Vi har klimaforskere, klimakonferanser, klimaaktivister og klimarapporter. Offisielt syntes det å være opplest og vedtatt at verden står på randen av en krise av abnorme proposjoner grunnet menneskeskapt drivhuseffekt. Men til forskjell fra hva som vanligvis er utkommet av et såpass ensidig bilde fra offisielle hold som det som gis på dette området, ser vi her at uenigheten i hht at det faktisk ER slik det sies istedet øker! Og argumentene deres er faktisk for sterke til å ignoreres..  

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Kvinner med kukk..

Selv kan jeg bare innrømme at jeg ikke har peiling på hva som faktisk er realiteten hva denne (angivelige) globale oppvarmingen angår. For på den ene siden, er det jo en kjensgjerning at andelen CO2 i atmosfæren fører til en såkalt drivhuseffekt med den følge at en mindre del av varmen fra sola slipper ut, slik at vi ender opp med en høyere overflatetemperatur. Det er dette som er grunnen til at temperaturforholdene på vår naboplanet, Venus, antas å ha gått fra svært behagelig- til det brennende 475°C -helvetet som den er endt opp med å bli. – Og det er en kontrollert utgave av den samme effekten som er gitt å skulle sørge for oppvarmingen (så vel som oppbyggingen av en jordlignende atmosfære) i den planlegte terraformingen av Mars. M.a.o er det ingen tvil om at det vitenskapelige er på stell hva det rent kjemiske angår. – Ei heller later det til å være noen grunn til å tvile på de respektive temperaturmålingene som angis i denne sammenhengen.

Så langt ser det jo vitterlig ut til å være en ‘slam dunk’, ikke sant!? Det ser da ut til å være bunnsolide bevis dette her! – Men så enkelt er det altså vitterlig ikke..

For det første, er det bildet som gis av situasjonen utelukkende basert på temperaturmålinger som ligger latterlig tett opp til vår tid. Når det gjelder forholdene på planeten som sådan, må en nemlig se ting i et hakket videre perspektiv enn hva vi gjør i det daglige, med tanke på at det er ca 4 milliarder år siden planeten så dagens lys, hvorav den er anslått å ha huset liv et sted mellom 3 – 3,5 milliarder år. Følgelig, innebærer dette at tidsperioder på 200, 300, 500 år, som fra vårt menneskelige perspektiv syntes tilnærmet uendelige, ikke en gang er for en dråpe i havet å regne i astronomisk perspektiv. I praksis vil dette altså si at temperatursvigninger på så- og så mye siden 1980 ikke kan sies å ha store verdien uten at det foreligger noe mer, mens målinger fra 1800 -og-ett-eller-annet igrunnen ikke sier all verden, men kan i det minste gi et svar på de naturlige svingninger som forekommer innen en tidsalder.

Når denne faktoren så legges til dette med at overflatetemperaturen på planeten har en påvist snittøkning på så og så mye, blir det brått langt mer usikkerhet rundt disse tallene. For nå er det ikke lenger kun snakk om hvor mye temperaturen har økt med de siste tiår, men også hvordan ståa er i forhold til (anslått) overflatetemperatur for 4-500 år siden, for 1000 år siden, osv. Og den økningen som har vært de siste 100 år, blir brått til en senkning om vi ser på forholdene en 100-150 års tid før der igjen, så hvor stor del av de siste års oppvarming, -om noe, er menneskeskapt?? For selvsagt er de respektive utslippsmengder reelle, men hvor stor del av dette utslippet fikses igjennom naturens egne prosesser er det fint lite konkret kunnskap om. Følgelig, er det dermed ingen som later til å kunne dokumentere noe eksakt i hht hvor stor del av dette her som skyldes naturlige temperatursvigninger og hvor stor del som er menneskeskapt.

Når det er sagt, så er det imidlertid all grunn til å gå ut i fra at en del av de siste års temperaturøkning er menneskeskapt, m.h.t at temperaturen har økt i takt med økningene i utslipp. Så, for å gjøre en lang historie kort, så holder dette såpass vann fra et vitenskapelg ståsted at jeg ikke ville sett noen grunn til å stille spørsmål i anledning klimaforandringene om det ikke var for at det på sentrale områder handles på et vis som ikke adder opp med den oppgitte krisesituasjon..

Jeg kommer iallefall til kort i hht å kunne finne plausible forklaringer som ‘tetter’ den logiske bristen ved at  styresmakter og maktelite ikke utviser noen restriksjoner med å igangsette massive byggeprosjekt (veier, fabrikklokaler, skyskrapere, osv, osv) i de samme kystområder- så vel som utsatte landområder som de hevder vil  preges av stadige oversvømmelser innen 2050 om ikke utslippene snarest reduseres til et minimum. – Og siden den reduksjonen vil umulig kunne la seg gjøre, så adder de gitte prognoser bare ikke opp med at hverken den økonomiske- eller politiske makteliten later til å ha det minste betenkeligheter med å investere i prosjekt som sannsynligvis vil ødelegges/være mer eller mindre ubrukelig innen en 25 års tid! Hva større fabrikklokaler, høyhus, o.l angår, så innebærer jo dette intet mindre enn at de angivelig vil befinne seg midt i et flomområde i god tid før gjelden er betalt!

Konkret, så inkluderer altså de områder det her er snakk om f.eks New-York City, Danmark som sådan vil jo, om vi skal ta disse prognosene på ordet, være utelukket å bygge- eller investere i noe som helst i grunnen, og Nederland plasserer seg jo også godt nede i bunnsjiktet over land å investere i, for å si det sånn. Bare det at politikerne her på berget ufortrødent fortsetter med å bygge opp- og/eller investere i de hytte/ferieeiendommene på Hvaler, Tønsbergtraktene, og i det hele tatt om de faktisk er helt sannferdige i sine dystre redegjørelser henger jo overhodet ikke på greip, spør du meg! Så da sitter man jo igjen med spørsmålet hvorfor de (tilsynelatende) gir opplysninger som er stikk i strid med egne disponeringer!?

Som sagt, kan det godt være det finnes en eller annen forklaring som tetter igjen det som ut i fra de allmenne opplysninger peker i retning av et reinspikket paradoks. Dette vil iallefall være en absoluitt betingelse for at jeg skal kunne ‘kjøpe’ de nevnte prognoser.. Slik det fremstår nå, så sitter jeg imidlertid med en nagende mistanke om at det kan ligge noe sånt som økonomiske motiver bak dette her, ved at klimaeffekten overdrives for å få fokuset hit fremfor slikt som f.eks nedfellingen av reinskogen.

Og det er vel nettopp ved denne nedfellingen av reinskog hvor skoen trykker som mest for min del. I mine øyne, er det nemlig utslettingen av disse skogområdene som er det mest prekære å rette opp i hva menneskelig ødeleggelser angår. Grunnen er at det er her vi etter alle solemerker forårsaker størst skade, død og lidelser hos planetens øvrige arter, i det arter dør ut over en lav sko som følge av denne hogsten. For vi har faktisk ikke noe mer eierskap til denne planeten enn enhver annen art, slik at måten vi tar oss til rette på er mildt sagt avskyelig. Følgelig mener jeg dermed for det første at det er på høy tid at vi tar støyten for vårt eget crap, for å si det sånn. – Altså at vi rett og slett må ta de konsekvenser i form av menneskelige tragedier som måtte avstedkomme noen m.m høyere vannstand selv. Selvsagt ville det ideelle vært om ingen måtte vært nødt til å lide for noe som helst, men våre ødeleggelser er dessverre alt for graverende til at så skal kunne skje. – Og som seg hør og bør, vil rettferdigheten selvsagt ikke kunne skje fyllest her heller, da dette etter alt å dømme vil gå hardest utover følk som så langt i fra har brorparten av skylden. Greia er bare at slikt som gorillabestanden i Afrika og elefantene i Asia iallefall ikke har ødelagt noe som helst, slik at en som menneske blir nærmere å ta denne smellen enn jordens øvrige arter.

Jeg er fullt klar over at en slik likestilling av livsformer oppleves kontroversielt av mange. Men like forbannet så kommer jeg bare ikke forbi denne skamfølelsen over egen arts selverklærte fortreffelighet og opphøydhet i hht verdi. For det er faktisk ingen- eller intet annet enn mennesket selv som i forbindelse med natur- og skaperverk har gitt noen indikasjoner på at dette er tilfelle!..

I takt med at dette med aksept av de som hevder å føle seg fanget i feil kropp m.h.t kjønnsident, popper nå menn som angivelig identifiserer seg som kvinner inn i idrettsverden som paddehatter. Følgelig er det, pr. d.d, en rekke idretter der de respektive forbund ikke har satt foten ned for deltakere som har gjennomgått en mannlig pubertet man som biologisk kvinne ikke har en snømanns sjanse i helvete å kunne hevde seg i.. 

Here we go again..

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Jeg har jo ved flere anledninger tatt opp ulike aspekter ved den stadig mer absurde utviklingen av det som i utgangspunktet var en kamp om aksept av de som er ‘født i feil kropp’ . Men denne gang skal det altså ikke dreie seg om den borderline grenseløse selvidentifiseringen, men at det også har fart galt avsted med dette grunnfenomenet i så måte, -altså i hht biologiske menn som føler seg fanget i feil kjønn, og omvendt. For som nevnt innledningsvis, regelrett oversvømmes kvinneidretten av biologiske menn som angivelig identifiserer seg som kvinner.

En påtagelig fellesnevner for disse ‘nytransformerte kvinner’ er at de, i de mannlige konkurransene de har sine hjemmehørende har manglet det ‘lille ekstra’ som må til for å kunne nå helt til topps i sine idretter. – Men i konkurranse med kvinner, derimot, ser muligheten for å nå til topps internasjonalt, med VM, OL, og alt som hører til, brått særdeles mye lysere ut for den mannlige middelmådigheten!

Nå er det heldigvis også mange forbund som har vedtatt å nekte deltakere som har gjennomgått mannlig pubertet innpass i kvinneidretten, til tross for at de respektive utøvernes testosteronnivå er innenfor det tillatte. For mens dette med testosteronnivå i kroppen er argumentet som benyttes når det argumenteres for at en penis fra eller til ikke har noe å si i hht hvorvidt en er for fullgod kvinne å regne, så er det et vitenskapelig faktum at dette har fint lite å si i denne sammenhengen. Om testosteronnivået på testtidspunktet er skviset ned til et kvinnelig nivå, så forsvinner ikke den muskelaturen som avstedkommer det å ha gjennomgått en mannlig pubertet av den grunn. Og det er tross alt muskelaturen det dreier seg om, og ikke hormonballansen som sådan. Ja, testosteronnivået har sitt å si for oppbyggingen av den respektive muskelaturen, -det er jo derfor tilskudd av nettopå dette som det i nærmest samtlige dopingsaker dreier seg om. Greia er imidlertid at testosteron først og fremst har relevans i hht å bygge opp den respektive muskelmassen! -Og m.h.t at dette tross alt dreier seg om toppidrettsutøvere, så vedlikeholdes derfor den oppnådde muskelaturen i stor grad uavhengig av om testonivået i blodet så skulle synke aldri så mye.

For det det koker ned til her, er vår biologi. Har man gjennomgått en hhv mannlig- og kvinnelig pubertet, innebærer dette at vi har fått to vidt forskjellige utgangspunkt å jobbe med i hht fysisk styrke. Selv med samme testosteronnivå,  vil m.a.o et mannlig utgangspunkt uansett ha en mildt sagt uforholdsmessig fordel i forhold til en kvinnlig hva opptreningspotensial angår satt opp mot et kvinnelig. Men så langt, er det altså en rekke idrettsforbund som (fremdeles) har døren åpen for disse (angivelige) transkvinnene. – Og da snakker vi ikke små, sære idretter, og ei heller idretter der muskelmasse har begrenset relevans som f.eks cricket og curling, men verdensidretter som sykling og svømming!

I all sin morbiditet, kan jeg jo ikke la være å le av den galskapen som, man er vitne til. Jeg mener.. Hvem kunne vel i sin villeste fantasi ha sett for seg at kvinneidretten atter igjen skulle dommineres av de samme bulende muskler og bulen av en penis i shortsen som kjennetegnet dopingidrettens grelle ‘glansperiode’ på 70 -tallet!?..

Men mens urettferdigheten som følger at middelmådige (biologiske) mannlige utøvere gis anledning til å dominere i kvinneidretten er hva saken objektivt sett dreier seg om, har det for meg personlig også en alternativ vinkling. For jeg kan nemlig ikke se verdien av de seire de respektive utøverne har satt seg fore å oppnå. Og da refererer jeg faktisk ikke til at de er tiljukset, men hva som i sin tid utgjorde det springende punktet for at jeg selv i sin tid tapte den nødvendige motivasjonen i hht å utvikle det potensialet jeg hadde til å kunne bli en løper av internasjonal kaliber..

Om så jeg selvsagt var helt på det rene med følgene av de biologiske forskjeller som foreligger mellom kvinner og menn, så fikk jeg nemlig erfare at det å vite på det rent interlektuelle plan, fikk en helt ny dimensjon i det denne viten fikk sunket inn til også å bli en ‘full blown’ erkjennelse av det ubestridelige faktum at jeg aldri ville kunne måle meg med mine mannlige motstykke, for å si det sånn; For uansett hvilke- og hvor mange internasjonale mesterskapstitler  jeg enn måtte klare å vinne, og uansett hvilke rekorder jeg så måtte klare å sette, ville jeg aldri kunne bli verdens raskeste (menneskelige) 800m løper. Og her var det så at interlektet- og det følelsesmessige nektet å spille på lag, og som seg hør og bør når så skjer, hadde ikke det intetlektet som tilsa at en seier i kvinneklassen ikke står et grann tilbake for den mannlige en sjanse stilt ovenfor at jeg på det følelsesmessige plan dermed var hensatt til B-ligaen..

Altså.. Jeg er fullt klar over at jeg har et fullstendig forkvaklet sinn på dette området, men når jeg ser tilbake, så har jeg bestandig målt meg selv opp imot samtlige. På barneskolen var jeg f.eks aldri den raskeste jenta på 60m, men kunne ikke annet enn å si meg godt fornøyd med å klokke inn som nr.2 i klassen (etter den raskeste gutten) i 6 klasse. Og så fortsatte det postpubertalt på videregående, i det jeg i følge den allmenne oppfatning var skolens raskeste jente på ‘skoleløypen’, mens jeg i eget hode kom inn som nummer 4- eller 5 i klassetesten..

Jeg var altså så til de grader god at jeg faktisk klarte å slå de fleste guttene, og deriblant en landslagsutøver i turn! Men når det kom til de de guttene som satset på idretter som på ett eller annet vis tilgodeså kombinasjonen hurtighet og stamina, var jeg (selvsagt) sjanseløs. – Og jeg klarte å stå i dette her en stund, det skal sies, men i det nettet begynte å snøre seg såpass sammen at jeg ikke lenger kunne flyte på talentet i samme grad i hht den videre utviklingen, slik at jeg begynte å få en viss anelse av hva det ville koste å nå yil topps, var det altså kjørt.

Til tross for at jeg, som sagt, er fullt klar over at dette var en gal oppfatning, og dermed iallefall tilnærmet evner å se kvinneklassens seire som likeverdige de mannlige vinnerprestasjoner fra tilskuerplass, så kan jeg alikevel ikke forstå at det å kunne bli en ener i kvinneklassen kan ha noen verdi for en som er biologisk hjemmehørende blant menn. I dette anliggende, blir det for mitt vedkommende ikke annet enn at en som er hjemmehørende i A -heatet finner et smutthull for å kunne jukse seg til en seier i B-heatet. Og i følge den kunkurranserelaterte delen av min persona, er en seier i en B-klasse fullstendig verdiløs. Det var jo en og annen anledning der jeg særdeles motvillig ble hensatt til å løpe B-finaler i det jeg ble satt opp på andre distanser enn der jeg hadde mitt hjemmehørende, som f.eks 100 – eller 200m, for sånt som klubbpoeng. Det eneste som kunne være av interesse på de resultatlistene, var hvordan jeg hadde plassert sammenlagt, og jeg kan derfor ikke begripe at disse såkalte kvinnene med både penis og sjeggvekst ikke later til så mye som å streifes av noe tilsvarende når de tross alt legger ned alt det som kreves av arbeid og forsakelser for å kunne nå verdenseliten i en idrett. For det er jo det unike talentet som kreves for å ha en mulighet til å nå toppen i en verdensidrett som ligger til grunn for at de ikke har kunnet gå ‘all the way’ som menn, og ikke innsatsen! Og de kvinnene de går opp i mot på dette nivået er faktisk såpass gode at en som middelmådig mann slett ikke kan ‘spasere seg’ til seier. Men ikke desto mindre, vil denne innsatsen som nedlegges like forbannet være ensbetydende med garantert suksess i konkurranse med kvinner. – En suksess som jeg altså hverken kan forsvare på det rent objektive plan når det kommer til de fysiske forhold som foreligger, eller på det personlige plan i hht å det å føle noen verdi i det å vinne kvinneklassen som mann..

Det er kun gått noen få uker siden jeg tok opp dette med å skåne unger for livets realiteter istedet for å forberede de på hva som venter når de engang er tenkt å forlate redet i innlegget barndommen er ment å være en opptrening til å mestre livet. Men i kjølvannet av årets 17 mai-feiring, har det evinnelige gnålet om angivelig ‘utenforskap’ for de mindreårige hvis foreldre/forestatte ikke har ubegrenset kjøpekraft blitt tatt til et helt nytt nivå.. 

Hva om alle midler var tillatt??

Helt konkret var det som fikk ‘ballongen til å sprekke’ denne gang, en kronikk av stortingsrepresentant for partiet ‘Rødt’, Mimir Kristjansson, på tv2.no. Her tas nemlig denne skjermingen av unger for livets realiteter til et nivå så til de grader absurd at jeg kjenner på en indre krig mellom trangen til å le- og å brøle et par sannhetens ord inn i PC-skjermen- og ut til de tusner med tilhørighet i det respektive hylekoret.

Det er mer enn galt nok når vi har fått en policy som tilsier at unger skal vokse opp med en illusjon om at det ikke finnes nevneverdige økonomiske forskjeller- og konsekvensene av disse. I dette barndommens tilsiktede fantasirike, skal samtlige kunne få de samme tingene/godene, og i de tilfeller hvor så (selvsagt) ikke lar seg gjøre, er barna gitt å lide under såkalt ‘utenforskap’ og det som verre er. Så kommer altså denne i overmåte venstreradikale politikeren og drar det hele enda lenger it i det hinsidige ved å trekke bunader/festdrakter inn i den eksisterende mixen av ungers ‘must-have’s for ikke å føle på utenforskap og fattigdom. Bla.a kommer han med følgende uttalelse:

*jeg siterer* 

“Dette er folk som ikke har mulighet til å kjøpe en festdrakt til barna som kanskje bare brukes en eller to ganger før den blir for liten. Alle som har barn vet hvor utrolig sårbare de er for å føle seg utenfor. Å være den eneste jenta i klassen som ikke har råd til verken bunad eller festdrakt, er sånt som svir for en niåring..”  

Jeg mener.. Ja, det er et ubesstridt faktum at man som barn opplever det som vanskelig de gangene en ikke får de samme tingene- eller får lov til som vennene våre. Vi alle har vel friskt i minne hvordan vi selv i sin tid hylte ‘men alle andre får det!!!’ til våre hardt prøvede foresatte, mens de av dere som har barn fra barneskolealder og eldre garantert opplever/har opplevd det samme med deres barn (-for ellers ville jo ikke dette vært noe issue, så..) Men om så disse bruduljene er både opprørende- og slitsomme for både barn og foreldre, er ikke ensbetydende med at den delen av oppveksten hvor man får kjenne på at det er forskjeller i hht kjøpekraft bør bekjempes. – At det ultimate målet skal være at ungene blir forskånet for følgene av de enkelte husstanders forskjellige økonomi. Snarere vil jeg vel si det er ‘anything but’.

Jeg kan jo ikke annet enn å spørre når det å få alt en pekte på har falt gunstig ut på noen som helst måte, for noen som helst, noensinne?? – Nå har jeg selvsagt ikke dekning for å påstå det ALDRI har forekommet, men personlig har jeg iallefall enda til gode å møte- eller i det hele tatt høre om noen som dette har vist seg fordelaktig for i hht den menneskelige utvikling!

En trenger vitterlig ingen universitetstittel på emnet for å være inneforstått med følgende: Barndommen har, for mennesket, liksom for de øvrige av planetens pattedyr, fra naturens side den ene hensikt å være den nødvendige opptreningsperioden for å kunne håndtere livet som et selvstendig, voksent individ. For en såpass kompleks art som menneskets del, strekker barndommen seg derfor over svært lang tid i forhold til de fleste andre arter, da denne kompleksiteten innebærer at det er mer som kreves- og derav læres for å kunne fungere på egen hånd når den tid kommer. – Og hvordan en unge skal kunne lære noe som helst om hvordan verden fungerer-, følgene av dette-, og mestring av disse problemene- og realitetene når de oppstår om de skjermes for innsyn i de respektive realiteter til de er godt opp i ungdomsskolealder eller eldre, er over min fatteevne. For om så ungen bare får forbli i ‘det blå’ i hht verdens iboende ‘urettferdighet’ til de som 13 åringer begynner på ungdomsskolen, innebærer faktisk dette at det kun er 5 skarve år igjen av opptreningsperioden frem til de fyller 18, og være i stand til å mestre livet på egen hånd. Og 5 år er forbannet liten tid når det er snakk om den mer eller mindre gradvise tilvenningen som kreves for å kunne forholde seg til at det rettferdighetsprinsipp bestående av at ting skal deles likt som vi av en eller annen grunn er født med faktisk er ikke-eksisterende! – For ikke snakke om å bli på det rene med de faktorer som avgjør om en havner på den ene- eller andre siden av denne angivelige urettferdigheten, og ikke minst at det å sørge for å havne på de rikest fordelte i hht kjøpekraft og derav livets goder også har en pris som gjerne er såpass høy at man evner å se at det allikevel er underordnet et rettferdighetsprinsipp også her.

Greia er jo at det samme hylekoret som bærer seg over de angivelige ‘lidelser’ som påføres barn fra hjem hvis økonomi har visse begrensninger i hht kjøpekraft, er de samme som kaster all verdens fordømmelser over de som bestreber seg det å kunne finansiere det som kreves i hht å kunne gi ungen alt det som ‘andre har’. For det har seg unektelig slik at dette kun er gjennomførbart ved å begå sistnevnte ‘storeslem, -nemlig å ‘prioritere jobb fremfor samvær med barnet/barna’. Det er nemlig klin umulig å få gjennomført det ene- uten å begå det andre, for å si det sånn! Ergo står man rett og slett med valget om tid til rådighet på bekostning av kjøpekraft, eller kjøpekraft på bekostning av tid.

Når jeg snakker om ‘økonomiske forskjeller’ i forbindelse med dette her. så strekker dette seg selvsagt ikke utover det som innebærer å ha slikt som mat på bordet, tak over hodet og strøm i kontaktene, for å si det sånn. -Og her må det også sies at en god del av de som skriker høyest om ikke å ha penger til å dekke deisse primære behov, er så forbannet lite prisbevisst- kombinert med å gjøre nada for å finne ut hvorvidt det muligens kan finnes billigere alternativ for enn butikkutsalgene. Eksempelvis, har tett opp til samtlige dagligvarekjeder har fullgode alternativ til nesten 40% lavere pris enn de tradisjonelle merkevarene, later til å ha gått de hus forbi, og bruktbutikker syntes å være et ukjent begrep. Jeg har selv jobbet i en gjenbruksbutikk, så jeg vet ‘first hand’ hvordan en kan få praktisk talt alt som er av svindyre remedier til en slikk og ingenting. F.eks kan en få sånt som full pakke med alpinutstyr som er brukt toppen to sesonger, og gjerne ser ut som om de kommer rett fra butikken til en 500 -lapp, sykler, møbler, hvitevarer, merkeklær.. -You name it! Hva klær angår, kan jeg fortelle at sorteseringen av innkomne varer fungerte som følger; Ser det det det minste brukt ut → Rett på søppeldynga. Ergo var det KUN klær som så spill nye ut som ble lagt ut for salg. – Og ‘salg’ i den her forbindelsen innebærer at en gjerne kommer hjem med et par stapp fulle bæreposer for en tohundrelapp.. Her vil jeg imidlertid anbefale de gjenbruksbutikkene som er driftet av f.eks Frivillighetssentralen og Evangeliesenteret, og unngå Fretex, da disse er langt mer businessminded med et ditto prisnivå. Selv er typ 90% av de innkjøp jeg gjør fra Gjenbruk. Jeg mener.. Å betale 3-4 ganger så mye- eller enda mer for samme produkt- og da gjerne av et dårligere merke på toppen av det hele, er jo regelrett idiotisk!

Og når sant skal sies, burde det jo igrunn klinge langt flere bjeller enn hva det faktisk gjør i hht at en servitør og bartender som blogger på si sprader rundt i Jean-Paul -jakker med en merkeveske i hånden!.. For her er det vitterlig noe som ikke adder opp i forhold til butikkprisene på de respektive remedier!

For har en (mot formodning) ikke en slik bruktbutikk innen rekkevidde, eller de ikke har hva man er på utkikk etter, så har man Finn.no, samt x-antall mindre utgaver av tilsvarende konsept. Så på bakgrunn av dette, evner jeg bare ikke å skrape sammen nevneverdig empati for de såkalt lidende der det fremkommer at de kun går etter butikkprisene når de erklærer ting for dyrt, og ungen derav er lidende.

Videre, kommer jeg ikke utenom en i overmåte sterk fornemmelse av at denne såkalte ‘utenforskapen’ og ‘fattigdomslidelsen’ hos de unger som er født inn i husstander som ikke kan finansiere årlige utenlandsferier, merkeklær- og vesker, sportsutstyr, svindyre fritidsaktiviteter og luksusmiddager i hverdagen, rett og slett er konstruert! For det har seg nemlig sånn at mens jeg gikk på verdens beste barneskole, hvor slikt som motepress og konkurranser om hvem som hadde vært på den feteste sommerferien var ikkeeksisterende, så eksploderte det på ungdomsskolen. Det var faktisk ikke et spor mindre motepress på den skolen, hvilket var Fredrikstads største, med hele 7 klasser i mitt trinn (-altså A tom G). Den gang var det Millet -jakker, Lacoste gensre og trøyer, Busnell gensre- og vinterplagg, og Levisbukser som var det helt store. Jeg var forsåvidt heldig på Lacoste-fronten da det vanket noen tennisskjorter fra min tante som var bosatt i USA på den tiden, og jeg husker den fullkomne lykken i det jeg åpnet julegaven med noen Busnellplaagg til jul. Men Millet -jakken, derimot, kom imidlertid ikke på tale. Og i dag ser jeg jo virkelig hvorfor; De kostet nemlig et par-tre tusen da jeg var i 13-14 årsalderen, hvilket er.. *ehh..* – en relativt drøy time siden, for å si det sånn!

Men den gang, følte jeg vitterlig på dette med at ‘alle andre’ lot til å ha en sånn jakke. -Men hadde jeg vondt av å oppleve denne utenforskapen? – NEI!! For ved å ikke kunne få alt- og at dette gjerne berodde på prisen, så lærte jeg hvordan spillereglene er i den verden der jeg noen år etter var hensatt til å skulle klare meg på egen hånd!

Og hva ferier, o.l angår, så er dette såkalte ‘behovet’ for å få tilsvarende storslåtthet som ungene fra de mest pengesterke hjemmene et oppkok fra ‘mamma-politiet’ som har forpestet hele samfunnet. For jeg var selv nemlig fullstendig fremmed for at våre teltturer på en eller annen holme i Hvalertraktene og besøk hos slektninger på Sørlandet sto det minste tilbake for sånt som 14 dager i Tunisia. -Og det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om er tilsvarende hos unger i dag dersom ikke disse voksenpersonene kommer inn og setter griller i hodet på de i hht at de skal føle det sånn og slik. For barn ser nemlig ikke slike forskjeller som det foreligger mellom sånt som turer til Tunisia- og snekketurer til Hvaler med telt og sovepose! – Det vet til og med jeg, og jeg er vitterlig ingen ekspert på barnepsykologi..

I det jeg leser at nok en friidrettsstjerne er tatt i doping, blir jeg atter igjen bevisst det hinsides politisk ukorrekte spørsmålet som, i anledning dopingsaker, har det med å presse seg inn i bevisstheten; Dersom det ble avholdt en konkurranse der alle midler var tillatt; Hvilke utslag ville dette gitt på rekordstatistikken? – Det det dreier seg om, er m.a.o hva er menneskekroppen faktisk i stand til å prestere?? 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Har LHBTQ ødelagt pride??

Nå mener jeg selvsagt ikke på noen som helst måte at dette er ønsket utprøvd i praksis! Dopingbruk er- og blir livsfarlig, så om noe slikt ble satt ut i livet, ville jo en betydelig andel idrettsutøvere vært døde og begravet før fylte 35, ikke minst fordi folk ville tatt fullstendig av som følge av slik praksis. Men like forbannet er det enkelte idretter, som f.eks sykling, der problemet er så til de grader utbredt at det ikke engang er et spørsmål om hvorvidt en suveren vinner av slikt som Tour de France eller Giro de Italia kan ha tatt noe prestasjonsfremmende, men hva faen de kan ha klart å ‘koke opp’ for å unngå at det gir utslag i dopingkontrollen.

For mitt vedkommende, har jeg bestandig hatt tilnærmet full tillit til at disse testene i det minste var i stand til å ‘snappe opp’ det som måtte være av stoffer som står på listen på det respektive tidspunkt. Samtidig, har en jo også vært klar over at det forskes non stop hhv nye preparater- og midler for å forhindre at det blir utslag på de eksisterende midlene. Derfor tviholdt jeg i sin tid også på den amerikanske skandalerytteren Lance Armstrongs uskyld inntil det motsatte ble bevist. Jeg hadde rett og slett vanskelig for å se for meg hvordan det skulle kunne la seg gjøre å komme helskinnet igjennom alle de tester som har vært utført i løpet av tiden mellom hans første- og syvende strake sammenlagtseier i verdens største- og hardeste sykkelritt! Men dette viste seg altså så visst å være fullt mulig! – Og om så Armstrong er den mest kjente, er han jo så langt i fra den eneste. Dette fremkommer ikke minst av boken til norges tidligere stjernerytter. Thor Hushovd, som ikke bare konkurrerte om den grønne vinnertrøyen i samme periode som Armstrong gikk for den gule. -De to var også å regne som omgangsvenner privat, hvorpå Armstrong, med den største selvfølgelighet hadde droppet spørsmålet om hva Hushovd brukte i så måte over et glass i førstnevntes bolig..

Videre er det oppsiktsvekkende mange som er skråsikre på at det ikke bare var god, norsk fjelluft og husmannskost som i sin tid gjorde den tidligere skøyteløperen Johann Olaav Koss i stand til å prestere som han gjorde under OL på Lillehammer. Dette begrunnes nærmest uavkortet med at ‘de lårmusklene der ikke lar seg oppdrive uten kjemisk bistand, for å si det sånn. – Og jeg ser så absolutt poenget. Jeg mener.. En sisteårs legestudent som på skarve to-tre uker går fra en total fiasko i VM til 4 OL-gull og 3 verdensrekorder (på hhv 1500, 5000 & 10 000m)… Jeg ser jo den, for å si det sånn! Om så er, har jeg imidlertid ingen grunnlag for å si noe om sannsynligheten av, men om så var, dreide det seg iallefall etter alt å dømme om et preparat som ikke sto på listen over forbudte midler. – Og står det ikke oppført som forbudt, er det jo lovlig i juridisk forstand. M.a.o er jeg overhodet ikke i vil om at fyren virkelig var ‘ren’ i den forstand. Men så har vi da det hypotetiske spørsmålet om man også kan betraktes som ‘ren’ dersom det i ettertid fremkommer at en utøver har benyttet midler som på konkurransetidspunktet ikke var oppført på dopinglisten?

Noen konsekvenser i hht å beholde seire og rekorder er jo selvsagt utelukket, men non the less, er det jo også et spørsmål om man vil bli stående som vinner i folks bevissthet..

For ikke snakke om spørsmålet om hvor stor del av den totale mengden av hhv dopingmidler som er listet-. og midler for å skjule de allerede forbudte preparater dagens tester evner å fange opp? – Hvilket igjen koker ned til spørsmålet om hvor stor andel av de store idrettsprestasjoner som er utført helt uten hjelp fra prestasjonsfremmende preparater?

Og her er det vi så er tilbake der vi startet; For dersom en så tenker seg et scenario der svaret på det foregående spørsmålet er at dette med bruk av prestasjonsfremmende preparater er så utbredt at det kun er få unntak av de stående rekorder og  internasjonale mesterskapsseire som er oppnådd av en utøver som er ‘ren’ i ordets fulle betydning; Ville det ikke da vært like greit- for ikke snakke om mer rettferdig å bare gi faen, slik at alle hadde de samme muligheter til å konkurrere under de samme forutsetninger? For det er jo så langt i fra bare med direkte henblikk på mesterskapskonkurranser utøvere velger å ta snarveier. Det er faktisk mest vanlig å benytte slike midler for å booste treningen frem i mot den respektive konkurransesesongen! Følgelig, er det jo ikke det internasjonale forbundet som står for den daglige kontrollen av at reglementet overholdes, men forbundene i de enkelte nasjoner. – Og det er ENORME forskjeller hva syn på dopingbruk innad i de ulike land- og kulturer. Eksempelvis, blir våre topputøvere, som f.eks Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, testet left, right & center et utall ganger årlig, uten å ha den ringeste anelse om når kontrollørene dukker opp. Om de så skulle ha reist bort en tur og glemt å underrette forbundet om hvor de befinner seg når kontrollørene finner det for godt å dukke opp, er det faktisk kun et par ganger de så kan forlate stedet med uforrettet sak før det tilsvarer en positiv prøve. Norge går med andre ord all inn for å sikre seg at utøverne er rene, mens en rekke land utføres få, om noen slike tester. I enkelte idretter er det, etter som jeg har forstått noen pålegg m.h.t antall årlige slike uanmelte kontroller det enkelte forbund er pliktig å besørge, men sånt er jo i realiteten kun en papirbestemmelse; Om man ikke fysisk er tilstede og etterser at testingen er gått korrekt for seg, ville jo enhver imbisil klart å få dette her til å fremstå skinnende rent!..

Ergo vil idretten i den forstand neppe kunne bli fair. Og om vi da ser på denne i utgangspunktet surrealistiske muligheten om, helt- eller muligens også delvis, det ikke ville være like greit å bare innse at slaaget er tapt i hht bruk av prestasjonsfremmende preparater, så fremstår det jo unektelig brått i et annet lys. Dessuten kommer jo unektelig liberalisten i meg inn i bildet, hvis grunntanke er at enhver skal få leve sine liv fullstendig etter eget forgodtbefinnende, forutsatt at de ikke er til skade for andre, eller utøver en reell risiko for at så skal kunne skje. Denne politiske- så vel som eksistensielle grunntanken setter jo unektelig scenen for en oppfatning om at det i det minste bør diskuteres om- og eventuelt i hvilken grad forbudret mot prestasjonsfremmende preparater bør opprettholdes. For uansett hvilken side en lander på når de ulike faktorer skal veies opp i mot hverandre, er jo et av hovedargumentene for en lemping- eller bortfall av de eksisterende regler på dette området unektelig det at man kun utsetter seg selv for risiko ved å benytte dopingmidler..

Personlig ville jeg imidlertid aldri vært villig til å ta en slik risiko, men dersom så skulle være at brorparten av eliteutøverne skulle vise seg å være proppfulle av preparater uansett, hvilket innebærer at den illegale forskningen på området ligger lysår forran kontrollapparatet, så innebærer jo dette at hele forbudet blir fullstendig fåfengt!? – Og kom ikke her å si at ikke du som har interesse for idrett også har en del av deg som er nysgjerrig på å få vite hva som er (den garanterte) maksgrensen for hva en menneskekropp kan prestere i hht å løpe fort, kaste langt, hoppe både høyt- og langt, osv, osv..

Er vi for- eller imot  bunadbruk hos innvandrere,  rigide flaggregler og om innvandrere skal flagge egne- eller norsk på nasjonaldagen, for ikke snakke om det evinnelige kjatet om at 17 mai er barnas dag.. 

Om bare hele landet ble gjort kjent med innholdet i dette innlegget, ville vi vært spart for de kommende års repriser på det samme gnålet. For her har dere nemlig løsningene på samtlige 17 mai issues.. 

Fritt frem for voldtekt!

Så la oss begynne med det enkleste, hvilket inkluderer alt hva andres bekledning angår; Det være seg bunader, festdrakter, eller hva det ellers måtte være av bekledning som man måtte bevitne denne dagen; Den ENESTE bekledning du har noe med å i det hele tatt ha en formening om, er din egen, og eventuelt dine mindreårige barns! Følgelig, har du bare å holde kjeft hva angår alt fra feil tilbehør til bunader, hvorvidt noe er ‘feil’ påkledd, skjørt er for korte, utrigninger for dype, shortser for hverdagslige, osv, osv.

Og når vi først er inne på bekledninger, går vi glatt videre til issuet ang. innvandrere/ikke-etniske borgeres bruk av bunad/festdrakt. Her gjelder selvsagt anmodningen over uavkortet. Grunnen til at jeg nevner denne gruppen, er at dette issuet må sees i sammenheng med dette med flagging av andre nasjoner på Norges nasjonaldag. For hva denne flagg-greia angår, så kjenner faktisk selv jeg på visse problemer med å svelge flagging av andre nasjoners flagg på bekostning av det norske på denne dagen..

Ikke sånn å forstå at det bør være noe offentlig anliggende, -da det vel heller snarere dreier seg om det motsatte.. Nå lyder vel dette rimelig forvirrende, men det jeg mener er at de det gjelder bør finne det i seg selv å dedikere denne dagen til det land- og folk som har tatt de i mot, og latt de få ta del i deres goder.

Her må det også sies at personlig, har jeg stor sans for de løsningene som går ut på å legge opprinnelseslandets flagg til det norske. I mine øyne er dette en yppelig måte å innkludere sin egen identitet i det hele, og det kuleste jeg har sett i så måte, var en husstand som hadde lagt opprinnelsesflagget inn i det ene hjørnet av det norske. Det var altså noe så til de grader ærverdig over denne flaggingen, da det statuerte at de først og fremst var en integrert del av det norske samfunnet, samtidig som de har med seg elementer fra opprinnelseslandet inn i det livet de lever her..

Det som imidlertid bryter med all logikk, er at et overveldende flertall etter alle solemerker enten er av tilnærmet samme oppfatning- eller mer strikt enn meg hva denne flaggingen angår, samtidig som det murres over at folk med innvandrerbakgrunn bruker bunad. Jeg mener.. Det er vel ikke et sikrere tegn på at noen har latt seg integrere enn at de ikler seg det norskeste av det norske! Altså.. Det er såpass mye hyl om den bunadbruken at det er nødt til å være en god del som på den ene siden krever norsk flagging, mens det på den andre siden ansees like forbannet galt når de går ‘all in’ i hht å innfri på dette punktet ved at de også velger å markere i form av måten de har kledd seg!

Selv kunne jeg vel knapt blitt mer overrasket enn da dette her kom for mine ører i det det var i ferd med å blåse seg opp til et issue for noen år siden. For min reaksjon på det å se folk av andre etnisiteter iført bunad, både var- og er nemlig helt motsatt! – Og jeg er ikke engang noen utpreget ‘fan’ av bunad, da det å holde styr på dette her plagget med alle dets deler rett og slett overgår hva jeg gidder. Selvsagt kan det jo være at ståa hadde stilt seg noe annerledes dersom jeg ikke hadde vært hensatt til mitt helsorte arbeidsantrekk med forkle 17 mai, men non the less, altså..

Dernest er altså turen kommet til det sedvanlige kjatet om at 17 mai er ‘barnas dag’, liksom julen er ‘barnas høytid’, i tillegg til at alt av ferier må tilpasses barnas ønsker, behov og generelle forgodtbefinnende..

Først må jeg bare få sagt at det ikke er noe ved 17 mai som tilsier at denne dagen skal være øremerket barna. 17 mai er feiringen av verifiseringen av Norges grunnlov, hvilket jeg er rimelig sikker på kun involverte voksne! Iallefall så vidt meg bekjent, var det ikke en jævla unge å se løpende rundt bordet med sjokoladefingre og snørr hengende ned fra nesen der oppe på Eidsvold, -og langt mindre som bisto i utformingen av de respektive paragrafer!

I det hele tatt er jeg drittlei av at alt av høytider og helligdager er gitt å være dedikert til barna. – Har en først valgt å få barn, forplikter selvsagt dette til at ders behov og ønsker også blir innfridd, men non the less, altså..

I mine øyne, har faktisk ikke disse i utgangspunktet noe eierskap til hverken 17 mai, julen eller sommerferien for den saks skyld! – Og Her vender vi atter igjen tilbake til dette med at enhver må få ilegge 17 mai den betydning det måtte passe de, og legge opp feiringen deretter. Om en mener 17 mai skal handle om barna, javel, så gjør dere det sånn. Men det innebærer ikke en rett til å sette seg til doms over de som eventuelt måtte se annerledes på dette! For det skal rett og slett ikke være noen tvang til å forholde seg sånn eller slik til ting bare fordi det eventuelt samsvarer med hvordan flertallet velger å praktisere.

Selv har jeg som kjent ikke barn, av den enkle grunn at jeg aldri verken har harr lyst på- eller kjent på noe ‘behov’ for å få barn. Og utover det at de selvsagt skal ivaretas av de som har valgt å få de, så vel som av samfunnet i kraft av å være levende, bevisste vesner, så driter jeg derfor, når sant skal sies, langflatt i disse barna og deres særbehov. Og det må faktisk være plass til oss som tviholder på våre eierskap til festdager, ferier og høytider i voksen alder også. – Og spesielt på en dag hvis markering ikke har en dritt med unger å gjøre what so ever.

Jeg er fullt klar over at det som nå er sagt innebærer at jeg nok en gang har bannet grovt i kirken. Men om sånt plager deg, så har du jo faktisk akkurat fått løsningen på problemet servert på sølvfat; Feire din 17 mai slik du finner det for godt, og ikke bry deg med hvordan jeg feirer min- eller andre feirer sin, for det har du uansett ingenting med.

I følge Norges lover, er voldtekt, fortrinnsvis  overfallsvoldtekt, ansett for å være blant de aller mest alvorlige forbrytelser nest etter overlagt drap. – Og følge folkets rettsfølelse er forbrytelsen om mulig enda sterkere fordømt. Men i praksis, så skal en virkelig ha gjort seg bemerket som voldtektsforbryter for at noen nevneverdig etterforskning skal bli igangsatt. Så minimal prioritet har voldtektsforbrytelser blant landets utøvende makt at de ikke engang tar seg brydderiet med å lagre DNA’et til de som faktisk blir dømt!.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Barn som skjermes fra livets realiteter blir inkompetente voksne!

En trenger ingen ekspertise innen verken psykologi eller kriminologi for å fatte såpass;

A) En overfallsvoldtekt (grov voldtekt, m.a.o) kommer sjelden alene. Altså.. Når en person en gang har gått til det skritt å legge seg på lur, eller i verste fall bryte seg inn i en trappoppgang eller et hjem i den hensikt å begå voldtekt, så blir det neppe med den ene gangen dersom han ikke skulle bli arrestert før han får gjentatt forbrytelsen. Når det er snakk om seksuelle overgrep, så må det vel også ansees for allmenn viten at det også foreligger en reell risiko for gjentakelse etter endt soning.

B) En begynner ikke en slik forbryterkarriære med voldtekt av groveste merke. Altså.. Jeg har vanskelig for å tro at en som f.eks har lurt seg inn i en trappeoppgang for så å overfalle sitt offer ved å tvinge seg med inn i leiligheten, begynner der, for å si det sånn! Her vil det nærmest garantert ha blitt begått overgrep i forkant, – overgrep som sannsynligvis har eskallert i hht alvorlighetsgrad. Følgelig er det dermed svært så sannsynlig at vedkommemde står bak tidligere anmeldte saker, -og kanskje til og med har en dom på samvittigheten.

Når vi så legger til det faktum at ingen forbrytelser er så til de grader ‘right up DNA-teknologiens alley’ som seksualforbrytelser, er det hinsides tjenesteforsømmelse at svimlende 1/4 av DNA’et som er hentet inn fra anmeldte voldtekter ikke er blitt lagret i politiets register!

Om det skulle være noen som, forståelig nok, har problemer med å tro på dette her sånn uten videre, så er disse dataene hentet fra NRKs nettside, etter at de i forrige uke kunne avdekke innholdet av en Kripos-rapport fra 2019. Så kildematerialet er m.a.o like tilgjengelig som det er udiskutabelt troverdig, for å si det sånn. Det er m.a.o ingenting som gir selv den minste grunn til å tvile på at det faktisk er så galt fatt som det fremgår her. Spesielle etterforskningsorgan, som PST og Kripos’, muligheter for å tilbakeholde informasjon fra offentligheten tatt i betraktning, er det heller en sannsynlighetsovervekt for at eventuelle avvik fra denne brøken er av det negative slaget snarere enn det positive.

Følgelig koker jo da det hele ned til spørsmålet ‘Hva faen er det som skjer her!??’ Hvordan i helvete kan politiet unngå å lagre DNA-profilene som er utvunnet fra hvert 4(!) fucking offer som har kommet for å anmelde en voldtekt?? Ikke bare har landets seksualforbrytere fordelen av politiets klare tendens til å skrinlegge saken som ‘umulig å oppklare’ dersom de bare holder seg unna kjentfolk. Når de da i tillegg kaster det respektive bevismaterialet i saken, så booster jo det at det ikke finnes noen link til denne saken sannsynligheten for at de like glatt slipper unna ved neste korsvei til nye høyder!

Og når tjenesteforsømmelsen like forbannet forekommer i hht lagring av DNA-profilen hos dømte seksual/sedelighetsforbrytere, så snakker vi i mine øyne intet mindre enn bevisforspillelse så graverende at det bør stilles krav om etterforskning i den hensikt at de respektive skyldige stilles til ansvar! Jeg mener.. Når bevisforspillelse er straffbart for deg og meg, så burde det jo ihvertfall slås ned på når det begås av de tilhørende det organ som faktisk er satt til å etterforske disse forbrytelsene, for så at de stilles for retten for sine ugjerninger. – Men for all del.. Hvem er vel jeg til å legge meg opp i politiets graderinger- og derav prioriteringer av lovbrudd!?.. Når de praktiserer sånn eller slik, så er det vel sånn da, at det er mer prekært å få tatt noen med et par gram ‘weed’ e.l som i verste fall bare skader seg selv, om enn i aldri så minimal grad, enn å gå løs på en såpass krevende oppgave som å få tatt en voldtektsmann.. .

Om en tre ukers tid er atter igjen sommer, og som seg hør og bør, er denne første sommermåneden dedikert ‘Pride’ -bevegelsen. – En ‘Pride’ -måned som kunne vært den første som kunne forløpt i god, gammel parade-ånd siden 2019, siden fjorårets feiring ble kraftig forringet av skytedramaet i Oslo sentrum. Jeg er imidlertid stygt redd for at heller ikke årets ‘Pride-måned’ vil kunne fortsette der den slapp i hht å være en folkefest til ære for mangfoldet. Årets ‘Pride’ vil nemlig være den første etter at kjønnsidentitetsnaziene, aka den berømmelige Q’en med følge (+), limte seg fast til- og svekket respekten for den LHBT -bevegelsen som var.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det rasistiske fjellet..

Selv om jeg ikke har min tilhørighet i hverken L, H, B eller T, har jeg allikevel følt at ‘Pride’ har utviklet seg til også å gjelde meg og mine likemenn. Fra å være en kamp for de såkalte seksuelle minoriteter, føler jeg det utviklet seg til å bli en hyllest/feiring av mangfoldet. Derfor har jeg bestandig sett frem til at første juni opprinner med sine fargerike flagg, crazy parader og følelsen av stolthet over å tilhøre et foregangsland i hht frihet til å få være den en er. – En frihet som så langt i fra har kommet gratis for de som er hhv homofile, lesbiske, bifile eller transseksuelle. LHBT har måttet kjempe med nebb og klør i flerfoldige generasjoner for å komme dit vi er i dag.. – Eller.. Dvs. der vi var..

Om noen ikke er helt på det rene med hva dette identitetsmangoldet på steroider dreier seg om, så er dette UCR’s egen guide over de hovedgrupper i hht kjønnsidentiteter det opereres med pr. d.d:

For i løpet av de to årene verden har ligget brakk pga pandemien, vokste det frem en ekstremistgruppe innen det transseksuelle som viste seg så til de grader gjennomslagskraftig at den har klart å spre giften sin utover en hel verden. I løpet av et par år, har dette med kjønnsidentitet gått fra å dreie seg om hhv å være ‘født i feil kropp’, via krav om nøytralt kjønnsalternativ med ditto pronomen, til å eksplodere i dette inferno av kjønnsidentiteter og surrealistiske selvidentifiseringer forøvrig a-la i dag.  Følgelig, er størstedelen av verden blitt rammet av en altoverskyggende galskap mer surrealistisk enn det ville vært mulig å mane frem i ens villeste drømmer før det brått ble en realitet. – En verden der det å fortelle sine barn at man enten er gutt- eller jente avstedkommer med barnevernsanmeldelser fra hhv skoler og barnehager. – En verden der jeg ikke lenger er jente/kvinne, men en ciskvinne, som en av de drøyt 100 kjønnsidentiteter som har blitt ‘kokt opp’ pr. d.d. Ironisk nok, er de to vi hadde i utgangspunktet, -hvilke er identiske med de to alternativene vi, – liksom praktisk talt samtlige av planetens øvrige arter, er gitt å ha fra naturens side, bortfalt! Ja, du leste riktig; Vi er brått fordelt mellom over 100 kjønn, men de to biologiske skal det imidlertid ikke være plass til!! Jeg mener.. Hæ!??..

Dette har jeg jo, som en del av dere sikkert kjenner til, tatt opp ved flere anledninger tidligere. Men samtidig som jeg har bpde latt meg sjokkere, engasjere og provosere av denne ‘kjønnsnazien’, så var det ikke før nå nylig at spørsmålet slo ned i meg som lyn fra klar himmel; Er min respekt for LHBT -bevegelsen svekket etter at den ble tillagt med Q+, og eventuelt i hvilken grad? Vil jeg- antageligvis i likhet med andre av samme oppfatning, kunne gledes over ‘Pride 2023’ som vi har gjort tidligere??

Dessverre ville jeg løyet om jeg sa noe annet enn at jeg er stygt redd for at svaret på det spm. for min egen del vil bli ‘nei’..

Ikke sånn å forstå at jeg har det minste i mot at folk identifiserer seg som dette og hint, – for all del! Problemet i hht dette her, oppstår for mitt vedkommende først når det forlanges at verden skal rette seg inn etter deres forgodtbefinnende. – Og da snakker jeg så visst ikke bare om det rene og skjære urimelige i dette her, men også at dette her avstedkommer katastrofale følger; Av eks. kan nevnes voldtektsdømte menn som, i kraft av å identifisere seg som kvinner, er gitt retten å sone deretter. – Altså i et kvinnefengsel. Ellers kan nevnes voksne som identifiserer seg som barn- og vice versa, for ikke snakke om de som heller syre i øynene- eller amputerer egne kroppsdeler fordi de identifiserer seg som hhv blinde eller bevegelseshemmede, osv, osv.

Men selv om jeg, som sagt, frykter det verste i hht at egen ‘Pride’ kan være tapt- eller betydelig svekket i en uforutsigbar fremtid, så klorer jeg meg fast i en ‘glass half full’ -innstilling bestående av et lønnlig håp om at årets ‘Pride’ istedet vil avstedkomme som året da det gode, gamle LHBT tok det nødvendige oppgjør med galskapen som har infiltrert bevegelsen, og kvittet seg med giften. Dette er faktisk noe de er nødt til å gjøre innen svært så kort tid, da det motsatte enten vil strippe de for det meste av den respekt generasjoner før oss har ofretvsine liv for, eller at hele samfunnet forgiftes i det vi  dras inn i den totele surrealisme..

Nå viser det seg imidlertid at en seriøs tilnærming til dette her overgår min mentale kapasitet med stor margin. Samtidig føler jeg ansvaret tynge, som den aktualitetsblogger jeg er, m.h.t at dette ikke kan tillates å få passere, sånn helt uten videre. – Ergo, blir vi nødt til å gå for plan B.

Og som den broilerpoet jeg har vist meg å være ved et par tidligere anledninger, så blir dere altså belemret med et ode til denne galskapen som ikke later til å ha noen grense.

(Jeg sa ingenting om at denne B-planen var en god plan, gjorde jeg vel!?..)

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Er kongehuset en left-over fra middelalderen?

Endeleg skal navnet endras som seg hør og bør, 

Ein kan jo berre undras kvifor det ikkje er gjort så lenge før. 

Negerfjellet har våri sort så alt for lenge, 

For sådant slurv burde dei rasismekrenkande gis ein lærepenge.

Forkasteleg, er det virkeleg å anse det her, meinar nu eg, 

at ingen til nu Svartisens rasismeklang har merka seg. 

Men ei vart ei navnendring nok om ein ynskjar naturens rasisme overstått, 

før fjell og is verte uansett sort, og ei navnendring gjer det ikkje blått! 

Ennu må ein jo også spørra om det her og gjeld før dei andre, 

om dei med kvitt i namna, som Kvitfjell, vi må sjå til å forandre! 

Eg vil nu båe tru og håpast dei får vera som dei er, 

at fornuften tek fange før heile samheldet til helvetet bær. 

Hva i himmelens navn kan Londoneren Charles Mountbatten-Windsor ha til felles med en pensjonist fra Oslo med innvandrerbakgrunn?.. 

A) De har begge hatt griseflaks m.h.t hvordan de har kommet særs heldig ut av det med en familiehistorikk der det florerer av innavl.

B) De er begge født til en opphøyd status i hhv. Storbritania og Norge som innebærer at de fra fødselen av er hevet over alle andre, og derav er gitt et liv med en tilnærmet ubegrenset kjøpekraft i de mest luksuriøse omgivelser.

Da har du vel muligens skjønt at de to særs heldigstilte jeg refererte til for allmennheten er kjent som hhv King Charles III of the United Kingdom & the commonwealth og Kong Harald V av Norge.. 

Når de edruelige blir dummere enn meg i fylla…

Jeg har et, mildt sagt, ambivalent syn på denne familieinstitusjonen som går under betegnelsen ‘kongehuset’. På den ene siden, kan jeg nemlig ikke for mitt bare liv finne et eneste argument som forsvarer det at hele nasjonen er bygget opp rundt et prinsipp som innebærer at en familie, fortrinnsvis om en er født som eldstemann i søskenflokken, er gitt en opphøyd verdi/rang/status/posisjon i forhold til nasjonens øvrige innbyggere. Dette konseptet bryter jo fundamentalt med det likeverdsprinsippet som står så til de grader sterkt blant oss nordmenn at klasseinndelinger praktisk talt er oss fullstendig fremmed selv i uoffisielle sammenhenger. – Og siden jeg er vokst opp i et hjem hvor dette norske verdigrunnlaget utgjorde selve fundamentet i oppdragelsen, er det selvsagt tatt med inn i voksentilværelsen.

Men så har det seg imidlertid sånn at tilfeldighetene har velsignet oss med en konge som er ‘right up my alley’. Kongerikets femte troneinnehaver ved navn Harald, har nemlig vist seg å være så forbannet god i den jobben han har arvet fra sin far at jeg vil gå så langt som å hevde at det ikke ville latt seg gjøre å oppdrive noen president, -som da ville vært alternativet, som kunne matchet denne mannens innsats for land og folk. – Og det sier vitterlig sitt når det kommer fra meg, tatt i betraktning at selv ikke den såkalte ‘folkekongen’ Olav klarte å få skviset seg igjennom dette godt over gjennomsnitts trange nåløyet mitt i anledning kongeligheten. For å presisere, falt nemlig den ellers så høyt elskede- og aktede gamlekongen rett igjennom i det jeg på ett eller annet tidspunkt i oppveksten fikk vite at det, helt eller delvis, var hans skyld at den gamle urettferdigheten ved at gutter går foran jenter i arverekkefølgen til tronen fikk bestå hva prinsesse Martha Louise og den daværende prins Håkon angår, til tross for at regelendringen om arverett til eldstemann uansett kjønn ble innført mens de befant seg på småbarnsstadiet, og dermed ikke hadde rukket å bli bevisst disse rollene. I likhet med Martha var jo også jeg en jente med en lillebror som eneste søsken, og dette i en tid hvor likestilling i praksis akkurat hadde tatt over for de tradisjonelle kjønnsroller i den norske kjernefamilien. At Håkon da skulle få forrang bare fordi han var gutt, opplevdes dermed særs provoserende, så at det var m.a.o ingen vei tilbake for kongen da det skulle vise seg at han hadde gått i bresjen for dette her..

Lite visste jeg imidlertid den gang at dette skulle føre til ambivalens nummer to i forhold til kongedømmet for mitt vedkommende. For jeg står nemlig fremdeles standfast i den oppfatningen at det rett og slett var hårreisende at de ikke gjorde prinsessen til tronarving den gangen, slik det ble gjort i Sverige. Samtidig kan jeg jo bare ikke komme forbi det faktum at kronprinsens potensiale til å kunne gjøre en tilnærmet jobb som sin regelrett episke far, er hinsides det potensialet en kan se for seg hos hans søster, slik vi kjenner henne i dag.

Men den norske adeligheten til tross, er denne familiens ‘høyhet’ kun er for peanuts å regne sammenlignet med den som er gitt de rådende Windsor -høyheter over ‘dammen’. Talløse moderniseringer de siste par tiår til tross; Her snakker vi virkelig left-overs fra middelalderen!! – Og nå skal altså deres nyinnsatte, men like fullt svært så tilårskomne monark krones som seg hør og bør, hvilket vil si et fesjå så pompøst at det ikke engang går an å forestille seg for en vanlig dødelig. Og med tanke på det betydelig antallet fattige slitere som sliter seg igjennom et liv fra hånd til munn på sine heldigste dager i Londons shady bydeler og forsteder, er ringen sluttet i det vi så kommer tilbake til spørsmålet hvorvidt det er greit at noen fødes til en opphøyd status/stilling som innebærer et liv i hinsides luksus der ens artsfeller hovedsakelig består av hhv tjenerskap og undersotter snarere enn likestilte medmennesker?..

Siden respektløse/ufine kommentarer, hersketeknikker som ‘name-calling, osv, ‘nettroll’, hets og regelrett mobbing på nett er et like stort problem i dag som det var i fjor og både året før der og der igjen, så har jeg også innkludert tidligere utgitt materiale i dette innlegget. At jeg så ikke bare har det i meg å forbli uanfektet av dette her, men til og med morer meg med de, er det grunnet i et mind-set hvis prinsipper unektelig vil ha en verdi for andre. – Så here we go, altså..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Ville du angitt ditt eget barn??

Aller først må det sies at ikke alle kommentarer som oppleves som ubehagelig eller provoserende automatisk er å betrakte som ‘trolling’ eller netthets. Vi som opererer på nett generelt, og de av oss hvis utgivelser i vesentlig grad består av meningsytringer spesielt, må faktisk tåle uttrykt uenighet- og kritiske spørsmål. – Også de som består av ulike hersketeknikker, sarkasme, o.l. I slike tilfeller, velger jeg som regel rett og slett å svare på kommentaren som om jeg var totalt blind for ironien. F.eks har innlegg der det stilles kritiske spørsmål rundt styresmakter en tendens til å trigge bruk av konspirasjonsteoretiker-kortet. Eksempelvis avstedkom innlegget jeg nylig la ut om illuminati med spørsmål om jeg også trodde på diverse fake-news som åpenbart ikke har rot i virkeligheten. Da svarte jeg bare benektende på det, med begrunnelsen av at jeg anser disse for motbevist med henvisning til at de er å anse motbevist av ubestridelige fakta. Der det ikke ble stilt spm. men kun besto av en påføring av den respektive merkelappen, så besvarer en bare med motspørsmålet hva i innlegget de anser konspirasjonsteoretisk, da alt var basert på å stille spørsmål som faller seg naturlige å stille rundt det bekreftede faktum at dette brorskapet som er kjent under betegnelsen Illuminati vitterlig er hermetisk lukket for innsyn kombinert med at det er fylt til randen av makt innen politikk, finans og næringsliv.

Som antydet over, krever det å operere på nett faktisk at en tåler en støyt. Og med det mener jeg at vi er nødt til å ha en greit over gjennomsnittet terskel for å la oss krenke, såre og/eller provosere.

Første bud i denne mestringsfølelsen, hvilket jeg anser som det grunnleggende i det mind-settet som har gjort meg til den ‘bautaen’ jeg er i hht dette her, er faktisk så enkelt det kan få blitt så snart det blir deg bevisst:

Vi alle opplever jo fra tid til annen å være stuck i en konflikt, motta kritikk, osv i det daglige. Og felles for samtlige av disse settingene er at vi ønsker oss vekk fra situasjonen, ikke sant!? Tidvis lar dette seg fikse når dette foregår via telefon, hvorpå vi kan legge på/avslutte samtalen. Men dette vil jo kun gi en fred for en stakket stund, i det en da vil bli oppringt igjen- eller vil måtte face vedkommende ansikt til ansikt. Men om vi så forflytter oss over til nettverden, er det faktisk bare å fjerne seg fra situasjonen som ved et trylleslag! Et eneste klikk på PC eller telefon, og du befinner deg på et helt annet nettsted hvor du faktisk er umulig å oppdrive, -både på nett- og privat! Er det ubehagelige på din egen SoMe-konto eller blogg, står du helt fritt til ikke bare å slette kommentaren, men å blokkere vedkommende fra å kunne nå deg i fremtiden! Som regel holder det å blokkere den respektive kontoen, men der det opereres med et ubegrenset antall- eller man ikke er påkrevd en konto, er det bare å blokkere IP -adressen til vedkommende.

Uansett er greia her at konfrontasjoner en ikke ønsker på nett har den vidundelige fordelen at man bare kan eliminere vedkommende fra ens åsyn, just like that, i motsetning til i virkelighetens verden hvor en pent er nødt til å stå i det.

Videre, vil jeg anbefale å trene deg opp til å skape en distanse mellom ord og mening. -Altså at du rett og slett betrakter det som per i dag vil oppleves sårende, provoserende eller påvirke deg negativt på annet vis, kun er ord.

For hva er nå egentlig ord?  Ord er faktisk ikke annet enn et knippe lyder tatt fra det mangfoldige arsenalet den arten hvor vi har vår tilhørighet klarer å frembringe, uttrykt i en bestemt rekkefølge. Det er alt!

Den mening som avstedkommer fra disse lydseriene, er det faktisk DU, og du alene, som tilfører!

Nå er jio disse lydseriene blitt sine egne tegn til del, hvilket jo bla.a muliggjør at jeg kan kommunisere mine budskap ut til dere, til tross for at dere befinner dere langt utenfor hørevidde. Men like fullt, er det kun DU som ilegger de skrevne ord mening! For hva er det EGENTLIG en tekst består av?

– En serie merkverdige små tegninger som hver og en er gitt å representere en bestemt lyd. Men ikke desto mindre, er disse tegnene som jeg i dette øyeblikk hamrer ned på skjermen i et uendelig antall kombinasjoner og rekkefølger..

Men nå er det jo slik at disse lyd- og bokstavserier er gitt å referere til bestemte ting og fenomen, og disse betydningene sitter jo unektelig forankret i oss fra vi ankom planeten. Så da er jo spm. hvordan i granskauen vi i praksis kan klare å oppdrive den nødvendige distansen mellom ord og mening?

Som så mange andre tilsynelatende ‘mission impossibles’, er også løsningen på denne kommunikasjonssvikten pinlig banal.

For å få en full forståelse, og ikke ‘bare’ den rent intellektuelle, av det vi var inne på innledningsvis angående ord, så forestill deg et scenario der f.eks en iraner, kineser, finne, eller hva du nå måtte velge av folkeferd med nada språkfellesskap, skjelles ut på det mest smakløse vis av en nordmann.. Vær så grov og så knusende som fantasien din evner å gulpe opp, i det du går all in for å knuse dette fremmedspråkelige fantasifosteret du har fremfor deg! – Skrik av dine lungers maximale kraft, vær innbitt og truende, sarkastisk og latterliggjørende…

Hva vil så denne verbale/mentale mishandlingen av groveste sort ha for følger for denne fantasi-russeren, kineseren, eller hvor du nå har stedfestet den metaforiske geografiske tilhørighet??

– INGEN!!!!

For denne i utgangspunktet grovt mishandlede fantasifiguren kan jo ikke et ord norsk!! Så alt vedkommende har kunnet ta med seg fra tumultene, er å blitt belemret med en irriterende ‘¨retard’ som nærmest non-stop drev på å lagde den ene merksnodige lyden etter den andre med munnen, for så at h*n brått kunne finne på å brøle ut  guttorale lyder, fullstendig uten mål og mening, i kortere eller lengre perioder om gangen! Vedkommende har med andre ord ikke opplevd sin plageånd som noe annet enn en mistaenkt mentalt tilbakestående-, eller en idiot blottet for sosiale ferdigheter; Sikkert et irritasjonsmoment mens det sto på, og muligens smått urovekkende, men ikke verre enn at det umiddelbart ville blitt en hysterisk historie å gjenfortelle. Såret, provosert, redde, ydmyket eller fornærmet ville de iallefall ikke blitt!

Du, derimot, ville blitt fullstendig knust dersom du bare ble utsatt for halvparten av den verbale mishandlingen som ble den fremmedspråkelige til del.. – Og hvorfor det??

– Jo, fordi DU ilegger disse lydene som ble frembragt en mening, da de matcher de lydsammensetningene som benyttes for å ha en felles plattform for kommunikasjon mellom den menneskegruppen der du har din tilhørighet. Men selv om de matcher den komboen som benyttes for dette og hint innad i din gruppetilhørighet, så er det like fullt DU som velger å ta med deg denne meningen inn i den respektive settingen!

For den fremmedspråkelige, som ikke har noen innlærte assosiasjoner til de fremførte lydkombinasjoner, vil disse ordene, hvis kraft nærmest kan syntes grenseløs, dermed kun oppfattes som det de faktisk består av; Nemlig en serie av de animalske lyder som er å oppdrive for individer tilhørende arten homo sapiens..

– Og det samme vil selvsagt være utkommet den andre veien; Altså ved å plassere deg selv i offerrollen for verbal mishandling (tilsvarende av verste, mest traumatiserende sort) på et språk som er deg fullstendig fremmed; Om en vietnameser skulle øse alt fra de groveste voldstrusler mot deg og din familie, eller en greker ‘gass-lighte’ deg til grunne, -dersom disse, for deg, guttotale lydene eller sammensuriet av bokstaver ved skriftelig kommunikasjon hadde gitt noen mening. Men det respektive språket er så fjernt fra det/de språkene du mestrer at du ikke engang evner å skille ordene fra hverandre, og dermed opplever du ingen hets. Alt du får av input fra vedkommende, er hhv en strøm av merksnodige lyder eller en meningsløs opptegning av bokstaver, eller en enda mer meningsløs serie av alt fra merksnodige miniatyrtegninger til absurde kruseduller, for den saks skyld.

Kort fortalt, innebærer dette at det faktisk er DU, og ingen andre, som gir de lyder- og/eller de små opptegningene den meningen/betydningen som oppleves vond/vanskelig! I det øyeblikket du evner å distansere deg fra den meningen som de typisk gir innenfor det begrensede området av verden der du har din tilhørighet, så er du ‘home free’.

Herifra, er det faktisk veldig kort vei til at det hele faktisk blir morsomt, slik det er for meg. For det første; Hva pokker skal du bry deg med hva sånt som en eller annen ‘noob’ av en bygdetulling måtte syntes og mene om deg og dine foretakende? – Og for det andre, hvilket i mine øyne er ‘the real beauty of it;  Når idioten har lagt listen, så har de med dette også frigjort deg for å legge bånd på deg!  For husk nå på at det er DU som er skribenten her, og derav har ordet såpass i din makt at det du gir ut gjerne leses av hundrevis, -ja til og med av tusenvis av mennesker hver eneste uke! – Ergo; Det er DU som har de største metaforiske musklene i denne kampen! DU har etter alt å dømme det som skal til for å pulverisere troll-dotten med et enkelt håndslag, -og det uten så mye som en antydning til den typen infantile ufinheter som ble deg til del..