildet ser så inni granskauen sunn og fresh ut at jeg tar meg i å ønske jeg hadde fått en ‘heads-up’ m.h.t hva jeg hadde i vente før jeg klikket inn på denne bloggen, slik at jeg kunne dusjet og spandert litt make-up på ‘tryne-snylta’ for med det å dempe litt på den kontrasten jeg føler det er mellom oss; Her sitter jeg iført joggings/pysjbukse på 14 eller 15 måneden, med halvfett hår og gustent, renskurt ansikt, og der, forran meg på lap-top’en står altså dette så-til-de-grader-super-freshe mennesket som ser ut som hun nettopp har landet fra ett eller annet paralelt univers hvor corona kun er en jækla digg ølsort som serveres med en lime-bit i.. Jeg snur pad’en som ligger ved siden av meg så skjermen ligger ned slik at jeg slipper å få disse ufyselige glimtene av meg selv hver gang blikket penser litt til siden.. Jeg innser at sånn her kan jeg bare ikke fortsette, for da er jeg stygt redd jeg rett og slett går i oppløsning her!..  Dette virituelle møtet mellom super-dama på skjermen og korona-Gry treffer ekstra hardt fordi det ansiktet på skjermen ligner den dama jeg var for halvannet års tid siden. Jeg er vitterlig ikke en person som lett lar meg inspirere (jeg er for lat- og tafatt til slikt), men etter å ha bladd rundt i de siste innleggene på denne bloggen, kjenner jeg faktisk på den noe uvante følelsen av å være nettopp inspirert!..

Konklusjonen her er altså at en trenings- og livsstilsblogg som klarer å få lurt inn et frø av inspirasjon i meg, det er en inspirasjonskilde som kan gjøre gull av gråstein, det er ‘Snickers og Twist’!

Kommentarer forsvinner!

I den siste tiden, har det til stadighet hendt at kommentarer på bloggen av en eller annen grunn havner i ‘papirkurven’, så dersom du har kommentert på et innlegg og meldingen ikke blitt besvart, -og/eller du oppdager at den rett og slett ikke er der, så er den IKKE slettet.. 

 

 

Det har også skjedd et par ganger tidligere at jeg brått har funnet kommentarer i ‘papirkurven’ som overhodet ikke skulle vært der i forbindelse med at jeg har gått inn for å tømme spam-mappen eller noe. Da har jeg gått ut i fra at jeg har klumset til å klikke ett eller annet som ikke skulle vært klikket, og ikke tenkt noe mer på det. Men de siste par månedene har det imidlertid skjedd flere ganger.. – Greit at jeg kan være klumsete, men SÅ klumsete at jeg ‘feil-kaster’ opp til to kommentarer på ei uke er ikke engang jeg!..

Nå har jeg jo dette i bakhodet, slik at jeg tar en titt om det er noe i papirkurven dann og vann, men siden jeg har åpent kommentarfelt, har jeg ikke noen rutine på sånt som å godkjenne kommentarer, og derfor hender det jo at det kan gå en dag eller to før feilplasseringen oppdages.

Så, dersom du brått ikke får svar, eller at kommentaren din rett og slett er forduftet, er det bare å si i fra. Du kan være sikker på at den IKKE er slettet, da det skal ekstremt mye til før jeg sletter en kommentar..

Mine beste 17-mai hacks!

Om det ikke blir noe særlig med tog i år heller, blir det iallfall 17 mai! Så finstasen skal på uansett, for en markering av dagen blir det jo åkke som..

Men det har jo ikke akkurat vært flust med festlige anledninger det siste året, og mange av oss har vel i bunn og grunn ikke vært ute av pysjen/grilldressen siden nyttårsaften! Følgen er at bunadskjorten til slutt blir funnet liggende i en skrukkehaug på bunnen av klesskapet, du fikk aldri rotet deg til å få fikset håret, de eneste skoene som passer antrekket gnager som et sant helvete, du har ikke en gang begynt å sminke deg/fikse håret, og du må være ute av døren om senest en time..

– Slapp av! Er det noe jeg kan her i livet, så er det tidsnød! Her har du hacks’ene som redder både nasjonaldagen og andre festdager og kvelder!

 

 

->>  Har du en tørketrommel, ‘strykes’ skjorter, dress/penbukser og kjoler på kun noen få minutter ved at du legger noen isbiter inn sammen med plagget, og kjører maskinen inntil isbitene er fordampet og plagget er tørt.

->>  Unngå gnagsår ved å ta babyolje på innsiden av skoene der de gnager (fortrinnsvis rundt hælen).

->>  Dersom du ikke har hatt tid/anledning til å fikse håret, kan etterveksten fikses lett med øyenskygge og/eller lyst/transparent pudder om du er lyshåret. Bare finn frem det remedie hvis farge er mest nærliggende hårfargen, og påfør med en kost i hårfestet.

->>  Om du er som meg, og gjerne går for skjørt/kjoler av den kortere typen til de festlige anledninger, så unngår du at kjolen sklir opp ved å påføre en ‘dæsj’ hårspray på lårene under kjolekanten, for så å klemme denne inntil. Kjolen vil sitte som støpt dagen igjennom!

->>  Både neglelakkfjerner og ren alkohol (vodka) funker som erstatning for det skopusset du finner ut så alt for seint at du ikke har/ikke finner.

->>  Dersom du påfører vacillin under parfymen, så varer duften mye lenger.

->> Vi jenter føler jo gjerne for å friske opp make-up’en med jevne mellomrom, samtidig som en jo gjerne vil ha begrenset med ting og tang å drasse på. En svært så praktisk løsning i så måte, er at leppestiften fungerer helt ypperlig som rouge!