HVIS JEG VAR DEG! – kokkejævel (2)

Fordi det er tidkrevende å innta en annens personlighet, strekker dette konseptet seg over to dager, der man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i vedkommendes spirit ferdigstilles den påfølgende dagen.

 

Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!..  Den første delen av denne runden, åpenbarer seg  umiddelbart om du klikker   

           –>>> HER! <<<–

 

 

KOKKEJÆVEL! 

 

Denne her skal jeg ærlig innrømme jeg har gledet meg skikkelig til! – For selv med en, om jeg får si det selv, anselig topp 20 -plassering på dagens bloggtoppliste, skal jeg nå, iført selveste kokkejævelens persona, ta steget helt til toppens ypperste tinde. Men dette er faktisk bare for en bagatell å regne i den her sammenhengen, for den berømmelige rosinen i pølsa, er nemlig at jeg, som Asbjørn, skal meske meg med et par nøye utvalgte ‘troll’. For samtidig som jeg er Kokkejævel, bringer jeg jo også med meg den hunndjevelen jeg er..

 

 

JEG VELGER MEG PETRINE..

 

Etter at jeg for noen dager siden la ut innlegget Hjem til stille hus, så fikk jeg en konstruktiv tilbakemelding som gjorde meg oppmerksom på en tendens jeg har til å la ting ‘henge i luften’, der jeg forventer at folk skal kunne vite fortsettelsen kun ved å lese mellom linjene. Men folk er jo ikke tankelesere, så jeg skal definitivt skjerpe meg, og begynne å uttrykke meg i klartekst fra nå av.

I det respektive innlegget, later det altså til at denne ikke-eksisterende teksten som jeg har overlatt til dere å lese imellom linjene er blitt misforstått såpass at jeg velger å oppklare den i et eget innlegg.

Altså.. Dette er hva som ble misforstått – Jeg siterer:

“Plutselig hørte jeg en lyd, en dør i underetasjen åpnet seg forsiktig og lukket seg like lydløst. Opp kom en trøtt, men vakker kvinne som virket kjent, men jeg klarte ikke i farten å gjenkjenne skjønnheten. Det kunne ligne på kona mi, men det kunne også være en av de mange, mange hundre kundene som bespises hos oss hver eneste dag.

For å ta en helgardering, sa jeg: “Vil du ha noe å drikke?”. Det er et vanlig spørsmål som  kan bruken både på kunder og koner. Hun svarte ikke og kom bare rett mot meg, ga meg et kyss og presset ansiktet mitt inn mellom brystene sine og bevegde seg sakte fra side til side. Dette kunne da UMULG være en kunde!”

Jeg er jo bare en enkel, lettere overarbeidet mann som attpåtil er nordlending, så det er jo ikke i mine tanker en gang at folk ikke nødvendigvis ville skjønne at dette her betyr knulling, som vi sier her oppi nord! Men jeg skjønner jo nå at det ikke er sånn! Dette tar jeg absolutt selvkritikk for, og beklager virkelig til de tro.. ehh.. -lesere der ute som ble rammet av denne misoppfattelsen av hva som jeg mente å skulle formidle.

 

Her ser dere altså et skjermbilde av den respektive tilbakemeldingen, med svarmelding som tyder på at misforståelsen har rammet flere.

 

I den anledning, må jeg selvsagt også få rette en takk til Petrine, som gjorde meg oppmerksom på at det faktisk var folk der ute som forsto det sånn at jeg var for sliten for et knull når en sånn fristelse møter meg etter jobb! Jeg er da mann, for faen! Så tanken på å ha en sånn misoppfattelse om meg som person er mer enn jeg kan bære!

 

Over til noe annet, og VELDIG hyggelig! For ikke bare fikk jeg selskap av konemor opp Kumsalaia (hoppetitten-teia) i dag, men trur’u faen ikke det venta oss ei sånn ei koselig overraskelse på toppen der å! For plutselig så spretter alle bloggeres store forbilde, Gry (aka Grystine Emilie) opp for å hilse på, sånn helt ut av det blå! Du ser faktisk at ho ligger der og lurer på bildet under som vi fikk en hyggelig forbipasserende til å ta av oss!

Da ble vi rett og slett så glade begge to at jeg skal dele en oppskrift med dere i dag helt gratis! Det er jo ikke hver dag man får fintfolk på besøk!

Ja, nå skal det sies at ho ble kuppa av konemor nesten med en gang vi hadde spist! Ikke skjønner jeg hva de drev på med, men ho ble først dratt med på en house-tour hvor de først spant rundt i huset mens de knegget og lo -og da mener jeg den litt djevelske latteren dere damer ler når dere har ett eller annet å hevne på oss mannfolk.. Men jeg var nok antagelig bare litt paranoid. (- Herregud, det var jo såvidt jeg turde la Lillebror være alene hjemme den drøye timen det tok å ta toppturen i dag! – Nei, nå kødder jeg igjen, altså! Jeg skulle jo slutte med sånt! – For sannheten er nemlig at Lillebror var hos besteforeldrene sine i dag). – For etter at de løpt seg ferdig, så dras ho Gry inn i hobbyrommet, for så å bli vist en hel haug av ødelagte strikkepinner, av en eller annen grunn. Det må vel være at ho Gry vet hvordan de repareres eller noe, da, jeg vet ikke hva dere kvinnfolk driver med når dere rotter dere sammen. Men det var jo bare noen pinner som jeg var så uheldig å få ødelagt tuppene på for en tid tilbake, så da kan det iallfall ikke være noe farlig *hehe*

 

 

HamburGry: 

(ca) 500g kjøttdeig

Hamburgerbrød (ev.rundstykker)

Sjampinjong

Tomat

Mais

Sylteagurk,

løk

Dressing

Ketchup

Først deler du kjøttdeigen i to-tre deler, for så å forme disse som boller, før du klemmer med noe sånt som en stekespade på toppen slik at de blir flatet ut.  Dernest steker du de til de er gjennomstekt, -pass på å krydre underveis!

Mens stekingen pågår, skjærer du de øvrige ingrediensene (bortsett fra maisen) opp i små deler, og legger de over burgerbrødbunnen, før du påfører dressing. Når burgerne er gjennomstekt, legges disse over dette, for så at du påfører Ketchup, før topplokket plasseres på burgerens overside.

– God appetitt!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Lykkelig paranoid og litt klokere.

 

 

 

Den vakreste verdenen!

Som jeg vil tro en del av dere allerede vet, er jeg en ‘space-geek’ på et helt eget nivå, og har vært det så lenge jeg kan huske. 

– Og med tanke på tiårsdagen for terrorhandlingene på utøya, i tillegg til de strabaser som følger pandemien så glemmer en nesten at verden faktisk kan være et vidunderlig sted også. – Og er det noe som hjelper meg å få fokus over på den positive siden, så er det å se planeten vår stå opp på månen.. Når en ser hvor eventyrlig vakker planeten vår er, så blir man snarere inspirert til å gjøre noe aktivt for at den skal bli et (enda) bedre sted enn til å grave seg ned i den apati og håpløshet som lett kommer over en når alt tilsynelatende blir snudd på hodet.. 

 

Sjekk ut denne her, hvor man både får sett hvordan jordoppgangen så vel som jordnedgangen tar seg ut fra månen, så vil dere skjønne hva jeg mener!

 

 

[Filmet og utgitt av det japanske romfartøyet Kaguya, som i disse dager kretser rundt månen]

 

(foto: kaguya)

Spørsmålsrunde!

Nå har det dumpet ned en del spørsmål i det siste, så da er det bare å kjøre i gang med en ny runde av ‘Spørsmål og svar’!

 

 

Hvorfor begynte du å blogge? 

Jeg har unektelig et behov for å bli ‘hørt’, og igjennom bloggen så jeg muligheten for å få en ‘stemme’. Når det er sagt, kunne jeg imidlertid aldri ha forestilt meg at det kom til å ta såpass med tid for å få noe i nærheten av en ‘stemme’ å snakke om på det tidspunktet jeg startet.

Anser du deg for å være en ‘toppblogger’?

En trenger faktisk ikke gå lenger tilbake enn til årsskiftet for at jeg anså de lesertallene jeg har i dag som noe tilnærmet utopiske, hvorpå jeg anså de innenfor topp 40 som toppbloggere. Men det skulle brått vise seg at den listen blir lagt høyere proposjonalt med fremgangen, så etter å ha hatt noen topp 20 -plasseringer, nå er ‘kravet’ hevet til å være stabil blant topp 15, hvor jeg kun har vært en 3-4 ganger.. Men ikke desto mindre, tror jeg jaggu jeg svarer ‘Ja’ på det spørsmålet allikevel, siden jeg er langt innenfor hva jeg for kun få måneder siden la i dette begrepet. – Såpass cocky bør det være!..

Hvordan er ditt perspektiv på sannheten annerledes enn flertallet? Min store velsignelse så vel som forbannelse, er en tendens til ikke å godta slike gitte sannheter vi får inn med morsmelken, som f.eks demokrati er bedre enn diktatur, politiet er snille mens kriminelle er slemme, osv, sånn uten videre. Jeg må i stedet grave frem det jeg kan av følger, for så vel som imot, som ligger i det respektive fenomenet før jeg eventuelt kan si meg enig eller uenig. Konsekvensen, er at denne gravingen fører til at intet blir svart-hvitt lenger, men i stedet en haug av grånyanser, for å si det slik. På den positive siden, fører det til et videre perspektiv, så vel som at jeg stiller bedre forberedt når de mer ukjente aspektene viser seg, mens det på den negative siden, koster mye av den tryggheten som råder hos folk flest.

Hva er din sannhet? Generelt sett, anser jeg sannhet for å være et nærmest abstrakt begrep, da den har en tendens til å være svært subjektiv. For min egen del, forsøker jeg å være dette bevisst, og dermed være nøye på å fremlegge mine meningsytringer som nettopp det; Meningsytringer ut fra mitt personlige syn på dette og hint. Det er som kjent et ordtak som sier at ‘en har hans versjon, hennes versjon, og sannheten’, hvilket jeg har stor tro på. Forøvrig, har jeg tillit til det som er erklært vitenskapelig bevist, liksom de logiske slutninger som er å trekke i fra dette. 

Hva irriterer deg mest ved dagens samfunn? Aldersdiskrimineringen som foregår, liksom samfunnets oppheng i dette forbannede tallet i passet generelt. Videre, irriterer jeg meg grønn over hvordan det vedtas lover som går på vår individuelle frihet og andre grunnlovsgitte rettigheter ‘left, right & center’, for ikke snakke om det jeg opplever som en stadig sterkere flokkmentalitet der folk regelrett skremmes fra å gjøre seg opp sine egne meninger som ikke matcher det politisk korrekte..

Hvor står du politisk? Jeg er liberalist på min hals, hvilket kort fortalt innebærer frihet under ansvar.

Hva/hvem har du jobbet som modell for? De fleste oppdragene jeg har hatt, har dreid seg om frisørjobber og fotografutstillinger. Bortsett fra det, kan nevnes fargeanalyse- og kosmetikkselskapet Gloria Mundé og Life4You, ved siden av visning for G-sport.

Hvordan er dette en samfunns- og aktualitetsblogg? Her skal det sies at bloggen har utviklet seg til å få et vesentlig større personlig preg enn hva jeg i utgangspunktet så for meg. Ikke desto mindre, er en betydelig del av innleggene viet mine refleksjoner rundt samfunnsfenomen og det som skjer i nyhetsbildet.

 

 

Hvor lenge har du blogget? Min spede begynnelse fant sted for en tre års tid siden med sporadiske innlegg, for så at aktiviteten og satsningen har øket etter hvert..

Har du noen spesifikke ambisjoner/mål som blogger? Jeg ønsker å ta det så langt som mulig, i det jeg som nevnt, har en aldri så liten ‘oppmerksomhet-junkie’ i meg med et ditto behov for å bli sett og hørt.

Hva jobber du med ellers? Restaurantmedarbeider, i tillegg til at jeg fra høsten av også vil tiltre som styremedlem i Mental helse Viken (tidl. Mental helse Øst), der jeg valgt inn som økonomiansvarlig og sekretær i styret for lokallaget.

Hvem redigerer bildene dine?  Selfies gjør jeg selv, mens flesteparten av de resterende er moderert av fotografen eller på oppdrag fra vedkommende.

Hvorfor er mange av bildene dine så sterkt redigert?  At jeg ofte har brukt filter o.l på bildene som legges ut på bloggen, har å gjøre med at jeg i utgangspunktet føler det litt kleint med denne bilde-greia *hehe*. Ved å bruke filter, har jeg som mål at bildene skal gjenskape stemningen i teksten i stedet for bare å vise ‘trynet’ mitt fra alle bauger og kanter.  Når det er sagt, bruker jeg langt mindre filter i dag enn hva jeg gjorde tidligere. Bildene jeg legger ut nå for tiden, er stort sett kun optimalisert i forhold til lys og kontrast. Samtidig, vil jeg påpeke at jeg aldri har foretatt noen som helst redigering av kroppen.

Hvor gammel er du? That secret will die with me! ..

Hvordan lærte du å formulere deg så godt skriftlig? Jeg har bestandig hatt anlegg for språk, så vel som det å skrive. Selvsagt har 12 års skolegang + grunnfag på universitetet hatt sitt å si for meg som for alle andre, men bortsett fra det, kan jeg ikke si annet enn at det er blant mine sterkeste sider fra naturen av. – Takker så mye for komplimentet, b.t.w!

Hva er hensikten din med bloggen? Å inspirere folk til å ‘tenke selv’ og i større grad å stå for egne meninger snarere enn å la seg styre av tidens trend og hva som ansees politisk korrekt i øyeblikket. Ellers er jeg nå ikke bedre enn at jeg har et ønske om å bli ‘hørt’, -og at folk skal få øynene opp for at det er jeg som sitter på fasiten i hht hvordan gjøre verden til et bedre sted! *hahaha*.

 

Takk til dere som har sendt flotte og høyst relevante spørsmål! Dersom noen skulle ha flere ting dere lurer på, er det bare å fyre løs, her på bloggen, på Instagram, Facebook eller e-post.

Ellers kan nevnes at det også er spørsmål besvart i HER.

HVIS JEG VAR DEG! – kokkejævel (1)

Hvis jeg var deg’ er et konsept som går ut på at en tilfeldig blogg trekkes ut fra blogg.no’s toppliste, for så at jeg skal gjøre et innlegg hvor jeg utgir meg for å være den respektive bloggeren. Da det krever litt forberedelser å skulle opptre som andre enn meg selv, strekker det seg over to dager, hvor man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i dennes ånd ferdigstilles den påfølgende dagen.

 

..Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut papirkulen som avgjør hvem som blir sentrum for det kommende ‘identitetstyveriet’ er:.. 

1

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

 

KOKKEJÆVEL! 

 

Også skulle jeg jaggu gå helt til topps på bloggtopplisten i morgen den dag! – Dog på en ‘litt’ annen måte enn hvordan jeg hadde sett for meg, må det være lov å si, men her tar vi hva vi får *hehe*. Hadde noen, for bare et par måneder siden fortalt meg at dette skulle skje i form av et identitetstyveri, ville jeg stemplet vedkommende som stein hakke gal, men her er vi altså..

Jeg skal altså innta personligheten til blogg.no’s ubestridte ener; Kokkejævel, aka Asbjørn! Nå har jeg jo allerede foretatt et identitetstyveri i denne (nå) hardt prøvede familien, i det jeg allerede har tatt meg friheter å ‘herje’ med den stakkars mannen som hans kjære, Christine Emilie, så kanskje jeg skal være grei og la ham få ta til motmæle? Jeg mener.. Asbjørn har tross alt blitt en kjær venn her inne, så..

Nei, jeg har ingen anelse om hvilken retning jeg vil ta dette her enda. Men det jeg KAN si, er at jeg gleder meg stort! Det skal bli uhyre artig å tre inn i rollen som kongen på blogghaugen, så her er det bare å feste sikkerhetsbeltene, folkens, så følg med i neste episode!

Om du ikke kjenner til denne utgivelsen, kan du enten klikke deg inn på bloggen via gigantlinken over, eller du kan lese deg opp via ‘Dagens blogg’-omtalen av ham HER.

Fritt vilt!

I forbindelse med at jeg har vært ute og lekt mesterfotograf i dag (i det turen var kommet til å kuppe Margrethe fra Ut i friluft sin personlighet i ‘Hvis jeg var deg’, så ble det jo tatt noen bilder.. 

 

Her bærer det ut i busjen!..

 

..- For å skaffe de mest spektakulære bilder av både blomster..

..bringebær..

 

..og uspiselige bær!

 

Til og med litt ekte juks i form av dette motivet a-la Photoshop, -som det faktisk ikke ble behov for, fikk jeg sikret meg på turen!

22. JULI – 2011..

I dag er 10 år gått siden Norge mistet sin uskyld.. – Et tiår har altså passert siden dette helvetes døgnet, som startet med surrealistiske TV-bilder som vitterlig var fra vår egen hovedstad skarve 4 mil unna min ringe bolig, men hvor scenen som utspant seg var hentet fra et krigsområde. Dette (til da) ‘worst possible scenario’ skulle imidlertid vise seg ‘bare’ å være begynnelsen på dette virkelighetens mareritt som i verden forøvrig refereres til som ‘the Norwegian massacre’. Vi fikk kjenne på følelsen av krig denne dagen for 10 år siden, hvorpå vi fikk en bekreftelse på at krig også i dag bringer heltemotet frem i lyset her til lands. Men krig innebærer også en viss grad av svik, hvilket vi også fikk oppleve i løpet av døgnet som for 10 år siden dro et skille i tiden mellom den som var før, og den etter.. 

 

 

Det har i ettertiden, naturlig nok, vært en endeløs rekke av debatter, redegjørelser, og alt som ellers måtte være hva angår årsaker til at noe slikt kunne skje, i tillegg til hva som kunne vært gjort annerledes m.h.t håndteringen av situasjonen da den oppsto. Det meste koker ned til at ingen kunne sies å være forberedt på at noe slikt kunne skje, og da spesielt ikke som en enkelt manns verk. I mine øyne er det ‘sommel’ og forsinkelser i forhold til det som sett i etterpåklokskapens lys kunne ha vært fullt forståelig, og noe jeg overhodet ikke har noen problemer med å akseptere.

Videre syntes det til stadighet å bli stilt spørsmålstegn rundt manglende tilgjengelig beredskap i denne sammenhengen, og det er først her det begynner å skurre for mitt vedkommende.. Slik jeg ser det, var det nemlig ikke så mye selve beredskapen det sto på, men hvordan den gitte beredskapen opptrådte, om en kan si det sånn. Jeg kommer nemlig ikke over hvordan en hel sverm av politihelikoptere og båter lastet med tjenestefolk bevæpnet og beskyttet til randen fylte luftrommet liksom de dannet kulissene der de lå og vaket til vanns mens ubeskyttede sivile jobbet som gale med å plukke panikkslagne unger opp av vannet uten å foreta seg en dritt. De som var sikret mot de skuddene som haglet over vannet mellom Utøya og fastlandet var nødt til å ‘kartlegge situasjonen’ før de kunne gå til handling, må vite!.

Var det ikke for alle disse turister og medisinske hjelpearbeidere som gjorde en helt motsatt vurdering enn politiet, til tross for at disse kun var rustet med ei padleåre som våpen og ei t-skjorte til å demme opp for eventuelle skudd, ville antallet omkomne vært enda høyere. – Mye høyere!..
Jeg provoseres grenseløst av det jeg anser for å være tjenestesvikt av verste sort, da de max skulle ha kunnet tillate seg en kjapp runde rundt øya før de kom mannsterke inn for å stanse skytingen og redde de som reddes kunne. Voldsbekjempelse er hva jeg mener er politiets viktigste jobb. De skal være trent og utdannet for å gå inn i situasjoner hvor skytevåpen er involvert. -Det er jobben deres!!
Dette gjelder i hovedsak etaten som sådan snarere enn den enkelte tjenestemann, da disse tross alt handler på ordre. Men ikke desto mindre mener jeg det også foreligger et viss individuelt ansvar her, da det til syvende og sist er det enkelte individ som avgjør hvorvidt de velger å følge de gitte ordre. Ja, et ordrebrudd ville garantert ha ført til at de mistet jobben, og muligens mer til, men det hender faktisk at ting blir såpass ekstremt at dette blir som en bagatellmessig pris å måtte betale. – Og den massakren som utspant seg på Utøya denne sommerdagen for ti år siden, var definitivt et slikt tilfelle..

 

(foto: tv2.no)

 

Jeg vil tro 22 juli 2011 har satt sine preg på de fleste av oss; At ett eller annet av det som skjedde på eller i kjølvannet av denne dagen har truffet en eller annen nerve i oss så til de grader at det har endret noe i selv de av oss som ikke kan sies å ha vært direkte berørt av tragedien. Hva som påvirkes hos den enkelte, -hvordan, -og i hvilken grad, varierer selvsagt fra person til person. Ut fra det som har fremkommet i de samtaler jeg har deltatt i, later det imidlertid som at det for en god del har gitt seg utslag i en utpreget frykt for terrorangrep, der det for ganske så mange har gått så langt som til at de vegrer seg for å delta i sammenhenger hvor det vil være mange mennesker samlet. Det kan gjelde alt fra slikt som besøk på utesteder og konserter til det å skulle ta t-banen i rushtiden. -Uansett innebærer det en begrensning i livsutfoldelsen deres.

Selv har jeg imidlertid ikke pådratt meg noen form for frykt som sådan. For mitt vedkommende, ble 22 juli, 2011 istedet dagen jeg mistet tilliten til politiet som beskytter.. I den grad jeg har kunnet føle på hvor jeg ville henvendt meg dersom så skulle skje at jeg kun fikk denne ene muligheten til å tilkalle den nødvendige assistanse for å berge livet, peker alt i retning av det nummeret jeg ville slått ikke ville gått til politiets nødsentral, for å si det slik.. Og når alt kommer til alt, innebærer dette et tap av en form for grunnleggende trygghet som knapt nok  har vært bevisst hos oss som er født og oppvokst i oljenasjonen Norge, og som jeg dermed ikke kan si annet enn at jeg savner..

 

 

(Flere refleksjoner rundt 10 årsmarkeringen for 22.juli-massakeren: Hemmeligheten som ble ‘glemt’).

HVIS JEG VAR DEG! – ut i friluft *2*

Fordi det er tidkrevende å innta en annens personlighet, strekker dette konseptet seg over to dager, der man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i vedkommendes spirit ferdigstilles den påfølgende dagen.

 

Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!..  Den første delen av denne runden, åpenbarer seg  umiddelbart om du klikker   

           –>>> HER! <<<–

 

 

UT I FRILUFT! 

 

Dessverre var nettet nede mesteparten av gårsdagen (til min enorme frustrasjon), slik at det ble dårlig med blogging. Men ikke desto mindre, skal jeg altså ut i friluft som selveste fotodronningen herself, Margrethe.. Og som om ikke det å skulle varte opp med bilder som kunne gjort enhver mesterfotograf grønn av misunnelse, krever en vaskeekte Margrethe også at det med bildene skal følge stemningsfulle refleksjoner. – Så det er med andre ord ikke småtterier jeg har begitt meg utpå her nå.. 

 

 

BIER & BLOMSTER

 

I dag har jeg vært ute for å se om jeg kanskje kunne bli litt klokere på dette unike samspillet som forekommer mellom biene [her representert av ei humle av mangel på aktører innen korrekt art] på den ene siden, og blomstene på den andre..

Og i denne sammenhengen, er det ikke sånn at det bare er blomstene som er ‘blomster’, men bæra er jammen blomster for biene de også!

..- Hvilket den til fulle demonstrerer der

den gyver løs på bringebærblomstene.

Selv foretrekker jeg de modne bærene, så vi sanker inn som best vi kan på hver vår kant, bien og jeg. – Ja, nå er rollen som bie i dette tilfellet spilt av ei humle i mangel på rett art, men jeg antar bestøvningen er tilsvarende..

Undres på om det kan være denne humlen som bor i dette idylliske lille huset som befant seg rett ved beina bine der jeg sto?..

HVIS JEG VAR DEG! – ut i friluft *1*

Hvis jeg var deg’ er et konsept som går ut på at en tilfeldig blogg trekkes ut fra blogg.no’s toppliste, for så at jeg skal gjøre et innlegg hvor jeg utgir meg for å være den respektive bloggeren. Da det krever litt forberedelser å skulle opptre som andre enn meg selv, strekker det seg over to dager, hvor man på dag en blir utropt som vinner, mens innlegget som utgis i dennes ånd ferdigstilles den påfølgende dagen.

 

..Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut papirkulen som avgjør hvem som blir sentrum for det kommende ‘identitetstyveriet’ er:.. 

45

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

 

UT I FRILUFT! 

 

Neste blogg ut, er altså Ut i friluft, hvilket betyr at jeg atter en gang sendes inn på de store naturfotografenes arena.. Men der forrige mesterfotograf ut, Mette Josteinsdatter, er kjent for sine grandiose landskapsbilder, må Margrethes varemerke sies å være de små tingene. Denne dama er nemlig i en klasse for seg når det kommer til de mest spektakulære bilder av de minste, og tilsynelatende mest ubetydelige tingene som omgir oss.

Det virkelig skumle ved dette ‘identitetstyveriet’, er at Margrethe er min ‘muse’ i fotograferingsøyemed, og så skal jeg komme her og kommer her, liksom! Så hvordan dette skal gå, måtte gudene vite!

Her kan man ikke annet gjøre enn å krysse alt av fingre og gå ‘all in’ for å bli en så lite ‘crappy’ versjon av blogg.no’s ukronede fotodronning som mulig. – Hvorvidt det lar seg gjøre, gjenstår å se, så følg med i neste episode!

Du kan lese deg opp om Ut i friluft ved enten å klikke ‘giga-linken’ over, og/eller omtalen av henne i
Dagens Blogg.