På fredag ble Askim-quiz’ens 20-årsjubileum feiret med brask og bram på jobben. I tillegg til den sedvanlige kunnskapskonkurransen utført til god drikke og ditto stemning, ble det denne gang både prisutdelinger, matservering ved bordene, ordførerbesøk, og i det hele tatt stor stas. I den anledning, var selvsagt ‘yours truely’ sitt ansvar bevisst, og stilte derfor velvillig opp på bilde og intervjuv i lokalavisen. – En oppofrelse som snarere har blitt møtt med mobbing fra den godeste bossens side enn med den fortjente anerkjennelse i etterkant..
Dette var, kort oppsummert, m.a.o en av de artigste kveldene på jobb noensinne, med fulle hus, og stormende jubel. En arbeidsøkt som dermed vil bli husket.
Vi kravler oss atter igjen opp fra andedammen. Jeg mener.. Etter flere frostnetter blir det jo unektelig i overkant kaldt i vannet! For kaldt blir det også for det meste av soppen der ute. Den første frostnatten innebærer jo unektelig sesongslutt for en betydelig andel arter med tilhørighet i denne livsformen. – Så i den anledning, er det vel bare på sin plass at de får et siste innlegg av året..
Om jeg ikke var så fokusert på vinklingen at jeg lot merke til han som er på vei opp på denne soppen, ville nok neppe dette bildet blitt tatt, for å si det sånn..
I mine øyne har de mest herpede utgavene i soppens verden en tendens til å være de kuleste..
Begge har beviselig ‘shady’ ektemenn, og begge har jeg en mistanke om har opptrådt en tanke ‘shady’ selv i hht hva dette med overholdelse av reglementet for aksjehandel angår.
Spørsmålet nå, er hvilken av de to sin, om noens, politiske karriære som har en sjanse til å overleve, og hvem som er kjørt..
Selv holder jeg en knapp på fru Solberg i dette anliggendet. Om noen skal ha en sjanse til å overleve politisk etter at deres egne ektemenn har tjent bøttevis på aksjehandel i selskap deres høyprofilerte fruer har PC’en full av informasjon om, er hun den jeg definitivt ville satt pengene mine på.
Mens den godeste utenriksminister Huitfeldt har gått ‘all in’ for en stakkarslig ‘offerrolle’, der hun vel ikke har uttalt en dritt i sakens anledning bortsett fra at hun ikke har den ringeste anelse om hva hennes egen ektemann igjennom bøttevis av år tjener pengene sine på, har høyres statsministerkandidat vitterlig vist seg tilnavnet ‘jern-Erna’ verdig etter at hennes gemal ble tatt for samme forbrytelse; For i motsetning til Huitfeldt, så nøler ikke Solberg et sekund. -Hun regelrett ‘pælmer’ den smått stakkarslige fremtoningen av en ektemann rett under bussen i det øyeblikk det kommer for en dag at også hennes gemal har benyttet info han etter loven hverken skal ha innsyn i- og ihvertfall ikke benytte seg av i det han går på aksjesjopping.
Høyres ‘godslig’ utseende jernkvinne gikk rett ut i media, og med brask og bram, må det vel være lov å si, erklærte sin smått ‘tufsete’ ektemann, Sindre Finnes, en sviker som viser seg å ha brutt den ekteskapelige tillit på det groveste ved å gå inn på hennes konfidensielle data bak ryggen hennes. Huitfeldt, derimot, holder bare sitt status squaw, i det hun med pipestemme halvveis visker at hun ‘aner ingen verdens ting’ om gemalens gjøren og laden på repeat. Slik hun fremstår, er det så jeg faktisk ikke ville blitt nevneverdig overrasket om hun skulle vise seg å ikke vite fyrens fulle navn, for å si det sånn.
Og stakkarslige ‘jeg visste ingenting..’ -varianter etter diverse avsløringer har jo vitterlig vist seg å være en taktikk med nærmest ikke-eksisterende odds vil kunne redde en ut av uføret. Av en eller annen grunn, har samtlige av de etterhvert talløse avslørte folkevalgte gått for denne varianten- for så at de massivt har gått på trynet, inntil Erna kom på banen med en alt annet enn stakkarslig, legge-seg-flat -holdning. Jeg kan ikke si annet enn at jeg opplever hennes standfaste ‘la de hoder rulle som rulles må’ -beinhardhet som hva som best kan beskrives som kynisk forfriskende. Selvsagt anser jeg sannsynligheten for at ikke også hun har vært helt på det rene- og derav delaktig i den ulovlige aksjespekulasjonen, men det er nettopp dette som gjør det så morbid fascinerende å se hvordan hun resolutt ofrer sin egen ektemann tvert for med det å ha en mulighet til å redde seg selv. – For så at hun setter prikken over ‘i’en, topper kransekaka, eller setter kronen på verket om du vil, ved å sikre seg for alle eventualiteter i hht de retninger folkemeningen vil ta ved å foreta et kjapt skifte til sin myke fremtoning med uttalelsen om at hun håper å kunne stable både ekteskapet og den (angivelige) brutte tilliten tilbake opp på beina igjen.
Når sant skal sies, kan jeg ikke hjelpe for at jeg faktisk heier på Erna i dette anliggendet. Om en ser det hele fra en litt utvidet vinkel, så viser hun jo vitterlig at hun har den pondus som trengs i kamp! Dette er ei dame som er alt annet enn konfliktsky, og dermed er den som har det i seg å kunne gå i en ‘in your face’ -konfrontasjon med hvem det nå skulle være; Putin, Xi Jinping, -you name it. Og jeg tror slike politikere.. – ‘Ja, det vil Norge (måtte) ha’ for å holde fortet i disse ulvetider..
I utgangspunktet var jeg godt fornøyd med dette vindusbildet fra jobben, som speiler uteplassen til pubavdelingen.
Men på vei hjem i går, så skulle det vise seg at en regelrett sjokkopplevelse ventet i det jeg fikk øye på den nye vindusanretningen i den lokale Expertforretningen:
For med dette, ble nemlig årets første juleutstilling en realitet! – Hvilket jeg ikke kan si annet enn at jeg syntes var sjokkerende tidlig, -de siste års utvikling med stadig tidligere julelanseringer til tross. Jeg mener.. Vi har da ikke en gang kommet halvveis ut i oktober!
Fra forrige fotodropp bestående av en salig høstmix tar vi rett og slett en svipptur innom ‘Andeby’..
Når endene møtes blir det ‘kvakkling’ fra begynnelse til slutt. Ikke minst, ser det også ut som om det utveksles noen riktig så pikante hemmeligheter her!
Vi har altså både inngangsdører, innedører, metaforiske hjertedører, og gud vet hva. Noen dører er imidlertid betraktelig kulere enn andre dører, som denne inngangsdøren til pøbavdelingen på jobben..
..-for ikke snakke om denne dodøren i 2.etg. på samme sted.
Men i utenfor-boksens navn, er ikke ei dør bare dører hit og dit..
..- Det kan jo også være noe som dør, slik som blomstene- og bladene i disse ulvetider! – Her representert ved et løvblad som dør på et riktig så vakkert vis..
Da var vi altså her igjen, på nøyaktig samme sted som vi var sist gang vi tok en alvorsprat, i februar en gang. Den gang ble dog fokuset satt på det paradoksale i at den relativt kjente svenske klimaaktivisten, Greta Tunberg, gikk i bresjen for en demonstrasjon i mot den klimavennlige vindkraft hun har frontet i år til ende. Men denne gang, er det dere demonstrerende samer som skal få min udelte oppmerksomhet..
For all del.. Jeg ser poenget deres; Medhold i høysterett er jo vitterlig fritt oversatt at en har fått det som en vil her til lands. – Punktum-finale, ferdig prutet. I så henseende, har det ikke en dritt å si hva hverken jeg- eller noen som helst andre måtte syntes og mene om det respektive anliggendet. Men så er nå imidlertid ikke jeg av typen som kjenner min plass, og derav vet å holde kjeft av den grunn. Samtidig ser jeg heller ikke det store poenget i å drive å hyle i vei der det er fullstendig fåfengt, så hva selve dommen- og dens premisser angår, skal jeg derfor begrense meg til den særs pinlige anmerkningen om at det dere er blitt ‘utsatt’ for ved å få disse vindmøllene plassert der oppe hos dere er et brudd på menneskerettighetene. Jepp.. Intet mindre, altså; Et brudd på selveste menneskerettighetene er det altså gitt å skulle være når det er selveste urbefolkningen som får fratatt en flik av beitet til deres husdyr, altså reinsdyrene. Følgelig er sånt som pisking, water-boarding, og hva som ellers måtte være av de ulike torturmetoder som benyttes rundt om i verden anno 2023, politisk fangenskap, straffearbeid, undertrykkelse, you name it, og ekspropiasjonen av en flik av et område benyttet til reindrift ‘poteto-potata’, – same shit, m.a.o.. – Hvilket i mine øyne er- og blir så til de grader for drøyt om det så aldri så mye er erklært så av selveste høysterett. Denne bemerkningen var rett og slett så pinlig å lese at det, når sant skal sies, var fysisk smertefullt.
Aksjonistene ble så, som seg hør og bør, båret ut av stortingsbygget. [foto: Alf Simensen / NRK]
Med dette opplest, men dessverre så langt i fra vedtatt, så er det altså deres tur, da; Dere så heftig demonstrerende samer.. Ingen kan si noe på at dere går ‘all in’ for saken iallefall! For etter nyhetsreportasjene å dømme, har et tyvetalls av dere forskanset dere i Vandrehallen inne i selve Stortingsbygget hvor dere sørger for at deres opponenter virkelig får kjørt seg, der dere har gått i gang med en neverending joikemaraton. – Hvilket jeg, -beklager å måtte si det, går ut i fra må være for borderline tortur å regne for de som ev. måtte være hensatt til å tilbringe hele dagen innen hørevidde, om de da ikke tilfeldigvis skulle ha et sett ørepropper liggende igjen fra forrige korsvei. – Før dere nå ev. måtte sette igang krenkelseskoret, så kan joik være riktig så flott, det altså, det er ikke dét det går på! Greia er bare at jeg har en sterk mistanke om at den gjengen som dere nå utgjør der inne i ‘tigerstaden’ ikke akkurat er overrepresentert av det sangtalent som kreves for å frembringe en hørbar joikekonsert, for å si det sånn.
Dette til tross, er det brennende punktet her unektelig nivået på de san.. *ehh* – joiketekstene dere angivelig skal ha valgt. – Hvilke i dette tilfellet skal være måten dere fremlegger deres argumenter på. Greia er nemlig at jeg er blant de som mister alt av lydjørhet- og derav all respekt for de som går inn i en diskusjon/konflikt med usakeligheter a-la merkelapper og ‘name-calling’ istedet for å argumentere for saken som sådan. Følgelig, har altså dere, ved (bla.a) å joike følgende tekst (rettet mot vår olje- og energiminister) kommet i skade for å få feid all tenkelig sympati fra min side rett ut av vinduet;
“Terje Aasland er som ulven. Han er et rovdyr!”
Jeg mener.. Sånt som dette er rett og slett et lavmål en vitterlig bør holde seg for god for, dere..
De joikende i Vandrehallen var kun en dråpe i havet av det totale antallet. Selve mengden holdt det gående på utsiden. [foto: NRK]
Dernest, har det seg sånn at valget av fornærmelse, – altså rovdyr generelt- og ulven spesielt, faller i enda dårligere jord hos meg enn den ovenfornevnte manglende sakligheten! Det har seg nemlig sånn at jeg er en ihuget forkjemper for disse dyrenes rettigheter, da vi mennesker så visst ikke har det eierskapet på denne planeten som vi opptrer som om vi skulle ha hatt. Vi snakker m.a.o om intet mindre enn hjertesak nummer én her! Her strander vi altså, som dere skjønner, fullstendig, dere og jeg.
Avslutningsvis, kommer jeg bare ikke utenom å måtte spørre hvor DERE, så vel som de som har gitt dere medhold, -med menneskerettighetene i hånd, i at de skal fjernes fra reinsdyrenes beitemarker, mener de respektive vindmøller så skal plasseres. M.a.o hvilken gruppe er det så som befinner seg i den andre enden av tidens politisk korrekte verdirangeringsskala at møllene problemfritt kan plasseres der de tilsvarende blir til last for DERES liv- og virke?? Det er jeg, når sant skal sies, svært nysgjerrig på!..
I det gårsdagens motivjakt etter hhv broer og husker avstedkom med nada av sistnevnte, var jeg stygt redd jeg ville bli nødt til å snekre sammen en provisorisk huske i miniatyr eller noe. Men så dukket brått denne bestillingslappen fra jobben opp, hvorpå det slo meg at oppgaven kun sa ‘huske‘, og ingen begrensninger til substantivet ‘en huske’ var nevnt, så da gikk vi rett og slett for det å huske på noe istedet!
Dette oppsettet er nemlig ikke tilfeldig. Det er nemlig en rute for hver gjest i et selskap, oppført etter hvor de er plassert rundt den respektive oppdekning, for med dette også å kunne huske hvem som har fortært hva om de ber om at regningen deles opp.
Etter å ha påsatt den en ramme i photoshop, sånn for syns skyld, så føler jeg vel at jeg fikk snodd meg sånn noenlunde greit ut av denne huskemangelen *hehe*
TV2 kan i dag melde at de har avdekket et tilfelle der en politimann, som også er trener, til tross for fire henlagte anmeldelser for alt fra seksuell trakassering til voldtekt, både har fått gå fra klubb til klubb innen Norges idrettsforbund, og fortsette sitt virke i politiet som om intet har skjedd. På bakgrunn av dette, kan en jo ikke ungå å stille spørsmålstegn ved hvorvidt en kan stole på norsk politi..
Utgangspunktet her, iallefall slik jeg ser det, må jo være at det i Norge heldigvis er så at en er ‘uskyldig inntil det motsatte er bevist’. Videre, er utgangspunktet også så at en henlagt anmeldelse innebærer at det ikke foreligger (tilstrekkelig) bevis for i det hele tatt å kunne ta forholdet til retten. Derfor blir dette snarere et spørsmål om hvordan dette fortoner seg i praksis, samt hvorvidt tvilen også skal komme tiltalte polititjenestefolk til gode når det kommer til å fortsatt kunne opptre som ‘lovens lange arm’, eller om stillingens natur krever mer enn som så. – Altså noe i retning av hvorvidt de snarere bør ha sin uskyld bevist for fortsatt å kunne fungere som lovens håndhevere etter å ha blitt anklaget for såpass alvorlige forhold som det her er snakk om?
[foto: Rune Nilsen]
På papiret er det jo iallefall så at vi alle er gitt å skulle operere under de eksakt samme vilkår her på berget. Det være seg rettigheter og plikter, om en er fattig, rik, eller hva slags yrkestittel en måtte ha. – Inkludert politioffiser. Samtidig er det en kjensgjerning at vi i praksis ikke stiller så likt allikevel. I dette tilfellet, innebærer dette at man, i kraft av ens stilling, innehar en i utgangspunktet større troverdighet enn folk flest. Men det mest graverende her i så måte, er jo det ubestridelige- så vel som uungåelige faktum at det jo er politikolleger, og derav også sannsynlige venner, som er gitt oppgaven med å etterforske de respektive anliggende. Når det gjelder politisaker, tenker en jo gjerne først og fremst på det særskildte etterforskningsorganet for politisaker, hvis oppgave er rettet mot de angivelige urettmessigheter utført i embeds medfør, for å si det sånn. – Og hvordan denne ordningen fungerer, går jeg ut i fra at samtlige er smertelig klar over uten at det blir nødvendig med noen utredelser fra meg i så måte. Hvordan det fungerer når polititjenestefolk anmeldes for private anliggende, -altså lovbrudd skjedd utenfor jobben, har vi imidlertid fått fint lite innblikk i.
Men om en legger dette med at det særskildte etterforskningsorganet for politisaker er ansett å være så til de grader innhabit som de rapporterte sakene peker i retning av at de er, er grunnet i at de blir som bukken som skal passe havresekken, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det respektive issuet må bli like tilstedeværende i saker som er gitt å skulle etterforskes på vanlig måte. Det er jo like forbannet politifolk som skal etterforske politikolleger.
(foto: Tom Rune Orset)
Videre, har vi selvsagt den makten som følger politiembetet. Her kan de jo, med loven i hånd, utføre alt fra ransakelser- til beslag- til frihetsberøvelser i den hensikt å være lovens håndhevere. Følgelig, er denne yrkesgruppen de eneste som har lov til å utøve vold i tjenesten, for ikke snakke om å benytte skytevåpen med menneskelige mål. Og i dette ligger det i mine øyne unektelig at disse må underlegges andre- og strengere krav enn menigmann. Selvsagt må også disse gis en viss rettssikkerhet i hht slikt som grunnløse beskyldninger, men i tilfeller som det TV2 nå har avdekket, -hvor det foreligger hele fire uavhengige anmeldelser om grove seksualforbrytelser, er det intet mindre enn hårreisende at vedkommende har fått fortsette i sine virker, både som trener- og i politiet, spør du meg. Vi, som folk, må vitterlig kunne stole 100% på at de som kommer når vi ringer nødtelefonen er redningen- og ikke forbruteren, for å si det sånn, og den sikkerheten, er iallefall for min del fått stadige skudd for baugen i årenes løp. M.a.o kan jeg overhodet ikke si jeg innehar den tillit til politiet som skulle ha vært der, og jeg er nok neppe den eneste!
I dag har vi rett og slett et forstørret utsnitt av et bilde av dagmånen som ble tatt i sommer en gang. Videre har jeg gjort mitt ypperste i hht å få det så skarpt og tydelig som mulig, for så å i det minste kunne begynne å danne seg et inntrykk av hvordan landskapet faktisk er der oppe. Og selv med mine manglende verktøy, samt generell peiling på denne formen for bilderedigering, kan en altså bare her skimte hvordan det som med det blotte øyet fremstår som mørke partier, faktisk er kratre, -altså groper/’hull’ i overflaten. Disse er altså avstedkommet av de talløse asteroider som har dundret ned på vår satilitt i årenes løp.
For mens tett opp til alt (hvorav det jo er få, men dog alt fra smått ødeleggende- til katastrofale unntak) som kommer på kollisjonskurs med jorden ‘pulveriseres’ i det de braser inn i atmosfæren, har jo ikke månen noen slik beskyttelse what so ever. I tillegg fører den manglende vinden- så vel som geologiske aktiviteten til at de ei heller viskes ut av tidens tann. Jeg mener.. Når bare et enkelt fotspor blir stående standfast i sanden i det uendelige, så sier det jo sitt!
Med tanke på hvor fascinerende det er for en ‘space-geek’ som meg å studere månen, vil det vel neppe komme som noen bombe at det er ingen jeg misunner mer enn de som faktisk har fått oppleve det å stå på månen og studere jorden..
