For gårsdagens bilde, klikk her!
Selv om det ikke har vært spesielt mye aktivitet utenfor husets fire vegger i dag, fikk jeg nå i det minste foreviget denne forlatte fuglefjæren på et vis som iallefall ble såpass at det kunne passere som et ‘dagens’..
Etter å ha lekt meg i søledammer igjennom et par fotoinnlegg (Sølevann er undervurdert & Moro i vanndammen), er det denne gang den reneste blomsterutstilling som står på agendaen.
I USA har debatten om hvorvidt transkvinner bør få passere som kvinnelige idrettsutøvere rast etter at college-svømmeren Lia Thomas viste seg uslåelig etter at kjønnsskiftet ble foretatt. Nå vurderes det å innføre en lov om at samtlige jenter som ønsker å konkurrere må ha gjennomgått en innvendig, så vel som utvendig sjekk av kjønnsorganet..
Anbefaler også Show your pride! & Hetro-pride
Lovforslaget må vel sies å være en fortsettelse av den rådende stemningen som har rådet de siste månedene ‘over there’, i det en rekke stater har innført forbud mot transungdom på idrettslagene sine.
Selv har jeg overhodet ingen problemer med å se problemet man står ovenfor i dette anliggende. Hva jeg imidlertid reagerer på, er måten debatten er fullstendig sort-hvitt: Enten er du transkvinne, eller så er du det ikke. – Og så enkelt er det vitterlig ikke..
Jeg har verken noen form for medisinsk utdannelse, eller på annet vis har tilegnet meg kunnskaper rundt dette trans-fenomenet utover hva som må sies å falle inn under normal allmennkunnskap. Men jeg har nå engang fått med meg at det er en vesensforskjell på de tilfeller der problemet kan fastslås allerede i prepubertal alder, og de hvis behandling iverksettes på et senere stadie. I førstnevnte tilfelle, blir jo behandling igangsatt mer eller mindre umiddelbart, slik at disse aldri vil gjennomgå noen mannlig pubertet, og dermed, iallefall så langt jeg kan forstå, heller aldri vil utvikle noen mannlig muskelatur. Dette syntes jo også bekreftet av personer som den kjente YouTuberen, Emma Ellingsen og tilsvarende tilfeller.
De tilfeller som først får igangsatt kjønnsskifteprosessen etter puberteten, stiller det seg imidlertid annerledes for da disse vil være i besittelse av en mannlig muskelmasse. Følgelig, vil de stille med en uforholdsmessig fordel ovenfor konkurrentene som ikke lar seg forsvare. – Og jenta hvis prestasjoner som kvinnelig utøver ligger til grunn for den pågående debatten, Lia Thomas, er tilhørende sistnevnte gruppe, da hun tidligere var en habil mannlig utøver.
Men nå er det nå engang slik at de som vokser opp i dag gjerne får påvist at de er født i feil kropp før puberteten inntrer, så jeg kan dermed ikke se at dette vil bli noe problem i fremtiden! Dessuten er jo ikke bare det amerikanske lovforslaget regelrett uhørt, da det heller ikke kan være nødvendig i hht sitt formål! For i de tilfeller hvor det måtte foreligge tvil om hvorvidt en står ovenfor en transkvinne eller en som bare har en over gjennomsnittlig muskelmasse, så er det da bare å sjekke i folkeregisteret! Ved å pålegge samtlige idrettsjenter granskning av underlivet vil iallefall IKKE redde kvinneidretten, men snarere det motsatte.
Klikk her for gårsdagens bilde!
I dag, var det et særs enkelt valg av bilde for denne spalten. Dagens beste på fotofronten, ble faktisk tatt mer eller mindre på måfå, for så å ende opp ufortjent kult, og ikke minst originalt. Tilfeldighetene gjorde at skarphet og ‘bakgrunnsblur’ virkelig traff på ideelt vis.
Visste du at dagens forskning bla.a har bevist at farger ikke finnes i virkeligheten? Farger er nemlig kun en illusjon konstruert av den menneskelige hjerne, formodentlig for å gjøre det enklere å orientere seg i verden. Det kan sikkert syntes rart, men allikevel ikke så fjernt at det overgår ens fatteevne. Men når jeg også kan fortelle at tiden, som denne endimensjonale, konstante og irreversible faktoren den opptrer som i vår sanseverden, heller ikke har rot i virkeligheten, blir det brått langt mer ‘spitzy’…
Vitenskapelige fakta som ikke er til å tro!
Hva finnes egentlig i virkeligheten?
Tåpelig, og ikke minst merksnodig spørsmål, er det sikkert noen som tenker. Men i det verdens forskere har kommet frem til en rekke ting som en tok som en selvfølge var virkelige, beviselig ikke er annet enn illusjoner kokt i hop av menneskehjernen, samt at det stilles spørsmålstegn ved mye mer, blir det brått mer relevant. Faktisk er det så drøyt at det er lagt enorme ressurser i å forke på hvorvidt NOE er virkelig! – Altså hva vårt univers angår, vel og merke, da dette per d.d går ut i fra en mothypotese til det tradisjonelle virkelighetsbildet som går ut på at hele driten (oss innkludert) i realiteten ikke er annet enn en typ ‘virtual reality gone wild’, konstruert av en intelligens hinsides den vi finner her på berget.
Personlig, mener jeg imidlertid at dette er så drøyt at det er å anse som ‘kvasi-science’, da jeg anser sannsynligheten for at noe slikt skal være tilfelle, er forsvinnende liten. Men ikke desto mindre, forklarer det i det minste en god del hva angår den rådende uvissheten om hva som faktisk er virkelig..
Jeg går ut i fra at samtlige er kjent med Albert Einsteins berømte statement ‘alt er relativt’. Det er nok imidlertid langt færre som er klar over hvor langt dette går!
Som nevnt innledningsvis, er tiden et fenomen som i det minste er funnet bevist at overhodet ikke er slik den oppfattes av oss. Tiden er faktisk et av de aller største forskningsområdene blant dagens fysikere, for her er det vitterlig mye rart som enn så lenge fremstår fullstendig ubegripelig. Bla.a driver verdens forskere og klør seg i hodet over at alt av oppdagelser tilsier at tiden like gjerne kunne gått motsatt vei! Det er altså ingen verdens ting som forklarer hvorfor vi beveger oss i gitt retning.
En stadig mer anerkjent teori, er imidlertid at tiden i VIRKELIGHETEN ikke går fremover slik vi oppfatter det, men at alt, -altså både fortid, nåtid og fremtid skjer samtidig! – Og at vi derav påvirkes også av våre fremtidige opplevelser, bare at dette da ikke er oss bevisst.. Hva vi imidlertid vet, er at tiden er relativ. – Og med dette menes at tiden beveger seg med ulik hastighet ut i fra de forhold den opererer under. Atså.. Det er to faktorer som endrer tidens hastighet;
(foto: apollo)
1) Hastighet,
2) Gravitasjon/masse.
I praksis innebærer dette at desto nærmere en kommer lysets hastighet, desto saktere går tiden, for så at den stanser fullstendig i det en oppnår lyshastigheten, hvilket er den maximale hastighet som lar seg gjøre gjennom universet. På den annen side, skjer det samme under påvirkning av gravitasjon, og her er ytterligheten den som følger såkalte sorte hull, hvor gravitasjonen er så til de grader sterk at selv ikke lyset evner å unnslippe.
Og om det er aldri så mye helt absurd som avstedkommer det å bevege seg i hastigheter som nærmer seg lysets, kommer det allikevel til kort for hva som er antatt å ville skje dersom en skulle bli oppslukt av et sort hull. For her er det nemlig antatt at virkeligheten deler seg i to! Mens vi på den ene siden, ville møtt den åpenbare skjebne der vi ble revet i fillebiter ned til minste partikkelenhet, ville vi på den andre siden etter alt å dømme bare levd videre som før, og ikke merket en dritt av hva som faktisk var skjedd! Følgelig, er vi også blitt tvunget til å åpne for muligheten for at vi faktisk kan befinne oss midt inne i et sort hull as we speak!
Men tro det eller ei; The weirdest has jet to come..
I mine øyne, er det nemlig intet som slår den fullstendige forkvaklede virkeligheten som fremkommer i kvantefysikken, for ikke snakke om de dimensjonene som befinner seg utenfor vår oppfattelsesevne. For ikke bare har forskerne klart å komme frem til at det etter alt å dømme finnes 11 dimensjoner (10 + tiden), men de har også klart å regne seg frem til hva som er å finne i den massive delen av den totale virkeligheten vi ikke får med oss! – Og dette er faktisk helt vilt; Eksempelvis, så vil man i den 5 ha styring over tiden, i betydningen sprette rundt melom fortid, nåtid og fremtid etter eget forgodtbefinnende.
Dernest, så skal det vise seg at de hendelser og forløp som i vår bevissthet fremstår som slik det er/det som skjedde, slettes ikke er de eneste virkelighetsforløp. Dette er nemlig hverken mer- eller mindre virkelig enn SAMTLIGE av de MULIGE hendelsesforløp som noensinne har vært- og vil oppstå! – Og helt på topp, så er en ikke lenger antatt å ha substans slik vi kjenner det, da man her har hva som må ansees for å være allmektig som en gud, i det man herifra har full styring på alt det nevnte både i dette universet, og hva som etter alt å dømme er et multivers. – Og da snakker vi, liksom!..
Av en eller annen merkelig grunn, har det blitt en gjennomgående sosial norm verden over at åpningsreplikken i møter mellom mennesker er spørsmålet ‘hvordan har du det?’ hvorpå en da nærmest er ‘programforpliktet til å svare ‘bare bra’. Jeg kan ikke si annet enn at jeg ikke bare anser seansen for unødvendig siden det i realiteten ikke er et spørsmål om hvordan det er fatt med vedkommende, men også for dørgende kjedelig. Jeg mener.. Det er jo ‘same old, same old’ uansett hvem- og hvor en møtes!
Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule..
Hvordan står det til?
..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.
..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!
..- Fine & dandy, sweet as candy.
..- Mye bedre nå som du dukket opp!
..- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.
..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?
..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.
..- Så bra at det grenser til umoralsk.
..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!
..- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben, kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..
I går introduserte jeg et aldri så lite minikonsept hvor jeg avslutter bloggdagen med å dele bildet som ansees for å være det mest vellykkede av dagen.
I dag, ble det etter litt om- og menn dette bildet fra dagens vannpytt-seanse jeg landet på til slutt. Det er liksom noe med dette våte elementet som gjør at selv sølevann blir fascinerende under de rette forutsetningene.
For et par dager siden, oppdaget jeg søledammens potensiale, hvis utkomme ble fremlagt i innlegget Moro med vanndammer. I dag skulle det jammen vise seg at noen hadde ‘tatt seg bryet’ med å lage nye dammer for meg å leke meg i i forbindelse med hagevanning, så da var scenen satt for igjen å få lekt seg i sølevannet..
18 år og ENDELIG voksen! Jeg husker dagen som om det var i går, -men i går var det vitterlig ikke! Sannheten er at det er årtier imellom dagens ‘selv’ og det ‘selv’ som sto på startstreken til å ta fatt på det voksne liv.. Ånden er riktignok den samme, og det er ingen vits å nekte for at mine foreldre har vært særs rause på gen-fronten, både i hht opprettholdelse av utseende og kroppslig funksjonalitet. Men det er allikevel en vesensforskjell på datidens- og dagens utgave som kan oppsummeres med ett eneste ord: Livserfaring, -eller livsvisdom om du vil. Og innimellom blir jeg slått av tanken på hva jeg ville gjort annerledes i livet dersom jeg kunne skru tilbake tiden og blitt 18 igjen, men da med alt av opparbeidet visdom intakt…
Villeste ‘enten-eller’ -innlegg ever!
→ Etter å ha fått levd til å erfare at de muligheter en får i livet ikke blir sittende på vent i all evighet, ville jeg ha vært langt mer handlekraftig. Jeg ville visst at muligheter må gripes der og da, når de kommer! Flere enorme muligheter har nemlig gått til spille pga nøling og sommel fra min side..
→ Jeg ville visst hvordan en igjennom hele voksentilværelsen vil lengte tilbake til tiden en fremdeles bodde hjemme. – At den problemfrie barndommen vil være den beste perioden i ens liv.
→ Jeg ville kjent til egne behov i hht selvrealisering, og dermed kunnet stake meg ut en vei for å oppnå dette på raskeste- og mest virkningsfulle vis, slik som f.eks det å ha en ‘stemme’, -å bli hørt i samfunnet..
→ Av det mer kontroversielle slaget, ville jeg faktisk unngått samboerskap også (altså ikke bare ekteskap) dersom jeg fikk starte på nytt med dagens erfaringer. Å dele husholdning er synonymt med hverdager, og hverdager knekker romantikken mer enn noe annet, så jeg har innsett at det å ha hver sin hule å returnere til etter lange arbeidsdager og små-muggent humør ville vært den klart beste løsningen for at et forhold skulle forbli så nært opp til idealet som mulig.
→ Jeg ville ikke bare vært fullstendig innforstått med at jeg umulig kan bli likt av alle, men at det også vil være de som ikke kan fordra meg.
→ Jeg ville også visst at det slettes ikke er noen automatikk som tilsier at en økt grad av raushet vil gi en tilsvarende grad av raushet tilbake. Jeg ville dermed vært meg bevisst på å at deling og tjenester skulle forbeholdes de personer der døren går begge veier fra start.
→ Jeg ville hatt en klarhet i hva som var viktig for meg, liksom hvilke valg som var de rette i forhold til dette på alle områder.
→ Jeg ville vist å ikke ta noe som helst for en selvfølge!
→ Jeg ville vært fullt ut på det rene med at uansett hvordan det føles der og da, så er det så langt i fra sikkert at den virkeligheten en lever i vil vedvare. Hva forhold angår, har faktisk muligheten for at det IKKE vil vare ‘until death do us part’ oddsene klart på sin side. På samme vis, ville jeg ha visst sånt som at det å ha en godt betalt jobb, slettes ikke er synonymt med at dette vil vedvare livet ut, osv. Derfor ville jeg tatt mine forholdsregler i forhold til slikt på en helt annen måte enn hva som er blitt gjort.
→ Hvorvidt det ville vært ønsket, er jeg heller usikker på, men non the less ville jeg vært innforstått med hvor forbannet kort livet faktisk er. Følgelig, ville jeg ha vært klar over hvordan tidsoppevelsen av sånt som f.eks en tyveårsperiode for en tjueåring er totalforskjellig fra en 40 årings opplevelse av hva en 20 årsperiode innebærer. .
Tenkte at et lite mini-innlegg med dagens beste på fotofronten ville være en hyggelig måte å avslutte en blogg-dag på som kan alternere med Quotes til kvelds -.konseptet..
– Og denne premieredagens vinnerbilde, ble tatt på vei ned til bensinstasjonen i morges. Ikke bare utgjorde bladene på det her treet en originalitet i kraft av den svært så spesielle fargen, men jeg ble også svært så fornøyd med forevigelsen; Først og fremst, er jeg storfornøyd med vinkelen! Og når det også treffer med skarphet og ‘blur’ på de rette stedene, så blir det fort en dagsvinner av det.
