Da var altså det fjerde- og siste bildet i serien som viser det nøyaktig samme motivet vinter, vår, sommer og høst. Planen er å få printet de ut for så å henge de opp som en enhet i fire deler. Alternativt, blir det å ‘koble’ de sammen til et større bilde.
Poenget er uansett at en på den ene siden umiddelbart skal gjenkjenne at landskapet er nøyaktig det samme, samtidig som det kommer frem hvordan det endrer seg etter årstidene. Forhåpentligvis blir sluttresultatet iallefall sånn noenlunde i tråd med hva jeg har sett for meg.
Følg med i neste, -og antagelig siste episode for å se hvordan det hele ender opp! Forhåpentligvis klarer jeg i det minste å stramme meg opp såpass at jeg får sluttført prosjektet innen en relativt nær fremtid..
Ifølge den amerikanske økonomi/finanseksperten Richard D. Wolff, har verdens 62 rikeste en samlet formue som overgår den som innehas av de fattigste 50%. I det verdens befolkning bikket 8 milliarder en eller annen gang i løpet av siste kvartal 2022, -altså i fjor, utgjør altså de respektive 50% fire milliarder. I rene tall, vil altså dette si at summen av de verdier som innehas av verdens 62 rikeste personer = den samlede sum av verdier som innehas av de 4.000.000.000 som utgjør den minst bemidlede halvpart av verdens befolkning..
Nå blir kanskje dette her litt i overkant av hva en kan klare å ta inn over seg sånn på stående fot. For å ta det hele ned til et mer håndgripelig nivå enn de hinsides formuende som f.eks Sultanen av Brunei, Bill Gates, eller John Fredriksen, for den saks skyld, så setter vi like greit oss selv i ligningens sentrum;
For det har seg nemlig så at du og jeg virkelig har vunnet alle fødesteders jackpot. Ved å være blant de skarve drøye 5 millioner av verdens totale 8 milliarder ankom planeten som borger av etterkrigstidens Norge, har en nemlig allerede sikret seg en plass blant de 1/8 rikeste på planeten. – Hvilket hovedsakelig er grunnet i de sosiale goder- og sikkerhetsnett som følger det å være trygdet i kongeriket Norge.
Tja.. Hva skal en si?.. Den umiddelbare reaksjonen er jo at dette her er selve definisjonen på all verdens ondskap, urettferdighet, og dysfunksjonalitet. Men verdens issues kommer som kjent ikke i sort/hvitt, så å la det bli med denne tilsynelatende åpenbare konklusjonen blir selvsagt for enkelt med meg bak roret..
For på den annen side, har jo aldri naturen her på planeten, hvis prinsipper også vi er ufravikelig bundet til, tatt det minste hensyn til enkeltindivider innen den enkelte art. Siden de aller første amøber tok til å reprodusere seg selv, hvilket per def. er ensbetydende med den enkleste formen for liv, har utviklingen frem til dagens mangfold av komplekse livsformer utelukkende fulgt prinsippet om den sterkestes rett (survival of the fittest) under de til enhver tids rådende forutsetninger. Følgelig har det i enkelte tider vært betydelig bedre kår, og dermed vært enklere å forbli blant de levende for det enkelte innen en art enn andre. – I tillegg har det vært perioder der det har vært umulig å overleve i det hele tatt. Men sett under ett, har naturen enkelt sørget for å opprettholde sin økologiske balanse ved å kjøre en ‘wipe-out’ når en art blir for tallrik.
Dette bildet som viser de rådende forskjeller i levestandard i Rio (Brasil) gikk verden over. (foto: Tica Vieira)
I tråd med menneskets i overmåte grandiose selvbilde, lever brorparten av artens individer i den tro at vi rett og slett har hevet oss over naturens- og derav livets prinsipper. Mennesket har jevnt over faktisk hodet så langt opp i egen bakdel at man, i følge den jevne oppfatning, ikke lenger er bundet av naturlovene. Følgelig tillates individer å formere seg uavhengig av kvaliteten på de gener som med dette blir videreført til neste generasjon, vi lar de som ellers ville ha bukket under å leve, osv, hvorpå konsekvensen selvsagt blir en overpopulasjon.
Ingen ved sine fulle fem er nok i stand til helt og fullt å forsone seg med det faktum at vi kun kan trosse naturen til et viss punkt. -Vi kan m.a.o kun tøye strikken hit, men ikke lenger. For det er nå en gang sånn at vi KUN har den plassen-, de ressurser, og den kapasiteten som er gitt planeten jorden å ta av. Av den grunn, er det klin hakke umulig at alle kan få denne selverklærte retten til å overleve, for ikke snakke om at denne overlevelsen vil finne sted i fred- og idyllisk fordragelighet, med ubegrenset formering fritt for konsekvenser i form av ressursmangel..
For å kalle en spade for en spade her, så har overpopulasjonen av den arten hvor vi har vår tilhørighet gått fullstendig av skaftet, med den følge at befolkningsveksten må stanses pronto for å unngå selvutryddelse. Dernest bør det så siktes mot en reduksjon av antallet individer.. Med dagens overbefolkning, befinner vi oss helt på grensen for den kapasitet planeten har m.h.t matvareproduksjon. – En kapasitet som på toppen av det hele reduseres betraktelig av det trykket som kloden allerede utsettes for, både m.h.t plass og ren produktivitet. For flere folk, betyr jo flere folk å huse, hvilket igjen krever plass som da tas fra den naturen som huser det artsmangfoldet vi faktisk er avhengig av for å kunne leve. Videre utarmes jordområder ‘as we speak’, fra hvilket, kort fortalt, følger ørkendannelse og det som verre er. Altså tåler vi titterlig ikke mange årene til med den globale befolkningsøkning vi har pr. d.d. – Og fra det øyeblikket denne grensen er overtrådt, er det ingen vei utenom det naturlige utvalg, survival of the fittest.. – Oh ‘fittest’ for vår art, tilsvarer graden av intelligens, fysisk og mental funksjonalitet, og ikke minst opptjente midler, – det være seg ved egen hjelp, gjennom familiegenerasjoner, og/eller den som følger storsamfunnets grupperinger i form av nasjoner.
Etter alt å dømme, vil dette satt ut i praksis innebære at de som var mindre heldig hva fødested angår ligge særdeles dårlig an. Ressursknappheten som råder blant den jevne borger i fattige u-landsnasjoner vil selvsagt bli enda knappere. I tillegg, fører jo den rovdriften som bedrives til en økning av ekstremvær og naturkatastrofer, hvilket også har det med å ramme de mest utsatte hardest. I tillegg har vi så land som USA, der forskjellene mellom fattig og rik vil øke i takt med den kyniske ‘hver mann for ham selv’ -policyen de sverger til ‘over there’.
Kort oppsummert, vil altså verken all verdens ikke-rapende kuer, flyskam- eller bensinskam gjøre en dritt fra eller til dersom ikke fokus settes inn på å få bukt med denne ene roten til alt ondt, nemlig overbefolkningen. I tillegg, er land som USA nødt til å innse følgene av den politikken de faktisk stemmer på. Slik utviklingen raser av sted i dag, så blir den ørlille økonomiske elite stadig rikere, på bekostning av et flertall som blir stadig fattigere.
Ingen er mer åpenlyst nysgjerrig på alt enn ‘the furry five’. Her er nemlig intet for lite til å kunne vekke den nysgjerrige interessen. Selv om de alle er godt innenfor voksen alder, har de vitterlig beholdt en betydelig del av kattungen i seg..
Og den som er mest nysgjerrig av de alle, må vel være Tufsa, tror jeg. – Iallefall når vi er ute på tur.
Men Dolly er nå ikke helt borte hun heller..
..- og ei heller Knert.
Selv Pepsi klarer faktisk ikke å styre sin nysgjerrighet på omgivelsene, om så mye av det kan være litt skummelt i hennes øyne.
Selv sjefen selv, Rusken, må gi etter for trangen til å undersøke dette og hint nærmere dann og vann, selv om sånt egentlig ligger under hans verdighet..
Jeg vil tro bort i mot samtlige vil kjenne seg igjen i følgende scenario;
Du befinner deg på date med hva som syntes å være selveste drømmemannen/dama. Vedkommende er en fryd for øyet, h*n er morsom, interessant, og dere later til å dele både fremtidsvisjoner og grunnleggende syn i hht slikt som politikk og livssyn, for så at du spotter den lille detaljen som sprekker den boblen av idyll du befinner deg i som en sigarettglo på en ballong; Du har fått «the ick»..
Om du ikke allerede er kjent med begrepet å få «the ick» fra tidligere, så snakker vi om de totalt irrasjonelle «turn offs» jeg vil tro de fleste, -om ikke alle har i større eller mindre grad. Det dreier seg om fullstendig ubetydelige, og gjerne objektivt sett ubegripelige ting ved det potensielle kjæresteemnet som fører til at fortryllelsen brytes umiddelbart. Noen går på det rent utseendemessige, mens andre går på handlinger. Felles for de alle, er at de gir en «the ick», hvilket innebærer at den dragningen en hadde mot vedkommende fordufter som om den var avslått med en bryter, bare at det ikke lar seg gjøre å få slått den på igjen..
Det er vel lite som er mer kleint enn det å befinne seg i den mest romantiske setting, for så at fortryllelsen blir til avsmak som ved et trylleslag. For hvordan skal du komme deg ut av denne situasjonen på noenlunde anstendig vis?? Her er jo floskelen «det er ikke deg (det er noe galt med), det er meg» så sann som den er sagt!
Samtidig, er det nå sånn at det kleineste gjerne er det morsomste så snart en har klart å få snodd seg ut av det respektive uføret. Skamløs som jeg er, tenkte jeg derfor å dele mine egne absurditeter av noen «icks».
→ Velpleide/velmanicurerte hender/negler: Bare det å iføre seg hansker for å unngå ‘skitt under neglene’ når de skal under panseret på en bil holder i rikt monn til at jeg umiddelbart får «the ick».
→ Interesse for interiør generelt og pyntegjenstander spesielt: Aldri vil jeg vel kunne glemme han som på et nanosekund gikk straka vegen fra drømmemann til den totale avsmak i det øyeblikk han lurte på om det var greit vi stoppet innom en eller annen interiørsjappe fordi han skulle hatt noen lysmansjetter til jul..
→ Hår på ryggen, og i det hele tatt for mye kroppshår: Pelsen utgjør en vesentlig del av skillet mellom ape og menneske, så..
→ Sitte med beina i kryss: Altså den, i mine øyne, feminine stillingen hvor det ene beinet legges over knehøyde på det andre.
→ Menn som syr, eller utfører noen annen form for håndarbeid: Som den observante leser antagelig har snappet opp, er altså det tradisjonelt ansett feminine den røde tråden som går igjen her.
→ Offerrolle- og stakkarslighet: Åpenhjertelige betroelser om hvordan de er blitt preget av en eller annen urett de er blitt utsatt for på et tidlig stadie, er en deal-breaker hos meg.
→ Overdreven ‘ridderlighet’: Aldri har jeg opplevd noe så kleint som da jeg var på date med den perfekte gentleman. Her ble dører åpnet, stoler dratt ut, for ikke snakke om at det lå en rose på plassen min i restauranten, hvorpå det hele ble toppet med at det dukket opp en fiolinspillende trio, innleid for anledningen.
→ Korte bein: Av en eller annen grunn er korte bein kontra overkropp blant mine ultimate ‘turn-offs’.
→ Mage: Og det samme gjelder de med mage..
Altså.. Sjarmerende er vitterlig det siste som kan sies om denne listen. Men hvor skammelig, forkvaklet og overfladisk det enn måtte være, så er det like forbannet sannheten. – Og det er, som kjent, som det er.
Hva er så dine absurditeter av noen «icks», -for jeg vet at du har dine du også!
Lørdag kveld, var det bare en kjapp tur hjem for å skifte etter jobb, for så at det bar rett til innflytningsfest hos bossen. – Og når bossen inviterer, så tas konsepter som oppvartning, festbord og i det hele tatt ‘slåing på stortrommer’ til et helt nytt nivå. De andre gjestene hadde jo allerede festet, spist og drukket i flere timer allerede, så dette bildet av bufeten tatt i god tid etter min ankomst, burde vel si det meste. -Men det gjør det faktisk ikke, by a long shot. Tro det eller ei, men den oppdekningen dere ser her, var bare toppen av isfjellet, hvorav størstedelen av dette metaforiske ‘fjellet’ besto av fat med alskens delikatesser på rekke og rad nedover bordene sammen med et farlig utvalg drikkevarer.
Stemningen var m.a.o mildt sagt upåklagelig godt ut i de små timer, og jeg var glad jeg kun skulle jobbe med tilrettelegging av puben på søndag, for å si det sånn..
I det vi er i gang med oktober, er jo sommeren vi i betydelig grad er blitt regelrett snytt for, ugjenkallelig forbi. Men ikke desto mindre har jeg gått ut i ens ærend for å grafse til meg de aller siste smuler av den sommeren som rant*ehh..* – fosset ut med flomvannet i styrtregnet..
Det er, som kjent, unntakstilstand i Sverige, -fortrinnsvis i Stockholmsområdet. Det som forundrer meg, er at ingen, hverken i politiet- eller de svenske styresmakter, later til å ha sett dette komme. Selv har jeg ventet på at noe slikt skulle skje siden 2009, mens jeg vil si den største overraskelsen her, er at det ikke er langt verre enn hva vi har sett til nå..
Årsaken til den voldseksplosjonen som nå utspiller seg i Stockholmstraktene, er altså en splittelse i den svensk-kurdiske gjengen Foxtrot. På den ene siden, står mannen som i utgangspunktet var gjengens leder, Rawa Majid, mens en av hans, inntil nylig, beste venner- og nærmeste allierte, Ismail Abdo, leder den andre i en brå og brutal splittelse som altså har kulminert i full krig.
Som forventet, presenteres jo de involverte som svenske ungdommer. – Og det er jo unektelig en sannhet med modifikasjoner. For dette dreier seg vitterlig ikke om lysluggede Emil i Lønneberget -kloninger i ung voksen-utgave, men om etniske kurdere. – Hvilke utgjør en betydelig del av det folkehavet som ukritisk har fått flomme over grensen til vår søta bror de siste 20-30 årene. Et folkehav hvis kulturelle bakgrunn har nix og nada til felles med den skandinaviske, og som seg hør og bør har avstedkommet med en uforholdsmessig mengde av lyssky aktivitet- og ikke minst gjengdannelser basert på etnisk opprinnelsesland. Kurderne har, iallefall siden begynnelsen av 2000 -tallet, hatt en sterk posisjon i Stockholms underverden. For å være presis, har de fremstått som den ‘evige nr.2’, hakk i hel med serberne, aka ‘juggene’ som flommet inn i forbindelse med krigen i hva som i dag refereres til som eks-Jugoslavia.
Mitt store spørsmål i så måte, er hvor i granskauen de befinner seg oppe i dette her! Er det så at kurderne på ett eller annet tidspunkt de seneste årene klarte å detronisere de tidligere regenter av Stockholms underverden, for så at de rett og slett ble for store for seg selv, med en ditto maktkamp ulmende i kulissene inntil den altså eksploderte i det vi nå er vitne til? – Eller kan det være så at de opptrer like ‘smood’ som de alltid har gjort, hvilket har vist seg ubetalelig i hht å kunne operere uten å skape noe ‘fuzz’ av betydning (forholdene tatt i betraktning). – Omtrent slik som HA (Hells angels) gjør i Norge? – At de altså bare holder seg stille i båten, og bivåner sin, til nå, sterkeste utfordrer til topp-spot’en ødelegge seg selv innenfra? Det mest spektakulære scenario’et, ville jo unektelig vært om de faktisk hadde hatt en finger med i spillet, for intet er jo mer effektivt enn ‘splitt- og hersk’ -strategien..
Den svensk-kurdiske gjenglederen Rawa Majid, aka ‘Den kurdiske reven’. (foto: svensk politi)
Men nå skal ikke jeg sitte her og spekulere i hypotetiske hendelsesforløp uten grunnlag. Det er mer enn nok fakta å ta av til at noe slikt skal være nødvendig, for å si det sånn! Og et av disse fakta, er definitivt dette med at de i betydelig grad tar i bruk mindreårige for å utføre sine respektive voldshandlinger. – Ikke at det overrasker meg at mindreårige brukes på denne måten, for all del! Men at dette åpenbart har slått ned som en bombe hos alt som er av skandinavisk politi, etterretningstjeneste, styre og stell, i det de i regelrett sjokktilstand går ut med at dette er noe helt nytt for de som de aldri før har vært borti.
Jeg mener.. WAF!??
Det er da vitterlig ikke noe nytt under solen at gjenger av dette kalibret benytter unger til å utføre drittjobbene sine! En ting, er at drap, eller i mildeste fall lemlestelse, er standard i opptaksprøven for innlemmelse i det respektive nettverk. Et vel så relevant aspekt, er det rent spekulative i at disse kun får et opphold på en eller annen form for ‘forbedringsanstalt’ frem til oppnådd myndighetsalder. – Toppen til de fyller 21, for så at de slippes rett ut i det samfunnet de forårsaket ubotelig skade få år tidligere. Til sammenligning, ville jo tilsvarende drapshandlinger begått av en voksen brått avstedkommet med både livstidsdommer og sikring..
Om det så er nytt for lovens håndhevere at unger benyttes til drap, er jo filosofien særdeles utbredt i hht tyveri! Så langt jeg kan se, må en da ha tilbragt livet under en stein for å unngå å få med seg hvordan både taterne- og grupperinger med tilhold i storbyers belastede områder rundt om i verden har trent opp ungene sine til reinspikkede mestertyver, gjerne med turisters velfylte lommebøker som spesialfelt.
Videre, er det siste innen dette her at forsvaret skal bistå politiet i å få bukt med problemet. Her har vi selveste toppen av kransekaken, spør du meg, for er det en ting jeg han si med tilnærmet 100% sikkerhet, er det at det ikke vil løse en dritt å ta enkeltpersoner i denne sammenhengen. En ting, er at disse bare er for ‘noobs’ å regne i de respektive hierarkier, men først og fremst, er dette grunnet i at den eneste måten å få bukt med dette problemet, er å ta tak i årsaken. – Altså selve roten. Og roten i denne sammenhengen, er at Sverige har hatt døren på vidt gap for fremmedkulturell innvandring i tiår til ende, uten å forholde seg nevneverdig til hverken hvordan disse forholder seg til de svenske verdier- eller til hverandre. Som om ikke det var nok, har de effektivt kneblet ethvert ymt i retning av uenighet i den politikken som er blitt ført ved hjelp av rasismestemplet.
Ingen tvil om at det ikke ble spart på kruttet (bokstavlig talt) under sprengingen av en leilighet i Fyrspanngatan.. (foto: priv. / VG)
Og intet sted kan vel være mer gunstig for benyttelse av rasismestemplet enn nettopp Sverige. – Et folkeferd som ikke har evnet å ta stilling til noe som helst hva internasjonale miotsetninger og konflikter angår, hvilket jo går så langt som til den 2 verdenskrig. Jeg mener.. Selv Quisling og Henry Rinnan evnet da for pokker å ta stilling til det som utspant seg under krigen, og stå for sine valg løpet ut! Men selv det viste seg altså for mye forlangt for dette hinsides veike og konfliktsky folkeferdet i øst. Så med henblikk på hvordan de later til å ville håndtere problemet med koranbrenningen ved rett og slett å ‘selge sjelen’ sin for tyrkias godkjennelse for NATO-medlemskap, ville jeg løyet om jeg gav uttrykk for noe annet enn en sterk tvil til at vi vil se noen varig løsning på gjengvolden i forutsigbar fremtid..
Etter to serveringer av fargerike høstbilder til lands, tar vi rett og slett hele kostebinderiet til vanns for et massivt fargeplask ut i mitt favorittelement..
Hva som ikke fremstår som annet enn løv som har landet i ett eller annet vann i det vi haster forbi i vårt daglige driv, viser seg brått som de reneste kunstverk så snart en tar de nærmere i øyesyn.
Tar en i tillegg bryet med å posisjonere seg i forhold til lyset, for så å få det visuelle bildet stilt inn der lyset treffer som best, blir utkommet intet mindre enn spektakulært.
At en skal se noe inni granskauen mye før øynene detter ut, må vel være det sanneste ordtak som finnes. – Det er i allefall min erfaring. – Hvis erfaring fikk lagt ytterligere kjøtt til beinet da jeg tidligere i dag parkerer fullstendig med et ditto hakeslipp av 8. grad ved synet av dette ‘satan-svarte’ sopp-oppkommet!
På et lite felt på typ 2x2m var det altså et oppkomme av kullsorte sopp. Om ikke dette var skrudd nok i seg selv, lot det også til å være en forskjell på utformingen av hattene som gikk utover de som forårsakes av ytre påvirkning og ødeleggelser. Men her kan det selvsagt være at jeg ubevisst legger mer i de observasjoner jeg gjør pga at jeg i utgangspunktet er så satt ut av dette freak-showet av en soppvekst jeg aldri kunne sett for meg eksisterte..
Jeg var både innom tanken på at det skyldes forråtnelse hvor de av en eller annen grunn var blitt stående, så vel som at forklaringen kunne ligge i jordsmonnet, for så å utelukke begge hypotesene nærmest umiddelbart. Forråtnelsesforklaringen falt pga at den forutsetter at de det gjelder er utvokst og utlevd, for å si det sånn, og her var det vitterlig en like stor representasjon nyoppkomne ‘ungsopp’ som ‘oldiser’. Jordsmonnteorien ble umiddelbart avskrevet som direkte latterlig, da vegetasjonen forøvrig var 100% i tråd med normalen, for ikke snakke om at jeg ikke kan begripe hvordan det brått oppstår et sånt bitte-lite felt inne i et skogsområde der jordsmonnet plutselig skal bli fullstendig ‘fucked up’ sånn helt ut av det blå.
Så hva faen ER nå dette her!?? Ut i fra det foretatte bildesøk, virker det jo som om Google er like svar skyldig som meg..
På paapiret, skal jo katter ha et svært så begrenset arsenal hva ansiktsuttrykk angår. Tilfredshet, oppspilthet, truende/sint, en viss redsel, og that’s pretty much it.
Vel.. De har riktignok ikke den menneskelige smilemunnen og fortvilelsen som er så markant hos oss, men at ‘the furry five’ har ansiktsuttrykk som strekker seg langt utover det de er gitt å skulle ha ‘per def’ er iallefall hevet over all tvil..
Og Knert er vitterlig i en klasse for seg i så måte, hvilket han demonstrerer til fulle på dette bildet, da han lurer på når i granskauen jeg har tenkt å slutte med denne ropingen av navn, for så at jeg bare stopper opp og sikter på de med den firkantede dingsen istedet for at vi kommer oss av gårde..
Jeg syntes også sjokkoppdagelsen av å ha surret seg ut på en trestamme midt i noe tilnærmet en innsjø uten å ha den ringeste anelse pm hvordan hun skal kunne komme tørrpotet ut i fra, er tydelig som dagen er lang på dette bildet..
For ikke snakke om hvordan ansiktet til Rusken uttrykker lederhannens bestemthet i det han ikke vil tolerere noe slinger i valsen i hht å følge med flokken..
Det er jo langt i fra noen selvfølgelighet at disse ansiktsuttrykkene er like tydelige for andre som de er for meg som tross alt kjenner de ut og inn. Men det er nok mang en pelsbabymor- og far som har en like inngående kjennskap til sine firbeintes ansiktsuttrykk som hva jeg har til mine ‘pelspøbler’.
Det levnes altså ingen tvil om Dollys uttrykte nysgjerrighet på de stadig nye ting som hun oppdager i omgivelsene i denne forevigelsen..
Om så ikke smilet uttrykkes ved å trekke munnvikene ut- og oppover, er Pepsis harmoniske smil i denne settingen fyllt av kos og idyll fra ende til annen like tydelig som det skulle ha vært så..
