Nå er det nok en del som har lurt på hvor i himmelens navn jeg har gjort av meg den siste uken! Greia er at jeg har rett og slett hatt så mye å gjøre i restauranten at det har tatt all tid og energi! Om jeg skulle ha blogget i denne perioden, ville det som utkom rett og slett ikke holdt mål rent kvalitetsmessig, og da er det langt å foretrekke å la være..
Stille dager på bloggen, betyr nemlig at det er alt annet enn rolig i tilværelsen! I løpet av disse dagene. har jeg nemlig gjort alt fra å servere i konfirmasjoner og på årets travleste dag til å klatre i langt pokker-i-vold opp i et bjørketre via et gjerde, -midt i parken, i ‘beste sendetid’, for å skaffe kvister til 17 mai-dekoren! I tillegg, har jeg jo, som seg hør og bør, designet menyen for dagen, så dagene er såvisst ikke ensformig og kjedelig, for å si det sånn!
Årets 17 mai-meny, hhv for- og bakside.
Nå er det ikke akkurat stillstand selv om nasjonaldagen er vel overstått! I skrivende stund, er jeg faktisk bare hjemom et par timer mellom to skift, men nå foregår arbeidsdagen imidlertid i normale former, samt at det ikke er noe hjemmekontor ved siden av, så da får jeg i det minste skviset inn et innlegg. – Og på mandag, regner jeg med at jeg atter igjen får ta ‘helgen’ på mitt normale, bakvendte vis.
Her er vi i gang med å dekke bordet til konfirmasjon.
Men selv om en såvisst blir sliten av å vekselsvis løpe rundt med matfat, bedrive avansert treklatring, virke som grafisk designer og mere til 24/7 i ei drøy uke, så klages det så visst ikke! For virket som bossens personlige slave er jo rene himmelriket å regne sammenlignet med den ørkesløse tilværelsen som har rådet de siste to årene!
Etter et par personopplysningsrunder med ‘normal-Gry’ i fokus, nå sist i innlegget Bucket-list, tro det eller ei så er lesernes tale klar: Det er ‘gale-Gry’ som selger! – Og er det galskap dere vil ha, er det galskap det skal bli!
So hold your horses, Ladies & Gents, and get ready for the most outrageous round of ‘enten-eller’ in the history of times..
Begynner knallhardt med et borderline umulig valg.. Men jeg tror jeg må gå for truth, da det ikke er noen sannhet jeg ikke KAN si, sånn for min egen del, mens det er de vågestykker jeg aldri kunne fått meg til å gjort under noen omstendighet.
–>> One night stand eller sex med en ex?
Her kommer det faktisk helt an på hvilken ex vs. hvem som er aktuell som one noght -stand.. Men om jeg måtte velge, hvilket er hva denne leken forutsetter, tror jeg faktisk jeg ville gått for den gruppen jeg i det minste vet med sikkerhet var frie for sykdommer i løpet av min tid. Jeg mener.. Det er iallefall noe!..
–>> Om du med 100% sikkerhet visste du hadde max 1 mnd igjen å leve, og du fikk muligheten til å ta med deg en hvis død ville gjort verden til et bedre sted inn i det hinsidige i dag: Ville du grepet muligheten, eller gått for å gjøre max ut av den tiden du hadde igjen?
Det er selvsagt umulig å si hva en faktisk ville gjort i en slik situasjon, men slik ståa er her og nå, håper jeg faktisk jeg ville hatt ‘baller nok’ til å ta med meg noe ‘søppel’ på veien, for å si det sånn..
–>> Scizophreni (å ha stemmer i hodet) eller splittet personlighet?
Et skikkelig ‘pest eller kolera’ -valg der det uansett er snakk om et sant helvete. Men jeg tror jeg måtte gått for schizophrenien, da jeg antar at det å ha x-antall ‘personer som lever i en slags ikke-eksisterende sameksistens inne i hodet ditt, tross alt er å foretrekke fremfor selv å BLI x-antall personer. Den schizophrene får i det minste være seg selv hele tiden, hvilket tross alt innebærer en kontroll som er totalt fraværende om en lider av personlighetsspaltning.
–>> Edderkopp eller veps, – hvilken avstedkommer med den høyeste graden av panikk?
Mine fobier er så irrasjonelle de kan få blitt. Dette innebærer bla.a at jeg overhodet ikke finnes redd for veps, huggorm, eller andre kryp som faktisk kan skade en, mens sånt som f.eks edderkopper, mark, snegler, møll eller frosk er ensbetydende med full panikk der jeg ikke lenger er meg bevisst på hva jeg gjør, og faktisk kan gå inn i en sjokktilstand..
–>> Synsk eller klarsynt?
Altså; Jeg ville vitterlig ikke sagt nei-takk til hverken å kunne se inn i fremtiden eller kunne kommunisere med de døde a-la Matt Frasier, Lena Ranahag, osv. Men valget ville allikevel vært det enkleste i verden, da det å kunne ha kontakt med den andre siden innebærer en visshet som ville eliminert min eksistensielle angst.
–>> Tillatelse eller tilgivelse?
Som den edsvorne liberalist jeg er, går jeg definitivt for tillatelse.
–>> Rikdom eller intelligens?
Rikdom every day of the week! For det eneste som skiller en med en såkalt høy IQ fra ‘normalen i tillegg til en noe kjappere innlæring på teoretiske områder, er at en blir belemret med forståelsen av hvor forbannet korket vi mennesker faktisk er..
–>> Alvorlig skade eller kronisk sykdom?
Siden det ikke er snakk om død, tenker jeg som så at uansett hvor alvorlig skaden måtte være, er sjansen for at denne vil kunne fikses uansett til stede, selv om de er aldri så små. En kronisk sykdom derimot, ville jo ikke vært kronisk dersom helbredelse var mulig, så..
–>> Busemenn eller ørevoks, – hva er kvalmest?
Ikke sånn å forstå at noen av disse to motbydeligheter er å foretrekke, men hva graden av avskyelighet angår, så går faktisk ørevoks snørrklumpene en høy gang her på berget. Ørevoks er så kvalmt at det er ‘helt oppe og nikker’ med avføring som det mest motbydelige av samtlige av kroppens etterlatenskaper.
(- Og det er selvsagt fritt frem for ‘stjeling’..)
Siden jeg er en så til de grader ‘laidback, go-with-the-flow’ -type som person, at jeg langt på vei har avskrevet slikt som å sette opp livsmål. At det jeg måtte vise meg å ha av ambisjoner skulle kvalifisere til å kunne defineres som en liste, er ikke engang noe jeg har sett for meg som en mulighet, og en liste som skulle kvalifisere til forstavelsen ‘bucket’ var iallefall helt utelukket! Om det, mot alle odds, skulle vise seg å være flere enn en ting som dermed kunne listes opp, i ordets videste betydning, ville det snarere være noe sånt som en ‘coffeecup -list’. Men så jaggu skulle det ikke vise seg, i det dette med livsmål ble meg bevisst og dermed begynte å notere de ned etterhvert som jeg ble de bevisst, at også jeg har såpass at det i det minste kvalifiserer til en sandkasseleke-bøtte-liste!
Hoppe i fallskjerm: Har bestandig vært absurd fascinert av høyder, og jeg kan bare begynne å forestille meg det rushet en får i det en kaster seg ut av flyet, for så å sveve gjennom luften..
Kjenne på livet i en annen del av verden: Utenlandsreise for meg, innebærer at jeg ikke vil høre et eneste norsk- eller øvrig skandinavisk ord i løpet av oppholdet, og den ultimate opplevelsen, vil være å bo i en leid leilighet e.l. blant det respektive landets innbyggere for å få opplevelsen av hvordan livet fortoner seg her. Dessverre er det jo begrenset med steder der dette kan gjennomføres m.h.t sikkerhet, samt at jeg ikke mer språkmektig enn at det må være et sted der ‘mannen i gata’ har en brukbar engelsk. Men et land i sentral-Asia, det være seg slikt som f.eks Japan, Vietnam, eller Sør-Korea ville jo vært perfekt!
Oppleve Auschwitz fra innsiden: Vår klasse fikk aldri denne touren gjennom skolen, og når sant skal sies, tror jeg kanskje det var like greit.. Jeg vil iallefall tro vi ikke var modne nok til å få fullt utbytte av et slikt arrangement som 15-16 åringer, men som voksen derimot, blir det derimot noe ganske annet..
Adoptere hjemløse dyr: Nå har jeg forsåvidt allerede reddet flere, men dette er noe jeg ønsker å fortsette med, da dyrevelferd og dyrs rettigheter er min store hjertesak.
Leve under fattigslige kår noen uker: Tror det å gjøre som ‘Petter Uteligger’, det være seg i Norge eller i utlandet, gjør en ufatterlig mye klokere som menneske..
Nå de mål jeg har satt meg m.h.t bloggingen: Som den meningssterke personen jeg er, med mye på hjertet, står og faller dette med selvrealisering med det å nå ut til folk. -Å få en sterk stemme.
Forbli ung til sinns, og aldri gi opp å se fremover: Her er Olav Thon mitt store forbilde. Jeg mener.. Mannen går hen å gifter seg, -med utdrikningslag og det hele i en alder av 96 år. Urkult!!
Da tenker jeg det er på tide å trå til med en dose personopplysninger igjen! Nå har det imidlertid vært flerfoldige omganger av det mer sære slaget, så denne gang har jeg rett og slett vært ute å ‘stjært’ igjen, denne gang fra Lene Elisabeth, slik at det nå og da kan komme noe tilnærmet normalt i denne kategorien herfra også.
Et rundstykke med jordbærsyltetøy for en time-halvannen siden.
…Snakka i telefonen
Avga rapport til bossen ang. sånt som hvilke varer som må kjøpes inn i går kveld.
…Sendte sms
Det ser jaggu ut til å ha vært samme boss ang. samme jobb..
…Irriterte meg over noe
På jobb i går, fordi noen hadde stukket av med nøkkelen til puben som skal ligge i lokalet til min disposisjon.
…Så på film/serie/dokumentar/YouTube
På morgenen i dag (- eller formiddagen, alt etter øyet som ser *hehe*), da jeg så ferdig en episode av 48 hours mystery, fulgt av noen mindre video-snutter.
…Tok et bilde
En selfie på vei igjennom byen tidligere i dag, da jeg brått ble bevisst at jeg befant meg i et himla bra lys:
…Brukte penger
Bortsett fra dagligvarer, så var det på torsdag da jeg kjøpte en hårfarge + noe vippe-greier på H&M
…Bekymret meg
Det må vel være den forbannede strøm-greia som har lagt å murret konstant de siste månedene. Typ; Hva faen vil den lyde på denne gang??
Ble redd det var noe alvorlig da Pepsi så vidt klarte å gløtte på ene øyet, i tillegg til at hun hadde en kraftig kul av ett eller annet slag rett over. Heldigvis var det blitt bedre over natten, så vi bestemte oss for å se an litt til istedet for å dra henne med til dyrlegen før hanen gol den påfølgende morgenen. Det ser ut som om det bare er snakk om en kraftig sti/øyekatarr, for det blir gradvis bedre og bedre, og det plager henne heller ikke , så det later til at det holder med å tørke over med sterilt vann med jevne mellomrom. Men jeg var temmelig redd for at det kunne være noe alvorlig galt da det oppsto..
…Jeg googlet
Apper som fjerner fartsperren på sparkesykkelen.
… Jeg gråt
Det var ett eller annet jeg ble rørt av på YouTube så sent som i går kveld. .
… Jeg syns noe var ekkelt
Insekter og kryp har jo begynt å komme igjen, og på fredag var det første flåtten som måtte tas da Knerten kom hjem fra å ha vært på vift ut i de små timer.
…Var takknemlig
Rett før jeg begynte på dette innlegget, i det jeg pustet lettet ut over at årets DCI -dag (doomsday’s closing in) er overstått, slik at jeg forhåpentlig får noen måneders sjelefred før jeg begynner å angste nevneverdig over den neste. * [Dagen omtales i normal dagligtale som B-dag. Fy-ord holder jeg meg som kjent for god til å benytte meg av, så den forkortelsen overlates til fantasien..]
I det jeg akkurat hadde påbegynt hva som i det minste skulle besørge at det utkom et dypsindig, innsiktfullt, underholdende og ikke minst særdeles velskrevet innlegg på denne lange fredag, som dog ikke teller mer enn de sedvanlige 24 t. så ringer bossen… Det tok mannen skarve 30 sek (anslagsvis) å frarøve verden den ovenfor nevnte gave, i det beskjeden lød som følger; ‘Kom ned så fort du kan!..’
(ehh..)
Det ble vel kanskje et i overkant drøyt innsalg i hht sannhetsgehalten, dette her, men han fikk nå i det minste besørget en utsettelse! Og dermed så forskyver det seg vel unektelig dithen at det catchy ‘forandret alt’ -‘click bait’et må tones ned til noe sånt som ‘endret dagen/agendaen’ for å komme ‘in sync’ med de faktiske forhold. Men dette ENE click-bait’et som noensinne er blitt oppført her på bloggen, syntes jeg jaggu jeg kan få unne meg!..
Denne nydelige illustrasjonen av bossen, som her figurerer med et tilsvarende mesterverk av undertegnede, ble av ubegripelige grunner ikke verdsatt ihht kunstnerisk utførelse da den først ble presentert i forbindelse med en reklameplakat..
For selv om den nevnte beskjeden i utgangspunktet kan gi et dramatisk inntrykk, så sto det hverken om liv eller restaurantens videre eksistens. Å tilkalle politiet for å få kjørt meg ned for fulle sirener, ville dermed ikke bare vært fullstendig fåfengt, det kunne brått ha endt med en bot for unødvenig nødoppringing! Når sant skal sies, kvalifiserte det ikke engang til henting (med bil), og derav utelukkes selvsagt også taxi på bedriftens regning. Altså var jeg hensatt til de normale transportmetoder, hvilket enten tilsier en 5-6 minutters sykkeltur, eller så er det ‘apostlenes hester’ som må tas i bruk, hvilket tilsvarer en reisetid på sånn ca 12-13 min.
Det var m.a.o hverken noen som var i akutt behov for blodoverføring av min blodtype, en bygning i fyr og flamme, eller væpnet ran (hva jeg uansett ville ha kunnet gjøre fra eller til i disse situasjonene, er nå en helt annen sak). – Det var nemlig ikke mer akutt enn et uforutsett behov for en vask av 2 etg. (- Hvilket i og for seg var akkutt nok, med tanke på at dørene skulle åpnes få timer senere, så for all del! Men non the less, altså..) Følgen er iallefall at dere nå uforvarende er blitt dratt med til jobben, hvor jeg i skrivende stund er ferdig i puben, og bevilger meg en halv sigarett før jeg skrider igjennom gangen og inn i restauranten for å ta fatt på min nært forestående serverings-duty.
En kommer jo forsåvidt alltid til dekket bord på restaurant, men ved å forhåndsbestille, så kommer en til et ekstra staslig dekket bord! (Bildet er imidlertid ikke fra i dag men ble tatt en gang under C19 -tiden, hvilket fremkommer av de snudde glassene).
Men dere slipper å tenke hevn for den forlengelse av tid dere nå må leve uten den planlagte utdelte visdom , da denne allerede er utført i form av illustrasjonen over, kombinert med at jeg personlig skal besørge at dette innlegget kommer bossen for øye. (Se bildetekst for forklaring på hvordan denne nydelige illustrasjonen kan hevne en sådan frarøving av innsikt).
Når det er sagt, så må det vitterlig sies at bossen faktisk er en himla bra boss, så vel som person, så at han ikke vet å verdsette samtlige sider ved computerkunsten til ‘yours truely’, er faktisk i aller høyeste grad til å leve med. Når sant skal sies, er det vel nært opp til et pluss, da jeg unektelig har hatt mye moro med denne lille animerte ‘duden’ som jeg aldri ville hatt ellers *hehe*.
Videre kan jeg underrette om at jeg har vært så til de grader føre var at jeg langt på vei har klargjort et fotoinnlegg jeg med litt flals rekker å få ut i løpet av kvelden (-Every duck has its day, you know)..
Så med dette blir det, iallefall foreløpig, over og ut herfra!
I følge tidens politisk korrekte kutymer, så er det kun positivitet som gjelder. Men sannheten er like fullt at det er like forbannet mye negative ting og i det hele tatt irriterende/frustrerende dritt nå som før.. I denne runden av personlige avsløringer, kjører jeg dermed demonstrativt igjennom hele alfabetet, -fra A til A, med ting som går meg på nervene!..
Aldersbegrensninger. Samfunnet har en rekke skrevne og uskrevne regler og normer som følger alder: Du er gjennom hele livet for gammel til ditt eller for ung til datt uten det minste hensyn til individuelle forskjeller og personligheter, hvilket jeg finner grenseløst irriterende.
Byråkrati. Jeg har rett og slett angst for å bli fanget i en eller annen byråkratisk tredemølle i møte med offentlige instanser.
COVID-19. – Need I say more!?
Dyreforsøk. Det absolutt mest motbydelige jeg vet om!!
Edderkopper og andre kryp.
Flått. Motbydelige skapninger som hver eneste dag må fjernes fra kattene mine.
Gressklippere. Btråket de lager, er knapt til å utstå!
Hestemøkk. Kan noen forklare meg hvordan det kan være en allmenn aksept for å plukke opp etterlatenskapen til selv den minste lille Chiuaua, mens ruker av hestemøkk like store som de nevnte hundene, får ligge strødd utover hele forbannede veibanen uten restriksjoner/pålegg what so ever!?
Insekter. Har syklig fobi mot en rekke av disse.
Jassmusikk. Helt grusomt, rett og slett.
Kristendom. I likhet med de øvrige religioner, er det kristne verdensbildet akkurat like idiotisk som det tilhørende den norrøne, romerske, og gud-vet-hva, og burde derfor vitterlig ha gått inn i historien sammen med middelalderen.
Lovbestemmelser som begrenser den enkeltes grunnlovgitte frihet under ansvar. Altså hvert enkelt individs gudegitte rett til fullt eierskap og råderett over eget liv og legeme, såfremt dette ikke kommer andre til skade/utsetter andre for en uforholdsmessig risiko. – Og da selvsagt med et ditto personlig ansvar for ens handlinger.
Morgentimer. Jeg er rett og slett ikke skapt for å stå opp tidlig, og evner ikke å funke optimalt før klokken har passert 12:00.
Nedlatenhet. Folk som ter seg som om de skulle være mer betydningsfulle enn andre, er rett og slett grenseløst irriterende.
Ondskap. Ondskapen finnes i mange former, og alt for mye av den får passere fritt i dagens samfunn.
Pertentlighet. Finnes det noe mer irriterende enn selvgode folk som skal pirke på alt som ikke er 100% perfekt!?
Qatar og andre diktaturer hvor folk generelt og kvinner spesielt har nada rettssikkerhet.
Regjeringen. Needless to say, den sittende regjeringen suger!
Smittevernstiltakene. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er noen tilhenger av måten coronapandemien er blitt håndtert på her til lands…
Tap. Jeg hater å tape! Det være seg om det dreier seg om et slag ‘vri åtter’, en idrettskonkurransje, eller hva det ellers måtte være.
Urettferdighet. Blir grenseløst provosert og frustrert når jeg ser/opplever noe som urettferdig.
Vrangvillighet. Folk som ‘setter seg på bakbeina’ uten vettig grunn, er hinsides irriterende i mine øyne.
Wanna-be’s. De som påberoper seg å være av en høyere rang/klasse enn andre.
X – En bokstav jeg overhodet ikke fatter poenget med å ha i alfabetet.
Ynkelighet. Når noen gjør seg stakkarslige, er det ikke mye sympati å hente fra denne kanten!
Zippers. Uansett om plagget er dyrt eller billig, om det er en jakke eller ei bukse, kan jeg aldri få en glidelås som funker optimalt!
Ærekjærhet. Rett og slett et himla usjarmerende personlighetstrekk.
Ønskerepriser. Disse konseptene får meg alltid til å undres over hvem i heiteste sine ønsker det er de oppfyller!? Jeg kan nemlig ikke tenke meg et eneste menneske som har noe ønske om å se igjen en situasjonskomedie fra 1968 med Leif Juster, eller et gammelt radio-opptak med en masse skurring over Elvis som lirer av seg ‘Love me tender’ i bakgrunnen.
Å istedet for ‘og’ igjennom en hel tekst, er for meg en ‘deal-breaker’ som gjør at jeg ikke gidder å lese, uansett emne og innhold. Jeg kan fint leve med en og annen stavefeil og grammatisk glipp, men når ordet ‘og’, som bindeord, er fullstendig utradert, og erstattet med infinitivsmerket, da blir det for meget, selv for meg.
Tar opp tråden fra forrige runde med avsløringer i innleggene 12 absurde dilemma og Umulige valg, og kjører på med en ny runde smått kontroversielle og ikke minst vriene valg..
→ Trygghet i hverdagen eller frihet under ansvar?
Frihet under ansvar! Dette er to goder som tradisjonelt har gått hånd i hånd, men i den senere tid har vi måttet gi avkall på stadig mer frihet for tryggheten, og lite skremmer meg mer!
→ Vladimir Putin eller Nord-Koreas Kim Jong-un?
Putin!! Dette er faktisk en ‘no-brainer’, for om Putin er aldri så gal med en overveldende score på psykopat-skalaen, er Kim Jong-un i en klasse for seg.
→ ‘Livets harde skole’ og ‘street-smart’het eller høyskole/universitet?
‘Livets harde skole’ og ‘street-smart’het! Om jeg aldri så mye ser verdien av en høyere utdannelse, så ville jeg verken gitt fra meg fordelen av å kunne passe på meg selv eller det å ha et utvidet perspektv på ting for noe. Dessuten er det beviselig ingenting i veien for at en kan nå like så langt karriæremessig selv om en ikke har allverdens utdannelse.
→ Aldri mer sex eller kun sex med samme kjønn (dersom du er hetrofil. – Motsatt kjønn for homofile)?
Aldri mer sex. Dessverre (må det vel være lov å si) er nok ikke jente-sex noe for meg, så med dette som eneste alternativ, ville det vært ensbetydende med kroken på døren for sex som sådan.
→ Potetgull/snacks eller sjokolade/godteri?
Sjokolade og godteri. Selv om jeg også elsker sånt som ostepop og potet-snacks, er sjokolade og smågodt blant de tingene som virkelig gjør livet verdt å leve.
→ Ekteskap eller samboerskap livet ut?
Samboerskap! For det første, gir tanken på den ekteskapelige institusjonen meg klaustrofobifornemmelser, og for det andre, ser jeg ikke en ekteskapsinngåelse som noe mer enn en helvetes dyr fest.
→ Fortsatt statsstøtte til religiøse trosretninger/trossamfunn eller kutt av alle statlige midler med den følge at en selv må metale for kirkelige tjenester?
Kutt ut all statsstøtte til religion! Det verdensbildet som formidles igjennom disse, burde vitterlig gått inn i historien sammen med middelalderen, og har ingenting å gjøre i et opplyst, moderne samfunn. Folk må selvsagt fritt få gjøre seg opp sin egen oppfatning og tro etter ønske, men dette bør vitterlig holdes adskilt fra det offentlige.
→ Utedo eller ingen dusj/badekar slik at all vask må foretas ved hjelp av en vaskebalje?
Kun få vasket meg i vaskebalje. Måtte gnu litt på denne her, men kom frem til at jeg ville vent meg til baljen dersom det sto om å få gjort mitt fornødende i et innendørs vannklosett. Utedo er et sant helvete sommerstid, og hva ville det vel ikke vært midtvinters!?
Trår til med en ny ‘bli kjent’ -runde av den smått usedvanlige typen! Denne gang, er plottet det mest sære jeg selv og internettet kunne komme opp med..
Ville det vært ‘innafor’ å ønske at alle ens fremtidige ønsker måtte bli innfridd om en fikk et ønske av ånden i lampen?
–>> Jepp! Et smutthull er et smutthull!
Hva ville vært verst av blind eller lam?
–>> Av disse to verstingene, står det å bli blind for meg som den aller verste funksjonshemmingen jeg kunne bli rammet av.
Om muligheten skulle by seg, ville du hatt evig liv?
–>> JA!!!
Ville du foretrukket å være ekstremt høy eller ekstremt lav?
–>> Lav, for ekstrem høyde er ensbetydende med en tidlig død.
Ville du ofret 3 fingre for 50 millioner kr?
–>> Så gal tror jeg jaggu jeg ville vært!..
Ville du foretrukket å bo i ørkenen med stekende varme eller i bitende kulde på nord/sydpolen?
–>> Sprengkulden på polene every day of the week!
Ville du foretrukket å dra på en tidsreise 100 år frem- eller 100 år tilbake i tid?
–>> 100 år frem!
Ville du foretrukket å måtte forsvare deg mot 25 bjørner på størrelse med en and, eller en and på størrelse med en bjørn?
–>> Her tror jeg faktisk jeg ville gått for de mange små bjørner fremfor kjempeanda..
Dersom vi hadde satt kvinner inn i menns sted m.h.t å styre verden.. – Ville dette ha ført til fred i verden?
–>> Kvinner er unektelig menn overlegne når det kommer til diplomatiske egenskaper, i tillegg til at det ville betydd at langt mindre av det aggresjonstriggende testosteronet fikk spille inn, så..
Om du kunne velge deg en ‘super-power’, hva ville det ha vært?
–>> Udødelighet.
Om en superhelt var virkelig.. Hvem ville du helst sett at det var?
–>> Superman.
Skulle det vært en egen font (skrifttype) øremerket sarkasme?
–>> Definitivt!
Fremdeles i ‘bli kjent’ -modus, så fortsetter jeg der jeg slapp med innleggene Blogg og sånn og Umulige valg, bare at denne gangen, så lar jeg konsept være konsept og kjører på med mine 15 særeste sider!..
Jeg kan ikke fordra grønnsaker: Liksom i barndommen, kan jeg fremdeles ikke utstå andre grønnsaker enn brune bønner, og siden jeg samtidig er opptatt av å få i meg de næringsstoffer kroppen trenger, tyller jeg daglig i meg et arsenal av vitaminpiller/kosttilskudd.
Jeg ELSKER å fly, og jo mindre fly og mer turbulens det er, desto artigere er turen for meg: Jeg har en godt over gjennomsnitts dragning mot høyder, og syntes intet i denne verden er kulere enn å befinne meg ombord i et fly. Det er faktisk så skrudd at reisemålet er flyvningene til og fra fullstendig underlegent. – Og enda mer ‘fucka’ er det at turbulens for meg, representerer det absolutte max-punkt for thrill, hvorpå jo mindre flyet er, desto bedre. Det sure er imidlertid at normale medmenneskelige hensyn krever at en legger bånd på seg i hht å la dette komme til uttrykk i en setting hvor nær sagt samtlige ombord går fra en følelse av sterkt ubehag til regelrett panikkangst av tredje grad.. Det eneste som kan toppe en turbulent flytur for meg, er; A) Å endelig få muligheten til å hoppe ut av den gitte farkosten, og B) Den ultimate [men dog så lite realistiske] ønskedrømmen om en romferd..
Jeg liker kun melk fra mammas kjøleskap: Av en eller annen uforklarlig grunn, drikker jeg kun melk [uten smakstilsetning som sjokolade e.l] fra mammas kjøleskap. Slik har det vært igjennom hele livet, uavhengig av flytting, skildsmisser og de kjøleskapene som har kommet og gått opp gjennom årene..
Jeg kan ikke sies å ha dårlig sangstemme, da jeg faktisk ikke kan påberope meg å ha noe sangstemme i det hele tatt: Dette er faktisk ikke en overdrivelse fra min side, da jeg er blitt belemret med min fars gener på dette området. Dette fenomenet kan best beskrives ved å vise til mitt faderlige opphavs påtvungne istemming i barnesanger i sin tid. Mannen mangler utrolig men sant så fullstendig evnen til å utforme en melodi at en umulig kunne vite om han var i gang med ‘Mikkel rev’ eller ‘Bæ, bæ lille lam’ dersom det ikke var for teksten. Mest ekstrem er dog min tante, som ingen nålevende i min familie som noensinne har hørt synge. -INGEN!! -EVER! Mine forfedre var i sin tid en ansett ‘kjøpmannsfamilie’, hvis kjendisstatus gjorde den manglende stemmeprakten kjent i omegnen med det resultat at den har gått under betegnelsen ‘Henriksen-stemme’ langt inn i min levetid. Jeg er ikke SÅ gal, da jeg i det minste kan utforme enkle melodier i de lavere toneleier. Derimot har en skjebnens ironi gitt meg en dose musikalitet & gehør fra morssiden oppe i dette, slik at jeg har lært meg å spille en rekke instrument, -samt å til fulle kunne høre hvor jævlig mitt eget instrument låter, for å si det slik..
‘Frognerfitte’ på utsiden, og nord-norsk bryggesjauer på innsiden: Jeg har ikke tall på alle de som har fortalt hvordan de nærmest kviet seg for å møte meg, da jeg har en lei tendens til å fremstå som en ‘stuck-up bitch’ for folk som bare har sett meg. Overraskelsene er derfor minst like hyppige i det jeg åpner munnen, og ikke bare viser meg som helt normalt folkelig, men som en krysning mellom en britisk hooligan og en trailersjåfør fra Finmark på innsiden (haha).
Jeg kan sove 18-20 timer i løpet av et døgn: Jeg har en mild form for narkolepsi (sovesyke), hvilket nær sagt gjør meg i stand til å kunne sovne når og hvor som helst. Det kipe er imidlertid at slikt som kinobesøk er mer eller mindre fåfengt, da sjansene er store for at jeg vil sove bort deler av filmen siden jeg ikke bare kan reise meg e.l for å riste av meg det trøtthetsanfallet som er gitt å komme sittende stille i dunkel belysning..
Jeg er tilnærmet begge-hendt: På de fleste områder, har jeg imidlertid, av ulike grunner, vendt meg til å bruke enten høyre eller venstre hånd [ev. fot]. Dette har tidvis avstedkommet med noen nokså sære utfall, som f.eks at jeg spretter ballen med venstre hånd, mens jeg kaster med høyre, og at jeg spesielt i ungdomstiden nøt diverse fordeler av å ha to forskjellige håndskrifter.
Jeg har eksistensiell angst: Hvilket vil si dødsangst, -eller mer korrekt; Angst for at selve ‘ånden’ eller ‘egoet’ skal opphøre å eksistere. Det er derfor noe skikkelig herk ikke å ha noen religiøs tro, men klynger meg til håpet om at bevisstheten allikevel består etter at kroppen har ‘tatt kvelden’, hvorav forklaringen i stedet er å finne i fysikken.
Jeg er såkalt høy-sensitiv: Dette er for mange best kjent under begrepet ’empat’. Men her er det imidlertid mange undergrupper; Det som er felles, er en hinsides evne til å kunne ‘lese’ andres sinnsstemning. For de aller fleste, så fortoner det seg slik at de føler på andres smerte omtrent som om det var deres egen. Disse er også kjent for å være yndede ofre for psykopater o.l. Heldigvis tilhører ikke jeg den gruppen, da dette er fryktelig slitsomt! – Dvs. Jeg har også dette her i meg, men jeg er imidlertid en intuitiv dyre-empat, hvilket innebærer at denne empatien på steroider er rettet mot dyr istedet for mennesker. Hva mennesker angår, har jeg riktignok den samme evnen som førstnevnte til å ‘lese’ sinnsstemninger, altså den som gjør at vi for mange kan fremstå som de reneste tankelesere, men i motsetning til denne gruppen, så kan jeg fritt velge hva jeg vil gjøre med den informasjonen, for å si det sånn. Kort fortalt, vil det si at jeg ikke står noe tilbake i forhold til ‘normen’ i hht å kunne velge å ta ting innover meg. Jeg har et klart skille mellom dine- og mine følelser, hvilket flertallet av empater ikke har. Men også jeg er ekstremt var på folk med dårlig energi, liksom min sanselige overfølsomhet er lyd.
Jeg er en ‘grubler’: Dette punktet er nært knyttet sammen med det forrige, da jeg så lenge jeg kan huske har brukt en uforholdsmessig stor del av livet på å lete etter svar på de ‘store spørsmålene’, eller rettere sagt, momenter som fører meg nærmere disse svarene.
Jeg er rastløs, og må bestandig ha noe å fikle med: Det være seg å kludre/tegne på et papir, sitte å trykke på data/mobil, etc. Dette har ført til at jeg ofte har måttet forklare folk at jeg følger med på hva de sier osv selv om det kan se ut som om jeg er opptatt med noe helt annet, og/eller at de rett & slett kjeder meg.
Jeg er en svoren ‘space-geek’: En annen særegenhet som har fulgt meg hele livet, er en ekstrem interesse/fascinasjon for astronomi. Som barn, var jeg av den typen som i dag figurerer på ulike talk-show med en eller annen ekspertise [det være seg alt fra bilmerker til dinosaurer eller statsledere]. Som voksen, er det den delen som kalles kosmologi som opptar mest, hvilket vil si de skikkelig ‘spaca’ sidene ved universet, slik som sorte hull, string-teorien & the big bang.
Jeg har aldri kunnet godta ‘gitte sannheter’: Mens folk flest tar til seg gitte sannheter, slik som f.eks at et demokrati er å foretrekke fremfor et diktatur, er jeg ute av stand til å godta stort uten først å ha gått de etter i sømmene for så selv å gjøre meg opp en mening om dette stemmer eller ikke. Etterhvert som jeg vokste til, ble det imidlertid stadig oftere snakk om sannheter med skjulte modifikasjoner, for å si det slik..
Jeg dras som en magnet mot alskens varianter av ekstreme, særegne mennesketyper: Går en f.eks mine vennelister, så vel som omgangskrets nærmere etter i sømmene, vil man oppdage at min krets i vesentlig grad består av slikt som idrettsstjerner [gamle som nye] og andre hvis livsmål/karrierer har krevd oppofrelser hinsides fatteevne på den ene siden, mens det på den andre siden, er en tilsvarende gjeng som på sett & vis kan sies å tilhøre de førstnevntes motstykke; Nemlig folk som har vært å kjent bunnen av et helvete på jord, hvorpå de har klart/er på vei til å klare å komme seg levende ut, som f.eks eks narkomane, overgrepsofre, mentalt forstyrrede/syke, osv. Det er noe iboende denne ekstremiteten som faktisk danner grunnlaget for hvorvidt en person er av typen jeg bånder med utover det mer overfladiske bekjentskapet.
Jeg er, som kjent, svært meningssterk, og er fysisk ute av stand til å holde disse tilbake: Denne siden førte til særs god karakterer i norsk muntlig, men kan også være litt slitsom, da det ikke er bestandig det er gehør for meninger med en tendens til å gå utenfor de oppgitte rammer av politisk korrekthet o.l. Men uansett hvor fåfengt jeg vet det vil være å ytre mine standpunkt i en gitt forsamling, er det rett & slett fysisk umilig for meg å holde kjeften lukket..
Som en del av dere antagelig har friskt i minnet, så har altså mamma tatt grep, og praktisk talt tvunget avkommet (altså yours truly) til tannlegen for gjenoppretting av det katastrofeområdet av et tannstell jeg har. Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg aldri i mitt liv har vært så livredd som jeg var i forkant av den første timen for en tre ukers tid siden (hvilket er utførlig skildret i innlegget Nervøst sammenbrudd!!). Det var derfor med enorm lettelse jeg kunne konstatere at jeg fremdeles var i live i etterkant av prøvelsen, – og nå kan jeg meddele at jeg har overkommet første behandlingstime med bravur!! – Jeg vil faktisk gå så langt som å påberope meg å ha vært en sann fornøyelse av en pasient! På bakgrunn av dette, så anser jeg at det i aller høyeste grad er berettiget å uttrykke en rettmessig harme over måten jeg, som voksen, hverken ble belønnet med sprettball eller snurrebass for det utviste heltemot! – Regelrett uhørt, spør du meg!!
Altså.. Dere skulle virkelig ha sett meg i det jeg jumpet opp i den stolen og lot meg senke ned til strekkbenkvinkel i et torturkammer, for så å få alle de remedier stappet in i nebbet uten å avbryte med så mye som en eneste brekning underveis.. Selv ikke da jeg brått kjente en smak så skrekkelig at det vekket en gryende mistanke om at hun kunne ha gjort den fatale bommerten å ta en arsenikkflaske istedet for hva det nå enn var som hun skulle brukt for det respektive formålet, så ble det ikke rikket i så mye som et øyenlokk! Som en god, gammeldags helt med dødsforrakt, så tvang jeg frykten i kne i det jeg tviholdt på tanken om den mikroskopiske sannsynligheten det er at moderne tannlegeklinikker har arsenikkflasker stående i produktskapet..
Denne utviste tannlegedrømmen av en adferd og stayerevne, var jo unektelig av en slik karakter at ikke kunne gå upåaktet hen hos hun som nå kan sole seg i den ærefulle glansen av å være ‘min tannlege’. Som seg hør og bør, vanket det stadig skryt og rosende ord underveis i behandlingen, for så at jeg etter vel overstått får vite at den utviste tapperhet og stayerevne betalte seg i form av at hun fikk gjort mer enn hva som var oppsatt på dagens agenda! Følgelig, har jeg nå et prakteksemplar av en fiks ferdig høyre hjørneetann i tillegg til en godt påbegynt fortann!
Nå går jeg ut i fra at samtlige har fått gjort seg opp et ganske så autentisk bilde av hvordan den respektive begivenheten har forløpt, og dermed er inneforstått med hvorfor jeg reagerer som jeg gjør på hva jeg opplever som å ha blitt forbigått..
Ikke for å være breial og blærete her, men i sannferdighetens navn så er det no way at noen av de ungene som frekventerer denne klinikken kan utvise noe i nærheten av den stoiske ro, uten å la seg merke med hverken smerte eller ubehag som det ble utvist fra frk. Henriksen i den tannlegestolen i dag. Allikevel, så premieres altså disse livets aspiranter og lærlinger med en valgt gjenstand etter hver eneste time, mens jeg på det groveste ble forbigått på belønningsfronten! Altså har vi å gjøre med en systematisert forskjellsbehandling av pasienter her i landet, basert på hvor lang fartstid den enkelte har på planeten..
Jeg har enda ikke klart å avdekke hvor grensen for denne utstøtelsen går. Jeg mistenker faktisk en blir strøket fra premielisten allerede før nådd myndighetsalder, men hvorvidt dette stemmer, kan jeg altså ikke bekrefte. Sikkert er det iallefall at jeg, som obde tunger skal ha til at har over doblet myndighetsalder er hinsides å bli sin rettmessige belønning til del. Så nå sitter jeg da her med en forbigående lammelse i nedre del av ansiktets høyre side uten å vite hva jeg faktisk ville ha endt opp med å velge av snurrebass eller sprettball..
