Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

ENDELIG!!

Etter nært opptil 2 uker i eksil, er jeg i dag endelig tilbake i det gode selskap med en høyst respektabel 16 plass på dagens liste! Så nå er det bare å krysse fingre for at gårsdagens bekjennelser var de siste av den sutrende sorten på en stund, for det har jaggu ikke vært mye til gladstemning og hurra-modus å spore her i spalten i det siste!

Utsnitt av dagens toppliste fra Blogg.no

jeg har vel et inntrykk at at det fortoner seg forskjellig fra blogger til blogger, men for mitt vedkommende, har det å få den ekstrapromoteringen som er forbeholdt topp 20 en betydelig effekt på besøkstallet den påfølgende dagen. Jeg opplever med andre ord at det er betydelig enklere å holde seg i dette sjiktet enn å komme seg dit! Etter alt å dømme, har nok det å innkluderes i denne ‘story’-promoteringen på sidetoppen mest å si for en blogger som meg; Altså en blogger som ikke innehar noen kjendisstatus i så måte, og derav ikke er etablert i toppsjiktet i hht det å ha ‘skapt seg et navn’ som (mer eller mindre) bærer bloggen.

Brorparten av mine klikk kommer i forbindelse med at utgivelsene lanseres, hvor de fleste av disse igjen later til å ha klikket inn via hjemmesiden. – Og selv om jeg ikke kan sies å ‘ha skapt meg et navn’ i så måte, later det i det minste til at jeg er kommet dithen at det har blitt en del mennesker innen målgruppen som, om ikke annet, klikker inn når det ligger nylanseringer ute! Følgelig, vil da en som regel minst dobbelt så lang promoteringstid på hjemmesiden, for ikke snakke om at den lengste varigheten er på sidetoppen, være av stor betydning!

Gryxen for Xmas??

Og med dette strategisk plasserte bildet, så tar vi rett og slett å går rett fra tre til halv fire her, i det jeg nå har måttet innse at ‘Gryxen Awards’ har klart å regelrett tatovert seg inn i hjernebarken to the point of no return, for å si det sånn.. (For de av dere som ikke har den ringeste anelse om hva jeg snakker om, kan sveipe en kjapp tur innom HER).

[- Det er for seint å rive seg i håret av frustrasjon nå, folkens! – Dere har kun dere selv å takke for det som nå utspiller seg i en stadig eskalerende grad, da de av dere det gjelder burde kjenne meg såpass at dere burde vite bedre enn å oppmuntre potensiell galskap som dette her..] 

Greia er nemlig at det til stadighet popper opp nye ideer for pris-kategorier.. Eksempelvis, så avstedkom gårsdagens visitt hos Livet med Vesla med ideen om ‘Årets oppdrager’, altså mamma/pappa -blogger, hvorav kriteriene for en Gryxen avviker fra normen ved at det frontes en policy der de respektive avkom som utkommer vil være mennesker etter min smak. (- Hvilket jeg med sikkerhet kan si IKKE vil være tilfelle for de overbeskyttede asmatiske porselensdukkene som avstedkommer den som frontes av tradisjonelle ‘mamma-bloggerne’).

For mitt vedkommende, er nemlig den regelrette bragden som, i denne kropps- og motepressets tidsalder, ligger i å ha fostret et 20 år gammelt avkom av følgende avstøpning kongerikets beste oppdrager;  Altså et avkom som er gitt den graden av trygghet at hun, som 20 åring(!) anno 2021, evner å gi så flatt faen at hun, i BESTE ‘sendetid’ hiver rundt seg ei badekåpe, mens håndkleet på hodet får bli værende som en turban i det hun skrider inn på kjøpesenteret og kjøper det hun manglet, før hun fullstendig uberørt, skrider tilbake til bilen, og kjører hjem igjen!!

– Og Denne Årets oppdrager’en til Heidi (som denne bloggeren heter) er så visst ikke den eneste ‘must-have’ prisen som har dukket opp i det siste..

Så med dette siste skuddet på Gryxen-stammen, fulgte derav ideen om å lodde stemningen for å la Gryxens første steg inn i virkelighetens verden komme i form av en julekalender, der det daglig vil bli utropt Gryxen Awards -vinnere i til sammen 24 kategorier?? 

***  Her må dere for all del fritt fyre løs, uavhengig om dere er all for- eller syntes det må være den mest idiotiske ideen som er lansert i tiden e.kr.

Altså.. Nå må man for faen rulle inn her, eller!? Etter at alt fra lakrisfigurer og Disney-figurer til iskremlogoer og komediekarakterer er fjernet etter å ha blitt erklærer rasistisk, er turen nå kommet til dukkene.. (- Jepp, ‘dukker’ i sin tradisjonelle betydning i leketøysøyenmed). Men her møter man imidlertid en aldri så liten utfordring! For på den ene siden, så hyles det om at mørkhudede dukker er rasistiske, mens det på den andre siden kaukes med tilsvarende styrke om diskriminering der de respektive leketøysprodusenters utvalg på dukkefronten viser seg helt- eller hovedsakelig å bestå av hvite dukker! Jeg mener.. Det må da i det minste kunne forlanges at man bestemmer seg hvilke av de to alternativer man skal gå for, for her har vi jo med et rent paradoks å gjøre! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så galt er det faktisk blitt at jeg faktisk ikke ville bli nevneverdig overrasket dersom det skulle vise seg å være en eller annen som reagerer på at denne datakonstruerte dukkeversjonen av meg kun utkom i en etnisk hvit utgave!..

I følge min barnelærdom, var betydningen av ordet rasisme som følger: Å behandle- og/eller betrakte folk forskjellig ut i fra hudfarge/etnisitet. – Og that was it! – Hvilket jeg den dag i dag ikke evner å fatte skulle behøve å ilegges noen utvidet betydning i det hele tatt! Å betrakte- liksom å behandle folk likt uansett utseende burde da vitterlig være greia i så måte!
Men så enkelt kan det jo slettes ikke gjøres, og iallfall ikke når jeg ikke kan se annet enn at det å gå for dette enkle, klokkeklare prinsipp ville vært det klart beste alternativet for oss alle!
Slikt kan vi jo slettes ikke ha noe av, for i utgangspunktet ensidig positive samfunnstrender og holdningsendringer er nødt til å besørges dratt så langt ut av sine proposjoner at det bikker over til å bli negativt den andre veien. – Og det stagnerer sjelden før graden av giftighet er minst like stor som hva den kunne sies å være med det som var utgangspunktet i forkant av utviklingen. Hva rasismen angår, har dette følgelig ført oss dithen hvor absolutt ALT er rasistisk!..

– Og dette er så visst ingen overdrivelse, i det rasisme- og diskrimineringskaukingen, som nevnt innledningsvis, til og med har gått for det paradoksale, hvorpå en løsning umuliggjøres, slik at begge alternativer vil FORBLI rasistisk/diskriminerende til evig tid!..

Selv om jeg har befunnet meg i de voksnes rekker en stund, er det dog ikke all verdens tid siden jeg var barn, og hadde riktig sansen for hva som den gang ble omtalt som noe så uhyrlig som ‘negerdukker’, i tråd med at det fremdeles var aksept for å anerkjenne det faktum at afrikanskættede mennesker er mørkere av utseende enn oss med en nord-Europeisk identitet.. Dette gjør at jeg med en 100% sikkerhet kan si at det ALDRI var noe rasistisk betont over disse mørkhudede dukkene, men ble rett og slett valgt fordi vi ungene gjerne syntes de var de søteste.

Dersom en har en utpreget evne til korrekt uttrykksform, er det fremdeles en liten åpning for å forsvare dukker av typen som på bildet under er representert av en dukke fra ‘Pernille.dam’..

Men dette er også den absolutte grensen for hva som kan tillates av ‘rasistiske forsvarstaler’ hva det å utgi dukkeversjoner også av mørkhudede barn angår! For i det en kommer trekkende med sånt som ei strikkedukke av annet enn det lyseste som er på garnprodusentenes fargespekter, vil en etter alt og dømme kunne straffedømmes om en er uheldig! Eksempelvis, er det, så langt jeg kan se, ingen nåde for den som måtte flashe ei dukke som denne fra ‘Anna Ananas’ under..

Selv evner jeg overhodet ikke å se noe galt i denne leksaken! – Hvis syn jeg tlr påstå er bekreftet korrekt i det ikke en kjeft ville reagert negativt på en versjon av denne strikket med et garn som var lysrosa e.l!

Om vi så tar turen over til diskrimineringsfronen, så vil jeg vel anta at de fleste allerede innledningsvis fikk umiddelbare Barbie-assosiasjoner i det dette ble nevnt innledningsvis. Denne dukken har jo for lengst pådratt seg  positive body image-nazienes vrede for å skape et urealistisk kroppsideal bestående av kombinasjonen sunn og slank.. Barbie ble jo uglesett av stadig flere grunnet dens perfekte kroppsform og generelt vakre design selv før den inneværende kroppsbilde-bølgen i det hele tatt var påtenkt! Så det skulle jo nesten bare mangle at den ikke ble gjort til frontfigur for diskrimineringsnaziene også..

Men her skulle Barbieprodusenten gi et umiddelbart svar på tiltale som var så ‘right up my alley’ at jeg, som aldri brydde meg døyten om disse dukkene i oppveksten, faktisk vurderer å gå til anskaffelse av samlingen av ren fandom.. For det skulle jo ha seg slik at det også finnes undergrupper innen diskrimineringsmafiaen, da det også har oppstått en som har vært forutseende nok til å gripe fatt i de funksjonshemmede, da det var å anse for relativt sannsynlig at de ville utkomme med en perfekt utseende farget versjon innen kort tid som ellers ville ha gjort fortsatt klaging og hyl umulig! Så skulle det falle seg slik at disse begynte å hyle akkurat i det kollegene deres på etnisitetsfronten hadde et lite opphold (antagelig for å trekke pusten), med det til følge at disse nå faktisk ble hørt på et vis de neppe ville gjort ellers!

Iallfall har dette blitt snappet opp, og følgelig skjønt fortsettelsen på av en eller annen genial skrue innen dette konsernet, hvorpå de rett og slett slår samtlige fluer i en smekk, og trår til med den påfølgende kolleksjonen der de til og med har vært forutseende nok til å kvele fremtidige hylekor for asiatiske- og arabiske/latinoutseende dukker:..

Og så kommer det som i mine øyne utgjør selve rosinen i pølsa her: For samtidig med dette her, så demonstrerer de ironisk nok så til de grader at de er sin egen herre ved samtidig å utbasunere det ultimate ‘fuck off!’ til kroppsbilde-naziene ved at samtlige er støpt i den samme perfekte kroppsform som har vært deres forhatte varemerke siden dag en! Jeg er jo blod-fan av sånt i utgangspunktet, og i mine øyne, er dette et ‘fuck-you’ -statement av intet mindre enn episke proposjoner..

**  Flere refleksjoner rundt dette med rasisme dratt ut av alle proposjoner er bla.a å finne her: HER

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

New day, Same shit..

Nok en dag i den selvforskyldte elendighetens tegn, altså; Som i går, så får jeg lønn som fortjent med en 23 plass med ditto besøkstall etter kun å ha utkommet med et spalteinnlegg..

Men nå er det til gjengjeld nok! Prosjekt julemeny er praktisk talt overstått med kun noen få korrigeringer som gjenstår før det går i trykken, hvilket er ensbetydende med at det ikke lenger er noen unnskyldninger for elendig produktivitet her på berget!

Og i mitt tilfelle, er ‘produktivitet’ i denne sammenhengen ensbetydende med faktisk å utgi det jeg forbinder med selve innlegget for dagen; Altså slikt som meningsytringer, deling av nyervervet kunnskap, og/eller et bildeinnlegg i ny og ne; Hvilket er de innleggene jeg identifiserer meg med som blogger, og derav også er innleggene som drar de største besøkstallene, i tillegg til å utgjøre fundamentet for hvorfor jeg valgte å begynne i denne bransjen i utgangspunktet.

I bloggsammenheng, liksom så mange andre områder i livet, så legger jeg kvalitet fremfor kvantitet i det å være ‘produktiv’. Jeg har valgt en måte å blogge på som innebærer å legge mye arbeid i ganske så omfattende innlegg snarere enn en rekke ‘snutter’ i løpet av dagen.

Nå er det selvsagt et utall ulike måter å blogge på, liksom jeg selv har favoritter jeg følger blant de fleste. Men når det er sagt, er det faktisk en grense for hvor mange innlegg en kan slippe, det være seg på en gang, i en slags serie, eller i form av småinnlegg i løpet av en dag før det slår negativt ut. En ting er at bloggleserne nå mer enn noen gang, krever en viss substans på det de gidder klikke seg inn på. I tillegg, er slik adferd nemlig også for dårlig folkeskikk å regne blant oss bloggere!

Dette er grunnet i at promoteringen av innleggene våre på blogg.no’s hjemmeside, der nysluppede innlegg legger seg øverst på siden, for så å bli skjøvet nedover etter hvert som nye innlegg slippes. Følgelig, vil en som ‘spyr’ ut innlegg sørge for at denne prosessen fra ens nysluppede innlegg starter på topp, til det så ender med å bli dyttet ut etter å ha blitt dyttet ett og ett hakk lenger ned på siden etter hvert som nyere innlegg har utkommet, går betydelig fortere dersom en person pøser ut innlegg slik at vedkommende kan ha både 4 og fem innlegg på hjemmesiden! Og i og med denne hjemmesidelanseringen er vår desidert fremste promoteringskanal, så sier det seg jo selv at det ikke er greit at det er noen som ikke tar hensyn til at en faktisk er én av en samling bloggere som alle deler samme kanal for promotering av innleggene sine!

Nå er det imidlertid bloggkonsept der dette hensynstagendet blir hakket mer komplisert; Og da tenker jeg i bunn og grunn på de matbloggerne som baserer seg på ukesmenyer; I deres tilfelle, så utkommer de nemlig ukentlig, -som regel på søndager, med en bolk bestående av 8 innlegg; Et inneholdende rettene for den kommende uken, i tillegg til 7 innlegg bestående av oppskrift(er) for rettet(e) tilhørende hver av ukedagene. Her er det jo i seg selv hverken snakk om manglende substans eller ‘spamming’ av hjemmesiden i den forstand, i det dette jo faktisk er konseptet deres! Men samtidig har jeg selv fått utlagt innlegg rett i forkant av et slikt dropp hvor jeg har sittet og se på  promoteringen av dette bokstavelig talt renne ut i sanden i det en matblogger med ukesmeny har hatt et dropp like i etterkant.. – For selv om det ikke er noe å si på kvaliteten av det som legges ut i disse tilfellene, liksom det er forståelige grunner til det som følgelig skjer, så er det like forbannet forsmedelig for de som har lagt ut innlegg rett i forkant.. – Innlegg som de respektive bloggere har lagt tid og arbeid i å ferdigstille, og som derav er berettiget en lansering verdt å nevne!

I utgangspunktet, er det i midlerid fullt forståelig at dette ikke har streifet de respektive bloggerne, i det denne hjemmesidepromoteringen på langt nær er av en slik avgjørende betydning for lanseringen av innlegg som for oss andre, liksom det jo er hva konseptet deres går ut på! Men nå i den senere tid, har dette problemet imidlertid vært fremmet såpass at det ikke lenger kan sies å foreligge noen unnskyldning for ikke å ha fått det med seg..

Blogger en under en utgiver slik tilfellet er for oss her på blogg.no, mener jeg nemlig at dette på sett og vis avkrever at en tar seg tid til et minstemål av tid til å sjekke ens medbloggeres utgivelser for med det å kunne snappe opp de signaler som måtte foreligge om ting og tilstander som råder i bloggverdenen. – Og har en i det hele tatt vært innom hjemmesiden de siste månedene, burde en vitterlig ha fått med seg den irritasjonen som foreligger hva problemet med innleggsspamming angår..

Av den grunn, mener jeg at vi også må kunne avkreve samme hensynstagen fra de respektive matbloggere som fra alle oss andre. I deres tilfelle, innebærer imidlertid et slikt hensynstagen at en f,eks foretar de respektive ukesdropp på tider med den laveste aktiviteten; Både mht slipp av innlegg, så vel som antall besøkende, for med dette å besørge en maksimal skadebegrensning, for å si det sånn. Dette innebærer jo selvsagt nattevåk, men i mine øyne, er dette faktisk prisen de må betale for å kjøre dette konseptet, dersom de ikke heller skulle velge å spre utgivelsene over dagen, eller rett og slett å utgi oppskriftene de avmerkede dagene! Dette skulle jo vitterlig ikke ha noe å si for tiden deres, i det innleggene jo like fullt kan ferdigstilles som vanlig, slik at de følgelig kun har å logge inn for å klikke ‘send’ de påfølgende dagene. – Og dette mener jeg en vitterlig må kunne forlange!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

[Almost] Back to normal..

I det jeg kun fikk knotet ned spalteinnlegget for så at resten av gårsdagen i sin helhet ble viet til ferdigstillingen av den etter hvert svært så omtalte julemenyen, så har jeg ikke engang giddet å sjekke dagens liste. Besøkstallene viser hva som kan forventes på en dag med et spalteinnlegg som eneste utgivelse, kombinert med et totalt fravær hva nettworking angår. Og da jeg knapt har fått satt fot på andre blogger eller nettsteder på over en uke, så kan en vel ikke annet si enn at en lønnes som fortjent, for å si det sånn!

Forside til besvær; Å snekre sammen en texture som er tro til den sølvskriften som firmalogoen har på sin skinnende gråsorte bakgrunn, samtidig som den skulle fremkomme tydelig og klar i det den i juleversjon skulle overføres til et hvitt bakteppe, har vært prosjektets hodebry, for å si det mildt! Hvor mange fargenyanser, effekter og styr, og ikke minst hvilke som er blandet inn i den mixen som endelig skulle tilfredsstille alle krav, har jeg ingen anelse om! Iallfall, er det kun den siste perfeksjoneringen av småfeil og ujevnheter som gjenstår før den går i trykken i begynnelsen av neste uke.

Men nå er i det minste ‘det store juleverket’ levert ‘bossen’ for korrektur, og jeg sitter igjen med opplevelsen av det hele som en udelt positiv greie, i det jeg kan si meg fornøyd med utkommet! For selv om det at noe blir hektisk aldri har påvirket opplevelsen min av et prosjekt som gøy og/eller givende, så fremt jeg kan si meg fornøyd med det sluttresultatet som kan legges frem, så har dette med hektiske tider og sprengjobbing fått en helt ny og uant verdi etter å ha levd i drøye halvannet år til ende med tilhørighet i den hardest rammede bransjen i landsdelen med de desidert strammeste smittevernstiltakene.. Det er vitterlig intet som er så galt at det ikke er godt for noe når selv den galskapen vi nå har vært igjennom, og spesielt de av oss med tilhold i Oslo og omegn, faktisk later til å ha avstedkommet med noe positivt. Men ikke desto mindre, har dette med å bli stilt krav til, liksom slikt som å få være til del arbeidsdager der stressfaktoren har lagt på 100-og-helvete fra begynnelse til slutt blitt for intet mindre enn en sann velsignelse å regne.

Ikke for dét.. Jeg har vel alltid hatt en greie for dette med mestringsfølelse, og derav det å kunne se tilbake på en arbeidsdag som en prestasjon, for ikke snakke om at jeg bestandig har vært en sann ‘sucker for credit & admiration’. Men før jeg fikk erfare følelsen av den totale ørkesløshet med absolutt nada nytteverdi, så var disse gode følelsene forbeholdt ettertiden, for å si det sånn; Altså det å kunne konstatere at en hadde lykkes der oddsene for at noe skulle feile underveis lå greit over gjennomsnittet, eller å kunne ferdigstille et prosjekt en var stolt av tross et tidspress ut av en annen verden. Men jeg følte imidlertid ikke noen glede i det jeg befant meg i stormens midte, i det jeg da kun så frem til at det hele var vel overstått. Post COVID, er jeg imidlertid blitt i stand til å gledes over det å ha i iverkant mye som skal utføres innen en arbeidsdag- eller en deadlines utløp! – Og det er faktisk en berikelse å regne med, for å si det sånn, og definitivt noe jeg ser meg tjent med å være meg bevisst, og at den derav blir værende..

Når det er sagt, så er det selvsagt godt å få et slikt prosjekt ferdigstilt, da det som sagt har krevd det meste av døgnets våkne timer mens det har stått på. Siden bloggen jo er mitt daglige virke ved siden av stillingen som  ‘restaurantpotet’, så er det jo selvsagt denne som har blitt forsømt i disse dagene, hvorav den første kimen til nag over det ikke å kunne levere og prestere etter ønske og målsetting dukker opp allerede etter første dagen! – Altså innehar jeg så absolutt en solid dose ‘flink pike-syndrom’ jeg også, selv om det kun gjør seg gjeldende i prestasjonsøyenmed. Hadde dette også gjort seg gjeldende hva slikt som hus, hjem, hage, og gud vet hva, slik som jeg har inntrykk av er ståa for en temmelig høy andel av mine medsøstre rindt om, så ville jeg seriøst befunnet meg i et mentalsykehus’ øvre gemakker med gitter for vinduene på permanent basis for lenge og vel siden!..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

ARRRGHHHH!..

Nei-og-nei-og-nei-og-NEEEEIIIII!! Hva er det her for no’ elendighet!??
– Kriseelendighet er hva det er!
Rett og slett kriseelendig!..
22 plass, og horrible besøkstall, er sånt som får en stakkars nevrotisk, borderline narsissistisk bloggers krisemaksimering til å gå fullstendig ut av kontroll! Nå kommer alt til å gå til helvete! i mitt hode.. Vissheten om at absolutt alle utgivelser på planeten har dager med dårlige leser- og/eller seertall, har ingen verdens innvirkning på den krisealarmen som skraller i vei på uante styrker i toppetasjen på dette sorgens kapittel av en bloggdag. Gårsdagen er passé, og morgendagen??
Vel.. Jeg kan bare legge kortene på bordet hva min karaktersvakhet angår, og erkjenne det åpenbare; Jeg er ikke av denne insta-positive typen som ikke ser annet enn muligheter og bedre tider. – Om noe, så må jeg vel snarere kunne defineres som en insta-negativ, da det i mine øyne, faktisk er så at uansett hvor ille det er, så kan det alltid bli enda verre!..

Her får nød og elendighet, krig og fattigdom være nød og elendighet, krig og fattigdom! For her har vi nemlig en lettere nevrotisk blogger med dårlige besøkstall siste døgn, så her er intet rom for trivialiteter, det skal være ‘Snickers & Twist’!

Og når en i tillegg kan legge til panikk grunnet en deadline for ferdigstilling av prosjekt hva den nødlidende bloggers andre virke angår, da snakker vi virkelig krisekår med stor ‘K’!  Den eneste muligheten jeg kan se her jeg nå sitter i den irrasjonelle panikkens skruestikke av et grep, er at dette innlegget vil fremstå så forbannet navlebeskuende,  narsissistisk og generelt lite sympatisk at det kan trigge ‘trollene’ på Kvinneguiden til å forbarme seg over meg med en post eller to dedikert til et sånn passelig utført karakterdrap i en eller annen tråd! At jeg skal bli beæret med en tråd i mitt navn, vil være å tro på julenissen når en har vært dum nok til å avsløre at en gir fllatt faen, og dermed ikke er ødeleggelsesbart materiale, men et par linjer omhandlende manglende intelligens og perspektiv på verden, kan da ikke være for mye å be om!? – Hvilket jo vitterlig sier sitt, og mer enn som så!..

Nei, her er det ikke annet å gjøre enn å la seg sylte ned i egen navlebeskuende elendighet og håpe på det miraklet en ikke tror på..

*Åh, akk og ve..*

Altså.. Som jeg antar en del av dere kjenner til, gav jeg atter igjen uttrykk for min noe mugne oppfatning av bloggerprisen for alle andre bransjer enn nettopp bloggere; Vixen awards i en av mine ‘bekjennelser’ forleden gjennom rett og slett å omplassere de mest graverende av malplasserte utnevnelser i dette fesjå til deres rettmessige innehavere. Denne totalt udemokratiske overkjøring av Vixen-juryens lavpannede avgjørelser i mitt Stalin-inspirerte fantasiscenario  får så en såpass forbløffende god mottagelse generelt, og hos favorittkaninen spesielt at jeg er glad for å kunne informere om at ideen derav ‘fikk bein å gå på’, slik at den nå er på god vei til å ta overhånd.. -Om den ikke allerede har det i det jeg brått ‘finner meg selv’ i full sving med å utforme en prototyp på en potensiell Gryxen-pris.. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Sett utenifra, så er jeg, i det jeg nå er inne i et (relativt) klart øyeblikk, stygt redd for at dere som har oppmuntret denne galskapen i gjennom bifall i kommentarfeltet, anført av nevnte blogger in crime som dedikerer et eget innlegg i hyllest av denne fantasiverdenens Gryxen awards, har skapt et monster..

For som nevnt innledningsvis, så har jeg, som liksom ikke har annet å fylle tiden min med i disse dager, funnet det for godt å skvise inn et utkast for en faktisk pris her! – Altså.. Jeg, som har en deadline å forholde seg til der tiden attpåtil har funnet det for godt å flusche sin relative side i form av å eskalere i hastighet dess nærmere denne vi kommer! Med andre ord, så tilsier absolutt alt av fornuft at jeg vitterlig skulle hatt både hender og hale fulle i en sådan stund!

Men når det er sagt, så er det jo heller ikke tvil i den restansen jeg måtte inneha av sans og samling at det å nære opp under denne øyeblikkets idé ville vært for borderline stein hakke galskap å regne selv midt under lock-down, med all tid i verden til ens disposisjon..

For i det dette innlegget kan romme mine siste relativt sinnsfriske ord i denne anledning, så ser jeg meg også nødt til å fremlegge en ærlig tilståelse angående tankeleker med utspring i spørsmålet; Hva står egentlig i veien for at vi bloggerne kan opprette vår egen pris!? Jeg mener.. Hvor vanskelig kan det være!?

– En trenger et lokale, og fysiske priser å dele ut.. Hva Vixen angår, lot jeg meg vitterlig overraske, i det sistnevnte nå viste seg å bestå av hva som for meg fremsto som en barnetegning på et hvitt A4 ark rammet inn i ei enkel, sort ramme!..  Ergo; Det eneste jeg kan se avstedkommer med en nevneverdig kostnad, er faktisk lokalet, i tillegg til hva nå de serverer på slike seanser! – Altså.. Brått så fikk noe så vanvittig som å opprette en egen pris på pur trass, og med latterliggjøring som bonusgode en forestilling av å være den enkleste sak i verden. – Og da snakker vi så til de grader enkelt at det fortoner seg tilnærmet problemfritt selv for blondinen fra Østlandet, vis praktiske evner beviselig er mildt sagt mangelfulle!

– Og da er jeg rett det går mot full krise her, folkens!.. For det står etter alt å dømme bare om det skulle poppe opp en bitteliten ukeslock-down, så vil det kunne være nok til at kongeriket i ettertiden også vil være belemret med hva som garantert vil avstedkomme som den mest harry eventen av sitt slag, og en regelrett skam for alle priser med en classy respekt for seg selv!  – Et ørlite krumspring fra Løvebakken, kan altså brått vise seg å være alt som skal til for at kultivert språk og skrekkelige kreasjoner til absurde priser mens en nipper til champagne – med og uten jordbærbit avløses av en entre akkopagnert av typ Adrian Sellevold & Onkl PO’s ‘Bella Hadid’, eller Queens We will rock you.. -I førstnevnte, vil det, som seg hør og bør være classy taffelmusikk akkopagnert av et blitsregn fra et par Se og hør -reportere med tilnærmet ubegrenset tilgang til C og D -kjendiser som enda har langt igjen før de eventuelt måtte nå dithen hvor det å bli oppført med navn og bilde i sladderpressen går fra å være tilnærmet orgasmisk til noe som er under deres verdighet å la seg affisere med.. Denne tidløse classy eleganse, vil så oppkomlingen fra Helvete torpedere, med den uendeligheten av eder utropt med det stemmevolum som følger kjeftesmella fra Askim som leder an denne komplette galskap, etter alt å dømme i tospann med sin mannlige tvillingsjel; Den tilsvarende ubehøvlede søppel-kaninen fra Drammen!..

La dette synke inn før jeg atter i gjen glit inn i den glade sinnsykdom der dette er en glimrende ide, folkens..

– ASKIM & DRAMMEN!!!

Det burde jo strengt tatt vært mer enn grunn nok til å få jekket ned dette kvinnelige utysket pronto!

(Mer prisgalskap med fokus pp de eksisterende kan leses HER)

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Back on track!..

Da ser jeg til alt hell at jeg også er tilbake der jeg slapp i hht besøkstall og annen statistikk, hvilket i praksis vil si en attende plass på dagens liste. – Så da kan med andre ord atter igjen sjelefreden senke seg over hus og hjem.. (Pga ekstra travle tider med restaurantjobben, var jeg tilbake på blogg etter noen dagers pause i går).

Snakker om pauser.. Tro det eller ei, men bare det å returnere etter ha vært fraværende i en fire dagers tid, er faktisk en opplevelse en tar med seg her i dette bloggersamfunnet. Liksom ved forrige anledning jeg ble nødt til å legge bloggen på is i noen dager, returnerte jeg også denne gang med et mindset som tilsa at de færreste nok ville ha bitt seg nevneverdig merke i mitt fravær. – Hvorpå jeg på tilsvarende måte skal bli fullstendig satt ut, da det ventet en mottagelse med flagg og faner.. Det er nå så at vi ikke er kolleger og omgangsvenner i fysisk forstand i dette virket, men jeg tør allikevel påstå at det er forbannet langt mellom de grupperinger man frekventerer som kan få en til å føle seg betydningsfull, og at en etterlater seg et savn i ens fravær som det som blir en til del her på blogg.no! – Og for en som er nødt til å være den mest idiotisk lettrørte personen nord for Ekvator, så innebærer jo dette her en følelsesmessig opplevelse som jeg vil anslå tilsvarer noe slikt som den som avstedkommer sånt som f.eks sjømenn, bistandsarbeidere, osv som kommer hjem etter å ha vært borte fra familie og venner i både vinter og vår.. Dette er jo selvsagt temmelig pinlig i de tilfeller der det blir bekjentgjort en verdsettelse av min person i det offentlige rom, med alt av tilbakeholdte hulk til fullt fossefall! Men på den annen side, så gir jo det å være så forbannet billig i drift, for å si det sånn, i hht følelsesmessige opplevelser den gevinst at en blir langt flere av de forunt enn det som vanlig er, simpelthen fordi det kreves så mye mindre!

Nå har det jo vært skrevet adskillige spaltemeter, både av meg og av andre, om den fundamentale endringen som har skjedd hva bloggen som genre angår i løpet av det siste året; Bloggen har, kort fortalt, gått fra å være tilnærmet forbeholdt ’20-somethings’ med en målgruppe bestående av unge jenter fra 16-26 til å bli en genre som har noe for absolutt hele befolkningen; Kvinner som menn, ung som gammel, by & land. – You name it!

Følgelig, så har da selvsagt også snittalderen på oss utgiverne skutt i været, slik at denne nå er farlig nære den snittalderen som måtte gjelde for befolkningen for øvrig. Men det er én ting som det slo meg i går faktisk ikke har endret seg en dritt! Hvilket er intet mindre enn absurd, sakens natur tatt i betraktning!..

For mens disse blodrosa ‘kidsa’ dominerte genren, så rådet en typ kultur som innebar bloggere på sitt beste, hvilket er synonymt med overnevnte opplevelse, og en genuin evne til å både ønske ens med-bloggere suksess, og ikke minst viljen til å hjelpe hverandre opp og frem. Jeg ville f.eks, som jeg har vært inne på en uendelighet av ganger, aldri i verden ha kunnet ligge på det nivået jeg gjør nå dersom jeg ikke hadde blitt regelrett løftet opp og plassert her! Nå har jeg fremdeles et greit stykke igjen til å kunne skilte med en tilsvarende ‘boosting-effekt’ som hva tilfellet er for Asbjørn, aka Kokkejævel for ikke snakke om den massive dosen fremsnakk og booster-hjelp jeg har fått fra sjefs-kaninen i tillegg til så mange andre, store som ‘små’ av mine med-bloggere opp i gjennom.

Greia er imidlertid at denne bloggeren på sitt beste da, som nå, har sin likeså tilstedeværende motpol; Nemlig ‘bloggere på sitt verste’.. – Og ‘bloggere på sitt verste’, innebærer nøyaktig det samme plottet som det gjorde den gang det dreide seg om 18-22 år gamle jenter som kom på kollisjonskurs! – Og i enhver annen sammenheng og setting, så er jo slikt som nedsettende omtaler, velrettede replikker, grupperinger og drama forbeholdt de yngste generelt, og jenter som har fått utviklet en litt for stor divafaktor enn hva som er kledelig.. – Men i denne bloggverdenen, så slutter jeg altså aldri å la meg overraske over hvordan edsvorne ‘fiender’ barker sammen Sofie-Elise vs. Kristin Gjeldsvik -style uavhengig av både kjønn, alder, og hva det ellers måtte være som under normale omstendigheter ville gitt en overveldende sannsynlighet for at den respektive ‘kamphanen’ i stedet ville gjort sitt for å unngå konfrontasjoner av det mindre konstruktive slaget, for å si det sånn! De holdninger som ble fremmet som sto stikk i strid med ens egne, ville heller blitt imøtegått i form av å tale egen sak i egen utgivelse, -eventuellt at en uttrykte sin uenighet i reinspikkede saklige ordlag i kommentarfelt. Men sånt som å gå ut mot enkeltpersoner med stigmatiserende merkelapper som ‘rasist’, ‘uskikket som forelder’, ‘kyniker’, ‘sosial-pornografi’, ‘psykisk mishandler’, og det som verre er, ville en da imidlertid vitterlig holdt seg for god til i det en har bikket 30!

Og det verste er at jeg ikke har nevneverdig grunn til å tro jeg er noe bedre enn de fleste! – Ja, nå ville jeg vel ikke akkurat gått ut og frontet en opptreden som tilsier borderline sjikane, og ei heller vedholdt en oppførsel ovenfor en eller flere med-bloggere etter å ha blitt gjort bevisst på at min adferd gikk utover trivselen generelt, og trivselen her på blogg.no spesielt! Men ikke desto mindre, så har også jeg latt meg rive med etter at det, direkte- eller indirekte, er blitt rettet usakelige skyts mot en sak jeg har frontet, eller meg som blogger og person der jeg har vært overmåte krass i min tiltale, for å si det sånn! Ikke at dette har ledet til noe i nærheten av en ‘krig’ (-jeg mener.. Hvordan kunne det? – Jeg ville jo vunnet etter første slag uansett *haha*). Men det har allikevel vært nok til at jeg har fått kjenne på en følelse som etter alt å dømme også ville kunne fått meg til å la meg rive med i en personlig konflikt dersom den ultimate personlighetskrasjet skulle dukke opp!..

I utgangspunktet, så gir jo dette en flau smak av patetisk oppførsel en relativt oppegående figur med respekt for seg selv burde holde seg for god til! Men samtidig så er det en del av meg (- ikke usannsynlig den som rommer bloggersiden) som ikke kan benekte at dette slettes ikke er nødt til å være av et onde.. – For hva om den dagen kommer der en blir en eller annens utpekte skyteskive for stadige ‘jabs’ og angrep på ens karakter!? Har en å gjøre med en person som opererer under lavmål, så er det nå en gang som oftest slik at de ikke lar seg stanse av de tiltak som befinner seg innenfor rammene av det verdige! Hva disse aktørene angår, er det nemlig kun et botemiddel som funker; Verbal knock-out på deres eget nivå! – Og jeg ville ha løyet dersom jeg uttrykte noen usikker uskyld hva egne evner i denne metaforiske ringen angår.. For ikke bare slår jeg hardt som et helvete, -men jeg har det også uforskammet gøy de gangene anledningen har bydd seg til å få gjøre det!

Men ikke desto mindre, ville jeg aldri selv latt meg synke til et slikt nivå i angrep på andre, eller under en meningsutveksling!! Verbale ‘stabs’ der man sikter mot vedkommendes akillishel er og blir hinsides under min verdighet, og er KUN forbeholdt situasjoner der det er åpenbare troll som skal temmes!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Back after a break!!..

Nå er det dessverre blitt noen dager der jeg rett og slett ikke har hatt tid til å blogge grunnet at har jobbet en del i restauranten, i tillegg til at jeg har en julemeny som må ferdigstilles innen ukens utløp! Vel.. ‘Ikke hatt tid’, er vel i utgangspunktet en anelse drøyt å si, for teknisk sett, kunne jeg selvsagt ha skviset inn et innlegg i løpet av dagen.. – Sannheten er snarere den at jeg ikke har hatt tid til å blogge ut i fra den standarden jeg mener bør følge en blogg med respekt for seg selv! Å slenge ut en 3-4 bilder i ‘Quotes til Kvelds’ e.l, krever rett og slett at dette kommer som en avslutning på en dag der det er utkommet noe av en viss substans tidligere, for å si det sånn. Så derfor er det altså ikke blitt noe blogging siden jeg kuppet Vixen i forrige uke..
Nå skal det sies at jeg så langt i fra er ferdig med den nevnte julemenyen, hvis fjorårsmodell så slik ut:..

Nå innebærer jo årets utgave på langt nær så mye arbeid som det var i fjor, i og med at malen er der! Men det er allikevel nok, i det prisene skal reguleres, en og annen rett skal byttes ut, og ikke minst er skal samtlige overskrifter høyrestilles (- what was I thinking!?) I tillegg skal logoen (forsiden) endres i tråd med firmalogoen som sådan, som ser slik ut:

Dette høres ut som noe som er gjort i en håndvending, men jeg kan skrive under på at det så visst ikke er tilfelle! Men det er imidlertid utrolig artig å kunne presentere det ferdige resultatet til slutt! Dessuten er det jo noe med denne mestringsfølelsen.. – Det å ha et eget dommene, so to speak, der du er eksperten (-og derav får anledningen til å sjefe litt med sjefen som bonus *hehe*..)

Men nå er jeg, som sagt i gang, gjenåpningen har skjedd fyllest i alle tre lokaler, slik at ting dermed er i ferd med å gli over i god, gammel rutine. – Og med dette på stell, så også tidsskjemaet mitt!