gry henriksen ~ STEP ASIDE BARBIE! THERE'S A NEW DOLL IN TOWN! ~

Nå vil jeg vel tro at enhver som innehar et minstemål av sunn skepsis har klikket inn på dette innlegget fordi de lurer på hva dette er for noe tull, snarere enn at de er genuint innstilt på å utfordre meg i forhold til om jeg faktisk VIL kunne lykkes med å lese tankene deres. 

Vel.. Den eneste måten å finne ut av dette her på, er å besvare de følgende 10 spørsmål, for så at du skroller videre ned for å se hvorvidt jeg er den tankelesende guruen jeg påberoper meg å være i overskriften..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hva får folk til å mislike deg?

1. Du går i et vakkert skogsområde, mens solen skinner gjennom trærne og en mild bris flyter over hele kroppen din. Det er en vakker dag. Du går med noen.. – Hvem?

2. Mens du går gjennom skogen, ser du et dyr foran deg foran deg. – Hva slags dyr er det.

3. Hva skjer med deg og dyret / hvilken interaksjon finner sted mellom deg og dyret?

4. Når du går dypere inn i skogen, kommer du til en lysning, og midt i lysningen er et ditt perfekte hus. Hvordan er størrelsen på dette huset?

5. Er huset/tomten omgitt av et gjerde?

6. Du går bort til inngangsdøren til dette huset og går forsiktig inn da døren står litt på gløtt. Det første rommet du kommer til, er spisestuen, hvor det står et bord..Hva befinner seg på- og rundt dette bordet?

7. Når du er ferdig med å se deg rundt, går du ut av huset via bakdøren til hagen, som har et stort gressareal. I midten av hagen, i gresset, ser du en kopp. Hvilket materiale er koppen laget av (keramikk, glass, porselen osv.)

8. Hva gjør du med koppen?

9. Dernest går du til enden av hagen, hvilken grenser til en vannmasse. Hvilken type vann er det (elv, innsjø, dam osv.)?

10. Når du tenker på hvordan du kommer deg hjem igjen, må du krysse vannet. Hvordan har du tenkt å gjøre dette?

Nå som besvarelsen er unnagjort, gjenstår det altså bare å se hvorvidt telepatien har funket etter!

.Dette er en såkalt relasjonspsykologisk test. Svarene som er gitt på spørsmålene har vist seg å ha en relevans for verdier og idealer vi har i våre personlige liv.

Her følger altså analysen:

1.   Personen du går med er den viktigste personen i livet ditt.

2.   Størrelsen på dyret er representativ for din oppfatning av størrelsen på problemene dine.

3.   Alvorlighetsgraden av interaksjonen du har med dyret er representativ for hvordan du takler problemene dine (passiv, aggressiv).

4.   Størrelsen på drømmeboligen er representativ for størrelsen på ambisjonen din om å løse problemene dine.

5.   Ingen gjerde indikerer en åpen personlighet. Folk er velkomne til enhver tid. Tilstedeværelsen av et gjerde er mer en indikasjon på en lukket personlighet. Du vil helst at folk ikke kommer innom uanmeldt.

6.   Hvis svaret ditt ikke inkluderer mat, mennesker eller blomster, er du generelt misfornøyd.

7.   Holdbarheten til materialet som koppen er laget av er representativ for den oppfattede holdbarheten til forholdet ditt til personen fra nummer 1. For eksempel er styrofoam, plast og papir alle engangsbruk, og du verdsetter ikke personen på lang sikt. . Glass og keramikk er litt mer verdifulle og betyr at du har et sterkt, men skjørt forhold; metall, tre og plast indikerer et sterkt, langvarig forhold.

8.   Det du gjør med koppen er representativt for din holdning til personen i nummer 1.

9.   Størrelsen på vannmassen er representativ for størrelsen på din seksuelle lyst.

10. Hvor våt du blir når du krysser vannet er en indikasjon på den relative betydningen av sexlivet ditt.

Mobbing er et tema som til stadighet dukker opp i forbindelse med blogg. – Og da sikter jeg så langt i fra bare relatert til såkalte nettroll i kommentarfeltene, da de fleste ganger begrepet blir bragt på bane i disse dager faktisk er relatert til forholdet bloggere imellom. 

Selv har jeg vel ikke sett noe særlig poeng med å føye meg inn i den lange rekken av medbloggere som har gått ut og tatt avstand fra mobbing i det stormene har rast, da det liksom har føltes som smør på flesk. Men etter på ha avlevert min avstandstagen i forbindelse med den diktutfordringen som gikk av stabelen for noen dager siden, syntes det imidlertid naturlig å følge opp med å gi mine refleksjoner vedrørende dette med mobbing i forbindelse med blogging.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For at samtlige skal være på det rene med hva det er snakk om her, er vi først nødt til å ta for oss hva som faktisk ligger i begrepet ‘mobbing’, og definisjonen på dette fenomenet lyder altså som følger:

“En person er mobbet når h*n, gjentatte ganger og over en viss tid, blir
utsatt for negative handlinger fra en eller
flere andre personer som vedkommende har vanskelig for å forsvare seg mot.
• ‘Negative handlinger’ innebærer at noen med
hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen
person skade eller ubehag. Mobbing kan m.a.o være både 
fysisk og psykisk (i form av ord, utfrysning, osv).
• Gjentatte ganger og over en viss tid
innebærer at for at det skal være snakk om mobbing, er respektive negative handlinger nødt til å gjentas over tid, og avgrenser derav begrepet til ikke å gjelde enkeltepisoder.
• Videre, er det nødt til å foreligge en ubalanse i makt- eller styrkeforhold om det skal være snakk om mobbing. Følgelig, ligger det i dette begrepet at den som utsettes for de respektive negative
handlingene, er mer eller mindre hjepeløs
overfor den eller de som mobber”.

Selv om det er en kjensgjerning at mobbing også utføres i bloggs form, for å si det sånn, er det ikke til å komme utenom at de respektive vilkårene for mobbing ikke er oppfylt i en del av de tilfeller der en blogger går ut med at h*n er utsatt for mobbing. – Det er ikke dermed sagt at det ikke er alvorlig nok av den grunn, -for all del! Hatkommentarer, hets og personangrep er vitterlig ikke noe mer akseptabelt selv om det ikke nødvendigvis foregår på et slikt vis at det kan defineres som mobbing.

Men ikke desto mindre, opplever jeg tilfeller der en eller annen påberoper seg å være utsatt for mobbing i forbindelse med slikt som såkalte ‘blogg-kriger’ (hvis betegnelse viser til de tilfeller hvor to eller flere bloggere ryker i tottene på hverandre, for så at disputten foregår i bloggs form) der den påkrevde ubalansen hva styrke/makt angår syntes å være fraværende. – Hvilket m.a.o innebærer at det er snakk om en konflikt mellom to likeverdige parter, om så denne er aldri så lei og alvorlig. I slike situasjoner der krangler foregår i fullt offentlig display, har jo partene det for øyet å få publikum med seg på sin side. – For i størst mulig grad å kunne å lykkes med dette, har selvsagt formuleringen av ens sak en stor betydning, -liksom tilfellet er i alle tilfeller der en har som mål å overbevise andre. – Og begrepet ‘mobbing’ har unektelig en effekt på folk i hht å trigge sympati. Følgelig, vil det å hevde en er utsatt for mobbing høste en betydelig større grad av sympati enn å gå ut med at en som følge av ett eller annet har havnet i en alvorlig konflikt/krangel/’krig’ med XX. Følgelig, så blir jo mobbebegrepet rett og slett for en slags hersketeknikk å regne, i det formålet, det være seg bevisst eller ubevisst, er å benytte det sterkt følelsesladde begrepet til å høste sympati, -og derav støttespillere blant publikum.

Når det er sagt, så kan en jo med rette spørre seg når-, hvor- og hvordan i himmelens navn jeg ble en sånn der ‘regelrytter’ som tar tiil orde for sånt flisespikkeri som å avgrense mobbebegrepet i hht hva som per definisjon skiller dette fra annen, beslektet ufin adferd, som f.eks hatkommentarer- og opptakt til ‘blogg-krig’. For de som kjenner meg- og mitt adferds- og reaksjonsmønster, vil etter alt å dømme helle mot at det jeg nå bedriver oppleves som en reinspikket karakterbrist!

Forklaringen på dette, er simpelthen et behov for å ta til orde mot å bidra til en ‘utvanning’ av begrepet. Mobbing er, per def. betegnelsen på noe så til de grader alvorlig som vedvarende og systematisk tortur begått mot et forsvarsløst offer, hvorpå ofret som oftest ender opp med betydelige psykiske ettervirkninger/senskader, eller at de i verste fall tar sitt eget liv fordi de ikke ser noen vei ut av det helvete som er blitt deres hverdag. I mine øyne, er man dermed nødt til å holde fast på disse relativt smale rammene i hht hva som inkluderes i mobbebegrepet, simpelthen for at man i de tilfeller hvor det rapporteres om mobbing umiddelbart skal være helt på det rene hva det er en faktisk står ovenfor, og derav hvor akutt situasjonen er. Jeg mener.. Hvor belastende det enn måtte være å være den i utgangspunktet (mer eller mindre) uskyldige part av en ‘krig’, så har jeg enda til gode å høre om et tilfelle der en som er i stand til å svare tilbake med samme mynt har endt opp med å (forsøke) ta sitt eget liv som følge av et personangrep med en, som seg hør og bør, påfølgende ‘krig’. Et mobbeoffer, derimot..

Videre, kommer jeg heller ikke utenom det kravet til uskyld som i følge definisjonen er gitt å skulle foreligge for at det skal være snakk om mobbing. For iallefall en betydelig andel av oss som opererer på blogg- og SoMe stikker jo unektelig med vitende og vilje hodet frem på den offentlige arena på ett eller annet vis som gjør at en er nødt til å ta høyde for at dette vil avstedkomme tilbakemeldinger som i seg selv ikke hører noe sted hjemme i et sivilisert samfunn. Om en f.eks tar en blogger som meg, -altså en som fyrer løs med kontroverser left, right & center, både i hht å fremme meninger, men også for bevisst å provosere for å skape debatt.. En som opererer på dette viset, mener jeg simpelthen er nødt til å ha en betydelig økt takhøyde i hht grensen for å kunne påberope seg offerrollen enn en stakkar som ikke har stukket hodet lenger frem i det offentlige rom enn det som strengt tatt er påkrevd for å kunne stille til skoleundervisning, på jobb, eller hva det ellers måtte være. M.a.o er jeg helt klar på at dersom den dagen kommer hvor jeg faktisk lar de negativer, i form av alt fra de talløse merkelapper (rasist, kyniker, dum blondine, konspirasjonsteoretiker, osv, osv) som måtte komme i kommentarfeltet gå inn på meg, så er jeg simpelthen ferdig som blogger, og derav nødt til å finne på noe annet å gjøre.

Når mildværet fjerner snødekket fra et vinterlandskap, er det brunt, grått og dødt så langt øyet kan se. Men det er imidlertid et unntak; Mosen..

Snø, frost, tørketid og regnflom.. – Mosen holder seg like forbannet fresh og frodig som de mest velpleide av gressmatter tilhørende Europas toppklubber i fotball! 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Kontraster!

Per definisjon skal Norge være et klasseløst samfunn (med unntak av kongefamilien); Et fritt land og en demokratisk rettsstat der den metaforiske ‘Jørgen Hattemakers’ liv og livsløp er tilskrevet den nøyaktig samme verdi som ‘kong Salomos’, med det logiske utkommet at det også er gitt å råde en tilsvarende likhet for loven. 

Men slik er det imidlertid kun på papiret.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gode gjerninger med tvilsomme intensjoner.. 

En del vil nok sikkert tenke noe slikt som at ‘dette her var nå i overkant drøyt å påstå’, da et nylig avdekket justismord (dog av verste sort) til tross ikke er gitt å kunne definere hele systemet for å være korrupt. Men det er faktisk ikke de store sakene jeg tar utgangspunkt i når jeg fremmer disse påstandene om at vi i realiteten lever i et svært så klasseinndelt samfunn hvor det råder en ditto ulikhet for loven, men det er praksis i den såkalte hverdagsjussen; Altså de utallige større- og mindre juridiske oppgjør som utkjempes hver eneste dag over det ganske land.

Altså… Om du ser for deg en sak der ei jente/kvinne med min fremtoning beskylde en farget mann for en eller annen sedelighetsforbrytelse som han hardnakket nekter for å ha begått.. Hvem av de to er det du ser for deg ville blitt trodd i det påstand sto mot påstand!?

Jeg kan faktisk gå så til de grader langt som til å garantere deg at alle rettsstaters grunnleggende prinsipp om å skulle ansees som uskyldig inntil det motsatte er [rettslig] bevist ville ikke bare ville vært kastet på båten, men sent så langt til havs som det er mulig å komme! For i en setting som dette, ville løpet i realiteten allerede være kjørt for den stakkars mannen. For om så skulle være at en total mangel på bevis til alt hell skulle føre til frifinnelse i retten, ville dette uansett ha null, niks og nada relevans hva den store juryen som utgjør det norske samfunnets dom angår. Realiteten ville m.a.o vært at fyren ville forblitt for en ‘persona non grata’ å regne, hvor vedkommende ville vært nektet innpass i alt fra arbeidsmarkedet til det å trygt kunne ferdes fritt og å ta del i sosiale tilstelninger dersom vedkommende ikke hadde kunnet bevise sin uskyld med tilnærmet 100% sikkerhet.

At det virkelig er så forbannet galt fatt som jeg her gir uttrykk for, er faktisk langt mer enn hva jeg har kunnet konkludere ut i fra observasjoner av hvordan samfunnet fungerer i praksis- kombinert med leste domsavsigelser o.l. Dette har jeg nemlig fått oppleve i praksis, i det jeg for en 5 års tid siden ble innkalt til et vitneavhør i en sak der en mann av afrikansk opprinnelse var anmeldt for å ha utnyttet sin stilling som offentlig ansatt som det så pent heter, men som oversatt til norsk betyr å forgripe seg på klientellet. Siden jeg på forhånd hadde fått et nyss om hva saken gjaldt via omveier, trodde jeg at sjokkeffekten dermed var eliminert, slik at jeg stilte riktig så godt forberedt til å kunne argumentere min overbevisning om fyrens uskyld med både tyngde og pondus. Men her skulle det imidlertid vise seg å råde en galskap som var mer surrealistisk enn som så, for i det øyeblikket jeg hadde fått meddelt min oppfatning om at denne anmeldelsen neppe hadde rot i virkeligheten, så smeller nemlig den respektive betjenten til med at det er JEG som er gitt å være den forulempede, -hvorpå dette her etter sigende både skulle vært hørt- og sett av vitner! – Og mer sjokket enn jeg ble etter denne overleveringen, er det neppe menneskelig mulig å få blitt, for både det som ble påstått hørt- så vel som den øyenvitne-observerte episoden hadde nemlig overhodet ingen rot i virkeligheten what so ever! – Jeg var m.a.o blitt dratt inn i en anmeldelse basert på ren- og skjær løgn som derav utelukkende kunne ha som hensikt å få knekt og knust den respektive fyren i fillebiter, og det var iallefall ikke levnet noen tvil om at politiet tilla den respektive anmeldelsen en regelrett kjepphøy troverdighet. – Hvilket de har min fulle forståelse for, da vedkommende som sto for innrapporteringen jo hadde utvist en så til de grader sluhet at det hele var gjort på en annens (- altså mitt) vegne kontra sitt eget, for dermed å virkelig få boostet troverdigheten.

Til alt hell, så kicket imidlertid temperamentet inn, med den følge at jeg fikk sagt klart i fra at de innrapporterte episoder ikke hadde rot i virkeligheten, hvilket ble poengtert med å sitere de av mine venner som var kjent med avhøret i det de leende kunne konstatere at han iallefall ikke kunne ha forsøkt seg på noe sånt mot meg, da den nyankomne verdensborgeren som lå til grunn for den pappa-permen som fyren akkurat hadde påbegynt på det tidspunktet aldri ville ha kunnet la seg unnfanges om så var. – Og da brøt vel den stakkars betjenten med en god del protokoller i det menneskeligheten til dama slo knock out på den gitte rollen som profesjonell avhørsleder i form av en latter som ikke lot seg holde igjen. Enden på visa, blir så at jeg ender opp med å bli trodd i det jeg kunne forsikre om at jeg aldri hadde latt meg skremme- eller overtale til taushet dersom jeg var blitt utsatt for noen form for overgrep, så i dette tilfellet fikk rettferdigheten i det minste skjedd fyllest i en større grad enn hva som normalt syntes å være utkommet i slike saker, da utkommet for den anmeldte ‘kun’ ble at han så seg nødt til å bli overført til en annen kommune, og ikke noe ut over det. Men det satt vitterlig i overmåte langt inne å få gjennomslag i hht å bli trodd i det jeg benektet de påstått innrapporterte episodene sammen med min karakteristikk av fyren som følgelig gikk stikk i strid med det bildet som ble fremlagt i anmeldelsen. Som nevnt, er det ikke politiets håndtering jeg klandrer i denne saken, men mannens overordnede i kommunen, da det i mine øyne er ubegripelig hvordan de har gått raka vegen til politiet med denne anmeldelsen uten så mye som å kontakte meg for å høre om dette jeg angivelig skulle ha vært utsatt for faktisk var sant!

Denne erfaringen gav meg altså en leksjon i hvor kolossalt lett det kan la seg gjøre å begå et justismord av groveste merke grunnet den abnorme ulikheten for loven som i praksis råder i ethvert samfunn, -om så det aldri så mye er snakk om en anerkjent rettsstat. For slike ulike utgangspunkt hva troverdighet angår, er nemlig gjennomgående i praktisk talt det som er av konflikter som man enten rettslig- eller personlig setter seg til doms over. Eksempelvis, stiller en trygdemottaker, fortrinnsvis en sosialklient med nada troverdighet vs. alt fra (potensielle) arbeidsgivere til anklager om brudd på trygdeloven i form av urettmessige utbetalinger (hvilket vi fikk se i sin grelleste form da den velkjente NAV -skandalen kom for en dag). Tilsvarende, er en tidligere straffedømts angivelige løgnaktighet opplest og vedtatt. Om så skulle være at det respektive forholdet skulle bestå av å ha omsatt noen titalls gram med tjall, er like fullt vedkommende like fullt gitt å ha nada troverdighet om så det skulle dreie seg om noe så hinsides fjernt fra det i overmåte mindre lovbruddet vedkommende er kjent skyldig i som et toppgradert rovmord!

Og når vi først er inne på dette med dette totale frafallet av troverdighet som følger selv den minste plett på rullebladet, så kan jeg vitterlig ikke se hvordan praktisk talt en hel verden ukritisk kan betrakte dette som en opplest og vedtatt sannhet. For greia er at et overveldende flertall av oss vil lyve så det renner i der vi ser en sjanse til å redde eget skinn, for å si det sånn! Altså.. Det er vitterlig ingen forskjell på en som forsøker å ‘slå ei plate’ i retten i et forsøk på hhv å kunne unnslippe- eller få begrenset tiltalen, og derav straffen i sånt som en narkotika- eller en vinningsforbrytelse som det er på den som gjør sitt ytterste for å vri seg unna en trafikkforseelse eller for å begrense omfanget av avdekket overskridelse av kvoten i det h*n blir stoppet i tollen, bortsett fra at det i de førstnevnte tilfeller blir ført opp på rullebladet, mens det for de sistnevntes forseelser forblir unndratt offentlighetens innsyn, for å si det sånn.  Det er m.a.o ingen grunn til å tro at en som har gjort seg skyldig i et biltyveri vil forholde seg noe annerledes til slikt som voldskriminalitet enn hva den som har forbrutt seg på reglene angående tillatt importert kvanta av alkohol- og tobakkvarer!

At det skal finnes noe slikt som likhet for loven, må dermed være å betrakte som den største kollektive livsløgnen som er å oppdrive i vår moderne tidsalder..

Klikk her for gårsdagens bilde! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jammen ble det ikke ‘pels-pøblen’ som kuppet den her ‘dagens’ også! – Denne gang i kraft av en lettere misfornøyd Rusken, som ikke kan fatte og begripe hva vi skal fly rundt ute for (utover det å gjøre fra seg, vel og merke, da denne karen står standfast i prinsippet om at ekte katter gjør sitt fornødende ute) når det er drittvær.

Nå har han, liksom de andre, selvsagt den fulle muligheten til å holde seg innendørs om det så fra tobeint hold flys aldri så mye ut og inn, men dette later til kun å være en typ teoretisk mulighet. – For uansett hvor mye det måtte regne, blåse eller snø, så er det fullstendig utenkelig ikke å benytte seg av muligheten til å være med på tur, selv om de så måtte hate hvert sekund av den med hvert eneste fiber i kroppen..

At det er noen som hverken føler seg som hverken mann- eller kvinne, og at vi dermed får innført en tredje, nøytral kjønnsbetegnelse ser jeg på som et flott tegn på at verden går fremover. Når det positive, som seg hør og bør, går overboard ved at det brått ikke er måte på hvor mange kjønnsidentiteter man kan påberope seg, har det imidlertid gått for langt, selv for meg… 

Forby sukker, kjøtt, alkohol & sigaretter! 

Den (mildt sagt) frittalende britiske TV -kjendisen, Pierce Morgan har altså nok en gang skapt furore i det han i kjent stil har kastet seg inn i kjønnsdebatten. Opptrinnet fant sted i programmet ‘Good morning, Britain’, og Morgan har som alltid tilegnet seg det som tilegnes kan av kunnskap om det aktuelle temaet, i tillegg til at han har toppet det hele ved å ta med den kjønnsopererte kvinnen Nicole Gibson i det han entrer den verbale bokseringen mot Benjamin Butterworth for å argumentere for at grensen settes ved tre kjønnskategorier; – Altså de vi på norsk refererer til som han, hun og hen.

De som eventuelt ikke har fått med seg denne i overmåte friske debatten, anbefaler jeg virkelig å vie et kvarters tid til å få med dere den respektive seansen i videoen som følger under. For her får du nemlig både topp underholdning og en solid dose fornyet innsikt i en og samme jafs:

Selv kunne jeg ikke vært mer enig med Morgan og Gibson i denne saken. For om en liker det eller ei, så er nå en gang naturen lagt opp slik at det for samtlige livsformer som er avansert nok til å praktisere kjønnet formering, er to kjønn; Mann og kvinne. Gutt eller jente; ‘Innovertiss’ eller ‘utovertiss’.. I utgangspunktet er stadfestelse av kjønn så basic det kan få blitt..

Men i moderne tid, har det altså fremkommet at det dann og vann skjer ett eller annet underveis som forkludrer- og/eller kompliserer dette her, hvilket i de fleste tilfeller dreier seg om at det kjønnet den respektive personen identifiserer seg med ikke samsvarer med det biologiske. For noen, er deres tilhørighet i motsatt kjønn enn deres biologiske klart som dagen allerede i god tid før skolepliktig alder, mens det også finnes de som forblir i en slags gråsone.. Non the less, fortjener disse menneskene samfunnets aksept- og respekt på lik linje med alle andre, med den følge at det altså ble nødvendig å få innført en nøytral kjønnsbenevnelse.

Kampen for aksept har jo imidlertid så langt i fra vært enkel for de med tilhørighet i en av LHBT -grupperingene, om en kan bruke det uttrykket. Vi har riktignok kommet langt på vei, i det minste hva homofile og lesbiske angår, men transseksualitet er for mange fremdeles en vanskelig pille å svelge, for å si det sånn. Og det blir så visst ikke noe lettere å få forståelse- og derav aksept ved å komplisere det hele så til de grader at det krever doktorgrad i emnet for å kunne forstå noe som helst! Jeg mener.. Når en ønsker å oppnå forståelse og aksept for en såpass liten minoritet som de transseksuelle (tar i den her anledningen transvisitter og transseksuelle over en kam for enkelhets skyld), som på toppen av det hele unektelig er den gruppen det er vanskeligst å identifisere seg med, så krever faktisk dette at de selv bidrar med å tilrettelegge for at omverdenen skal kunne få denne forståelsen. – Og det kreves da så visst ingen rakettforsker for å være helt på det rene med at oppskriften for å bli forstått så raskt- og godt som mulig, består av å få det forklart så enkelt som mulig. – Og det å komme med krav om å få offisielt innført 100+ ulike kjønnsidentiteter er vitterlig IKKE å tilrettelegge for forståelse og aksept! Dette er snarere å torpedere sin egen agenda, spør du meg!

– Det samme idiotiske opplegget, finner vi også hva dette med bifili angår. Her har det nemlig allerede i en årrekke rådet en policy som, iallefall sett utenfra, syntes å bestå av å gjøre seg særest mulig; For det er f.eks ikke bifili om en er pan-seksuell, og tenner på personlighet istedet for kjønn, må vite. – Som om vi som måtte ha vår tilhørighet i en av de øvrige hetro-, homo- eller bifile leire tenner på vandrende peniser/vaginaer festet til et i seg selv irrelevant kjøttstykke! – I tillegg til gud-vet hvor mange andre betegnelser det er blitt innen det som i mine øyne er og blir bifili, -hvilket fra mitt ståsted er betegnelsen for den seksuelle legningen der en har en (tilnærmet) like stor dragning til eget- som til det motsatte kjønn. – Og da får pan- og ‘what-ever’ betegnelser som måtte finnes innad i denne gruppen være akkurat det; Undergrupper.

Når det er sagt, må folk betegne seg som hva pokker de måtte ønske- og føle for hva jeg bryr meg rent personlig. Men i det jeg er blant de som brenner for at vi skal kunne få en full aksept for at alle skal kunne få være seg selv fullt ut, så kan jeg ikke si annet enn at de som går i bresjen for alt dette forvirrende fjaset provoserer i det de så langt jeg kan se, faktisk utgjør den faktoren som sammen med religion som i størst grad trenerer prosessen frem mot den respektive likeverdighet og aksept! Om så en er aldri så mye ‘inn’ i disse grupperingene, er det en ufravikelig regel som sier at en for å få (oppnådd) noe, er en pokka nødt til å gi/yte noe selv, og jeg kan iallefall ikke skjønne annet enn at det primære her må være å oppnå full likestilling for alle med tilhørighet i LHBT, med den følge at det å potensielt utvide denne betegnelsen med nær sagt resten av bokstavene i alfabetet rett og slett får skrinlegges av hensynet til hva som er det primære målet her..

Klikk her for gårsdagens bilde! 

Liksom Pepsi har lagt sin elsk på esker/bokser, er det poser og sekker som er Knert sin greie, -både til å leke- og sove i, og denne her fra IKEA later til å være selve drømmesekken!

Dessverre er de fleste av sitt slag som kommer i hus av plast, og dermed ansett like uegnet til kattebruk som til småbarn. Med tanke på at jeg til dags dato enda har til gode å høre om noen fatale plastikkposeulykker, så har moder’n vist seg å ha klart å ‘tatovere’ barndommens store ‘no-no’ bestående av å tre plastposer over hodet så til de grader at jeg til dags dato ser akutt kvelningsfare bare ved synet av en tilgjengelig plastpose/sekk i nærheten av dyr og småunger..

Men IKEA skal iallefall ha kred for å ha barne- og dyrevennlige poser! For ikke bare er sikkerheten 100% på stell ved at de både er store nok til å kunne romme en flodhest, i tillegg til at også åpningen er så til de grader enorm at det rett og slett syntes klin hakke umulig å få lukket den igjen. – De topper nemlig det hele med å ha verdens mest spennende knitrelyd når man beveger seg der inne! Så det er m.a.o en særdeles fornøyd pusegutt som her sees i det han endelig har tatt kvelden etter et i overmåte lydhørt lekeraid som i menneskeøyne aldri syntes å ta slutt..

Siden jeg, som seg hør og bør på søndager, har tilbragt store deler av dagen på jobb, har det som vanlig ikke blitt tid til noe bloggrelatert før langt på kveld/natt. Derfor har jeg heller ikke hatt mulighet for å gi mitt bidrag til Linda Tetilmos diktutfordring før nå. 

Men non the less, er det jo i det minste bedre sent enn aldri, så here we go, altså… 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det faktum at jeg er pinlig lite bevandret på diktfronten, kombinert med at jeg som helt fersk blogger i sin tid skrev et dikt til en utfordring som gikk under tittelen ‘Blogging mot mobbing’, har jeg altså (absurd nok) valgt å gå for dette verket av den totalt ukjente dikteren, Gry Henriksen *hehe*.

Diktet har jo unektelig et særs viktig, -og ikke minst dagsaktuelt budskap, i tillegg til at jeg, når sant skal sies, ble riktig så godt fornøyd med resultatet..

Det står en liten stakkar,,

og gråter for seg selv. 

Helt fryktelig blir han mobbet, 

og gruer hver en kveld. 

Til alt vondt som venter neste dag, 

av skjellsord, hån, av spark og slag...  

♥

Det går ei lita jente, 

og grubler på vei hjem.  

For hun kan ikke skjønne

hva galt hun gjort mot dem. 

De sier hun er for stygg og sær, 

for å fortjene et liv på jorden her.  

♥

Om du møter en langs veien, 

som kan være en av dem.

Så må du bare vite, 

å gi trøst og en god klem. 

For litt godhet kan velte planen de har;   

om et adjø til jorden og den børen de bar. 

En av de tingene som preger denne årstiden, er jo unektelig  de store fargekontrastene… 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Sommerlek i Vinterland!

Klikk her for gårsdagens bilde! 

Som den edsvorne ‘space-geek’ jeg er, var det jo som både julekvelden og 17 mai på en gang da jeg i går fikk se en av de klareste dag-måner jeg kan huske. Det er vitterlig ikke ofte en kan se konturene i landskapet avtegne seg så tydelig som her, så jeg ble stående der å glane opp i været som en annen idiot både lenge og vel, før jeg så topper det hele med å begynne å ta bilder. Så om det nå finnes de som har erklært meg for et vandrende freak-show, så kan jeg faktisk ikke si annet enn at de har min fulle forståelse..