Tidenes mest idiotiske støtteordning!

Det kom meg akkurat for øret at samtlige personer med ADHD vil få innvilget kr. 600,- i støtte for klær om de bare sender inn en søknad. Begrunnelsen er at disse visstnok både skal slite mer på klær og sko enn andre, samt at de glemmer de igjen hyppigere. Om ikke dette var idiotisk nok i seg selv, later det til at slikt som støtte til briller/linser vil bortfalle, mens denne her altså står fjellstøtt.. 

 

 

Om mulig enda mer absurd syntes dette å være om en legger til alle de som ikke får livsforlengende medisin, m.m pga at dette blir oppgitt å være for dyrt! Om en hadde sluttet å dele ut penger til folk med ADHD, -hvilket jeg må få presisere at det finnes medisiner mot, slik at den såkaldte hyperaktiviteten bortfaller, ville de ha kunnet dekke kostnadene til livsforlengende og den slags nødvendigheter for en god del personer, for å si det sånn. Selv satt opp mot støtten til synshjelp, syntes det for meg regelrett absurd at denne later til å kunne bortfalle, mens nødvendigheten av dette ADHD -våset ikke engang er tatt i betraktning. Greit nok at synshjelp ikke er livsnødvendig i den forstand, men det er unektelig en nødvendighet for å kunne fungere i hverdagen.

Jeg mener.. Selv om det skulle vise seg at jeg i vesentlig grad undervurderer de ekstrautgifter de med ADHD har på klær og sko, kan faktisk ikke denne ordningen forsvares. Disse vil jo isåfall ikke være den eneste gruppen i befolkningen hvor det hefter noe ved deres person som medfører økte utgifter på ett eller annet! Om en følger den logikken som begrunner denne støtteordningen, burde f.eks matstøtte til storvokste menn (høye med en kraftig beinbygning) være en selvfølge, da disse faktisk er avhengig av et høyere matinntak enn andre for å kunne fungere! – For ikke snakke om at menstruerende jenter/kvinner burde være berettiget støtte til bind og tamponger!

Seriøst.. Dette blir bare for dumt, altså..

 

Google analytics er sporløst forsvunnet!

For et drøyt halvår siden, ‘krasjet’ Google analytics -funksjonen min (hvilket er tjenesten som gjør oss i stand til å følge med på antall besøkende på bloggen til enhver tid) første gang, da den hos meg, som hos flere medbloggere her på portalen, plutselig sluttet å registrere noe som helst. Etterhvert fikk da også jeg denne telleren opp og gå igjen, hvorpå den har forblitt gående uten nevneverdige problemer – inntil i går kveld..  

 

foto: df-foto 

 

I det jeg skulle foreta en siste sjekk før leggetid, var nemmelig hele ‘spetakkelet’ forduftet fra kontrollpanelet! Der og da tvang jeg imidlertid frem hva som er best beskrevet som en falsk tro på at den antagelig bare var midlertidig nede, og at alt ville være på stell ved neste innlogging. – Et luftslott jeg bygget opp rundt det faktum at jeg ikke hadde vært nær en innstillingsfunksjon på evigheter, samt vissheten om at alt fungerte som det skulle da jeg forlot den etter den foregående visitten.  -Men jeg visste jo innerst inne at jeg facet et nytt Analytics-helvete, men orket bare ikke å forholde meg til det der og da..

Det trengs vel strengt tatt ikke å presiseres, men sånn for ordens skyld kan jeg bare stadfeste at det selvfølgelig ikke var noen Google Analytics å oppdrive i kontrollpanelet i dag morges heller. -Og det er iallefall ingen sideanalyse å spore nå, etter at frustrasjonen tok overhånd, og jeg har rast rundt i det ‘Analytic’ske riket med opprettelser av nye kontoer og all verdens innstillinger på den ‘gamle’. Nå vet jeg når sant skal sies ikke hvem som (tilsynelatende) er aktiv en gang, og om denne er tilsvarende den hvis ID jeg har lagt til siden..

Når det er sagt, ser det i det minste ikke ut til at jeg har gjort vondt værre, -av den enkle grunn at det rett og slett ikke kan se værre ut enn at hele driten brått er forsvunnet som dugg for solen!..

Finnes det noe mer irriterende en å få slike overraskelser fra helvete kastet over seg som lyn fra klar himmel!?.. For mitt vedkommende, utgjør de iallefall en alvorlig trussel for min mentale tilstand, det er iallefall helt sikkert!!

 

 

 

Små ting som irriterer meg grenseløst

Enkelte ting irriterer meg grenseløst, til tross for at jeg er fullstendig klar over at de er bagateller det er helt meningsløst å la seg affisere av. – Like fullt, evner jeg bare ikke å la være..

 

 

⇒  Gramatikkfeil:  Dette går meg fullstendig på nervene både når det forekommer i norske/skandinaviske tekster og i engelske. Når jeg kommer over tekster hvor f.eks alt som uttales ‘å’ skrives med en ‘å’, hvor engelske utgivelser flommer over av feil former av ‘to be’ og den slags, setninger begynner med liten bokstav, hvor det utvises null forståelse m.h.t bruken av da og når, osv, og rett og slett dårlig språk i utgivelser fra folk som har skriving som profesjon. Stavefeil ser jeg som regel glatt gjennom fingrene med, da dette ofte skyldes dette idiotiske auto-spell -herket enhver telefon og nettbrett er infisert med. Gramatikkfeil derimot, er selvforskyldt.

 

⇒  Faktafeil:  Uansett hvilken type utgivelse eller sending det dreier seg om, kjennes det ut som om jeg har en innvendig trykkoker på bristepunktet når jeg oppdager faktafeil. Dette topper seg fullstendig i de tilfeller hvor de respektive faktafeil legges til grunn for den videre redegjørelsen og/eller hypotesefremleggingen. Det fikser jeg rett og slett ikke! I det jeg kommer over hypoteser/redegjørelser basert på faktafeil, er jeg bare nødt til å få meldt fra om dette, og har faktisk gått så langt som til å ringe en utgiver ved et tilfelle dette var eneste mulighet for kontakt..

 

⇒  Dubbing og idiotiske oversettelser av familie- og barnefilmer/serier:  Jeg er hellig overbevist om at den tidligere så mye mer utbredte praksisen av å tekste tegnefilmer o.l har en betydelig del av æren for at jeg, og mange med meg, har tilegnet oss en flytende engelsk. Argumentet om at de minste ikke er i stand til å få med seg teksten, mener jeg faller på steingrunn ved at handlingen gir seg selv i brorparten av disse filmene. Iallefall hadde ingen av de jeg vokste opp med noen problemer i så måte.. Det er en kjensgjerning at mennesket har en begrenset periode i de tidlige barneår med en helt unik, once in a lifetime evne til å tilegne seg språk. -Ergo; En strøken engelsk er betinget av at innlæringen begynner så tidlig som mulig. Det irriterer meg grenseløst at de saborterer denne muligheten for innlæring gjennom dubbing, i tillegg til at det gjerne har en ødeleggende effekt på selve produktet.

Det aller mest irriterende er alikevel når de begynner å oversette navn og fantasiord som ble gjort til Harry Potter -filmene. Jeg mener.. Hva pokker er poenget med å oversette slikt som f.eks Gryffindor til et norsk ord som heller ikke finnes i virkelighetens verden!? Det tjener jo overhodet ikke til annet enn å skape forvirring!

 

 

⇒  Samfunnsdebatter som unnvikes av redsel for betente tema:  Når innvandring og innvandrere blir bragt på bane, gjør jo sammenhengen det åpenbart for alle og enhver at dette ikke dreier seg om svensker og engelskmenn! Når politikerne så kjører på som om de er fullstendig fremmed for at det kan være noen forskjell på innflytting innenfor Schengen og IS-styrte områder i midtøsten, koker det nærmest over innvendig. Jeg mener.. Uansett hvor en står i denne debatten, så er en fullstendig på det rene med at dette dreier seg om fremmedkulturelle innvandrere, og for meg oppleves det dermed som grenseløst provoserende når problemet unnvikes ved å te seg som om det var snakk om innvandring pr. definisjon. For å få en konstruktiv og fruktbar debatt, er første bud å ta det onde ved roten, for å si det sånn. -Kall en spade for en spade, for guds skyld!

 

⇒  ‘Båser’ og unyansert menneskesyn:  Videre irriterer jeg meg til bristepunktet når folk stemples og plasseres i ‘båser’ med gitte egenskaper og kvaliteter. Da dette gjerne kommer fra personer som fremstår like endimensjonale som selvhevdende, er det så jeg føler trang til å rive av meg håret i frustrasjon over hvor enkel og blottet for perspektiv det er mulig å få blitt..

 

 

Den totale mangel på selvinnsikt..

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har latt meg sjokkere av noe som skjer som overgår selv mine villeste fantasier med bravur. Ut i fra alt jeg har sett og opplevd, skulle en tro jeg knapt kunne la meg sjokkere lenger, men jeg fikk nettopp atter igjen en bekreftelse på at verden har kapasitet til å fronte (langt) mer galskap enn som så. -Og mannen som pushet grensen for hva jeg anså som mulig, var denne gang, som så mange ganger tidligere, USA’s president Donald Trump ved bla.a å offentliggjøre en total mangel på selvinnsikt..  

 

 

Det som ikke er fullt så morsomt, -snarere tvert i mot, når sant skal sies, er at mannen utviser en kombinasjon av maktarroganse, uvitenhet på grensen til hva som fremstår som ‘mindre begavet’¨og et uttrykt syn som vitner om betydelig reduserte evner innen slikt som empati såvel som konsekvensanalyse. Når en så tar med i betraktningen at det faktisk er denne vandrende galskapen amerikanerne har plassert i Det hvite hus, hvor han blir sittende å fingre med atomknappen i fire(!) år, trenger en ikke akkurat noen doktorgrad i samfunnsanalyse for å skjønne alvoret..

 

Foto: Brendan Smialowski and Gianluigi GUERCIA / various sources / AFP

 

Donald Trump evner å kombinere ur-komisk med ‘ei tikkende bombe’ som jeg neppe vil tro hverken har vært gjort før ham eller vil bli gjort etter ham i fremtiden. Denne gang har han altså nok en gang overgått seg selv på et vis jeg ikke evner å si noe mer om enn det som taler for seg selv, så jeg siterer (fra Twitter);

Donald J. Trump

@realDonaldTrump

As I have stated strongly before, and just to reiterate, if Turkey does anything that I, in my great and unmatched wisdom, consider to be off limits, I will totally destroy and obliterate the Economy of Turkey (I’ve done before!). They must, with Europe and others, watch over…

Donald J. Trump

@realDonaldTrump

….the captured ISIS fighters and families. The U.S. has done far more than anyone could have ever expected, including the capture of 100% of the ISIS Caliphate. It is time now for others in the region, some of great wealth, to protect their own territory. THE USA IS GREAT!

Jeeze!..

Bloggeren Gry har blitt gjenkjent på gaten!..

Siden jeg bla.a var et omtalt idrettshåp i tenårene og siden har jobbet i scerviceyrker som hudterapaut og resturantmedarbeider, er jeg jo forsåvidt vant til å bli gjenkjent av folk jeg ikke nødvendigvis drar kjensel på selv. Eventualiteten for at jeg en dag skulle bli gjenkjent som bloggeren Gry på gaten generelt, og at dette skulle skille seg ut fra de øvrige opplevelser av å bli gjenkjent, hadde jeg derfor ikke ofret en tanke. Men selv om opplevelsene utad ikke har skildt seg fra ‘normen’, har opplevelsen føltes unektelig større.. 

 

 

Det er jo ikke akkurat snakk om å bli nedrent av folk som vil ha bilde og/eller autograf her, da det kun dreier seg om et par episoder hvor fremmede har komplimentert bloggen i forbifarten henholdsvis i butikken og på gaten, så jeg ble temmelig overrasket over min egen reaksjon. For all gjenkjennelse har for meg vært av det positive, da de er grunnet i at folk er fornøyd med den scervicen de er blitt gitt. Men hva angår det å bli gjenkjent ene og alene som bloggeren Gry, har det ikke lenger vært snakk om ‘bare’ et positivt lysglimt i hverdagen, for dette har blitt følelsesmessig dratt ut av sine proposjoner til noe stort! – Uforholdsmessig stort, fra et rasjonelt ståsted.

Om en skulle være så heldig at dette eskallerer til å bli noe jeg opplever hver dag, vil jo selvsagt opplevelsen av det også bli en del av ‘normen’, for å si det slik. Men forhåpentligvis vil jeg da ta med meg den stoltheten jeg har følt over disse enkelttilfellene i det minste følge med til å gjelde helhetsopplevelsen av det å bli gjenkjent på gaten..

For det er nemmelig særs viktig for meg som blogger å forbli den jeg er, og derav holde fast på de holdninger og prinsipper jeg har nå i som relativt ny i gamet dersom jeg skulle komme dit jeg ønsker med bloggingen. -Og et av disse grunnprinsipper for meg som blogger, er at en blogg er en utgivelse hvor det er en direkte kontakt, og ditto kommunikasjon mellom utgiver (hvilket i dette tilfellet vil si meg) og publikum (altså leserne). Dette innebærer at samtlige spørsmål, meningsytringer og tilføyelser skal besvares direkte  Her har en bla.a årsaken til at jeg har fint lite av spørsmål og svar -innlegg. Det jeg har hatt av slike, har hovedsaklig bestått av hyppig stilte spørsmål, og da gjerne via sosiale medier og på e-post.

Å bli gjenkjent som blogger, blir for meg dermed både en anerkjennelse av bloggen som sådan, i tillegg til et uttrykk for at folk føler de har blitt sett som enkeltmennesker. Samlet sett, gjør altså disse faktorene gjenkjennelse til en slik stor ‘greie’ for mitt vedkommende.

 

 

Orange is the new black (i anledning Frodiths catwalk -challenge)

Så var det dags for den siste fargen i Frodiths catwalk-challenge; Orange:.. 

 

Siden orange (og orangetoner som fersken) er den fargen jeg kler aller dårligst i hele spektret, er klesbeholdningen fullstendig blottet for denne fargen. -Her finnes ingen gammel regnjakke, -ja det finnes ikke enganng et plagg som har sp mye som ei stripe av orange, da jeg rett og slett blir seende alvorlig syk ut med en gang denne fargen kommer i nærheten av ansiktet mitt (haha). Men nå har det seg slik at modellverdnen nå og da trår til som virkelighetens bakventland hvor alt kan gå an, -selv kombien Gry og orange..
De ikledde visstnok ikke kroppen orange, men håret ble derimot gjort svært så orange med en fargespray (som gudsjelov lot seg vaske ut, og ikke trakk seg inn hist og her slik jeg fryktet). Med et tonn make-up og spekulativ lyssetting, ble sluttresultatet (utrolig nok) virkelig kult, og dette bildet er et mobil-bilde jeg tok mens jeg var stylet, scenen tilrettelagt, og det eneste som gjensto var den siste fininnstillingen av kameraet.

(Jeg ser serr ut som noe som er blitt kastet opp fra 80 -tallet (haha)).

The pink-panter (i anledning Frodiths catwalk -challenge)

Så var vi kommet til dag 5 i Frodiths catwalk-challenge, hvilket innebærer at denne dagen i sin helhet er viet til feiringen av fargen rosa med alle dens nyanser.. 

 

 

..- Og i det jeg skrollet nedover i arkivet for å se om jeg allerede hadde noe bilde(r) som var denne rosa dagen verdig, kom jeg over det følgende bildet, hvilket ble benyttet i et ‘bilder som aldri kom på bloggen’ -innlegg. Det er så skrekkelig at det bikker over til å bli kult, -og med den toppen, var jeg bare nødt til å ta det med (slik at det faktisk endte med å ‘komme på bloggen’ alikevel (haha))..

 

 

 

Green-day (i anledning Frodiths catwalk -challenge)

Så var turen kommet til dag fire i Frodiths fargerike catwalk-challenge, og dag fire er i denne sammenhengen synonymt med ‘the green day’. 

 

foto: df-foto  

 

Utenomjordiske besøkende blir jo til stadighet referert til som ‘grønne menn’, men så vidt jeg vet har det til dags dato ikke vært en eneste henvisning til noen ‘grønne kvinner’, -inntil i dag!  Så når jeg kom over dette grønnhårede ‘alienated self’, syntes det bare rett og rimelig at ‘Gralien’ også fikk være med på denne grønne feiringen (haha):..

 

 

 

Upopulære meninger (del 2)

For et par uker siden delte jeg et utvalg av de mest kontroversielle meninger, holdninger og synspunkter jeg har HER. Dette innlegget skulle bla a vise seg å inspirere medbloggere til å ta for seg et par av disse emnene i separate innlegg (du kan bla.a lese Vestfrøkens refleksjoner ang. hva som faller inn under fattigdomsbegrepet HER), samt at jeg har mottatt en rekke tilbakemeldinger som påpeker viktigheten av at noen tør gå ut med slike klare brudd på dagens politisk korrekte rammer.  -Så da tar jeg meg atter en gang friheten å ‘røske’ folk opp fra dvalen med en ny porsjon kontroverser!..

 

 

⇒  Jeg syntes det meste av kvinneidrett er litt kjedelig, av den enkle grunn at vi aldri får løpt like fort, løftet like tungt, kastet like hardt og langt, osv, osv som menn. Dette er overhodet ikke noe jeg er stolt av, men jeg evner bare ikke å oppdrive den samme entusiasmen når jeg vet at resultatene er nødt til å bli svakere, satt opp i mot de som råder for menn. Erkjennelsen av dette, var også en sterkt medvirkende faktor til at jeg selv i sin tid mistet den nødvendige ‘driven’ for videre satsing innen friidretten.

⇒  Mens det blandt allmuen av en eller annen grunn fremdeles råder en oppfatning om at mannen skal være eldst i et forhold, og at samfunnet derav utviser en langt større aksept for betydelige aldersforskjeller når det går denne veien enn den motsatte. Etter å ha gått dette nærmere eter i sømmene, syntes det for meg helt åpenbart at dette snarere er oppskriften på fiasko enn for lykke, og årsaken er som følger; Menn har som kjent et betydelig høyere testosteronnivå enn oss kvinner, og testosteron er det hormonet som gir menn den bestemtheten, temperamentet og myndigheten som e typisk for menn. I parforhold, fører så alt for ofte disse egenskapene til at mannen blir den dominerende parten i forholdet. Når vi i tillegg får en betydelig overvekt av livserfaring lagt til dette, er scenen satt for en massiv ubalanse i maktforholdet mellom de respektive partene. Om derimot kvinnen er den som stiller med mest livserfaring, vil den styrken hun sitter på gjennom dette gjevne ut den mannen er gitt gjennom testosteronnivået, med det utfall at partene istedet stiller med et utgangspunkt som er mer eller mindre gjevnbyrdes! Jeg har en rekke eksempler som underbygger dette fra min egen omgangskrets, mens vi i kjendisverdnen har relasjonen mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard som det perfekte eksempel å vise til.

⇒ Stikk i strid med allmennhetens oppfatning og på tross av egen ikke-eksisterende finkulturelle innsikt og interesse, digger jeg Ari Behn. Dette er virkelig en fyr som tør være seg selv, og nekter å la seg presse inn mellom samfunnets fastsatte rammer! Hvordan det i det hele tatt lar seg gjøre å fremstå eksakt like dan i selskap med Europas kongelige og i møte med hjemløse på gaten i Oslo, er i mine øyne unikt ut av denne verden.

 

 

⇒  Jeg mener hensynet til å redde liv burde veie tyngre enn de pårørendes sentimentalitet når det kommer til organdonasjon, og at de derav ikke skulle hatt muligheten til å motsette seg dette. Den reduksjonen hva angår organmanglen dette ville medføre, ville dessuten redusert etterspørslen etter illegale organer. Her kjøpes det i ‘beste’ fall nyrer m.m av nødlidende for en slikk og ingenting, mens de i værste fall stjeler de. Videre drepes faktisk folk rundt om i verden ‘left, right & center’ av organtyver, da det er en særdeles høy kurs for slikt som hjerte og lunger slik som det er i dag. Som sekundær argumentasjon, kan jeg heller ikke se noen religiøse aspekter som skulle ha noe å si her, for det er en ting vi alle er skjønt enige om, hvorvidt en er kristen, muslim, ateist, eller buddhist, for å si det sånn; Personen det dreier seg om, befinner seg ikke lenger i den respektive kroppen! Hva jeg kaller bevisstheten, og som andre refererer til som sjelen har enten forlatt kroppen, eller døde sammen med den. Uansett er kroppen i det øyeblikk hjernedød inntreffer kun et ‘skall’ dens respektive eier har etterlatt seg. Kort oppsummert, kan jeg ikke komme opp med en eneste ting som forsvarer det å la livgivende organ få råtne- eller brennes opp av hensynet til de etterlattes sentimentalitet..

⇒  Som den svorne liberalist jeg er, mener jeg folk burde hatt full frihet til å råde over eget liv og legeme såfremt det ikke er til skade for andre, eller medfører at andre utsettes for en uforholdsmessig risiko. Dette innebærer også at den enkelte blir gitt det fulle og hele ansvar for sine handlinger, og derav det de måtte forårsake av skade som følge av denne friheten. At dette faktisk fungerer som et betydelig mer effektivt botemiddel mot uønsket adferd enn den forbudslinjen som stadig tar for seg av vår individuelle frihet her på berget, fremkommer tydelig i de land hvor dette prinsippet råder i hht promillekjøring. I de nasjoner hvor det ikke finnes noen promillegrense som sådan, men hvor en får hele ansvaret for den skade som måtte ha blitt forvoldt dersom ulykken skulle skje og en får påvist promille, er kjøring med promille faktisk tilnærmet ikkeeksisterende..

 

 

 

Tegn som viser at en person er til å stole på!

Om du er som meg, elsker du å stifte nye bekjentskaper med morsomme og interessante mennesker. Men denne åpenheten innebærer unektelig en risiko for at de du møter vil vise seg å ikke være den personen de har gitt seg ut for å være, men en du ikke kan stole på et sekund.. Heldigvis finnes det en rekke tegn å se etter som tilsier at vedkommende er en ‘keeper’..

 

 

⇒ De er seg selv, med et tilnærmet likt språk og uttryksform uansett setting og/eller hvem eller hvor mange som befinner seg i følget. Her er det ikke snakk om å ikle seg forskjellige ‘masker’ til de forskjellige situasjoner. Disse forblir de samme menneskene uansett hva eller hvem de måtte stå ovenfor.

⇒ De utviser ektefølt ydmykhet, omsorg og medfølelse. Disse egenskapene er klare bevis på at vedkommende syntes like godt om deg som h*n uttrykker, og de anser ikke seg selv som viktigere enn andre, men som likeverdige.

⇒ De respekterer andres grenser, og pusher overhodet ikke for å få deg med på noe de ønsker og/eller forsøker å tyne deg for pikante betroelser, da de ikke har noe behov for å styre menneskene de omgås.

⇒ De tyr til kompromisser som den naturlige løsning, og de forventer ikke godtgjørelser for bagateller.

⇒ De er klare på at de ikke er super-mennesker som mestrer alt på egen hånd, og både gir og mottar hjelp fra sine venner som den naturligste ting i verden.  Videre uttrykker de bestandig sin takknemmelighet, og er nøye med å plassere kreds der den hører hjemme.

⇒ De betror seg til deg, og åpner opp om sine svakheter.

⇒ De er fint lite matrialistiske, og ville aldri kunnet finne på å gi ‘døde’ ting en høyere prioritering enn de mennesker og dyr de omgir seg med.

⇒ De utviser en 100% genuin glede og entusiasme på dine vegne når du oppnår noe, uansett om dette er noe de indelig ønsker seg selv.

⇒ De snakker ikke negativt om folk som ikke er tilstede (med mindre de står 100% inne for det).

⇒ De stiller like fullt opp for deg når du trenger hjelp og/eller støtte som du gjør for dem.

⇒ De har stort sett rett i alt de sier. Dette fordi de er genuine og sannferdige, og dermed går ‘all in’ i sin søken etter de respektive opplysninger og svar uten forbehold.

⇒ De er konstant på søken etter lærdom, og derav å få utvidet horisonten sin som mennesker. De er fritt tenkende individer, og bestandig åpne for nye input og vinklinger.