En skjebnens ironi har avstedkommet med fenomenet hvor det ENESTE et menneske ønsker, er det ENESTE vedkommende ikke kan få..
-Et fenomen de fleste av oss assosierer med hverdagsobservasjoner av alt fra rikmannsbarn som bortsett fra dette ene kan få alt som pekes på, til hvordan de mest attraktive på ungkar/ungkarskvinne-fronten på uforståelig vis til stadighet klarer å single ut denne ene personen hos hvem de ikke har noen apell i et hav av nesegruse beundrere/beundrerinner, er nå bragt til et helt nytt nivå:..
Jeg går ut fra at ingen har unngått å få med seg det som skulle stå frem som den Trump-tabben som i verdenssamfunnets bevissthet skulle linkes til vår egen statsminister Erna Solbergs besøk i Det hvite hus?..
‘The Donald’ gikk virkelig ‘all the way’ i denne episoden da han, etter på oppsiktsvekkende oppegående vis ha redegjort for det lange og nære samarbeidet mellom lendene og verdien av dette, klarte å ta opp tråden etter gigant-blemmen noen dager tidligere hvor han karakteriserte Afrikanske, Arabiske & Sør-Amerikanske nasjoner som ‘Shit-hole countries’.
Etter å ha gjort det klinkende klart hvilke nasjonaliteter hvis folk han ikke ønsket innenfor De forente staters grenser, var nå tiden inne til å bekjentgjøre at det oxo fantes de som var svært ønsket som hans nye landsmenn.. Dette skulle imidlertid vise seg å være begrenset til mennesker tilhørende en eneste nasjonalitet; Den Norske.
I anledning at nettopp vi nordmenn ble gitt denne ytterst tvilsomme og ikke minst særdeles pinlige æren i en global uttalelse, gleder det meg å kunne gjøre mitt folk oppmerksom på at dette faktisk later til å være satt i scene av selveste Karma;
For i det en trer ut av ‘skammens dal’ og igjen evner å se verden med et objektivt blikk, blir en seg oxo bevisst på det ubestridelige faktum at det norske folk i kraft av nasjonens enorme rikdom og sosiale trygghet er det folket det knapt vil finnes et eneste individ som ved sine fulle fem den godeste Trump er gitt æren av å kunne kalle sin landsmann i løpet av denne idiotens regjeringstid. – Og det, kjære landsmenn..
‘That’s how a shit-hole’s being handled in the Viking land’.
Det er faktisk et par måneder siden jeg på min Facebook konto hadde mitt første kritiske utspill mot den urovekkende vendingen denne kampanjen hadde tatt.
I dag er det bare å konstantere at mine spådommer ble gjort til skamme, da dette faktisk har utviklet seg til noe enda værre enn jeg evnet å forestille meg.. For hva som begynte som en berettiget harme på vegne av manglende rettssikkerhet for de angitte, sammen med en etterlysning om visse krav til alvorlighetsgraden av de handlinger som skulle tillates rapportert, har eskallert til en betydelig svekkelse av min tro på den vestlige verdens rettssikkerhet generelt, så vel som den norske spesielt. Min etterlysning om krav til hva som burde tillates rapportert har jo virkelig vist seg berettiget, da terskelen for hva som godtas innenfor disse rammene, har fortsatt i fritt fall siden den gang.
Resultatet av denne utviklingen (så langt), mener jeg er å lese i rapporten over den mest profilerte norske #MeeToo -angitte, politikeren Trond Giskes synderegister som i forrige uke ble offentliggjort..
For min del, kan jeg avsløre at innholdet i denne rapporten opplevdes som intet mindre enn sjokkerende! -For at en person skal måtte fratre sin stilling, i tillegg til nær sagt ukritisk å henges ut til spott & spe som hovedoppslag i samtlige av landets aviser og nyhetskanaler i ukesvis grunnet den type fullstendig latterlige bagateller som er listet opp her, er ikke bare hinsides hva som er en rettsstat verdig. Det torpederer i tillegg den sikkerheten det norske lovverket på unikt og fortreffelig vis har gitt norske arbeidstakere mot usakelige oppsigelser!
Videre innebærer det lavmål #MeeToo -rapportene har inntatt for meg en kvalmende tramping på de menneskene som i kampanjens begynnelse rapporterte faktiske overgrep, og derav i henhold til den hensikt som i utgangspunktet lå bak igangsettelsen av denne kampanjen. For det hersker ingen tvil om skuespilleren Alyssa Milano’s intensjoner da hun oppfordret ofre for seksuell trakassering/overgrep av maktpersoner til å ta bladet fra munnen! -Ei heller kan det benektes at mang en berettiget drittsekk har stått for fall som følge av #MeToo.
Det er når jeg ser på disse sakene i sammenheng med de absurditetene som i dag har overtatt overskriftene kampanjens skandaløse utvikling virkelig blir tydelig.. Som eksempel, kan jeg nevne den Amerikanske OL-mesteren Alexandra Raisman’s ytterst berettigede rapport av pervoen som i årevis hadde misbrukt sin stilling som lege for det Amerikanske turnlandslaget på det groveste. -For ikke snakke om de utallelige avskyeligheter filmprodusenten Harvey Weinstein endelig måtte stå til rette for!..
Når Arbeiderpartiets, pga dette tullet, tidligere finanspolitiske talsmann og mangeårig stortingsrepresentant & innehaver av en rekke ministerposter under de Arbeiderparti-regjeringer som har vært i løpet av hans tid i politikken i bunn og grunn blir gitt samme behandling, og derav må face de samme konsenkvenser som de nevnte umennesker for å ha gjort seg ‘skyldig’ i en og annen FULLSTENDIG NORMAL tilnærmelse av gitte representanter av det motsatte kjønn i festlig lag, provoserer meg faktisk uten sidestykke. -For det er nemmelig ikke bare min mening at det det her dreier seg om IKKE er trakassering, da det er handlinger som utføres av TUSENVIS av nordmenn i løpet av hver eneste utekveld, på hver eneste av landets nattklubber, puber og barer!! Jeg mener.. Damene bak disse rapportene måtte jo blitt regelrett traumatisert om de fikk fortalt hvilke tilnærmelser jeg, i tillegg til enhver annen oppegående kvinne a-la 2018 opplever, men overhodet ikke har noen problemer med å la passere i løpet av en helt vanlig utekveld!.. Kommer det f.eks en litt for beruset, og like talentløs sjekker jeg ikke ønsker hverken skal berøre baken eller ha hengende over skuldrene, er det kun snakk om sekunder før jeg er kvitt ham, hvilken kunst jeg så til de grader mestrer kun i kraft av å være ei oppegående & street-smart dame, og derav fullt ut i stand til å passe på meg selv!
Jeg håper virkelig alle involverte i denne og lignende heksejakter vil våkne opp av denne pågående massesuggresjonen innen rimelig tid, og dermed begrense den skaden for ofrene. Hva de angivende kvinnene angår, vil jeg bare skal vite at jeg skammer meg over å tilhøre samme art, for ikke snakke om samme kjønn av samme nasjonalitet som dere. -Være seg de av dere som faktisk er så jævla hjelpesløse & ubrukelige som er i samsvar med hva som formidles gjennom de gitte rapportene, og de av dere hvis uthengning av Giske & hans likemenn rett & slett er utkommet fra en eller annen forkvaklet form for hevnlyst e.l. Jeg håper virkelig dere oxo vil ende opp med å måtte stå til ansvar for den uberettigede skade dere har påført de som er blitt ofre for urettmessige angivelser.
Bøker har vært av stor interesse for meg helt siden jeg debuterte ved å jobbe meg gjennom en ‘Gulltopp’-bok som 5-åring. Med få unntak, går det i skjønnlitteratur innen en el annen spenningsfylt genre, mens familiekrønikere, kjærlighetsromaner og stemningsfylte drama ikke har den store apellen hos meg, for å si det slik.
Det å være seg bevisst på de genre og den typen bøker en foretrekker, har garantert vært en fordel når det kommer til å unngå ‘bom-kjøp’, da det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest baksiden nærmest uten unntak stemmer med bokens faktiske karakter.
At jeg åpenbart har evnen til å unngå bom-kjøp, innebærer imidlertid ‘kun’ at bøkene jeg kjøper har gitt en god leseopplevelse, og intet kan sies på underholdningsverdien. -Dette er såvisst ikke noe å kimse av, det er ikke slik å forstå. Det jeg vil frem til, er imidlertid at bøkene ‘kun’ har hatt en god underholdningsverdi, -den generelle hop har ikke noen påvirkningskraft på meg som menneske. -Dette er noe som hører til skjeldenhetene, da dette åpenbart krever noe helt ekstraordinært av forfatteren.
– Men at det er langt mellom disse unike leseropplevelsene hvor historien aldri glemmes, og faktisk kan sitte i deg til ‘evig tid’, -hvor en har en utvidet innsikt/horisont etter å ha lest boken, betyr så absolutt ikke at de ikke oppstår nå og da for de som leser regelmessig.
Hvilke bøker som treffer en på denne måten, varierer selvsagt fra person til person, da en som nevnt tiltrekkes av ulike genre mm. For min del, er kvaliteten hva angår karakterenes personlighetsregister et felles trekk som går igjen hos disse bøkene, sammen med en handling hvor det ‘gode & onde’, so to speak, blir stillt opp mot hverandre i en og samme handling/i personligheten til en og samme karakter. Denne typen bøker vil alltid stille meg ovenfor nye typer av dilemmaer, problemstillinger og tvetydige moralske og etiske aspekter.
Men selv blandt disse unikumene av noen leseropplevelser, har jeg en absolutt favoritt; Paul Hoffman’s trilogi om ‘Thomas Cale; hvis utgivelser består av:
The Left Hand Of God / Guds Venstre Hånd,
The Last Four Things / De 4 Siste Ting, &
The Beating Of His Wings / Dødens Engel
Da jeg innehar en flytende Engelsk, foretrekker jeg å lese utgivelser av engelskspråkelige forfattere på originalspråket, hvilket oxo gjelder for svenske forfattere, hvilket innebærer en begrenset viten innen faktorer som hvorvidt oversettelsen har noen effekt på kvaliteten etc. Men nå har det seg slik at mitt ‘møte’ med denne serien kom faktisk som følge av hva som i utgangspunktet fortonet seg som det største av de ytterst få bommerter jeg har gjort hos bokhandleren! -Hvilket igjen betyr at mitt første innblikk inn i denne verden faktisk ble presentert på norsk, og dermed med sikkerhet han si at her har oversetteren virkelig gjort jobben sin, og at det KUN er personlig særhet som lå til grunn for at den norske versonen gikk rett til gjenbruk og byttet ut med orginalspråket etter å ha konstantert at dette faktisk var alt annet enn et bom-kjøp!
Det er virkelig et tilfeldighetenes underverk at jeg aldri så mye som ville vurdert denne boken dersom jeg hadde opptrådt i henhold til normalen, og ikke røsket med meg boken kun basert på avis-sitatene på forsiden da jeg fikk halse inn på nåde i det bensinstasjonen var i ferd med å stenge!..
For jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg ville ha ha vært en betydningsfull opplevelse fattigere uten å ha fått levd meg inn i denne historien. -Og årsaken, er først & fremst at hovedpersonen i historien, Thomas Cale, fasinerer meg som ingen annen karakter har gjort (-eller noen fra virkelighetens verden, for den saks skyld).
Vi møter ham først på et sant helvete av et barnehjem anordning i regi av et religiøst trossamfunn (hvor paralellene til virkelighetens domminerende trosretning er gjort på en genialt gjenkjennelig måte), hvor kun de aller sterkeste overlever en barndom fyllt av den groveste mishandling, sammen med bestialske drap som en del av straffereaksjonene som praktiseres, og en vakker dag få forlate dette helvetet. Det er jo oxo fra disse såkaldte ‘akolyttene’ det rekrutteres krigere til dette religionssamfunnets stadig voksende, sterkere og mer fryktede hærstyrke. -Og det uten sidestykke topprangerte supertalentet hva angår fremtidige krigsmaskiner som noengang har satt fot innenfor disse murene, er nettopp tenåringsgutten Thomas Cale..
Cale er på dette tidspunktet regnet å være i 14-15 års alderen. Nøyaktig hvor gammel han er, er det ingen som vet, men det er imidlertid en kjensgjerning at han oxo er den antatt yngste guttungen som noengang er blitt bragt til Sanktuariet, hvilket betyr at han ikke har noen som helst minner fra tiden før han kom hit, -noe som faktisk inkluderer hans fødenavn.
Blandt guttene, er Cale en slags legendarisk skikkelse de beundrer i like stor grad som de fylles av en fryktom uro i hans nærvær. For Cale har nemmelig et steinansikt helt uten sammenligning. Han opplever den aller værste og hyppigste mishandlingen av alle, uten at noen noen gang har sett det minste tegn på at han lar seg affisere av noe av det han utsettes for. Like fullt er regelen mot sosialisering og vennskap guttene i mellom vel den eneste av sanktuariets gale reglement Cale i bunn og grunn følger, og det faktisk av egen beslutning mer enn noe annet, da Cale (forståelig nok) anser det aldri å stole på andre enn seg selv som en av de viktigste nøklene til å overleve.
Det finnes imidlertid en form for unntak i den gjevnmaldrende gutten som er kjent ved navnet ‘Vage-Henry’, hvis titluering er gitt for den egenskap som gjør at steinansiktet Cale faktisk ikke har kunnet unngå å la seg fasinere av ham; Evnen til å kunne snakke disse prestene, ‘befrierne’ som sto for disse alle grusomheters mor, rundt på en måte ingen andre har vært i nærheten av før ham. Det største glansnummeret hans i Cale’s øyne, utspant seg i forbindelse med en episode hvor han, som den første ever, greide å lure til seg en UNSKYLDNING fra en av disse.
At Cale & Henry var å betrakte som venner på dette tidspunktet, er vel å ta vel hardt i, men forholdene de levde under tatt i betraktning, var det vel noe av det nærmeste det var mulig å komme noe som kan ligne et vennskap, så..
Som en av de ytterst få som våger, for ikke snakke om ustraffet å kunne, snakke med Cale, er det Henry som forteller Cale om en vannvittig oppdagelse han har gjort sammen med en annen gjevnaldrende gutt, Kleist. -Nemmelig en ulåst dør! -Og ulåste dører til forbudte områder var rett & slett noe som aldri skjedde på dette stedet, men en gang er jo som kjent den første, så oxo med muligheten til å få et innblikk i de hemmeligholdte delene av dette enorme klosterbygget.
Kleists forhold til Cale, var imidlertid ikke noe unntak til det han hadde til resten av flokken. -Men å innbilde seg at noe slikt som de nå så muligheten for å kunne gjøre på noen som helst måte kunne gjennomføres uten å inkludere de ressurser som ble innehatt av Thomas Cale, var imidlertid fullstendig fåfengt. For Kleist betydde dette at hans nysgjærrighet vant over den uro & aversjon han følte ovenfor den tilsynelatende følelses & fryktløse medeleven.
Og det er nettopp denne hasardiøse oppdagelsesferden som utgjør oppstarten til det at deres eneste mulighet for å unngå den mest smertefulle død tenkelig, var å utføre det ingen andre før de hadde lykkes med; Å rømme fra Sanktuariet!.. For etter å ha smakt noe annet spiselig enn rottekjøtt & ei gjørme av etterlatenskaper fra tilbredelsen av det som er vanlig å betegne som mat, for derav å rekke frem til morgenopptellingen med et nødsskrik, råker Cale denne dagen på toppen av alt å brase inn i et rom for der å bevitne en handling så ekstrem og så grufull at det selv for en fyr med hans høye list for hva som falt under denne betegnelsen ble sjokkert, etter alt og dømme for første gang av det han kunne huske. Og dette sjokket skulle for Cales del vise seg å føre til at han tok i bruk den egenskapen han allerede i flere år hadde måttet legge bånd på, nemmelig evnen til å overmanne disse befrierne uten nevneverdige problemer i en mann mot mann situasjon. -Ja i en mann mot en god del befriere oxo, for den saks skyld, men den hærskaren som bebodde dette helvetet, innebar selvsagt en uoverkommelig motstand, hvilket ikke etterlot ham annet valg enn å la de holde på ‘ustraffet’. Men denne selvfølgelighet skulle vise seg å bli eliminert fra guttens bevissthet som følge av det sjokket som fulgte synet av ei jente bli dissikrert levende, mens nummer to lå fastspent ved siden av i påvente av samme behandling når den aktuelle befrieren var ferdig med førstemann. I stedet for å gjøre det som så langt hadde holdt ham i live, nemmelig å umiddelbart forlate stedet, mens han enda var usett, da det i realiteten ikke var noe som kunne gjøres for å stoppe denne galskapen, gikk Cale istedet hen og drepte den gitte befrieren, og på toppen av alt tok med seg den gjenlevende jenta..
Som hell var, hadde Cale i flere år samlet utstyr og planert rømningsmuligheter fra dette stedet, -dette førte imidlertid til at dette stuntet måtte foretas en god del tidligere, og mindre forberedt enn beregnet. -Dessuten påtvang situasjonen i Cales øyne ulempen ved ikke bare å måtte drasse med seg Kleist & Henry, noe han anså som ikke nok, men oxo den åpenbart fullstendig ubrukelige skapningen han nå ikke kunne begripe hvilken risk han hadde utsatt seg selv for å redde, som lød navnet Riba..
Sanktuariets gutter hadde nemmelig aldri sett noe representant for det motsatte kjønn, bortsett fra sin mor, hvilken de fleste hadde svært vage eller ingen minner om, så denne fremtoningen frembragte jo selvfølgelig en god dose forundring hos de tre guttene, om enn av noe ulik art. For mens Cale, med rette, så seg selv som deres eneste halmstrå i håpet om overlevelse, innebar Riba noe klumsete og fullstendig ubrukelig innen alle de egenskaper han var kjent med innehadde en viss nytteverdi, -et syn han for så vidt delte med Kleist, så Henry skapningen med ganske andre øyne da han ble ventende på Cale’s forberedelser i hennes selskap..
Mirakuløst nok lykkes gruppen i å unnslippe befrierne, og ender tilslutt i byen Memphis, hvor Cale, etter en ‘ruskete’ start, opparbeider seg en stadig voksende beundring og respekt for hans ekstreme egenskaper. Dette gir ham jobb som livvakt for byens ‘prinsesesse’, den uber-skjønne Arbell Mazeratti. Dette går jo som seg hør og bør, og Cale får dermed innblikk i en helt annen del av livet enn det han fikk med seg fra Sanktuariet, for å si det mildt.
Når Cale etterhvert oxo viser seg å være det eneste kortet de har for å stå imot et angrep fra befrierne, har han virkelig en høy stjerne. Til tross for at deres nye folk med sin ganske så begrensede hærstyrke sammenlignet med befriernes endte opp med å gå på et uungåelig nederlag i denne krigen, var Cale alikevel å anse som en helt, da det faktisk hadde latt seg gjøre for de å redde stumpene, for å si det sånn, og fremdeles inneha et landområde som bar deres bysnavn.
Men noen varig lykke for Cale, skulle Arbell derimot ikke vise seg å bli, da hun ender opp med å svikte ham på det groveste i enden av bok en, ved å overgi ham til mannen han hater over alt på jord; Befrier Bosco. -Vel og merke skjedde dette under utilbørlig press, og ikke minst til et liv i Sanktuariet under helt andre forutsetninger enn det han forlot året før..
Greia med Thomas Cale, er at han på den ene siden er en vandrende krigsmaskin med et hinsides talent for strategi, og en minst like overmenneskelig kjempe i kampsituasjoner, samtidig som han i gitte situasjoner fremstår så kynisk det er menneskelig mulig å bli.
På den annen side, viser denne guttungen seg stadig oftere å inneha en like god dose virkelig beundringsverdige og uselviske egenskaper, så mens de han møter på sin vei gjerne låser seg fast, og dermed blindes for annet enn hans (tilsynelatende) kynisme, blir vi som lesere kjent med en utrolig fyr som for å overleve har måttet mestre kunsten å legge all empati tilside, såvel som å legge et fullstendig lokk over alt som røper den minste antydning til følelser hos ham selv, alikevel viser seg å inneha et hjerte av gull.
Det at han aldri svekker denne egenskapen, men istedet at den faktisk utvikles og fremkommer både oftere og tydeligere gjennom historien, tross alt av svik og dritt han opplever, og grusomheter han blir satt til å utføre hadde en vannvittig gripende effekt på meg. Dette komplekse sinnet, resulterte i noe så unikt som en historie hvor du heier som faen på at en drapsmaskin skal lykkes med hva som i enhver annen sammenheng er fullstendig avskyelig, ondt og forkastelig. -Men det ‘vanlige’ moralske aspektet og reaksjonsmønster som følger gitte typer av handlinger gjelder ikke når det kommer til Thomas Cale. Du vil istedet bare elske ham mer og mer etter alt han gjør, du vil bli mer og mer imponert over krigsstrategiene hans, og han vil i det hele tatt fasinere deg på en måte som faktisk etterlater en sorg over at han faktisk ikke er virkelig, og kun eksisterer i denne fiktive verden..
..Er mine 4-beinte ‘babyer’, bestående av Cairn-terrieren, Ferrari (Kadelly’s Dirty Harry) & hans 5 ‘puse-søsken’, Rusken, Tufsa, Tassen, Pepsi & Knert <3
Jeg har faktisk aldri villet ha barn, så dette omsorgsgenet som får biologiske klokker til å kime i vilden sky for den mer normalt utstyrte delen av befolkningen, har nok kicket inn i forhold til dyr generelt og katter & hunder spesielt i mitt tilfelle..
Det vil garantert følge innlegg om deres fortreffelighet med gjevne mellomrom, så her ‘entrer my furry mobsters’ scenen:..
Det prates i vei om denne ønskedrømmen om en global mellommenneskelig forståelse ved høytider & høytidelige anledninger som ethvert oppegående og realistisk tenkende menneske vel må vite er fåfengt svada for anledningens skyld. Jeg mener.. Det bør jo begynne å ringe ei bjelle etter å ha kriget & torturert under de samme religiøse flagg de sekshundreogettellerannet år som er gått siden Muhammed entret den religiøse slagmarken som tredje deltager i krigen om ingenting!..
Like fullt anser jeg det som fåfengt å innbille seg at noen skal komme opp med en plan for å forbedre verdenssituasjonen ved å komme opp med et alternativ til den nevnte fåfengte pjattet om forståelse, så jeg har tatt mitt ansvar for å bidra til freden gjennom nytenkning innenfor de åpenbart ufravikelige rammene spikret fast i den menneskelige bevissthet som seg hør og bør denne forståelsen.
Mitt utgangspunkt er at den gode gamle nobellpris-svadaen om forståelse på tvers av kulturene innehar de samme mulighetene for å kunne oppnås som å føre en meningsfyly samtale med en glassmanet. Ergo, forståelsen må finnes et annet sted om dette skal være gjennomførbart. -Og det er med en real posjon stolthet jeg kan meddele at jeg faktisk kan ha funnet nøkkelen til denne felles plattform oss mennesker i mellom, -nemmelig i form av våre kleineste og mest pinlige opplevelser og ubehagelige situasjoner.
Jeg har herav i sakens anledning valgt å trekke frem et utvalg situasjoner som etter alt og dømme frembringer det samme ubehaget hos alle mennesker i alle kulturer, og, vil jeg tro, til alle tider (med de begrensninger som følger manglende oppfinnelser):..
Å stå i en fullstappet heis hvorav du ender opp ansikt til ansikt med et menneske som har en konge av en kvise svært så strategisk plassert, -hvilket er en setting hvor det er fysisk umulig ikke å stirre på denne, uansett hvor hardt du prøver å flytte blikket.
En lignende heissituasjon eller i en annen settiong hvor du er ‘låst’ fast sammen med en gruppe mennesker, og du kommer i skade for å slippe en promp av den lydhøre sorten, så du ender med å stå der å late som ingenting, -at det ikke var deg, i full visshet om at samtlige i den gitte klyngen er fullstendig på det rene med at det var nettopp deg..
Når rørleggeren ber deg assistere ved å gi og ta i mot div. verktøy og du blir stående som fjetret grunnet rørlegger-sprekken som åpenbarer seg for deg i all sin prakt der du står med skiftenøkkelen i hånden..
Når du ikke har dekning på kontoen i det du drar kortet for å betale i butikken, og må velge mellom ydmykelsenes pest & kolera; A) Sette til side en & en vare til du har nok til det resterende, eller B) forlate butikken og den fulle handlekurven ‘all together’..
Å måtte gratulere en eks med en gevinst eller annen form for lykketreff som inntraff nær sagt umiddelbart etter at du dumpet ham/henne på¨en smått ufin måte..
Når du entrer gjenforeningsfesten fra skolen x antall år etter at du gikk ut som klassens drømmeprins/prinsesse, og det viser seg at din dremste hakkekylling i form av den jenta/gutten hvis status befant seg på motsatt ende av skalaen i dag feier inn i bankettsalen som en av landets fremste modeller eller lignende, mens du selv står der som skolens (svært så) fallerte drøm med alderstillegg rundt magen og fastlåst i en ‘dead-end’ jobb..
Når du faller på gaten, og du gir fullstendig faen i hvor vondt det gjør da det eneste som opptar deg er hbvorvidt noen så deg, -og gud forby tilbyr seg å hjelpe..
Når du blir tatt i å lyve/pynte på sannheten i den hensikt å imponere, og det som i utgangspunktet kun var en fort glemt bagatell inntar enorme proposjoner hva klein stemning angår gjennom dine idiotiske, desperate og ikke minst fullstendig fåfengte manøvre for å ro i land det hele..
Når du befinner deg i en setting det er påkrevd å tie stille, det være seg i et bibliotek, i en eksamenssituasjon, et foredrag, etc etc, og du får en ustoppelig hostekule, rumling i magen, rennende nese, osv, osv..
Inntil det fremlegges bevis for at den kleinhet som frembringes ved bla.a gitte situasjoner er kulturbetinget, -at ikke langt på vei samtlige av disse dettingene oppleves like fryktelig for en muslimsk fundamentalist som en ortodoks kristen og/eller en reinspikket ateist, anser jeg min innoverende vridning på søken om den mellommenneskelige forståelsen for såpass lytefri at det etter min oppriktige oppfatning slett ikke er å sikte for høyt ved å øyne et håp om anerkjennelse fra mine egne gjennom å forære undertegnede kjempemynten og diplomen, med den påfølgende konserten i min ære, og ikke minst i tråd med min fortreffelige smak!..
(NB; For å lette eventuellt hodebry ang hvem som skal settes til å lede nevnte konsert, føler jeg Prins Harry ville vært et fortreffelig valg..)
Det finnes vel knapt noen som har tatt disse ordene i sin munn, da det liksom er opplest og vedtatt at det er UMULIG å jukse seg til ‘fitness’ -kroppen.
– Men som den ytterst jålete latsabb jeg er, har jeg ved hjelp av litt kreativ tenkning faktisk funnet ut at dette faktisk IKKE stemmer. -Det ER faktisk mulig å jukse seg til en ‘fit’ kropp uten merkbare anstrengelser ‘what so ever’
Herregud, dette betyr ikke at jeg anser meg selv som den perfekte gave til det menneskelige øyet, eller noe sånt (ha, ha), men samtidig gidder jeg ikke å sitte her å lyve på meg skavanker jeg ikke har for å tekkes janteloven heller..
Jeg er spedbygd, hvilket tiltaler noen mer enn andre (og takke faen for det), det er ikke her poenget ligger. Greia er imidlertid at jeg har holdt det stramt der det for ‘halvgamle kjærringer’ gjerne henger, har six-pack på maken, og celulitefrie bein, noe som sies å være umulig uten en gjevnlig altoppslukende innsats.
At en kan oppnå dette ved FAKTISK ikke å gjøre noe, er imidlertid en realitet. Saken er imidlertid at dette kan utføres på en måte som du ikke merker det selv!
Ja, jeg er fullstendig på det rene med hvor idiotisk dette høres ut, men æresord.. Jeg fleiper ALDRI med goder som kan komme gratis til den late..
Vel.. For å bli trodd, forutsetter det selvsagt at pandoras eske åpnes, og hemmeligheter hva angår de sentrale områder avsløres for å få deg i gang, og ikke minst få en grunnleggende forståelse for plottet:..
Magen:
Hvem har vel ikke bannet og forbannet det umulige i å få byttet ut den slappe ‘ringen’ nederst på magen med litt muskler i stedet? Her virker jo som kjent hverken sit-ups i hverken den ene eller andre retningen, ei heller har det noen relevans hvorvidt beina er bøyde eller rette, like lite som det betyr noe hvorvidt du går ned og opp fra horisontalen eller kjører den mer statiske varianten ved å sitte på halebeinet og strekke beina ut og inn, etc, etc. Like fåfengt er de anstrengelser som fører med å fåreta disse halsbrekkende beinløftene hengende i en ribbevegg (e.l)..
Svaret på gåten, kom til meg som et gudesent resultat av den nevnte latskap som medførte at jeg ikke gadd brydderiet å finne fjærnkontrollen til TV’n, og derav ble hensatt til TV-shop, som denne aktuelle helgeformiddagen var avsatt til et ‘revolusjonerende’ treningsapparat øremerket nettopp nevnte mageregion som lød det ytterst innoverende navnet ‘Abflex’.
Plottet med dette underverket av et apparat, anser jeg som så banalt at jeg faktisk anser mine ytterst begrensede talent innen tegnekunsten for tilstrekkelig forklaring på dets funksjon..
..Og jeg spør; Hva faen er nødvendigheten i at noe på død og liv skal skyves ut eller inn, frem eller tilbake for oppnåelig effekt på en øvelse hvis effekt vi nettopp har fått forklart oppnås ved at et press på ønsket område fremtvingerbruk av gitte muskelatur for å stå i mot dette?.. Konklusjon: INGENTING!
Ergo; Eksakt samme virkning oppnås ved at du sittende i sofaen med øynene fokusert på et el annet crappy reality-show eksempelvis tar ei halvannen liters brusflaske fyllt med vann, et baseball balltre for unger, eller whatever, og presser bunnen mot gitte region i x ant. sekunder, slipper opp, og gjentar. -Effekten er akkurat den samme som om du skulle vært i full treningsmodus med et bælverk av et apparatur å hanskes med..
Lår
Samme idiotiet ved at motstand ved pressing av lår henholdsvis utover. innover, oppover eller nedover er nødt til å avstedkomme med en innretning hvis glideeffekt går i henhold til gitte bevegelse.
Herregud, om du sitter i sofaen og presser i mot med armene får du jo brått vekket til live muskelatur i både armer & bein!
Rumpe
For guds skyld.. Tenk! Knip, slapp av, knip, slapp av.. -Verdens enkleste intervall! -Dessuten har du selve grom-økten servert dersom du tar deg brydderiet med å ‘hjelpe til’ litt når seksuelle utskeielser står på programmet! -Her har du forresten plenty av bonusøvelser for alt som er av kroppsdeler for den saks skyld..
Kondisjon
I mitt tilfelle kommer dette i vesentlig grad som følge av at jeg er et sånt ‘akkurat tidsnok etter å ha løpt som faen’ -menneske (he, he). Jeg glemmer aldri den dagen for noen år siden da jeg virkelig var sent ute, i tillegg til at veien var lenger enn vanlig. brått ble slått av spørsmålet ‘Hvordan i helvete har jeg kunnet få kondis til å LØPE hele denne veien, og attpåtil i sko med heler, og håndvesken på slep!?.. Svaret åpenbarte seg like kjapt & brutalt som spørsmålet hadde slått ned i ‘hatteholderen’ minutter før; Hjerte & lungesystemet ditt gir rett & slett faen i hva du har på deg eller hvor du skal når du løper! -Simple as that!..
Videre er hunden min og hans behov min aller høyeste prioritet i livet, så her er unntaket som bekrefter regelen, da INGEN latskap tillates i henhold til hans ve & vel. Når det er sagt, elsker jeg turene vi har sammen, så sum-a-summarum kommer jeg oxo her unna uten at det føles som trening.
Når det kommer til generell kondisjon og opprettholdelse av formen, er det faktisk et solid utvalg av morsome ting som gi8r trening uten at det føles som trening. Eksempler er dansing ute på byen, kruse ned slalombakkene for de som trives på fjellet, lek med unger og/eller dyr, eller rett & slett ‘spice opp’ husarbeidet ved f.eks å danse med støvsugeren etc.
Budskapet som her deles med folket, er kort oppsummert som følger:
A) Kreative løsninger for handlinger som gir mye/god effekt uten at de affiserer deg en dritt, -og
B) Å kunne transformere lystbetonte, morsome gjøremål til effektiv trening.
Siden den første asteroiden inneholdende molekylsubstansen vi kjenner som grunnlaget for å skape liv slik vi kjenner det klasket ned på den pur unge moder jord sammen med den nødvendige vannmengden, har dette utviklet seg etter et ufravikelig mønster som kort summert går ut på: ‘Survival of the fittest’.
Som den opplyste personen jeg går ut fra at du som leser dette er, er du fullstendig inneforstått med at dette går ut på at det sterkeste individet av en art er den som overlever, får formert seg, og sakte men sikkert muterer frem enda bedre egenskaper. Et par set-back har det jo vært, men selv disse har jo så absolutt vist seg å enmde opåp med et fordelaktig utkomme, for å si det mildt. -Ja, for ellers ville jorden fremdeles være “gigantosaurene med peanøtthjernenes” lekestue..
Jeg føler meg såpass på trygg grunn m.h.t å få vitenskapsfolket på nakken at jeg våger å stadfeste at startskuddet hva den reelle utviklingen hva avansert liv angår ble avfyrt i det den store steinen dundret ned på planeten med den, enden på dinosaurenes æra, og scenen satt for pattedyrenes overtagelse.
Som seg hør og bør, begynte oxo denne æra i det små, ved underjordiske småtasser som dermed sto prøvene med de følgende kulde og varmeperioder. Like fullt fulgte de Darwins oppskrift for artenes opprinnelse ved at den sterkeste overlevde, fikk videreført sine gener, med de små (og litt større) utbedringer disse innehadde, så nye, bedre & georgrafisk tilpasningsdyktige arter ble bragt til liv.
Dette har med andre ord rullet og gått knirkefritt i 250(!) millioner år, -det være seg inntil et hundretalls individer av hårløs primat som var dødsdømt i utgangspunktet på ett eller annet vis klarer å klore seg fast i en fortsatt eksistens ved at de snublet over det faktum at samarbeid, huler & skinnet fra byttedyr var nøkkelen til å stå i mot kulden, og derav overleve som hårløs gjennom istiden. Det var kun et fåtall som sto prøven, så her er det jo heller ingen tvil om at Darwinismen har slått til med full kraft..
Det skal oxo i all rettferdighet sies at denne primaten greide seg svært så gått i noen årtusen til. -Men..
Så kom det første støtet: Religionen. Store, imponerende vitenskapelige & kulturelle fremskritt ble derav forkastet, forbudt & straffet med den værst tenkelige tortur & død. (Vel.. I all rettferdighet.. Hva oppfinnsomheten på disse områder angikk, manglet derimot intet)
Det vi hoverer med å kalle den moderne vitenskaps set-back, middelalderen, er jeg desverre redd fremdeles holder stand. Selvfølgelig skal en ikke kimse av de store oppfinnelser & vitenskapelige fremskritt som er gjort i løpet av de siste 200-250 år, men alvorlig talt, folkens.. Hvor stor del av den samlede gruppen individer som går under den ærerike (vel & merke pr. egen definisjon) artsbetegnelsen ‘Homo sapiens’, eller ‘menneske’ kan per i dag sies å inneha en intelligens, eller noe annet for den saks skyld, som er noen av de andre mer avanserte arter overlegne?..
Om du er blandt de som har gått rundt i den tro at vi tross alt innehar en høyere intelligens enn noen annen av jordens arter, tar du faktisk skammelig feil;
Det er nemmelig gjort flere & omfattende intelligenstester mellom mennesket, og de det er mest nærliggende og ikke minst gjennomførbart å stille opp mot hverandre på en måte som kun skal fremsette intelligensen, og ikke andre arvelige & innlærte egenskaper; Primatene.
Dette foregikk ved at de testet et gitt antall gjevnaldrende unger fra følgende arter:
Menneske,
Chimpanse,
Gorilla,
Orangutang
Testene var nøye utarbeidet slik at det i den grad det overhodet er mulig KUN er den enkeltes IQ som er avgjørende for utkommet.
Artene ble (åpenbart) valgt grunnet deres fysiske likheter, da det åpenbart er et langt mindre utvalg av sammenlignbare ting som kan utøves av unger med poter vs unger med hender & føtter.
Individene ble testet gjevnlig fra de var nyfødt til de var 6 år, da de i denne alderen 1) Blir såpass preget av tillært artstypisk adferd at de ikke lenger kan nullstilles på samme måte. 2) 6 år er oxo den alderen hvor individets intelligens er ‘opplest & vedtatt’, so to speak.
Med andre ord: Her hadde National Geographic m.fl satt sine ypperste representanter av den cocky primaten vi alle tilhører på det gjeldende området i sving med å lage en så rettvisende intelligenstest som overhodet mulig for hva de gikk ut fra ville bevise vår interlektuelle fortreffelighet.
– Men den gang ei..
Det hører oxo i aller høyeste grad med til historien at den testen jeg personlig fant mest gjennomført, i bunn & grunn ble igangsatt av National Geographic i det henseendet å finne ut hvordan det i himmelens navn kan ha blitt et såpass stort avvik mellom to arter, -mennesket & chimpansen, når det kommer til artsmessig dominans når det genetisk sett kun dreier seg om usle 1,4% avvik!?
– Ja, du leste riktig.. Mennesket & chimpansen har 98,6 felles gener!
Og herav går svaret på primatenes IQ test, hvilket jeg i aller høyeste grad mistenker ble utført som hva de tenkte seg ville være en stadfestelse av at forskjellen lø i hjernen!
-I stedet skulle det imidlertid for dette første vise seg at dette er vel stort sett hvor feil det går an å ta, og for det andre at hovmod står for fall, -og det så til de grader!..
For saken forholder seg nemmelig slik at disse primatungene holdt følge hele veien, -hvilket ikke avstedkom med noen forandring i de påfølgende undersøkelsene av dette slaget.
Det eneste var små individuelle forskjeller, som f.eks at (eksempelvis, -da jeg ikke husker detaljene i hvem som var først ute med hva når) gorillaen var kjappest med gjennkjennelse av speilbildet, mennesket kjappest til ansiktsgjenkjennelse & chimpansen kjappest på verktøytasten.
Sum-a-summarum, endte de opp med samme påviste hjernekapasitet (-og her snakker vi ikke tilnærmet like gode som mennesket e.l, for dersom vi på død & liv skal kåre vinneren etter den siste runden som 6 åringer, ville seieren gått til chimpansen..)
Så da gjenstår jo forskernes store spm: Hva faen er det med de 1,4% som har ført oss til verdensrommet mens de henger i trærne?..
– For å ta den hyggelige, flatterende siden av saken først: Mennesket er utstyrty med to gigantfordeler m.h.t å bygge videre på oppnådd kunnskap; Vi har nemmelig et vansinnig reportoar av lyder som kan frembringes gjennom både stemmebånd, og ikke minst en ekstremt bevegelig tunge + kjeveparti. Dette gjør at denne arten er i en særklasse når det kommer til å videreformidle detaljert informasjon, ikke bare individene imellom, men oxo fra den ene generasjon til den neste. I tillegg har vi en like unik asset i menneskehånden, noe som gjør oss i stand til en finmotorikk ingen av de andre artene har mulighet til. -Og herunder kommer oxo skriften, hvilket igjen forsterker den nevnte kommunikasjonsevnen ytterlighere!
Her er altså svaret på den menneskelige dominans på kloden.
– Og takke faen for det!! For som tideligere nevnt, er det nå et ytterst lite mindretall av denne arten jeg ved min beste vilje kan tillate meg å definere som tilhørende ‘intelligent livsform’.. Jeg beklager hva må fremstå som å ta hovmod på et helt nytt nivå her, men jeg kan bare ikke ved min beste vilje klassifisere individer som ved å gi sin stemme til Donald Trump stemmer frem sin egen, sin nasjon, og hva som like fullt kan ende med store deler av planetens undergang! -Og det fordi de IKKE LIKER personligheten til den kandidaten som faktisk innehar de kvalifikasjoner som kreves for å styre landet!
Videre har vi den enorme andelen av den opplyste verden som går rundt og er hellig overbevist om at denne idiotiske primaten som holder hus på en liten stein i Melkeveiens ytterkant den kraft innehar en form for særstilling hos hva nå enn det er som i sin tid sørget for at en hinsides ekspansjon som brøt med alt som finnes av fysikkens lover spant ut fra ingenting, -så vidt oss bekjent, i det vi refererer til som ‘the big bang’ og universets tilblivelse! -En særstilliung de nekter å gi slipp på tross alle tenkelige bevis på det motsatte! Jeg mener.. En trenger ikke være hverken rakettforsker eller kvantefysiker for å skjønne følgende regnestykke:
En gjennomsnittsgalakse sies å inneholde et gjennomsnitt á 150 000 000 000 (150 milliarder) stjerner, mens det mest realistiske anslaget hva antallet galakser (i synlige univers) angår, skal være oppe i en 1000 milliarder (oxo kaldt en billion)! Og bare ut fra det vi har oppdaget pr i dag, innehar hver av disse stjernene et gjennomsnitt på rundt 2 planeter (senest anslag jeg har fått med meg lyder på 2,1 (høsten 2017) i sin omkrets (og månene har vi ikke engang begynt på!)
Men her er det iallefall ingen grunn til å strekke fakta så mye som en mm i hht å påvise sakens ufravikelige sannhet. (Det er faktisk like greit å heller holde tilbake for dermed å klappe igjen eventuelle ‘noobs’ som kan irritere en ved utsagn som “men vi VET jo ikke om det finnes måner andre steder, da, og jada, jada, jada”).
For det regnestykket vi VET er godt innenfor rammene av de faktiske forhold er følgende:
stjerner pr. gj.snittsgalakse X ant. galakser = ant. stjerner;
Derav ganger du dette tallet med to, hvilket jeg ikke gidder å knote ned, da poenget bør være satt forlengst.
Je, altså STØRRELSEN vi snakker om, er fastsatt.. Selve poenget, er jo denne hærskaren av idioter som har for seg at VI er ‘creme de la creme’ hva livsformer angår i dette hinsides skaperverket her! -Ja det er jo til & med en urovekkende andel som får seg til å lure på om ikke vi kan ha æren av å inneha universets ENESTE beboelige kule!! Det er jo for pokker mer sannsynlig at vi er innkapslet i et sort hull, og ikke skjønner det fordi romtiden er fullstendig ‘fucket’, på godt norsk, eller at vi er avatarer i tidens trend hva dataspill hos en hoyere livsform angår enn at vi er i nærheten av noe ‘top-spot’ hva skaperverket angår! -For ikke snakke om det eneste!
Vel.. Jeg kunne fortsatt denne redegjørelsen om den menneskelige idiotien til min dødsdag (hvilket oddsene taler for skal ligge rimelig langt frem i tid). -Men da dette oxo krever at jeg jobber, tjener penger til føden, og ikke minst tar meg den tiden det tar å spise denne, ser jeg ingen annen mulighet enn å avslutte på en så velvalgt måte min begrensede hatteholder kan oppdrive, hvilket vil si å kopiere sitere en av de som VIRKELIG er tittelen intelligent verdig,
Albert Einstein;
Two things are infinite; The universe & human stupidity.
…and I’m not so sure about the universe..
Om du ønsker at arten du tilhører virkelig skal kunne klkassifiseres som intelligent, må noe gjøres, for slik det ligger an pr. i dag, er Darwins successoppskrift brutt ved at idiotene (les: de svakeste) er blitt gitt de sterkestes rett, og om ikke noe gjøres, vil de overta jorden!
(Igjen beklager jeg ovenfor de som måtte finne dette støtende, men vi er nå en gang kommet dithen hvor vi må foreta valg og se sannheter så ubehagelige i øynene som nok er verdig tittelen de politisk ukorrekte erkjennelsers mor om ikke menneskeheten skal ende opp som en vits av knappest mulig tidsmessig varighet).
Jeg går ut fra at de fleste har fått med seg Nord-Korea’s leder Kim Jung-Un’s nyttårstale forleden, der han proklamerer for verden at han har atomknappen plassert på skrivebordet sitt..(?)
En skulle virkelig tro at dette var så gal det var menneskelig mulig å bli, men den gang ei.. Jeg vil vel ikke gå så langt som å påstå å ha fått påvist denne smilende psykopatens overmann, men det er nok desverre en kjensgjerning at hans like er USA’s 45, og nåværende president Donald Trump.
Om det skulle være noen tvil, feide Trump selv denne tvilen grundig til side ved hans respons til Jung-un’s infamøse nyttårstale, hvilket i sann Trump-ånd ble gitt via Twitter.
“North Korean Leader Kim Jong Un just stated that the ‘Nuclear Button is on his desk at all times.’ Will someone from his depleted and food starved regime please inform him that I too have a Nuclear Button, but it is a much bigger & more powerful one than his, and my Button works!”
Noe mer er det vel ikke å si om dette, da ‘the Donald’ i aller høyeste grad mestrer kunsten å tale for seg selv..
Januar står i den tomme lommebokens navn, og da er det lett å sende misunnerlige tanker til de rike & berømte som like fullt smiler sine plettfrie smil mot oss på magasinforsidene.
Men det er som kjent et ordtak som heter ‘Be careful what you wish for’, og jeg har kommet frem til at dette faktisk oxo gjør seg gjeldene her! Her kommer en rekke gode grunner for å takke sin skaper for at en IKKE er rik & berømt:..
Du vil bli sosialt forpliktet til å delta på ‘fine-schmecker’ fester hvor du er sosialt forpliktet til å spise de mest fryktelige retter. Jeg kan nevne; Kaviar, som i realiteten er en motbydelig masse bestående av sorte fiskeegg, froskelår, snegler, blåskjell & musling, for ikke snakke om de norske ‘delikatesser’ som smalahove og fisker som ligger og stirrer på deg fra tallerkenen..
De endeløse urkjedelige talene og hinsides uinteressante & usexy bordkavalerene som holder det gående med non-stop monologer om egen fortreffelighet fra de samme festene..
Følelsen av å ha fått noe du har ønsket deg er en saga blått når du kan kjøpe hva du vil når du vil.
Det samme gjelder hjemmekosen når denne livsstilen krever en bolig hvis størrelse innebærer at du må benytte GPS & oversiktskart for å finne frem til toalettet i tide i min. et år etter innflytting..
Feriefølelsen blir heller ikke den samme når den følelsen du pleide å få ved å dra på chartertur til syden ikke lar seg oppdrive med mindre du får kjøpt deg din egen øy i stillehavet..
Tiden hvor du kunne gå på butikken seende ut som en boms er ugjenkallelig forbi med paparazzier lurende rundt hvert hjørne..
Et fullstendig ‘alienated’ utseende med oppsvulmede lepper & pupper & ansiktet så lammet av botox at du knapt er i stand til å bevege munnen nok til å snakke, og minne om en hardt rammet slagpasient når du drar på smilebåndet er påkrevd fra 18-20 års alder.
Det er brått langt fra noen selvfølge lenger at vennene dine har valgt deg for at du er deg lenger..
Når du driter deg ut vil det ikke lenger forbli mellom dine bekjente, men en nyhet for verdenssamfunnet. -Og driter du deg ikke ut, vil det alltids finnes pressefolk som fingerer sådane episoder..
Så hva er vel egentlig en litt slunken januar-konto mot gjevnlig å måtte forholde seg til disse utfordringene!?..
