I en tid der vår tokjønnede natur har eksplodert til hva som sist jeg sjekket teller +/- 100, regelmakerne bryter sitt respektive lovverk over en lav sko, og i det hele tatt det meste av hva som begynte som positive endringer i samfunnet har gått overboard til å bli like giftig i motsatt ende som det i utgangspunktet var, så skulle det vel bare mangle at det ikke skulle oppstå bråk om barnegrøt på ett eller annet tidspunkt.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ingen innvandring, ingen terror??

Altså.. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Verden har gått fullstendig fra vettet. På det ene området etter det andre, bevitner de av oss som fremdeles har en fot igjen i virkeligheten kollektive oppkok av såkalte sannheter som i realiteten er fullstendig fra sans og samling, i tillegg til ‘hang-ups’ i de mest tåpelige og/eller absurde tema. I den anledning, er det altså ikke det minste rart at det nå er blitt gjort en kjempesak ut av hvorvidt man skal fore spebarn med ‘kjøpegrøt’ eller hjemmelaget. Og som seg hør og bør for ‘issues’ anno 2023, er det altså ikke måte på hvilke ytterligheter de to sidene, -altså ‘team industrifremstilt’ (heretter omtalt TI) vs. ‘team hjemmelaget’ (heretter omtalt TH) holder på i denne debatten.

I praksis innebærer dette at hjemmelaget barnegrøt av TI er erklært ‘slankegrøt’, mens TH på sin side har erklært den fabrikkproduserte utgaven for en ‘sukkerbombe’. Dermed har vi det altså gående helt i tråd med denne galskapens tidsepoke vi lever i; Hvilket vil si dratt ut til det latterlige.

Nå er jeg kanskje i overkant fordomsfull her, men jeg kan bare ikke hjelpe for å se for meg disse ‘mammapolitiets yppersterepresentanter’ på TH som herav selvsagt også er ihugede antisukkerfantaster. – Vi snakker altså om de som er så veganske- og økologiske at det faktisk syntes rent selvmotsigende at de kan tillate morsmelk, da melk strengt tatt er et animalsk produkt. Personlig, syntes jeg det er intet mindre enn et rent mirakel at disse menneskene i det hele tatt kan overleve uten evne til å drøvtygge for max næringsuttak av de salatbladene de baserer hele sitt opptak på. Jeg mener.. Et menneske er jo unektelig avhengig av å få i seg et rimelig høyt antall kcal pr dag, -og det skal forbannet mye dressingfri salat og linsebasert kjøttsubstitutt for å komme opp i 1500-2000 kallorier! – Og for et voksende- og ikke minst (hyper)aktivt barn, er det jo alfa og omega for utviklingen at energiinntaket er på stell i likhet med de øvrige næringsstoffer kroppen trenger.

På den andre siden, kan jeg ikke la være å undres hvordan TI ser for seg at barn faktisk har overlevd i all den tid det ikke fantes noe slikt som industrifremstilt barnemat. Når sant skal sies, er det vel kun i max 200 år av menneskets +/- 2 000 000 årlange historie at man i det hele tatt har hatt noen som helst snøring på hvilke stoffer kroppen trenger for å overleve- og fra hvilke matvarer man får de respektive tilskudd.

Nå skal det riktignok påpekes at barnedødeligheten var hinsides dagens under datidens levekår, men her er jeg faktisk dristig nok til å holde en knapp på at dette i større grad handlet om manglende legekunst/medisin og hygieneforhold, for ikke snakke om den rene og skjære mangelen på mat som titt og ofte rammet våre forfedre.

Med dette sagt, så driter selvsagt jeg langflatt i denne debatten som sådan, da dette er en sak jeg glatt overlater til de respektive foresatte. Det som imidlertid er det interessante her, på generelt grunnlag, er å bevitne hva som vil skje i det antisukker-agendaen blir satt opp i mot den rådende forglemmelse at menneskeheten praktisk talt har klart seg frem til i dag uten å få mat hvis næringsballanse er utformet i laboratorium, med alt hva dette innebærer, -eller påstås å innebære. Og det er vi kommer til punktet hvor skoen trykker ang. den kostholdsgalskapen som har rådet de siste tiår, med sine antikjøtt-, antisukker, – og anti-gud-vet-hva -agendaer, strander for mitt vedkommende.

Et av mine ytterst få- men ditto standfaste prinsipp lyder nemlig som følger; ‘Never change a winning team’.

Hva jeg sikter til, er at levealderen har økt i en heidundrende hastighet i løpet av den tid vi har hatt siden matmangel ble mindre og mindre utbredt, for så å elimineres helt i vår del av verden. Altså er det et variert kosthold, bestående av kjøtt, fisk, korn, frukt og grønnsaker, inneholdende den naturlige dose av både fett og sukker, som har rådet i den tid vi har hatt denne utviklingen. – Selvsagt ikke denne faktoren alene, da, som vi var inne på tidligere, også har sånt som legekunst, kuldebeskyttelse, hygiene, m.m å takke for at vi har fordoblet forventet levealder i løpet av de siste par århundrene, men ikke desto mindre, har nok- og variert mat hatt sitt å si. Og når noe så til de grader åpenbart peker i retning av å være en suksessoppskrift, skal det forbannet mye til for å overbevise meg om at det å kutte naturlige bestanddeler av denne oppskriften er av det gode.

Så tilbake til utgangspunktet, syntes det for meg åpenbart at det er samme faen hvorvidt en velger industriprodusert- eller hjemmelaget grøt til avkommet, såfremt man er inneforstått med at de etter alt å dømme både er avhengig av en dose animalske proteiner- så vel som sukker for å få optimale vekstvilkår. Det som er issuet her, er jo ikke HVA som spises, men HVOR MYE man stapper innpå (-og selvsagt av hva) vs. hvor mye en forbrenner! Så enkelt er det faktisk, både for barn og voksne.

Polens EU -representant, Dominik Tarczynski har skapt global furore etter at han i sin tale 14 september forklarte de (angivelig) ikke-eksisterende terrorangrep i landet med dets tilsvarende ikke-eksisterende (fremmedkulturelle) innvandring. Det politisk korrekte er selvsagt å dementere dette her med den aller største av avstandstagen. For å ta denne debatten, er så tabu som det kan få blitt i en tid da det faktum at det faktisk ER en del tilkomne muslimer som bedriver nettopp terror, feies under teppet av den hensikt at vi skal late som om problemet ikke finnes.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Joiketerror!? 

For all del; Jeg skal overhodet ikke påberope meg å ha fasitsvaret i dette anliggendet. Faktisk er det såpass sterke argument som trekker i hver sin side at jeg vel ikke engang kan skryte på meg å ha gjort meg opp en endelig mening! Men det jeg i det minste KAN si med sikkerhet, er at vi må se å få hodet opp av sanden, og tørre å ta debatten! Er det noe vi iallefall IKKE er tjent med, så er det å fortsette å unnvike å ta tak i dette med fremmedkulturell innvandring, -hvilket i praksis vil si innvandring fra muslimske stater i midtøsten og nord-Afrika. – Og med ‘unnvike’ så mener jeg praksisen som føres ved å late som om man ikke vet hva det siktes til når ‘innvandrer’ -begrepet bringes på bane, og derav legger samtlige innflyttere i samme gryta når spørsmål skal besvares. Jeg mener.. Enhver idiot er jo fullt på det rene med at tema som har med innvandrerkriminalitet og terrorangrep å gjøre ikke er relatert til svensker, tyskere og engelskmenn!

Det er m.a.o på høy tid at vi tar tak i problemstillingen som den er; Altså at det på den ene siden ER alt for mange av de med muslimsk bakgrunn her til lands, liksom i vesten forøvrig, som ikke har annet enn forrakt til overs for de land og folk som har tatt de imot. At det finnes grupperinger som har som livsmål å angripe våre verdier med våpen i hånd, er og blir en kjennsgjerning selv ikke den mest innvandrervennlige kan vri seg unna. Så her har jo unektelig den polske EU-representanten et poeng, om en så vil eller ikke. ‘Fjerner’ man de respektive muslimene, fjerner man også terrorangrep som f.eks masseskytingen i forbindelse med fjorårets Pridemarkering. – For ikke snakke om at Sverige ikke ville vært torpedert av gjengvold om det ikke var for de respektive kurderne.

Men så har vi da på den andre siden det faktum at det så langt i fra er så at alle med den respektive kulturelle bakgrunn har et giftig mind-set, så skal da disse måtte svi for det en gruppe ‘drittsekker’ måtte foreta seg? Og dette koker jo så ned til den humane siden ved dette her, da det unektelig ER en stor del av de ankomne hvis liv avhenger av å få bli. Folk som facer tortur og drap i hjemlandet.

Skal vi stenge grensen for innvandring fra visse områder, går jo unektelig disse med i ‘dragsuget’, med tilsvarende tragedier som utkomme som de som forårsakes av de med terrorintensjoner på norsk jord. Spørsmålet blir da hvilke hensyn som veier tyngst. – Og det er nettopp DENNE debatten vi er nødt til å ta, -og det på et sakelig vis, uten merkelapper og sider som påberoper seg monopol på sannheten. Våre folkevalgte er rett og slett pokka nødt til å vise seg sine posisjoner verdig, og ha ‘baller’ nok til å kalle en spade for en spade, -ikke ‘et graveredskap av metall festet til en stang, fortrinnsvis av tre, med et plasthåndtak i motsatt ende, til bruk for fjerning av jord, sand, eller snø..’ *puh!..* Før eller siden, vil vi uansett nå det punkt hvor vi ikke lenger kan tåkelegge dette anliggendet, og jeg vil påstå vi vil være hinsides bedre tjent med å ta tak i dilemmaet under de rådende forhold enn å vente til vi får konsekvensene av unnvikelsen ‘pælmet’ i fleisen slik svenskene så til de grader har fått..

Begge har beviselig ‘shady’ ektemenn, og begge har jeg en mistanke om har opptrådt en tanke ‘shady’ selv i hht hva dette med overholdelse av reglementet for aksjehandel angår. 

Spørsmålet nå, er hvilken av de to sin, om noens, politiske karriære som har en sjanse til å overleve, og hvem som er kjørt.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dame med baller! 

Selv holder jeg en knapp på fru Solberg i dette anliggendet. Om noen skal ha en sjanse til å overleve politisk etter at deres egne ektemenn har tjent bøttevis på aksjehandel i selskap deres høyprofilerte fruer har PC’en full av informasjon om, er hun den jeg definitivt ville satt pengene mine på.

Mens den godeste utenriksminister Huitfeldt har gått ‘all in’ for en stakkarslig ‘offerrolle’, der hun vel ikke har uttalt en dritt i sakens anledning bortsett fra at hun ikke har den ringeste anelse om hva hennes egen ektemann igjennom bøttevis av år tjener pengene sine på, har høyres statsministerkandidat vitterlig vist seg tilnavnet ‘jern-Erna’ verdig etter at hennes gemal ble tatt for samme forbrytelse; For i motsetning til Huitfeldt, så nøler ikke Solberg et sekund. -Hun regelrett ‘pælmer’ den smått stakkarslige fremtoningen av en ektemann rett under bussen i det øyeblikk det kommer for en dag at også hennes gemal har benyttet info han etter loven hverken skal ha innsyn i- og ihvertfall ikke benytte seg av i det han går på aksjesjopping.

Høyres ‘godslig’ utseende jernkvinne gikk rett ut i media, og med brask og bram, må det vel være lov å si, erklærte sin smått ‘tufsete’ ektemann, Sindre Finnes, en sviker som viser seg å ha brutt den ekteskapelige tillit på det groveste ved å gå inn på hennes konfidensielle data bak ryggen hennes. Huitfeldt, derimot, holder bare sitt status squaw, i det hun med pipestemme halvveis visker at hun ‘aner ingen verdens ting’ om gemalens gjøren og laden på repeat. Slik hun fremstår, er det så jeg faktisk ikke ville blitt nevneverdig overrasket om hun skulle vise seg å ikke vite fyrens fulle navn, for å si det sånn.

Og stakkarslige ‘jeg visste ingenting..’ -varianter etter diverse avsløringer har jo vitterlig vist seg å være en taktikk med nærmest ikke-eksisterende odds vil kunne redde en ut av uføret. Av en eller annen grunn, har samtlige av de etterhvert talløse avslørte folkevalgte gått for denne varianten- for så at de massivt har gått på trynet, inntil Erna kom på banen med en alt annet enn stakkarslig, legge-seg-flat -holdning. Jeg kan ikke si annet enn at jeg opplever hennes standfaste ‘la de hoder rulle som rulles må’ -beinhardhet som hva som best kan beskrives som kynisk forfriskende. Selvsagt anser jeg sannsynligheten for at ikke også hun har vært helt på det rene- og derav delaktig i den ulovlige aksjespekulasjonen, men det er nettopp dette som gjør det så morbid fascinerende å se hvordan hun resolutt ofrer sin egen ektemann tvert for med det å ha en mulighet til å redde seg selv. – For så at hun setter prikken over ‘i’en, topper kransekaka, eller setter kronen på verket om du vil, ved å sikre seg for alle eventualiteter i hht de retninger folkemeningen vil ta ved å foreta et kjapt skifte til sin myke fremtoning med uttalelsen om at hun håper å kunne stable både ekteskapet og den (angivelige) brutte tilliten tilbake opp på beina igjen.

Når sant skal sies, kan jeg ikke hjelpe for at jeg faktisk heier på Erna i dette anliggendet. Om en ser det hele fra en litt utvidet vinkel, så viser hun jo vitterlig at hun har den pondus som trengs i kamp! Dette er ei dame som er alt annet enn konfliktsky, og dermed er den som har det i seg å kunne gå i en ‘in your face’ -konfrontasjon med hvem det nå skulle være; Putin, Xi Jinping, -you name it. Og jeg tror slike politikere.. – ‘Ja, det vil Norge (måtte) ha’ for å holde fortet i disse ulvetider..

Kjære Fosen-demonstranter.

Da var vi altså her igjen, på nøyaktig samme sted som vi var sist gang vi tok en alvorsprat, i februar en gang. Den gang ble dog fokuset satt på det paradoksale i at den relativt kjente svenske klimaaktivisten, Greta Tunberg, gikk i bresjen for en demonstrasjon i mot den klimavennlige vindkraft hun har frontet i år til ende. Men denne gang, er det dere demonstrerende samer som skal få min udelte oppmerksomhet.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Voldtekts[politi]menn!

For all del.. Jeg ser poenget deres; Medhold i høysterett er jo vitterlig fritt oversatt at en har fått det som en vil her til lands. – Punktum-finale, ferdig prutet. I så henseende, har det ikke en dritt å si hva hverken jeg- eller noen som helst andre måtte syntes og mene om det respektive anliggendet. Men så er nå imidlertid ikke jeg av typen som kjenner min plass, og derav vet å holde kjeft av den grunn. Samtidig ser jeg heller ikke det store poenget i å drive å hyle i vei der det er fullstendig fåfengt, så hva selve dommen- og dens premisser angår, skal jeg derfor begrense meg til den særs pinlige anmerkningen om at det dere er blitt ‘utsatt’ for ved å få disse vindmøllene plassert der oppe hos dere er et brudd på menneskerettighetene. Jepp.. Intet mindre, altså; Et brudd på selveste menneskerettighetene er det altså gitt å skulle være når det er selveste urbefolkningen som får fratatt en flik av beitet til deres husdyr, altså reinsdyrene. Følgelig er sånt som pisking, water-boarding, og hva som ellers måtte være av de ulike torturmetoder som benyttes rundt om i verden anno 2023, politisk fangenskap, straffearbeid, undertrykkelse, you name it, og ekspropiasjonen av en flik av et område benyttet til reindrift ‘poteto-potata’, – same shit, m.a.o.. – Hvilket i mine øyne er- og blir så til de grader for drøyt om det så aldri så mye er erklært så av selveste høysterett. Denne bemerkningen var rett og slett så pinlig å lese at det, når sant skal sies, var fysisk smertefullt.

Med dette opplest, men dessverre så langt i fra vedtatt, så er det altså deres tur, da; Dere så heftig demonstrerende samer.. Ingen kan si noe på at dere går ‘all in’ for saken iallefall! For etter nyhetsreportasjene å dømme, har et tyvetalls av dere forskanset dere i Vandrehallen inne i selve Stortingsbygget hvor dere sørger for at deres opponenter virkelig får kjørt seg, der dere har gått i gang med en neverending joikemaraton. – Hvilket jeg, -beklager å måtte si det, går ut i fra må være for borderline tortur å regne for de som ev. måtte være hensatt til å tilbringe hele dagen innen hørevidde, om de da ikke tilfeldigvis skulle ha et sett ørepropper liggende igjen fra forrige korsvei. – Før dere nå ev. måtte sette igang krenkelseskoret, så kan joik være riktig så flott, det altså, det er ikke dét det går på! Greia er bare at jeg har en sterk mistanke om at den gjengen som dere nå utgjør der inne i ‘tigerstaden’ ikke akkurat er overrepresentert av det sangtalent som kreves for å frembringe en hørbar joikekonsert, for å si det sånn.

Dette til tross, er det brennende punktet her unektelig nivået på de san.. *ehh* – joiketekstene dere angivelig skal ha valgt. – Hvilke i dette tilfellet skal være måten dere fremlegger deres argumenter på. Greia er nemlig at jeg er blant de som mister alt av lydjørhet- og derav all respekt for de som går inn i en diskusjon/konflikt med usakeligheter a-la merkelapper og ‘name-calling’ istedet for å argumentere for saken som sådan. Følgelig, har altså dere, ved (bla.a) å joike følgende tekst (rettet mot vår olje- og energiminister) kommet i skade for å få feid all tenkelig sympati fra min side rett ut av vinduet;

“Terje Aasland er som ulven. Han er et rovdyr!” 

Jeg mener.. Sånt som dette er rett og slett et lavmål en vitterlig bør holde seg for god for, dere..

Dernest, har det seg sånn at valget av fornærmelse, – altså rovdyr generelt- og ulven spesielt, faller i enda dårligere jord hos meg enn den ovenfornevnte manglende sakligheten! Det har seg nemlig sånn at jeg er en ihuget forkjemper for disse dyrenes rettigheter, da vi mennesker så visst ikke har det eierskapet på denne planeten som vi opptrer som om vi skulle ha hatt.  Vi snakker m.a.o om intet mindre enn hjertesak nummer én her! Her strander vi altså, som dere skjønner, fullstendig, dere og jeg.

Avslutningsvis, kommer jeg bare ikke utenom å måtte spørre hvor DERE, så vel som de som har gitt dere medhold, -med menneskerettighetene i hånd, i at de skal fjernes fra reinsdyrenes beitemarker, mener de respektive vindmøller så skal plasseres. M.a.o hvilken gruppe er det så som befinner seg i den andre enden av tidens politisk korrekte verdirangeringsskala at møllene problemfritt kan plasseres der de tilsvarende blir til last for DERES liv- og virke?? Det er jeg, når sant skal sies, svært nysgjerrig på!..

TV2 kan i dag melde at de har avdekket et tilfelle der en politimann, som også er trener, til tross for fire henlagte anmeldelser for alt fra seksuell trakassering til voldtekt, både har fått gå fra klubb til klubb innen Norges idrettsforbund, og fortsette sitt virke i politiet som om intet har skjedd. På bakgrunn av dette, kan en jo ikke ungå å stille spørsmålstegn ved hvorvidt en kan stole på norsk politi.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Verdens 60 rikeste vs. de 38 mill. fattigste.. 

Utgangspunktet her, iallefall slik jeg ser det, må jo være at det i Norge heldigvis er så at en er ‘uskyldig inntil det motsatte er bevist’. Videre, er utgangspunktet også så at en henlagt anmeldelse innebærer at det ikke foreligger (tilstrekkelig) bevis for i det hele tatt å kunne ta forholdet til retten. Derfor blir dette snarere et spørsmål om hvordan dette fortoner seg i praksis, samt hvorvidt tvilen også skal komme tiltalte polititjenestefolk til gode når det kommer til å fortsatt kunne opptre som ‘lovens lange arm’, eller om stillingens natur krever mer enn som så. – Altså noe i retning av hvorvidt de snarere bør ha sin uskyld bevist for fortsatt å kunne fungere som lovens håndhevere etter å ha blitt anklaget for såpass alvorlige forhold som det her er snakk om?

På papiret er det jo iallefall så at vi alle er gitt å skulle operere under de eksakt samme vilkår her på berget. Det være seg rettigheter og plikter, om en er fattig, rik, eller hva slags yrkestittel en måtte ha. – Inkludert politioffiser. Samtidig er det en kjensgjerning at vi i praksis ikke stiller så likt allikevel. I dette tilfellet, innebærer dette at man, i kraft av ens stilling, innehar en i utgangspunktet større troverdighet enn folk flest. Men det mest graverende her i så måte, er jo det ubestridelige- så vel som uungåelige faktum at det jo er politikolleger, og derav også sannsynlige venner, som er gitt oppgaven med å etterforske de respektive anliggende. Når det gjelder politisaker, tenker en jo gjerne først og fremst på det særskildte etterforskningsorganet for politisaker, hvis oppgave er rettet mot de angivelige urettmessigheter utført i embeds medfør, for å si det sånn. – Og hvordan denne ordningen fungerer, går jeg ut i fra at samtlige er smertelig klar over uten at det blir nødvendig med noen utredelser fra meg i så måte. Hvordan det fungerer når polititjenestefolk anmeldes for private anliggende, -altså lovbrudd skjedd utenfor jobben, har vi imidlertid fått fint lite innblikk i.

Men om en legger dette med at det særskildte etterforskningsorganet for politisaker er ansett å være så til de grader innhabit som de rapporterte sakene peker i retning av at de er, er grunnet i at de blir som bukken som skal passe havresekken, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det respektive issuet må bli like tilstedeværende i saker som er gitt å skulle etterforskes på vanlig måte. Det er jo like forbannet politifolk som skal etterforske politikolleger.

Videre, har vi selvsagt den makten som følger politiembetet. Her kan de jo, med loven i hånd, utføre alt fra ransakelser- til beslag- til frihetsberøvelser i den hensikt å være lovens håndhevere. Følgelig, er denne yrkesgruppen de eneste som har lov til å utøve vold i tjenesten, for ikke snakke om å benytte skytevåpen med menneskelige mål. Og i dette ligger det i mine øyne unektelig at disse må underlegges andre- og strengere krav enn menigmann. Selvsagt må også disse gis en viss rettssikkerhet i hht slikt som grunnløse beskyldninger, men i tilfeller som det TV2 nå har avdekket, -hvor det foreligger hele fire uavhengige anmeldelser om grove seksualforbrytelser, er det intet mindre enn hårreisende at vedkommende har fått fortsette i sine virker, både som trener- og i politiet, spør du meg. Vi, som folk, må vitterlig kunne stole 100% på at de som kommer når vi ringer nødtelefonen er redningen- og ikke forbruteren, for å si det sånn, og den sikkerheten, er iallefall for min del fått stadige skudd for baugen i årenes løp. M.a.o kan jeg overhodet ikke si jeg innehar den tillit til politiet som skulle ha vært der, og jeg er nok neppe den eneste!

Vinneren av årets fredspris er altså kåret, -og den utvalgte, den Iranske rettighetsforkjemperen Narger Mohammadi, vil være blant det mindretallet som etter alt og dømme vil ‘tatovere’ seg fast til minnet på permanent basis. For denne dama har mer ‘baller’  (dog metaforiske) enn jeg vil tro det finnes en mann på planeten som i det hele tatt er i nærheten av. – De eneste som utviser et mot som i det hele tatt er sammenlignbart med Mohammadis’, er Irans øvrige kvinnelige befolkning.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har en egentlig noe valg??  

Etter NATOs styrker trakk seg ut av Afghanistan, hvorpå Talibanerne praktisk talt gjenerobret makten, med alt hva dette innebærer av konsekvenser for den kvinnelige delen av befolkningen, over landet etter at kvarteret var gått, synes det dessverre uungåelig at den eneste veien til endring, er at de må være villige til å dø for det. – Dø er vel, når sant skal sies, ikke et dekkende begrep her, da denne døden vi refererer til her, vel må sies å være så langt fra human en død kan få blitt..

Like forbannet, er det en kjennsgjerning som er klinkende klar i så måte; Et folk er ubønnhørlig avhengig av å inneha en kvinnlig befolkning i tillegg til den mannlige for å kunne bestå utover noen få tiår, hvilket betyr at det er svært begrenset hvor mange som faktisk kan elimineres. Følgelig, ligger nøkkelen til frihet altså i at nasjonens kvinner går sammen i krigen, for å si det sånn.

Men dette er selvsagt langt lettere sagt enn gjort, -faktisk langt vanskeligere enn ‘normal’ krigføring. Her har man tross alt ingen tilgang til plattformer som når ut til den kvinnelige befolkning over det ganske land, så hvordan skal en da kunne samles om slikt som å kaste bhurkaen?? Følgelig, kan de ei heller klandres for å følge den rene skjære selvoppholdelsesdriften ved å underkaste seg dette galskapens reglement, da utkommet er at hver enkelt i det store og hele blir stående for seg selv. – Hvilket gjør det manglende opprøret fullt forståelig , spør du meg.

Stikk i strid med denne logikken, har vi imidlertid de tilsvarende undertrykte kvinnene i Iran. Det begynner å bli en god stund siden det først gikk opp for meg at kvinnene i denne befolkningen er i besittelse av en helt unik, altomgripende besluttsomhet- og offervilje som gjør meg hellig overbevist om at det kun er et tidsspørsmål før de kommer seirende ut av undertrykkelsen. – Det råder m.a.o en innstilling blant iranske kvinner som tilsier at de er beredt til å utstå hva som helst i sin kamp for frihet. Og i front for dette ultimate motet, finner vi altså den utkårede for Nobels Fredspris, 2023, Narger Mohammadi.

Tragisk, men dog så til de grader illustrerende for den kampen hun leder an i, så vil Mohammadi neppe få opplevelsen av å få overrakt prisen, med all den stasen som følger med, for hun sitter, som kjent, innesperret i et helvete av et iransk fengsel. – Og jeg har svært vanskelig for å se for meg at det styrende presteskapet der nede fører en praksis som innebærer innvilgede permisjoner i anledning en pris vunnet for å være en frontfigur i hht å få regimet deres avsatt, for å si det sånn! Men i følge hennes familie, har hun i det minste fått vite hva hun er blitt til del, noe som unektelig gir kampviljen fornyet kraft.

Det er i øyeblikk som dette jeg kjenner på en slik enorm stolthet over å være norsk. – Å være en del av det folket som sørger for at en hel verden retter fokus mot det som faktisk er en REELL kvinnekamp i 2023. Samtidig murrer selvsagt den pinlige berørthet jeg ærlig må innrømme å føle over den som mange norske kvinner føler seg berettiget til å kauke om her på berget. Jeg mener.. Hva er en, i mine øyne, bagatellmessig lønnsforskjell satt opp i mot det å idømmes pisking og fengsel for å bli offer for en overfallsvoldtekt, for å tvinges til å gå med heldekkende, gjerne mørke klær i 40-50 varmegrader, å nektes alt fra et minstemål av skolegang, og i det hele tatt forlate huset uten anstand??.. Ikke sånn å forstå at vi ikke må passe på å bevare det vi har oppnådd her på berget, men her syntes det dog åpenbart at også vi har et ansvar bestående i å få hodet såpass ut av egen bakdel at vi evner å se såpass at også den norske kvinnekampen anno 2023 vitterlig bør settes inn på å støtte de som faktisk har en kamp å utkjempe. Og det er her Nobelkommiteen har vist seg enestående i denne kåringen av verdens mest prestisjetunge pris.

Ifølge den amerikanske økonomi/finanseksperten Richard D. Wolff, har verdens 62 rikeste en samlet formue som overgår den som innehas av de fattigste 50%. I det verdens befolkning bikket 8 milliarder en eller annen gang i løpet av siste kvartal 2022, -altså i fjor, utgjør altså de respektive 50% fire milliarder. I rene tall, vil altså dette si at summen av de verdier som innehas av verdens 62 rikeste personer = den samlede sum av verdier som innehas av de 4.000.000.000 som utgjør den minst bemidlede halvpart av verdens befolkning..     

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Svensk voldsbølge som forventet

Nå blir kanskje dette her litt i overkant av hva en kan klare å ta inn over seg sånn på stående fot. For å ta det hele ned til et mer håndgripelig nivå enn de hinsides formuende som f.eks Sultanen av Brunei, Bill Gates, eller John Fredriksen, for den saks skyld, så setter vi like greit oss selv i ligningens sentrum;

For det har seg nemlig så at du og jeg virkelig har vunnet alle fødesteders jackpot. Ved å være blant de skarve drøye 5 millioner av verdens totale 8 milliarder ankom planeten som borger av etterkrigstidens Norge, har en nemlig allerede sikret seg en plass blant de 1/8 rikeste på planeten. – Hvilket hovedsakelig er grunnet i de sosiale goder- og sikkerhetsnett som følger det å være trygdet i kongeriket Norge.

Tja.. Hva skal en si?.. Den umiddelbare reaksjonen er jo at dette her er selve definisjonen på all verdens ondskap, urettferdighet, og dysfunksjonalitet. Men verdens issues kommer som kjent ikke i sort/hvitt, så å la det bli med denne  tilsynelatende åpenbare konklusjonen blir selvsagt for enkelt med meg bak roret..

For på den annen side, har jo aldri naturen her på planeten, hvis prinsipper også vi er ufravikelig bundet til, tatt det minste hensyn til enkeltindivider innen den enkelte art. Siden de aller første amøber tok til å reprodusere seg selv, hvilket per def. er ensbetydende med den enkleste formen for liv, har utviklingen frem til dagens mangfold av komplekse livsformer utelukkende fulgt prinsippet om den sterkestes rett (survival of the fittest) under de til enhver tids rådende forutsetninger. Følgelig har det i enkelte tider vært betydelig bedre kår, og dermed vært enklere å forbli blant de levende for det enkelte innen en art enn andre. – I tillegg har det vært perioder der det har vært umulig å overleve i det hele tatt. Men sett under ett, har naturen enkelt sørget for å opprettholde sin økologiske balanse ved å kjøre en ‘wipe-out’ når en art blir for tallrik.

I tråd med menneskets i overmåte grandiose selvbilde, lever brorparten av artens individer i den tro at vi rett og slett har hevet oss over naturens- og derav livets prinsipper. Mennesket har jevnt over faktisk hodet så langt opp i egen bakdel at man, i følge den jevne oppfatning, ikke lenger er bundet av naturlovene. Følgelig tillates individer å formere seg uavhengig av kvaliteten på de gener som med dette blir videreført til neste generasjon, vi lar de som ellers ville ha bukket under å leve, osv, hvorpå konsekvensen selvsagt blir en overpopulasjon.

Ingen ved sine fulle fem er nok i stand til helt og fullt å forsone seg med det faktum at vi kun kan trosse naturen til et viss punkt. -Vi kan m.a.o kun tøye strikken hit, men ikke lenger. For det er nå en gang sånn at vi KUN har den plassen-, de ressurser, og den kapasiteten som er gitt planeten jorden å ta av. Av den grunn, er det klin hakke umulig at alle kan få denne selverklærte retten til å overleve, for ikke snakke om at denne overlevelsen vil finne sted i fred- og idyllisk fordragelighet, med ubegrenset formering fritt for konsekvenser i form av ressursmangel..

For å kalle en spade for en spade her, så har overpopulasjonen av den arten hvor vi har vår tilhørighet gått fullstendig av skaftet, med den følge at befolkningsveksten må stanses pronto for å unngå selvutryddelse. Dernest bør det så siktes mot en reduksjon av antallet individer.. Med dagens overbefolkning, befinner vi oss helt på grensen for den kapasitet planeten har m.h.t matvareproduksjon. – En kapasitet som på toppen av det hele reduseres betraktelig av det trykket som kloden allerede utsettes for, både m.h.t plass og ren produktivitet. For flere folk, betyr jo flere folk å huse, hvilket igjen krever plass som da tas fra den naturen som huser det artsmangfoldet vi faktisk er avhengig av for å kunne leve. Videre utarmes jordområder ‘as we speak’, fra hvilket, kort fortalt, følger ørkendannelse og det som verre er.  Altså tåler vi titterlig ikke mange årene til med den globale befolkningsøkning vi har pr. d.d. – Og fra det øyeblikket denne grensen er overtrådt, er det ingen vei utenom det naturlige utvalg, survival of the fittest.. – Oh ‘fittest’ for vår art, tilsvarer graden av intelligens, fysisk og mental funksjonalitet, og ikke minst opptjente midler, – det være seg ved egen hjelp, gjennom familiegenerasjoner, og/eller den som følger storsamfunnets grupperinger i form av nasjoner.

Etter alt å dømme, vil dette satt ut i praksis innebære at de som var mindre heldig hva fødested angår ligge særdeles dårlig an. Ressursknappheten som råder blant den jevne borger i fattige u-landsnasjoner vil selvsagt bli enda knappere. I tillegg, fører jo den rovdriften som bedrives til en økning av ekstremvær og naturkatastrofer, hvilket også har det med å ramme de mest utsatte hardest. I tillegg har vi så land som USA, der forskjellene mellom fattig og rik vil øke i takt med den kyniske ‘hver mann for ham selv’ -policyen de sverger til ‘over there’.

Kort oppsummert, vil altså verken all verdens ikke-rapende kuer, flyskam- eller bensinskam gjøre en dritt fra eller til dersom ikke fokus settes inn på å få bukt med denne ene roten til alt ondt, nemlig overbefolkningen. I tillegg, er land som USA nødt til å innse følgene av den politikken de faktisk stemmer på. Slik utviklingen raser av sted i dag, så blir den ørlille økonomiske elite stadig rikere, på bekostning av et flertall som blir stadig fattigere.

Det er, som kjent, unntakstilstand i Sverige, -fortrinnsvis i Stockholmsområdet. Det som forundrer meg, er at ingen, hverken i politiet- eller de svenske styresmakter, later til å ha sett dette komme. Selv har jeg ventet på at noe slikt skulle skje siden 2009, mens jeg vil si den største overraskelsen her, er at det ikke er langt verre enn hva vi har sett til nå.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er menstrasjon en sykdom?? 

Årsaken til den voldseksplosjonen som nå utspiller seg i Stockholmstraktene, er altså en splittelse i den svensk-kurdiske gjengen Foxtrot. På den ene siden, står mannen som i utgangspunktet var gjengens leder, Rawa Majid, mens en av hans, inntil nylig, beste venner- og nærmeste allierte, Ismail Abdo, leder den andre i en brå og brutal splittelse som altså har kulminert i full krig.

Som forventet, presenteres jo de involverte som svenske ungdommer. – Og det er jo unektelig en sannhet med modifikasjoner. For dette dreier seg vitterlig ikke om lysluggede Emil i Lønneberget -kloninger i ung voksen-utgave, men om etniske kurdere. – Hvilke utgjør en betydelig del av det folkehavet som ukritisk har fått flomme over grensen til vår søta bror de siste 20-30 årene. Et folkehav hvis kulturelle bakgrunn har nix og nada til felles med den skandinaviske, og som seg hør og bør har avstedkommet med en uforholdsmessig mengde av lyssky aktivitet- og ikke minst gjengdannelser basert på etnisk opprinnelsesland. Kurderne har, iallefall siden begynnelsen av 2000 -tallet, hatt en sterk posisjon i Stockholms underverden. For å være presis, har de fremstått som den ‘evige nr.2’, hakk i hel med serberne, aka ‘juggene’ som flommet inn i forbindelse med krigen i hva som i dag refereres til som eks-Jugoslavia.

Mitt store spørsmål i så måte, er hvor i granskauen de befinner seg oppe i dette her! Er det så at kurderne på ett eller annet tidspunkt de seneste årene klarte å detronisere de tidligere regenter av Stockholms underverden, for så at de rett og slett ble for store for seg selv, med en ditto maktkamp ulmende i kulissene inntil den altså eksploderte i det vi nå er vitne til? – Eller kan det være så at de opptrer like ‘smood’ som de alltid har gjort, hvilket har vist seg ubetalelig i hht å kunne operere uten å skape noe ‘fuzz’ av betydning (forholdene tatt i betraktning). – Omtrent slik som HA (Hells angels) gjør i Norge? – At de altså bare holder seg stille i båten, og bivåner sin, til nå, sterkeste utfordrer til topp-spot’en ødelegge seg selv innenfra? Det mest spektakulære scenario’et, ville jo unektelig vært om de faktisk hadde hatt en finger med i spillet, for intet er jo mer effektivt enn ‘splitt- og hersk’ -strategien..

Men nå skal ikke jeg sitte her og spekulere i hypotetiske hendelsesforløp uten grunnlag. Det er mer enn nok fakta å ta av til at noe slikt skal være nødvendig, for å si det sånn!  Og et av disse fakta, er definitivt dette med at de i betydelig grad tar i bruk mindreårige for å utføre sine respektive voldshandlinger. – Ikke at det overrasker meg at mindreårige brukes på denne måten, for all del! Men at dette åpenbart har slått ned som en bombe hos alt som er av skandinavisk politi, etterretningstjeneste, styre og stell, i det de i regelrett sjokktilstand går ut med at dette er noe helt nytt for de som de aldri før har vært borti.

Jeg mener.. WAF!??

Det er da vitterlig ikke noe nytt under solen at gjenger av dette kalibret benytter unger til å utføre drittjobbene sine! En ting, er at drap, eller i mildeste fall lemlestelse, er standard i opptaksprøven for innlemmelse i det respektive nettverk. Et vel så relevant aspekt, er det rent spekulative i at disse kun får et opphold på en eller annen form for ‘forbedringsanstalt’ frem til oppnådd myndighetsalder. – Toppen til de fyller 21, for så at de slippes rett ut i det samfunnet de forårsaket ubotelig skade få år tidligere. Til sammenligning, ville jo tilsvarende drapshandlinger begått av en voksen brått avstedkommet med både livstidsdommer og sikring..

Om det så er nytt for lovens håndhevere at unger benyttes til drap, er jo filosofien særdeles utbredt i hht tyveri! Så langt jeg kan se, må en da ha tilbragt livet under en stein for å unngå å få med seg hvordan både taterne- og grupperinger med tilhold i storbyers belastede områder rundt om i verden har trent opp ungene sine til reinspikkede mestertyver, gjerne med turisters velfylte lommebøker som spesialfelt.

Videre, er det siste innen dette her at forsvaret skal bistå politiet i å få bukt med problemet. Her har vi selveste toppen av kransekaken, spør du meg, for er det en ting jeg han si med tilnærmet 100% sikkerhet, er det at det ikke vil løse en dritt å ta enkeltpersoner i denne sammenhengen. En ting, er at disse bare er for ‘noobs’ å regne i de respektive hierarkier, men først og fremst, er dette grunnet i at den eneste måten å få bukt med dette problemet, er å ta tak i årsaken. – Altså selve roten. Og roten i denne sammenhengen, er at Sverige har hatt døren på vidt gap for fremmedkulturell innvandring i tiår til ende, uten å forholde seg nevneverdig til hverken hvordan disse forholder seg til de svenske verdier- eller til hverandre. Som om ikke det var nok, har de effektivt kneblet ethvert ymt i retning av uenighet i den politikken som er blitt ført ved hjelp av rasismestemplet.

Og intet sted kan vel være mer gunstig for benyttelse av rasismestemplet enn nettopp Sverige. – Et folkeferd som ikke har evnet å ta stilling til noe som helst hva internasjonale miotsetninger og konflikter angår, hvilket jo går så langt som til den 2 verdenskrig. Jeg mener.. Selv Quisling og Henry Rinnan evnet da for pokker å ta stilling til det som utspant seg under krigen, og stå for sine valg løpet ut! Men selv det viste seg altså for mye forlangt for dette hinsides veike og konfliktsky folkeferdet i øst. Så med henblikk på hvordan de later til å ville håndtere problemet med koranbrenningen ved rett og slett å ‘selge sjelen’ sin for tyrkias godkjennelse for NATO-medlemskap, ville jeg løyet om jeg gav uttrykk for noe annet enn en sterk tvil til at vi vil se noen varig løsning på gjengvolden i forutsigbar fremtid..

Valget er vel overstått, sommer og høst har byttet plass, verden blir galere og galere ‘as we speak’, og vi ruller videre på krenkelsesgaleien. M.a.o er som vanlig alt som det overhodet ikke skulle ha vært i dette herrens (u)år 2023. Denne gangen er det Høyreleder Erna Solberg som har klart å erte på seg et kobbel av overkrenkede medsøstre i kjølvannet av et vel overstått brakvalg for partiet.. 

Solberg har nemlig tråkket rett i krenkelsesfellen med begge beina. Hun har nemlig sagt seg uenig i behovet for et eget reglement som gir kvinner rett til månedlig sykemelding i forbindelse med menstrasjonen.. 

Irriterende spørsmål rundt Danny Masterson-dommen

Nå har jo de konservatives yppersteprestinne hatt sine metaforiske mageplask hvorpå hun så har fått så hatten har passet av meg. – Jeg mener.. Hvem glemmer vel ‘vaksine-gate’, da dette kvinnemennesket hvis omfang en trygt kan konstantere har bikket grensen for det helseskadelige, gikk ut med at det var urettferdig at fellesskapet skulle måtte betale regningen når de som var så til de grader skjødesløse m.h.t egen helse at de valgte å avstå fra c19 -vaksinering ble syke. Jeg hadde riktignok selv inntatt det standpunkt at dersom jeg skulle ende opp med å ‘drite meg ut’ i hht de risikovurderinger som ble tatt i forbindelse med pandemien, så ville jeg bestrebe meg på å ta ‘smellen’ på egen kappe. Men det er noe ganske annet at en borger går ut med å ville ta ansvar for ‘eget crap’ dersom egne overbevisninger skulle vise seg ikke å holde vann, enn å fyre løs med kanonkuler hva selvpåført sykdom angår mens en sitter i glasshus selv. – Og IVERTFALL for en minister!!

Dernest, er det jo ikke mer enn et par uker siden hun tro til med det episke mageplasket om at verken hun- eller noen i omgangskretsen hennes hadde hatt problemer med å betale strømregningen.. Så at den godeste fru Solberg har et oppsiktsvekkende talent for å drite seg ut så til de grader at det er fysisk smertefullt å bevitne, er udiskutabelt.

Spørsmålet er imidlertid om hennes uttrykte uenighet i hht å opprette et eget lovverk for sykemelding ved menstrasjon føyer seg inn i den pinlige rekken.

Og svaret mitt, er at hun vitterlig burde ha visst at dette var et tema en er pokka nødt til å begi seg innpå med den største omhu hva formuleringer angår for å unngå å havne på ‘slaktebenken’. Men om en ser bort i fra den ikke-eksisterende diplomatiske ‘approach’en, og tar for oss spørsmålet hvorvidt kvinner burde ha rett til fri under menstrasjon dersom føler behov for det, er svaret et ubetinget NEI. Når sant skal sies, er jeg minst like overrasket over at noen seriøst kan gå i bresjen for noe sånt som dette, som de krenkede angivelig er over at Erna Solberg kunne si seg uenig i en slik innføring..

Her er nemlig Erna og jeg hjertens enige. – Et sted må grensen gå for hva av normale plager som gir rett til sykemelding med ditto sykepenger, og den går vitterlig her. Av en eller annen grunn, er endometrioseforeningen de som har inntatt førersetet i den respektive vendetta som nå er igangsatt mot vår tidligere statsminister. Jeg mener.. Endometriose er nå tross alt en sykdom som går utenfor det som kan tilskrives menstrasjonsplager. Og har man smerter av et slikt kalliber som det her er snakk om, så omfattes jo dette av den sykepengeordningen vi allerede har!

Når de krenkede så på den ene siden hyler om de endometrioserammedes rettigheter på grunnlag av den sykdomstilstanden det er, så kommer jeg dessverre ikke forbi at den respekt og trioverdighet som jeg er gitt å ha for de som er rammet av denne tilstanden får seg et skudd eller to for baugen når de i neste åndedrag blander dette her med normal menstrasjon.

Men for all del.. Nå skal jeg holde meg for god til å begynne med sånt flisespikkeri her.. For det dette først og fremst koker ned til for mitt vedkommende, er at det er en grense hvor mange velferdsrettigheter som man skal få kraav på før de ender opp med å bli et regelrett handicap på arbeidsmarkedet. For det er jo unektelig så at målet med en virksomhet er å tjene mest mulig penger, og dette er avhengig av at de menneskene som arbeider for den respektive virksomheten faktisk er lønnsomme. – Altså at de, igjennom sitt virke, utviser en produktivitet som innebærer at regnestykket over ansettelsesforholdet; -Hvilket vil si anslått verdi av det de produserer av varer eller tjenester minus lønn-, arbeidsgiveravgift, og øvrige utgifter som avstedkommer en arbeidstaker, går i pluss.

Allerede er det jo så at ved sykemelding, så er det arbeidsgiveren som må stå for de respektive sykepengeutbetalingene i 14 dager før staten kommer inn og overtar. Og utbetaling av lønn i to uker til ende som en ikke har fått en dritt igjen for i form av produksjon, er jo unektelig en betydelig minuspost i det respektive regnestykket.

Dernest, har vi jo de norske kvinners rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel som flagges med brask og bram både ovenfor oss selv- og i internasjonale fora. Ikke bare har vi jo status som de reneste pionerer i hht lengde på fødselspermisjon og utbetalingssummer, – for så at man, i det mammapermisjonen går ut, så kicker nye måneder med betalt pappaperm inn. Vi har også gått til det skritt å, i lovs form, forby potensielle arbeidsgivere og i det hele tatt sneie borti alt som har med potensielle graviditeter å gjøre under ansettelsesintervjuer.

I utgangspunktet hørtes jo dette riktig så idyllisk ut. – Ikke minst fordi alt som utkommer fra offisielt hold i anledning dette her serveres på et metaforisk sølvfat som oser av idyll og omsorg. Men nå er det nå engang så at det ei heller er noe som er så godt at det ikke er galt for noe. – Og det ‘gale’ i dette kvinneparadiset av noen rettigheter, er at enhver arbeidsgiver med vettet noenlunde i behold, både vil, og bør være skeptisk til å ansette slikt som barnløse kvinner mellom 25 og 40 pga sannsynligheten for en graviditet, med alt hva dette innebærer av tapsposter for bedriften, i nær fremtid. Nå er det sikkert de som syntes jeg opptrer i overmåte kynisk her. Men fra en bedriftsleders ståsted, er- og blir lønnsomhet det springende punktet for disse.

Jeg har selv vært arbeidsgiver innen et typisk kvinneyrke, så jeg husker meget vel hvordan dette ‘graviditetsspøkelset’ lå der og ulmet i forhindelse med ansettelser, så jeg vet ‘first hand’ at det man ikke har lov til å berøre her, dermed blir hensatt til en sannsynlighetsoverveining som har stor betydning i det en gjør sitt valg. Og da spesielt for småbedrifter, da disse selvsagt har ditto begrensede midler å budsjettere med.

På bakgrunn av dette kan jeg dermed si såpass at dersom den ordningen, det her er snakk om for å gjøre det enklere for kvinner å få sykemelding ved menstrasjon, hadde blitt innført da jeg, som arbeidsgiver, foretok ansettelser, hadde jeg aldri valgt en kvinne. Antallet- og omfanget av kvinners rettigheter i arbeidslivet ville rett og slett ført til at risikoen ville blitt for høy. – Og jeg er selvsagt langt i fra alene om å inneha et slikt mind-set i forbindelse med ansettelser. Som arbeidsgiver, er det ene- og alene den lønnsomheten som kan tilskrives de respektive kandidatene det tas hensyn til. – Enkelt og greit.

Dermed burde denne krenkebaletten faktisk ta en runde med seg selv i forhold til å utvise en viss varsomhet- og ikke minst gjennomgang av det en måtte ønske seg; Hvilket i praksis vil si å spørre seg selv om det de ønsker, faktisk er å feie seg selv kjepprett ut av arbeidsmarkedet!? For hvem vettug ansetter er det som er villig til å ta sjansen på en kandidat som har uhorvelig mange- og omfattende rettigheter som innebærer uhorvelig med lønnsutbetalinger som en ikke får en tøddel av valuta igjen for!?

Valget er over for denne gang, og som seg hør og bør har ikke folk benyttet anledningen til å gjøre større grep m.h.t den rådende misnøye enn å velge den forrige skuffelsen til fordel for den nåværende..

Å gi sin stemme til de småpartier man faktisk sympatiserer med, gidder man jo ikke, for de når jo ikke opp uansett. – Hvilket de heller aldri vil kunne gjøre med en slik innstilling!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Konspirasjonsteorier er blitt en realitet!

To år med misnøye over de rød-grønne regjeringspartier skulle det altså, som seg hør og bør, ta for at folket benytter lokalvalget til å tale sitt tydelige språk; ‘Skarve to år skulle det altså, som seg hør og bør, gå, før misnøyen over den blå eksregjeringen som rådet i forkant av siste stortingsvalg er glemt. For nå er det den inneværende misnøye som gjelder, -hvilket ble sagt ifra om i denne runden, for så at et oppsiktsvekkende likt valgresultat kan ventes å avstedkomme på den rikspolitiske arena om to år. Dernest vil de to sidene foreta et rolleskifte i det det eksakt samme scenario vil utspille seg i det vi atter igjen går til lokalvalg to år etter der igjen..

Det hele koker ned til at det råder en misnøye over de etablerte partiene her til lands. Mitt inntrykk er at det er en urovekkende stor andel av befolkningen som ikke så mye som er i nærheten av å føle noe hjemmehørende i noen av disse partiene. Når de så skal avgi sine stemmer, kan de knapt sies å ha foretatt et valg, da den stående faktoren, er den misnøyen som har avstedkommet det inneværende alternativet, hvorpå de opptrer som om de da ikke har annet valg enn det alternativet som sto for den misnøye som var avgjørende ved forrige korsvei. Alternativt, ser de seg nødt til å foreta en avveining av hvilket alternativ hvis partiprogram har færrest punkter de er hoppende uenig i, og ikke minst fronter en økonomisk politikk som ikke vil ruinere de. Så hinsides er dette her at det faktisk er knapt ‘en kjeft’ blant de jeg har snakket med som ikke egentlig kan tilstå å ha sitt soleklare hjemmehørende i et av de mange småpartiene; Det være seg Pensjonistpartiet, Norgesdemokratene, Folkets stemme, Kystpartiet, NKP, Liberalistene, osv, osv.. Men å faktisk gi sin stemme til det partiet som i vesentlig grad representerer det en måtte mene og stå for??

– Nei, for all del.. ‘De vil jo ikke komme inn på hhv Stortinget/fylkestinget/kommunestyret uansett, så da kan en jo liksågodt la være å stemme!’ er så det faste refrenget. – Hvilket de selvsagt har helt rett i at ikke vil skje når alle går rundt med den innstillingen at det ikke nytter å stemme på disse alternativene!!

En trenger vitterlig ikke ei spåkule, lilla palestinaskjerf rundt hodet og en sminke-look som ser ut som om make-up’en er foretatt ved hjelp av sparkel, kullstift og spray-paint for å kunne forutse at den samme runddansen vil gjenta seg, omatt og omatt, og omatt igjen inntil folk eventuelt innser at den ENESTE måten en kan oppnå den endringen man ønsker, er ved å stemme på de alternativ som faktisk fremmer den politikken en ønsker. Ut i fra hvordan ståa ser ut pr. d.d, kan jeg desverre ikke si annet enn at jeg vil bli særdeles overrasket om så skulle skje i vår levetid. – ‘But then again; Every duck has its day’, så hvem vet! – Det KAN jo skje at den norske folkeanda kan slumpe til å få sin innen en noenlunde forutsigbar fremtid..(?)

Men mest sannsynlig vil vi fortsette i den samme runddansen, der det eneste som kan tenkes å avstedkomme av endring i så måte, er at avstanden mellom de styrende- og de stemmeberettigede styrte vil øke ytterligere. Vi vil ende opp med flere saker der folkemeningen står stikk i strid med den politikken som er valgt inn, slik som tilfellet er med den fremmedkulturelle innvandringen i dag. – Altså at folk vil se seg nødt til å stemme stikk i strid med sitt syn i enkelte saker, av den enkle grunn at de som representerer ens syn på dette området, f.eks utelukkende fører en økonomisk politikk som ville føre deres egen økonomi kjepprett til helvete om de kom til makten. Om vi tar for oss den respektive innvandringspolitikken, for ikke snakke om den pågående omleggingen fra et land med norsk/nordisk/nord-Europeisk kultur- til å bli såkalt multikulturelt, så representerer jo den politikken som føres overhodet ikke flertallsoppfatningen. -Og årsaken til denne, i utgangspunktet, udemokratiske ‘miss-match’en mellom folkemeningen- og politikken som gjennomføres på det her området, er helt enkelt at folkemeningen kun er representert i FrP’s program, hvis parti fører den økonomisk politikk som vil falle dårligst ut for majoriteten av det respektive flertallet. – Og satt opp imot det å begi seg ut på en russisk rulett med eget levebrød og livsgrunnlag, ser man seg rett og slett nødt til å velge bort det innvandringspolitiske til fordel for tryggheten. – Og voila! Så har en altså et utall velgere av alt fra SV og Rødt- til SP, KrF og V over det ganske land som irriterer seg til magesår over at de så indelig skulle ha ønsket FrP’s innvandringspolitikk. Ikke skjønner jeg hvordan det politiske landskap har kommet dithen at en innvandringskritiske oppfatning er uløselig knyttet til ens syn på skattesatser og privatisering! For realiteten, iallefall slik jeg kjenner den, er at en innvandringskritisk oppfatning er like vanlig blant de som ellers har sin tilhørighet i den politiske venstresiden- som på den motsatte siden! Dette burde selvsagt de respektive folkevalgte ta til etterretning, da det rett og slett er umulig ikke å få med seg. Men når det ikke er vist antydning til så hittil, kan vi nok trygt kunne slå fast at de endringer vi ønsker kun er gjennomførbare ved å ‘kaste bort’ vår stemme til et av de ‘sjanseløse’ alternativer kun vil ha noen mulighet til innflydelse dersom mange nok av de misfornøyde skulle stemme det parti som står de nærmest.

Jeg vil derfor fortsette å ‘kaste bort’ min stemme til Liberalistene, da enhver storhet faktisk har hatt en begynnelse. Hva dere andre så velger å gjøre ved neste korsvei, er selvsagt opp til dere..